Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg av hovedtalerne fra hver gruppe og fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:35:52] (ordfører for saken): Hvorfor denne saken om arveavgift? Ved framleggelsen av tidligere statsbudsjett har vi en rekke eksempler på at det er fastsatt endringer i formues‑ eller inntektsskatt fra dagen som statsbudsjettet ble offentlig, selv om vedtaket om denne skatteendringen tas på et senere tidspunkt samme år. Dette berøres ikke av Grunnloven § 97, fordi inntekts‑ og formuesskatt for kalenderåret utlignes ut fra inntekter for hele året og formue ved årets utgang.

For arveavgift derimot beregnes avgifter ut fra arveavgiftsregler på det tidspunktet arveoppgjøret skjer. For at dette i denne saken skal bli realisert i samsvar med Grunnloven § 97, fattes det vedtak i dag som får virkning fra i dag for slike arveoppgjør som er beskrevet i proposisjonen.

Hva gjelder saken? I Ot.prp. nr. 1 foreslås det vesentlige innstramminger fra 1. januar 2009 i arveavgiftslovens bestemmelser for verdsettelse av ikke‑børsnoterte aksjer og andeler i ansvarlige selskaper og kommandittselskaper. Dette skaper behov for noen strakstiltak på området for å motvirke omfattende tilpasninger i tida fra forslaget ble kjent og fram til årsskiftet.

Grunnloven § 97 setter forbud mot at lovvedtak om arveavgift gis tilbakevirkende kraft til et tidspunkt forut for vedtakelsen. Vanlig lovbehandling av alle Regjeringas endringsforslag ville gitt romslig tid til å overføre aksjer og selskapsandeler etter de gjeldende regler før nye lovbestemmelser er vedtatt. Dette åpner for forserte gaveoverføringer av aksjer og selskapsandeler i ikke‑børsnoterte selskaper i resten av 2008 som i vesentlig grad kan redusere betydningen av innstramminga.

Regjeringas forslag til endringer i lovreglene for verdsetting av ikke‑børsnoterte aksjer og andeler innebærer at rabatten reduseres fra 70 til 40 pst., og at den begrenses til et arveavgiftsgrunnlag på 10 mill. kr knyttet til ikke‑børsnoterte aksjer og selskapsandeler for den enkelte mottaker. Det skal kun være ett rabattak pr. mottaker, uansett hvor mange ganger vedkommende mottar aksjer/andeler i arv/gave, og uansett hvem som er arvelater eller giver. Verdier utover 10 mill. kr skal inngå i arveavgiftsgrunnlaget med 100 pst.

Videre foreslås det at det ved fastsetting av arveavgiftsgrunnlaget for ikke‑børsnoterte aksjer og selskapsandeler skal tas hensyn til eierstyrte endringer i selskapskapitalen mellom 1. januar 2008 og tidspunktet for rådighetservervet.

På denne bakgrunn fremmer Regjeringa forslag om at det ovennevnte endringsforslaget innføres som strakstiltak for avgiftspliktige gavers vedkommende for resten av 2008. Det foreslås gjort ved endringer av Stortingets vedtak av 27. november 2007 og avgift til statskassa for arv og gaver for budsjetterminen 2008 for så vidt gjelder ikke‑børsnoterte aksjer og andeler i ansvarlige selskaper og kommandittselskaper som gis i gave.

Strakstiltaket som det blir gjort vedtak om i dag, gjelder ikke for arv ved dødsfall i 2008. Reglene er utformet slik fordi arveovergangen ved død ikke har sammenheng med tilpasning til nye regler. Det er kun gaver som omfattes. Ved gaver kan de avgiftspliktige velge å utsette gaveoverføringer til endringer i arveavgiftsloven og avgiftssatser er på plass fra 1.1.2009. Det bør derfor ikke være noen som tvinges til å foreta overføringer av gaver under det overgangsregimet som strakstiltakene etablerer fram til årsskiftet.

Regjeringspartienes medlemmer i finanskomiteen slutter seg til Regjeringas forslag til hastetiltak.

Alle forslag til statsbudsjettet for 2009 inklusiv vedtak for arveavgift skal gjennom ordinær høringsrunde i finanskomiteen. Dersom det i denne høringsrunden framkommer vesentlige forhold som Regjeringa ikke har vektlagt eller vært klar over i det som er framlagt, er det Senterpartiets syn at det vedtak Stortinget fatter ut ifra denne innstillinga, eventuelt kan endres i komiteens ordinære innstilling til statsbudsjettet i 2009.

Komiteens medlemmer fra opposisjonspartiene går imot det foreliggende forslaget om endringer i Stortingets arveavgiftsvedtak av 27. november 2007. De sier bl.a. at saken «formelt dreier seg om tilbakevirkninger av et tidligere stortingsavgiftsvedtak for inneværende år». Det er ikke korrekt. Forslaget innebærer nettopp at det ikke skal ha tilbakevirkende kraft, og forslaget gjelder som tidligere nevnt bare arv, ikke spørsmål i forbindelse med overføringer når det gjelder dødsfall.

Eirin Faldet hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Svein Flåtten (H) [14:41:13]: Bare et kort spørsmål til representanten Lundteigen: Synes han at norsk næringsliv og bedrifter som omdanner seg i forbindelse med generasjonsskifter, fortjener en så vidt summarisk behandling fra Stortingets finanskomite i viktige saker som angår deres fremtid?

Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:41:51]: Som jeg sa i mitt innlegg, legges det ikke opp til en summarisk behandling. Det legges opp til en fullgod behandling på ordinær måte. Det vi nå gjør, er at vi gjør et hastevedtak, slik at de tilpasninger som eventuelt enkelte ønsker å foreta, ikke blir mulig å gjennomføre. Samtidig er det slik at dersom det ved høringa viser seg at det er forhold eller situasjoner som avviker vesentlig fra det som Regjeringa har framlagt, så skal det gjennom en grundig behandling i komiteen og kan eventuelt føre til endringer i Regjeringas forslag ved behandlinga i komiteen og i Stortinget.

Ulf Leirstein (FrP) [14:42:32]: Jeg registrerte – og det var meget gledelig – at representanten Lundteigen nå holder dørene litt åpne for at noe kan skje i forbindelse med høringen i finanskomiteen om spørsmålet om arveavgift. Jeg antar at lobbyistene nå retter inn skytset mot Senterpartiet i ukene framover. Så får vi se om det blir en åpning fra Senterpartiets stortingsgruppe om man faktisk ønsker å snu. Dette forslaget fra Regjeringen er tydeligvis ikke så fastspikret som man kanskje får inntrykk av når man hører på finansministeren.

Men over til det jeg skulle spørre om. Jeg registrerer nå at etter at dette forslaget ble kjent, er spesielt bransjeorganisasjoner og andre veldig bekymret for en god del hjørnesteinsbedrifter i Distrikts‑Norge, som nå kan bli rammet på en meget ufordelaktig måte, og som kanskje vil slite unødig i den situasjonen vi nå er i. Vil dette være argumenter som for Senterpartiet og Per Olaf Lundteigen er viktige, og som faktisk kan være med på å snu det vedtaket man nå legger opp til å fatte?

Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:43:43]: Det jeg svarte på det foregående spørsmålet og sa i min innledning, var at vi skulle sikre at vi her skulle foreta en skikkelig og grundig saksbehandling, samtidig som vi skulle sette en stopper for tilpasninger som ville redusert virkningene av det, og som for mange oppfattes som urimelig når andre ikke hadde mulighet til å foreta slike tilpasninger på kort sikt.

Når det gjelder sakens kjerne og det som her diskuteres, er aksjerabatten et sentralt punkt. Aksjerabatten er tidligere tatt vekk når det gjelder formuesverdsetting, og foreslås her tatt vekk for den delen av arv som går ut over 10 mill. kr. Det er sjølsagt et skjønnsspørsmål hvordan det skal omformes, men Senterpartiet står fullt og helt bak det forslaget som er. Det er en balansert løsning i forhold til de ulike hensynene en skal ta. Når en vet at bankinnskudd blir verdsatt med 100 pst., er det ikke urimelig at en her foretar endringer på andre realaktiva ved arveavgiftsberegningen.

Lars Sponheim (V) [14:44:58]: Senterpartiet har tradisjonelt i denne sal, sammen med en del av oss andre, vært en varm forsvarer av familieeierskap og de familieeide bedrifter. Ikke minst i en tid da turbokapitalismen gjør at arbeidsplasser skifter eiere i en fart og et omfang som det knapt er mulig å følge med på, har det stabile familieeierskapet og det private eierskapet i norsk næringsliv vært viktig.

Senterpartiets tidligere parlamentariske leder Lars Peder Brekk sa til Dagens Næringsliv høsten 2005, 16. november, da det første statsbudsjettet fra den sittende regjering ble lagt fram, som også hadde ganske sterke angrep på familieeide bedrifter: «Det er særdeles ubehagelig, for å si det rett ut.» Det er åpenbart at Lars Peder Brekk, som nå er den del av Regjeringen, må ha tapt denne saken.

Representanten Lundteigen har tidligere gjort det til et poeng at Senterpartiet skal synliggjøre kamelene de må svelge i regjering. Spørsmålet mitt er ganske enkelt: Smakte denne godt?

Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:45:54]: Det er ikke noen tvil om at Senterpartiet står i den tradisjonen som går ut på at du gjennom hardt arbeid og nøktern livsførsel skaffer deg overskudd, som så investeres enten i familiebedrifter eller i annen næringsvirksomhet. I alt Senterpartiet har gjort, og alt vi står for, har vi lagt det til grunn, samtidig som vi står for skatt og avgift etter evne, slik at en kan foreta en byrdefordeling for å finansiere fellesskapets goder etter evnen til å betale.

Det forslaget som her er framlagt knyttet til arveavgiften, er et balansert forslag i forhold til de to prinsippene, og jeg vil understreke her at det er sentralt at hvordan vi organiserer arveavgiftsreglene, må ses også i forhold til hvordan vi har organisert beskatningen i formuessammenheng. Det er altså en helhet som vi står fullt og helt bak.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Reidar Sandal (A) [14:47:16] (leiar i komiteen): Eg sluttar meg til dei vurderingane som saksordføraren gjorde greie for i innlegget sitt.

Det er mi klare overtyding at det eksisterande arveavgiftssystemet ikkje er tilfredsstillande. Det er prega av manglande likebehandling. I sin tur har det ført til at ordninga har hatt for svak legitimitet. På bakgrunn av denne erkjenninga blei det varsla i statsbudsjettet for 2008 at arveavgifta skulle endrast og gjerast meir rettferdig.

Derfor følgjer Regjeringa opp saka i budsjettet for 2009. Det blir foreslått sterk auke i innslagspunkta, og avgiftssatsane blir reduserte vesentleg. Samtidig blir rabatten på ikkje‑børsnoterte aksjar avgrensa. Det blir lagt til grunn at minst 90 pst. av alle personar som betalar arveavgift, skal betale mindre til staten som følgje av dei endringane som her blir foreslått.

Arbeidarpartiet er klart tilfreds med Regjeringa sitt opplegg. Ei breiare behandling av saka vil vi kome tilbake til seinare i haust. Då vil alle element i det nye arveavgiftssystemet bli sette under debatt.

Forslaga til endring i arveavgifta skal altså behandlast heilt og fullt i Stortinget seinare i haust. Det denne forsamlinga skal ta stilling til i dag, er strakstiltak – og berre det. Formålet med desse tiltaka er å motverke tilpassingar frå dags dato og fram til nyttår. Slike tilpassingar kan skje ved at ikkje‑børsnoterte aksjar og andelar blir gitt i form av forserte gåver fram til 1. januar 2009. Det er berre gåver som er omfatta av vedtaket som Stortinget er invitert til å gjere seinare i dag. Dei avgiftspliktige kan fritt velje å utsetje gåveoverføringa til etableringa av arveavgiftslova med tilhøyrande endringar i satsane er på plass frå 1. januar neste år. Det er altså ikkje rett slik mindretalet hevdar i innstillinga, at eit uføresett generasjonsskifte fører til at verdsetjingsandelen blir fordobla samtidig som avgiftssatsane for 2008 skal stå ved lag.

I innstillinga hevdar mindretalet at «saken formelt dreier seg om tilbakevirkninger av et tidligere stortingsavgiftsvedtak for inneværende år». Det er ikkje korrekt. Vedtaket som Stortinget etter alle solemerke gjer seinare i dag, skal verke framover i tid, frå det tidspunktet vedtak blir gjort. Saka er nøye vurdert, også juridisk. Det er sjølvsagt formell dekning for at Stortinget ved plenarvedtak hausten 2008 kan gjere vedtak om utrekningsgrunnlaget for arveavgifta, slik det er foreslått i St.prp. nr. 3 for 2008–2009. Dersom det ikkje hadde vore ein slik formell heimel, hadde saka sjølvsagt ikkje blitt fremma for Stortinget på denne måten.

Eg poengterer at dei endringane som er foreslått for arveavgifta, er grunngitt med legitimiteten til systemet. Ei omlegging som opnar for vesentleg tilpassing som særleg dei aller mest velståande i samfunnet kan nyte godt av, vil definitivt ikkje auke oppslutninga om arveavgifta. På dette grunnlaget støttar Arbeidarpartiet strakstiltaka som Regjeringa har foreslått.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Svein Flåtten (H) [14:51:31]: Jeg skal holde meg til formalitetene og ikke gå inn i selve saken – den har jeg forstått kommer tungt opp siden, og da kan det til og med hende at det blir endringer i det som er foreslått i odelstingsproposisjonen. Men mitt spørsmål til komitelederen er slik: Er det noe i komiteens behandling av denne saken og det påfølgende forhold mellom komiteen ved komiteens leder og Presidentskapet som komitelederen mener kunne vært gjort annerledes for å danne et bedre grunnlag for hvordan komiteen skal behandle den typen saker i fremtiden?

Reidar Sandal (A) [14:52:19]: Mi vurdering er at den måten vi har lagt til rette for behandling av saka på både i komiteen og her i Stortinget no, fyller formalkrava, i tillegg til at det er saklege argument reint politisk òg for å gjere det. Saka er fremma som strakstiltak for å motverke skattetilpassingar, og det har vore gjort ved ei rekkje tidlegare høve. Det som er det spesielle med denne saka, som vi ikkje kan samanlikne med endringar som har skjedd i formues‑ og inntektsskattlegging før, der dei har fått tilbakeverkande kraft, er at Grunnlova set avgrensingar på handtering av arveavgiftssaker. Der kan ikkje verknadstidspunktet begynne å gjelde før den dagen vedtaket er gjort, i motsetning til når det gjeld dei typane skattesaker som eg nemnde. Eg meiner at måten vi har handtert saka på, er klart tilfredsstillande, og har ikkje grunn til å beklage noko når det gjeld handtering overfor Stortingets presidentskap. I tillegg til det formelle har eg òg fleire gonger hatt munnleg kommunikasjon med stortingspresidenten om saka.

Hans Olav Syversen (KrF) [14:53:40]: Jeg merket meg at komiteens leder avviste på det mest bestemte at dette har noen som helst tilbakevirkende kraft. Og for så vidt, i forhold til Grunnlovens regler om tilbakevirkende kraft er jeg enig, men det kan jo ikke herske tvil om at det for dem som forholder seg til et skatte‑ og avgiftsregime for 2008, nødvendigvis vil virke tilbakevirkende, i den forstand at man ikke lenger kan stole på det som faktisk ble vedtatt for dette året da Stortinget gjorde sine skatte‑ og avgiftsvedtak for snart et år siden. Det er det reelle i det etter min vurdering, uten at det er en lovmessig skranke mot såkalt tilbakevirkende kraft.

Men så merket jeg meg at Lundteigen på vegne av Senterpartiet sa at hvis det var noen uheldige utslag i dette som nå vedtas, ville man komme tilbake til det og være åpen for endringer. Er det noe som kun gjelder for Senterpartiet, eller gjelder det for flertallet i koalisjonen?

Reidar Sandal (A) [14:54:42]: Lat meg understreke at ved ei rekkje tidlegare høve, f.eks. då Stortinget innførte utbytteskatten, har det blitt gjort vedtak på eitt tidspunkt, men verknadstidspunktet var langt tidlegare. Den moglegheita har ein ikkje når det gjeld arveavgiftsbehandling, og derfor har vi måtta velje ein annan strategi i behandlinga enn det det var lagt opp til då. Dei formelle sidene av saka er grundig vurderte. Eg viser til at Justisdepartementet si lovavdeling f.eks. har gitt tilslutning til den prosedyren som her er vald, og uttala eksplisitt at plenarvedtak frå Stortinget si side på dette tidspunktet er legalt. Derfor har vi gjort det slik.

Så vil eg berre seie at denne saka har vi arbeidt med over lang tid, og det forslaget som Regjeringa har fremma, meiner eg er eit svært solid forslag. Eg står ikkje her og signaliserer at det er behov for å gjere noka realitetsendring i det.

Christian Tybring‑Gjedde (FrP) [14:55:58]: Jeg vil gjenta spørsmålet fra representanten Syversen, fordi representanten Lundteigen sa at han kunne revurdere standpunktet dersom det skulle foreligge ny informasjon. Representanten Sandal sier at han har studert dette så nøye at det sannsynligvis ikke vil foreligge ny informasjon. Men da representanten Lundteigen representerer samme regjering som Sandal representerer, eller samme konstellasjon, må jeg anta at de har snakket sammen.

Hva slags type informasjon mener representanten Sandal at representanten Lundteigen eventuelt sikter til, og vil man eventuelt snakke med representanten Lundteigen, slik at man kan bli enig om hva slags informasjon som kan være nok til eventuelt å endre Regjeringens holdning?

Reidar Sandal (A) [14:56:44]: Eg har høyrt representanten Tybring‑Gjedde meir treffsikker enn i det sitatopplegget som han nettopp no skisserte, både når han refererer kva eg har sagt, og òg kva representanten Lundteigen skal ha sagt.

Eg kan avgrense meg til å seie kva som er mitt hovudsynspunkt: Denne saka har eg vore med og arbeidt med i 1 1/2 år, og eg er svært tilfreds med det resultatet som føreligg. Det er eit forslag som, når det gjeld realitetane i saka, ryddar opp i eit uheldig regime, det styrkjer legitimiteten, det skaper eit meir rettferdig system, til overmål gir det lettar for meir enn 90 pst. av dei som blir omfatta av arveavgift, og det har ein svært god sosial profil. Det er eg svært tilfreds med, og derfor har ikkje eg behov for, med mindre det oppstår heilt nye og ukjende problem, å signalisere at det er behov for noka endring i det forslaget som Regjeringa har presentert. Eg skal med glede stå fram i denne salen og forsvare det i tida som kjem.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Ulf Leirstein (FrP) [14:58:13]: La meg først slå fast at Fremskrittspartiet er et parti som ønsker å avvikle hele arveavgiften. Hadde man vært i en slik situasjon, hadde vi i hvert fall sluppet denne type diskusjoner og denne diskusjonen om tilpassing, for da hadde det ikke vært noe å passe seg til.

Til saksbehandlingen: Nå hadde vi jo en diskusjon her der Stortinget avklarte om man ville behandle saken. Jeg har konstatert at regjeringspartiene, som forsvarer denne omleggingen, er veldig opptatt av å presisere at her er det få konsekvenser, og man sier tydeligvis at de som er sterkt imot dette, tegner et skremselsbilde som det ikke er grunnlag for. Men hvis det er slik at dette har få konsekvenser for de bedriftene som nå har varslet om dette, er det noe underlig at man har et slikt ekstremt hastverk med å få klubbet denne saken igjennom, slik at man til og med må omgå Stortingets forretningsorden. Det gjør at jeg stusser, og jeg setter store spørsmålstegn ved hva det er som virkelig er så viktig at man ikke f.eks. kunne behandlet denne saken i morgen. Men ok, la den debatten ligge – flertallet har talt.

Flertallet sier at 90 pst. vil få lettelser når man gjør disse endringene. Men det betyr altså at noen ikke får lettelser, noen får det motsatte, for dette skal finansieres. Jeg registrerte i debatten før i dag i forbindelse med saksbehandlingen at representanten Heikki Holmås uttaler at her er det en endring for å ta de rikeste, fra de aller rikeste. Da tror jeg man har en dårlig virkelighetsoppfatning med hensyn til hvem man faktisk tar fra. Jeg synes man som politiker burde lytte litt til hva bransjeorganisasjonene sier, hva næringslivet selv sier, og hva de berørte bedriftene faktisk sier. Media har jo nå gjort den jobben som vi ikke har tid til. På grunn av denne ekstremt raske behandlingen er det media som nå i noen dager heldigvis har klart å få fram eksempler på hvordan denne endringen fra flertallet rammer en del bedrifter ganske hardt. Spesielt er det underlig, med et parti som Senterpartiet i regjering, å se en rekke eksempler fra nettopp Distrikts‑Norge på at mange hjørnesteinsbedrifter slik jeg ser det, rammes urettmessig av disse omleggingene fra flertallet. Hvordan Senterpartiet kan ha det godt med seg selv i forhold til dette, aner jeg ikke, men jeg håper at velgerne registrerer hvordan man nå rammer deler av næringslivet.

Før jeg gikk på talerstolen, tenkte jeg på hva jeg skulle si. Og i går registrerte jeg en kronikk i Dagens Næringsliv av administrerende direktør i HSH, Vibeke H. Madsen, og jeg har lyst til å komme med noen sitater derfra. For det hun sier, er veldig bra, og da bør ikke jeg finne på nye ord. Hun sier bl.a.:

«Å ramme kapitaltilgangen til mange bedrifter i en situasjon med finansuro, høye renter, konjunkturnedgang, og hvor kapitaltilgangen blir vanskeligere, kan vise seg å bli kritisk. (…)

De fleste norske små og mellomstore virksomheter i Norge er familieeide. Samlet anslås familievirksomhetene å utgjøre omtrent to tredeler av alle virksomheter i Norge. En stor del av disse finner vi i Distrikts‑Norge, og mange er hjørnesteinsbedrifter i lokalsamfunn. De personlige/familieeide virksomhetene står for en stor del av den norske verdiskapingen, i størrelsesorden 350 milliarder kroner og en sysselsetting av 650 000 arbeidstakere. (…)

Og dersom bedriften står overfor et generasjonsskifte, slik svært mange bedrifter gjør akkurat nå, vil arveavgiften kunne være utslagsgivende for neste generasjons evne og vilje til å fortsette. Summen av dette kan bli tap av flere arbeidsplasser.

Når Regjeringen velger å gjøre arveavgiften mer spiselig for folk flest, hvorfor i all verden måtte den gjøre det enda vanskeligere for familiebedriftene?»

Dette stiller Vibeke Madsen spørsmål om, og det spørsmålet slutter jeg meg til: Hvorfor i alle dager? Hvorfor nå, når finansminister og statsminister og andre med en alvorlig mine kommer med krisetiltak og diskuterer den situasjonen vi nå har i norsk næringsliv i forbindelse med den internasjonale finansuroen? Hvorfor kommer man nå med et angrep på familieeide bedrifter i Norge?

Nå som næringslivet faktisk går tøffere tider i møte, velger man altså å gjøre disse endringene som mest sannsynlig får store negative utslag. Jeg skjønner ikke beveggrunnen til Regjeringen. Og jeg skjønner ikke hvordan man har tenkt at dette bare skal føre til få konsekvenser, og at dette er å ta de rikeste. Dette er ikke å ta de aller rikeste. Her går man til angrep på næringslivet, noe som, spesielt i den situasjonen vi er i nå, mest sannsynlig vil vise seg å få store, uheldige utslag.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Rolf Terje Klungland (A) [15:03:13]: I forrige uke gikk en av Fremskrittspartiets finanspolitiske talsmenn ut og sa at de ikke er «tjukke i huet». Gjennom formuleringene i innstillingen skapes det et inntrykk av at strakstiltak som vi i dag behandler, forandres fra arv ved dødsfall i 2008. Det er feil. Strakstiltaket får ikke anvendelse for arv ved dødsfall i 2008, noe som også mindretallet har fått svar på fra Finansdepartementet. Det er kun gaver som omfattes, gaver fra folk som vil prøve å ta ut penger fra en mer rettferdig beskatning.

Har ikke representantene fra Fremskrittspartiet forstått forslaget, eller driver de en bevisst misforståelse i den hensikt å svartmale det?

Ulf Leirstein (FrP) [15:04:05]: Som representanten Klungland er vel kjent med, startet man behandlingen av denne saken på onsdag. Da ble det presentert en framdriftsplan hvor man altså la opp til et løp hvor merknader skulle inn allerede på fredag, og man skulle avgi innstilling på mandag. Vi valgte å stille noen spørsmål. Vi fikk tydeligvis noen avklaringer, men dette viser jo, uten at jeg går i detaljer her, nettopp noe av problemet med denne saken. Når man haster dette gjennom, er det en god del usikkerhet som vi har prøvd å finne ut av, som vi har stilt noen spørsmål om, men som det har vært umulig å følge opp videre, siden man ønsker å ha en så rask behandling av denne saken.

Det som er vårt hovedankepunkt, som også bransjeorganisasjoner og andre har påpekt, er hvordan dette nå rammer næringslivet ved denne arveavgiftspakken som Regjeringen legger opp til, og det burde også bekymre representanten Klungland. Selv om han trolig ikke har tenkt å ta gjenvalg til Stortinget, burde han faktisk være bekymret for bedrifter i eget fylke, hvordan det skal gå med dem med de tilpasningene som Regjeringen nå gjør.

Heikki Holmås (SV) [15:05:10]: Arveavgiften vil i sin helhet bli diskutert på et senere tidspunkt.

Jeg vil stille Ulf Leirstein ett enkelt spørsmål, og det er: Hvis man skal øke skattene for de aller rikeste her i landet, slik som vi legger opp til gjennom dette forslaget, skjønner representanten Ulf Leirstein at det er nødvendig å hindre at disse samme folkene tilpasser seg det nye arveavgiftssystemet, eller skjønner ikke Ulf Leirstein at det er viktig å sørge for at de ikke tilpasser seg dette systemet?

Ulf Leirstein (FrP) [15:05:46]: Da er det noe underlig, hvis man faktisk er så opptatt av dette som posisjonen sier, at man allerede i sommer kunne lese bruddstykker og lekkasjer om at det nå kom lettelser for folk flest i arveavgiften, men at noen skulle tas. Dette kunne vi lese om i avisene i sommer. Så de som ønsket å gjøre tilpasninger, har selvfølgelig allerede gjort det. Jeg skjønner selvfølgelig at en regjering som er opptatt av å øke skattene – ikke bare for de rikeste, for det er ikke det man gjør her, man rammer også en god del bedrifter som absolutt ikke kan sies å være de rikeste i samfunnet, men som tilrettelegger for arbeidsplasser – ønsker å gjøre grep for å hindre tilpasning, men hvorfor i alle dager haster det sånn at man til og med må bryte Stortingets forretningsorden og få et vedtak i Stortinget på at man ikke skal følge forretningsordenen? Jeg skjønner ikke at man har så hastverk.

Dette har nå vært kjent noen dager. De rikeste har ofte så pass bra tilgang på både jurister og andre som hjelper seg, at de som virkelig er opptatt av å gjøre tilpasninger, nok allerede har gjort det. Så det toget har nok gått for Regjeringen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Svein Flåtten (H) [15:07:10]: Bare noen få bemerkninger til formalitetene.

Jeg har snart sittet to perioder i Stortingets finanskomite, og det har vært mange situasjoner hvor det kan ha vært behov for snarveier, ikke minst i den forrige perioden, hvor vi hadde en mindretallsregjering, hvor tiden ofte var knapp, og hvor den daværende opposisjonen fortjenstfullt ofte pekte på at ting måtte gjøres på en ordentlig måte og med en forsvarlig saksbehandling. Derfor er jeg litt skuffet over at komiteens leder ikke kunne finne én eneste liten ting å sette fingeren på i den behandlingen som nå har foregått.

Det er jo ikke helt riktig, som han sier, at vi sier at dette er en tilbakevirkning av den vanlige vurdering i forhold til Grunnloven § 97. Det som står i merknaden, er at inneværende års avgiftsvedtak – som folk stort sett forholder seg til – blir endret. Det er slik dette skal leses, og det er relativt enkelt å lese det på den måten. Det er veldig sjelden at man foretar endringer på dette. Det fremgår også av brevet fra Justisdepartementet, som for øvrig oppi en altfor kort saksbehandlingstid heller ikke fulgte med innledningsvis. Men la nå det ligge.

Det er det spesielle ved denne saken, og da blir dette i denne sal og i disse komiteer som er på Stortinget, hvor vi snakker så mye om forutsigbarhet for næringslivet, svært lite forutsigbart. Det har vært vår anførsel i denne saken. Så har vi også synspunkter på arveavgiften. Det har alle her. Men det viktigste for oss har vært å sørge for at Stortinget for så vidt – det har Presidentskapet sett på – men særlig finanskomiteen, husets viktigste komite, får en saksbehandlingstid som gjør at man kan få greid ut om alle sider ved et forslag, ikke minst hvordan de som rammes av dette, ser på dette selv. Enhver vil se at dette var veldig, veldig kort tid. Jeg må si at jeg føler at vi sett fra vårt synspunkt slett ikke fikk gjort en forsvarlig behandling av dette.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Marianne Aasen (A) [15:10:11]: I merknadene i Innst. S. nr. 5 står representantene fra Høyre sammen med resten av mindretallet. De skriver at

«saken formelt sett dreier seg om tilbakevirkninger av et tidligere stortingsavgiftsvedtak for inneværende år».

Dette er ikke korrekt. Forslaget innebærer ikke et tilbakevirkende vedtak, men skal virke fra dagens dato og ut året. Nettopp fordi vedtaket ikke skal være tilbakevirkende og komme i strid med Grunnloven, er det viktig at det treffes et raskt vedtak som kan virke framover i tid.

Mener representanten Flåtten at Stortinget ikke skal kunne fatte et vedtak som skal endre på tidligere vedtak, når Stortinget ønsker det?

Svein Flåtten (H) [15:10:54]: Jeg tror at både representanten Marianne Aasen og for så vidt også komiteens leder, Reidar Sandal, burde lest alt dette i sammenheng. Vi sier jo helt klart i denne merknaden at man ikke kan gjennomføre en slik skjerping «før etter datoen for et endringsvedtak». Det er jo akkurat det samme som Regjeringen selv sier.

Vi sier dette fordi avgiftsvedtakene for hvert eneste år er noe som gjøres året før. Dette er gjort 28. november 2007. Folk forholder seg til dette. Det er det som er vårt poeng i denne saken. Når man da gjør slike endringer som man gjør så sjelden at det ikke engang kan oppspores eksempler på dette, er det viktig at komiteen får en forsvarlig tid til å behandle saken.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [15:11:56]: Jeg er litt overrasket over at representanten Flåtten i folkeopplysningens navn ikke kan være tydelig på å skille når det gjelder beskatning av inntekt og formue kontra arveavgift.

Jeg tok i mitt innlegg som saksordfører klart fram denne forskjellen. Jeg viste da til at et avgiftsvedtak knyttet til arveavgift er et vedtak som gjelder fra det tidspunktet hvor det er inntrådt. Arveavgift er ikke noe som går på kalenderåret, det er en avgift som utlignes ut fra de regler som gjelder på det tidspunktet det skjer.

Hvorfor ikke Stortinget kan endre reglene for arveavgift ut fra ulike vurderinger, er et sentralt spørsmål som Høyre bør kunne svare på.

Svein Flåtten (H) [15:12:55]: Det kan de. Vi tar – som jeg nå har sagt til representanten Aasen, til representanten Sandal og nå til representanten Lundteigen – utgangspunkt i denne endringen, og så sier vi at man burde hatt en mer forsvarlig saksbehandling, nettopp fordi man har tenkt å gjøre denne typen endringer, som er uforutsigbart for det næringsliv som ikke minst representanten Lundteigen svært ofte har vært en ivrig forkjemper for.

Jeg tror jeg vil si det slik at hvis det er noen som bør føle en spesiell forpliktelse til å drive folkeopplysning i skatte‑ og avgiftssaker, er det absolutt den sittende regjeringen og de partiene som sitter der, som bør forklare hvorfor de ved enhver anledning prøver å øke skatter og avgifter.

Heikki Holmås (SV) [15:14:01]: Det har vært prosedert mye, men jeg sitter med et spørsmål etter å ha lest innstillingen, der man altså mener at dette er et vedtak om tilbakevirkning. Det er det rareste jeg har sett. Det vi gjør, er å si at vi endrer skattereglene fra og med i dag, vi omgjør et tidligere vedtak, men det har ingen grad av tilbakevirkning.

Om en eller annen overfører verdiene sine, om en eller annen av dem som har store verdier, og som ville tjene på å gjennomføre skattetilpasninger, gir 100 mill. kr i morgen, etter dette stortingsvedtaket, til sine barn, er jo ikke det rammet av tilbakevirkning. Det er rammet av en omgjøring av de reglene som finnes i dag.

Forstår ikke representanten fra Høyre at tilbakevirkning gjelder fortiden, ikke framtiden?

Svein Flåtten (H) [15:15:06]: Jo, jeg har helt klart oppfattet hva dere gjør.

Det som har vært vårt spørsmål i denne saken, er: Oppfatter andre hva dere gjør? Oppfatter omgivelsene hva dere gjør? Oppfatter norsk næringsliv hva dere gjør? Har de fått noen anledning til å komme med innspill til dette hastevedtaket? Det har vært Høyres ærend. Det har, så vidt jeg har skjønt, også vært opposisjonens ærend. Hvorfor da gjøre dette til nærmest en diskusjon om ordbruk og språkbruk, når det står helt klart i innstillingen hva vi mener?

Folk forholder seg til et avgiftsvedtak fra det ene året til det andre, fra høsten før. Justisdepartementets lovavdeling kan ikke vise til lignende tilfeller. Er det da oppsiktsvekkende at opposisjonen anfører dette? Nei, det er det motsatte som ville vært oppsiktsvekkende, at vi ikke gjorde noe med det.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Heikki Holmås (SV) [15:16:19]: Behandlingen av denne saken viser høyresidens sanne ansikt. Kristelig Folkepart, Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet er rene interessepartier for de aller rikeste her i landet.

På samme måte som formue er ujevnt fordelt, er arv ujevnt fordelt. Vi har hatt en arveavgift der vanlige folk betaler storparten av den arven de får, mens de aller rikeste gjennom smutthull i arveavgiftssystemet selv har kunnet bestemme hvor mye arveavgift de skal betale. Fordi vi har hatt denne urettferdige arveavgiften, har forskjellene – som har bygd seg opp gjennom årene med høyresidens tankegods om ujevn fordeling og åpningen for det – blitt forsterket. Statistisk sentralbyrås beskrivelse av framtiden viser klart at arv er en av de faktorene som kommer til å utgjøre en enda sterkere påvirkning og bli en drivkraft for ujevn fordeling i årene som kommer.

Derfor er det helt nødvendig at vi gjennomfører endringer i arveavgiften, sånn som vi har varslet. Vi varslet det i forrige års statsbudsjett. Vi har gitt beskjed om at vi kom til å gjennomføre endringer. Endringene i arveavgiften ble i hele sin bredde utredet av Zimmer‑utvalget. Der hadde næringslivet god mulighet til å komme med innspill, sånn at vi hadde fått alle de innspillene som er nødvendig når vi gjennomfører disse endringene. I tillegg skal vi gjennomføre en høring på vanlig vis som gir næringslivet det rommet som er nødvendig for å gi innspill til oss.

Men det er én ting som er viktig i denne saken, og det er at 90 pst. av landets befolkning kommer til å betale mindre arveavgift. Det er faktisk enda flere enn det, for 90 pst. av dem som betaler arveavgift i dag, kommer til å få mindre arveavgift i årene som kommer. Jeg vil driste meg til å si: minst 90 pst.

Dette er finansiert gjennom økt formuesbeskatning for de rikeste og økt arveavgift for de rikeste. Så er hele problemstillingen og grunnen til at vi står her i dag: Vi har mellom 5 og 10 pst. som kommer til å bli nødt til å betale mer i arveavgift når de de arver, en gang dør. Og spørsmålet er: Skal vi åpne for at de fem til ti prosentene gjennomfører generasjonsskiftet i løpet av tiden fra i dag og fram til nyttår for å slippe å betale den arveavgiften som vi mener det er rettferdig og rimelig at de betaler? Skal de få lov til å flyte videre på det gamle systemet, som har stått urørt gjennom de fire årene da den forrige regjeringen styrte? Skal vi åpne for det? Fra min side er svaret klokkeklart. Fra alle de tre regjeringspartienes side er svaret klokkeklart: Selvfølgelig skal vi ikke det! Men der kommer altså opposisjonen til totalt motsatt standpunkt. De ønsker å gi rom for at de aller, aller rikeste her i landet skal få lov til å slippe unna den skatteskjerpelsen av arveavgiften som vi ønsker å få til.

Så er spørsmålet: Er dette helt nytt? Er dette noe de på en måte kan si at jo, jo, men dette er noe vi bare gjør denne gangen? Eller er dette noe de har gjort før? Svaret på det er klokkeklart. Dette har de gjort før. Da høyresidens partier, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre – og Fremskrittspartiet – inntok regjeringskontorene i 2001, gjennomførte de en fjerning av skatten på aksjeutbytte. Det gjorde at i løpet av de neste fire årene fikk de rikeste her i landet ta ut omtrent 200 milliarder kr, som de ville betalt over 20 milliarder kr av i skatt dersom skatten hadde vært som tidligere. Denne skattetilpasningen lot de skje, og så sa de at i 2006 skal vi innføre skatt på aksjeutbytte. Og så stilte de alle de rikeste overfor spørsmålet: Vil dere betale mye skatt i morgen, eller vil dere betale ingenting i skatt i dag? De rikeste svarte – selvfølgelig – at vi vil betale ingenting i skatt i dag, og så gjennomførte de uttak av penger fra aksjeselskapene sine på opp mot 200 milliarder kr. Nøyaktig det samme er det høyresiden ønsker å tillate i dag. De ønsker å si ok til de rikeste folkene; vil dere gjennomføre generasjonsskiftet neste år og betale skatt, eller vil dere gjennomføre generasjonsskiftet i år og betale ingenting i skatt? Og så vil de rikeste selvfølgelig si: Vi vil heller gjennomføre generasjonsskiftet i år og betale ingenting i skatt. Selvfølgelig sier de det. Men jeg mener altså at det fra regjeringspartienes side er godt begrunnet at vi ønsker å sørge for at de aller rikeste her bidrar til fellesskapet, og ikke gjennomfører en åpning av et kjempesvært skattehull i arveavgiften, sånn som høyresiden legger opp til her i dag. Dermed viser de sitt sanne ansikt.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ulf Leirstein (FrP) [15:21:57]: Jeg tror de fleste av oss har fått med seg gjennom lengre tid at retorikken til representanten Holmås går på at de rike skal tas. Det ble sagt før valget også, slik at man får jo på mange måter den regjering som velgerne har innsatt gjennom et valg. Men kan representanten Holmås med hånden på hjertet være helt bombesikker på at de som nå får en skjerpelse i form av de grepene man tar på arveavgiften, kun er de rikeste? Er han helt sikker på at det kun er de virkelig rike i Norge som nå rammes? Eller er det en ørliten mulighet for at det finnes noen bedrifter der ute som kanskje ikke nødvendigvis blir oppfattet av folk flest som så ekstremt rike, men som bidrar til verdiskaping, som bidrar til arbeidsplasser i Distrikts‑Norge, og som gjør en skikkelig jobb for dette landet gjennom å være etablert her og tilrettelegge for arbeidsplasser og verdiskaping, som nå rammes? Er han helt sikker på at det nå er kun de rikeste rike som tas med de grepene Regjeringen gjør?

Heikki Holmås (SV) [15:22:57]: Det som er klart, er at det ikke kommer til å være én eneste bedrift i hele landet som får et svekket overskudd som følge av den endringen vi diskuterer å gjennomføre fra 1. januar. Men det som er saken, er at eierne til disse bedriftene vil være nødt til å betale til fellesskapet! Når vi gjennomfører disse endringene, har vi lange og gunstige overgangsordninger med mulighet til å betale arveavgiften rentefritt over en periode på tolv år, vi har store muligheter for dem som arver familiebedrifter som er verdt mindre enn 10 mill. kr – og jeg tror ikke folk flest har mer enn 10 mill. kr i arv. Jeg tror at de som har mer enn 10 mill. kr i arv, faktisk kan betale mer skatt enn det de gjør i dag.

Svein Flåtten (H) [15:24:09]: Representanten Holmås har for så vidt snudd denne debatten til en debatt om sitt yndlingsemne: Hvordan kan vi skattlegge de rikeste hardere? Mitt spørsmål er da egentlig om arveavgiften, som gjelder i dette tilfellet, i generell forstand. Når hans egen finansminister og statsminister kjemper for å få bankkrisen under kontroll, og det meldes om at vi må regne med en betydelig nedgang i norsk næringsliv i årene fremover, hva er det da som gjør det så hensiktsmessig å øke skattebelastningen for eierne av norsk næringsliv?

Heikki Holmås (SV) [15:24:59]: Der rettet representanten Flåtten seg mesterlig inn på slutten. For det som er spørsmålet, er: Hva er det med denne skatten som gjør at næringslivet vil få det verre? Svaret på det spørsmålet vet Flåtten. Det er ingenting. Næringslivet vil ikke få det verre med denne skatten, men eierne vil være nødt til å betale mer til fellesskapet. Det er altså to vidt forskjellige ting. Når en bedrift blir overført fra en generasjon til den neste, og eierne av aksjeformuer på la oss si 100 mill. kr skal være nødt til å bidra mer til fellesskapet gjennom muligens et salg av deler av aksjene sine, gjennom muligens å oppta lån på disse aksjene, og gjennom muligens å hente ut noe av utbyttet i bedriftene sine, synes jeg det er helt greit. Poenget er at det er ikke én eneste arbeidsplass som vil stå i fare som følge av en gjennomføring av den skatteomleggingen som vi legger opp til.

Hans Olav Syversen (KrF) [15:26:04]: Det er jo rene valgkampinnlegg – både innlegg og replikker – fra representanten Holmås. Dette forslaget, som vi egentlig skal debattere fullt ut senere, er vel en del av valgkampstrategien.

Det som forbauser meg når representanten Holmås omtaler konsekvensene, er at det virker som om han – og det er jo spesielt i disse dager – overser problemene med å ha likvide midler i gitte situasjoner når avgifter skal betales. Men det har kanskje ikke sunket inn selv med de siste ukers hendelser i andre sektorer.

Mitt spørsmål er imidlertid, når representanten Holmås på prinsipielt grunnlag sier at sosiale ulikheter mer og mer skjer som følge av overføring av arv: Hvorfor i all verden har Regjeringen da gått inn for et opplegg som sørger for at 90 pst. skal betale mindre arveavgift, hvis man faktisk mener at de som i det hele tatt får arv, medvirker til en sosial forfordeling?

Heikki Holmås (SV) [15:27:12]: Nå stiller jeg meg litt undrende til i hvert fall to punkter. Jeg er veldig spent på om Kristelig Folkeparti kommer til å foreslå økt arveavgift for dem som vi nå ønsker å gi redusert arveavgift til. Det vi har gjort, er å gjennomføre en total skatteomlegging av arv og formuesbeskatning, der vi sørger for at de med de høyeste formuene, betaler mer, og så gjennomfører vi en skattelette for folk som arver mer normale beløp. Men så gjør vi også det som vi mener er helt nødvendig – og som er den største svakheten ved arveavgiftssystemet – nemlig å tette det skattehullet som ble innført tidligere, at man har 70 pst. aksjerabatt på ikke‑børsnoterte aksjer. Spørsmålet er: Hvem er det som eier de ikke‑børsnoterte aksjene? Det er de 5–10 pst. rikeste her i landet.

Så er det en ting som jeg tror Kristelig Folkeparti må ta opp med seg selv. Kristelig Folkeparti får det til å høres ut som om dette forslaget er noe vi fremmer av en valgkampstrategisk årsak. Hvis representanten har vært i debatt med meg de siste årene, burde han vite at jeg virkelig mener at omfordeling er bra, det er ikke noe som vi driver på med ut fra valgkampstrategiske hensyn.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Hans Olav Syversen (KrF) [15:28:33]: Det passet i grunnen bra å få ordet, så kan jeg fortsette dialogen med hr. Holmås. For ingen, tror jeg, er i tvil om at det vi diskuterer her i dag – hvilket vi egentlig ikke gjør, vi diskuterer jo ikke selve saken – dette at man skal ta de rike og sørge for at alminnelige mennesker slipper fri, blir et mantra framover fra denne regjeringen og dens representanter. Jeg registrerer med interesse at når representanten Holmås prinsipielt skal forsvare det, er det altså ikke alle som arver, som er problemet, men det er de som arver mye, selv om han i sitt innlegg faktisk sa at fordeling gjennom arv kanskje er den største utfordringen vi har framover. Men selvfølgelig, siden det store flertall har så mye i dette landet at det blir en del arv, tør jo ikke Regjeringen å forfølge sitt prinsipielle ståsted, for da ville man jo ta altfor mange. Da velger man selvfølgelig den innretningen man nå har valgt – men at det er prinsipielt i forhold til det Holmås sa, det er det overhodet ikke.

Så til spørsmålet om dette er tilbakevirkning eller ikke. Da tror jeg vi må skille mellom følgende: Er det i strid med de formelle reglene i Grunnloven knyttet til tilbakevirkning? Nei, det tror jeg ikke. Absolutt ikke, selv om det er få eksempler på at man har gjort det. Men så er det spørsmål om reell tilbakevirkning, altså for personer, bedrifter og dem som forholder seg til de skatte‑ og avgiftsvedtak som vedtas i storting og i odelsting for et helt kalenderår – 2008 i dette tilfellet. Det er klart at det er en tilbakevirkning for dem som har trodd og regnet med at man fatter vedtak for hele kalenderåret – som man faktisk pleier å gjøre i dette hus – og ikke kommer med innstramminger på slutten av året. Jeg skjønner, selvfølgelig, med det opplegget Regjeringen har lagt for 2009, at man har behov for å gjøre dette som man gjør, for å oppnå det man faktisk vil. Men det kan ikke forsvare at man hopper over en noenlunde forsvarlig saksbehandling, enten det er i komite eller i storting.

Fra Kristelig Folkepartis side tar vi ikke her og nå stilling til realitetene i forslaget og forslaget for 2009 når det gjelder arveavgift. Jeg vil be representanten Holmås om å vente med misunnelsesargumentasjonen til vi iallfall er ferdig med vedtakene her i Stortinget, og med å fortelle hva Kristelig Folkeparti mener og ikke mener. Vi har faktisk til hensikt å høre på hva de som berøres av dette forslaget, mener om det, hvilke effekter det får, og hvilke konsekvenser det innebærer. Så skal vi ta en realitetsdebatt. Så håper jeg at representanten Holmås og andre, inntil så er skjedd, kan vente med å anta hva Kristelig Folkeparti eller andre mener. Vi har ikke tatt stilling til realitetene i Regjeringens forslag, men vi tar i dag avstand fra den måten å behandle saken på.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Alf E. Jakobsen (A) [15:32:14]: Bakgrunnen for dette forslaget fra Regjeringen er å hindre skattetilpassing ved arv og gaver fram mot årsskiftet. Vi har hørt her i dag at mindretallet, både i innstillingen og i debatten, har uttalt seg svært kritisk. Høyres representant Svein Flåtten sa i et intervju med Dagens Næringsliv om dette temaet noe sånt som at skattetilpassing er ikke vårt problem.

Så er mine spørsmål til Kristelig Folkeparti og representanten Hans Olav Syversen: Er han enig i denne uttalelsen om at skattetilpassing ikke er en problemstilling som opposisjonen eller de enkelte partiene i opposisjon skal ta alvorlig? Er det greit med skattemessige tilpassinger der de som har råd til å skaffe seg de mest skarpskodde skattejuristene, har et klart fortrinn framfor andre, mindre bemidlede mennesker i dette samfunnet?

Hans Olav Syversen (KrF) [15:33:14]: Jeg vil vel tro at de som har de mest skarpskodde juristene, nok har fått det rådet før statsbudsjettet ble framlagt, å sørge for å tilpasse seg mulige endringer i arveavgiftsregimet som vi har, ut fra de signalene som er kommet fra regjeringspartienes representanter på ulike tidspunkter tidligere i år. Så det er nok de som er mest bemidlet, som har sørget for, også denne gangen, «å slippe unna», for å bruke en betegnelse som jeg har hørt regjeringspartiene har brukt.

Skattetilpassing bør man søke å unngå, men å unngå det så til de grader at Stortinget skal hoppe bukk over forsvarlig saksbehandling – der går det faktisk en grense for meg.

Heikki Holmås (SV) [15:34:16]: Jeg vil gjerne be representanten Syversen holde seg for god til to ting i debatten som vi skal ha utover høsten om arveavgift. Det ene er det som blir sagt om å hoppe bukk over forsvarlig saksbehandling. Alle elementer som ikke er av innstrammende karakter, altså alle mulige lettelser som er mulige å komme på for å sørge for en skikkelig behandling av folk, er mulig å vedta på et senere tidspunkt etter høringer og gjennom ordinær behandling.

Det andre punktet er spørsmålet om misunnelse. Det ble nevnt at vår retorikk handlet om misunnelse. Vet dere hva? Det synes jeg representanten Syversen skal holde seg for god til. Vi har hatt et arveavgiftssystem som har vært slik at vanlige folk som arver et hus og en hytte av foreldrene sine når de dør, må betale en høy prosentandel av den arven som de får, mens de aller rikeste som arver hundretalls millioner, betaler småprosenter. Dette handler ikke om misunnelse, det handler om rettferdighet.

Hans Olav Syversen (KrF) [15:35:24]: Jeg synes det er interessant at man ser for seg en saksbehandling hvor man skal rushe gjennom et vedtak. Ok, jeg kan gå god for at man har de beste hensikter. Men man ber om en saksbehandling som hopper bukk over formalitetene i Stortinget. Man hopper bukk over muligheten opposisjonen har til å få seg forelagt mulige konsekvenser av det vedtaket man fatter, og så har man nerver til å si: Ja vel, men da retter vi opp de feilene i etterkant. Ærlig talt – jeg synes det må gå an å få en viss forståelse fra opposisjonens side for at noen ber om en saksbehandling som er i tråd med det reglementet man selv har vært med på å vedta i sin tid.

Når det gjelder misunnelse, går nok det heller på hele retorikken når det gjelder fordelingen av goder i samfunnet. Så snakker man om at prinsipielt bør man ha arveavgift fordi det sikrer en bedre fordeling, og så unntar man 90 pst. Det er da jeg ikke helt er med.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [15:36:46]: Det blir brukt uttrykk her som «å ta fra de rike». Når vi går inn i realitetene, som ikke er et tema her i dag, syns jeg det er et uttrykk som gir ganske feil assosiasjoner i forhold til dimensjoneringa, de forslagene som vi seinere skal diskutere.

Det er en ganske nøktern bruk av evneprinsippet som vi snakker om. Jeg må si det kjøret som Kristelig Folkeparti her legger til grunn, er litt overraskende for meg, når representanten samtidig sier at han ikke har tatt stilling til realitetene. For i realiteten tror jeg at Kristelig Folkeparti vil gi tilslutning til mye av det som vedtas, for det innebærer en kraftig reduksjon i arveavgiften. Det som nå er hovedfokuset, gjelder jo dem som arver over 10 mill. kr. Men årsaken til at jeg tok replikk, var forsvarlig saksbehandling.

Hva er det som ikke har kommet fram i behandlinga som Kristelig Folkeparti så gjerne ønsker skulle vært drøftet nærmere på dette tidspunkt?

Hans Olav Syversen (KrF) [15:37:55]: Når det gjelder det såkalte kjøret fra Kristelig Folkeparti, må jeg vel kanskje anmode representanten Lundteigen om å spole litt tilbake og ta inn over seg at representanten Holmås forskutterer Kristelig Folkepartis standpunkt i saken for så å argumentere mot vårt standpunkt. Det var det han startet sitt innlegg med. Da forbeholder jeg meg retten til å si at vi har faktisk ikke tatt stilling til forslaget. Vi skal bruke tiden fram til endelig vedtak her i Stortinget til å få inn høringsmateriale, se på effekter og konsekvenser, og så skal vi bidra til å fatte et endelig vedtak. Det kommer jeg ikke til å forskuttere i denne saken. Det står heller ikke noe om det i merknadene i komiteinnstillingen.

Når det gjelder det andre representanten Lundteigen tar opp, så holder jeg fast på at vi gjerne skulle hatt mer tid til å vurdere mulige konsekvenser. Jeg forstod det også slik at representanten Lundteigen ønsket å se på det, siden han var åpen for å komme tilbake med rettelser av det vedtaket vi skal fatte.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Lars Sponheim (V) [15:39:25]: Det er slik at når Stortinget går ut av salen i dag etter votering, vil rammebetingelsene ved generasjonsskifte i svært mange bedrifter være endret til det verre. Det er en realitet som en ikke kan skyve bort, ved å si at vi ikke behandler realiteten. Så kan man velge å tro på disse små antydningene saksordføreren kom med, om at det kan komme fram argumenter under saksbehandlingen i løpet av høsten som kan endre standpunkt. Det tror ikke jeg. Jeg har ikke noen erfaring som tyder på at fornuftige argumenter kommer til å virke på den behandlingen. I så fall vil det bli en gledelig overraskelse. Jeg har hørt representanten Lundteigen tidligere antyde at her kan det komme til å skje forandringer. Det er effektivt blåst ned av det flertallet han er en del av, når det kommer til realitetene. Så jeg tror ikke på det.

Men jeg tror den debatten vi har her nå, kommer til å være starten på en debatt vi kommer til å ha veldig mye av i høst, nemlig hva slags eierskap skal vi ha av norske bedrifter og norske produksjonsmidler i dette landet framover. Det kommer til å handle om hvorvidt vi fortsatt skal snakke vel om og legge til rette for, klappe de familiene på skulderen som tar på seg og står for et stabilt eierskap gjennom generasjoner, i gode og i dårlige tider, som regulerer livreima i dårlige tider, og som dermed tar vare på det stabile, gode eierskapet som det er. Ja, på mange måter er dette en kjærlighetserklæring til familieeide bedrifter som på en måte har vært den milde, gode norske formen for kapitalisme, og når det har blåst og skiftet og vært turbulens alle andre plasser, har mye av dette stabile, gode eierskapet alltid stått der, ganske enkelt fordi eierne svært ofte jobber og deltar i den samme hverdagen som sine ansatte, går ut og inn av de samme barnehageportene som sine ansatte, går ut og inn av de samme foreldremøtene på skolen og vet at de har et mål med driften av sin bedrift i sitt lokalsamfunn som er noe annet enn veldig mye av det andre fjerne eierskapet. Derfor er det slik etter Venstres skjønn, og heldigvis en samlet opposisjons skjønn – etter hva jeg forstår – at denne formen for langsiktig, godt, stabilt, privat norsk eierskap er noe vi ønsker å ha mer av. Det ønsker vi å stimulere. Vi ønsker å gi det en klapp på skulderen og si: fortsett med det, og ikke gi det motsatte signal av det stortingsflertallet, som Senterpartiet er en del av, kommer til å gi i dag.

Ja, dette handler en god del om ideologi. Jeg forstår godt at representanten Heikki Holmås svinger seg til de store høyder om rikfolk og alt, for han er hovedstadens sosialistleder og ser nok for seg andre former for eierskap – kanskje ikke engang privat, norsk eierskap, kanskje ikke engang kapitalisme med sjel. Så dette handler om ideologi, og det er en debatt vi kommer til å se mye av framover. Jeg er veldig glad for – jeg er ikke glad for dette vedtaket som blir fattet, men jeg er glad for at vi så tydelig får gått opp noen ideologiske og prinsipielle skillelinjer i norsk politikk. Det skal handle om det, og jeg tror det kan komme til å plage Senterpartiet, noe som er i nærheten av midten av norsk politikk.

Så er det slik at det burde skje et generasjonsskifte i mange bedrifter framover. Det har demmet seg opp et veldig behov for eierskifte i familiebedrifter. Det er ikke bare et norsk fenomen, det ser vi opptar europeiske land rundt oss. Det opptar EU som har gått ut med både anbefalinger og forslag til virkemidler for å lette og legge til rette for å få til smidige eierskifter i familiebedrifter, som skal gjøre det mulig for neste generasjon å fortsette å eie. Andre land leter etter positive virkemidler som skal ta vare på familieeierskapet videre og lette generasjonsskifter. Den norske rød‑grønne regjering gjør det motsatte. Det mener jeg er sterkt beklagelig.

Selv om vi nok fikk høre ved framleggelsen av statsbudsjettet at man ikke egentlig hadde tenkt på vanskelige tider da man la fram dette statsbudsjettet – i hvert fall ikke nok på de vanskelige tider vi kan stå overfor – så er det jo slik at når vi nå forhåpentligvis har fått ryddet av vegen det som kunne ha vært en gryende bankkrise og finanskrise, vil vi nok gå inn i generelt krevende økonomiske tider for norske bedrifter. Prisene på produktene deres faller. Det er færre oppdrag og inntektene faller samtidig som de drar med seg et rekordhøyt kostnadsnivå som vi har etablert i de siste årene i verdens dyreste land. Det gjør at mange bedrifter kan komme til å få kjempestore problemer. Da er det viktig å ha en type eierskap som har tenkt å stå gjennom dårlige tider, som familieeide bedrifter tradisjonelt har gjort, og ikke gi det motsatte signalet om at egentlig er det ikke ønsket som eierskap.

Jeg skal ikke bruke mye tid på saksbehandlingen annet enn å si at Stortinget hadde fortjent å få fram den dokumentasjon, de gode historiene, fortellingene om hva mange står overfor der ute som hadde planlagt generasjonsskifte denne høsten i tillit til at Stortinget gjør arveavgiftsvedtak en gang i året. Den historien kunne vært fortalt og gjort kjent for Stortinget. Det fikk vi ikke anledning til. Men det kommer vi til å gjøre.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Eirin Kristin Sund (A) [15:44:48]: I en stor del av merknadene fra mindretallet går kritikken på prosessen, det er det som er mye av essensen. Representanten Sponheim – sammen med resten av mindretallet – kritiserer også flertallet for manglende varsomhet, og for at det legges opp til en ren summarisk behandling av forslaget.

Og da er spørsmålet mitt – for jeg oppfatter representanten Sponheim som en fornuftig mann: I valget mellom å hindre massiv tilpasning fra de mest bemidlede i dette landet eller å ha en lang prosess, ville han valgt en lang prosess hvis han selv satt i regjering? Og kan han garantere at han selv ikke noen gang vil få behandlet saker raskt i Stortinget for å hindre uønskede virkninger, f.eks. hvis han skulle komme i regjering på et senere tidspunkt?

Lars Sponheim (V) [15:45:41]: La meg si det slik: Det kommer ikke som noen overraskelse for noen der ute at denne regjeringen har lett for å finne virkemidler til, å ta tak i arv av større aksjeposter, bedrifter og familiebedrifter. De som sitter på noe mer spekulative aksjer, de som hadde tenkt å sende disse videre til neste generasjon, har fått så mange signaler – det har blitt blåst så mye rød‑grønne barter det siste året på dette feltet – at de helt sikkert har tilpasset seg.

Det er de planlagte generasjonsskiftene – som det tar mange år å gjennomføre – i bedrifter som har vært i familiens eie i generasjoner, og der en hadde tillit til at stortingsvedtak fattet for et kalenderår skulle gjelde for et kalenderår som blir rammet. Andre har sørget for å tilpasse seg for lenge siden – ellers bør de ikke være eiere i slike selskaper. Det er de planlagte generasjonsskiftene i familiebedrifter som nå rammes, som skulle vært gjennomført før jul i år, og som dermed blir stoppet av dette vedtaket i dag. Det er synd, og jeg beklager det.

Heikki Holmås (SV) [15:46:50]: Jeg har litt trøbbel med å se at representanten Sponheim helt klarer å finne ut hvilket bein han skal stå på. På den ene siden sier han at vi har gitt for mye beskjed til folk, slik at for mange har tilpasset seg. På den annen side klager han over at for få får muligheten til å tilpasse seg. Men jeg synes at Sponheim skal ha ros for én ting, og det er at han veldig klart sier det han mener i denne saken.

Dette handler ikke om prosederingen, om saksbehandlingen osv. Dette handler, grunnleggende sett, om at Lars Sponheim og Venstre er motstandere av den omleggingen som vi nå gjennomfører. Det er ikke noen annen måte å forstå det innlegget som Lars Sponheim framførte her, på. Jeg ser fram til om Sponheim og Venstre utover høsten kommer til å forsøke å gjøre noe annet, for nå skyver man småbedriftene foran seg, og så sier man: Småbedriftene må lide.

Jeg mener vi har funnet en balansert ordning for småbedriftene. Problemet ligger i de store verdioverføringene som ligger der, og jeg gleder meg til å se om Lars Sponheim har tenkt å gjøre noe for å sørge for at de folkene som faktisk er aller rikest, skal bidra noe gjennom arveavgift.

Lars Sponheim (V) [15:48:06]: Jeg har selv fremmet forslag til behandling i denne salen om lettelser i arveavgift for det som nå skjer gjennom dette forslaget, som handler om å arve familiehytta osv. Det synes jeg er bra. Jeg kommer ikke til å reversere de lettelsene i arveavgift som her blir gitt. Det er først og fremst skjerping av avgift for å arve næringsverdier som går i generasjoner, Venstre er imot, og som jeg taler så sterkt imot.

Og så kan man si: Det er grovt sett to forhold. Det er å eie aksjeposter – familien har kanskje ikke noe personlig forhold til det, men de vil gjerne la det arves videre. Disse tror jeg langt på vei har tilpasset seg. Vi har nok av eksempler på hvordan dette allerede står på barn av de rikfolk i Norge som det dreier seg om, og ute i selskapet. Men det er de selskapene hvor alt ligger i en bedrift og har gjort det i generasjoner – og der vi vet det tar mange år å planlegge generasjonsskifte – som rammes når vi plutselig får et hastevedtak i dag istedenfor de ordinære kalendervedtakene som gjøres når det gjelder arveavgift. Derfor sier også Finansdepartementet i sitt svar at det ikke ligger noen provenyer å snakke om i det vedtaket som gjøres nå, for det gjelder ikke de mange. Men det er helt urimelig overfor de få som hadde planlagt dette generasjonsskiftet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Statsråd Kristin Halvorsen [15:49:38]: Det er helt riktig som representanten Sponheim sier, at norsk næringsliv består av mange småbedrifter, ofte familiebedrifter, ofte lokalisert i distriktene. De har vært blant dem som har stått fremst på Regjeringens dagsorden de siste døgnene, for det var nettopp de som nå var ute og hadde store problemer fordi finansmarkedet, kapitalmarkedet, ikke fungerte. Alle de meldingene vi fikk om det, har gjort at vi har lagt oss i selen for å finne fram til en løsning som skulle sørge for at de kunne fortsette sin produksjon. Så Regjeringen er fullt klar over hvordan norsk næringsliv ser ut. Vi er meget opptatt av at det skal fungere.

Det er mange elementer i statsbudsjettet for neste år som nettopp imøtekommer ønsker fra næringslivet, f.eks. når det gjelder satsingen på samferdsel, både veier i distriktene, som næringslivet har vært meget opptatt av, og jernbane, f.eks. spørsmålet om gods til bane. Det dreier seg om avskrivingssatser på tekniske installasjoner som er meget godt mottatt. Det dreier seg om alle de initiativene som ligger på bygg‑ og anleggssektoren, som også er viktige oppdrag nå for næringslivet rundt omkring i det ganske land. Så forståelsen av hvordan Norge ser ut, slutter vi oss til.

Så er det spørsmål om hva dette forslaget som nå er til behandling, innebærer. Etter min og Regjeringens oppfatning er det motsatt av det mange har tatt til orde for i debatten. Det er jo for å gi Stortinget mulighet til å gjøre et vedtak og en omlegging når det gjelder arveavgiften – som har den virkningen vi fra Regjeringens side beskriver i dokumentene – at vi har lagt fram et forslag som raskt må behandles i Stortinget. Jeg blander meg ikke borti 48‑timersregelen, det er Stortingets anliggende, men det gjelder bakgrunnen for den proposisjonen som er fremmet. For hvis man ikke hadde gjort dette vedtaket nå, med virkning for 2008 og fra dags dato, hadde ikke f.eks. Kristelig Folkeparti hatt noen mulighet til å være med på et vedtak som hadde hatt den virkningen som det vedtaket Regjeringen har foreslått for Stortinget.

Dette vedtakets virkning innebærer flere elementer. For det første er det viktig i forhold til legitimiteten og forståelsen for hvorfor man betaler arveavgift, at skatt‑etter‑evne‑prinsippet også gjelder arveavgiften. Det har det ikke gjort. Alle har sett at de som har mest midler, har kunnet tilpasse seg rundt hele arveavgiften. Så innebærer det en kraftig lettelse i arveavgiften, ca. 30 pst. reduksjon av statens inntekter fra arveavgiften. Og så innebærer det altså en reduksjon i satsene og en lettelse for 90–95 pst. av dem som mottar arv, blant dem mange småbedrifter. For selv om det kanskje ikke er saklige grunner for at enkelte små bedrifter rammes av dette forslaget, har det vært Regjeringens ønske å komme dem i møte, ved at vi fremdeles beholder en rabatt på ikke‑børsnoterte aksjer på 40 pst., inntil 10 mill. kr for hver arvemottaker, og ved at vi har laget en ordning som gjør at man kan nedbetale arveavgiften på 12 år, ikke på sju år som før, som for øvrig var en veldig lite brukt ordning. Med disse tilpasningene mener vi, selv om det for så vidt er fordelingsargumenter mot dem, at vi har tatt hensyn til at dette skal være mulig å tilpasse seg på rimelig godt vis.

Jeg tror at den norske velferdsmodellen er bedre rustet til krisetider enn mange andre lands velferdsmodeller, fordi vi har mindre forskjeller mellom folk i Norge enn de har i mange andre land. Det er ingen tvil om at enkelte land har blitt forsinket i sine krisehåndteringer, fordi folk flest ikke hadde aksept for at myndighetene skulle stille opp med krisepakker til bankene når de selv stod alene igjen på bar bakke uten noe sikkerhetsnett. Derfor mener jeg at skatt‑etter‑evne‑prinsippet og at man har et samfunn der en tar vare på hverandre, skaper en mye større aksept for at en må inn foreløpig – ikke på en slik måte at det ligger noen subsidier i det; i det forslaget som Regjeringen fremmer på fredag for å få finansmarkedene til flyte, er det ingen subsidieelementer. Men uansett vil det være slik at forståelsen for at man nå tar grep som har stor betydning for næringsliv og bankvirksomhet, vil være mye større i en befolkning med små forskjeller mellom folk enn motsatt. Derfor er dette en meget god investering for næringslivet framover også.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Christian Tybring‑Gjedde (FrP) [15:54:57]: I innstillingen står det følgende:

«Regjeringen legger til grunn at Stortinget i plenarvedtak etter Grunnloven § 75 a har adgang til å fravike bestemmelser om skatt og avgift som er vedtatt i arveavgiftsloven. Dette gjelder også innstrammede fravikelser.»

Jeg registrerer at det står «legger til grunn». Det vil si at det er en del tvil eller i hvert fall muligheter for tvil. Da er mitt spørsmål: Hvordan vil Regjeringen forholde seg til dette videre? Hvordan vil Regjeringen undersøke dette videre? Mener Regjeringen nå at dette er et avsluttet kapittel, og at det er opp til bedriftseiere, næringslivet og andre eventuelt å protestere mot dette, gjøre noe med dette? Er dette et avsluttet kapittel fra Regjeringens side? Og mener finansministeren at vi egentlig kan avlyse høringene som finanskomiteen skal ha om arveavgiften og skjerpelsene der, for hva er egentlig poenget med høringene når vi allerede nå vedtar dette? For det virker som om Regjeringen har bestemt seg.

Statsråd Kristin Halvorsen [15:55:58]: Min forståelse av å legge til grunn og representanten Tybring‑Gjeddes forståelse av å legge til grunn er helt forskjellige. Min forståelse av å legge til grunn er at det er det som er utgangspunktet.

Men min forståelse av hele forslaget er at hvis Stortinget skal ha mulighet til å vedta for 2009 et forslag til arveavgift som er en betydelig lettelse, og som 90–95 pst. vil nyte godt av, men som også er en omfordeling for å ivareta skatt‑etter‑evne‑prinsippet, må det gjøres på denne måten. Hvis ikke har ikke Stortinget noe valg, fordi de med mest ressurser ville ha tilpasset seg rundt, og det hadde ikke hatt noen betydning.

Det Stortinget nå selvfølgelig vil gjøre, må gjøre og skal gjøre, er å sørge for at det er ordinære høringer i denne type saker. Man kan ikke vedta skjerpelser utover dette, altså stramme inn i forhold til det forslaget Regjeringen har lagt fram. Men hvis det skulle bli enighet om lempinger, er det ut fra Grunnlovens bestemmelser mulig.

Svein Flåtten (H) [15:57:12]: Finansministeren sier at hun er fullt klar over hvordan norsk næringsliv ser ut når det gjelder små og mellomstore bedrifter. Jeg forstår at hun særlig er blitt klar over det under de siste dagers arbeid med å få dette næringslivet til å fungere igjen på bakgrunn av bankkrisen.

Finansministerens partifelle Heikki Holmås sa i en replikkveksling for ikke så lenge siden her i dag som et generelt utsagn at økt beskatning av eierne i dette næringslivet som finansministeren nå har sett, de små og mellomstore bedriftene, har ingen betydning for hvordan det går med næringslivet. Er finansministeren enig i det, særlig med tanke på de nedgangstider vi omtvistelig står foran, med lavere inntekter, redusert fortjeneste og med fare for at man må ta ut penger av pressede bedrifter for å betale økt arveavgift/formuesskatt?

Statsråd Kristin Halvorsen [15:58:17]: Nå er det vel ikke de siste dagers hendinger som har gjort noen med lang fartstid i norsk politikk klar over hvordan norsk næringsliv ser ut. En veldig viktig del av det arbeidet som skjer i Finansdepartementet, handler jo om hva slags rammebetingelser norsk næringsliv skal ha, enten det gjelder toll, skatt, forsikring, pensjon eller hva det måtte være. Så dette er daglige problemstillinger for oss.

Så må jeg si at jeg reagerer på hva slags beskrivelser opposisjonen gir av situasjonen for norsk næringsliv. Nå er det helt klart turbulente tider, og man må være forberedt på at det kommer til å være usikkerhet framover. Men hvis vi ser bakover, har vi hatt fire utrolig gode år for norsk næringsliv, som har betydd at både opptjent egenkapital og total egenkapital har økt betydelig. Så næringslivets muskler til både å stå imot en nedgangsperiode og til å være med på en mer rettferdig fordeling er meget solide.

Hans Olav Syversen (KrF) [15:59:33]: Bare for å ta det som muligens er en misforståelse: Det er ikke slik at Kristelig Folkeparti har ønsket å avvente det vedtaket vi nå eventuelt skal fatte, til den ordinære behandlingen i Stortinget, men vi ønsket å avvente det slik at det f.eks. var mulig for finanskomiteen å ha en kort høring, slik at man kunne ha mulighet til å sette seg inn i konsekvensene. Så håper jeg det er sagt én gang for alle.

Det som jeg synes er litt interessant når jeg hører på finansministeren, og også i tilknytning til det Holmås sa tidligere, er: Hva er egentlig synet på arveavgift i Regjeringen og hos finansministeren? Er det slik at man mener at arveavgift er nødvendig ut fra fordelingsmessige hensyn, eller er det slik at arveavgift kun er nødvendig for å sørge for at de som har aller mest, betaler mer til fellesskapet? Hva er den prinsipielle tenkningen?

Statsråd Kristin Halvorsen [16:00:39]: Hvis man skal drive en effektiv fordelingspolitikk, må man ta utgangspunkt i hvordan kapital – både formue, arv og kapitalinntekter – fordeler seg, for det er der man finner de store forskjellene mellom dem som virkelig er rike i Norge, og det store flertallet. Hvis vi f.eks. ser på aksjer i ikke‑børsnoterte selskaper, befinner 90 pst. av dem seg blant de 10 pst. absolutt bedrestilte i Norge. Derfor er både formue og arv viktig å beskatte i fordelingssammenheng.

Det er jo ikke slik at enten er man for arveavgift eller så er man imot. Men vi er for en rettferdig arveavgift som tar utgangspunkt i skatt‑etter‑evne‑prinsippet. Og det som har vært problemet nå, er at det i denne arveavgiften har det funnes et hull. Det dreide seg om verdsetting av ikke‑børsnoterte aksjer. Det har gjort at de som virkelig har store verdier, ikke har betalt arveavgift, mens helt vanlige mennesker som arver helt vanlige hytter og hus, er de som har betalt arveavgift. Og det er det vi nå retter på.

Lars Sponheim (V) [16:02:00]: Hvilke bedrifter snakker vi om som vil komme over denne 10 mill. kr‑grensen og bli utsatt for en betydelig større arveavgift? Ja, vi har begynt å få fram noen eksempler. Typiske eksempler kan være et veldrevet pensjonat, et bygdehotell, et fiskeforedlingsanlegg, som vi har hørt veldig tydelig om, eller en liten maskinentreprenør, som jeg nylig hørte om, med far og sønn og en håndfull andre arbeidere, med dyre maskiner, hvor far hadde planlagt et generasjonsskifte og nå vurderer om det i det hele tatt er mulig å la sønnen få overta eierskapet. Jeg tror ikke dette gjør at alle vil slutte med generasjonsskifte; mange vil betale denne merskatten fra den rød‑grønne regjering, stramme inn livreima, bruke nedbetalingstiden og ta litt ekstra utbytte og dermed få mindre egenkapital i bedriften. Men mange vil velge å selge til fremmede i et åpent marked, kanskje gå inn i store fusjoner og større selskaper.

Er finansministeren innforstått med at det vil bli mindre generasjonsbasert eierskap i norske bedrifter etter dette vedtaket som gjøres nå, og hvilket eierskap er det hun da egentlig ønsker seg – hvis hun er enig i det?

Statsråd Kristin Halvorsen [16:03:07]: Etter min mening overdriver representanten Sponheim betydningen av dette forslaget i forhold til hvordan strukturen er i norsk næringsliv. Det er fordi vi har åpnet for betydelig næringsvennlige måter å tilpasse seg på, særlig for de små og de mellomstore bedriftene. Det dreier seg om at hver arveavgiftsmottaker kan motta 10 mill. kr med 40 pst. rabatt. Det vil altså bety at hvis man har flere barn, og det er flere barn som arver, er det et gode som kommer alle arvtakerne til gode. Så har vi utvidet denne grensen fra sju til tolv år. Den er veldig lite benyttet pr. i dag, fordi den kom som en tilpasning tidligere. Vi tror nok at flere kan tenkes å benytte seg av den. Vi har selvfølgelig regnet på mange eksempler. Vi kommer sikkert tilbake til dette når Stortinget ordinært skal behandle forslaget for 2009, og jeg regner med at man gjennom den behandlingen vil få fram grunnlag som vil berolige veldig mange av dem som nå er engstelige for hvordan de skal kunne gjennomføre et generasjonsskifte i sin bedrift.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 8.

Den reglementsmessige tiden for formiddagens møte er omme, men presidenten vil foreslå at vi tar med oss avstemningen før møtet heves. – Det anses vedtatt.

(Votering, se nedenfor)