Leif Helge Kongshaug (V) [11:53:47] (ordfører for saken): Jeg vil vise til forslaget fra Øyvind Korsberg, Hans Frode Kielland Asmyhr og Kåre Fostervold, der forslagsstillerne ber Stortinget anmode Regjeringen om å utarbeide en handlingsplan med tiltak for å sikre at Mattilsynet er en serviceetat, og å gjennomføre en evaluering av ordningen med et felles mattilsyn.

Det er en samlet komite som mener at ordningen med et felles mattilsyn for land- og sjøbasert matproduksjon er en riktig organisering - dette for å ha en effektiv og helhetlig håndtering av sammensatte saker som berører hele matproduksjonskjeden.

Det er også en samlet komite som har den oppfatning at det fremdeles gjenstår utfordringer med å få et mer helhetlig tilsyn i Mattilsynet, som har mer en 60 desentraliserte distriktskontor.

Regelverket på matområdet gir anledning til bruk av skjønn hos virksomhetene og tilsynsmyndighetene. Et resultat av det er at man vil få noe variasjon når det gjelder utøvelse av myndighet. Variasjonen i de bedriftene Mattilsynet skal føre tilsyn med, er også stor. Derfor mener en samlet komite at det er til de næringsdrivendes beste at det også kan utøves et visst skjønn.

Mattilsynet er relativt sett en ny organisasjon, bare ca. fem år gammel. Her er det tidligere statlig ansatte, kommunalt ansatte - det er ulike kulturer og arbeidsformer som skal smelte sammen til en ny organisasjon. Alle som arbeider med slike spørsmål, vet at det tar tid å lage gode og effektive kulturer etter slike store sammenslåinger. Min påstand er at det i Mattilsynet er gjort et godt arbeid fra ledelsens side for å nå de målene som er satt. Jeg vil også gi ros til departementets ledelse for å påvirke i gunstig retning.

Men det er jo slik at når man effektiviserer og skal skjære ned, når man skal skape nye kulturer i en organisasjon og en omforent holdning for å nå felles mål, setter det en viss demper på entusiasmen.

Det er årlig ca. 50 000 tilsyn i enkeltvirksomheter utover det kontinuerlige tilsynet som skjer i kjøttkontrollen. Det er et stort antall, og ofte er det slik at hvis det er enkeltsaker som ikke er så bra håndtert, er det nettopp disse som kommer i fokus både i media og andre steder - spesielt hvis det er misnøye med avgjørelsen. Men sjelden nevnes de nesten 50 000 tilsynene som går veldig bra. Men slik skal det være. Det skal hele tiden settes et kritisk søkelys på virksomheter for å gjøre dem enda bedre.

Men det er også viktig med klare sentrale retningslinjer som kan gi regionkontorene de føringer de trenger for å sikre helhetlig tilsyn.

Komiteen viser til svarbrev fra landbruks- og matministeren i forbindelse med denne saken, hvor det framgår at det er satt i verk tiltak for å forbedre Mattilsynet. Også den forrige regjeringen arbeidet mye med stadige forbedringer av Mattilsynet.

I forbindelse med E. coli-saken ble det gjennomført to evalueringer og en intern organisasjonsgjennomgang.

Landbruks- og matministeren tar i samme brev til orde for å få grundige rapporter fra Mattilsynet som grunnlag for videre drift. Mattilsynet skal være en serviceetat, og en evaluering av et felles mattilsyn vurderes løpende og rapporteres årlig til Stortinget gjennom budsjettproposisjonen. En serviceerklæring vil ikke alene gjøre Mattilsynet mer servicevennlig. Dette må skje gjennom organisasjonsmessige holdninger, gjennom kulturfremmende tiltak i Mattilsynet, samhandling og selvfølgelig også politiske føringer.

Flertallet, som består av alle partier unntatt Fremskrittspartiet, foreslår på den bakgrunn at forslaget vedlegges protokollen. Jeg går ut fra at Fremskrittspartiet vil argumentere for sitt standpunkt ut fra egen situasjon.

Gunvor Eldegard (A) [11:58:58]: Me skal no behandla representantforslaget frå Framstegspartiet sine representantar i næringskomiteen, om å gjera Mattilsynet til ein serviceetat.

Først vil eg retta ein takk til saksordførar Kongshaug, som har gjort ein god jobb og samla eit klart fleirtal i komiteen, som det går fram av innstillinga.

Mattilsynet vart oppretta i 2004, gjennom ei samanslåing av fleire statlege tilsyn og dei kommunale næringsmiddeltilsyna. Formålet med å oppretta det nye Mattilsynet var m.a. å sikra ein betre mattryggleik for norske forbrukarar, sikra god dyrevelferd og betra konkurranseevna for norsk mat.

Målet var også å effektivisera forvaltninga, unngå dobbeltarbeid og skapa ei meir framtidsretta og effektiv forvaltning på matområdet. Det er ingen tvil om at det framleis er store utfordringar knytt til det å få eit meir heilskapleg tilsyn i Mattilsynet. Det meiner òg ein samla komite. Men me må hugsa på at tilsynet forvaltar alle lovar om produksjon og omsetnad av mat og heile matkjeda frå jord og fjord til bord, i tillegg til at det har tilsynsansvar langs heile produksjonskjeda. Det er ingen tvil om at dette er store og tunge oppgåver. Og mange av sakene som Mattilsynet har ansvaret for, er omfatta av stor offentleg interesse. Fugleinfluensa, dyretragediar og manglande mathygiene ved restaurantar er nokre døme på det. Det er viktig at me legg til rette for at Mattilsynet gjennom sitt arbeid sikrar at alle aktørane på marknaden etterlever sitt ansvar for å følgja lovverket og sikrar forbrukarane helsemessig trygg mat.

Eg må seia at det er litt paradoksalt at det er Framstegspartiet som har fremma dette forslaget, for i det første budsjettet denne næringskomiteen la fram, i 2006, ville dei kutta driftsutgiftene til Mattilsynet med heile 55 mill. kr. Men så kom saka med utbrot av E. coli våren 2006. Kven var det da som var ute og kravde at Regjeringa måtte ordna opp? Og sommaren 2006 kunne me høyra representanten Hans Frode Kielland Asmyhr på Østlandssendingen, der han bad Regjeringa løyva meir pengar til Mattilsynet for å få auka talet på inspeksjonar av frysediskar i butikkane. - Tja, å møta seg sjølv i døra er vel kanskje eit uttrykk me kan bruka her.

E. coli-saka viste oss alle kor viktig det er at me har gode nok rutinar i alle produksjonsledd, slik at folk kan vera trygge på at maten ikkje er helseskadeleg. Det er gjennomført to evalueringar av E. coli-saka. I tillegg er det i Mattilsynets regi gjennomført ein brei organisasjonsgjennomgang og sett i verk fleire tiltak for å forbetra tilsynet.

Eg er samd med statsråden i at det ikkje er nødvendig å utarbeida ein handlingsplan med tiltak for å sikra at Mattilsynet er ein serviceetat. Eg har inntrykk av at Mattilsynet fokuserer på å forbetra og vidareutvikla seg i tråd med dei måla me har sett.

Avslutningsvis har eg lyst til å nytta høvet til å skryta litt av tilsynet. Undersøkingar viser faktisk at befolkninga har høg tillit til Mattilsynet. Og på nettsidene finn me mykje nyttig informasjon. Mellom anna kan ein på Matportalen finna informasjon om alle dei 400 spiseplassane som deltek i smilefjesordninga. Der får forbrukarane resultata av inspeksjonane Mattilsynet har gjort, noko som gir nyttig informasjon om kor flinke verksemdene er til å overhalda næringsmiddellovgivinga. Og, ikkje minst, kvar einaste veke får me også blåskjelvarsel på heimesidene til Mattilsynet.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [12:03:24]: Jeg vil også takke saksordføreren for et godt arbeid, og også for et godt innlegg her i salen - som står i kontrast til det siste innlegget.

Bakgrunnen for at forslagsstillerne har fremmet dette forslaget, er at vi er befolkningens ombud. Vi er enkeltpersoners ombud, og vi er bedrifters og virksomheters ombud. I hvert fall Fremskrittspartiets fraksjon i Stortinget får et ganske stort antall henvendelser både fra aktører i landbruket og fra aktører i fiskerinæringen som er lite fornøyd med deler av situasjonen i Mattilsynet og med hvordan Mattilsynet opptrer, både forvaltningsmessig og når de er ute på inspeksjoner. Derfor vil det være feil av oss ikke å ta dette videre til Stortinget og utfordre Regjeringen med hensyn til hva man ønsker å gjøre for å forbedre den forvaltningsmessige kulturen i Mattilsynet.

På en måte føler vi nok at vi har fått gjennomslag for mye av dette i innstillingen, og også i svarbrevet fra statsråden. Både komiteens flertall og statsråd Riis-Johansen påpeker jo at det er et betydelig behov for forbedringer også i Mattilsynet, slik som vi påpeker.

Vi har fremmet to forslag i innstillingen. Vi ønsker at Regjeringen skal utarbeide en handlingsplan med tiltak for å sikre at Mattilsynet er en serviceetat. Fremskrittspartiet mener at alle offentlige virksomheter skal ha en serviceerklæring, for offentlige virksomheter er ikke til for seg selv; de er til for å tjene samfunnet rundt seg. Det er noe offentlige virksomheter må ha med seg hele tiden når de opptrer i sin virksomhet. Jeg var inne og så på Mattilsynets nettsider, og der kan man ikke finne noe om hva slags serviceetat Mattilsynet skal være. Hvis man har en serviceerklæring som er lett tilgjengelig, f.eks. på Mattilsynets nettsider, kan de som skal forholde seg til denne etaten, gå inn og lett se hvordan man kan forvente at etaten opptrer i forhold til de næringene de er satt til å tjene. Det er et enkelt grep, og det er et grep som mange der ute ville sette stor pris på.

Fremskrittspartiet ønsker et sterkt mattilsyn, vi ønsker et effektivt mattilsyn, og vi ønsker et mattilsyn som har gode ressurser. Vi støtter opp om den sammenslåingen som skjedde fra 2004 ved at vi fikk et felles mattilsyn for landbruket og for fiskerinæringen. Men nå har det gått over fire år siden vi fikk denne sammenslåingen, og det er ingen strukturer i det norske samfunnet som skal være unntatt fra kritisk gjennomgang. Vi mener at tidspunktet nå er kommet for å sette i gang en større utredning om hvorvidt sammenslåingen har vært tilfredsstillende. Det er en type utredning som man selvfølgelig må gjøre i samarbeid med dem som er utsatt for Mattilsynets forvaltningskultur, og i forhold til dette med tilsyn. Jeg synes at Regjeringen kunne kommet oss mye mer i møte med hensyn til å være positiv og gjennomføre en sånn evaluering.

Jeg har nevnt tidligere i innlegget at Fremskrittspartiet får mange henvendelser rundt dette, og det ville overraske oss om ikke flere av de representantene som sitter i næringskomiteen fra de andre partiene, også får en del henvendelser. I Bladet Vesterålen den 16. april 2008 uttalte stortingsrepresentant Torny Pedersen fra Arbeiderpartiet:

«Mattilsynet sitt samarbeid med næringa» - altså fiskerinæringen - «fungerer ikke så godt som det burde. Vi får tilbakemeldinger om at man føler at Mattilsynet blir mer et kontrollorgan der resultatene havner i avisa, heller enn at man går inn og ser sammen med næringa hvordan man kan løse problemer.»

Hun sa også at det er nødvendig å se på Mattilsynets måte å løse oppgavene sine på.

Det er i hvert fall positivt at det er enkelte representanter for regjeringspartiene, her det største regjeringspartiet, som ser de samme problemstillingene som Fremskrittspartiet har pekt på i denne saken.

Statsråd Riis-Johansen peker i sitt brev på at Mattilsynet i 2006 fikk gjennomført en ekstern gjennomgang av organisasjonen for å gjennomgå status på sentrale områder. Der innrømmer statsråden at det ble avdekket en del forhold rundt organisering, styring og ledelse som ikke var tilfredsstillende, og man har derfor satt i gang tiltak for å få gjennomført forbedringer. Det er viktig at man setter fokus på den rapporten og på den prosessen som er satt i gang. Jeg håper at statsråden i sitt innlegg i denne saken vil komme nærmere inn på hvordan han som ansvarlig statsråd følger opp dette arbeidet.

Vi er også kritiske til at statsråden i sitt brev skriver at «det ikke er nødvendig å utarbeide en handlingsplan med tiltak for å sikre at Mattilsynet er en serviceetat».

Statsråden skriver videre:

«Mattilsynet skal primært medvirke til å ivareta de samfunnsinteressene som er nedfelt i lovgivningen på en god måte.»

Det er riktig, men det skal også være klare retningslinjer for hvordan Mattilsynet skal opptre når de er ute blant folk og ute blant bedrifter.

Jeg er mye rundt på gårdsbesøk, og det antar jeg at også statsråden er. Da får i hvert fall jeg høre at de kontrollører som kommer fra Mattilsynet, er stivbeinte i sin fortolkning av regelverket. Jeg var nylig på besøk hos en kubonde som hadde en hane som satt i fjøsvinduet. Jeg spurte: Får du lov av Mattilsynet til å ha den hanen sittende der? Nei, sa han, hvis de kommer på besøk, blir jeg nødt til å fjerne den god tid i forveien. - Det er klart at hvis vi skal ha den typen pirk, er det ikke mulig å få mye gehør for Mattilsynet ute i næringene.

Jeg tar opp forslagene som står i innstillingen.

Presidenten: Representanten Hans Frode Kielland Asmyhr har tatt opp de forslagene han refererte til.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [12:12:03]: Jeg vil også starte med å gi saksordfører honnør for arbeidet med denne saken, og jeg vil i stor grad slutte meg til det han sa i sitt innlegg.

Dagens mattilsyn ble som kjent opprettet av Bondevik II-regjeringa gjennom vedtak i budsjettet for 2003, med en sammenslåing av de statlige og kommunale etatene innen næringsmiddeltilsyn og dyrehelse.

Tilsynet fikk ansvar for både landbasert og sjøbasert matproduksjon. Formålet var å sikre god dyrevelferd, bedre konkurranseevnen for norsk mat, unngå dobbeltfunksjoner og på den måten få til en mer framtidsrettet og effektiv forvaltning.

Høyre mener dette var en nødvendig reform, og vi ser at det sjølsagt har vært utfordringer knyttet til å gjennomføre omstillingen. Det begynner å bli noen år siden sammenslåingen, og det er derfor svært viktig at Mattilsynet nå får på plass en standard for sitt arbeid, en standard som tar ut potensialet for både bedre tilsyn og bedre service.

Høyre har i likhet med forslagsstillerne mottatt en rekke innspill fra næringslivet, innen både fiskeriområdet og næringsmiddelområdet for øvrig. Henvendelsene er knyttet til at aktører opplever Mattilsynets praksis som vilkårlig og varierende fra kontor til kontor. Innspillene kommer både fra enkeltbedrifter og fra stort sett samtlige næringsorganisasjoner, og gjennom media. Høyre mener at dette er uheldig, og at det må tas på alvor. Vi ser det som et klart tegn på at ikke alt fungerer godt nok. Det er derfor klart på sin plass og på tide at vi nå har en debatt om disse utfordringene her i Stortinget.

Som det framgår av innstillingen, gir en samlet komite et veldig klart signal til Mattilsynet og til de departementer som har ansvaret for saken, om at det fortsatt gjenstår utfordringer med å få et mer helhetlig tilsyn i Mattilsynet, som i dag har mer enn 60 desentraliserte distriktskontor.

Når regelverket går i retning av målrettede krav framfor detaljstyring, vil det kunne oppstå variasjoner basert på skjønn i utøvelse av tilsynets virksomhet. Høyre mener at det bør etableres sentrale retningslinjer som gjør at tilsynets arbeid blir mest mulig enhetlig utøvd, uavhengig av hvilket regionkontor som tar saken.

Det har til tider vært oppslag om store saker i media, hvor bilder er presentert på tv som dramatiske i forhold til matvaresikkerhet. I etterkant har det kommet avklaring som viser at bildene ikke gav et rettvisende inntrykk i forhold til settingen. Slikt er svært uheldig og ødeleggende for næringen som blir rammet.

Høyre mener på ingen måte at det skal legges lokk på arbeidet til Mattilsynet, men det er svært viktig at det etableres en felles informasjonsstrategi, slik at håndtering av potensielt sensitivt materiale blir gjort på en profesjonell måte.

Næringskomiteen kommer med et svært viktig signal når den enstemmig uttaler at klare sentrale retningslinjer vil gi regionkontorene de føringer som skal til for å kunne utføre et helhetlig tilsyn. Høyre legger til grunn at statsråden og de involverte departementer vil følge opp dette aktivt, slik at vi får andre typer tilbakemeldinger om Mattilsynets arbeid i tiden framover.

Så noen ord om måten Mattilsynet gikk fram på i situasjonen da Fjordlaks i Storfjorden ble pålagt å slakte ned 2 millioner ørret som følge av VHS-virus. Debatten som da oppstod mellom ulike fagmiljø, virket svært lite tillitvekkende, og det er et paradoks dersom Veterinærinstituttet ikke har dialog med andre norske toppmiljø i slike saker. Jeg syns også det er litt vanskelig å akseptere at man skjuler seg bak EØS-regelverket, når vi ser påstander i media om at f.eks. Finland har en annen håndtering av samme problem.

Når Høyre går inn for at saken vedlegges protokollen, er det ut fra de klare signaler som er kommet fra Regjeringa om at det er satt i verk tiltak for å forbedre Mattilsynet. Høyre merker seg også signalene fra statsråden om at de ansvarlige departementene vil være opptatt av å få grundig rapportering fra Mattilsynet som grunnlag for videre drift. Det mener Høyre er svært klokt.

Bjørn Jacobsen (SV) [12:17:28]: Eg vil også gje ros til saksordføraren.

Eg ser på forslaget som godt meint, men samtidig har representanten Asmyhr og Framstegspartiet eit slagord som seier «Fremtiden vedtas ikke, den skapes». Då kan ein lure på om utgreiing og evaluering er rette vegen å gå. Det er grenser for kor mykje vi her i salen skal regulere. Eg føreset sjølvsagt at Mattilsynet sjølv har gode interne prosessar, der dei diskuterer korleis dei skal opptre overfor kundane sine, og korleis dei skal framstå. Det er grenser for kor mykje vi kan vedta her i salen.

Så veit vi at Mattilsynet har to viktige oppgåver: kontrolloppgåver, sjølvsagt, og rettleiing. Eg vil tolke positivt i samband med forslaget det som står om rettleiing - det å vere dyktig til ikkje berre å drive med kontroll, men også på førehand å informere om regelverk og vere til stades når næringsaktørar startar nye bedrifter og treng f.eks. veterinærkunnskapar.

Øre Vilt, som ligg i Gjemnes kommune i Møre og Romsdal, sa det rett ut: Vi hadde aldri fått dette til om det ikkje var for Ola Krogstad, tidlegare kommuneveterinær, no - sjølvsagt - representant for Mattilsynet. Han var der, hjelpte dei med regelverket, hjelpte dei med søknader, sa at sånn og sånn bør de gjere det for å få ei best mogleg slakteribedrift. I dag er dette ei blomstrande bedrift - eit kjempeeksempel på at Mattilsynet tek dei nye oppgåvene på alvor og også får det til i praksis. Dei er med for å hjelpe folk, ikkje for å rete folk.

Så har vi også sett eksemplet frå Melbu i vinter. Det er ingen tvil om at dei store fiskeriaktørane som har enorme økonomiske ressursar, ikkje klarer det, trass i at Mattilsynet gong på gong kjem med påtale om så enkle ting som at det dryp frå taket. Det er klart at då skal ein kunne setje i verk ting og vere litt streng og kanskje til og med vere litt vanskeleg. Kontroll- og rettleiingsbiten må jo kunne gå hand i hand.

Det ser ut som om Mattilsynet er på rett og god veg, og dei kjem til å utvikle seg vidare utan at vi nødvendigvis pålegg dei alle moglege slags evalueringar og kontrollar.

Statsråd Terje Riis-Johansen [12:19:54]: Først må jeg si at det var noen refleksjoner en gjorde seg da en hørte representanten Asmyhrs videreformidling av innkomne e-poster på Fremskrittspartiets datamaskin det siste halvår. Så må jeg nok si at fra Stortingets talerstol å si at en er glad for at en har bidratt til at det nå er en forståelse av at det er behov for å følge opp og forbedre Mattilsynet, er en noe spesiell påstand. En skal vel ikke grave så veldig dypt i de budsjettproposisjonene som har kommet til Stortinget de siste åra, for å se hvilket omfang det er på oppfølging av Mattilsynet, og hvilke prosesser som har vært i etterkant særlig av E. coli-saken, som jo var en stor og alvorlig sak, og som det var nødvendig også fra departementets side å gå inn i på en mye mer omfattende måte enn hva som vanligvis blir gjort. Så at det er forbedringsprosesser som også skyldes et forbedringspotensial i Mattilsynet, er alt annet enn nytt. Det er noe som det har vært jobbet med lenge.

Så må jeg også si - litt i forlengelsen av det representanten Jacobsen akkurat sa - at det er litt eiendommelig å sitte i stortingssalen og høre at et stortingsflertall hindrer Fremskrittspartiet i å øke det statlige byråkratiet og øke den statlige ressursbruken. Det er jo det som er konsekvensene av tenkninga til Fremskrittspartiet her. Så får vi heller leve med at representanten Asmyhr påtar seg rollen som den som definerer risiko knyttet til ulike smitteveier på det enkelte gårdsbruk.

Ved etableringa av Mattilsynet i 2004 fikk vi en tilsynsetat som kan følge hele produksjonskjeden av mat fra jord og fjord til bord. Mattilsynet har en sentral rolle i arbeidet for å sikre mattrygghet og bidra til fortsatt god plante- og dyrehelse og god dyrevelferd i Norge. Mattilsynet har også en viktig rolle i å bidra til kvalitet og redelighet i produksjon og omsetning langs matproduksjonskjeden.

Jeg er glad for at innstillinga næringskomiteen har avgitt til Dokument nr. 8-forslaget som er til behandling i dag, viser at det fortsatt er brei enighet om at det var et riktig grep å etablere Mattilsynet som et helhetlig tilsynsorgan for både land- og sjøbasert mat.

Mattilsynet er fortsatt en ung organisasjon, og det har blitt omtalt av andre på talerstolen her i dag. Jeg deler forslagsstillernes og komiteens engasjement og utålmodighet knyttet til de utfordringene som fortsatt gjenstår før vi kan si at Mattilsynet har oppfylt alle de målsettingene som ble satt i forkant av etableringa.

Det var bred politisk enighet om at etableringa av et felles mattilsyn av Statens landbrukstilsyn, Statens dyrehelsetilsyn, Statens næringsmiddeltilsyn, deler av Fiskeridirektoratet og mer enn 80 kommunale tilsynsetater skulle gi effektiviseringsgevinster i form av reduserte kostnader. Med det budsjettet en vedtok i denne sal for 2008, er det tatt ut en effektiviseringsgevinst på 10 pst. over budsjett siden etableringa av Mattilsynet. Dette har Mattilsynet sjøl opplevd som krevende. Jeg har derfor vært særlig opptatt av at budsjettreduksjonene ikke skulle føre til aktivitetsreduksjon, men til en reell effektivisering, slik at Mattilsynet fortsatt kan levere en veilednings- og tilsynsproduksjon som i sum er minst like god som i de innfusjonerte etatene.

Både kvalitative og kvantitative forhold ved tilsynet er viktige parametere for å måle Mattilsynets virksomhet. Jeg har i den sammenheng vært særlig opptatt av at Mattilsynet prioriterer å være ute i virksomhetene for å veilede og føre tilsyn med at regelverket blir etterlevd. Slik sett var også representanten Jacobsens innlegg interessant.

Jeg har stilt klare forventninger om økning av det utadrettede arbeidet fra det nivået vi så omkring og rett etter etableringa. Mattilsynet arbeider i tillegg for å få et mer målrettet tilsyn med særlig vekt på tilsyn i de virksomhetene der sannsynlighet for og konsekvenser av regelverksbrudd er størst. Dette mener jeg er helt riktig og i samsvar med de målene som ble satt ved etableringa.

Jeg registrerer med tilfredshet at både forslagsstillerne og jeg er opptatt av at den interne ressursfordelinga i Mattilsynet må gi mest mulig ressurser til det utadrettede arbeidet. Dette har vært og vil fortsatt være viktig for meg i styringsdialogen med Mattilsynet.

Jeg er enig med både forslagsstillerne og resten av komiteen i at det fortsatt er utfordringer før Mattilsynet har nådd målet om å utøve et enhetlig og helhetlig tilsyn. Disse utfordringene arbeider Mattilsynet aktivt for å møte bl.a. gjennom opplæring, erfaringsutveksling og utvikling av et felles elektronisk tilsynssystem.

Det er samtidig viktig å være oppmerksom på, slik komiteen også anfører, at regelverket på matområdet i økende grad gir målrettede krav heller enn detaljstyring. Det blir dermed en sentral utfordring for Mattilsynet å gi fagkompetansen i virksomhetene rom for å velge ulike løsninger som fyller de målrettede kravene, men samtidig harmonisere skjønnsutøvelsen slik at det ikke oppstår uakseptabel forskjellsbehandling mellom region- og distriktskontorer. Det oppfatter jeg er noe av hovedbudskapet fra komiteen her i debatten i dag. Min oppfatning er at det samlet sett er positivt både for virksomhetene og for forbrukerne at Mattilsynet er en desentralisert organisasjon med betydelig kompetanse på de mange distriktskontorene, sjøl om dette isolert sett gir en utfordring i forhold til tanken om likebehandling.

Jeg vil imidlertid legge vekt på oppfølging av det arbeidet Mattilsynet gjør for å få nødvendig enhet og helhet i tilsynsarbeidet. God harmonisering mellom regionkontorene er, som komiteen anfører, viktig i denne sammenheng. Jeg registrerer at komiteen mener at slik harmonisering best kan oppnås gjennom sentrale retningslinjer, men vil peke på at det etter min vurdering også er viktig med horisontal koordinering mellom regioner som jobber med samme type problemstillinger. Det nye tilsynssystemet som er under utvikling i Mattilsynet, blir et viktig instrument for harmonisering av forvaltninga.

At tilsynet møter sine brukere med en positiv grunnholdning, er viktig. Mattilsynet legger stor vekt på å etterleve sine verdier om åpenhet, raushet, engasjement og redelighet i møte med virksomhetene. Mattilsynet legger også stor vekt på å gi brukerne god informasjon om rettigheter og plikter etter det regelverket tilsynet forvalter. Sjøl om det finnes enkelte eksempler som kan tyde på det motsatte - og det er jo gjerne de som dukker opp - opplever jeg at Mattilsynet som etat har oppmerksomhet rettet mot det å være serviceinnstilt, samtidig som det utøver sin viktige oppgave med hensyn til å verne viktige samfunnsinteresser. Høy tillit i befolkninga tyder på at befolkninga anerkjenner det arbeidet som Mattilsynet gjør for å beskytte forbrukerne. Jeg er enig med komiteens flertall i at Mattilsynet sjøl må vurdere sin egen service, og at det ikke er nødvendig med en egen handlingsplan for å gjøre Mattilsynet til en serviceetat.

Jeg vil i det videre arbeidet fortsatt ha stor oppmerksomhet rettet mot at Mattilsynet utvikler seg i samsvar med de målene som ble satt ved etableringa, og at etaten fortsetter forbedringsarbeidet i tråd med de styringssignalene som er gitt. Mattilsynets ledelse har gjort viktige organisatoriske og styringsmessige grep for å følge opp resultatene av de evalueringene som allerede er gjort. Jeg vil legge vekt på god rapportering til Stortinget gjennom budsjettproposisjonen, både av oppnådde resultater og av styringssignaler. Jeg deler komiteflertallets oppfatning, at det for tida ikke er behov for ytterligere evalueringer av Mattilsynet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [12:28:06]: Det er beklagelig å måtte registrere at statsråden innledningsvis i sitt innlegg forsøker å være litt småflåsete i forhold til forslagsstillernes forslag og innlegg. Fremskrittspartiet foreslår jo ikke noe mer byråkrati med dette forslaget. Greit nok at det skal lages en enkel serviceerklæring og gjøres en evaluering, men dette forslaget handler først og fremst om å gjøre byråkratiet mer effektivt og servicerettet overfor dem det skal tjene. Det er jo ofte ankepunkter mot byråkratiet. Dette er jo ting som hele næringskomiteen hører når vi er ute på reiser. Vi hører bl.a. at det er regionale forskjeller i utøvelsen av regelverket når det gjelder Mattilsynet, og det opplever også næringene som negativt.

Når statsråden har den tilnærmingen til dette som han har, at dette nærmest er helt unødvendig å ta opp, er det da slik at statsråden mener at stortingsrepresentanter, som er folkets ombud, skulle se helt bort fra det store antall henvendelser som de mottar?

Statsråd Terje Riis-Johansen [12:29:25]: Det er en total avsporing av hva jeg sa i mitt innlegg. For det første er det intet nytt i de formuleringene som blir valgt i stortingssalen i dag i forhold til at Mattilsynet som etat har behov for både evaluering, oppfølging og forbedringer. Dette ble tatt opp i 2006, i etterkant av E. coli-saken. Det har vært to evalueringer av Mattilsynet. Å sette i gang en ny evaluering av Mattilsynet to år etter at det har vært to slike runder, er ikke noe annet enn unødvendig bruk av samfunnets ressurser. Og så vil vi helt sikkert komme i en ny situasjon om noen tid hvor behovet for den type evalueringer er større.

Nå er vi i en oppfølgingsfase av de evalueringene som er gjort. Og det er ikke snakk om interne, snevre evalueringer av Mattilsynet. Vi hentet fagfolk utenfor Norges grenser for å foreta en bred evaluering, og det er det arbeidet som vi nå holder på med. En av hovedsakene i det arbeidet var å gjøre Mattilsynet mer enhetlig og helhetlig - nettopp det som diskuteres her nå.

Presidenten: Øyvind Korsberg - til replikk.

Øyvind Korsberg (FrP) (fra salen): Nei, jeg ber om ordet til innlegg.

Presidenten: Flere har da ikke bedt om ordet til replikk.

Øyvind Korsberg (FrP) [12:30:57]: Jeg kommer nok til å bruke litt mer enn 1 minutt, som jeg hadde hatt hvis jeg hadde tatt en replikk.

Når jeg hører på landbruksministerens innlegg, blir jeg egentlig bare klar over hvorfor jeg fremdeles driver med politikk. For jeg synes man iallfall skal ha respekt for politikere som har et annet syn, og som fremmer forslag i henhold til det de mener. Jeg synes statsråden gikk langt i nærmest å harselere litt over Fremskrittspartiet, men jeg har ikke tenkt å bruke så mye tid på det.

Det har vært nevnt at Fremskrittspartiet i tidligere proposisjoner har kuttet når det gjelder overføringer til Mattilsynet. Jeg vil bare minne om at Mattilsynet har et budsjett på langt over 1 milliard kr. At Fremskrittspartiet da har redusert med noen millioner, betyr ikke at man lar det gå på sikkerheten løs. Det går an å effektivisere, på lik linje med når andre partier kutter i overføringer. Så jeg synes det blir merkelig at man skal lage et så svart/hvitt bilde av den saken.

Det som har bekymret oss, er jo at Mattilsynet har veldig mye makt. Det har også de innspillene vi i Fremskrittspartiet har fått, og som også resten av komiteen har fått, både fra enkeltbedrifter og fra organisasjoner som enkeltbedrifter er medlemmer av. Så det kan jo ikke være helt hentet ut av løse lufta det Fremskrittspartiet har kommet med og foreslått i denne saken.

Jeg har lyst til å vise til Bladet Vesterålen onsdag 16. april, som også representanten Kielland Asmyhr viste til. To personer fra næringskomiteen, Torny Pedersen og Steinar Gullvåg, var altså på besøk hos noen fiskeribedrifter. De hadde også med seg John Erik Pedersen, som er personlig rådgiver for fiskeriministeren. Jeg har lyst til å sitere litt av det som framgår om den saken:

«John Erik Pedersen, personlig rådgiver for fiskeriministeren, har forståelse for frustrerte sjømatprodusenter:

- Direktøren i Mattilsynet har selv slått fast at man er avhengig av tillit, og jeg oppfatter det som han nå har tatt signaler om at ikke alt oppleves like bra ute i næringa, sier han til Bladet Vesterålen.

- Når vi får signaler om ulik behandling og andre problemstillinger rundt saksbehandlinga, må vi sjekke det ut og se hvordan praksis i Mattilsynet kan forbedres, tilføyer han.»

Med andre ord: Her er det andre i regjeringsapparatet som oppfatter situasjonen på en annen måte enn landbruksministeren. Jeg er glad for at det er noen som er ute i felten og får de signalene som kommer fra dem som er berørt, nemlig produsentene.

Hans Frode Kielland Asmyhr siterte også Torny Pedersen, en partikollega av Gunvor Eldegard, om hvordan hun oppfattet situasjonen, så her må jeg jo si at det spriker både innad i regjeringssystemet og blant representantene for de rød-grønne partiene her i salen.

Det er pekt på mange problemstillinger rundt Mattilsynet og den arrogante delen av Mattilsynet, hvis jeg kan bruke et slikt uttrykk. Noen av de kontrollørene som går mye lenger enn det som er nødvendig - det er heldigvis et fåtall av dem - har jo en sterk støttespiller i Bjørn Jacobsen. For når Bjørn Jacobsen står på talerstolen og sier at Mattilsynet skal være strengt, er jeg enig, men når han i tillegg sier at Mattilsynet skal være vanskelig, må jeg si at jeg er fullstendig uenig. Og det er jo kanskje nettopp det noen matvareprodusenter oppfatter, at Mattilsynet er vanskelig. Men igjen vil jeg understreke: Det gjelder bare noen få i Mattilsynet, stort sett gjør Mattilsynet en god jobb, men det er viktig at det er noen som tar opp problemstillingen når Mattilsynet faktisk går over streken og gjør det vanskelig for næringslivet.

Til slutt: Jeg registrerer at vi ikke får flertall for forslaget, men jeg har iallfall den tro og det håp, når man reiser en debatt i Stortinget, at om ikke Regjeringen tar debatten inn over seg, har iallfall Mattilsynet registrert den og vil se på sine rutiner.

Helt til slutt. Med det budsjettet Mattilsynet har, og når alle forteller hvor mye Mattilsynet gjør, synes jeg det er merkelig at det er for mye forlangt å be om en handlingsplan for å sikre at Mattilsynet er en serviceetat. Mattilsynet kan selvfølgelig drive på med mye, men akkurat dét synes å være helt umulig, og det synes jeg er trist at ikke samtlige andre partier på Stortinget kan være med oss på.

Gunvor Eldegard (A) [12:36:17]: Eg har berre behov for å gi ein kort kommentar til den førre talaren, frå Framstegspartiet, som nemnte at budsjettet var over 1 milliard kr. Det var jo nettopp det som var saka den sommaren i 2006 då vi gav beskjed til journalistar at innanfor eit budsjett på 1 milliard kr forventa me at Mattilsynet klarte å sjekka frysediskane. Då gjekk Framstegspartiet ut og sa at Regjeringa måtte koma med meir pengar. Og det var samtidig som dei hadde redusert budsjettet. Det er viktig å få ein klarleik i det.

Statsråd Terje Riis-Johansen [12:37:03]: Jeg skal ikke kommentere noe mer Fremskrittspartiets ønske om å bruke mer statlige penger på evalueringer og ting som allerede er gjort, men jeg finner grunn til å kommentere fra denne talerstol at det gis inntrykk av at de dokumenter som er sendt til Stortinget, i så liten grad blir lest. For det som blir tatt opp i representanten Korsbergs innlegg her nå, er jo problemstillinger som er kommentert. Det er meldt til Stortinget. Jeg har hatt en stor bekymring for de problemstillingene som blir tatt opp her. Det er ikke slik at de innspillene som kommer her i dag, er ukjente verken for Arbeiderpartiet, SV eller Senterpartiets næringsfraksjon eller for statsråden eller andre. Det har vært mye i fokus. Det har vært mange saker knyttet til Mattilsynet som har gjort at det har vært behov for å gå gjennom Mattilsynets virksomhet. Det har vi gjort. Mattilsynet er midt oppe i en omfattende omorganisering, nettopp for å bli bedre rustet både til å møte små saker i det store bildet - som er vanskelig nok for den enkelte som nær sagt blir utsatt for det - og til å kombinere behovet for å ha et enhetlig og helhetlig tilsyn hvor Mattilsynet er gjenkjennelig utover landet, samtidig som den nødvendige fleksibiliteten er til stede for at Mattilsynet også skal kunne være en rettleder for den enkelte virksomhet, som skal kunne forbedre sin drift.

Så dette er til de grader å gi inntrykk av at en her har oppdaget noe som i hvert fall i svært mange andre sammenhenger har vært vel kjent over lang tid.

Bjørn Jacobsen (SV) [12:38:53]: No kjem katta ut av sekken, etter representanten Korsberg sitt innlegg, for han seier jo at det å vere serviceinnstilt vil seie å kontrollere mindre - og det i tider då folk faktisk har døydd som følgje av feil i kjøttindustrien, og i ei tid då Fjordlaks i Storfjord i Møre og Romsdal ikkje ville take på alvor enormt farleg spreiing av virus.

Så må representanten Korsberg ha misforstått meg fullstendig, for eg meiner ikkje at Mattilsynet skal vere vanskeleg. Eg sa det jo rett ut: Dei skal ikkje vere til for å rete folk. Dei skal vere serviceinnstilte. Mitt inntrykk er at dei er det. Men så må vi også innrømme ein så stor organisasjon moglegheiter til å ha kurs og forbetre seg sjølv og på den måten yte den best moglege servicen. Det har eg full tillit til at denne organisasjonen klarer. Vi må ikkje vedta dette i denne salen her.

Så kjem dei jo etter kvart også til Ås. Det miljøet vi har ute på Ås, er bygdeungdom og også ungdom frå byar som tek seg utdanning. Dette er folk som vil vere innstilte på å ha den haldninga at dei skal hjelpe bygdebefolkninga, og i tillegg også hjelpe industrien til å få best mogleg næringsutvikling. Men det er ingen tvil om at dei også skal drive kontrollverksemd. Men driv dei best mogleg rettleiing og næringsutvikling, vil innsatsen dei må gjere med omsyn til kontrollen, bli mindre. Det har eg stor tillit til at Mattilsynet er i stand til å gjere.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [12:40:30]: Jeg kan ikke unnlate å kommentere representanten Eldegards innlegg om hva som skjedde sommeren 2006 - altså for to år siden. Jeg må be representanten Eldegard om å lese de sitatene som hun mener at jeg har stått for, bedre enn det hun gjør. For det som skjedde under E. coli-saken og evalueringen av den, var jo nettopp at regjeringspartiene sa: Dere har en milliard i budsjett, og det skal dere klare denne jobben for, det blir ikke noe mer penger å få. Fremskrittspartiet sa at her skal det ikke stå på penger, her skal vi sørge for at det gjøres en skikkelig jobb, en skikkelig evaluering, og hvis det trengs mer penger, skal man få det. Det er greit nok at vi foreslo et mindre kutt i budsjettet for 2006, men det var altså før denne situasjonen oppstod. I etterkant har jo også regjeringspartiene lagt inn i sine budsjettdokumenter effektiviseringsgevinster hos Mattilsynet, noe Fremskrittspartiet da ikke har gjort, fordi vi har sett at denne typen episoder kan oppstå, og at det er viktig at Mattilsynet har ressurser til å håndtere denne typen saker.

Så er det statsråden Riis-Johansen, som nesten hver eneste gang opposisjonen tar opp en sak i Stortinget, påstår at vi ikke leser dokumenter som kommer til Stortinget. Det er rimelig frekt å komme her og vise den typen manglende respekt for Stortinget. Vi håper for fremtiden at statsråden unngår å komme med den type påstander, ellers kan det bli rimelig hett her fremover.

Hele formålet med Fremskrittspartiets forslag er at vi skal foreta en gjennomgang av Mattilsynets forvaltningspraksis - det er noe alle bør være enig i - og så skal Mattilsynet i sin praksis utøve sunn fornuft og ha dialog med de næringene som er berørt. Hvis vi kan få til det, tror jeg alle er fornøyd, og da har også forslagsstillerne fått gjennomslag for det de har foreslått i denne saken.

Statsråd Terje Riis-Johansen [12:43:21]: Jeg konstaterer bare at representanten Kielland Asmyhr står på Stortingets talerstol og gir inntrykk av og sier i praksis rett ut at han har funnet ut ting knyttet til Mattilsynets virksomhet som jeg har omtalt for lang tid tilbake i dokumenter til Stortinget.

Øyvind Korsberg (FrP) [12:43:55]: Bare la det være helt klart at dersom det i framtiden skulle oppstå en situasjon av en slik karakter at Fremskrittspartiet mener at det er nødvendig å bevilge mer midler, kommer vi til å gjøre det, det være seg til Mattilsynet eller til helt andre ting - oljevernberedskap osv., osv. Vi er litt opptatt av det. Når den situasjonen oppstår, viser vi handlekraft og tør å fremme forslag i så måte.

Så kan jeg bare forsikre statsråden om at Fremskrittspartiet leser alle de papirer som kommer. Vi hører også det statsråden sier i salen, og ikke minst hører vi måten han sier ting på i denne salen. Det er vel kanskje det siste som er problemet.

Til Bjørn Jacobsen vil jeg bare si at Fremskrittspartiet er opptatt av å kontrollere at Mattilsynet kontrollerer godt, og bedre. Den beste måten man kan gjøre det på, er rett og slett å ha et samarbeid med næringen. Men jeg tror ordet samarbeid for de rød-grønne partiene etter hvert begynner å bli et fremmedord.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.