Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen - innenfor den fordelte taletid.

Videre foreslås det at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

- Det anses vedtatt.

Gunvor Eldegard (A) [19:28:21] (ordførar for saka): Me skal no behandla representantforslaget frå representantane Ingebrigt S. Sørfonn, Laila Dåvøy, May-Helen Molvær Grimstad og Hans Olav Syversen. Dei foreslår at ideelle verksemder som yter helse- og omsorgstenester, også barnevernstenester, skal verta fritekne frå kravet om anbod i lov om offentlege innkjøp.

Det er allereie eit unntak i forskriftene for helse- og omsorgstenester, som er såkalla uprioriterte tenester. Men det er innkjøparane sjølve som skal ta stilling til om dei vil ha anbod eller ikkje, og eg forstår at det er ulik praksis rundt omkring: Helse Sør-Aust brukar anbod, medan Helse Vest ikkje gjer det.

Det er viktig å vere klar over at EØS-avtalen likevel stiller krav til at det offentlege følgjer visse grunnleggjande EØS-rettslege prinsipp ved kjøp av desse tenestene, sjølv om enkelte helse- og omsorgstenester ikkje er omfatta av innkjøpsdirektivet sine detaljerte prosedyrereglar om anbodskonkurranse. Prinsippet om openheit må følgjast, noko som inneber at ein må sikra tilstrekkeleg offentlegheit kring kontrakten som ein skal inngå. Andre leverandørar skal sikrast tilgang til naudsynte opplysningar og ha tilgang til å melda si interesse før tildeling av kontrakt. Likeins må alle aktuelle og potensielle leverandørar behandlast likt.

Det er mange meiningar i denne saka, men eit klart fleirtal i komiteen deler forslagsstillarane sitt syn om at konkurranse ikkje alltid er hensiktsmessig, og at enkelte sektorar på området ikkje eignar seg for konkurranseutsetjing.

Dei frivillige organisasjonane spelar ei viktig rolle for den norske velferdsstaten og er eit viktig supplement til offentlege etatar. Mellom anna har det innan barnevernet lenge vore ein kombinasjon av offentlege og private institusjonar som sikrar dei behova samfunnet har for tenester på dette feltet. Arbeidarpartiet ønskjer at dei ideelle og private ikkje-kommersielle organisasjonane også i framtida skal vera ein viktig bidragsytar til velferdsstaten, og vil leggja til rette for det.

Under den opne høyringa i komiteen kom det fram at helseføretaka har ulik praktisering når det gjeld konkurranseutsetjing og anbodskonkurransar i samband med kjøp av tenester til m.a. rusbehandling. Men det som er viktig no, er at det er eit arbeid på gang i Regjeringa der dei juridiske problemstillingane vert vurderte, og at det i samband med dette vil verta vurdert kva for tenester som eventuelt skal haldast utanfor krava lova set til konkurranse. For som statsråden seier i brevet til komiteen, er det komplekse problemstillingar, både av juridisk og faktisk karakter, som vert tekne opp i dette representantforslaget.

Eg vil streka under at eit eventuelt handlingsrom innan EØS-reglane om offentlege innkjøp må nyttast. Eg er glad for at statsråden seier at det i samband med dette spesielt bør vurderast om barnevernstenester kan haldast utanfor lova. Det som er viktig i denne samanhengen, er at me sørgjer for at dei svakaste i samfunnet, barn som har behov for barnevernstenester, vert varetekne på best mogleg måte og får den hjelpa og omsorga dei treng. Me må sikra at det vert stilt strenge kvalitetskrav, uavhengig av om det er det offentlege eller ein ideell organisasjon som skal yta tenesta.

Eg har merka meg at mens Høgre og Framstegspartiet ønskjer seg meir marknadstenking og fleire kommersielle innslag innan helse- og omsorgstenester, tek Kristeleg Folkeparti her til orde for det motsette. Fleirtalet i komiteen, bortsett frå medlemene frå Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti, tilrår at saka vert lagd ved møteprotokollen.

Eg reknar med at Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti vil forklara forslaga sine sjølve.

Kåre Fostervold (FrP) [19:32:33]: La meg først gi honnør til forslagsstillerne for å sette søkelyset på en viktig problemstilling, selv om jeg er uenig i forslagsstillernes konklusjon.

Det er viktig å legge til rette for at ideelle og kommersielle aktører kan delta i utføringen av tjenester som blir finansiert av det offentlige. Fremskrittspartiet vil derfor alltid stille seg positivt til forslag som ivaretar dette hensynet. Dessverre er forslaget vi nå behandler, ikke et forsøk på tilrettelegging, men derimot et forslag om å innføre et tilnærmet monopol på enkelte tjenester for offentlige og ideelle organisasjoner.

Et monopol, uansett hvilke tjenester det måtte vedrøre, vil ta bort et av de mest positive momentene som sunn konkurranse medfører, nemlig en kontinuerlig fokusering på kvalitet. Vi mener det er viktig å fokusere på å ha det kvalitetsmessig beste tilbudet, uansett leverandør, og at vi får mest mulig tjenester tilbake for de ressursene vi har tilgjengelig. Det er vanskelig å få til når man legger opp til å utelukke private aktører fra markedet.

Fremskrittspartiet ønsker ikke en forskjellsbehandling av offentlige, ideelle og kommersielle aktører, slik forslagsstillerne her legger opp til. Vi mener at de utfordringene som de ideelle organisasjonene har gitt uttrykk for i sine innspill til komiteen, kan løses ved en gjennomgang av kriteriene i anbudene og ved å kvalitetssikre gjennomføringen av anbudsprosessene. Uansett vil det alltid foreligge en grad av usikkerhet når man inngår en tidsbegrenset avtale med det offentlige.

Den beste måten ideelle eller private organisasjoner kan unngå dette på, er nettopp ved å fokusere på kvalitet og effektivitet i sine tilbud, slik at de står i en sterk forhandlingsposisjon når nye anbud skal innleveres. På den måten sørger man for et best mulig tilbud til dem som tjenesten er til for, nemlig brukerne. Og skulle det være slik at det kvalitetsmessig beste tilbudet er en noe dyrere løsning, er det tillatt å velge dette tilbudet, slik at dette hensynet er ivaretatt uten at man innfører forslagsstillernes monopolmodell.

En annen uheldig side ved forslaget er at det kan utelukke nye aktører fra å komme i betraktning. Det finnes nok av gode historier om tidligere offentlig ansatte innenfor omsorgssektoren som har startet for seg selv. De har startet fordi de ser at det offentlige tjenestetilbudet ikke er godt nok eller mangelfullt. Det ville da være svært uheldig om man skulle ødelegge muligheten for disse private gründerne, som innenfor helse- og omsorgssektoren veldig ofte er kvinner.

Etter dagens lov om offentlige anskaffelser er det mulig å gjøre unntak fra konkurransereglene for ideelle organisasjoner, noe som er uheldig dersom målet er å gi et kvalitetsmessig best mulig tilbud til tjenestemottakerne. Dersom det nå skal gjøres til en plikt å unnta ideelle organisasjoner fra reglene om åpen konkurranse, mener jeg det vil gi mindre penger til å drive nødvendig helsehjelp, og at det vil gi et dårligere tilbud til befolkningen.

Jeg fremmer derfor Fremskrittspartiets forslag som ligger i innstillingen.

Presidenten: Representanten Kåre Fostervold har tatt opp det forslaget han refererte til.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [19:36:13]: Forslagsstillerne fremmer ønske om et regelverk som kan sikre mangfold og tiltak innen bl.a. rusbehandling, rusomsorg, rehabilitering, eldreomsorg og barne- og familievern.

Høyre er enig med forslagsstillerne i at frivillige organisasjoner spiller en viktig rolle i den norske velferdsstaten, og at de er et viktig supplement til det offentlige tilbudet. På flere områder er faktisk de private aktørene selve bærebjelken i det offentlige helsetilbudet, eksempelvis innenfor rusomsorgen og i fastlegeordningen. Innenfor barnevernet har vi lenge hatt en kombinasjon av offentlige og private institusjoner, som i fellesskap har bidratt til å sikre tjenester på området.

For Høyre er det viktig at ideelle og private organisasjoner også i framtiden skal være en del av det totale tjenestetilbudet. Det er derfor svært uheldig at Bufetat i sitt brev som er sendt ut til de ulike regionene, skriver at kommersielle aktører skal utfases.

Den rød-grønne regjeringen har også instruert de regionale helseforetakene om å begrense bruken av private, kommersielle aktører i helsetjenesten. Som følge av dette har ventelistene ved landets sykehus økt med 25 000 pasienter under regjeringen Stoltenberg. Til sammenligning ble køene redusert med 20 000 pasienter pr. år under Samarbeidsregjeringen. Samtidig har salget av private helseforsikringer økt med om lag 70 pst., ifølge Finansnæringens Hovedorganisasjon.

De private sykehusene rapporterer om en betydelig økning i pasienter som sjøl betaler for nødvendig helsehjelp. Dette viser at den rød-grønne regjeringens politikk fører til en klassedelt helsetjeneste, der pasienter med dårlig økonomi må stå i offentlige køer, mens pasienter med god økonomi kan kjøpe seg ut av de økende helsekøene.

Samtidig ser vi at de regionale helseforetakene og det statlige barnevernet har en uheldig dobbeltrolle som eier av egne foretak og bestiller av helse- og barnevernstjenester. Dette innebærer at private aktører ikke gis likeverdige konkurransevilkår i forhold til drift av offentlige helse- og barnevernstjenester.

Høyre mener derfor det er viktig å få gjennomført organisatoriske endringer som bidrar til mer uavhengige bestillerorganisasjoner, noe som vil sikre en reell sammenligning av offentlige og private tjenester. Først da kan befolkningen få et best mulig helse- og barnevernstilbud innenfor de ressurser som stilles til rådighet. Det må også vurderes konkret om denne type anskaffelser skal skje ved anbud eller ikke. Det avgjørende bør uansett være hensynet til å skaffe best mulig tilbud til den enkelte.

Høyre mener at konkurranse og anbud er viktig, og at i de fleste tilfeller er anbud den riktige framgangsmåten - dette fordi det sikrer effektiv bruk av offentlige midler, samtidig som det sikrer likebehandling og åpenhet. Til tross for det innser vi at i noen tilfeller kan det virke unaturlig og unødvendig å benytte seg av anbud, fordi tilbyderne er få, og fordi de representerer ulike og spesialiserte tilbud som ikke er direkte sammenlignbare. Særlig ser vi at dette kan være tilfelle innenfor barnevern, psykiatri og rusomsorgen. Dersom anbudskonkurranser bidrar til at disse aktørene må avvikle eller går konkurs, kan det i neste omgang bety mindre konkurranse og mindre tilbudsmangfold.

Høyre er opptatt av å ha åpenhet i systemet rundt anskaffelser uten anbud for å forhindre at det kun er enkelte ideelle organisasjoner som får tilby sine tjenester. Vi ber derfor om at det blir lagt til rette for et system der det ved fornyelse av avtaler blir anledning for andre som tilbyr samme tjeneste, innenfor en gitt ramme, til å komme med tilbud.

Høyre støtter forslagsstillernes uro for situasjonen på rusfeltet. Forslagsstillerne viser til en rekke institusjoner som står i fare for å bli lagt ned som følge av Regjeringens politikk og manglende avtaler med Helse Sør-Øst. Dessverre viser det seg at dette er virkeligheten også flere plasser i landet.

Høyre er også enig med forslagsstillerne i at satsing på poliklinisk behandling ikke bør erstatte eksisterende døgnbehandling. Den må tvert imot komme som en styrking av rusbehandlingen og som en del av opptrappingsplanen for rusfeltet.

Tidligere helseminister Ansgar Gabrielsen fra Høyre gav i 2005 klar beskjed om at ingen døgntilbud i psykisk helsevern skal legges ned før et alternativ er på plass. Brustad bør nå vise samme handlekraft og pålegge Helse Sør-Øst å forhindre nedleggelse av tilbud i private og ideelle institusjoner før nye behandlingsplasser står klare.

Høyre ser private, ideelle institusjoner som et verdifullt supplement og korrektiv til de offentlige tjenestene, og vi mener at det må finnes en fornuftig balansegang mellom bruk av anbud og andre anskaffelsesordninger som sikrer et best mulig tilbud for brukerne.

Høyre støtter at forslaget vedlegges protokollen.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [19:41:53]: Dagens anbodspolitikk trugar tilbodet til tusenvis av barnevernsbarn, rusmisbrukarar og eldre. Dei ideelle organisasjonane i helse- og omsorgssektoren har ikkje dei same finansielle musklane som store, kommersielle aktørar eller som statlege aktørar, og dei når ofte ikkje opp i anbodskonkurransen. Men dei tenestene desse institusjonane utfører, er det ingen som kan erstatta. Så viss desse ideelle institusjonane forsvinn, så forsvinn samtidig enormt verdifulle og heilt uerstattelege behandlings- og omsorgstilbod.

Kristeleg Folkeparti er generelt for konkurranse i offentlege innkjøp. Men her dreier det seg om menneske, ikkje om datamaskinar eller annan hardware. Det dreier seg om menneske som treng langsiktige tilbod, kompetanse og omsorg. Resultatet av dagens sterke konkurransefokusering på helse- og omsorgstenestene er at ein tek altfor lite vare på dette viktige aspektet. Kortsiktige kontraktar, tilbod som står i fare for å verta nedlagde og kompetanse som er bygd opp over lang tid, kan gå tapt for alltid. Dette er dei mørke skyene over anbodspolitikken som i dag pregar eit viktig område innafor helse- og omsorgtilbodet.

For eksempel står ei rekkje rusinstitusjonar i fare for å verta lagde ned som følgje av manglande avtalar med Helse Sør-Aust. Kimerud Stiftelse har 21 av 21 plassar ledige og har allereie sagt opp 28 tilsette, Stiftelsen Fossumkollektivet har 25 av 50 plassar ledige, ValdresKlinikken har 12 av 16 plassar ledige, osv. Frelsesarmeen sa under høyringa i denne saka at det ikkje er overraskande om dei fleste ideelle institusjonane er avvikla innan fem år viss dagens anbodspolitikk ikkje vert endra.

Dette er fullstendig uakseptabelt. Utsette grupper skal ikkje ut på anbod. Kristeleg Folkeparti har difor fremja forslag om at ideelle institusjonar i helse- og omsorgssektoren vert unnatekne frå anbodskravet i lov om offentlege innkjøp.

Regjeringa og saksordføraren skal ha ros for å ha vist ei positiv haldning til å få gjort noko med denne situasjonen. Eg er glad for at ein samla komite, bortsett frå Framstegspartiet og Høgre, strekar under at handlingsrommet som EØS-avtala gjev for unntak frå anbodskravet, skal nyttast.

Samtidig er eg uroa for at Regjeringa si utgreiing vil trekkja altfor langt ut i tid. Dette er ein vanskeleg tematikk, og det er lett å forsvinna ned i alle problema og avgrensingane. Då kan dessverre saka løysa seg sjølv, for då forsvinn dei ideelle institusjonane. Taparane vert born, rusmisbrukarar og eldre.

Det hastar med å få på plass tiltak som sikrar at Helse Sør-Aust stoggar anbodspraksisen sin og kjem inn på den avtalepraksisen som vert ført i resten av Helse-Noreg.

Kristeleg Folkeparti ønskjer, og me arbeider for, eit samfunn som er prega av livskvalitet og fellesskap - eit samfunn der konkurranse og økonomi er verkemiddel, ikkje mål. Eg håpar - og eg trur faktisk - at Regjeringa deler den visjonen. Men då må dei ideelle organisasjonane få unntak frå kravet om anbod når det gjeld institusjonsdrift, og då trengst det raske tiltak overfor Helse Sør-Aust, slik at praksisen der vert den same som i dei andre helseregionane.

Så vil eg ta opp Kristeleg Folkeparti sine forslag.

Presidenten: Representanten Ingebrigt S. Sørfonn har tatt opp de forslagene han refererte til.

Leif Helge Kongshaug (V) [19:46:06]: La meg starte med å berømme forslagsstillerne for å ha satt et viktig tema på dagsordenen, og videre saksordføreren for å ha gjort en god jobb i saken.

Vi har en situasjon i helsevesenet hvor salget av private helseforsikringer har økt, og som også representanten Nørve var inne på, har de private sykehusene hatt en økning i antall pasienter som betaler for nødvendig helsehjelp. Videre har ventelistene økt med 20 000 pasienter under regjeringen Stoltenberg, mens de ble redusert under Samarbeidsregjeringen.

Venstre viser til at en under Samarbeidsregjeringen gjennom St.meld. nr. 15 for 2004-2005 Om konkurransepolitikken åpnet for unntak fra anskaffelsesreglementet for kjøp av helse- og sosialtjenester. Det denne regjeringen har gjort, er å begrense bruken av barnevernstjenester fra private og ideelle organisasjoner.

Venstre mener at et sterkt offentlig helsevesen under demokratisk styring er den beste garantien for at de tilgjengelige helseressursene blir brukt til å skape et likeverdig tilbud. I tillegg til et offentlig helsevesen må det være rom for private aktører. Venstre ønsker å medvirke til at dagens samarbeid mellom private, ideelle og offentlige helsetjenesteleverandører videreutvikles, med valgfrihet for pasientene i tråd med dagens lovgivning, og der det offentlige blir gode bestillere. Venstre mener at spesielt ideelle organisasjoner som driver med barnevernstjenester, utgjør et verdifullt supplement til de statlige barnevernsinstitusjonene. De driver ofte svært rasjonelt, og kan gi et tilbud med et annet innhold enn statens barnevernstjenester.

Venstre er opptatt av å ha åpenhet i systemet rundt anskaffelser uten anbud for å forhindre at det kun er enkelte ideelle organisasjoner som får tilby sine tjenester. Derfor vil Venstre, sammen med Høyre, at det blir lagt til rette for et system ved fornyelse av avtaler, hvor det som regel blir anledning for andre som tilbyr samme tjeneste, også å komme med tilbud.

Venstre er også bekymret for situasjonen på rusfeltet, der en rekke ideelle og private institusjoner som tilbyr rusbehandling, står i fare for å legge ned virksomheten, samtidig som vi vet at det står 3 500 mennesker i kø for å få legemiddelassistert rusbehandling. Venstre understreker betydningen av å tilby flere behandlingsplasser for rusmisbrukere og mennesker med psykiske lidelser. Målet skal være at alle skal kunne få behandlingsplass når de er motivert for det. Rusmisbrukere har krav på helsetjenester på lik linje med andre pasienter. Barn av foreldre med rusproblemer, gravide rusmisbrukere og mennesker som har både rusproblemer og psykiske lidelser, må få spesiell oppfølging.

Venstre mener at private og ideelle institusjoner er et verdifullt supplement og ofte også et korrektiv til de offentlige tjenestene. Dersom slike institusjoner blir lagt ned som en følge av manglende avtaler med de regionale helseforetakene, er det beklagelig, da både viktig kompetanse og erfaring går tapt. For Venstre er det ikke avgjørende hvem som gir tilbud om tjenester, men kvaliteten på tjenestene og hva som er mest til gagn for brukerne på kort og på lang sikt. Da trenger vi et mangfold av tilbud, men samtidig et system som gir alle ideelle institusjoner mulighet til å være med og tilby sine tjenester. Det krever et system med åpenhet i prosessene.

Statsråd Heidi Grande Røys [19:50:23]: Lat meg òg starte med å takke forslagsstillarane for å reise ein viktig debatt.

I Soria Moria-erklæringa har vi sagt at vi vil

«legge til rette for at frivillig sektor kan videreutvikle sin funksjon i å løse samfunnsoppgaver».

Vi ynskjer eit godt samarbeid med ideelle organisasjonar, der det vert lagt til rette for samfunnsmessig engasjement. Med eit krav til open konkurranse risikerer ein at desse omsyna ikkje vert tilstrekkeleg varetekne. Det er det bl.a. forslagsstillarane har vore inne på.

I tråd med dette bestemte Regjeringa i 2006 å vidareføre eit unntak i reglane om offentlege innkjøp for kjøp av helse- og sosialtenester frå ideelle organisasjonar. Statlege og kommunale innkjøparar kan difor forhandle direkte med ideelle organisasjonar når dei skal kjøpe helse- og sosialtenester, utan å måtte gå vegen om open kunngjering av konkurransen og dei krava til prosess som då følgjer.

Unntaket inneber at det i utgangspunktet er tilstrekkeleg at oppdragsgivar følgjer dei grunnleggjande krava som vert stilte til alle innkjøp. Lova om offentlege innkjøp har bl.a. eit krav til konkurranse så langt det er mogleg. Dette inneber at når det skal kjøpast inn helse- og sosialtenester, skal ein be om tilbod frå fleire ideelle organisasjonar. Ein skal altså likebehandle dei. Det vert dermed ingen open konkurranse, men ein skjerma konkurranse der berre dei ideelle organisasjonane kan tilby sine tenester. Regelverket er ikkje til hinder for at innkjøparen t.d. vel tilbod på basis av kven som leverer best kvalitet, og lèt vere å la pris vere eit konkurranseelement.

Regelverket inneheld heller ingen bestemte krav til kor lenge kontrakten skal vare. Det er opp til innkjøparen å fastsetje ei passande tidslengd på bakgrunn av ei vurdering av kva bl.a. kontrakten gjeld, kor kompleks han er, og omsynet til brukarane. Innanfor helse- og omsorgssektoren er det såleis tillate å inngå avtalar som varer lenger. Det skulle difor vere mogleg å inngå gode, stabile avtalar med ideelle organisasjonar innanfor dagens regelverk.

Eg tolkar forslagsstillarane slik at dei er på linje med Regjeringa i ynsket om å leggje til rette for at frivillig sektor skal og kan bidra til å løyse viktige oppgåver i samfunnet, særleg innanfor helse- og omsorgssektoren. Som forslagsstillar Sørfonn sa, dette handlar om menneske, og det er mennesket som skal møte tenesta. Det er eg heilt einig med representanten Sørfonn i.

Forslaget om å lage eit fullstendig unntak frå lova sitt krav til konkurranse reiser likevel fleire komplekse problemstillingar, både av juridisk og faktisk karakter.

Innkjøp av helse- og sosialtenester er såkalla uprioriterte tenester. Det betyr at dei ikkje er omfatta av dei detaljerte prosedyrereglane i innkjøpsdirektivet, med eit par unntak. Det følgjer likevel av EØS-avtalen at prinsippa om bl.a. transparens, som eg har høyrt fleire har vore opptekne av, og likehandsaming uansett må følgjast ved slike kjøp, dersom dei har grenseoverskridande interesse.

Grenseoverskridande interesse dreier seg om om kontrakten i tilstrekkeleg grad har innverknad på den indre marknaden. Det er vanskeleg generelt å seie om kontraktar om helse- og sosialtenester har ei slik grenseoverskridande interesse eller ikkje. Det må ein vurdere i kvart enkelt tilfelle. Ein kan ikkje berre sjå på kven som i dag tilbyr tenester, men òg på om det potensielt kan tenkjast å vere av interesse for utanlandske aktørar.

Dersom vi lagar eit fullstendig unntak, vert det eit spørsmål om korleis kvar einskild innkjøpar skal sørgje for ei riktig vurdering av om kontrakten har ei grenseoverskridande interesse, og korleis EØS-avtalen i så fall skal overhaldast. Dette er vanskelege vurderingar for kvar einskild innkjøpar.

Lat det vere heilt klårt at Regjeringa trass i desse faktiske og juridiske utfordringane meiner at det er viktig å gi dei ideelle organisasjonane gode rammevilkår. Desse organisasjonane er viktige aktørar i samfunnet og yter tenester av stor verdi for offentleg sektor.

Vi vurderer forslaget med stort alvor. Samtidig trur eg det er lurt å sjå nærare på dagens unntak. I kva omfang vert det faktisk nytta? Fleire representantar har jo kome med eksempel på det motsette. Kva ligg til grunn for at nokre innkjøparar framleis vel å nytte ein praksis med anbodskonkurranse trass i at dei har anledning til å nytte unntaket? Bør vi rett og slett lage ein slags offentleg rettleiar, ei rettleiing der vi lyfter fram det vi ser på som den beste praksisen på feltet?

I lys av dette er eg glad for at eit breitt flerital i dag ikkje vel å støtte forslaget, men legg det ved protokollen og ventar på Regjeringa sitt vidare arbeid i saka.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [19:55:35]: Eg vil gje ros til statsråden for å ha møtt forslaget vårt på ein open og positiv måte. Eg er glad for viljen til å gjera noko med dette, men eg er uroleg for at utgreiinga/vurderinga kan ta eit osean av tid, og at endringane kan koma for seint. For det er jo slik at enkelte av desse institusjonane ligg veldig tungt i vatnet, for å seia det forsiktig, og er i ferd med å gå under. Så spørsmålet mitt er: Er statsråden, i tillegg til dei vurderingar som vert gjorde, villig til å gjera raske grep overfor Helse Sør-Øst, slik at institusjonsplassar som i dag er i ferd med å forsvinna, kan verta berga? Med andre ord, vil ho sørgja for at det vert gjeve beskjed om at Helse Sør-Øst skal bruka same avtalepraksis som dei andre helseregionane?

Statsråd Heidi Grande Røys [19:56:29]: Då er vi inne på helse- og omsorgsministeren sitt ansvarsområde, så eg skal ikkje gi meg ut på å svare på vegner av henne. Men ho gjer jo fortløpande vurderingar av dei ulike helseføretaka sin praksis opp mot Regjeringa sin politikk, og er også sjølvsagt godt orientert om debatten og den innstillinga som ligg føre frå Stortinget i dag. Eg kjem sjølvsagt til å ha ein vidare dialog med henne og vidareføre inntrykket frå denne debatten.

Elles, dersom det går an å vere litt uærbødig: Då representanten Sørfonn sa at han var redd for at endringane kunne kome for seint, trudde eg faktisk han frykta for ei regjering som er noko meir blå enn denne regjeringa er, nemleg ei regjering av Framstegspartiet og Høgre neste år, som tydelegvis signaliserer ei heilt anna haldning til konkurransepolitikk enn det denne regjeringa står for, og som eg opplever gjennom denne saka og fleire andre saker har stor støtte frå Kristeleg Folkeparti. Så for å seie det slik: Vi skal gjere kva vi kan både for å gjere dei endringane som må til for å vareta ideelle organisasjonar, og også sjølvsagt for å vinne valet neste år, slik at vi også dei neste fire åra fører ein annan type konkurransepolitikk enn Høgre og Framstegspartiet.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [19:57:40]: Eg føler behov for å avklara ei openberr mistyding her, for det får vera måte på å tenkja langt. Fram til neste val er nok dessverre dei fleste av desse institusjonane allereie historie, dersom det ikkje vert gjort noko. Det er det som er mitt problem. Mi bekymring er knytt til at utgreiinga/vurderinga kan ta for lang tid. Det går an å grava seg djupt ned i dette, for det er kompliserte problemstillingar. På eit eller anna tidspunkt må ein skjera igjennom, og det er det eg håpar at statsråden er villig til. Elles kan endringane koma for seint, for dette hastar. Det var det som var bodskapen i replikken min.

Statsråd Heidi Grande Røys [19:58:25]: Eg deler, som eg sa, representanten Sørfonn og dei andre forslagsstillarane sin intensjon om å ta vare på den unike innsatsen som desse frivillige, ideelle organisasjonane yter når det gjeld offentleg omsorg, fyrst og fremst, men også når det gjeld andre store delar av samfunnslivet vårt, der desse er viktige aktørar. Eg er sjølvsagt oppteken av at dei skal ha rammevilkår som gjer at dei kan halde fram med det. Men det som eg har peika på i brevet mitt til Stortinget, er jo at forslaget ikkje nødvendigvis vil føre til ein endra praksis. Då må ein innføre eit forbod mot konkurranse, og det er eit eventuelt forbod mot konkurranse som reiser desse juridiske problemstillingane fyrst og fremst opp mot EØS-avtalen, som vi må setje oss ned og vurdere. Så kan jo eg stå her og meine noko om EØS-avtalen. Det skal eg la vere, men det er der utfordringa ligg, ikkje å løyse det gjennom å gå inn for det forslaget som Kristeleg Folkeparti har fremja her. Det vil faktisk ikkje påleggje den enkelte innkjøpar å endre praksis. Då er det andre grep som må til, og vi skal vurdere dei andre grepa.

Laila Dåvøy (KrF) [19:59:37]: Jeg synes dette blir litt uklart - jeg skjønner ikke alt, for å si det slik. Det statsråden sier, er at unntaket fortsatt gjelder. Samtidig kan vi altså dokumentere, fra institusjon til institusjon, spesielt i Helse Sør-Øst-området, men også innenfor andre helseregioner og innenfor Bufdir, at praksisen er endret. Blant annet har man sagt opp avtaler istedenfor å videreføre dem i 2007. Det er lagt opp til et helt nytt regime fra myndighetenes side.

Så snakker statsråden her i dag om et fullstendig unntak. Vi har ikke i dette representantforslaget bedt om et fullstendig unntak, men slik det fungerer i dag, er det i disse dager mange institusjoner som avvikles. Ansatte er sagt opp, og klienter vet ikke hvor de skal være om en måned eller to. Vi står overfor en situasjon der det ikke hjelper å utrede utover høsten. Da er det for sent. Vil statsråden sammen med helseministeren gripe inn umiddelbart?

Statsråd Heidi Grande Røys [20:00:38]: Det at eit unntak ligg i lova, er ikkje eit pålegg til den enkelte innkjøpar, men det er ei moglegheit for den enkelte innkjøpar. Difor er det eg seier at dagens innkjøpar har to val: Anten kan han velje å følgje konkurranseregelverket heilt ut, slik som representantane frå både Høgre og Framstegspartiet tek til orde for at han bør, eller han kan bruke unntaket, som vi har lagt til rette for, og som har brei støtte frå bl.a. Kristeleg Folkeparti i Stortinget, og då kunne få ein konkurranse berre blant dei ideelle organisasjonane. Men så lenge det ikkje er eit pålegg om å nytte unntaket, vil praksis vere slik som representanten Dåvøy òg er inne på, og ein vil kunne få ulike utfall av det.

Vi kan ikkje vedta forslaget frå Kristeleg Folkeparti og dermed på ein måte sikre oss i forhold til det, då må ein faktisk ha eit generelt forbod mot konkurranse. Det er sannsynlegvis i strid med EØS-avtalen. Difor må vi gå nøye gjennom det og sjå kva utveg vi kan finne for at også ideelle organisasjonar skal kunne vere tilbydarar på dette området i framtida.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [20:01:55]: Jeg hadde i utgangspunktet ikke tenkt å ta replikk, men jeg merket meg at statsråden her sauser sammen Høyre og Fremskrittspartiet. Derfor kunne jeg tenke meg å stille statsråden spørsmål om hun har fått med seg at Høyre her står sammen med regjeringspartiene og Venstre om å vedlegge saken protokollen og avvente det som Regjeringa skal komme med senere.

Vi har også veldig klart vist til at vi ønsker at en her skal se på muligheten for å bruke de frivillige og ideelle organisasjonene der det er mulig.

Thorbjørn Jagland hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Heidi Grande Røys [20:02:33]: Det er ei veldig god presisering representanten Elisabeth Røbekk Nørve her kjem med. Mi oppfatning etter snart tre år som konkurransestatsråd er jo at spesielt Høgre og Framstegspartiet står tett saman i alle konkurransesaker og ønskjer konkurranse, og tøffare konkurranse, på mange fleire område.

Viss dette betyr at Høgre no innser at helse- og omsorgsområdet kanskje ikkje er godt eigna for full konkurranse, er jo det gledeleg. Det betyr at vi har endå breiare fleirtal i Stortinget for det som står i Soria Moria-erklæringa, nemleg at vi ikkje ønskjer konkurranse på viktige område som helse og omsorg og utdanning. Viss det no òg har Høgre si støtte, er jo ingenting betre enn det, og eg registrerer det med glede.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Lise Christoffersen (A) [20:03:42]: Jeg vil starte med å si at jeg er veldig fornøyd med at Kristelig Folkeparti har fremmet dette representantforslaget. For det betyr, som andre også har vært inne på, at det er et solid flertall i Stortinget i denne perioden for å begrense bruken av anbud på viktige tjenesteområder der ideelle, frivillige organisasjoner tradisjonelt har vært viktige tilbydere av tjenester. Jeg håper at dette flertallet er solid nok til også å overleve et valg. Høyre blir jeg imidlertid ikke helt klok på i denne saken, for de både vil ha anbud og vil ikke ha anbud. Fremskrittspartiet derimot er krystallklare: De vil ha anbud over hele linja.

Hva vil så flertallet? I regjeringserklæringen står det bl.a.:

«Omsorgstjenestene skal være et offentlig ansvar. Regjeringen vil legge til rette for gode vilkår for frivillig sektor som viktige bidragsytere og supplement til de offentlige tjenestene. Vi ønsker ikke kommersialisering og privatisering av grunnleggende offentlige velferdstjenester.»

I Soria Moria-erklæringen finnes det mange likelydende utsagn:

• «Vi ønsker ikke markedsstyring (…) der markedet ikke fungerer.»

• «Frivillige organisasjoner, stiftelser, samvirkeorganisasjoner og andre deltar på mange områder som viktige bidragsytere og supplement til offentlige tjenester.»

• «Regjeringen vil: legge til rette for at frivillig sektor kan videreutvikle sin funksjon i å løse samfunnsoppgaver.»

Dette var også vist til i statsrådens brev.

Når forslagsstillerne her viser til at «helse- og omsorgstjenester, herunder barnevernstjenester, skiller seg fra andre tjenester på grunn av hensynet til å gi gode og forutsigbare tilbud til spesielt utsatte brukergrupper», kunne jeg ikke være mer enig. Men som medlem av arbeids- og sosialkomiteen har jeg lyst til å supplere den lista med rehabiliteringstjenester og viktige deler av arbeidsmarkedstiltakene, særlig for dem som er aller vanskeligst stilt i forhold til arbeidsmarkedet.

Og så opplever vi at vi møter oss sjøl i døra. Til tross for all god vilje ser vi altså at gode, ikke-kommersielle tilbud legges ned fordi de taper anbudet. Men dette er tjenester som ikke handler om pris alene. Det handler om kvalitet, bygd på lang erfaring med brukergruppenes spesielle behov. Det handler om brukernes behov for trygghet og gjenkjennelighet. Det kan med rimelig grunn stilles spørsmål om hva som skjer med kvaliteten i denne typen tjenester hvis gjentatte anbudsrunder gjør at tilbud bygges opp, for deretter å bygges ned, og nye bygges opp igjen osv.

EØS-regelverket krever at slike tjenester må ut på anbud, heter det ganske ofte, men dette regelverket er altså ikke absolutt. Det har vi hørt her i dag. Jeg er derfor veldig fornøyd med at vår regjering allerede har tatt tak i problemet. Statsministeren sa her i salen 30. april i år at han vil se om anbudstenkningen har gått for langt, slik at de frivillige taper, og han vil bruke det handlingsrommet som måtte være innen regelverket. Statsråden bekrefter på sin side at hun vil involvere ulike departementer og mange typer tjenester i en undersøkelse av dette og komme tilbake til Stortinget med resultatet. Det er bra, for det haster å få orden på dette feltet før enda flere tilbud blir borte.

Laila Dåvøy (KrF) [20:07:07]: Mange gode ideelle institusjoner innen rus, psykiatri, rehabilitering og barnevern står i disse dager ikke bare i fare for, men er i gang med å avvikle eller redusere driften. Spesielt gjelder det Helse Sør-Øst-området.

Jeg vil sitere fra noen henvendelser vi har fått. Først fra et brev fra RIO, Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon, der de forklarer konsekvensen av den nye avtalepraksisen i Helse Sør-Øst:

«Rusavhengige står i lange køer - de blir lengre for hver dag. Folk som har plass i behandlingsinstitusjon på ett sted plasseres andre steder med kortere behandlingstid. Fristbruddpasientene blir det flere og flere av. Kvaliteten blir dårligere og dårligere. Mangfoldet pulveriseres. Rusavhengige hånes. Rusorganisasjonene og de som har bygd opp kompetanse gjennom mange år latterliggjøres og ignoreres og blir ikke tatt med i prosessene. Kari Henriksen forsvarer HSØ, mens Sylvia Brustad gir HSØ hele skylda. Ingenting henger sammen. Man går frem og tilbake i måten å argumentere på. Noen sier at man øker kapasiteten gjennom å legge ned 70 døgnplasser - pluss andre døgnplasser i gamle sør. Selv polikliniske plasser forsvinner i Buskerud. Man korter ned behandlingstiden og sier at kapasiteten økes og kvaliteten styrkes. Ingen andre ser dette.»

Et annet brev er fra Josephines Stiftelse Barnehjem, Norges eldste barnehjem, drevet siden 1834. De skriver følgende:

«Da staten overtok i 2004, overtok de også driftsavtalene som vi og flere andre private ideelle organisasjoner hadde med fylkeskommunen. I mai 2007, sa Staten opp disse driftsavtalene med alle oss private ideelle.»

- I 2007!

De sier videre:

«Vi ble fortalt at vi ville bli invitert til å delta i en anbudskonkurranse. Dette ville bli en konkurranse, hvor man altså skulle konkurrere med tidligere samarbeidspartnere for å få gjennomslag for sitt anbud.»

Så sier de følgende om den måten dette gjøres på: Det er nå

• dårligere samarbeidsforhold mellom institusjonene

• mindre forutsigbar drift

• uønsket flytting av barn og unge dersom en institusjon ikke får anbud, og dermed legges ned - slik vi ser i dag

• bruk av ekstra mye tid og krefter på anbudsrunder

• dårlige arbeidsforhold for ansatte som følge av usikkerhet vedrørende fortsatt drift, og derved oppsplitting av gode personalgrupper

Brevet avsluttes med at de ber om hjelp fra stortingspolitikerne. I likhet med mange andre har de møtt lukkede dører fra Regjeringens side.

Noe må kunne gjøres umiddelbart for å stoppe det. For hvordan kan den rød-grønne regjeringen akseptere at helse- og sosialinstitusjoner f.eks. i disse dager legges ut på anbud med to til fire års mellomrom, mens vi innen andre sektorer, f.eks. bosstømming, kan få avtaler opp til ti år? Det må man jo kunne gjøre noe med umiddelbart.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.