Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte teletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Kåre Fostervold (FrP) [13:24:30] (ordfører for saken): Intensjonen i forslaget vi nå skal behandle, er å etablere et styrket tilsyn med offentlige anskaffelser. Forslagsstillerne er av den oppfatning at regelverket for offentlige anskaffelser i altfor liten grad overholdes, noe som også bekreftes i Riksrevisjonens årlige rapporter. Det er derfor etter saksordførerens oppfatning en viktig sak vi skal ta stilling til i dag. Den siste rapporten fra Riksrevisjonens årlige revisjon og kontroll av departementene for 2007 viser også at det fortsatt er en lang vei å gå for å få innkjøpsrutinene på plass.

Anskaffelsesregelverket er viktig for næringslivet som leverandør til offentlig sektor. Det er viktig at det rundt innkjøpsprosessen til offentlig sektor legges til grunn forutsigbarhet, ryddighet og åpenhet. Innkjøpsregelverket skal sørge for at offentlige ressurser blir brukt på en mest mulig kostnadseffektiv og kvalitetssikret måte.

Dessverre ser det ut til at veldig mange av de bruddene på regelverket som forekommer, ikke blir klaget inn til KOFA. Årsakene til det kan være mange – at næringslivet ikke ser seg tjent med å gjøre det, enten fordi de anser innkjøpet som ferdig avsluttet eller at de er bekymret for sine fremtidige interesser som leverandør til offentlig sektor.

Forslagsstillerne viser også til den begrensede rolle som KOFA kan ha i å ivareta regelverket for offentlige anskaffelser, da de kun behandler brudd på regelverket som blir klaget inn til KOFA, og selv ikke tar initiativ til å kartlegge regelbrudd. Saksordføreren regner med at de enkelte partier selv redegjør for sine merknader og forslag i saken.

Fremskrittspartiet støtter forslagsstillerne i at det er viktig å få på plass en tilsynsordning som mer effektivt følger opp brudd på regelverket for offentlige anskaffelser. Det offentlige handler inn for godt over 300 milliarder kr i året, og det sier seg selv at man kan få store unødvendige utgifter hvis man ikke gjennomfører åpne og forutsigbare anbudskonkurranser for leveranser til offentlig sektor.

Selv om vi er enig med regjeringspartiene i at det trengs kompetanseheving, informasjon og veiledning for å forebygge disse bruddene, er det også viktig at man har et tilsyn, som kanskje kan utføre den etterkontrollen som tilsvarer den oppfølgingen som departementene får fra Riksrevisjonen.

Vi er av den formening at et tilsyn som kan sikre bruken og etterlevelsen av lovverket, må komme på plass for å presse frem det nødvendige skippertaket som offentlig sektor nå må ta. Arbeidet med å implementere regelverket og etterlevelsen av dette går rett og slett altfor sakte.

Fremskrittspartiet er også bekymret for konsekvensene av at den nasjonale terskelverdien for anbudsplikt ble hevet fra 200 000 kr til 500 000 kr. I mange kommuner er det offentlige den desidert største kunden for mange leverandører. Det er kanskje ikke de store innkjøpene som gjøres, men det er mange mindre kunder som totalt sett kan bidra til en betydelig omsetning. For mange av de småbedriftene som finnes rundt omkring i dette landet, er det av avgjørende betydning at man har tilgang til leveranser til det offentlige. Det er derfor viktig at man har en mulighet til å følge med på de innkjøpsplaner det offentlige har, slik at man blir klar over at det er muligheter for å komme med tilbud. Det er tegn nå som tyder på at denne muligheten er blitt svekket. Vi foreslår derfor at Regjeringen foretar en evaluering av hvilke konsekvenser hevingen av terskelverdien for utlysning av offentlige anskaffelser har medført. Samtidig mener vi at noe av denne problemstillingen vil bli løst hvis en innfører en plikt til forenklet kunngjøring for innkjøp under den nasjonale terskelverdien for anbudsplikt. På den måten kan man enkelt tilrettelegge for nødvendig informasjon til næringslivet vedrørende offentlige innkjøp. Det som dette vil medføre av administrative byrder, vil fort betale seg gjennom økt konkurranse om oppdragene.

På denne bakgrunn fremmer jeg de forslagene som Fremskrittspartiet er med på i innstillingen.

Presidenten: Representanten Kåre Fostervold har tatt opp de forslagene han refererte til.

Gunvor Eldegard (A) [13:28:50]: Arbeidarpartiet er einig i at bruk av konkurranse kan vera eit viktig bidrag til ein effektiv bruk av samfunnet sine ressursar. Difor er det viktig at regelverket om anskaffing i offentleg sektor vert korrekt brukt, og at det skjer på ein effektiv, ryddig og profesjonell måte.

Det er bekymringsfullt når me ser at det er ei rekkje brot på regelverket. Difor er eg veldig glad for at Regjeringa faktisk har teke tak i problemet og har gjort mykje for å styrkja etterlevinga av regelverket for offentlege anskaffingar.

Det handlar om kompetanse, informasjon og rettleiing. Alt dette er viktige føresetnader for at regelverket om anskaffingar skal verta etterlevt på ein god måte. Arbeidarpartiet er difor tilfreds med Regjeringa sitt arbeid for å betra kompetansen og etterlevinga av regelverket. Difor oppretta Regjeringa i januar Direktoratet for forvaltning og IKT, DIFI, og ei sentral oppgåve der er faktisk kunnskapsspreiing og informasjon om offentlege anskaffingar.

Det er òg slik at dei nye reglane som kom om gebyr for ulovlege direkteanskaffingar, berre har verka sidan januar 2007, og me må gi dei litt meir tid for å evaluera dei. Me trur at handhevinga av regelverket vil verta ytterlegare styrkt når me skal gjennomføra det nye handhevingsdirektivet, for me har merka oss at det òg skal vera eit utval som skal sjå på handhevinga av regelverket. Difor meiner me at når me har fått informasjon om DIFI, når me har fått gebyr på anskaffingar, når det skal vera eit utval som skal sjå på det, og det skal koma ei stortingsmelding om offentlege innkjøp, synest eg dette er viktige ting. Det viser at Regjeringa har ei aktiv rolle i dette.

Lat meg òg seia at me i Arbeidarpartiet er glade for at det viser seg at den hevinga av terskelverdien frå 200 000 kr til 500 000 kr som ein gjorde hausten 2005, faktisk har vore samfunnsøkonomisk lønsam. For det er konklusjonen til Asplan Viak, som på oppdrag frå Fornyings‑ og administrasjonsdepartementet vart bedne om å evaluera konsekvensane av endringane. Det viser seg at både leverandørar og innkjøparar har spart pengar på enklare innkjøpsprosessar, og at tapet på ein eventuell redusert konkurranse ikkje overstig denne gevinsten.

Som eg sa: Regjeringa varsla i St.prp. nr. 1 for 2007–2008 at ho skal koma med ei eiga stortingsmelding om offentlege innkjøp i 2009. Der vil det verta føreteke ein samla gjennomgang av korleis staten og kommunane gjennomfører innkjøpa sine, med sikte på å forbetra offentlege innkjøp.

Difor er Arbeidarpartiet veldig einig med statsråden i det ho skreiv i brevet, at det no er viktig at dei tiltaka som allereie er sette i gang, må få tid til å verka. Difor vil me ikkje på dette tidspunktet støtta ei ny tilsynsordning for offentlege anskaffingar.

Eg må seia at eg er litt forundra når mindretalet i komiteen, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, fremmar eit forslag om at Regjeringa skal gjennomføra ei evaluering av dei konkurransemessige konsekvensane av hevinga av den nasjonale terskelverdien, sidan rapporten som kom i sommar, seier dette, og det jo nettopp er den evalueringa som er gjord. Så her er me ikkje heilt på linje med forslagsstillarane. Men rapporten viser, som eg sa i stad, at både leverandørar og innkjøparar har spart pengar på enklare innkjøpsprosessar, og rapporten konkluderer med at det er samfunnsøkonomisk riktig med eit nivå på 500 000 kr. Det er det veldig viktig at me har med oss.

Den same rapporten viser òg at protokollplikta, som gjeld for alle kjøp over 100 000 kr, og som vart innført på same tid, har hatt ein skjerpande effekt på innkjøparane. Fordi innkjøparane veit at dei må gi ei grundig skriftleg grunngiving for vala sine, stimulerer det til gode innkjøp. Dei nye reglane i offentlegheitslova som vil gjera protokollen offentleg etter at kontrakten er inngått, trur eg òg vil styrkja den kontrakten. Rapporten viste òg det. Det vart nemnt eit eksempel på ein kommune med ca. 50 000 innbyggjarar. Dei hadde valt ei heimeside, der alle innkjøp over 50 000 kr vart offentleggjorde. Dette gav betre disiplin og dermed mange moglegheiter.

Torbjørn Hansen (H) [13:34:11]: Jeg vil starte med å gi saksordføreren honnør for godt utført arbeid i denne viktige saken.

Offentlig sektor kjøper inn varer og tjenester for mer enn 250 milliarder kr hvert år, og det er helt utvilsomt at måten disse innkjøpene skjer på, har stor betydning for den ressursutnyttelsen vi har i offentlig sektor, og den velferden vi får ut av disse ressursene som vi setter inn.

Måten innkjøpene skjer på, har også stor betydning for hverdagen til tusenvis av små og mellomstore – og for så vidt også store – bedrifter som leverer varer og tjenester til offentlig sektor. Dersom anskaffelsesregelverket ikke følges opp, blir det vanskeligere for bedrifter å få informasjon om mulige oppdrag, og det blir økt risiko for forskjellsbehandling. Det har dermed en klar næringspolitisk side når Regjeringen og statsråden ikke gjør jobben sin på dette området.

Norge er heller ikke som nasjon skjermet fra ubehagelige temaer som korrupsjon, kameraderi og usaklig saksbehandling fra det offentliges side. Vi har vår andel i verden av slike problemer, vi som alle andre. Derfor er det forstemmende å registrere den lettvinte måten Regjeringen behandler anskaffelsespolitikken på. Regjeringen bidrar etter mitt syn til økt risiko for uryddighet, korrupsjon og kameraderi ved ikke i større grad å sørge for at anskaffelsesregelverket blir etterlevd.

Utfordringene ved mangelfull etterlevelse av anskaffelsesregelverket har vært der lenge. De stammer fra tiden før Regjeringen tiltrådte. Historien er imidlertid klar, nemlig at statsrådene fra Høyre og Bondevik II‑regjeringen var skarpe i kanten med hensyn til å rydde opp i disse problemene.

Daværende moderniseringsminister Morten Meyer fra Høyre hevet den 9. september 2005 den nasjonale terskelverdien for utlysning av anskaffelser på anbud fra 200 000 kr til 500 000 kr. Endringen var basert på en bred høring og en vurdering av hensynet til reduksjon av administrative kostnader, rettferdig konkurranse og åpenhet i anskaffelsesprosessen.

Samtidig ble det varslet innføring av forenklet kunngjøring og protokollplikt for innkjøp mellom 100 000 kr og 500 000 kr fra 1. januar 2006. Dermed ville systemet med forenklet kunngjøring gjelde for innkjøp under grensen for anbudsplikt, mens reglene for anbudsplikt gjelder for innkjøp over grensen.

Regjeringen og statsråd Grande Røys kjørte så dette arbeidet ganske klart i grøften ved å sette en stor strek over hele kunngjøringsplikten. Regjeringspartiene torpederte videre holdningene til hele innkjøpsområdet ved å skrive inn i regjeringserklæringen at anbudsterskelen skal heves opp mot EU‑nivå, som er på 1,8 mill. kr, mot vårt eget nivå på 500 000 kr. Da offentlige innkjøpere mottok disse to signalene, tror jeg mange senket skuldrene og noterte seg i margen at dette med anskaffelsesloven ikke er spesielt viktig for denne regjeringen.

Uansett forklaring: Riksrevisjonens rapport for budsjettåret 2007 slår fast følgende:

«Brudd på anskaffelsesregelverket er fortsatt et gjennomgående problem i staten. Fem departementer og en rekke underliggende etater har fått merknader til egen anskaffelsesvirksomhet. For tredje år på rad har Riksrevisjonen merknader til at anskaffelsesregelverket ikke følges i Fornyings‑ og administrasjonsdepartementet, som er regelverksforvalter på området.»

Erfaringene fra flere departementer er at ikke engang Regjeringen bryr seg om anskaffelsesregelverket. Vi kjenner til svært kritikkverdige forhold knyttet til Olje‑ og energidepartementets og Nærings‑ og handelsdepartementets engasjement av eksterne tjenesteprodusenter. DepKjøp gjennomgikk Olje‑ og energidepartementets kontrakter for en bestemt periode og fant over 120 regelbrudd samt at reglene kun var fulgt i 3 av 40 kontrakter.

Det er derfor lovende at en samlet opposisjon er så tydelig i sin vurdering av situasjonen og utfordringene på anskaffelsesområdet. Mens regjeringspartiene virkelighetsfjernt skryter av Regjeringens innsats, en innsats som jeg mener har vært rimelig mislykket, krever opposisjonen en innsats og en opprydding på dette området umiddelbart.

Når en samlet opposisjon stiller seg bak kravet om en egen tilsynsordning for offentlige anskaffelser, og for at det skal nedsettes et eget utvalg for å utforme forslag til en mer effektiv håndhevelse av regelverket, er det et signal om at begeret er mer enn fullt når det gjelder Regjeringens passivitet på dette området.

En samlet opposisjon krever – og foreslår også – at premissene med hensyn til innføring av forenklet kunngjøringsplikt for mindre anskaffelser blir oppfylt.

For å summere opp: Vi har bak oss snart fire tapte år på konkurranseområdet. Anskaffelsespolitikken er en del av dette. Manglende oppfølging av konkurransepolitikken gir store samfunnsmessige tap for næringslivet, for forbrukerne og for brukere av offentlige tjenester. Her vil det bli korreksjoner både i politikk og praksis dersom dagens regjeringspartier mister flertallet neste høst.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [13:39:20]: Bakteppet for denne saka er at regelverket for offentlege anskaffingar i altfor liten grad vert overhalde. Det er det brei einigheit om, og statsråden har òg bekrefta det i eit brev 16. juni i år. Men utfordringane er at leverandørar til offentleg sektor har krav på reell konkurranse, føreseielegheit, ryddigheit og openheit i forhold til offentlege innkjøp. Difor er Kristeleg Folkeparti med på tre forslag – eit om tilsynsordningar for offentlege anskaffingar, eit om forenkling ved innkjøp under nasjonale terskelverdiar, og eit om ei evaluering av konsekvensane av hevinga av desse terskelverdiane frå 200 000 til 500 000. Dette vart jo som kjent innført i 2005.

Kristeleg Folkeparti har òg fremja tre eigne forslag. Det gjeld òg offentlege anskaffingar med omsyn til viktige omsorgs‑ og behandlingstilbod. Målet med desse tre forslaga er å hindra at barneverns‑ og omsorgsplassar som vert drivne av ideelle organisasjonar, skal forsvinna. For desse institusjonane har ein unik kompetanse, og dei representerer uerstattelege behandlings‑ og omsorgstilbod som me ikkje må mista. Men faren for at det kan skje, er ganske stor. Frelsesarmeen uttalte i ei høyring her på huset 5. juni i år at om det ikkje vert ført ein ny politikk, vil fleirtalet av desse institusjonsplassane forsvinna og vera avvikla i løpet av fem år. Tankekrossen er at det er den knallharde anbodspolitikken til den raud‑grøne regjeringa som gjer at me no er i ferd med å kvela desse umistelege institusjonsplassane.

Difor har Kristeleg Folkeparti føreslått tre tiltak for å hindra at så skjer. For det første føreslår me at Noreg må nytta dei moglegheitene som vi har innanfor EØS‑avtalen, til å frita ideelle organisasjonar frå anbodsplikt. Me meiner at norske reglar i dag faktisk er strengare enn det EØS‑avtalen krev. For det andre ber me om at det vert sytt for at Helse Sør‑Aust følgjer den same avtalepraksisen som dei andre helseregionane når det gjeld helse‑ og omsorgstenester. Og for det tredje har me bedt om at den kommunale eigendelen som det i dag er på rusbehandlingsplassar i institusjonar som vert drivne av ideelle organisasjonar, snarast mogleg vert fjerna.

Det er no, og det er på høg tid, ei sterk fokusering på manglande rusomsorg. Dersom det i denne situasjonen vert ført ein anbodspolitikk som er så stram at verdifulle behandlingstilbod rett og slett vert tekne livet av, må eg innrømma at for mitt vedkomande strekk ikkje det vesle vettet til.

Så vil eg ta opp dei forslaga som Kristeleg Folkeparti har fremja.

Presidenten: Representanten Ingebrigt S. Sørfonn har tatt opp de forslag han refererte til.

Ola Borten Moe (Sp) [13:43:07] (komiteens leder): Det er et viktig saksfelt som tas opp her i dag. Men jeg må likevel si at når man hører innlegget fra Torbjørn Hansen og det virkelighetsbildet som tegnes, kan man jo nærmest få et inntrykk av at Norge er et land helt uten konkurranse, helt uten åpenhet, og helt uten kontroll innen konkurransepolitikken. Det er altså ikke mitt utgangspunkt, det er ikke min forståelse – vi lever tross alt i et samfunn der vi har et godt utviklet konkurranseverktøy, som i all hovedsak fungerer.

For Senterpartiets og min del er konkurranse et viktig virkemiddel. Det er et viktig virkemiddel for å utnytte ressursene på en best mulig måte, det er viktig for å oppnå åpenhet og effektivitet, og det er viktig for å unngå kameraderi, og kanskje verre ting, som det har blitt referert til.

Det er selvsagt også et utgangspunkt for oss at regelverket skal etterleves. Det er ingen i denne salen som kan forsvare at man år etter år har fått påpakning fra Riksrevisjonen i forhold til at regelverket for offentlige innkjøp ikke er fulgt opp. Det synes vi er alvorlig, og vi er derfor svært glad for at Regjeringen har iverksatt en lang rekke tiltak for å imøtekomme denne problematikken. Det har vært satset på kompetanse og informasjon. Vi har ryddet opp i en del grenseproblematikk som en lav terskelverdi skapte. Jeg har lyst til å si at jeg ikke deler den bekymringen som veldig mange har gitt uttrykk for, og gir uttrykk for i innstillingen, knyttet til at terskelverdien er økt til 500 000 kr. Det mener jeg gir en nødvendig fleksibilitet i samhandlingen mellom kjøper og selger. Jeg opplever òg at den evalueringen gir klart og tydelig uttrykk for den samme konklusjonen.

En del av de virkemidlene som man har satt i gang, har kun virket i kort tid, og det er derfor nå vanskelig – i hvert fall på bakgrunn av et Dokument nr. 8‑forslag – å si at dette er et system som ikke virker, og at dette er et system som vi er nødt til å omkalfatre betydelig. Det har vi etter vårt skjønn ikke noen bakgrunn for å si.

Disse spørsmålene skal behandles bredt i stortingsmeldingen om offentlige innkjøp som kommer til neste år. Når det gjelder de innspillene som har kommet fra en forholdsvis samlet næring, har Senterpartiet merket seg dem. Det kan være god grunn til å gå nærmere inn på diskusjonen med hensyn til rolle og mandat, men den riktige anledningen til å gjøre det vil være i forbindelse med stortingsmeldingen som kommer til våren. Derfor mener jeg at innstillingen fra komiteen er helt korrekt når man sier at man nå ikke har grunnlag for å støtte de forslagene som opposisjonen fremmer når det gjelder et nytt klageorgan.

– Det var i grunnen det.

Leif Helge Kongshaug (V) [13:47:15]: Det offentlige er ikke bare en stor tjenesteyter, men en stor og viktig kjøper av tjenester.

Riksrevisjonens rapport for 2007 har avdekket store mangler ved en rekke offentlige institusjoner, det være seg mangelfulle regnskap, kjøp av tjenester uten at de er lagt ut på anbud, og kjøp av tjenester fra medlemmer som sitter i styrer i heleide selskap, uten at tjenestene er lagt ut på anbud. Det er bare toppen av isfjellet som har kommet fram her.

Venstre mener at loven skal gjelde for alle, for private så vel som for offentlige bedrifter. Derfor støtter vi opp om Høyres forslag om et styrket tilsyn med offentlige anskaffelser. Når staten ikke følger eget lovverk, sender det dårlige signal til resten av samfunnet. Hvorfor skal en privat utbygger følge lovverket når staten ikke gjør det? Dette er en sak som det må ryddes opp i, og det er derfor skuffende at regjeringspartiene ikke støtter opp om forslaget.

Venstre mener at forutsetningen for at et anskaffelsesregelverk skal bli brukt og fungere på en tilfredsstillende måte, er at det finnes et kontrollapparat som kan vurdere bruken og etterlevelsen av lovverket. Derfor mener vi at Regjeringen bør etablere en tilsynsordning for offentlige anskaffelser og nedsette et utvalg for å utforme forslag til mer effektiv håndhevelse av regelverket for offentlige anskaffelser. Venstre vil òg evaluere konsekvensene av den nasjonale terskelverdien for utlysing av anskaffelser på anbud som ble hevet fra 200 000 kr til 500 000 kr – dette fordi hevingen kan ha fått negative konsekvenser for næringslivets muligheter til å konkurrere om oppdrag i offentlig sektor. I det vidstrakte landet vårt har vi mange små kommuner. Vi har mange små bedrifter, og det er viktig at alle får muligheter. Også salg av tjenester på under 1/2 mill. kr kan være viktig for mange bedrifter rundt om i Distrikts‑Norge å kunne være med på å konkurrere om. Det kan faktisk stå om arbeidsplasser i de ulike områdene.

Jeg registrerer at regjeringspartiene fokuserer på at det er viktig med kunnskap om ordningene. Informasjon og kunnskap er viktig i alle sammenhenger, men det kan aldri erstatte et tilsyn. Historien er full av eksempel på at kloke og kunnskapsrike folk har gjort dumme ting. Det kan også gjelde på dette området. Derfor er det viktig med et tilsyn.

Venstre håper at Regjeringen tar opposisjonens bekymringer på alvor og ser til at regelverket rundt offentlige anskaffelser blir fulgt. Ellers vises det til de forslagene fra mindretallet som Venstre er med på.

Statsråd Heidi Grande Røys [13:50:44]: Regjeringa legg stor vekt på at offentlege innkjøp skal skje på ein korrekt måte og med høg kvalitet. Eg er einig i veldig mykje av det som har vore sagt frå denne talarstolen når det gjeld akkurat det. Det betyr at eg sjølvsagt ikkje er fornøgd med dei brota som skjer på regelverket for offentlege innkjøp. Som fleire har vore inne på: Regjeringa har gjort mykje for å sikre at etterlevinga av regelverket vart betre etter at vi tok over. Eg må seie at eg tek avstand frå omgrep som «den lettvinte måten» Regjeringa behandlar dette på, og elles val av ord som eg synest skyt langt over mål med tanke på den jobben som faktisk er gjort på dette området.

Det eg i tillegg har gjort sidan i sommar, er å setje i gang ein gjennomgang av heile området. Vi har endra regelverket. Vi har forenkla det. Vi har endra rettleiarane – jobba mykje med det. Vi har laga protokollplikt, og vi har innført gebyr for brot på regelverket. Vi har no behov for å få ein heilskapleg gjennomgang for ytterlegare å sjå på korleis offentlege innkjøp kan profesjonaliserast. Vi ser at vi her har fleire ting vi kan gjere.

Som eg var inne på, har eg i mi tid som statsråd hatt eit omfattande arbeid for å betre offentlege innkjøpsprosessar. I tillegg til fornying og forenkling av lovteksten og rettleiaren har vi ved etableringa av Direktoratet for forvaltning og IKT, DIFI, styrkt innsatsen vesentleg når det gjeld rettleiings‑ og kompetansetilbod om offentlege innkjøp. For å få gode offentlege innkjøp må dei både prioriterast og organiserast på ein tenleg måte. Difor må arbeidet forankrast i leiinga i verksemdene. DIFI har no, på oppdrag frå mitt departement, tinga ei ekstern kartlegging av offentlege innkjøp. Målet med kartlegginga er å få betre oversikt over kva for brot på regelverket som skjer – der har vi òg sjølvsagt dokumentasjonen frå Riksrevisjonen som vi tek med oss – men ikkje minst kva som er årsaka til regelbrota, der Riksrevisjonen har mindre opplysningar å gi oss. Vi har allereie oppretta ei ekstern ekspertgruppe – det gjorde vi tidlegare i haust – som skal vurdere organiseringa av offentlege innkjøp og foreslå tiltak. Det forslaget som ligg på bordet, er allereie ivareteke på det området. Dette arbeidet skal munne ut i ei stortingsmelding, som vi har varsla, og som skal leggjast fram til våren. Tiltak for å styrkje kompetansen og auke bruken av elektroniske verktøy vil òg verte vurderte i samband med den meldinga, men det arbeidet pågår jo kvar einaste dag. Som fleire av representantane har vore inne på, er det ei ypparleg anledning til å profesjonalisere innkjøp og syte for innsyn og transparens kva gjeld offentlege innkjøp ved bruk av elektroniske verktøy.

DIFI jobbar òg med å spreie informasjon om offentlege innkjøp og å utvikle innkjøpsnettverk, altså å få dei som er gode, til å hjelpe dei som er mindre gode, og er pådrivarar, som eg sa, for auka bruk av elektroniske løysingar i innkjøpsprosessen. Gjennom arbeidet med meldinga kjem sjølvsagt Regjeringa til å vurdere om vi skal setje i verk enda fleire tiltak for å sikre betre etterleving.

Eg er einig med forslagsstillarane i at KOFA er eit godt verkemiddel for å sikre at innkjøpsregelverket vert etterlevt. Vi har auka løyvingane til KOFA for å få redusert sakshandsamingstida. Det var heilt nødvendig. Då vi tok over i 2005, hadde vi ei sakshandsamingstid som var langt over eit år i dei verste tilfella. No er sakshandsamingstida nede i tre månadar i snitt, og der bør ho vere. Men vi ser at vi får auka kompleksitet i ein del av dei sakene som kjem, så vi vurderer sjølvsagt fortløpande situasjonen i KOFA.

Ved innføringa av gebyr for ulovlege direktekjøp vart det utvida høve til å klage over ulovlege direkteinnkjøp, slik at det ikkje berre er dei med ei sakleg klageinteresse som får lov til å klage, men òg andre, t.d. representantar frå partiet Høgre som har nytta den klagemoglegheita for å setje ei sak i fokus. Eg meiner det er eit glimrande eksempel på at fleire aktørar kan vere med og klage og setje feil handsaming i fokus. I tillegg har departementet sett i gang eit arbeid for å vurdere korleis handhevinga av regelverket kan betrast ytterlegare. Det er eit offentleg utval som skal vurdere handhevingsdirektivet frå EU. KOFA si rolle vil òg verte vurdert i det arbeidet. Utvalet skal starte sitt arbeid no i vinter.

Eg er, som forslagsstillarane, uroleg over at regelverket vert brote. Eg ser det likevel ikkje som tenleg å opprette ei ny tilsynsordning for offentlege innkjøp. Vi har styrkt rettleiingstilbodet, innført gebyr for ulovlege direkteinnkjøp, og det skal altså gjennomførast nye handhevingsreglar. I tillegg kjem vi i stortingsmeldinga til å sjå på ytterlegare tiltak for å skjerpe etterlevinga av regelverket. I sum vil dette i framtida vere med på å redusere talet på brot – helst at brota vert null.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [13:56:00]: Som statsråden er kjent med, er vi nå inne i en meget krevende situasjon. Verdensøkonomien er stoppet opp, og det er grunn til å tro at vi får store konsekvenser av dette i norsk økonomi i de nærmeste månedene, og antakelig også i de nærmeste årene. Mange små og mellomstore bedrifter, som utgjør kjernen i det norske næringslivet, vil få store problemer. Da er det viktig med mer ryddighet fra statens side, fra det offentliges side, når det gjelder offentlige innkjøp, slik at vi får sikret at disse små og mellomstore bedriftene får oppdrag på en redelig og riktig måte. I tillegg er det grunn til å se nærmere på om terskelverdiene må senkes, slik at flere selskaper kan konkurrere om oppdrag.

Mener statsråden at den økonomiske nedgangsperioden som vi nå er inne i, også vil bidra til at vi må se nærmere på dette regelverket og hvordan det håndheves?

Statsråd Heidi Grande Røys [13:57:09]: Heilt uavhengig av finanskrisa ser vi jo på regelverket. Det har eg varsla lenge. Evalueringa av terskelverdiane har eg varsla sidan 2006, så det må ikkje kome som ei overrasking på opposisjonen eller Stortinget at vi faktisk har bestilt den evalueringa. Ho vart lagd fram for meg i sommar. Som representanten Gunvor Eldegard var inne på, fortel evalueringa at det som no har vorte gjort, er effektivt samfunnsøkonomisk sett. Så tek vi ho med oss i dei vidare vurderingane av terskelverdiane og av kor dei skal liggje, i arbeidet med stortingsmeldinga. Vi kjem til å melde det til Stortinget i stortingsmeldinga.

Eg er heilt einig med representanten Kielland Asmyhr i at det er viktig at ein følgjer dei grunnleggjande konkurransevilkåra som ligg i konkurranselova. Uansett om ein har eit innkjøp på 50 000 kr, 100 000 kr, 500 000 kr eller 1 mill. kr, oppfordrar regelverket til å bruke konkurranse og å spørje flest mogleg. Det er fellesskapen sine midlar vi handlar for, og det er heilt opplagt at vi skal bruke dei på den mest vettuge måten.

Torbjørn Hansen (H) [13:58:22]: Jeg forstår jo at det er ubehagelig å høre opposisjonens faktabeskrivelse av dette området, men vi baserer oss på Riksrevisjonens beskrivelse. De beskriver at brudd fortsatt er et gjennomgående problem i staten. Fem departementer og mange underliggende etater får merknader for egne innkjøp, og for tredje gang på rad er det altså statsrådens eget departement som ikke følger anskaffelsesregelverket.

Mitt spørsmål er: Hvordan er det mulig å gjøre dette så dårlig i regi av staten når statsråden angivelig har oppmerksomheten rettet mot anskaffelsesregelverket? Ser ikke statsråden, når ingen klager inn disse bruddene, fordi ingen ser noen gevinst ved å klage på statens innkjøp, at det da åpenbart er behov for en tilsynsordning, altså at noen på uavhengig basis følger opp innkjøpsprosessen, i stedet for at man kun baserer seg på et klagesystem som ingen benytter?

Statsråd Heidi Grande Røys [13:59:11]: Den fyrste riksrevisjonsrapporten som eg var med på å behandle, gjaldt tilsynet for 2005, så då var det andre statsrådar enn eg som stort sett hadde ansvaret for handtering av innkjøp både i mitt departement og i andre sine departement.

Eg er ikkje fornøgd med eit einaste eitt av dei regelbrota. Vi gjorde tiltak i fjor – og har forsterka dei i år – som fyrst og fremst handla om sentralisering av innkjøp, fordi vi såg at heile innkjøpsfunksjonen var altfor desentralisert, ikkje berre hos meg, men i heile staten, antakeleg òg i heile Kommune‑Noreg. Det er òg ein politikk som har vore ført før, fordi ein har meint at det var effektivt. Vi ser at dette regelverket er for komplisert til at folk som føretek sjeldne innkjøp, har ansvaret for det. Då bør det sentraliserast, og det har vi gjort. Min ambisjon er sjølvsagt at det skal i null, nettopp ut frå dei omsyna som eg fullt ut deler med representanten frå Høgre.

Så eg meiner det ikkje er tenleg å innføre eit nytt tilsyn. Ein må hugse på at den viktigaste kontrollen med forvaltninga faktisk er Stortinget sitt eige apparat, Riksrevisjonen. Og det å verte hengd ut av Riksrevisjonen er antakeleg vesentleg sterkare kost for ein statsråd enn nye tilsyn og meir byråkrati på området.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [14:00:40]: Det kjem neppe som noka stor bombe på statsråden at Kristeleg Folkeparti er djupt bekymra for at uerstattelege barneverns‑ og rusomsorgsplassar kan forsvinna som konsekvens av ein unødvendig streng anbodspraksis.

Mine spørsmål til statsråden er: Deler statsråden Kristeleg Folkeparti sine bekymringar på dette området? Er statsråden einig i dei verkemidla som Kristeleg Folkeparti har føreslege for å hindra at desse behandlingstilboda skal forsvinna?

Statsråd Heidi Grande Røys [14:01:21]: Som representanten Sørfonn er inne på, er det inga overrasking at han kjem med den replikken. Vi har hatt ei brevveksling om same sak, både gjennom skriftlege spørsmål og no gjennom komitebehandlinga.

Eg vil rose representanten Sørfonn og Kristeleg Folkeparti for fokuset, ikkje minst på dei ideelle organisasjonane. Som han sjølv er inne på, er dei vesentlege, store leverandørar både innanfor barnevernsområdet og innanfor rusomsorga, og vi treng kvar og ein.

Men når det er sagt, må eg understreke at vi har unnateke helse‑ og sosialområdet frå anbodsplikta. Der har vi gjort akkurat det same som Bondevik‑regjeringa. Vi har forlengt det unntaket som ein fekk, slik at ein no har konkurranse gjennom forhandlingar. Det betyr at ein set seg ned med dei ideelle organisasjonane og snakkar om alle sider ved tilbodet, ikkje berre pris. Gjeld anbodsprinsippet, er det mykje strengare at ein berre vel etter pris. Når ein har konkurranse gjennom forhandlingar, som me no fører både i Helse Sør‑Aust, som eg veit han spurde om, og i heile barnevernsområdet, kan ein diskutere alle andre forhold ved det, kvalitet ikkje minst. (Presidenten klubber.)

Så her er det gjort mykje (presidenten klubber) for nettopp å sikre dei ideelle organisasjonane sine moglegheiter.

Presidenten: Presidenten vil minne om at når den røde lampen slukner, er taletiden over.

Replikkordskiftet er omme.

Steinar Gullvåg (A) [14:03:04]: Høyre‑partiet har som kjent opphøyd konkurranse til et slags ideologisk prinsipp som er overordnet alle andre hensyn. Noen av oss andre, inkludert representanten Sørfonn, er faktisk i stand til å se at konkurranse har sine begrensninger.

I forrige stortingsperiode, da de borgerlige hadde regjeringsmakta, dyrket de det såkalte bestiller/utfører‑prinsippet langt ut i parodien. Resultatet ble ofte byråkratisering i stedet for effektivisering. Offentlige tjenester ble bygd ned og overlatt til private i en slik grad at flere statsetater nå bruker mer penger på konsulenter enn på egne ansatte. Til overmål gjorde de tilsynene til et vekstområde i offentlig forvaltning. Men de rakk ikke alt, og nå føler de at tida er kommet til de offentlige anskaffelsene.

Nå skal vi fort bli enige om at mange offentlige etater og kommuner ikke har etterlevd anskaffelsesreglementet i tilstrekkelig grad. Men hva skyldes det? Etter min oppfatning er hovedårsaken et komplisert og vanskelig tilgjengelig regelverk, manglende innkjøpskompetanse i etatene og tidkrevende innkjøpsprosesser. Men da er ikke svaret opprettelse av et tilsyn som skal ha tilsyn med tilsynsvirksomheten og ytterligere byråkratisering av innkjøpsprosessen. Svaret er forenklet regelverk, enklere prosesser og styrket innkjøpskompetanse.

Jeg ser selvfølgelig ikke bort fra at det finnes tilfeller der offentlige etater med vitende og vilje bryter regelverket i bestemte hensikter. Jeg har selv opplevd at en Høyre‑ og Fremskrittspartistyrt kommune konkurranseutsatte kommunens revisjon, i strid med alle regler og retningslinjer. Saken ble klaget inn for KOFA, som påviste klare brudd på innkjøpsreglementet, hvilket kommunen suverent kunne overse i forvissning om at reglementsbruddet ikke ville få konsekvenser for kommunen. Snarere enn å opprette ytterligere en tilsynsordning bør vi derfor styrke KOFA. Jeg er glad for at Regjeringen har gitt KOFA adgang til å ilegge straffegebyr ved brudd på regelverket. Jeg er også innstilt på å gi KOFA initiativrett, dersom det er et ønsket virkemiddel.

Men det er disse spørsmålene som skal drøftes og vurderes i Regjeringens bebudede stortingsmelding om offentlige anskaffelser. Jeg er en sterk tilhenger av å se ting i sin rette sammenheng.

Jeg må også nevne at jeg synes det er ganske pussig at de borgerlige partiene faktisk fornekter en positiv evaluering av terskelverdiene i anskaffelsesreglementet.

Torbjørn Hansen (H) [14:06:10]: Jeg har bare et par korte kommentarer til innlegg som har vært underveis i debatten.

Til Ola Borten Moe vil jeg si at jeg ikke beskrev Norge som en slags bananrepublikk når det gjelder konkurransepolitikk. Vi er ikke så verst, men det er ingen tvil om at Regjeringen har brakt dette politikkområdet klart i feil retning ganske systematisk over flere år gjennom manglende oppfølging av anskaffelsesregelverket, gjennom en systematisk overkjøring av Konkurransetilsynet og gjennom at man har svekket konkurranseloven i forhold til ankebehandling. Det er klart at en svakere konkurransepolitikk vil gi tap for norske forbrukere, det vil gi tap for bedriftene, og det gjør at brukere av offentlige tjenester ikke får de tjenestene som de kunne ha fått med en god ressursutnyttelse.

Gullvåg påstår at vi har et slags ideologisk forhold til konkurranse. Det kan godt være, men poenget er at konkurranse er et virkemiddel, ikke et mål i seg selv, og det opplever jeg at Stortinget egentlig er enig om. Problemet er at denne regjeringen ikke følger opp og bruker dette virkemidlet.

Så klager representanten Gullvåg og statsråden på at man foreslår en tilsynsordning. Det er jo ingen tvil om at de bruddene som er rapportert av Riksrevisjonen i forhold til staten og Regjeringen, ikke er blitt klaget inn. Ingen klager inn disse bruddene, og det er fordi man ikke ser seg tjent med å ha en konflikt gående med staten. Det betyr at man har mangelfull oppfølging av en rekke offentlige innkjøp. Og det er klart at en utvidelse av KOFAs virkeområde til også å kunne følge opp ting på eget initiativ ville lagt et vesentlig større press på Regjeringen enn det som ligger i dagens klageordning.

Vi registrerer at næringslivet er enig med oss i denne vurderingen. Jeg kan forsikre Stortinget om at anskaffelsespolitikken vil bli vesentlig skarpere fulgt opp, og det er definitivt nødvendig for å sikre en god ressursutnyttelse.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.