Presidenten: Etter ønske frå transport‑ og kommunikasjonskomiteen vil presidenten gjere framlegg om at taletida blir avgrensa til 5 minutt på kvar gruppe og 5 minutt til statsråden.

Vidare vil presidenten gjere framlegg om at det blir gitt høve til replikkordskifte med svar etter innlegg frå medlemer av Regjeringa innanfor den fordelte taletida.

Vidare vil presidenten gjere framlegg om at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Jenny Klinge (Sp) [15:08:58] (ordførar for saka): Det er ikkje alle saker vi har i transportkomiteen som innbyr til flammande talar frå denne talarstolen, heller ikkje denne saka, men eg skal prøve å gjere kort og sakleg greie for kva ho gjeld.

Den EØS‑forordninga vi debatterer, handlar om offentleg persontransport med jernbane og på veg og har som mål å sikre effektive transporttenester gjennom å regulere konkurransen om marknaden.

Eg vil vise til at Stortinget sitt samtykke er absolutt nødvendig for å gjennomføre denne forordninga. Hovudregelen etter denne avgjerda er at kontrakt om offentleg tenesteyting skal tildelast etter konkurranseutsetjing.

I komiteen er det delte meiningar om kor fortreffeleg konkurranseutsetjing er for å nå viktige mål om ei god offentleg tenesteyting, men forordninga opnar for at kompetente styresmakter ut frå visse kriterium kan velje å tildele kontraktar til operatørar som driv med persontransporttenester, utan konkurranse på førehand.

Fleirtalet er fornøgd med dette og at reglane i artikkel 5 om korleis kontraktar skal inngåast, ikkje gjeld kontraktar som fell inn under regelverket om offentlege innkjøp.

For eigen del hadde eg ønskt ein større nasjonal handlefridom i høve til korleis vi kan organisere persontransporttenestene. Men det er positivt at dei tilsette sine rettar kan sikrast gjennom nasjonale reglar. Eg vil derfor vise til at Samferdselsdepartementet har som mål å leggje fram ein odelstingsproposisjon våren 2009, med nødvendige lovendringar for å sikre arbeidstakarane dei same rettane ved anbod som ved overdraging av verksemd.

Bård Hoksrud (FrP) [15:10:46]: Jeg får passe på å smile i saker utover i dag – men kanskje ikke i den siste vi skal behandle.

Vi skal behandle samtykke til godkjennelse av EØS‑komiteens beslutning nr. 185/2008 av 4. juli 2008 om innlemmelse av forordning nr. 1370/2007 om offentlig persontransport med jernbane og på vei.

Bakgrunnen for forordningen er å sikre mest mulig effektive transporttjenester gjennom konkurranse. Fremskrittspartiet mener det er bra at det i hovedregelen nå legges opp til at det skal være konkurranse ved kjøp av offentlige transporttjenester.

Konkurranse på offentlige transporttjenester har mange steder vist seg å være svært positivt for kundene og har sikret at kundene får et langt bedre tilbud, samtidig som fylkeskommunene og staten har fått et billigere eller et langt bedre tilbud ved konkurranseutsetting enn det man hadde den gangen tjenesten ikke var konkurranseutsatt.

Et eksempel på at dette virkelig har vært tilfellet, er konkurranseutsettingen på Gjøvikbanen, som faktisk medførte at staten fikk 40 pst. flere avganger enn det man hadde før konkurranseutsettingen. Det har også bidratt til et langt bedre tilbud til alle reisende – et bedre tilbud enn det man hadde før konkurranseutsettingen. Dessverre har dagens regjering valgt å stoppe konkurranseutsetting på alle andre jernbanestrekninger etter at den tiltrådte i 2005, på tross av de svært gode resultatene på Gjøvikbanen.

Forordningen legger også opp til at regelverket for fylkeskommune og transportnæring skal bli enda klarere enn det er i dag.

Jeg registrerer at det har kommet noen bekymringer i forbindelse med de ansattes rettigheter ved konkurranseutsetting av kollektivtransporten. Her vil jeg klart understreke at de ansattes rettigheter fullt ut skal ivaretas og sikres innenfor gjeldende norsk lov og regelverk. Selv om hovedregelen er at offentlig transport på jernbane og vei skal konkurranseutsettes, er det også lagt opp til at man ut fra visse kriterier gis anledning til å velge å gi kontraktene uten konkurranse på forhånd. Jeg vil allikevel peke på at konkurranseutsetting vil være med på å sikre at kontrakten om offentlig persontransport på vei og jernbane vil bli gjennomført på en gjennomsiktig og god måte.

Jeg har lyst til å sitere en annen representant, i en debatt i Stortinget for noen dager tilbake om dette med konkurranse, for det er jo ofte i forbindelse med konkurranseutsetting og den type ting det virkelig blir konflikter, og hvor de politiske skillelinjene ofte kommer fram. Jeg synes at Jan Bøhler sa det ganske bra i interpellasjonsdebatten sist torsdag:

«… hvis ikke NSB og Jernbaneverket greier å ta seg sammen og slutter bare å vise til manglende bevilgninger gjennom mange, mange år, kan man ikke unngå at det også her vil komme andre katter på bordet, f.eks. (…) et felles kollektivselskap i østlandsområdet, (…) der det kan ruskes bedre opp, eller f.eks. at man faktisk må lære av modellen fra Gjøvikbanen, hvor driften ble konkurranseutsatt og det visstnok er større regularitet.»

Han stilte spørsmålet om statsråden nå vil ruske opp både Jernbaneverket og NSB for å sikre at togene går uten store forsinkelser.

Dette var jo rimelig klar tale fra en person jeg kanskje ikke oppfatter som den store, varme forkjemperen for konkurranseutsetting, men det viser faktisk at konkurranseutsetting fungerer, at det gir gode resultater, og ikke minst at det gir kundene det beste tilbudet.

Statsråd Liv Signe Navarsete [15:14:12]: For kort å respondere på førre talar vil eg nok seie at marknaden er ein god tenar, men ein elendig herre, ikkje minst i den tida me no er inne i, der me ser at nettopp frislepp på konkurranse og marknadskrefter har ført til ei global finanskrise. Kanskje er tida inne for å ha eit litt meir nøkternt forhold til konkurranse.

Når det er sagt, behandlar me no ei sak som vil føre til at tildeling av kontraktar i samferdslesektoren innafor veg og jernbane på kollektivtransport i hovudregelen vil skje etter føregåande konkurranse, altså implementering i norsk rett av forordning (EF) nr. 1370/2007, den såkalla kollektivtransportforordninga, som skal tre i kraft i EØS‑området frå 3. desember 2009.

Etter forordninga gjeld visse unntak frå hovudregelen, m.a. vert det ikkje kravd konkurranseutsetjing av jernbane. Det vert heller ikkje kravd konkurranse der det offentlege eig eller kontrollerer verksemda som driv lokal kollektivtransport. Elles vil det òg kunne nyttast direkte tildeling av kontrakt dersom verdien av kontrakten eller årsproduksjon ligg under visse terskelverdiar. Det er t.d. ikkje krav om konkurranseutsetjing ved tildeling av kontrakt for små eller mellomstore bedrifter som driv mindre enn 23 køyretøy, når den årlege verdien av kontrakten er under 2 mill. euro eller produksjonen mindre enn 600 000 km årleg.

Forordninga opnar for at medlemsland kan nytte reglane i forordninga på sjøruter i den grad det ikkje kjem i konflikt med anna regelverk. Det er òg gitt opning for at det kan krevjast at tilsette skal ha same rettar ved bruk av konkurranse som dei hadde hatt ved overdraging av verksemd. Til det vil eg nemne at departementet tidlegare i år har hatt eit lovforslag til høyring som vil gjere bruk av regelverket for tilsette sine rettar ved overdraging av verksemd obligatorisk ved all konkurranse etter yrkestransportlova.

Eg har merka meg at både fleirtalet og mindretalet i innstillinga legg vekt på at rettane til dei tilsette skal sikrast ved konkurranseutsetjing. Lovframlegget om rettane til dei tilsette og implementering av forordninga vil verte lagde fram for Stortinget våren 2009.

Mange fylkeskommunar nyttar konkurranseprinsippet i dag, anten frivillig ved bruk av det særlege regelverket for bruk av anbod etter yrkestransportlova, såkalla nettokontraktar, eller det er heimla direkte i lova om offentlege anskaffingar dersom ein vel å bruke bruttokontraktar.

Implementering av forordninga vil gjere bruk av konkurranse til hovudregelen ved bruk av nettokontraktar i kollektivtransport etter yrkestransportlova, som dermed må endrast, ettersom utgangspunktet i dag er at det er frivillig å bruke konkurranse. Jernbanelova må òg endrast for å gi heimel til implementering av forordninga.

Eg legg til grunn at det regelverket som vert implementert i det norske systemet no, skal gjerast på ein ryddig måte, og det skal gjerast på ein måte som skal ta vare på tilsette sine rettar på ein god måte.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 9.

(Votering, sjå side 576)

Etter ønske frå transport‑ og kommunikasjonskomiteen vil presidenten gjere framlegg om at sakene nr. 10 og 11 blir behandla under eitt – og ser det som vedteke.