Presidenten: Etter ønske fra transport‑ og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Tor‑Arne Strøm (A) [14:09:29] (ordfører for saken): I dag inviteres Stortinget til å vedta innstillingen fra transport‑ og kommunikasjonskomiteen om utbygging og finansiering av rv. 858 Ryaforbindelsen i Tromsø kommune i Troms fylke. Ryaforbindelsen er en undersjøisk tunnel mellom Balsnes og Larseng i Tromsø kommune.

Fastlandssambandet vil erstatte riksveiferjesambandet Vikran–Larseng.

Ryaforbindelsen vil gi en mye bedre kommunikasjon internt i Tromsø kommune og mellom Tromsø‑området og deler av Balsfjord kommune. Det en kan vente seg, er en økning i arbeidspendling og en økning i fritidsreiser til hytter og ikke minst til et fantastisk rekreasjonsområde på Malangshalvøya.

Til Tromsø sentrum er det i dag ca. 3 mil. Prosjektet omfatter bl.a. bygging av en 3,2 km tofelts vei med en veibredde på 8,5 m, inkludert en undersjøisk tunnel på 2,7 km. Reisetiden vil i tillegg bli kortet ned med ca. en halv time, til ca. fem minutter. I tillegg blir kjørelengden for de fleste trafikantene kortere enn den er i dag, i og med at tunnelen blir plassert på et annet sted enn der ferjesambandet er i dag.

Det store flertallet, bestående av Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, er godt fornøyd med at Regjeringen legger fram denne saken.

Vi har også merket oss viljen i Tromsø kommune, Balsfjord kommune og Troms fylkeskommune til å prioritere prosjektet med garantier, bl.a. med midler fra ordningen med kompensasjon for bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift, RDA‑midler, og prioritering av de fylkesfordelte riksveimidlene til prosjektet.

Proposisjonen viser også til at det kan bli lagt inn ytterligere RDA‑midler til finansieringen av Ryaforbindelsen, og det er veldig bra.

Dette er et viktig prosjekt for utviklingen i Troms fylkeskommune, og da spesielt for Balsfjord og Tromsø kommune. Det nye sambandet knytter Malangshalvøya nærmere Tromsø, og bidrar ikke minst til en sterkere bo‑, arbeids‑ og serviceregion. Og det er viktig å styrke disse regionene. Det er viktig at en har oppegående lokalsamfunn. Gode samferdselsløsninger er god næringsutvikling, og er bra for bosettingen. Det handler om framtiden, og om å gjøre dette stedet attraktivt å bo på. Det handler ikke minst om ungdom som eventuelt ønsker seg tilbake hit for å bosette seg her, og som da eventuelt også kan jobbe i Tromsø. Det handler om å ta av for presset på boligbyggingen i byområdene, og det handler om å gjøre dette til et mer tilgjengelig område, ikke minst når det gjelder framkommelighet. I tillegg håper en også at det skal bli en økning i næringsutvikingen, en økning i hyttebyggingen og som sagt en økning i boligbyggingen – en ny tid for dette området.

I dag er det en stor dag for disse lokalsamfunnene. Det er et engasjement fra flere, som har pågått i snart 30 år. Jeg skulle gjerne ha laget en navneliste over disse fantastiske og engasjerte menneskene, men det skal jeg avstå fra. Men jeg var så heldig å få treffe noen av disse entusiastene ved et besøk der oppe sammen med min partikollega Bendiks Arnesen. Det var en fantastisk entusiasme vi så.

Til slutt vil jeg gratulere alle sammen der oppe med dagen. I politikken gjelder faktisk mange ting, men én ting er helt spesiell, og det er aldri å gi opp. Dette er et synlig bevis på at til slutt får man gjennomslag for det arbeidet som man har gjort over mange, mange år.

Arne Sortevik (FrP) [14:14:17]: Dette er den fjerde bompengesaken i løpet av kort tid. I likhet med de tre sakene Stortinget behandlet 4. november, har denne sin klare egenart med bompengefinansiering som en beklagelig fellesnevner. Denne saken er nok en beklagelig fremvisning av hvor unødvendig kostbart man kan gjøre det for bilistene når staten erstatter eget finansieringsansvar med bompengefinansiering fremheiet med politisk flertall.

Utbyggingen av Ryaforbindelsen på rv. 858 med undersjøisk tunnel er viktig for å modernisere veitransportnettet i Tromsø og i Troms. Prosjektet er et ferjeavløsningsprosjekt. Det vil særlig bedre forholdet for arbeidspendling og fritidsreiser mellom Tromsø og Malangshalvøya. Det er et godt og viktig prosjekt, som Fremskrittspartiet støtter.

Fremskrittspartiet mener at staten har et forsterket finansieringsansvar i ferjeavløsningsprosjekt. Årlige statlige kostnader til drift av ferje faller bort når ferje erstattes med veianlegg som varer i 50–100 år. Derfor mener Fremskrittspartiet det blir svært urimelig at statlig innsparing bare regnes inn i finansieringen av slike prosjekt med 15 år. Slik Fremskrittspartiet ser det, bør staten dekke finansieringskostnadene på investeringer i infrastruktur generelt og spesielt på ferjeavløsningsprosjekter.

Jeg viser til brev fra Samferdselsdepartementet datert 13. oktober i år med svar på spørsmål fra komiteen. Det er interessante regnestykker som kommer frem. Om tilskuddsperioden økes fra 15 år, som er foreslått i saken, til 30, 40 og 50 år, øker bidraget fra 114 mill. kr til henholdsvis 288, 304 og 380 mill. kr.

I forslag til finansieringsplan er det foreslått bompengefinansiering med 144 mill. kr. Det betyr at en utvidelse av tilskuddsperioden fra 15 år til mellom 30 og 35 år vil gjøre bruken av bompenger unødvendig. Av det bompengebeløpet på 144 mill. kr som bilistene skal betale, går 54 mill. kr til å dekke selve investeringskostnadene og hele 90 mill. kr til å dekke finansieringskostnader, som også inkluderer kostnader ved forskuttering.

I tillegg til beløpet på 144 mill. kr skal bilistene betale 29 mill. kr i innkrevingskostnader og 4 mill. kr til bygging og riving av bomstasjon. Dette illustrerer hvor dyr denne finansieringspakken er for bilistene; et bidrag på 54 mill. kr til investering koster bilistene totalt 177 mill. kr. Sist jeg regnet, er det mer enn tre og en halv gang opp. Det blir det faktisk i dag også! Jeg gjentar: For å bidra med 54 mill. kr til et prosjekt det koster 250 mill. kr å bygge, skal bilistene bidra med 177 mill. kr. «Urimelig» er et altfor forsiktig uttrykk, men iallfall mer parlamentarisk akseptert enn andre uttrykk som fort melder seg.

Det er ikke lett å finne ut av de tallene jeg har referert. Fremstillingen som brukes i slike saker, tildekker snarere enn opplyser de reelle kostnadene knyttet til bruk av bompengefinansiering. Fremskrittspartiet er derfor glad for at statsråden i svar datert 3. november i år på skriftlig spørsmål nr. 166 fra undertegnede så klart lover forbedret og tydeliggjort omtale av bompengebidraget i slike saker.

Det rene investeringsbidraget fra bilistene er altså 54 mill. kr. Økning i statlig bidrag for å dekke dette tilsvarer en forlenget tilskuddsperiode på mellom syv og åtte år. Fremskrittspartiet mener staten bør dekke både investeringskostnadene og finansieringskostnadene for prosjektet.

I brev fra departementet med svar på spørsmål i saken heter det at «når ordningen med alternativ bruk av ferjesubsidier benyttes er det et vilkår at et bompengeselskap og/eller lokal myndighet forskutterer de fremtidige innsparingene, jf. Stp.prp. nr. 67 2002‑2003. Rentekostnader knyttet til forskuttering må dekkes av bompengeselskap og/eller lokale myndigheter».

Dette mener Fremskrittspartiet er urimelig, og vi vil på annen måte arbeide for endring i dette opplegget. Vi vil ha et opplegg for ferjeavløsningprosjekt der perioden for statlig bidrag utvides til opptil 50 år og alle finansieringskostnader, altså rentekostnader, dekkes av staten.

Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag i innstillingen, og ber om alternativ votering.

Presidenten: Representanten Arne Sortevik har tatt opp det forslaget han refererte til.

Øyvind Halleraker (H) [14:19:34]: Sortevik får jo dette til å høres ut som en beklagelig sak, i hvert fall startet han med å si det. Nei, snarere tvert imot: Dette er en svært gledelig sak. Og det er gledelig at statsråden nettopp får slike saker med så stort lokalt engasjement igjennom på kort tid.

Så kan man jo undre seg over hvorfor vi bare får disse renteregnestykkene fra Fremskrittspartiet på veginvesteringer. Hvorfor får vi dem aldri på skolebygg, sykehjem, sykehus og andre offentlige investeringer? Det har jeg lurt på mang en gang.

Men til denne saken spesielt. Jeg har lyst til å takke saksordføreren for en grundig og god redegjørelse for prosjektet og saken i dag. Dette er et typisk ferjeavløsningsprosjekt hvor man ved å erstatte ferjestrekninger åpner opp for en mer integrert arbeids‑ og næringsregion. Ferjer er nok kanskje hyggelig å se på fjorden, kanskje til og med hyggelig å reise med en sjelden gang i feriesammenheng. Men å være avhengig av ferjer hver dag, med alle de ulemper dette medfører, er en betydelig flaskehals og en sterk negativ faktor for å oppnå dynamiske pendlerregioner. Jeg vil gå så langt som å si at ferjer er gårsdagens kommunikasjonsmidler, og vil alltid bare være nest beste løsning for å oppnå god mobilitet, nær sagt uavhengig av kvaliteten på sambandet. For å forstå dette tror jeg faktisk man må ha vært avhengig av ferjer i sin hverdag. Den psykologiske beskrankningen er nemlig betydelig.

Denne gangen er det befolkningen i Tromsø‑regionen mot Balsfjord som får en betydelig forbedring, og det er svært gledelig. Igjen er det grunn til å gi stor honnør til lokale krefter som har arbeidet fram prosjektet, for statens bidrag er kun 15–16 pst. av kostnaden. Dette er omtrent det samme som staten får igjen i moms. Bompenger og lokale tilskudd utgjør 50 pst. av kostnaden, og resten er ferjeavløsningsmidler.

Denne ordningen, som Bondevik II‑regjeringen fikk på plass, har vist seg å være utløsende for å få realisert mange ferjeavløsningsprosjekt, som nåværende statsråd har gleden av å fremme – og det er veldig bra. Ordningen er delt i to elementer – driftskostnader og kapitalkostnader – men ordningen er begrenset i en diskonteringsperiode på 15 år. Alternativet til en fast forbindelse er jo ferjer så å si til evig tid. Jeg vil derfor anmode statsråden om å vurdere å forlenge diskonteringsperioden. Fremskrittspartiet ønsker den til 50 år. Vi kan fra Høyres side iallfall tenke oss å være med på atskillig lenger enn 15 år.

Det er også knyttet en del andre pussigheter til dagens ordning, f.eks. at tilskuddet bare skal prisjusteres fram til forskutteringen gis. Statens alternative kostnader til ferjedriften ville måtte løpe så lenge det er ferje i sambandet.

Kanskje er det grunn til å være mer offensiv den andre veien, f.eks. ved å etablere statlige rentefrie låneordninger for ferjeavløsningsprosjekt, som vi har fått det på skolebygg. Dette vil gi en mulighet for en sanering av mange ferjesamband og erstatte disse med hensiktsmessige, moderne faste samband. Jeg vil derfor oppfordre statsråden til å komme tilbake til dette i NTP.

Lena Jensen (SV) [14:23:59]: Gratulerer med dagen!

Ryaforbindelsen er et godt og et viktig samferdselsprosjekt. Den nye tunnelen mellom Balsnes og Larseng i Tromsø kommune vil korte ned reisetiden over sundet fra en halv time til 5 minutter, ikke minst vil tunnelen gi frihet for alle dem som er avhengig av ferje.

Tunnelen over sundet fra Kvaløya til Malangshalvøya åpner for nye muligheter for folk på Malangshalvøya. Det er et viktig prosjekt for å knytte lokalsamfunnene i Tromsø kommune sammen, og vil også gi store ringvirkninger for Balsfjord kommune. Det vil gi nye muligheter for næringsutvikling, og for å bo og leve i distriktene.

Trafikken vil øke noe, men det er faktisk noe jeg ikke er så utrolig bekymret for, når det dreier seg om en økning i årsdøgntrafikken fra 270 til 320 kjøretøyer i åpningsåret i 2011. Det er viktig å ha et blikk på den trafikale endringen som vil skje på Kvaløya over Kvaløybrua, ha et blikk på trafikksikringstiltak der.

Byggeprosjektet koster 240 mill. kr. Uten god innsats og prioriteringer fra kommunen og Troms fylke hadde vi ikke kunnet få maskinene i arbeid til neste år. Jeg har selv vært med på å behandle denne saken i sin tid i Tromsø kommunestyre. Det viser at saken har tatt tid, og saken hadde vært oppe i mange tiår før jeg var med på å behandle den den gang jeg satt i kommunestyret der.

Staten trår også til bl.a. gjennom ferjeavløsningsmidler på over 100 mill. kr og et rent statlig bidrag på over 57 mill. kr. Men dette prosjektet realiseres takket være mye lokal innsats, og man skal takke for det. Ryaforbindelsen er et varsel om en opptrapping av investeringene i samferdsel i Nord‑Norge, også i Troms.

Fremskrittspartiet har en lang merknad om den elendige bompengefinansieringen i Norge. De skriver både om bompakker i Oslo, om rushtidsavgift og om at bompenger i Norge nå brukes til å drive kollektivtrafikk. Dette skriver Fremskrittspartiet i en innstilling som handler om samferdselsløsninger i disktriktene i Troms – for dette er distrikt selv om det er i Tromsø kommune. Fremskrittspartiet klager over rikets tilstand og Oslopakke 3 i en innstilling om et prosjekt i Troms!

Jeg kan også opplyse om at Regjeringens forslag til satsing på samferdsel i 2009 er høyere enn Fremskrittspartiet la opp til i den nasjonale transportplanen vi nå følger. I 2004 foreslo de et nivå på samferdsel som fratrukket bompenger, som Fremskrittspartiet er imot, er betydelige lavere enn det den rød‑grønne regjeringen vil bruke på samferdsel i 2009. Vi innser at bompenger er nødvendig for å gjennomføre løsninger, selv om jeg vil understreke at det er viktig at staten har et overordnet ansvar for å bygge, vedlikeholde, trafikksikre og finansiere veiene i distriktene.

Ryaforbindelsen er et viktig signal. Det viser at Regjeringen satser i Nord‑Norge, satser i distriktene. Det å bygge Nord‑Norge er også å satse på vei i Nord‑Norge. Regjeringen øker satsingen i budsjettet for 2009 bl.a. med veibygging, økt rassikring og 1 milliard kr til trafikksikkerhet.

Den nye nasjonale transportplanen vil bli framlagt for Stortinget og behandlet i Stortinget på nyåret. Det vil bli en god satsing på Troms og Nord‑Norge i den.

Jan Sahl (KrF) [14:28:12]: Saksordføreren har gått igjennom detaljene i dette fergeavløsningsprosjektet i Tromsø kommune på en grundig og god måte, så jeg vil derfor konsentrere meg om de gode regionale virkningene som dette prosjektet vil få, og om noen prinsipielle betraktninger med utgangspunkt i denne saken.

Det er all grunn til å gratulere både Tromsø og Balsfjord kommune med seieren etter 30 års kamp for å utvikle kommunikasjonen både internt i Tromsø kommune og mellom Tromsø‑området og Balsfjord kommune. Sambandet vil redusere tidsbruken for arbeids‑ og fritidsreiser i denne regionen betydelig, og utvide det felles bo‑ og arbeidsområdet betraktelig. Her legges det til rette for at unge som vil bosette seg på landet, kan arbeide i byen og ha glede av de kulturtilbud som Tromsø har å by på. Med et fergesamband som stenger kl. 23 om kvelden, må en i dag kjøre en lang omvei via E6/E8 for å komme hjem langt ut på natten etter at en har hatt en trivelig opplevelse i byen.

Kristelig Folkeparti har stor tro på at Ryaforbindelsen vil legge til rette for en god utvikling i en region der et fergesamband nå er en bremsefaktor for lokalbefolkning og næringsliv.

Så vil jeg også benytte anledningen til å peke på to forhold, som jeg mener denne saken kan være et eksempel på. For det første har jeg ved flere anledninger i denne perioden pekt på det faktum at Nord‑Norge er blitt hengende kraftig etter resten av landet når det gjelder bevilgninger til infrastruktur. Årets samferdselsbudsjett er et godt eksempel på det. Mens resten av landet nyter godt av tidenes største samferdselsbudsjett, ligger bevilgningene til Nord‑Norge på stedet hvil. Det skyldes ikke mangel på prosjekt og utfordringer, slik samferdselsminister Navarsete har svart ved flere anledninger, men etter mitt skjønn, manglende vilje til å prioritere landsdelen – 30 års kamp for Ryaforbindelsen bare understreker dette faktum.

For det andre høster vi nå fruktene av det som skjedde i forrige periode med tilrettelegging for bruk av fergeavløsningsmidler i samferdselssektoren. En rekke prosjekt er blitt mulig å gjennomføre på grunn av det banebrytende arbeidet som regjering og storting fullførte i forrige periode.

Bare i Troms står både Bjarkøyforbindelsen, Ullsfjordforbindelsen og Langsundsforbindelsen i kø for å bli realisert etter samme lest.

Ved behandlingen av Nasjonal transportplan til våren vil vi få stor glede av å prioritere mange nye fergeavløsningsprosjekt til beste for lokalbefolkning og næringsliv i hele landet.

Lodve Solholm hadde her teke over presidentplassen.

Statsråd Liv Signe Navarsete [14:31:39]: Ryaforbindelsen er eit fastlandssamband som vil erstatte det noverande riksvegsambandet Vikran–Larseng. Sambandet vil betre kommunikasjonen internt i Tromsø kommune og mellom Tromsø‑området og delar av Balsfjord kommune. Sambandet vil leggje betre til rette både for arbeidspendling og fritidsreiser mellom Tromsø og Malangshalvøya. Det vil med dette sambandet verte mogleg å ferdast etter kl. 23 om kvelden utan å måtte køyre ein lang omveg via E6 og E8, som i dag. Finansieringa er basert på innspara ferjetilskot, statlege midlar og lokale tilskot og bompengar.

Det er eit særdeles viktig prosjekt for regionen som ser dagens lys med det vedtaket Stortinget skal gjere i dag. Det omfattar bygging av om lag 3,2 km ny tofelts veg, inkludert ein undersjøisk tunnel på 2,7 km. Reisetida vil verte korta ned frå i gjennomsnitt ein halv time til under fem minutt. Det seier seg sjølv at dette vil vere tilnærma ein revolusjon for alle dei som kan pendle til jobb, for alle dei som kunne tenkje seg å busetje seg i Balsfjord – som kanskje ikkje har vurdert det i dag – for alle dei som vil etablere bedrifter i den delen av regionen, og ikkje minst når det gjeld reiselivsutvikling, vil dette vere eit viktig prosjekt. I tillegg vil den faktiske køyrelengda for dei fleste trafikantane verte endå kortare enn i dag, fordi tunnelen er plassert på ein annan stad enn ferjesambandet.

Det er lagt opp til oppstart av prosjektet våren 2009, og opning av sambandet hausten 2011. Prosjektet er kostnadsrekna til 250 mill. kr.

Bompengeinnkrevjinga vil skje på etterskot i ein ubemanna bomstasjon på Larseng på Kvaløya. Det er føresett innkrevjing i begge retningar. Med dei føresetnadene som er lagde til grunn i finansieringsplanen, er det rekna inn ein bompengeperiode på 19 år.

Mange har kjempa lenge for dette prosjektet. Medan Framstegspartiet fokuserer på bompengane, fokuserer folk på dei moglegheitene dette viktige prosjektet utløyser i området. Det vil verte ei ny tid for folk. Difor har ein arbeidd i nesten 30 år utrøytteleg for å få dette til, og difor er det så stor vilje lokalt til å bidra til prosjektet. Eg viser til at det er brei lokalpolitisk tilslutning til å delfinansiere utbygginga med bompengar. Prosjektet vart hausten 2006 behandla av Tromsø kommune, som vertskommune for prosjektet. I tillegg er saka behandla av Troms fylkeskommune og av Balsfjord kommune, der ein stor del av brukarane av sambandet bur.

Prosjektet som vert vedteke i dag, er lenge etterlengta, har lenge vore arbeidd for. Det er mange som har bidrege, mange som vil bidra, men eg er heilt sikker på at det vil bety vekst og utvikling i det området som no får eit etterlengta samband. Eg er glad for at Stortinget sluttar seg til det forslaget som er lagt fram.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Arne Sortevik (FrP) [14:35:12]: Dette er et godt prosjekt, og det er nedlagt et utrettelig arbeid, men det er en urimelig bruk av bompenger i finansieringen. Om tunnelen ikke ble bygd, ville ferjen gå om 20 år, om 30 år, om 40 år og om 50 år. Da ville det, etter Fremskrittspartiets syn, faktisk være rimelig at tilskuddsperioden gjøres lenger enn 15 år.

Hva er de prinsipielle innvendingene eller innsigelsene eller motforestillingene for å utvide den tilskuddsperioden i ordningen som gjelder, som altså er begrenset opp til 15 år, når man bygger anlegg som vitterlig varer i langt flere år enn i disse 15 årene man får et innsparingstilskudd?

Statsråd Liv Signe Navarsete [14:36:03]: Det er ikkje så veldig lenge sidan Stortinget vedtok dei retningslinjene som no gjeld for ferjeavløysingstilskot. Ein må sjølvsagt tru at både den regjeringa som la fram retningslinjene, og det stortinget som gjorde vedtaket om dei, hadde tenkt nøye gjennom korleis dette skulle verke.

Eg registrerer at både medlemer av den førre regjeringa og Framstegpartiet sin representant no tek opp tidsramma for ferjeavløysingstilskot – altså den tida ein har når det gjeld tilskot som vert ytte til ulike prosjekt.

Eg er ikkje framand for å sjå på det på nytt, men årsaka til at me legg 15 år til grunn, er at Stortinget har sagt at så skal det vere. Difor er det dei reglane me legg til grunn inntil Stortinget eventuelt gjer eit nytt vedtak.

Øyvind Halleraker (H) [14:37:04]: Jeg er vel innforstått med at dette er en ordning som ble vedtatt av den forrige regjeringen, og at vi la 15 år til grunn.

Grunnen til at jeg reiste spørsmålet, er at vi har fått en del erfaring her, og da er det kanskje på tide å se på og evaluere om det ikke er grunnlag for nettopp å forlenge ordningen.

Jeg reiste også et annet spørsmål. Hvis diskonteringsperioden skal bli så lang som det her antydes, helt opp mot 50 år, kunne det ikke være like greit å etablere en ordning med rentefrie lån fra statens side? Har statsråden noen synspunkter på det?

Statsråd Liv Signe Navarsete [14:37:49]: Statsråden har så langt ikkje vurdert å gå inn for ei slik ordning. Men eg er heilt einig med dei som i salen i dag har sagt at ordninga med innsparde ferjesubsidiar er ei god ordning og har utløyst mange viktige prosjekt som både den førre regjeringa og denne regjeringa har lagt fram, og som eg trur folk rundt om i landet er særs glade for.

Så finst det alltids mange moglegheiter for forlenging av perioden for tilskot og andre ordningar. No skal alle riksvegsamband overførast til fylket. Då vert det òg ei prinsipiell drøfting om det er fylkeskommunane sjølve som skal gjere den vurderinga, eller om det er staten som skal gjere det. Eit arbeid som eg ser på no i samband med Nasjonal transportplan, er om det skal vere ei statleg føring for lengda på tilskotsmidlar til ferjeavløysing, eller om ein kan stillast fritt, for då har fylket full råderett over både midlar og planlegging.

Bård Hoksrud (FrP) [14:39:02]: Det er vel ingenting i veien for at Regjeringen, hvis den vil, kan utvide ferjeavløsningsperioden.

Jeg synes det er interessant at statsråden hver gang vi diskuterer bompenger, prater varmt og flott om hvor fantastisk det lokale initiativet er. Jeg tror faktisk de fleste lokalpolitikere som jeg har truffet på – og det er ikke bare fra Fremskrittspartiet – når jeg har vært rundt på komitereiser og annet, opplever dette som ren utpressing fra regjeringshold og fra det politiske flertallet i Stortinget.

Senterpartiet har sagt at bompenger skal være et supplement. Mener statsråden at bompenger i denne saken er et supplement, eller er det hovedinntektskilden for å få bygd veien?

Statsråd Liv Signe Navarsete [14:39:42]: Det er ingen grunn til å heve røysta, for dette er eit tema som me diskuterer så ofte at me kan gjere det med senka skuldrer.

Det Senterpartiet har sagt, er at staten har eit hovudansvar for å syte for at det er eit teneleg vegnett. Det meiner Senterpartiet. Regjeringa meiner òg at staten skal ha ansvar for det. Difor har denne regjeringa auka løyvingane til samferdsle langt utover det som tidlegare regjeringar har gjort. Me jobbar no med Nasjonal transportplan, der me har planar om å fortsetje den takten.

Statens vilje til å satse på samferdsle har vore upåklageleg i denne perioden. Når det gjeld bompengar, har ikkje eg opplevd at nokon har kome inn til meg og sagt at dei har følt seg pressa. Men det er mange som har sterke ynske om å kome fram i køen. Det er ingen tvil om at ein med bompengar har fått realisert mange prosjekt som med Framstegspartiets politikk aldri hadde sett dagens lys.

Presidenten: Dermed er replikkordskifte omme.

Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Bendiks H. Arnesen (A) [14:41:02]: Jeg er svært glad for at vi i dag kan slå fast at en over 30 år lang lokal kamp for Ryaforbindelsen er kronet med seier.

Tromsøbrua var det første store prosjektet som ble realisert ved hjelp av bompenger i dette området. Den kom i 1960. Deretter kom Sandessundbrua og Kvalsundtunnelen og nå Ryaforbindelsen, som avløser fergen mellom Vikran og Larseng.

Denne planmessige utbyggingen av samferdsel gjør at Tromsø by og distriktene omkring har fått en funksjonell og god samferdsel som både tjener byen og distriktene rundt. Jeg vil berømme lokalbefolkningen som planmessig har jobbet med disse prosjektene i over 50 år. Uten deres forutseenhet, nytenkning og pågangsmot hadde vi ikke vært der vi er i dag.

I Tromsø valgte man allerede for over 50 år siden å gå inn for bompengeløsninger for å få Tromsøbrua realisert raskere enn den ellers ville ha blitt, og den ble nedbetalt meget raskt. Dette dannet på en måte malen for den videre utbyggingen av viktig samferdsel i dette området.

Jeg har snakket med folk i området som nå får stor nytte av Ryaforbindelsen. De sier at de gjerne betaler bompenger i en periode for å få forbindelsen på plass, og for å få bedre reisefrihet. Alternativet er evig fergedrift, som både er et dårligere og et dyrere alternativ. Vi som er fergeavhengige, må som kjent betale en form for bompenger hele tiden. De jeg har snakket med på Vikran, er meget optimistiske. De sier at Ryaforbindelsen helt klart vil gi ny tilflytting og ny aktivitet i bygda og omegn.

Jeg er glad for at Regjeringen og komiteens flertall har tatt lokalbefolkningen på alvor og fått Ryaforbindelsen på plass. Jeg er like forbauset over Fremskrittspartiet, som gjennom sitt forslag i prinsippet går imot lokalbefolkningen og på en måte vil sette hele prosjektet langt ut i tid. Jeg ser fram til ferdigstillelsen av Ryaforbindelsen i 2011, og jeg gratulerer lokalbefolkningen med den store dagen.

Tove Karoline Knutsen (A) [14:43:57]: Jeg er i likhet med veldig mange som har vært på denne talerstolen i dag, veldig glad for at Regjeringa nå legger fram en proposisjon med forslag om utbygging og finansiering av rv. 858, Ryaforbindelsen.

Dette er en veldig viktig satsing, som det har vært jobbet med lenge, i 30 år omtrent, og som, som vi har hørt, kommer til å binde sammen Tromsø og Balsfjord kommuner med en undersjøisk tunnel under Rystraumen. I dag er dette sambandet trafikkert med en fergeforbindelse.

Ryatunnelen betyr altså at Nord‑Norges største by får en helt annen nærhet til det naturskjønne området på Malangshalvøya enn det som har vært tilfellet så langt. Tunnelen vil også binde det relativt tett befolkede området på Kvaløya og øyene rundt til regionen i Midt‑Troms på en annen måte enn hva som har vært tilfellet så langt. Ryaforbindelsen er ikke minst viktig med tanke på styrket og stabil bosetting i Malangen og i Balsfjord kommune for øvrig ved at det nå blir lettere å dagpendle til Tromsø.

I tillegg vil forbindelsen gi nye muligheter for tilrettelegging av gode og spennende tilbud til et nasjonalt og internasjonalt reiselivssegment. Man kan lett komme seg til og fra Tromsø, der det er flyplass og hurtigruteanløp.

Jeg synes det er flott at man har funnet en finansieringsmodell for Ryaforbindelsen som bygger på en spleis mellom flere, hvor ikke minst fylket sjøl er sterkt inne – ordinær statlig finansiering, innsparing av fergetilskott, regionale RDA‑midler og bompengefinansiering.

Så er det fra tid til annen – også i denne saken – debatt om nettopp bompengefinansiering, som Fremskrittspartiet altså sier at de er imot. Sjølsagt er det sånn at mange steder i landet, ikke minst i nord, er befolkningsgrunnlaget for spinkelt til å ha bompenger som et sterkt finansieringsgrunnlag. Men jeg tror at nettopp i forbindelse med slike prosjekter som Ryatunnelen, som skal betjene en relativt stor befolking, er dette mulig og naturlig. Jeg noterer meg at man har lagt opp til en bompengefinansiering som bygger på nøkterne trafikkprognoser, og som har en innretning som både kostnadsmessig og praktisk er håndterbar for trafikantene. Og jeg veit at befolkninga i Tromsø og i Balsfjord heller tar kostnaden med en billett for bruk av en tunnel som kan benyttes kontinuerlig, enn en billett for en ferge som bare kan gå av og til.

Dette lange, vakre landet vårt byr på store utfordringer når det gjelder samferdsel. Jeg er glad for at vi har teknologi for og muligheter til å gi de menneskene som bor på kysten, langs fjordene og på øyene, gode trafikale løsninger. Jeg er glad for at Ryaforbindelsen i henhold til vedtaket vi skal gjøre seinere i dag, skal påbegynnes til våren og være ferdigstilt og klar til bruk i 2011.

Bård Hoksrud (FrP) [14:47:08]: Jeg registrerer at statsråden var mest opptatt av undertegnedes engasjement og temperament på talerstolen da hun skulle svare på replikken. Men det er kanskje sånn at når man ikke har gode svar, er det bedre å finne på noe annet enn å svare på det man faktisk blir spurt om.

Jeg registrerer fortsatt at statsråden ikke vil svare ordentlig på hva som for Senterpartiet skal være et supplement til bompenger, hva som er hovedfinansieringskilden eller hvor grensen går for Senterpartiet. Det får jo være statsrådens utfordring, men jeg synes det er trist at verken partilederen eller statsråden vil være klar og tydelig på hvor grensen er for Senterpartiet når det gjelder bompengefinansiering.

Så skjønner jeg at representanten Halleraker hører halvparten av hva som blir sagt. Det er kanskje fordi han ikke ønsker å høre resten. Man kan jo bare lukke ørene og håpe på at ingen svarer. Da må jeg bare få minne om at det representanten Sortevik sa, i tillegg til at han var kritisk til måten man finansierer dette på, var at dette er et godt og viktig prosjekt som Fremskrittspartiet støtter fullt og helt opp om – det var det med hvordan man har tenkt å flå bilistene som var Arne Sorteviks argumentasjon for hvorfor vi er kritiske til prosjektet med hensyn til finansieringsbiten. Men jeg skjønner for så vidt ut fra representanten Hallerakers debattinnlegg om bompenger og angrep på Fremskrittspartiet, at Høyre ikke lenger er så opptatt av bompenger, og at det er greit at bilistene betaler i overflod – på tross av at jeg trodde Høyre hadde noe i programmet sitt om at de var imot en del skatter og avgifter. For Fremskrittspartiet er dette en ren skattlegging.

At SV er for bompenger, er heller ikke veldig overraskende. Til og med representanten Langeland har vært oppe på talerstolen her og sagt at vi må ha et hvileskjær i veiutbyggingen i dette landet. Da er det jo litt interessant å høre på representanten Lena Jensens innlegg. Hun er svært opptatt av at dette er et godt veiprosjekt, og dette er hun positiv til. Men at SV er for dobbeltbeskatning av bilistene, er ikke noen bombe – i hvert fall ikke for Fremskrittspartiet – når vi ser hvordan SV stemmer i denne sal. Skattlegging av bilister i stort monn er helt greit, og ikke minst er det greit å dobbeltbeskatte i form av bompengefinansiering. Så det er ikke veldig mye nytt i det. Men det er litt synd at det blir en sånn type debatt, for alle er enige, og jeg forstår ikke dem som sier at Fremskrittspartiet ikke er for dette prosjektet. Vi sier at vi ønsker å gå for dette prosjektet, og går helhjertet inn for det, men vi er altså imot måten å finansiere det på, fordi det er et statlig ansvar å finansiere denne typen prosjekter.

Arne Sortevik (FrP) [14:49:58]: Jeg skal være rimelig kort.

Jeg merket meg også at representanten Arnesen mente at Fremskrittspartiet faktisk var imot prosjektet eller satte prosjektet i fare. Jeg skal da gjenta at vi mener det er et godt og viktig prosjekt som vi støtter, men vi synes at bruken av bompenger som del av finansieringen er særdeles urimelig.

Det er mitt avslutningspoeng igjen at denne saken er et eksempel på en særdeles urimelig regning knyttet til bruk av bompenger, hvor et investeringsbidrag på 54 mill. kr ender opp med å bli en regning på nesten 180 mill. kr til bilistene, dvs. den betydelig merkostnad i tillegg til det å bidra til finansieringen av prosjektet – en merkostnad på 120 mill. kr. Tenker vi oss en inntjeningstid på 20 år, snakker vi om en ekstrakostnad på 6 mill. kr i året for bilistene. Vi har hørt statsråden si at hun i prinsippet ikke er imot å utvide denne perioden på 15 år som er lagt inn i saken – og skyver et stortingsvedtak foran seg. Det er ikke noe til hinder for at Regjeringen i en sak som dette selvfølgelig kan foreslå å avvike denne ordningen med 15 år. Akkurat som man i enkelte tilfeller foreslår å avvike nedbetaling av bompengegjeld som i utgangspunktet er satt til 15 år, ved å utvide, må man jo også kunne gjøre det når det gjelder å ta inn innsparte ferjetilskudd. Det understreker igjen hvor urimelig bruk av bompenger blir i denne saken. Det skulle være helt unødvendig. Det er snakk om å utvide perioden med syv–åtte år – særdeles rimelig og en særdeles stor innsparingseffekt for bilistene som skal bruke dette viktige prosjektet når det står ferdig.

Statsråd Liv Signe Navarsete [14:52:22]: Når ein høyrer på debatten om bompengar, får ein nesten ei kjensle av noko ein kallar déjà vu. Det er rimeleg føreseieleg, og me har vore igjennom det mange gonger i denne salen. Det er få nye moment som kjem på bordet frå nokon av partane.

Det me kan slå fast, er: Sjølv med ein vilje til å bruke titals milliardar i alle retningar ville svært sannsynleg mange av dei prosjekta som har sett dagens lys i denne perioden, med delvis bruk av bompengar, ikkje sett dagens lys med Framstegspartiet. Det heng saman med at me har hatt ein periode med høgkonjunktur, det heng saman med at me har hatt ein periode med sterk kostnadsvekst. Me ville òg sett, dersom Framstegspartiet sat i regjering, at det ville funnest nokre grenser for alle milliardane – ikkje berre til samferdsle, viss ein ser det isolert, men òg viss ein ser på totaliteten i økonomien. For det er vel ikkje slik at dei frå Framstegspartiet som sit i andre komitear, ikkje bruker sine milliardar på sine område?

Eg vart utfordra av Framstegspartiet om grenser for bompengar for Senterpartiet. Dei grensene har eg ikkje sett på som min jobb å setje bom for. Eg har sett det som min jobb å få fram prosjekt for Stortinget, eg har sett det som min jobb å prøve å få gjort mest mogleg for samferdsla. Det inkluderer bruk av bompengar, for det betyr at me får gjort meir enn vi greier innafor dei rammene som staten set. Difor har eg ikkje heller sett nokon grenser. Det finst 100 pst. bompengefinansierte vegar, det finst 90, 80, 70, 60, 50 pst. osv. Det er avhengig av situasjonen, det er avhengig av trafikkgrunnlaget, og det er avhengig sjølvsagt først og fremst av dei lokale prosessane, der ein har sydd saman eit finansieringsgrunnlag som me får lagt fram for oss.

Representanten Jan Sahl siterte meg på at det var lite pengar til Nord‑Noreg på grunn av mangel på prosjekt. Det har eg aldri sagt. Det vil vise seg i Nasjonal transportplan at det er mange prosjekt, men i denne perioden gjennomfører me eit handlingsprogram som var laga av representanten Sahl sitt parti, saman med Venstre og Høgre, og der, i det handlingsprogrammet, er det mangel på prosjekt til Nord‑Noreg. Det får me i denne regjeringa prøve å gjere noko med når me skal leggje fram vår nasjonale transportplan i løpet av vinteren.

Øyvind Halleraker (H) [14:55:18]: Jeg er enig med statsråden i at disse debattene om bompenger er rimelig forutsigbare, men det må allikevel sies, for det kan ikke stå uimotsagt. Når Bård Hoksrud, som normalt er en sindig og rolig kar, har en såpass dårlig dag og i sin sinnstilstand også var blitt litt forvirret, skal jeg ganske kort slå fast igjen hva som er Høyres politikk overfor bompengefinansiering.

Betingelse nummer én: Når det er sterk lokal vilje til å få løst dette, har vi stor respekt for det, og støtter nesten uten unntak alle slike prosjekter. Det er selvfølgelig fordi vi, som våre lokale medpolitikere, ser at dette gir bedre mobilitet, bedre reisemønster for næringsliv og befolkning i et område – spesielt når dette gjelder ferjeavløsningsprosjekter, hvor man altså får erstattet en ferje med en fast forbindelse, og i et perspektiv hvor man allikevel må betale for den ferja, og også for passasjerer, til evig tid.

Hoksrud unngikk å si noe særlig om Fremskrittspartiets politikk overfor bompengefinansiering, for her råder det en smule forvirring. Jeg møter partiets nestleder rett som det er, i debatter ute i Norge, og får full tilslutning til det å erstatte en ferje med et fast samband med en bompengeløsning. Det er han enig i. I tillegg er han enig i bompengefinansiering hvis det er en alternativ veg å kjøre på. Men jeg er vel kjent med at dette skapte stor debatt på Fremskrittspartiets eget landsmøte, hvor partiets nestleder ble stemt ned for sine holdninger. Så jeg tror det er litt greit å være såpass nyansert når vi allikevel skal trekke opp denne uenigheten som ligger i salen.

Hallgeir H. Langeland (SV) [14:57:54]: Eg trur gjerne Framstegspartiet ville hatt det sånn at det einaste me skulle halda på med i Stortinget, var å diskutera bompengar. All annan politikk er nærmast komplett uinteressant for samferdselsfraksjonen i Framstegspartiet.

Eg måtte ta ein kommentar, for når det gjeld dette med vegpause, som eg skal ha foreslått, må Framstegspartiet ha misforstått. SV skil veldig mellom vegbygging i sentrale strøk og vegbygging i distrikta, som faktisk òg kan ha gode miljørekneskap på grunn av den nedkorta reisetida. Det har eg stått her og sagt sikkert 100 gonger. At det ikkje har gått inn i hovudet på representanten frå Telemark, får eg berre ta til etterretning. Men nettopp det skiljet er viktig. Viss ein er oppteken av klima, må ein gjera grepa i byane, og så må ein ha vegar i distrikta. Ein må ha vegvedlikehald i distrikta, ein må satsa på rassikring i distrikta. Det er logikk, det.

Så er det sånn – og då er Ryasambandet eit godt eksempel – at Framstegspartiet har ei sigarføring her som ikkje hører heime nokon plass. For kva har me fått av krav frå Oslo Framstegsparti? Kva har me fått av krav frå Os Framstegsparti? Jo: – Me vil gjerne byggja vegar, me vil utvikla landet, me vil ha desse svære prosjekta. Og så er det nokon her som seier at nei, det er ikkje sånn det er, Framstegspartiet meiner ikkje det dei meiner i Oslo, i Os og andre plassar i landet. Nei, det meiner dei ikkje.

SV er faktisk imot ein del bompengeprosjekt, fordi me er imot prosjekta. Framstegspartiet er for alle vegprosjekt kvar som helst i landet – og staten skal betala dei. Det er ein politikk som ikkje heng på greip. Men det er greitt.

Så må eg jo seia at det er «grusomt» imponerande kvar gong Framstegspartiet er i posisjon, når dei bestemmer landets budsjett! Det har dei gjort tre gonger saman med Bondevik. Då går bensinavgiftene, bilavgiftene og bompengeavgiftene ned – alt blir fiksa opp i. Framstegspartiet med makt – det er jo berre juks! Det skjer jo ingenting på samferdselssektoren når dei kjem i posisjon. Det beste dei fekk til i løpet av tre år, var altså ein heil, svær million til vegvedlikehald. Eg trur eg hadde late vera å tenna sigaren og ha han så høgt som Framstegspartiet har han.

Presidenten: Presidenten vil seie at ordet «juks» ikkje er eit parlamentarisk uttrykk, og ber representanten merke seg det.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 7.

(Votering, sjå side 575)