Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

- Det anses vedtatt.

Robert Eriksson (FrP) [18:54:18] (ordfører for saken): I årets trygdeoppgjør gjør Regjeringen framlegg om at grunnbeløpet i folketrygden økes med 3 444 kr, slik at det nye grunnbeløpet blir på 70 256 kr fra 1. mai i år. Det tilsvarer at det gjennomsnittlige grunnbeløpet økes med 5,5 pst. fra 2007 til 2008. I tillegg foreslås det at minstepensjonen til enslige minstepensjonister skal økes med 16 476 kr - økningen tilsvarer to ganger folketrygdens grunnbeløp - og at dette skal skje gjennom en opptrappingsplan over tre trygdeoppgjør. Økningen av minstepensjonen til enslige minstepensjonister finansieres ved at man benytter etterslepet knyttet til alders-, uføre- og etterlattepensjon fra fjorårets trygdeoppgjør. I tillegg blir det også fremmet forslag om å øke tilleggspensjonen til unge uføre fra 3,30 til 3,50 pensjonspoeng. Organisasjonenes opprinnelige krav til staten var at tilleggspensjonen burde økes fra 3,30 til 4,0 pensjonspoeng.

Regjeringens framlegg til trygdeoppgjøret for 2008 er et resultat av drøftingene mellom Regjeringen og organisasjonene, som kom til enighet den 28. mai.

Med det fremmer jeg komiteens tilråding, som støttes av alle unntatt Fremskrittspartiet.

Fremskrittspartiet er ikke spesielt imponert over årets trygdeoppgjør. Regjeringen forsøker her å innbille landets pensjonister at årets oppgjør er et historisk oppgjør - ja nærmest det beste oppgjøret noensinne. I realiteten er årets oppgjør kun et gedigent lureoppgjør, etter vårt skjønn. Etterslepet fra fjorårets trygdeoppgjør og fram til i år er på 0,65 pst. I stedet for å øke G ytterligere tar man inn disse pengene og bruker dem til å dele ut kun til enslige minstepensjonister. Regjeringen rapper deler av pensjonen fra et klart flertall av landets pensjonister, for så å gi det til bare én gruppe. I 2003 vedtok Stortinget retningslinjene for trygdeoppgjøret, der det bl.a. heter at siktemålet for Regjeringen skal være å gi pensjonister med folketrygdpensjon en inntektsutvikling minst på linje med utviklingen for yrkesaktive.

I spørretimen 21. mai, på spørsmål fra Fremskrittspartiet, sier statsråd Bjarne Håkon Hanssen:

«Regjeringen tar sikte på å gjennomføre trygdeoppgjøret helt i tråd med de retningslinjene Stortinget har vedtatt. De retningslinjene er jo veldig klare, i den forstand at man både skal se på om det er noe etterslep fra i fjor - og det er det i år, og det skal etterbetales - og så skal en i tillegg gi kompensasjon for forventet lønnsutvikling i år.»

Videre uttaler statsråden, i samme spørretime:

«I forrige stortingsperiode, som nestleder i sosialkomiteen, hadde jeg et nært samarbeid med bl.a. Fremskrittspartiet og daværende komiteleder John Alvheim, og vi var i en veldig aktiv posisjon med hensyn til å lage de retningslinjene som vi nå gjennomfører trygdeoppgjørene etter. De er veldig presise, tydelige og klare på at vi ikke skal underregulere G i forhold til lønnsutviklingen, og vi følger de retningslinjene nå.»

Med respekt å melde, det ble ikke noen ettergivelse og oppregulering av G i forhold til etterslepet. Det tas inn. Jeg lurer på hva som har skjedd fra den 21. mai til den 28. mai som gjør at Regjeringen har snudd fullstendig på hælen. Hva er det som gjør at det plutselig ble riktig å ta inn dette fra flertallet av pensjonistene, i stedet for å gi det, og følge retningslinjene? Fremskrittspartiet mener at dette er et klart brudd på Stortingets vedtatte retningslinjer.

I tillegg registrerer vi at når det gjelder å øke minstepensjonen til 2 G, er Fremskrittspartiet selvfølgelig glad for at man øker minstepensjonen. Fremskrittspartiet har kjempet i flere år og fremmet forslag om at minstepensjonen bør økes til 2 G. Vi registrerer også at statsråden 14. juni i fjor uttalte da vi foreslo å øke minstepensjonen til 2 G, at det var rene julenisseforslaget. Året etterpå er det akseptabel politikk, fornuftig politikk. Men fortsatt driver han med forskjellsbehandling av minstepensjonister. Forskjellen mellom en minstepensjonist som er gift med en som har lite alderspensjon, kontra to minstepensjonister som er gift, vil nå øke. Forskjellen mellom to minstepensjonister som er gift, kontra en alderspensjonist som er gift med en minstepensjonist med lite alderspensjon, vil øke med 10 000 kr mer etter 1. mai i år. De vil faktisk komme dårligere ut enn om de var to minstepensjonister. Det ordner den regjeringen som faktisk sier at det skal lønne seg å arbeide.

Fremskrittspartiet vil derfor at man skal øke minstepensjonen til alle minstepensjonister opp til 2 G. Vi foreslår også i årets trygdeoppgjør å redusere avkortingen for gifte og samboende pensjonister. Vi foreslår også å øke tilleggspensjonen til unge uføre fra 3,30 til 4,30 pensjonspoeng, som var det opprinnelige kravet fra organisasjonene i fjor.

Med det tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag.

Jeg ser tiden går fra meg, så det blir sikkert behov for å ta et nytt innlegg.

Presidenten: Representanten Robert Eriksson har tatt opp de forslag han refererte til.

Lise Christoffersen (A) [18:59:44]: Jeg synes det var uvanlig sterkt skyts fra forrige taler, til og med til Fremskrittspartiet å være, når det gjelder trygdeoppgjøret, for i dag vedtar Stortinget tidenes beste trygdeoppgjør. Det er mulig at det må kraftig skyts til for å klare å kamuflere det. Saksordføreren var selv inne på at gjennomsnittlig grunnbeløp økes med 5,5 pst., at nytt grunnbeløp utgjør 70 256 kr, og at det bidrar til å gi pensjonistene en betydelig realinntektsvekst. Minstepensjonen til enslige økes med 16 500 kr. Det er en økning på hele 13,75 pst. Og som saksordføreren også var inne på: Minstepensjonene skal trappes videre opp, til to ganger grunnbeløpet fra 1. mai 2010. Det er et historisk løft for enslige minstepensjonister, og ektepar der begge er minstepensjonister, får også full nytte av opptrappingen av særtillegget.

Vi trapper også opp tilleggspensjonen til unge uføre, med en økning på 14 112 kr. Det er et historisk løft også for dem. Det er mange unge uføre som sliter med dårlig økonomi. Det er mennesker som ikke har fått muligheten til å kunne sikre seg en anstendig inntekt gjennom arbeid, og derfor er det også viktig for denne gruppen å ha en trygd som det er mulig å leve av. Med garantert tilleggspensjon får unge uføre nå økt sin pensjon fra dagens nivå på 159 420 kr til 173 532 kr. Og så vil jeg samtidig minne om vi nettopp har vedtatt en diskriminerings- og tilgjengelighetslov, og at vi gjennomfører endringer i arbeidsmarkedstiltakene, fordi mange unge uføre i dag mangler alternativer til ung ufør-pensjon. Vi vet at svært mange gjerne vil både utdanne seg og etablere seg i yrkeslivet sammen med sine jevnaldrende venner, men i praksis blir mange av disse ungdommene utestengt på grunn av menneskeskapte barrierer. Ung ufør-pensjon er nestbeste løsning for noen, og de skal ha et reelt alternativ til pensjon. Ung ufør-pensjon er helt nødvendig for andre. De skal ha en anstendig pensjon.

Den ekstraordinære økningen i minstepensjonen i 2008 finansieres altså ved å benytte etterslepet fra fjorårets trygdeoppgjør. I stedet for å bruke det etterslepet til en ytterligere økning av grunnbeløpet, ble Regjeringen og pensjonistorganisasjonene enige om å gi enslige minstepensjonister et historisk inntektsløft. Det er sosial omfordeling på sitt beste. De som har minst fra før, får mest. Pensjonistenes organisasjoner fortjener sin del av æren for at årets trygdeoppgjør har fått en slik klar lavinntektsprofil. Årets løft for minstepensjonistene skjer etter avtale med pensjonistenes og de funksjonshemmedes organisasjoner. Det er ikke noe «lureoppgjør». Dette er en avtale med dem det gjelder.

Soria Morias løfter om en mer aktiv fordelingspolitikk følges opp, også på dette området. Men det er viktig å merke seg at det handler ikke bare om minstepensjonister. Alle pensjonister får i år et godt oppgjør, med en vekst på 5,5 pst. i snitt fra 2007 til 2008, noe som gir en god reell inntektsvekst. Noen, deriblant Fremskrittspartiet, har forsøkt å framstille dette annerledes. Det ble brukt ord som «lureoppgjør», men jeg gjentar: Dette er ikke noe lureri. Dette har organisasjonene selv gått med på, og representanter fra pensjonistenes egne organisasjoner var til og med ute da avtalen var i boks, og sa at dette er 17. mai.

Så var det etterslepet fra fjoråret: Hva ville det betydd hvis en hadde fordelt dette jevnt utover ved å bruke det til en økning i grunnbeløpet? Det hadde betydd 678 kr i året. Men ved å omfordele det til minstepensjonistene kom det mer ut av disse pengene. I hele perioden, fra den rød-grønne regjeringen overtok, har veksten i pensjonene vært på nesten 16 pst.

I tillegg kommer at både den videre opptrappingen til 2 G de neste to årene og den kraftige økningen av pensjonene til unge uføre ved årets trygdeoppgjør skal dekkes over statsbudsjettet og ikke innenfor midlene som følger av trygdeoppgjørene. Statens totale bidrag i 2011 vil dermed være på 656 mill. kr.

Det gode trygdeoppgjøret er et resultat av at vi har en regjering som prioriterer gode pensjoner framfor skattelettelser og ser helheten i politikken. Og det var nettopp helheten som gjorde at vi også greide å komme fram til en opptrappingsplan for minstepensjonene opp til 2 G. Den solide inntektsøkningen for minstepensjonister og unge uføre er også et viktig bidrag til å bekjempe fattigdom i Norge og er altså en del av helheten.

Så vil jeg bare gjøre oppmerksom på at Fremskrittspartiet i sine merknader har gjort seg skyldig i en liten misforståelse når de sier at det bare er enslige minstepensjonister som får et løft. Det vil også bli et løft for minstepensjonistektepar. Det kan vi eventuelt komme tilbake til senere.

Thorbjørn Jaglandhadde her overtatt presidentplassen.

Martin Engeset (H) [19:05:17]: Det fremgår av innstillingen at Høyre støtter det fremforhandlede trygdeoppgjøret og står sammen med flertallet og anbefaler at dette vedtas.

Fra Høyres side ligger det dels noe prinsipielt i det med tanke på arbeidsdelingen mellom storting og regjering. Når Stortinget fremforhandler et trygdeoppgjør og kommer til enighet med partene, synes vi det er ryddig at det også vedtas i Stortinget. Det betyr ikke at det ikke er enkelte ting ved dette trygdeoppgjøret som vi gjerne skulle ha sett annerledes. Jeg skal bruke litt tid på å forklare noen av de elementene.

Nå er det jo betydelig forskjell i virkelighetsoppfatningen hos de to talerne vi har hørt så langt, hvor saksordfører mener at dette er et «lureoppgjør», og hvor representanten Christoffersen mener at det er «tidenes beste» og et helt «historisk» oppgjør. Jeg tror nok begge deler blir feil.

La meg ta det første først, «lureoppgjør». Det blir litt for lettvint, synes jeg, at Fremskrittspartiet legger seg på den linjen, for hvis vi ser på hvem som forsøker å lure hvem, har jeg jo studert Fremskrittspartiets forslag, og det fremgår av saken at Fremskrittspartiets tilleggsforslag - det de foreslår utover det man har kommet til enighet om - summerer seg opp til 4-5 milliarder kr, i tillegg til de merkostnadene som ligger i dette oppgjøret. Da var jeg litt nysgjerrig på om Fremskrittspartiet i sitt alternative reviderte nasjonalbudsjett faktisk foreslo disse pengene. Det gjorde de altså ikke. Jeg har ikke vært i stand til å finne at det er avsatt en eneste krone fra Fremskrittspartiets side i deres alternative reviderte nasjonalbudsjett. I forslaget til alternativt statsbudsjett i desember hadde riktignok Fremskrittspartiet avsatt 2 milliarder kr, men det er helårsvirkningen og dekker altså en brøkdel av det de her foreslår. Så jeg synes nok det hører med - og landets pensjonister bør få med seg - at det er et begrep som noen har brukt i den senere tid, nemlig at det er lett å strø om seg med tv-milliarder når man sitter i debatter i tv. Men det er tydeligvis også litt for lettvint å strø om seg med fantasimilliarder når man deltar i debatter her i Stortinget.

I tillegg må det jo være en åpenbar feil i forslaget fra Fremskrittspartiet i innstillingen, på sidene 7 og 8. Jeg henleder representantenes oppmerksomhet på innstillingen, side 8, helt nederst, der Fremskrittspartiets forslag står:

«Særtillegg, overslagsløyving, blir auka med (…) 283 000 000.»

Det er altså nesten 2 milliarder kr for lite, for i linjen under står det at særtillegget skal økes «frå kr 4 620 000 000 til kr 6 754 000 000», og da kommer man ikke langt med å foreslå 283 000 000 kr. Det er nesten 2 milliarder for lite bare der.

Så til påstanden om at dette er et «historisk» oppgjør. Vel, det er mulig at representanten Christoffersen fulgte litt dårlig med i Arbeiderpartiets enhetsskole da man var innom temaet prosentregning. Hvis man ser på den tabellen som departementet har lagt frem, den står på side 2 i innstillingen, kan man lett regne seg frem til at enslige minstepensjonister fra 1. mai 1998 fikk en økning på 17,3 pst., og at ektepar fra samme tidspunkt fikk en økning på 19,2 pst. Det er altså et høyere prosentvis tillegg enn det man nå påberoper seg. Jeg bare nevner dette for å sette det litt på plass. Det er kanskje litt vel fristende, men også litt for lettvint, å ta munnen litt for full.

Min, eller Høyres, hovedbekymring i denne saken og når det gjelder det fremforhandlede oppgjøret, er - som det også fremgår av departementets svar på Fremskrittspartiets spørsmål - at antall minstepensjonister øker betydelig med dette oppgjøret, hele 44 000 i 2008, og til sammen nesten 60 000 i løpet av de kommende to år. Det betyr at man svekker arbeidsincentivet. Man vil også, hvis denne utviklingen skal fortsette i senere år, undergrave legitimiteten til folketrygden, fordi de med lave tilleggspensjoner opplever at de i realiteten blir nullet ut, og at de i stedet blir minstepensjonister.

Karin Andersen (SV) [19:10:45] (komiteens leder): SV er utrolig glad for årets trygdeoppgjør, og vi ønsker å gratulere pensjonistorganisasjonene og de funksjonshemmedes organisasjoner. De har gått foran, og de har vist veg i fordelingspolitikken. Takket være deres vilje til omfordeling og Regjeringens vilje til å legge friske penger i potten har vi fått et løft for dem med de laveste pensjonene som vi ikke har sett maken til på svært mange år.

Årsvirkningen av det Regjeringen bidrar med, er - når det gjelder ytelsene i 2010 - på over 650 mill. kr. I tillegg til det er det spesielle skatteregler knyttet til minstepensjonistene, som gjør at det vil bli et ganske stort proveny på den sida også. Så dette er et skikkelig løft. Det løftet har gått til dem som har minst. Unge uføre og minstepensjonister er vinnere i årets trygdeoppgjør, og det var så utrolig viktig, for det var de som trengte pengene mest.

Lønninger og inntekter for flertallet har jo økt veldig mye de siste årene, og pensjonistene har fått sin prosentvise økning. Men det er nå en gang slik at prosenter av små beløp, er et lite antall kroner, og prosenter av store beløp er mange kroner. Slik sett trenger de aller laveste pensjonene nå et kroneløft, og det har de fått.

Tilleggspensjon for unge uføre har stått uendret i 17 år uten at pensjonspoengene har blitt løftet. Det blir de nå, og det betyr at 45 000 unge uføre får økt pensjonen sin med 14 112 kr, og det er SV, og jeg, veldig glad for.

Minstepensjonen økes og skal trappes opp til 2 G - meget viktig - og det er meget viktig at dette ikke gjelder bare de enslige, det gjelder gifte som har minstepensjon, og i tillegg gjelder det noen minstepensjonister som har ektefelle med tilleggspensjon. De kan også få høyere pensjon, fordi ektepar samlet sett er sikret to ganger ordinær sats. Opptrappingen til 2 G er meget viktig, og der har Regjeringen lovet tilleggsbevilgninger for å gjennomføre det.

Jeg mener at dette er en milepæl for pensjonistorganisasjonene, og at det er en milepæl for SV. Men det er grunn for pensjonistene til å merke seg at det - ut fra innstillingen i hvert fall - ikke er helt tydelig om Høyre og Kristelig Folkeparti støtter denne forpliktende opptrappingen til 2 G, fordi de ikke er med på merknader i innstillingen som forplikter dem framover, ved å si at dette går vi for.

Å heve de laveste ytelsene i folketrygden er et av de viktigste tiltakene som må til i kampen mot fattigdom. Undersøkelser og statistikk fra SSB viser bl.a. at aleneboende minstepensjonister sliter mest økonomisk. Unge uføre har gjennom livet mindre muligheter enn andre til å skaffe seg de helt nødvendige goder, som bolig og vanlig forbruk. Så dette er et viktig grep, som reduserer fattigdom. Med dette oppgjøret løfter vi to av de gruppene som sjøl har minst mulighet til å bedre levekårene sine med egne inntekter.

Når overhenget nå for de andre ytelsene i folketrygden - altså ikke for alders-, uføre- og etterlattepensjon, som vi nå har gitt til minstepensjonistene - skal deles ut, blir det viktig at Regjeringen følger de klare føringene i protokollen om å øke minsteytelsene, slik at 2 G blir et gulv i den nye folketrygden.

Jeg oppfatter at en del av kritikken mot forslaget, spesielt når den kommer fra Fremskrittspartiet, er ganske hul. Representanten Martin Engeset har vært inne på det. En del av kritikken går på at mange blir minstepensjonister. Ja, det er i hvert fall veldig rart at den kritikken kommer fra det partiet som har programfestet at alle skal være minstepensjonister, og som vil beholde det gamle pensjonssystemet som nettopp gjør at mange er minstepensjonister sjøl om de har betalt inn til folketrygden. Slik er det i dag også. Det er mange som har betalt inn til folketrygden i mange år, og som ender opp som minstepensjonister uten dette løftet i dag. Slik er det systemet, og derfor har flertallet bl.a. gått inn for å endre pensjonssystemet, slik at det skal bli opptjening fra første krone. Det er et av de viktige grepene i det nye pensjonssystemet, slik at vi skal unngå at det virker på den måten. Det ser ut til at Fremskrittspartiet synes at det er en grei måte å ha det på. Jeg tror også at det er viktig for pensjonistene å merke seg at den dagen pensjonistene virkelig kan få kroner, stemmer ikke Fremskrittspartiet for.

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [19:16:10]: Det store grepet i årets trygdeoppgjør er å benytte etterslepet fra fjorårets oppgjør til å oppjustere særtillegget, i stedet for å øke grunnbeløpet tilsvarende, slik en etter Stortingets retningslinjer vel legger til grunn skal skje. I tillegg har Regjeringen lagt inn en klar forpliktelse om en videre opptrapping av særtillegget i 2010, slik at minstepensjonen da blir på 2 G, noe som har vært et krav fra pensjonistorganisasjonene i lengre tid.

Som Regjeringen for så vidt selv klart skriver, er dette en økning som først og fremst kommer folketrygdens minstepensjonister utenfor offentlig sektor til gode. De som har fullt opptjent offentlig tjenestepensjon, vil uansett få samordnet bort økningen i særtillegget og få en generell økning i pensjonen som følge av selve økningen i grunnbeløpet på 5,5 prosentpoeng. Høyere utbetaling fra folketrygden - utover 5,5 prosentpoeng - motsvares for denne gruppen av økt samordningsfradrag, og det blir derfor også mindre utgifter for Statens Pensjonskasse og de andre tjenestepensjonsordningene i offentlig sektor. Men dette er en nødvendig konsekvens av samordningsregelverket som nesten må være slik, gitt bruttoprinsippet og de ellers gode offentlige tjenestepensjonsordningene.

Jeg er også enig med Regjeringen i at det tross alt må være et mindre problem at økningen i særtillegget isolert sett fører til at det blir flere minstepensjonister fordi særtillegget overstiger mindre tilleggspensjoner. Uansett løftes de pensjonistene med lavest inntekt med mer enn den alminnelige økningen i grunnbeløpet, og med mer enn lønns- og prisstigningen.

For dem i denne salen som var til stede også i 1997, er det jo interessant å merke seg forskjellen i retorikken fra Arbeiderpartiet fra den gang og til nå om samme type forslag. Den gang ble også særtillegget økt, men da av en annen regjering, nemlig sentrumsregjeringen. Den gang mente Arbeiderpartiet at en økning i særtillegget var «lite målrettet». I dag, når det er egen regjering som gjør det, er løftet «historisk».

Fra Kristelig Folkepartis side skal konklusjonen være den samme, uavhengig av hvem som sitter i regjering: Vi støtter forslaget.

Så har sikkert enkelte strateger i regjeringskontorene funnet ut at det var et scoop å legge inn del to av økningen i særtillegget i 2010. Det er, for dem som ikke måtte være klar over det, etter neste stortingsvalg. Det er jo, for ikke å ta for sterkt i, en betydelig sannsynlighet for at det ikke er dagens trepartiregjering som da vil måtte være ansvarlig for å oppfylle løftene.

Igjen, for å svare for Kristelig Folkeparti, spesielt siden representanten Andersen spurte om det: Enten Kristelig Folkeparti er i opposisjon eller i posisjon skal vi selvsagt ta ansvar for å gjennomføre avtaler inngått av staten og vedtatt av Stortinget. Det gjelder i 2008, og det vil gjelde i 2010.

Man kan stille spørsmål om avtalen som er inngått, egentlig er i tråd med de retningslinjer for regulering av grunnbeløpet som Stortinget har vedtatt. Meningen med de retningslinjene var vel nettopp å sikre at grunnbeløpet over tid ikke skulle underreguleres i forhold til den alminnelige lønnsutviklingen i samfunnet. Det er jo det som skjer, når etterslepet fra i fjor ikke tas inn, men det kommer klart fram at dette ikke er et grep for å spare penger på statsbudsjettet. Det skjer en omfordeling av proveny innenfor trygdeoppgjøret, ikke mellom trygdeoppgjøret og andre formål. Det skjer med tilslutning av organisasjonene som har forhandlet med staten. Da mener vi at intensjonene med retningslinjene fullt ut er ivaretatt, og derfor kan vi gi vår tilslutning til årets trygdeoppgjør.

Dagfinn Sundsbø (Sp) [19:20:43]: Årets trygdeoppgjør er gjort med de riktige grepene. Vi bekjemper fattigdom med en fordelingsprofil som ligger i oppgjøret. Regjeringen og de andre partene i trygdeoppgjøret skal ha takk for at de har gitt oss denne muligheten til å gi et håndslag til de mange som sliter mest med å få kronene til å strekke til i hverdagen.

Pensjonistorganisasjonene har bidratt ved at overhenget fra fjorårets inntektsoppgjør går inn i en opptrapping av inntektene til enslige minstepensjonister. Staten bidrar utover inntektsoppgjørsrammen som skal ligge til grunn for trygdeoppgjørene, gjennom opptrappingsplanen som bringer enslige minstepensjonister opp på en inntekt på 2 G, og som også gir et eget tillegg utover dette til unge uføre. Min kompliment til godt politisk håndverk!

Det er bred tilslutning i innstillingen fra arbeids- og sosialkomiteen til trygdeoppgjøret, men Fremskrittspartiet velger som vanlig å stille seg utenfor. Både ut fra tidligere debatter og i dagens innstilling registrerer jeg at partiet ikke stiller seg bak vår politikk for et løft for de aller svakeste. De går langt utover Stortingets rammer for trygdeoppgjøret, samtidig som de milliardene de tilleggsbevilger, ikke er målrettet i forhold til å nå fram til de pensjonistgruppene som er aller dårligst stilt. Det er et veldokumentert faktum at det er enslige minstepensjonister som har det tøffest, og svært mange av dem kommer under fattigdomsgrensen.

I Senterpartiet har vi også før bidratt til et løft for de vanskeligst stilte minstepensjonistene. Representanten Engeset var høflig og hyggelig nok til å minne om det som skjedde i 1998 under daværende statsråd Magnhild Meltveit Kleppas ledelse av Sosialdepartementet. Vi er glad for å kunne være med på å gjenta dette i år. Det er blitt et godt trygdeoppgjør for dem som sliter tyngst.

André N. Skjelstad (V) [19:23:01]: Trygdeoppgjøret har stor betydning for nesten en fjerdedel av landets innbyggere, og er dermed blant de viktigste forhandlingene om inntekter som gjennomføres i år.

Regjeringen har i drøftinger med organisasjonene blitt enige om å øke grunnbeløpet med 3 444 kr til 70 256 kr fra 1. mai, som det tidligere i dag er blitt gjort rede for fra denne talerstolen.

Venstre har gjennom hele perioden etterlyst å gi mer til dem som trenger det mest, og derfor mener Venstre at årets trygdeoppgjør er et viktig skritt i riktig retning for en av de gruppene som i dag har minst, nemlig minstepensjonistene. Pensjonen er deres eneste inntekt, og mulighetene til annen inntekt er svært begrenset. Blant enslige minstepensjonister, spesielt blant kvinner, skjuler det seg mye fattigdom. Det er ingen tvil om at løftet er betydelig for disse.

Men Venstre er litt kritisk til at det virkelige fattigdomsgrepet, nemlig en heving av sosialhjelpssatsene, selv om det ikke berører dette, har man ikke gått inn på.

Det er pekt på at alt ikke nødvendigvis er helt i havn. Men Venstre er fornøyd med en opptrapping av minstepensjonen til to ganger grunnbeløpet. Uavhengig av det har Venstre den tradisjonen at vi stemmer for framforhandlede avtaler, som også representanten Engeset var innom.

Statsråd Sylvia Brustad [19:24:44]: I årets trygdeoppgjør ble Regjeringa som kjent enig med partene om å foreta tre viktige grep:

• Pensjonistene med de laveste pensjonene får et historisk løft.

• Gjennom denne grunnbeløpsendringa sikrer vi alle pensjonistene en god inntektsutvikling.

• Vi sørger for at den gruppa som aldri har kommet seg ut i arbeid på grunn av funksjonshemning, og som sjelden har hatt muligheten til å livnære seg av arbeid, også får et ekstra løft, slik flere talere har vært inne på.

Alle bør være fornøyd med dette oppgjøret. Årets trygdeoppgjør er et stort løft for minstepensjonistene og unge uføre. Den samlede pakka som staten, pensjonistene og de funksjonshemmedes organisasjoner har blitt enige om, har en svært god sosial profil, som det er grunn til å være stolt over. Trygdeoppgjøret er rød-grønn fordelingspolitikk i praksis.

I stortingsproposisjonen om trygdeoppgjøret foreslår vi som kjent å øke grunnbeløpet fra 66 812 kr til 70 356 kr fra 1. mai i år, noe som gir en årlig vekst på 5,5 pst. Dette gir pensjonistene og alle andre med G-regulerte ytelser en god reallønnsvekst. Gjennom trygdedrøftingene ble en også enige om å bruke deler av den økonomiske rammen som følger av Stortingets retningslinjer for trygdeoppgjøret, til å heve minstepensjonen. Etterslepet knyttet til alders-, uføre- og etterlattepensjoner fra trygdeoppgjøret i fjor, er benyttet til å øke særtillegget, mens den forventede lønnsveksten for lønnstakerne fra 2007 til 2008 er benyttet til å øke grunnbeløpet.

Det innebærer som kjent at minstepensjonen til enslige øker med 16 476 kr, en økning på 13,75 pst. Og ektepar der begge er minstepensjonister, får en økning i samlet pensjon med 31 896 kr. I alt får omtrent to tredjedeler av minstepensjonistene full nytte av særtilleggsøkningen. I tillegg vil en minstepensjonist som har ektefelle med tilleggspensjon, kunne få høyere pensjon fordi ekteparet samlet sett er sikret to ganger ordinær sats for særtillegget.

Økningen i minstepensjonen vil gi en enslig minstepensjonist 1 373 kr mer i måneden å rutte med. Dette er mye penger for hvert enkelt menneske som dette gjelder. Vi vet at disse pengene vil komme godt med, for det er nettopp blant denne gruppa pensjonister at man finner dem som først og fremst sliter økonomisk. En har derfor blitt enige om å heve den ordinære satsen på særtillegget, for på den måten å målrette den økningen av pensjonene nettopp til dem som trenger det mest. Også personer som har en pensjon så vidt over det gamle minstepensjonistnivået, vil nyte godt av dette.

I tillegg vil Regjeringa, slik det også er sagt fra talerstolen, foreslå for Stortinget en videre opptrapping av minstepensjonen de neste årene, slik at den i 2010 vil utgjøre to ganger grunnbeløpet. Dette nivået har lenge vært et krav fra pensjonistenes organisasjoner, og nå har vi greid det.

Personer som har blitt uføre i ung alder, er en sammensatt gruppe mennesker. Men de har det til felles at de ikke har tjent opp særlige pensjonsrettigheter, enten fordi de er født uføre eller fordi de har blitt uføre i så ung alder at de ikke har kommet seg ut i arbeidslivet. I likhet med de fleste av oss går også disse gjennom en etableringsfase med de kostnader det innebærer. Disse personene får i dag en garantert tilleggspensjon, en ordning som for dem er svært viktig, fordi den forhindrer at personer som blir uføre i ung alder, må leve på minstepensjon hele livet.

Partene i trygdeoppgjøret er enige om å forbedre ordninga med garantert tilleggspensjon til enslige unge uføre, og pensjonen til denne gruppa øker med 14 112 kr. Regjeringa er glad for at vi har blitt enige med organisasjonene om å gi denne gruppa et sårt tiltrengt løft.

Pensjonistene har som gruppe i dette oppgjøret fått økt sine ytelser i tråd med lønnsveksten for arbeidstakerne. I stedet for en lik prosentvis økning for alle ble partene som kjent i år enige om lavtlønnsprofil, der de med de laveste pensjonene får et ekstra løft.

Derfor er årets trygdeoppgjør et spleiselag mellom pensjonistene og staten, og det er veldig hyggelig at det er full enighet mellom partene om dette resultatet. Regjeringa vil også berømme organisasjonene for det gode og konstruktive samarbeidet, som var en forutsetning for å komme fram til dette historiske resultatet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Robert Eriksson (FrP) [19:29:58]: La meg på nytt sitere hva stastråd Bjarne Håkon Hanssen sa i Stortinget den 21. mai:

«Regjeringen tar sikte på å gjennomføre trygdeoppgjøret helt i tråd med de retningslinjene som Stortinget har vedtatt. De retningslinjene er jo veldig klare, i den forstand at man både skal se på om det er noe etterslep fra i fjor - og det er det i år, og det skal etterbetales - så skal en i tillegg gi kompensasjon for forventet lønnsutvikling i år.»

Det sier altså statsråden i spørretimen den 21. mai. Onsdag 28. mai blir det enighet om trygdeoppgjøret. En og en halv uke etterpå legger Regjeringen fram stortingsproposisjonen i Stortinget.

Hva er det som har gjort at Regjeringen så til de grader har snudd 380 grader, altså at de ikke gjennomfører å tilbakebetale det etterslepet? Hva er det som har endret seg så til de grader på én uke, og som gjør at man bryter retningslinjene i trygdeoppgjøret?

Statsråd Sylvia Brustad [19:31:01]: Når det har blitt et av historiens aller beste trygdeoppgjør, hvor det er full enighet mellom partene, hvor organisasjonene har fått gjennomslag for svært mange av sine krav, hvor en får til et opplegg som gjør at noen av dem som trenger det aller mest, enten det er enslige minstepensjonister, eller unge uføre som enten er født uføre eller har blitt det underveis, synes jeg det er interessant at Fremskrittspartiet bruker en sånn anledning, i en slik historisk situasjon, til heller å kritisere enn å være glad for at en gir et håndslag nettopp til dem som trenger det.

Det er, slik som representanten Christoffersen sa, at når det gjelder etterslepet fra i fjor, har en gjennom disse forhandlinger vært enige om å omfordele til fordel for minstepensjonistene, de som trenger det aller mest. På den måten får man en meget god sosial profil, og man får også mye mer målrettet bruk av disse pengene.

Martin Engeset (H) [19:32:01]: Nå er riktignok statsråden «stand in» for statsråd Bjarne Håkon Hanssen, som er sykmeldt, men jeg hadde allikevel forventet at statsråden i sitt innlegg hadde vært innom det temaet som departementet selv skriver ganske tydelig om i sitt brev av 12. juni til komiteen, hvor det står følgende:

«Regjeringens forslag til nytt grunnbeløp fra 1. mai 2008 og de foreslåtte særtilleggsøkninger er anslått å gi 44 435 flere minstepensjonister i 2008, og ytterligere 7 620 i 2009 og 7 575 i 2010.»

Summen av dette blir altså nesten 60 000 nye minstepensjonister. Det betyr at veldig mange, spesielt kvinner med små tilleggspensjoner, blir minstepensjonister i dette oppgjøret. Er statsråden bekymret for dette?

Statsråd Sylvia Brustad [19:33:24]: Jeg er opptatt av at det som er framforhandlet, og som det er full enighet om mellom alle parter, er et håndslag til noen av dem som trenger det mest. Som representanten Karin Andersen sa fra denne talerstolen: Når det gjelder det som kommer i kroner og øre, ikke minst for unge uføre, er det historisk, og det er helt nødvendig. Det samme er tilfellet når det gjelder enslige minstepensjonister, som virkelig i tida framover vil merke de pengene som her er framforhandlet. Det er også bakgrunnen for at Regjeringa valgte å gå inn i disse forhandlingene med å forsøke å omfordele til fordel for minstepensjonistene. Hele poenget med dette oppgjøret er at det er svært mange av dem som trenger det aller mest, som vil tjene på det. Det er en bevisst politikk fra denne regjeringa.

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [19:34:26]: Den første Bondevik-regjeringen sørget i 1997 for at særtillegget ble økt. Minstepensjonistene jublet, men representanter fra Arbeiderpartiet sa den gangen at det var kvalmende, det var en urimelighet, og det var lite målrettet. I dag skjer altså noe tilsvarende. Årets løft i minstepensjonen fører til at ca. 40 000 flere personer blir minstepensjonister. Men dette kaller Regjeringen nå for et historisk løft.

Mitt spørsmål til statsråden fra Arbeiderpartiet er: Hva er det som har endret seg slik at det som tidligere var negativt, i dag framstår som svært positivt?

Statsråd Sylvia Brustad [19:35:10]: Jeg synes det er svært positivt at en har fått til et oppgjør som betyr mye i kroner og øre for hver enkelt person dette gjelder, som er et av tidenes beste trygdeoppgjør, som er en avtale etter krav fra dem dette gjelder, og som kjenner dette på kroppen. Det er et oppgjør som gjør at alle pensjonister kommer godt ut av det, men det er altså dem som har den dårligste økonomien, som kommer aller best ut av det. Det er vi svært fornøyd med, fordi det er et håndslag til dem som sliter mest. Da er vi stolt over det. Jeg er også glad for at det ser ut til at Stortinget kommer til å slutte seg til det.

Robert Eriksson (FrP) [19:35:57]: Jeg føler ikke at jeg fikk et klart svar på den forrige replikken, og for å gjenta: Statsråd Hanssen sa i spørretimen den 21. mai at det har oppstått et etterslep, og at etterslepet skal tilbakebetales. Så sier statsråden at dette skyldes at en skal foreta en mer sosial omfordeling. Da har jeg lyst til å utfordre statsråden til å forklare meg på en enkel og lettfattelig måte: Hvorfor er det da mer riktig å bryte retningslinjene som Stortinget vedtok i 2003, for å ta deler av pensjonen - som statsråden har stått i denne sal og sagt skal etterbetales - fra de fleste pensjonistene i landet for å gi til én gruppe pensjonister? Hvorfor er det bedre å ta fra pensjonistene istedenfor at en søkkrik stat kunne betalt det ekstra tillegget?

Statsråd Sylvia Brustad [19:36:53]: Jeg registrerer at Fremskrittspartiet i denne saken, som i mange andre saker, har fremmet forslag som for det første er svært lite målrettet, og som dessuten er meget kostbare. Det jeg konstaterer, er at det oppgjøret vi her snakker om, er noe som det er full enighet om mellom de organisasjoner som deltok i disse forhandlingene og i dette oppgjøret. Jeg mener faktisk at det er kjempebra at det er blitt enighet om bl.a. å bruke etterslepet fra i fjor til å rekke en utstrakt hånd til dem som trenger det mest, for det er det som faktisk ligger i det som nå er framforhandlet, og som Stortinget skal ta stilling til.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Hill-Marta Solberg (A) [19:38:00]: For dem som lever av minstepensjon eller er blitt uføre i ung alder, innebærer trygdeoppgjøret for 2008 en vesentlig forbedring av kjøpekraften. I et samfunn der lønnsveksten er høy, er det viktig å påse at de som har minst å leve av, ikke blir hengende ytterligere etter i utviklingen.

Reguleringen av folketrygdens grunnbeløp med om lag 3 500 kr til 70 256 kr fra 1. mai tilsvarer en økning på 5,5 pst. fra 2007 til 2008. Dette tilsvarer forventet lønnsøkning. Økningen i grunnbeløpet kommer som kjent alle trygdede til gode.

Gjennom en økning av særtillegget innebærer trygdeoppgjøret et kraftig løft for minstepensjonistene, både de enslige og de gifte. For enslige minstepensjonister øker pensjonen, som det tidligere er sagt i debatten, med om lag 16 500 kr. Det er ganske mye penger for folk som i utgangspunktet har lite. Det må kunne kalles et godt resultat. For gifte minstepensjonister øker også pensjonen med nærmere 32 000 kr for et ektepar som er minstepensjonister.

Jeg vil også legge vekt på, som flere har gjort i debatten i dag, at partene i trygdeoppgjøret også nå er enige om å trappe opp pensjonene for enslige minstepensjonister til to ganger grunnbeløpet fra 1. mai 2010 - det er et viktig prinsipp som er blitt en del av årets oppgjør.

Så inneholder trygdeoppgjøret et løft for unge uføre. Personer som er født uføre eller som har blitt det før de har fylt 26 år, vil også få sin uføretrygd betydelig økt fra 1. mai 2008. Pensjonen for enslige unge uføre øker til nesten 175 000 kr pr. år. Årets trygdeoppgjør er med dette veldig målrettet - målrettet mot dem som i dag lever av de laveste pensjonsytelsene. Dette er positivt og et ledd i Regjeringens arbeid med å redusere fattigdom i Norge.

Jeg synes også det er viktig å påpeke, som flere har gjort, det positive og gledelige i at alle organisasjonene som deltok i trygdedrøftingene, er enige om denne typen prioriteringer som er gjort i år. Det fortjener de for så vidt også honnør for. Det er en samlet pakke med god sosial profil, og som gir dem med de laveste pensjonene en betydelig forbedring i kjøpekraften. Det er god fordelingspolitikk.

Å bedre levekårene for minstepensjonister og unge uføre er viktig når vi skal arbeide med å bekjempe fattigdom i samfunnet vårt. Nå er det de rød-grønne partiene som gjør noe med det, som har fått til en avtale om dette, og som gjennomfører en merkbar forbedring for dem som har minst. Det er jeg glad for.

Robert Eriksson (FrP) [19:41:13]: Representanten Christoffersen sa at dette var et historisk løft, og at Fremskrittspartiet nærmest prøvde å kamuflere at det var et historisk løft.

Hvordan kan man kalle det et historisk løft når man i realiteten foretar en underregulering av grunnbeløpet for de fleste pensjonistene ved at man ikke regulerer og tar inn etterslepet fra i fjor? Det er ikke noe historisk løft. Det historiske må være - eller det er ikke noe historisk, det heller - at denne regjeringen tradisjonen tro bare viderefører den praksis man har hatt tidligere år, nemlig en fortsatt underregulering av grunnbeløpet. Det er det som skjer.

De fleste av landets pensjonister vil få en dårligere kjøpekraftutvikling enn yrkesaktive. Det er realiteten. Det er det flertallspartiene kaller et historisk løft. Spør du meg, er det regjeringspartiene som etter beste evne i dag forsøker å kamuflere realitetene i trygdeoppgjøret ved å kalle det et historisk løft.

Så sa også representanten Christoffersen at Pensjonistforbundet jublet og sa det var 17. mai etter at man kom til enighet. Men da har sikkert også representanten Christoffersen bitt seg merke i at ikke alle pensjonistorganisasjonene var like happy og like fornøyd. Jeg kan bare referere til brev fra Forsvarets pensjonistforbund den 16. juni og brev fra Landslaget for offentlige pensjonister den 10. juni, hvor det framgår at de synes den underreguleringen som nå skjer, er uakseptabel. De betrakter ikke dette akkurat som å være 17. mai - snarere tvert imot. De to forbundene representerer veldig mange pensjonister.

Representantene Sundsbø og Andersen var også inne på at Fremskrittspartiet ikke hadde en sosial profil. Fremskrittspartiet var ikke med og tok dette gigantiske løftet. Jo, Fremskrittspartiet tar det gigantiske løftet. Fremskrittspartiet foreslår å øke grunnbeløpet i folketrygden fra 66 812 kr til 71 189 kr - ikke 70 256, som flertallspartiene foreslår. Vi foreslår at alle minstepensjonistene - ikke bare de enslige - skal få økt sin pensjon til 2 G fra 1. mai i år, og at det skal gå over tre år. Vi vil gjøre det allerede fra 1. mai i år.

Vi sier videre: Ja, det er på tide å gjøre noe for de unge uføre. Det er gått 17 år uten at de har fått justert sin tilleggspensjon. Vi sier at vi vil gjøre det i henhold til de kravene man framsatte i fjor, og øke tilleggspensjonen fra 3,30 pensjonspoeng til 4,30 pensjonspoeng - ikke bare fra 3,30 til 3,50. Da blir mitt spørsmål til representanten Sundsbø: Vil ikke det føre til at man får en bedre inntekt allerede fra i år, og at det vil være bedre enn å vente i tre år med å gjennomføre det?

Karin Andersen (SV) [19:44:42]: I mange debatter har SV blitt utfordret av Fremskrittspartiet om behovet for å løfte særlig enslige minstepensjonister. Når jeg har blitt spurt, har jeg svart at jeg er enig i det behovet, og det har jeg slåss for.

Når vi nå gjør dette, klager Fremskrittspartiet over at det faktisk skjer. Jeg opplever det slik at når de ikke kan få oppfylt sitt primære standpunkt, nemlig å bruke uendelig mye mer penger for å få dette til, og vi får det til ved en omfordeling, er det ikke minstepensjonistene som er de viktigste likevel. Det har kommet tydelig fram under debatten at minstepensjonistene ikke er Fremskrittspartiets første anliggende når det gjelder pensjonistpolitikken. Der er vi i så fall motpoler, for i SV er vi er mest opptatt av det.

Fremskrittspartiet gir også inntrykk av at det er forsvunnet penger i dette trygdeoppgjøret. Det er det ikke. Overhenget fra alders-, uføre- og etterlattepensjon har blitt fordelt mellom minstepensjonistene og de unge uføre. Dette er en avtale mellom organisasjonen som framforhandlet trygdeoppgjøret, og staten. Alle organisasjonene som deltok i drøftingene, var enige om prioritetene. Landslaget for Offentlige Pensjonister, som har sendt brev, er en del av Unio. De har gitt sin tilslutning til resultatet. Da mener jeg det er viktig - og det tror jeg alle som er opptatt av å kunne få på plass denne type oppgjør og framforhandlede resultater, mener - at man faktisk respekterer resultatet.

Det er riktig at noen flere vil bli minstepensjonister, men de taper ikke penger. Det er slik at det i dagens pensjonssystem er mange minstepensjonister, til tross for at de har innbetalt til trygden i veldig mange år. Det er en av hovedendringene i det nye pensjonssystemet, som også Fremskrittspartiet er imot. De vil beholde et system der det fremdeles skal være slik at mange damer skal jobbe, betale inn og fremdeles bli minstepensjonister.

Jeg har behov for å si at dette berører skatteregler. Der har vi sagt at skattereglene skal endres, slik at en minstepensjonist er en minstepensjonist og ikke skal betale skatt. Bostøttereglene må også justeres, slik at dette blir et pluss for pensjonistene. Det blir ingen andre endringer som gjør at noe blir borte.

Til slutt har jeg lyst til å si til Fremskrittspartiet, og nå snakker vi om virkelige penger: Dette er et forslag som kommer til å bli vedtatt. Det er virkelige penger som pensjonistene kommer til å få, og som minstepensjonistene får mest av. Da sier Fremskrittspartiet: Det var ikke så farlig med minstepensjonistene likevel. Når ikke vi får alt som vi vil, vil vi ikke være med på å løfte dem som vi sa var viktigst.

Lise Christoffersen (A) [19:48:07]: Bare helt på tampen vil jeg komme innom noe som det har vært reist spørsmål om i debatten. Det er tre ting jeg har tenkt å ta for meg.

Det første er spørsmålet fra Martin Engeset, om vi er bekymret fordi det blir flere minstepensjonister etter dette oppgjøret. Det er fristende å returnere spørsmålet: Er Høyre bekymret for det, og på hvilket grunnlag? Det er jo slik at vi i folketrygden har et avkortingssystem, krone for krone, særtillegg og tilleggspensjon. Når solidaritetsnivået i samfunnet øker, og vi hever dem som ligger lavest, vil det bli flere av dem som har opptjent tilleggspensjon, som likevel ikke kommer over beløpsgrensen for særtillegg, men de får ikke noe mindre. Sannsynligvis vil en god del av dem som har de aller minste tilleggspensjonene, også få litt mer. Den bekymringen trenger vi ikke ha så veldig langt fram i tid.

Representanten Åse Gunhild Woie Duesund lurte på om en opptrapping til 2 G i 2010 var et strategisk valg av årstall, for da slapp vi - litt mellom linjene - på en måte å ta ansvar, for det er ikke sikkert at det da ville bli noe av. 2010 er et strategisk årstall i denne sammenheng, men ikke av den grunn. I 2010 innfører vi den nye pensjonsreformen, og ved å ta grepet med opptrapping til 2 G, som fører til flere minstepensjonister i dagens system, løfter vi også gulvet i det nye pensjonssystemet. Med den nye garantipensjonen på 2 G i bunnen vil jo alle få mer, også i det nye systemet. Der får man opptjening fra første krone, med en viss andel, slik at vi i det nye pensjonssystemet har ryddet opp nettopp i den type problemstilling som Martin Engeset var opptatt av.

Bare en liten visitt til Robert Eriksson: Han får det på en måte til å høres ut som om vi har underregulert G og har beholdt noen penger i statskassa som pensjonistene skulle ha hatt, og som vi ikke gir ut - og Robert Eriksson nikker. Det er ikke slik. Det som har skjedd, er at det etterslepet som skulle betales ut, er betalt ut ved en omfordeling innenfor gruppen pensjonister. Det har kommet dem med minstepensjon til gode. Etterslepet er altså omfordelt innenfor rammene. Ja, det er ikke helt etter de retningslinjer Stortinget har vedtatt, men jeg tror at minstepensjonistene kan være glad for at deres egne organisasjoner, på deres landsmøte, klart sa fra at kampen for minstepensjonistene var prioritet nr. 1. Jeg tror ikke dette hadde skjedd hvis ikke pensjonistenes egne organisasjoner hadde gått med på denne omfordelingen, for som noen her sier: Dette er ikke helt etter boka. Men det er en bedre bok man har fulgt denne gangen, og pensjonistenes organisasjoner har vært med på det. De sier at dette er historisk. De viser også til innslagspunktet for garantipensjon på 2 G i den nye reformen. Dette har vesentlig betydning for våre medlemmer, er deres egne ord.

Robert Eriksson (FrP) [19:51:27]: Det som fikk meg til å ta ordet, var Martin Engesets innlegg, der han viste til vår tabell i III.

Jeg synes det er beklagelig at det er feil i den tabellen. Det gjelder kap. 2655, post 72. Den skal økes med 782 mill. kr, ikke 600 mill. kr. Når det gjelder kap. 2670, post 73, skal den økes med 2,134 milliarder kr, ikke 283 mill. kr.

Det er ikke slik at disse feilene har oppstått på grunn av Fremskrittspartiet. Vi bad departementet om å foreta beregninger, lage tabellen og sende den tilbake. Komiteen purret på den flere ganger. Den kom til komiteen like før vi skulle avgi innstilling, og ble lagt inn i avgivelsesdokumentet. Jeg hadde ikke mulighet til i løpet av 10-15 minutter å foreta kontrollberegning for alle de provenyene som departementet hadde gjort. Det ber jeg om forståelse for. Når vi får en slik tabell fra departementet, forventer jeg at den er riktig. Jeg registrerer også at det er andre året på rad at Fremskrittspartiet får feil tall fra departementet, og det synes jeg er synd.

Så til det som er sagt her, at det er dem med de laveste ytelsene som får mest. Nei, det er ikke riktig. En minstepensjonist som er gift med en alderspensjonist som har opptjent en tilleggspensjon på f.eks. 70 000 kr, får en minstepensjon på 109 700 kr, mens en enslig minstepensjonist får 136 296 kr. Da tillater jeg meg å spørre: Er 136 296 kr et større beløp enn 109 700 kr? Da jeg gikk på skolen, var iallfall det førstnevnte beløpet større enn det sistnevnte, og det regner jeg med det er fortsatt.

Ut fra det eksemplet vil en minstepensjonist og en alderspensjonist som har tjent opp bare 70 000 kr i tilleggspensjon - noe som gjelder ganske mange pensjonister - og som bor sammen, samlet få en årlig inntekt som er 10 000 kr lavere enn det to minstepensjonister som bor sammen, får. Det er realitetene, hvis man setter seg ned og regner på årets trygdeoppgjør.

At Fremskrittspartiet da nærmest skal få kjeft for at man vil øke for alle, og vil gjøre det mye raskere enn de andre partiene, synes jeg er noe urimelig. Jeg synes også det blir ganske lettvint å si at man har gjort dette for å få en bedre sosial fordeling. Jeg ville ha sett representanten Lise Christoffersen hvis vi hadde kommet til henne og sagt at du får ikke så stor lønnsøkning som vi har lovet deg, for vi tar deler av den og gir til Fremskrittspartiets representanter. Jeg tror vi hadde fått ganske store protester på det. Jeg tror ikke det hadde vært veldig ønskelig. Og da hadde vi fått en helt annen situasjon. Så man må også være redelig på det punktet.

Presidenten: Lise Christoffersen har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Lise Christoffersen (A) [19:54:48]: Det kan hende, men da må Fremskrittspartiet gjøre seg skikkelig fortjent til det, og det er jeg kanskje i tvil om om Fremskrittspartiet kommer til å gjøre. Men dette er jo noe av det samme prinsippet som vi bruker i vanlige lønnsoppgjør. Lønnsmottakere i dette landet har ofte renonsert på sine krav for å gi mer til dem som har minst. Så det er ikke noe ukjent prinsipp.

Det jeg tok ordet for, var bare akkurat til den debatten som har gått om tall her. Robert Eriksson har rett i det han sier, at tabellen kom seint, og at det sikkert var vanskelig å få tid til å lese korrektur på den. Og det er litt urettferdig at Fremskrittspartiet skal få pepper for feil i den tabellen.

Men det er én ting som Fremskrittspartiet bør ta på sin egen kappe, og også rette opp. De sier at de aller fleste av landets minstepensjonister får beregnet sitt særtillegg etter lav sats. Det er ikke riktig. Det er 37,8 pst. av minstepensjonistene som har lav særtilleggssats. Flertallet, over 62 pst., har ordinær sats. Dette må dere rette, og ta ansvar for feilen selv.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.