Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra statsråden innenfor den fordelte taletiden.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

- Det anses vedtatt.

Beate Heieren Hundhammer (H) [13:38:57]: (ordfører for saken): Det å avstå eget hjem og egen eiendom for at nødvendige samferdselsprosjekter skal kunne gjennomføres, er en stor belastning. Ofte vil det være vanskelig å akseptere og forstå hvorfor akkurat ens egen eiendom er nødvendig å ofre for å møte samfunnets behov for nye samferdselsløsninger.

Som om ikke belastningen ved å miste sitt eget hjem er stor nok, bidrar myndighetenes praksis ved båndlegging og innløsning av boliger ofte til en umenneskelig belastning for dem som rammes. I årevis kan familier oppleve at eiendommene deres blir båndlagt uten én krone i kompensasjon, samtidig som eiendommene raser i verdi og i praksis blir uselgelige.

Derfor er forslaget i Dokument nr. 8:82, fremmet av representantene Sandberg, Sortevik og Hoksrud, om at båndlegging av eiendom i forbindelse med samferdselsprosjekter automatisk følges opp med tilbud om innløsning, ikke noe urimelig forslag. Tvert imot burde det være en selvfølge at offentlige myndigheter snarest sørger for at grunneiere og familier slipper å leve i årevis i stor usikkerhet om hva som skjer med deres eiendom.

Så uttrykker også en enstemmig komite i innstillingen at det å la eiere og beboere leve i det uvisse i mange år når det gjelder innløsningstidspunkt for båndlagte eiendommer, er å legge en urimelig tung byrde på enkeltpersoner for oppgaver som er statens ansvar og i samfunnets interesse.

Det er veldig synd at ikke også en samlet komite kan stå bak selve forslaget, hvor man «ber Regjeringen snarest fremme forslag om retningslinjer for båndlegging og innløsning av boligeiendommer i forbindelse med samferdselsprosjekter, som sikrer at båndlegging automatisk følges opp med tilbud om innløsning» - et forslag som i innstillingen fra komiteen kun får støtte fra de fire opposisjonspartiene. Hvorfor regjeringspartiene ikke ønsker å støtte forslaget, kan de selv forklare i den påfølgende debatten, men én mulig forklaring kan jo være at de har klokkertro på at samferdselsministeren sørger for at nødvendige retningslinjer kommer raskt på plass, uten noe vedtak i Stortinget i dag. Jeg beklager det, og selv om vi alle kan håpe på det, er ikke Høyre overbevist om at så kommer til å skje.

I februar, da representanten Trond Helleland reiste denne problemstillingen i et spørsmål til samferdselsministeren, svarte samferdselsministeren bl.a. at forslag til retningslinjer nettopp hadde kommet til departementet, at hun skulle gå gjennom dem, og at Stortinget ville bli varslet om endringer på forsvarlig måte. Første mulighet for det ville være i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett til våren.

Vi vet alle at så ikke ble tilfellet, og at samferdselsministeren lot første mulighet til å fjerne den usikkerheten som svært mange familier lever med, gå fra seg. Riktignok er problemstillingen nevnt, men ingen løsninger er presentert. Unnskyldningen er at dette er komplisert. For å si det slik: Jeg tror ikke grunneiernes situasjon er mindre komplisert.

Eksempler på mennesker som lever i uvisshet etter at eiendommene er båndlagt, er mange. I innstillingen trekkes et eksempel fra Røyken spesielt fram. Situasjonen for Røyken-innbyggerne var også bakgrunnen for Hellelands spørsmål i vinter. Eksemplet er ikke tilfeldig. I Røyken har elleve husstander ventet i nesten åtte år på innløsning knyttet til planlagt utbygging av rv. 23 - en situasjon som har skapt store problemer for flere av dem det gjelder. Familier har fått både sosiale og psykiske problemer, og alvorlig syke mennesker som har behov for å flytte til en leilighet for å kunne klare hverdagen, har ikke fått mulighet til det. De har blitt gisler i eget hus. Hele saken er en skam.

Dessverre er ikke saken i Røyken enestående. Vi kan ta et annet eksempel innenfor samme fylke. Grunneierne på Sollihøgda har også opplevd en uverdig situasjon med venting og usikkerhet over flere år i forbindelse med planlegging av ny E16.

Samferdselsministeren har altså sittet på forslag til retningslinjer i flere måneder. Det er ufattelig at hun har samvittighet til ikke å løse situasjonen for både beboerne i Røyken og andre.

Jeg kan i hvert fall love at Høyre ikke vil gi seg. Vi vil forfølge denne saken til den blir løst.

Til slutt vil jeg fremme forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, som er inntatt på side 2 i innstillingen, og som er identisk med det forslaget som er fremmet i selve Dokument nr. 8-forslaget.

Presidenten: Representanten Beate Heieren Hundhammer har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Eirin Faldet (A) [13:44:01]: Representanten Heieren Hundhammer har kunnet regne ut at disse beboerne i Røyken har ventet i åtte år, og så forventer hun altså at denne regjeringen skal ordne det på tre år. Den forrige regjeringen løftet ikke en finger for å ordne opp i dette.

Stortinget behandler i dag en veldig viktig sak om innløsning av eiendommer, som er et eksempel på Davids kamp mot Goliat.

Det dreier seg altså om innløsning av eiendom i forbindelse med samferdselsprosjekter. Dette er en problemstilling og en urett som har pågått i mange år. Når samfunnet har behov for planlegging og gjennomføring av samferdselsløsninger, vil det av og til føre til at grunneiere må avstå eiendom.

Dette har ført til at altfor mange grunneiere og beboere har levd i uvisshet i veldig mange år når det gjelder innløsningstidspunktet.

Beboerne som ønsker å selge husene sine, får ikke solgt, og de kan ikke planlegge for framtiden. Dette er en urimelig byrde for enkeltpersoner og har medført stor personlig belastning for enkeltmennesket.

Jeg er glad for at Samferdselsdepartementet ser denne urimeligheten og har tatt tak i problemet. Nå haster det. Vi kan ikke la folk leve i denne uvissheten. Jeg forventer og tror at retningslinjene kommer på plass snarest mulig, og at situasjonen avklares for beboerne som har ventet i årevis.

Flertallet i komiteen mener også at prinsippene skal være like for hvordan en håndterer båndlegging av boliger ved planlagte jernbane- og veiprosjekter.

Jeg har forståelse for at saken er kompleks, og at dette dreier seg om både jus og økonomi. Som politikere må vi være ordentlige, men vi har også en forpliktelse overfor enkeltmennesket i samfunnet.

Denne uretten mot privatpersoner har som sagt pågått i mange år, og vi fikk altså ikke noe drahjelp til å løse dette problemet under forrige regjering. Fremskrittspartiet, som i den senere tid har masseprodusert Dokument nr. 8-forslag, kom ikke på tanken i forrige periode å hjelpe mennesker som har fått båndlagt sine eiendommer.

Nå har Samferdselsdepartementet satt i gang arbeidet med retningslinjene og har bekreftet at departementet vil komme tilbake til saken i forbindelse med statsbudsjettet for 2009. Det er jeg glad for, og jeg imøteser en god løsning for alle som er rammet.

I Drammens Tidende på lørdag var det et leserinnlegg hvor det stod:

«Gi oss tilbake handlefriheten over våre egne liv og eiendom. Nå kan vi ikke vente lenger.»

Dette er et rop om hjelp, og det har jeg tillit til at departementet hører.

Bård Hoksrud (FrP) [13:47:20]: Med et par små unntak kunne jeg nesten sagt: Flott, representanten Faldet, vi er jo helt enige! Men det er en liten brist, for du har ikke tenkt å stemme for forslaget som vil sørge for å løse utfordringene for de personene dette gjelder, alle de som er i den frustrerende situasjonen det er å få eiendommen sin båndlagt og miste verdien av eiendommen sin.

Dette er en sak som i lang tid har versert fram og tilbake, og som det fortsatt ikke er kommet noen avklaring på. Statsråden har uttalt at saken vil bli omtalt i forbindelse med revidert statsbudsjett. Alle partiene i komiteen er enig i at dette er en problemstilling som vi nå raskt må sørge for å få en avklaring på.

I revidert viser statsråden til at det på grunn av at det har kommet opp en del problemstillinger som det tar lengre tid å utrede, kan ikke departementet avklare saken nå i revidert, men skal komme tilbake i forbindelse med statsbudsjettet i 2009. Hele problemet er jo at dette er saker som verserer fram og tilbake uten at det skjer noe konkret, og uten at man får handling som gjør at de menneskene som lever i denne situasjonen, får en avklaring og får innløst eiendommen sin, slik at de kan starte livet sitt på nytt.

Jeg synes det er svært beklagelig at det nå faktisk er over 500 huseiere som på bakgrunn av dette fortsatt må leve i usikkerhet og uvisshet for når det vil komme en endelig avklaring på den situasjonen de er i. Det er bra at det ut fra St.prp. nr. 45 for 2007-2008 kan se ut som om det er kommet en løsning for de boligene som er vedtatt innløst i forbindelse med utbyggingen av E6 fra Trondheim til Stjørdal, men dessverre er det altfor mange som fortsatt ikke får noen avklaring verken i St.prp. nr. 45 eller i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Fremskrittspartiet mener dette er uakseptabelt, og hadde derfor håpet at flertallet ville fulgt opp våre forslag i forbindelse med behandling av denne saken.

Jeg har også lyst til å komme tilbake til den uholdbare situasjonen for de elleve husstandene i Røyken som nå i over sju år har ventet på en avklaring på om, og eventuelt når, husene deres skal innløses i forbindelse med utbygging av rv. 23. De var sågar til stede her i spørretimen og hørte på spørsmålet fra representanten Trond Helleland. De møtte statsråden og fikk forsikring om at denne saken nå var kommet til departementet, og at man skulle jobbe iherdig for å få saken på plass. Fortsatt venter de. All venting og usikkerhet har påført den enkelte familie en altfor stor belastning på grunn av tiltak som er i samfunnets interesse. For mange bidrar situasjonen til dårligere livskvalitet, og det går ut over deres helse. Dette skyldes at man sitter fast med en eiendom som har tilnærmet ingen verdi. Samtidig får ikke disse beboerne heller noen mulighet til å skaffe seg noe nytt, fordi man ikke vet hva innløsningssummen blir. Da har man heller ikke mulighet til å starte på nytt igjen et annet sted.

Fremskrittspartiet mener at dette er å påføre familier så store byrder i forbindelse med samfunnets behov for utbygging av felles infrastruktur at det faktisk er urimelig og helt uholdbart. Vi vil derfor peke på at det nå er avgjørende å få på plass en ordning som sikrer at alle som opplever vedtak om å få boligen sin innløst på grunn av infrastrukturprosjekter, gis tilbud om innløsning av boligen/eiendommen. For at de negative konsekvensene for eieren skal bli minst mulig, er det også viktig at tilbud om innløsning skal stå helt fram til utbyggingen starter opp. Fremskrittspartiet forutsetter også at innløsningen skal skje til markedspris. Det er viktig at en slik ordning umiddelbart kommer på plass. Jeg vil derfor på det sterkeste nok en gang oppfordre flertallet til å støtte forslagene i saken, og vil ta opp Fremskrittspartiets forslag i saken.

Presidenten: Representanten Bård Hoksrud har tatt opp det forslaget han refererte til.

Jan Sahl (KrF) [13:51:09]: Dette er en prinsippsak som trenger rask avklaring. Situasjonen er uholdbar for dem det gjelder. Eiere og beboere kan ikke leve i årevis i usikkerhet, slik som de nå gjør. Også statsråden erkjenner jo at det er nødvendig å endre retningslinjene som vi har i dag. En samlet komite uttrykker bekymring overfor de berørte. Alt burde ligge til rette for å få bedre ordninger hurtig på plass.

Det er bra at det pågår et arbeid med å få retningslinjene ferdig, men dette gjelder altså kun saker der det dreier seg om veiprosjekter. Kristelig Folkeparti vil føye til at det også er nødvendig å se på hvordan innløsning håndteres i forhold til jernbaneprosjekter. Prinsippene for hvordan man håndterer båndlegging av boliger ved planlagte jernbane- og veiprosjekt må være like.

Rett nok er saken kompleks, men dette begynner å dra veldig ut i tid. I sitt svar til komiteen opplyser statsråden at hun vil omtale saken i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Det er gjort, men der framgår det ikke annet enn at departementet vil komme tilbake til saken i forbindelse med statsbudsjettet til høsten.

For at vi skal kunne planlegge og gjennomføre samferdselsprosjekt, må grunneiere av og til avstå eiendom. Det kommer vi ikke utenom. Men vi kan ikke la eiere og beboere leve i mange år i usikkerhet når det gjelder innløsningstidspunktet. Det haster nå med å komme til avklaringer som sikrer både samfunnets behov for utbygging og enkeltmenneskers rett til trygghet og forutsigbarhet.

Kristelig Folkeparti mener derfor at Regjeringen må få fortgang i saken, og vi må få på plass retningslinjer som sikrer at båndlegging av boliger i forbindelse med planlegging og utbygging av samferdselsprosjekt automatisk følges opp med tilbud om innløsning.

Jeg viser for øvrig til forslaget der vi er medforslagsstillere.

Jenny Klinge (Sp) [13:53:30]: Denne saka handlar om eit viktig tema, nemleg korleis storsamfunnet skal innrette seg i høve til enkeltmenneske i saker der eigedommane deira blir bandlagde på grunn av planlagde samferdselsprosjekt.

For at samfunnet skal kunne utvikle seg, må infrastrukturen også gjere det. Det inneber nye og breiare vegar og jarnbanetrasear, og tunnelar gjennom fjell som ein tidlegare måtte gå eller køyre over. Dessverre medfører mange samferdselsprosjekt at hus og eigedommar må takast, og dette er ikkje - og skal aldri vere - lett for oss politikarar å gjere.

Det handlar om hus der eigarane har levd liva sine, fått ungar og har planlagt eit triveleg pensjonisttilvere. Det handlar om hus der folk har lagt ned mykje tid og arbeid for å skape seg ein heim. Og for dei som ikkje har tenkt å bu der lenge, er det ein eigedom som dei må selje til best mogleg pris for å kunne kjøpe seg noko nytt ein annan plass.

Det er viktig at gode retningsliner kjem på plass for korleis staten skal løyse inn eigedommar som blir bandlagde på grunn av samferdselsprosjekt, både veg- og jarnbaneprosjekt. Retningslinene må sikre at det blir teke godt omsyn til eigarane, slik at økonomien deira ikkje skal lide av dette, og at framtidsplanane deira ikkje skal bli unødvendig skipla.

Senterpartiet er like utolmodig når det gjeld å løyse denne utfordringa, som alle andre, og vi ser fram til at Samferdselsdepartementet kjem tilbake til saka om innløysing av bandlagde eigedommar i samband med budsjettbehandlinga for neste år.

Statsråd Liv Signe Navarsete [13:55:16]: Dette er ei sak som dessverre har teke lengre tid enn venta. Eg er oppteken av å finne gode og permanent betre løysingar for dei som vert råka av transportutbygging. Uskuldige tredjepartar må kunne krevje ei raskare og meir føreseieleg løysing frå staten si side enn etter gjeldande retningsliner på vegsida. Det er urimeleg at mange husstandar i fleire år må leve i uvisse når det gjeld tidspunkt for innløysing, slik som f.eks. dei som er råka av utbygginga av rv. 23 i Røyken.

Men dersom dette var enkelt, burde jo Høgre, som no har engasjert seg så veldig i saka, ha sytt for å ordne opp i dette i si regjeringstid. Innbyggjarane har venta i snart åtte år. Me er den fjerde regjeringa som er inne i denne saka. Slik sett, og ulikt dei føregåande, gjer me noko med det.

Det er ufatteleg, sa representanten Heieren Hundhammer, at eg har sete på retningslinene i to månader. Men Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre sat i fire år utan å lyfte ein finger. Då må ein tole at denne statsråden, som faktisk har teke tak i saka, òg bruker nødvendig tid på avklaring, bl.a. i høve til Justisdepartementet når det gjeld dei juridiske sidene i saka.

Dette demonstrasjonsforslaget som ligg her i dag, kjem for seint. Det same gjeld Høgre sin plutselege iver i saka. Initiativet til saka vart teke tidleg i denne perioden i eit møte i Samferdsledepartementet der representantar for grunneigarane i Røyken og Eirin Faldet, som har engasjert seg i saka i lang tid, deltok. Det var då me sette i gang arbeidet. Det var då me lyfta saka opp, og etter det har me fått utgreidd saka. Arbeidet med dei nye retningslinene er godt i gang, og har som føremål å bøte på slike uhaldbare situasjonar som den i Røyken. Som eg har gitt uttrykk for tidlegare, gjenstår det å avklare nokre problemstillingar knytte både til det juridiske og det økonomiske. Og det er slik då at det er ulikt å sitje i posisjon og i opposisjon. For når ein er i posisjon, må ein faktisk avklare slike problemstillingar før ein legg fram ei sak for Stortinget. Viss ikkje har ikkje statsråden gjort jobben sin.

Eg ser at uvisse med omsyn til innløysing av bustad òg kan vere aktuelt i tilknyting til jernbaneutbygging, sjølv om omfanget er størst på vegsida. Eg har merka meg at komiteen meiner at prinsippa for bandlegging av bustader ved planlagde veg- og jernbaneprosjekt skal vere like. Jernbaneverket er kopla inn i saka, og departementet vurderer no om det skal vere sams retningsliner på veg- og jernbanesida.

Eg kjem attende til saka i samband med statsbudsjettet for 2009, og tek då sikte på å leggje prinsippa for bustadinnløysing fram for Stortinget.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Bård Hoksrud (FrP) [13:58:17]: Jeg tar det nesten som et lite hederstegn hver gang statsråden hevder at et forslag er et demonstrasjonsforslag, for da vet jeg at vi stort sett får gjennomslag. Det fikk vi når det gjaldt 70 års aldersgrense, og når det gjaldt sitteplasser for barn i skolebusser. Selv om det ikke er gjennomført ennå, kommer statsråden tilbake og sier at de ønsker å fremme noen forslag om disse gode tingene. Men når vi har fremmet forslagene på forhånd, er det demonstrasjonsforslag.

Når statsråden sier at det var kommet noen komplikasjoner inn i bildet her som gjorde at man ikke kunne gjennomføre dette, synes jeg det er litt gøy å se at det i St.prp. nr. 45 er nedfelt noen premisser for hvordan man skal innløse de boligene som er omtalt der. Hvorfor kan ikke statsråden sørge for at dette blir en del av det generelle regelverket, slik at man får løst den uholdbare situasjonen for de elleve husstandene i Røyken og for de over 500 andre husstandene som fortsatt står og venter og opplever et byråkrati, byråkrati, byråkrati som ikke leverer, og sørge for at de får innløst eiendommene sine, slik at de kan starte på nytt igjen etter at staten har krevd eiendommene deres innløst?

Statsråd Liv Signe Navarsete [13:59:26]: For det fyrste er det ikkje vanskeleg å få gjennomslag når saka alt er reist og er under arbeid, som denne saka. Hadde representanten Hoksrud eller Framstegspartiet fremja denne saka i førre periode då ingen hadde teke tak i saka, kunne ein seie at ein tok eit initiativ og at ein fekk gjennomslag. Men det Framstegspartiet gjer i dag, er jo berre å ta opp eit forslag i ei sak som er til utgreiing, og det vert vel lett til at ein trekkjer litt på skuldrene av det. Det er litt dumt, for slike forslag burde sjølvsagt vere grunnlag for utvikling av ny politikk.

Som eg har sagt tidlegare: Det er ein del spørsmål som må avklarast når det gjeld tidspunktet for når innløysing skal slå inn. Er det når vegen skal byggjast? Er det når ein startar ei regulering? Er det når reguleringsplanen er vedteken? Kva vil vere det rette tidspunktet i forhold til at ein, når ein løyser inn ein bustad, sjølvsagt må sikre seg at det kjem ein veg eller ei jernbanestrekning, om ein utvidar dette til òg å gjelde jernbane? Alt dette får me rikeleg med moglegheiter til å diskutere når me legg fram ei sak for Stortinget seinare.

Beate Heieren Hundhammer (H) [14:00:48]: Først vil jeg få si at det å la være å handle med henvisning til at andre ikke har gjort noe tidligere, er en veldig dårlig unnskyldning for ikke å gjøre noe. Det hjelper i hvert fall ikke innbyggerne i Røyken. Etter tre år i regjering er det kanskje på tide å slutte å klage på hva tidligere regjeringer har gjort eller ikke gjort. Det er bare ett år igjen dere sitter i regjering.

Statsråden brukte så mye tid på det at jeg har lyst til å utfordre henne litt mer på tidsperspektivet. Hun nevnte at hun i statsbudsjettet for 2009 tar sikte på å legge fram denne saken, slik at den kan drøftes. Kan statsråden garantere at det i statsbudsjettet for 2009 legges fram et forslag til en konkret løsning for dem som har fått båndlagt sine eiendommer, slik at de kan få innløst sine eiendommer og vi kan få en konkret løsning på deres situasjon?

Statsråd Liv Signe Navarsete [14:01:47]: Fyrst vil eg seie at det kanskje er litt tidleg å slå bastant fast at denne regjeringa berre har eitt år igjen å regjere. Det kan jo hende at representanten vert overraska over at denne regjeringa vil sitje lenger, men det er no veljarane som skal seie sitt før den tid.

Når eg seier at eg tek sikte på å leggje fram ei sak i statsbudsjettet, er det akkurat det eg kjem til å gjere. Det er dei formuleringane ein brukar i den terminologien som eg i mitt utolmodige sinn har lært meg til å akseptere. Sjølvsagt handlar det om å kome med retningslinjer som skal gi føringar for korleis Statens vegvesen og eventuelt Jernbaneverket skal oppføre seg når ein får denne typen saker på bordet - om ikkje, var det ikkje noko poeng i å leggje fram nye retningslinjer. Då hadde me greidd oss med dei me har i dag, som dessverre ikkje er tilfredsstillande.

Bård Hoksrud (FrP) [14:02:53]: Jeg må fortsatt få følge opp statsråden, for hun sier at det blir mange ord og lite konkret. Jeg vil gjerne utfordre statsråden, for nettopp en del av det statsråden tar opp, ligger i St.prp. nr. 45. Den er veldig klar på hvilke avtaler man ønsker å inngå, helt konkret, og dette kunne også gjelde for de elleve beboerne i Røyken og for de andre 500 husstandene, som ikke får innløst eiendommen sin, fordi man må vente på at departementet skal bli ferdig, når det altså finnes regler for hvordan man kan gjøre det på en god måte. Hvorfor kan ikke statsråden bruke de samme retningslinjene som ligger til grunn for innløsning i forbindelse med utbyggingen av E6 mellom Trondheim og Stjørdal, for å løse den håpløse situasjonen som disse beboerne er i?

Statsråd Liv Signe Navarsete [14:03:43]: Når eg no gjentekne gonger har sagt at me jobbar med nye retningslinjer, gjer me nettopp det. Derfor har eg ikkje tenkt å kommentere andre saker i dag. Eg kjem tilbake til Stortinget med nye retningslinjer, som lova, og då kan me ta diskusjonen. Kva som står i andre dokument, får liggje, for det er ikkje relevant i høve til det eg har lagt fram i dag, der eg er klinkande klar på at me må finne ei løysing som er tilfredsstillande for dei dette gjeld, samtidig som det sjølvsagt òg er heilt nødvendig å finne eit system som avgrensar kva tid innløysing slår inn. I Framstegspartiets si verd, med uavgrensa økonomiske ressursar, kunne me med ein gong me fekk ei sak på teiknebrettet, løyst inn alle som bur i det aktuelle området. Slik er det dessverre ikkje i mi verd. Der må midlane prioriterast. Folk skal få ei betre ordning enn i dag, dei skal få ei rettferdig ordning, og den ordninga må sjølvsagt gjelde alle - ikkje berre dei i Røyken, sjølv om dei er nemnde spesielt i dag.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Eirin Faldet (A) [14:05:10]: Nå flyr det mange store ord forbi her. Jeg forventer nå, med det hastverket som vi ser at mange har, at summen ligger i deres alternative budsjett. Jeg regner med at det ligger en mal til grunn, og at det er regnet på dette. 500 husstander, ble det nevnt. Hvor mye utgjør det for ansvarlige politikere? Vi må jo sørge for at både det juridiske og det økonomiske er på plass. Det forventer jeg. Vi kan ikke leke politikk.

Ja, det haster. Til representanten Heieren Hundhammer vil jeg si at det haster. Det har hastet i mange år, også da Bondevik II-regjeringen, med Skogsholm som samferdselsminister, hadde ansvaret, og det hastet den gang Fremskrittspartiet hadde påvirkningsmuligheter på budsjettet, men det var ikke noe Dokument nr. 8-forslag å øyne da.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.