Sigvald Oppebøen Hansen (A) [10:24:27]: Som det går fram av komiteens innstilling, er det tilnærmingsvis full politisk einigheit om dei fiskeriavtalane Noreg har inngått med andre land for 2008, og fisket etter avtalane i 2006 og 2007. Eg vil likevel knyte enkelte merknader til komitéinnstillinga.

Heile 80 pst. av det norske fisket går føre seg på bestandar me deler med andre land. Dette krev, og vil krevje, samarbeid. I Nordsjøen forvaltar Noreg fiskeriressursane saman med EU. Derfor arbeider Noreg og EU saman for å halde oppe og vidareutvikle ei god fiskeriforvalting.

Samarbeidet med EU har gjeve gode resultat på mange område, m.a. i kampen mot ulovleg fiske. Samtidig står me overfor betydelege utfordringar i åra som kjem.

Situasjonen for enkelte av bestandane i Nordsjøen er ikkje slik me ønskjer. Det internasjonale rådet for havforskning – ICES – har igjen anbefalt å stoppe fiske etter torsk i Nordsjøen.

Bestandsituasjonen for torsk i Nordsjøen er framleis alvorleg, men det er likevel teikn som tyder på ein viss vekst i bestanden. Av totalkvoten har Noreg 17 pst., og EU har 83 pst. Einsidige forvaltningstiltak i norsk sone vil derfor ha liten effekt for torskebestanden i sin heilskap. Derfor er EUs utkastpolitikk svært viktig i framtidige forhandlingar. Utkast av fisk er ein alvorleg trussel mot ei berekraftig forvaltning.

Noreg har eit utkastforbod, mens denne utkastpraksisen er lovleg i EU-farvatn. I Noreg skal fisk som ein tek opp av havet, bringast på land. EU derimot har eit utkastpåbod. Påbodet inneber at den fisken ein EU-fiskar fangar, men som han ikkje har kvote for, eller som er under den lovlege minstestørrelsen, må kastast over bord.

I sommar blei eit utanlandsk fartøy observert mens det kasta ut store mengder fisk som var fanga i norsk økonomisk sone. Fisken blei kasta ut så snart fartøyet forlét norsk sone og gjekk inn i EU-sona. Hendinga blei dokumentert av Kystvakta. Berre ved dette tilfellet blei det sløst vekk meir enn 5 000 kg fisk.

Det er ikkje berre moralsk forkasteleg å sløse med mat på denne måten. Det er òg ressursmessig forkasteleg. Dessutan fører utkast til uregistrerte uttak, som i sin tur fører til eit dårlegare vitskapeleg grunnlag for våre felles forvaltningsvedtak.

Hendinga som eg akkurat har beskrive, er ulovleg i norske farvatn, men ikkje etter EUs regelverk. Noreg kan ikkje påtvinge utanlandske fartøy vår lovgjeving når dei oppheld seg utanfor vår jurisdiksjon. Men me kan setje vilkår for dei fartøya som vil fiske i norske farvatn. Me må derfor krevje at all fisk som blir teken i norske farvatn, må bli teken til land, uavhengig av kva slags hamn som nyttast. Eg forstår at Regjeringa no vil stille slike vilkår overfor alle som ønskjer lisens til å fiske i norske farvatn, med andre ord, ein vil miste lisensen dersom dette ikkje blir overhalde. Utkast er særleg eit problem for fellesbestandane i Nordsjøen.

Eg er derfor glad for at Regjeringa i komande forhandlingar med høg røst vil hevde Noregs syn på EUs utkastpåbod. Mykje tyder på at denne innsatsen etter kvart òg vil gjere inntrykk i EU.

Framleis satsing på kontrollarbeidet er ein nøkkel for framtidig forvaltning og eit betre uttaksmønster både i Nordsjøen og i Skagerrak.

Øyvind Korsberg (FrP) [10:29:46:]: Jeg har bare lyst til å komme med noen korte kommentarer rundt saken. Representanten Oppebøen Hansen redegjorde på en grei måte for det som er komiteens syn. Men på ett punkt skiller Fremskrittspartiet lag med komiteen. Det gjelder problematikken rundt overfiske, eller UUU-fisket, som det kalles.

Det å bekjempe denne type aktivitet har pågått over flere år og under flere regjeringer. Det har vært et målrettet arbeid, som etter hvert begynner å gi positive resultater. Men samtidig er det jo slik at overfiske og det som begås av ulovligheter, ikke har opphørt å eksistere. Tall for 2007 når det gjelder norsk arktisk torsk, viser at det var et overfiske på 40 000 tonn til en førstegangsverdi av 800 mill. kr. Det er ganske store tall, og tallene for hyse er 21 000 tonn. Dette er veldig usikre tall, og anslagene kan være lavere, men de kan også være høyere. Det bekymrer meg.

Det vi i Fremskrittspartiet har fokusert på, er å styrke kontrollen til sjøs, ute i havet, der kriminaliteten blir begått. Vi mener i denne sammenheng at det er viktig å være til stede, være synlig og ha en effektiv og god overvåking der kriminaliteten begås. Derfor har vi foreslått i vårt alternative statsbudsjett å styrke Kystvakta med 350 mill. kr. Det skal behandles senere i uka, og så får vi se hva resultatet blir av det, men jeg har vel ikke de helt store forhåpningene til at det blir vedtatt, dessverre. Det betyr at de som begår denne type ulovligheter, har rimelig fritt spillerom.

Jeg forventer at statsråden i sitt innlegg kommer inn på UUU-fisket, som det heter, som et av sine sentrale punkt. Jeg vil gjerne høre om de tiltakene Regjeringen har tenkt å sette i verk i 2009 for å bekjempe dette overfisket ytterligere.

Statsråd Helga Pedersen [10:32:31]: Jeg vil innlede med å understreke at bærekraftig forvaltning av ressursene er et helt sentralt mål for Regjeringen i de fiskeriforhandlingene vi hvert år fører med andre land.

Jeg har lest komiteens innstilling med interesse. Komiteens merknader viser at det er bred enighet om hvilke mål vi bør ha i disse forhandlingene. Jeg merker meg også at komiteen viser til at arbeidet mot ulovlig fiske nå gir gode resultater.

I forhandlingene med Russland har det felles arbeidet mot urapportert fiske i Barentshavet vært sentralt i flere år. Norge og Russland ble i høst enige om ytterligere tiltak for å få bukt med problemet. Jeg er glad for at det arbeidet som Regjeringen har lagt ned helt siden høsten 2005, har ført til konkrete resultater.

Overfisket i Barentshavet er ifølge de siste anslagene vi har, redusert med 60 pst. Dermed er store verdier tilbakeført til norske, russiske og andre lands fiskere og fiskeindustri og til norske skattebetalere. Men vi er ikke i mål ennå. I budsjettet for 2009 foreslår vi ytterligere tiltak for å bekjempe ulovligheter. Vi foreslår å sette av penger til å følge opp alle de avtaler vi har inngått med andre land, og ikke minst foreslår vi å ansette flere inspektører på kaikanten i Norge, for vi er nødt til å ha orden i eget hus. Det er viktig at vi i det videre arbeidet har tiltak både på sjøen og på landsiden, og at vi fortsatt legger vekt på det internasjonale arbeidet, som er en nøkkel til å løse denne problemstillingen.

Det internasjonale havforskningsråd fastslår nå at den viktige torskebestanden i Barentshavet er forvaltet på en bærekraftig måte, og, som sagt, at det urapporterte fisket er betydelig redusert. Den blandede norsk-russiske fiskerikommisjon har derfor fastsatt en totalkvote på norsk arktisk torsk for 2009 på 525 000 tonn, som er en økning på 20 pst. i forhold til 2008. Selv om dette er en stor kvoteøkning, vil den likevel gi den laveste fiskedødelighet for denne bestanden siden 1991. Når vi i tillegg tar i betraktning at hysebestanden er i god forfatning, og at det i 2009 igjen kan åpnes for fiske på lodde, er det et lyspunkt for norsk og russisk fiskerinæring i en turbulent økonomisk periode.

Jeg synes også at vi samarbeider godt på kontrollsiden med EU. Samarbeidet om fiskeri med EU på ressurssiden har gitt resultater på mange områder, men samtidig står vi overfor betydelige utfordringer. Jeg både ser og hører at komiteen er opptatt av utkastproblematikken. Det er selvfølgelig også Regjeringen. Utkast av fisk er en alvorlig trussel mot en bærekraftig forvaltning. Som dere vet, har Norge et utkastforbud, mens praksisen er lovlig i EU-farvann. Det har moralske aspekter, men det leder også til et stort urapportert uttak. Dette er et sentralt tema under årets kvoteforhandlinger med EU, som vel starter i dag. Det norske målet er å få på plass et utkastforbud også i EU-sonen. Det anser jeg ikke som realistisk å få på plass på kort sikt. Derfor jobber vi også med å finne løsninger som effektivt kan redusere utkast i løpet av 2009. Der vil vi samarbeide med EU og de enkelte medlemslandene for å se hvilke tiltak som kan settes i verk.

Foran høstens forhandlinger har vi hatt møter med flere av medlemslandene der utkast har vært det sentrale temaet. Det var også tema på det møtet jeg hadde med EUs fiskerikommissær Joe Borg i forrige uke.

Min oppfatning er at holdningen i EU er i ferd med å snu, og at det nå er stemning der for å få redusert utkastproblematikken.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Øyvind Korsberg (FrP) [10:36:42]: Jeg er glad for at Regjeringen etter hvert har fått fokus på overfisket i Barentshavet og følger opp det som tidligere regjeringer og Fremskrittspartiet har rettet stor oppmerksomhet mot. Nå er det likevel slik, som jeg sa i mitt innlegg, at det ennå er et betydelig overfiske – 40 000 tonn til en førstegangsverdi på nærmere 1 milliard kr. Det er store tall, og det er viktig å få ned den aktiviteten.

Jeg har i realiteten tre enkle spørsmål til statsråden: Hvem er det som står for dette overfisket? Hvor omsettes denne fisken? Og med det budsjettframlegget Regjeringen har når det gjelder Kystvakta, blir det flere eller blir det færre seilingsdøgn?

Statsråd Helga Pedersen [10:37:31]: For det første synes jeg det er interessant at representanten Korsberg hyller tidligere regjeringers innsats på dette området, for jeg må si at det førte ikke til de store resultatene. Resultatene på dette området har man oppnådd etter at den rød-grønne regjeringen overtok og satte dette på kartet i forhandlinger med andre land og ikke minst satte av ressurser til kontroll både på sjø og land.

Så er jeg helt enig i representanten Korsbergs beskrivelse av at vi ikke er i mål. Vi har fått til betydelige resultater, men vi er ikke i mål. Derfor kan vi heller ikke nå slappe av.

Overfiske i Barentshavet bedrives bl.a. fra russiskregistrerte fartøy. Man har også fartøy som seiler under bekvemmelighetsflagg.

Så er jeg opptatt av at vi i Norge ikke bare skal sitte og peke på de andre. Den siste tiden har vi også sett en betydelig økning i anmeldelser også i Norge. Det er noe som vi må ta på alvor, og derfor styrker vi kontrollen også i Norge neste år og gjenoppretter fiskefusktelefonen. Så vi tar i bruk de verktøyene vi kan for å bekjempe ulovligheter, både i norsk økonomisk sone og i Barentshavet som sådan.

Øyvind Korsberg (FrP) [10:38:53]: Jeg fastholder fremdeles at det har vært gjort en betydelig jobb når det gjelder å bekjempe overfiske, før denne regjeringen overtok. Men la nå ikke det bli det store debattemaet.

Statsråden fikk ikke anledning til å svare på det siste spørsmålet mitt, om det blir flere eller færre seilingsdøgn ved Kystvakta med det budsjettet som er lagt fram. Det vil jeg gjerne ha et svar på.

Statsråd Helga Pedersen [10:39:17]: Det er i hvert fall en kjensgjerning at Regjeringen i budsjettet for neste år oppretter et nytt sivilt beredskapsfartøy, en slepebåt, som gjør at man frigjør et av kystvaktfartøyene fra den oppgaven, og det gjør at Kystvakten kan bruke mer av sine ressurser på suverenitetshevdelse og ressursovervåkning.

Så holder vi på med å skifte ut kystvaktfartøy. De nye fartøyene kommer til å være store fartøy med god rekkevidde, med helikopter om bord, og vil ha et helt annet nedslagsfelt enn det dagens fartøy har. Så det kommer til å bli en styrking av Kystvakten i årene som kommer.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.