Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Rolf Reikvam (SV) [10:41:33] (ordfører for saken): Dette er et forslag fra Fremskrittspartiet.

Bak innstillingen står stort sett de fleste partier, med litt varierende grad av merknader. Alle partier unntatt Fremskrittspartiet står bak denne innstillingen. Jeg regner med at Fremskrittspartiet selv vil begrunne sitt standpunkt i saken og sitt forslag.

Antall personer som søker om beskyttelse, varierer fra år til år. Det svinger. Årsakene til svingningene er forskjellige. Én årsak er internasjonale konflikter. Store internasjonale konflikter medfører økt antall personer som er på flukt. Dette vet vi. Vi vet at konflikten i Irak, konflikten i Afghanistan, konflikten i Somalia osv. er med på å øke antallet personer som er på flukt, og som trenger beskyttelse. Dette merker vi i Norge også. En del av dem søker til Norge for å få beskyttelse.

Vi har plikt til å ta imot dem og vurdere om de trenger beskyttelse. Det har vi forpliktelser til etter internasjonale avtaler, og vi har etter egen lovgivning plikt til å gi dem husrom når de kommer og søker om beskyttelse. Dette er de formelle tingene som pålegger oss å ta imot dem på en skikkelig måte.

De store svingningene i antall personer som søker, skaper problemer i forhold til hvor mange asylmottak man trenger. Vi har en politikk der vi prøver å tilpasse mottakskapasiteten etter behovet, altså etter antall personer som kommer. Det betyr at når antallet som søker, går kraftig ned, vil vi tilpasse kapasiteten deretter, og når vi igjen får en sterk økning i antall asylsøkere, har vi behov for økt kapasitet. Dette skaper problemer.

Det er flere ting som gjør at dette blir problematisk. For det første blir det problematisk fordi vi mister en del kompetanse når vi bygger ned asylmottak i takt med svingningene, og det er ikke bra. Det burde vi reflektere litt mer rundt. Er dette en bra måte å organisere den virksomheten på? Selv om det svinger fra år til år, ser vi at det over en lang periode er rimelig stabilt. Så jeg tror det ville være hensiktsmessig å se på om vi i perioder med en viss nedgang i etterspørselen bør ha en overkapasitet nettopp for å ta vare på kompetansen. Jeg tror at nøkkelen til å drive mottakene på en god måte og bl.a. unngå konflikter, som vi har sett i en del kommuner, nettopp er at de som jobber i disse mottakene, har den kompetansen som trengs. Jeg tror at det på mange måter er den store utfordringen vår å passe på at vi har en riktig kapasitet, men samtidig at de som skal utføre oppgavene, har den riktige kompetansen.

Det er ikke noe svar. Det å ta imot asylsøkere, gi dem rettferdig behandling og opptre i samsvar med internasjonale konvensjoner og i samsvar med vår egen lov er et nasjonalt ansvar, og det er et nasjonalt ansvar at vi gjør dette på en skikkelig måte. Derfor kan vi ikke overlate dette til den enkelte kommune – 430 kommuner eller der omkring – og si at de skal ha vetorett mot etablering av et mottak. Vi har forpliktelser, og vi er nødt til å ta dem på alvor. Det er et nasjonalt ansvar å ha den kapasiteten vi trenger. Derfor er dette forslaget rett og slett ikke mulig å vedta – nettopp på grunn av at dette er et nasjonalt politikkområde.

La meg helt til slutt få lov til å kommentere Høyres merknad om kompetansemottak. Høyre har en egen merknad der de tar til orde for noe de kaller kompetansemottak. De har et eget Dokument nr. 8-forslag. Jeg synes at det ligger veldig mye bra i dette forslaget, og det vil senere bli behandlet i en egen sak. La meg bare signalisere at jeg synes at det i dette forslaget er mange kloke ideer, mange fornuftige ideer, som vi skal ta seriøst og drøfte på en skikkelig måte.

Per-Willy Amundsen (FrP) [10:46:37]: Norsk asylpolitikk er fullstendig ute av kontroll. Vi opplever i disse dager i år en tredobling i antall asylsøkere som kommer til Norge. Vi tar mest sannsynlig i år imot fire ganger så mange asylsøkere som det Finland og Danmark gjør til sammen. Årsaken er selvfølgelig at vi har en rød-grønn regjering som fører noe av Europas mest liberale asylpolitikk. Den såkalte innstramningen som Regjeringen signaliserte i begynnelsen av september, har åpenbart ikke fungert. Vi ligger fremdeles an til å få rundt 15 000 asylsøkere til Norge inneværende år, og det legges opp til samme ankomsten til neste år.

Dette er en regjering som åpenbart står uten virkemidler når det gjelder å håndtere den massive tilstrømningen til Norge vi opplever i dag. Men det nytter ikke å gjemme seg bak internasjonale konvensjoner, internasjonale avtaler, for det er fullt mulig å føre en politikk der vi begrenser asylinnvandringen til Norge, noe veldig mange andre land faktisk gjør innenfor de avtalene, konvensjonene, Norge er bundet av.

Det denne regjeringen i realiteten har gjort, er å flytte problemene. Når man ikke tar et nasjonalt ansvar for asylpolitikken på topplan, kjører man bare problemstillingen videre til norske kommuner. Derfor har vi det siste halve året opplevd en massiv debatt blant lokalpolitikere og blant innbyggere i en rekke norske kommuner som har fått asylmottak tredd nedover hodet sitt – mot sin egen vilje. Det er bare å nevne kommuner som Bømlo, Overhalla, Nord-Aurdal, Stange, Eidsberg, Bremanger, Hemsedal, Bergen, Rollag, Skien, Ørskog, Skiptvedt, Ulstein osv. osv.

Selv kommer jeg fra Troms fylke, der de fikk opplyst over nyhetene, på NRK Kveldsnytt, at de skulle få et asylmottak med etter hvert 130 mottaksplasser i Harstad kommune. Det samme fikk Tromsø og en rekke andre kommuner. Man var altså overhodet ikke i dialog engang med de ulike kommunene som fikk asylmottak på sitt område, i forkant av en avgjørelse. Dette vitner om en manglende respekt for lokaldemokratiet, en manglende respekt for at lokalpolitikerne faktisk har en viss grad av kompetanse til å vurdere hva som er håndterbart i deres eget nærmiljø. Det har man valgt å overkjøre fullstendig fordi staten ved UDI har vært så presset på å få på plass nye mottaksplasser at de bare har overkjørt norske kommuner.

Flertallet viser i innstillingen til at dette i realiteten, slik jeg forstår merknaden, er så upraktisk, det ville være litt vanskelig, litt komplisert, dersom kommunene skulle ta avgjørelsen selv – i realiteten ha et veto – slik vi ønsker. Det ville være upraktisk!

Vel, demokrati er ikke bare praktisk. Det er faktisk sånn at skal man lytte til meninger, skal man la lokalpolitikerne komme frem til sine standpunkter, må man også gi dem tid og mulighet til å gjøre det, og så man også akseptere de beslutningene som kommer. Da nytter det ikke å vise til at man har økt tilskuddene som følger med fra staten ved opprettelse av asylmottak, for en rekke kommuner har motbevist ved egne eksempler at de overhodet ikke får kompensert fullt ut kostnadene som følger med et asylmottak. Kvæfjord kommune, f.eks., har bevist med et regnestykke at bare i den lille kommunen opplever de et tap hvert år på 1 mill. kr på grunn av at de nå får økning i asylmottak i sin kommune.

Den åpenbare løsningen har Fremskrittspartiet skissert hele tiden. Vi ønsker at vi skal opprette lukkede mottak, benytte internering av asylsøkere mens søknaden behandles. Hvis vi hadde gjort det, hadde ikke dette vært en problemstilling, og da hadde vi heller ikke hatt denne debatten i Stortinget.

Men jeg håper i hvert fall at man tar inn over seg at det er lokalpolitikere der ute, i en situasjon der vi har åpne mottak, som føler at de blir fullstendig overkjørt av UDI i prosessen.

Jeg tar opp vårt forslag.

Presidenten: Representanten Per-Willy Amundsen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Kari Lise Holmberg (H) [10:52:19]: Jeg viser til innlegget fra saksordføreren aller først, og er enig med ham i det han sier om behovet for kompetanse i asylmottakene, nødvendigheten av å tilpasse kapasiteten og det nasjonale ansvaret vi har for innkvartering.

Høyre er altså med på flertallsvedtaket, og vi er uenig med forslagsstillerne, av flere grunner. En av grunnene er at vi må ha en mottakskapasitet som til enhver tid er best mulig tilpasset det behovet som eksisterer. Vi vet at asyltilstrømningen til Norge har gått i bølger, og antallet asylsøkere i landet vil variere, ikke bare på grunn av internasjonale forhold, men også på grunn av den politikken som til enhver tid føres på nasjonalt nivå. Det må tas høyde for å tilpasse mottakskapasiteten til behovet. Det gjør den modellen vi har hatt siden Erna Solberg var kommunalminister.

Det er og vil fortsatt være fornuftig å legge til grunn at 80 pst. av de faste transittplassene og 90 pst. av de faste, ordinære plassene til enhver tid skal være i bruk. Det gir en liten grad av fleksibilitet. Det er riktig bruk av fellesskapets midler å bygge ned kapasiteten dersom behovet blir mindre. Så må en altså godta en rask gjenoppbygging dersom behovet plutselig skulle øke, slik vi har vært utsatt for nå i 2008. Men det er viktig for folks forståelse og aksept av asylinstituttet at politikken på utlendingsfeltet håndteres på en god måte, og dagens situasjon, med en tredobling av antallet asylsøkere til Norge, kan ikke bare forklares med internasjonale forhold. I Europa er det Norge som har hatt den største økningen i antall asylsøkere, og UDI-direktør Ida Børresen skrev da også i en kronikk i Dagsavisen 21. mai følgende:

«Dette er en utvikling som ikke har vært lett å forutse siden det ikke er skjedd endringer i de aktuelle opprinnelseslandene som skulle tilsi en stor økning akkurat nå.»

Den rød-grønne regjeringens politikk fram til sommeren 2008 har gjort det lettere både å få opphold i Norge og ikke minst å tro at man lettere får opphold i Norge enn i andre, sammenlignbare land. Der Bondevik-regjeringen strammet inn, slapp Stoltenberg-regjeringen det løs igjen, og disse signalene gikk raskt ut i verden.

Høyre advarte mot å føre en politikk som er mer liberal enn den politikken våre naboland fører. Det er et faktum at både Sverige og Danmark har strammet inn sin asylpolitikk, i likhet med andre europeiske land, mens Norge i tre år gikk i motsatt retning. Regjeringen sa da også selv i revidert nasjonalbudsjett at det kan være skapt et bilde utad av at Norge har en mer liberal politikk nå enn før. Fra Høyres side har vi stemt mot, og vi har fremmet andre forslag, selvfølgelig forgjeves. Likevel ser vi heldigvis at Regjeringen etter hvert har kommet oss i møte og fulgt opp våre synspunkter og forslag. Denne saken er imidlertid et eksempel på hva som kunne vært unngått dersom Regjeringen mer konsekvent hadde fulgt opp forrige regjerings politikk istedenfor å skape et feilaktig inntrykk av asylsøkeres muligheter i Norge.

Jeg vil understreke at Norge er forpliktet av internasjonale avtaler til å ta imot og innkvartere alle asylsøkere som kommer til landet. Det er direkte utidig av Fremskrittspartiet å blande kortene i denne saken ved å ta for seg EUs returdirektiv og mulighetene for å internere asylmottakere i inntil 18 måneder. Det er ikke disse asylsøkerne denne saken handler om. For Høyre er det også viktig at de asylsøkerne som får avslag på sine søknader, raskt uttransporteres – det er det ingen tvil om. Men det er en annen diskusjon enn hva dagens debatt skal dreie seg om. Å gi kommunene vetorett mot etablering av asylmottak vil etter Høyres mening ikke være en riktig løsning på det store innkvarteringsbehovet vi nå har.

Jeg har likevel forståelse for debatten. Norsk asylpolitikk og forholdene ved asylmottakene har naturlig nok preget mediedebatten i hele sommer og mye av denne høsten også, og ikke minst kommunalt. For konsekvensen av Regjeringens politikk er at Norge ikke har klart å ta imot alle dem som har rett til opphold, på en god måte. Ambisjonene må være større enn hva statssekretær Libe Rieber-Mohn skrev i et innlegg i Dagbladet den 14. august. Der stod det: «Vi klarer å skaffe tak over hodet til alle som kommer». Jeg er ikke i tvil om at UDI jobbet og fortsatt jobber på spreng, for myndighetene er under et sterkt press, og prognosene vil være en tredobling – 15 000 asylsøkere – fortsatt. Nå opprettes det asylmottak i kommunene landet rundt, og mange ordførere fortviler og føler seg overkjørt av UDI. Der er jeg enig med Fremskrittspartiet. Her må dialogen med kommunene – jeg ser, president, at klokken går altfor fort – bli mye bedre enn hva den er. Og siden klokken går så fort, president, vil jeg allerede nå tegne meg til et treminuttersinnlegg!

Presidenten: Vi skal få sjekket klokken, om det er noe feil med den!

Arild Stokkan-Grande (A) [10:57:51]: I respekt for Stortingets talerstol bør man faktisk kunne forvente og kreve et høyere presisjonsnivå fra representanten Per-Willy Amundsen enn det han legger for dagen i sitt innlegg. For det første er det påstanden om at norsk asylpolitikk er fullstendig ute av kontroll, noe som ikke stemmer med virkeligheten, og som kun, selvfølgelig helt bevisst fra Fremskrittspartiets side, er brukt som middel for å skremme opp folk og for å skape et inntrykk av at her har ikke myndighetene verken oversikt eller kontroll. For noen dager siden kunne vi lese i Dagbladet at etter at Regjeringen har lansert sine innstramningstiltak, har den registrerte nedgangen vært på det for Arbeiderpartiet magiske tall 36,9 pst.

Vi ser fra Fremskrittspartiets side en rørende omsorg for lokaldemokratiet. Som regel når vi hører Fremskrittspartiets representanter snakke om dette feltet, er det snakk om statlig styring, statlig overstyring av kommunene, øremerkede tilskudd osv. Hadde det vært slik at Fremskrittspartiet faktisk var opptatt av lokaldemokrati, tror jeg vi ville ha sett det på flere områder. Men jeg tror det er noe annet som ligger bak.

Vi har, som flere har vært inne på, et internasjonalt ansvar for å innkvartere asylsøkere og faktisk behandle deres søknader. Dette går i bølger, og det er alltid krevende å håndtere både stor oppgang og stor nedgang. Det som er viktig, er at staten tar sitt ansvar i forhold til å dekke de utgiftene som kommunene får som følge av å ta et internasjonalt og nasjonalt ansvar. Der vil jeg vise til at vertskommunetilskuddet bl.a. i 2008 er økt i to omganger, først ved at kommuner som har mottak med forsterkede avdelinger og avdelinger for enslige mindreårige, fikk økt sine tilskudd, og deretter ved at det i revidert nasjonalbudsjett ble foretatt en generell økning for alle vertskommunene. Etter revidert nasjonalbudsjett dekker altså staten de utgiftene som man er enige om, gjennom beregningsutvalget. Videre er det viktig med en god dialog med KS hvis det skulle være andre utgifter som staten ikke dekker fullt ut, og man har en god dialog og kontakt med KS.

Det er jo sånn at de aller fleste kommuner stiller seg positive til å etablere mottak. Man ser at der man har gjort det, er det i stor grad gode ringvirkninger. Men så er det selvfølgelig viktig med en god dialog mellom UDI, staten og kommunene. Vi har dessverre sett eksempler på dårlig kontakt, hvor kommuner føler at de står i fare for å få etablert mottak over hodet på seg. Vi har også sett eksempler på at folk som i utgangspunktet var positive til å etablere mottak, har blitt negative som følge av måten UDI har opptrådt på. Det må det ryddes opp i, og jeg er derfor glad for at statsråden har vært tydelig på det.

I tillegg har vi sett eksempler på at driftsoperatører har gitt lovnader til kommunene om både samarbeid og gode ringvirkninger som de ikke har fulgt opp. Det bør være kontrollrutiner i forhold til de lovnadene som driftsoperatørene har gitt – at de faktisk følger opp det de lover.

Så påstår Per-Willy Amundsen at bl.a. kommuner i mitt hjemfylke Nord-Trøndelag – Levanger og Overhalla – har fått etablert mottak over hodene på seg, og at de bare fikk beskjed gjennom media, noe som er feil. Man har hatt driftsoperatører som har søkt UDI om å opprette mottak i kommuner, men kommunestyret i både Levanger og Overhalla stilte seg kritiske til det, først og fremst fordi de hadde behov for mer tid til å utrede de konsekvensene det hadde i form av økte utgifter. Resultatet ble at driftsoperatørene trakk sin søknad i begge disse kommunene, noe som viser at lokaldemokratiet faktisk virker, og at det faktisk er sånn at kommunestyrene har stor innvirkning på hvorvidt det skal etableres mottak i kommuner.

Så foreslår Fremskrittspartiet i løpet av fem år, fram til 2013, å redusere utgiftene på dette feltet fra 8,5 milliarder kr til ca. 1,2 milliarder kr. Da glemmer de det faktum at 40 pst. av dem som i dag kommer og søker asyl, har behov for beskyttelse. Det er et bevis på at dette er en sak som aldri har handlet om kommunenes selvråderett. Det viser at Fremskrittspartiet ikke er interessert i å hjelpe folk som har behov for beskyttelse. For med deres opplegg er mange som har behov for beskyttelse, nødt til å bli avvist. Fremskrittspartiets opplegg er således uansvarlig, og jeg er redd for at det bare vil bidra til større konflikt, både mellom stat og kommuner og i forhold til asylsøkere.

Bjørg Tørresdal (KrF) [11:03:02]: Forslagsstillerne fra Fremskrittspartiet mener altså at Regjeringen og UDI overkjører lokaldemokratiet med lokalisering av nye asylmottak, og at sånne mottak har store konsekvenser for lokalsamfunns og nærkommunenes evne til å prioritere skole og eldreomsorg. De foreslår derfor at UDI skal instrueres til å respektere det lokale kommunestyret i saker om etablering av asylmottak, sånn at kommunene i praksis får vetorett. Noe mer konkret går de ikke inn på hvordan dette skal la seg gjøre i praksis, ei heller konsekvensene av en sånn praksis.

Jeg vil, som representanten før meg, komme inn på dette med overkjøring av lokaldemokratiet, for ifølge Kommunal Rapport den 23. oktober tar partiformannen i Fremskrittspartiet til orde for å vingeklippe kommunepolitikere. Vi kan lese at Siv Jensen lover at Fremskrittspartiet vil ta makt og oppgaver fra lokale politikere og byråkrater dersom partiet flytter inn i regjeringskontorene til neste år. Og da spørs det hva lokalpolitikerne kommer til å få bestemme utover det å stille veto i forbindelse med opprettelsen av asylmottak.

Tilbake til forslaget: Forslagsstillerne påpeker at kommuner med asylmottak får betydelige ekstrakostnader som ikke dekkes av staten. Denne problemstillingen ble tatt opp i innstillingen til kommuneproposisjonen for 2008 og er til en viss grad fulgt opp i ettertid. Jeg er enig med forslagsstillerne i at kommunene må få dekket kostnadene knyttet til å ha asylmottak i kommunen, og registrerer at det er noe uenighet om så er tilfellet etter de siste justeringene. Jeg regner med at statsråden kan legge fram tall som bekrefter at flertallsmerknaden fra kommuneproposisjonen er fulgt opp.

Forslagsstillerne skriver i sine merknader i innstillingen at de registrerer at komiteens flertall velger å ha et relativt unyansert forhold til etablerte kjensgjerninger, og at de ønsker å påpeke en rekke faktafeil i flertallets merknader. De fortsetter med å skrive at EU har åpnet for internering av asylsøkere i inntil 18 måneder. Meg bekjent omhandler ikke direktivet asylsøkere i alminnelighet, men asylsøkere som har fått avslag på sine søknader, og innvandrere som ikke har gyldige oppholdspapirer. Jeg regner med at forslagsstillerne eventuelt kan være behjelpelige med å korrigere meg hvis det jeg sier, er feil.

Faktisk er det sider ved dette direktivet som vil gi asylsøkere i Norge rettigheter som de i dag ikke har, bl.a. gjelder dette tilgangen til fri rettshjelp. Dessuten setter direktivet en grense på fem års innreiseforbud etter utvisning. Norsk praksis har vært at utviste personer får et mer permanent innreiseforbud. Disse endringene er etter min oppfatning et skritt i rett retning, men vil representantene fra Fremskrittspartiet støtte også denne delen av direktivet?

– President, jeg lurer på om ikke klokken virkelig er feil, for tiden har gått altfor fort. Jeg må tegne meg til en treminutter med en gang.

Presidenten: Det er nok ikke der feilen ligger. Taletiden er ute.

Vera Lysklætt (V) [11:06:31]: Venstre er svært opptatt av de grunnleggende menneskerettighetene. En av dem er retten til å søke om asyl. Vi har nylig fremmet forslag om å grunnlovfeste denne retten. For oss handler politikk om å ta hensyn til det enkelte menneske og gi alle en sjanse. Det gjelder ikke minst i forhold til mennesker på flukt.

Venstre er også opptatt av lokaldemokratiet og mener både vett og gode holdninger er jevnt fordelt i landet. Derfor må alle saker av betydning for mennesker og lokalsamfunn kunne diskuteres i åpenhet, og avgjørelser bør tas på lavest mulig folkevalgte nivå.

Når hensynet til å ta imot asylsøkere møter hensynet til lokalsamfunn som kanskje ikke ønsker å ta imot dem, eller ikke synes de har kapasitet til det, må det opptres med klokskap, ikke minst fra de myndighetene som har det overordnede ansvaret i asylpolitikken. Vi har sett mange gode eksempler på det, men også noen der større klokskap kunne ha vært utvist. Men vetorett er for Venstre en umulighet i saker som angår menneskerettigheter. Det handler om en grunnleggende anstendighet som samfunn og verdier vi ikke spiller med. Vi har statlig politikk på dette området, og den kan gjennomføres med fornuft og smidighet i tett samarbeid med kommunene, slik flertallet har skrevet i innstillingen. Det gjelder selvsagt også de økonomiske sidene av saken. Det er ikke kommunene som skal betale for mottakene.

Jeg opplever at flertallet i denne salen, tross klare nyanser i synet på noen sider av innvandrings- og flyktningpolitikken, har en felles menneskelig tilnærming i denne saken. Den er langt fra å være naiv. Den er grunnleggende human, og det er der det politiske skillet går.

Anna Ceselie Brustad Moe (Sp) [11:08:50]: Jeg mener Fremskrittspartiet gjennom sitt forslag i denne saken gjennomskuer sin manglende forståelse av viktige oppgaver i samfunnet og gjemmer seg bak ønsket om å styrke lokaldemokratiet i dette forslaget om å innføre kommunal vetorett mot etablering av asylmottak.

Senterpartiet er enig i flertallsmerknadene og står fast ved at innkvartering av asylsøkere er et nasjonalt ansvar, og at vi skal ta imot mennesker med behov for beskyttelse og gjennomføre søknadsprosesser der rettssikkerheten blir ivaretatt. Dette er en offentlig oppgave som vi alle skal ta ansvaret for, en offentlig oppgave på lik linje med skole og eldreomsorg. Det er likevel kjent at mange ukjente faktorer med hensyn til både antall, alder, økonomi og integrering vanskeliggjør denne offentlige oppgaven i forhold til andre oppgaver. Senterpartiet mener det absolutt er viktig å erkjenne at enkelte kommuner og lokalmiljøer kan oppleve det som utfordrende å få etablert et asylmottak i sin kommune og ofte på kort varsel. Det er viktig at man i slike prosesser tar hensyn til kommunenes og lokalbefolkningens behov for informasjon og til de utfordringene kommunen kan oppleve med hensyn til å kunne etablere et godt tjenestetilbud til beboerne i mottaket. Derfor arbeides det også med bedrede kommunikasjonsrutiner mellom driftsoperatører og kommunene, og det stilles bedrede økonomiske betingelser til rådighet for kommunene.

Senterpartiet mener at kommuner er til for mennesker og for asylmottakere.

Statsråd Dag Terje Andersen [11:10:46]: Jeg er glad for at komiteens flertall ikke støtter representantforslaget, og at flertallet understreker våre internasjonale og nasjonale forpliktelser til å ta imot asylsøkere og sørge for at asylsøkere innkvarteres på en forsvarlig måte mens deres søknader om asyl er til behandling.

Norge har undertegnet Flyktningkonvensjonen. Det innebærer at vi må vurdere alle søknader om asyl. Den vurderingen skal vi gjøre så raskt og effektivt som mulig, samtidig som søkers rettssikkerhet skal ivaretas på en tilfredsstillende måte. Mens søknaden behandles, har asylsøkeren en lovhjemlet rett til innkvartering. Å gi enkeltkommuner vetorett mot etablering av asylmottak kan føre til at vi ikke kan tilby innkvartering i et mottak. Men søkerne må uansett hvordan innkvarteringstilbudet organiseres, være i en kommune mens søknaden behandles.

Som påpekt av flertallet i komiteen, dekker staten kommunenes gjennomsnittsutgifter til barnevern, administrasjon, helse og tolk gjennom det såkalte vertskommunetilskuddet. I tillegg får kommunene skatteinntekter og flere arbeidsplasser. Undersøkelser viser også at et klart flertall av norske kommuner med mottak er positive til å ha mottak i sine kommuner, og at dette gir positive ringvirkninger i kommunen.

På samme måte som flertallet i komiteen mener også jeg at det er positivt at flere kommuner nå melder seg som potensielle driftsoperatører for mottak. Flere kommunale driftsoperatører gir en god mulighet til å koordinere mottaks- og bosettingsarbeidet og til kunnskaps- og erfaringsoverføringer mellom dem som jobber med mottak, og dem som jobber med bosetting og integrering i kommunene.

UDI har tatt kritikk for at kommunene har blitt sent orientert om potensielle mottak i deres kommune. Jeg har selv drøftet dette både med representanter for KS og flere enkeltkommuner. Jeg har stor forståelse for kommunenes behov for å bli informert så raskt som mulig og for løpende å bli oppdatert om planer for mottak i deres kommune. Jeg har selvfølgelig også tatt dette opp med UDI, som har forsikret meg om at rutinene nå er endret. De som kommer med tilbud om etablering og drift av et mottak, skal i sitt tilbud redegjøre for og dokumentere at de har informert kommunen om sine planer. Dialog og samarbeid mellom driftsoperatør og vertskommune skal være et av kriteriene når UDI avgjør hvem de inngår kontrakt med.

Avslutningsvis vil jeg understreke at informasjon, dialog og samarbeid må være svaret, og ikke vetorett. En kommunal vetorett løser ingen problemer, men skaper noen nye. Bare gjennom et godt samarbeid mellom staten, kommunene og den frivillige sektoren kan vi løse de utfordringer vi skal og må ta.

– President, det er helt feil at klokka går galt. Jeg har to minutter til gode, jeg, faktisk!

Presidenten: Ja!

Det blir replikkordskifte.

Per-Willy Amundsen (FrP) [11:14:08]: Jeg registrerer at statsråden prøver å vektlegge viktigheten av dialog, at man visstnok har tatt selvkritikk, og at UDI har fått beskjed om å opptre litt mer i dialog med de kommunene som berøres ved opprettelse av asylmottak. Men jeg kan vanskelig se at UDI gjør dette. Bare for å ta et eksempel – et helt nytt, ferskt eksempel – fra Skrålsvik på Senja i Troms, Tranøy kommune, for øvrig styrt av samme partiet som statsråden tilhører. Der hadde man hatt en dialog og sagt at man var villig til å ta imot 40 asylsøkere, men til tross for det velger UDI å gå inn og overstyre. De oppretter et mottak med 100 plasser i en bygd hvor det bor 90 mennesker. Det blir altså flere asylsøkere i denne bygda enn det er faste innbyggere. Det er klart at det vil få store konsekvenser for denne kommunen og for denne bygda.

Mener statsråden at dette er å opptre i dialog med kommunene og ha respekt for de avgjørelsene man fatter der, eller tar man selvkritikk når det gjelder håndteringen av opprettelse av asylmottak på Skrålsvik?

Statsråd Dag Terje Andersen [11:15:36]: Dette beviser jo bare at representanten var på jordet i sitt hovedinnlegg, der han gav inntrykk av at det ikke var dialog med kommunene, og at kommunene ikke ble varslet. Det er feil, og det bekreftes av det representanten her sier.

Rett etter at jeg hadde overtatt som statsråd her, hadde jeg mitt første møte med UDI om situasjonen i innvandringssektoren og særlig asylsektoren. En av de første tingene jeg bad dem om, var å sørge for å legge inn i sine anbudsrutiner at anbud ikke skal behandles hvis ikke kommunen er orientert. Det er nå fulgt opp. Det representanten sier, beviser jo at det er fulgt opp. Men det betyr altså ikke at den enkelte kommune bestemmer hvor mange plasser det skal være i et eventuelt mottak. Det betyr at det skal være bedre dialog med kommunene enn det det var tidligere.

Jeg har selv erfaring med dette, for jeg har vært ordfører i en kommune der det ble etablert mottak. Jeg var den gangen irritert over måten UDI gjorde det på, og derfor har jeg nå sørget for at UDI har nye rutiner. Det bør snart representanten få med seg.

Kari Lise Holmberg (H) [11:17:02]: For Høyre er det viktig å føre en human, rettferdig og konsekvent asylpolitikk. Regjeringens interne uenighet på asylfeltet har ikke akkurat gitt oss noe godt bilde av norsk politikk. Men denne sommeren gikk Regjeringen ut med 13 forslag om innstramninger på feltet. I hvilken grad har Regjeringen nå iverksatt og gjennomført disse forslagene, og hva er statusen?

Statsråd Dag Terje Andersen [11:17:29]: Som representanten Holmberg helt riktig sier, var det 13 forslag. Noen av forslagene kan vi håndtere ved å gi en instruks, de er i ferd med å bli gjennomført nå. Noen av forslagene krever forskriftsendring, de skal ut på høring og vil etter en lovlig tidsplan for framdrift sannsynligvis kunne implementeres i mars–april, etter at høringsrunden er ferdig. Ett av forslagene krever eventuell lovendring, og det tar noe lengre tid. Men vi tar sikte på at det skal legges fram for Stortinget slik at det kan ferdigbehandles i vårsesjonen 2009.

Bjørg Tørresdal (KrF) [11:18:13]: Kristelig Folkeparti er veldig glad for at statsråden svarer som han gjør i denne saken, at han avviser at det skal være behov for noen vetorett og framhever at det er viktig med en god dialog. Jeg tror nok det er et potensial for å få den dialogen enda bedre, slik at vi nå kan få til samarbeid om tjenester for beboerne på asylmottak.

I mitt innlegg, som var noe kort, kom jeg inn på at kommunen må få dekket sine kostnader. Jeg vil gjerne gjenta spørsmålet fra innlegget: Kan statsråden forsikre oss om at en har en god dialog med KS og med kommunene om å få dekket de reelle kostnadene det innebærer for en kommune å ha et asylmottak?

Statsråd Dag Terje Andersen [11:18:58]: Ja, det kan jeg forsikre om. Dette er en samarbeidsavtale som KS har med staten, der både IMDi og UDI er viktige. Bosettingsdelen er også viktig, men ikke omhandlet i dagens Dokument nr. 8-forslag. Det er altså god dialog.

På det møtet jeg refererte til, der jeg bad UDI om å sørge for at anbudsrutinene ble endret, var KS til stede. Jeg har fått gode tilbakemeldinger fra KS og har også registrert at KS' styre, med en veldig tverrpolitisk sammensetting, heller ikke har fremmet noe krav om at det skal være vetorett for kommunene, som dagens Dokument nr. 8-forslag omhandler. Så ja, jeg kan forsikre representanten om at vi har god dialog med KS.

I tillegg til det som ble gjort på anbudssiden etter den gjennomgangen vi hadde i sommer, har også IMDi, UDI og KS sammen bidratt til bedre informasjon om situasjonen til samtlige kommuner i Norge for at de skal være forberedt på at også i deres kommune kan en anbyder legge inn anbud, og da vil de bli orientert så fort som mulig. De informasjonsrutinene er også bedret.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Ib Thomsen (FrP) [11:20:24]: Jeg opplever dette forslaget, at kommunene skal ha vetorett ved etablering av asylmottak, som et krav fra lokalpolitikerne våre.

Det er nødvendig med bedre samarbeid mellom staten og kommunene for å sikre kommunene større innflytelse ved opprettelse av mottak, for at kommunene skal kunne ha innflytelse på hvorvidt det skal opprettes mottak, og kunne påvirke utformingen av driften. Dette er også noe KS mener er viktig. KS sier at det må være et samarbeid og dialog mellom UDI, staten og kommunene, og at kommunene må være innforstått med og godkjenne at det etableres mottak i kommunene.

Opprettelse av desentraliserte mottak kan bidra til økte boligpriser og vanskeligheter med å finne boliger til andre boligsøkere i mange kommuner. Presset på boligmarkedet kan også medføre redusert bosetting.

Fremskrittspartiet er også enig med KS, som mener at desentraliserte mottak ikke skal opprettes i områder med presset boligmarked.

I Stavanger er det skepsis til etablering av asylmottak, og rådmannen påpeker at et asylmottak med plass til 150 asylsøkere vil forsterke presset på kommunens allerede hardt pressede tjenester.

Etablering av asylmottak i Olden, Innvik og Loen i Sogn og Fjordane har også vakt sterke reaksjoner, og innbyggerne har samlet underskrifter mot asylmottak.

Også Bremanger og Aurland kommuner er skeptiske til mottak og ønsker å ha en hånd på rattet ved en eventuell etablering.

I Ballangen kommune i Nordland har 800 personer skrevet under på en protest mot opprettelse av et asylmottak, ifølge avisen Fremover.

Det er viktig at Kommune-Norge selv skal være med og bestemme om det skal etableres asylmottak i kommunene. Det er vel ett av de grunnleggende prinsipper for et lokaldemokrati. Hvor er Senterpartiet i denne saken? Det er et parti som pleier å prate lokalpolitikernes sak, men det er ofte kun retorikk vi hører fra det partiet om dagen. Vetorett betyr at man har tro på lokaldemokratiet.

Kari Lise Holmberg (H) [11:23:06]: Jeg synes denne debatten krever at vi ser litt nærmere på kommunene, for det er de som kjenner den store økningen på kroppen, og det er de som merker at myndighetene har vært under et sterkt press dette året.

Prognosene har til nå vært at det vil komme om lag 15 000 asylsøkere, altså tre ganger så mange som i fjor og året før. Før sommeren plasserte UDI asylsøkerne i teltleire, nå opprettes det asylmottak i kommuner landet rundt. Det er forståelig i den raske prosessen som var i løpet av noen sommermåneder, at mange ordførere følte seg fortvilet og overkjørt av UDI. Jeg synes ikke vi skal underslå det. Det er et akutt behov for mottaksplasser, og kommunene står derfor overfor store utfordringer. Én ting er plasseringen i kommunen, det skal vi ha forståelse for. Noe annet er at når det kommer så mange nye asylsøkere til en kommune, må politikken ta hensyn til det, ikke minst i forhold til å overføre ressurser til kommunene. Det er da også blitt gjort, men det er kanskje å dra det litt langt å si at det er fullfinansiert.

Vertskommuner har forpliktelser når det gjelder både barnehage, skole og helsetilbud til beboerne. Når asylsøkerne kommer, må tilbudene raskt på plass. Selv om tilværelsen på et asylmottak er midlertidig, i hvert fall for 60 pst., skal barna på skole, og de syke skal ha helsetilbud. Norskopplæring og andre aktivitetstilbud skal organiseres. Alt dette stiller faktisk store krav til kommunene som dette året har fått utfordringer fra UDI og mottatt asylsøkere. I de aller, aller fleste tilfellene har det sikkert gått bra, men en skal jo heller ikke underslå at i noen kommuner har det ikke vært smertefritt. I min hjemkommune, Skien, ble det desentralisert mottak i sentrum. Det gikk ikke smertefritt for seg, og jeg har forståelse for at arbeiderpartiordføreren og kommunen følte seg overkjørt og utsatt for dårlig informasjon og dialog med UDI. Men det er også eksempler på det motsatte. Høyre-ordfører Jonni Solsvik i Andøy kommune har hatt en konstruktiv og god dialog med UDI, og det er nok det som gjelder for de fleste kommunenes vedkommende.

Så er jeg glad for at saksordføreren i debatten stilte seg positiv til og snakket mye om viktigheten av kompetanse på asylmottak. Da vil jeg bare avslutte med å si at Høyre nå har fremmet et forslag om en videreutvikling av det mottakssystemet vi har i dag, en videreutvikling som vil innebære noen spesialiserte kompetansemottak, til glede for beboerne der og til nytte for omgivelsene. Jeg ser fram til den debatten.

Bjørg Tørresdal (KrF) [11:26:23]: Først må jeg få kommentere det som ble sagt om Stavanger. Et av mottoene for kulturhovedstadsåret er «Open Port». Stavanger ønsker å være en by som er internasjonal, og som skal være åpen for innvandring og for asylmottak. Et stort flertall av politikerne i Stavanger er positive til asylmottak i kommunen. Jeg vil gjerne ha sagt det, for det ble gitt inntrykk av noe annet. Eller jeg vil korrigere og si: Lokalpolitikerne fra Fremskrittspartiet er negative, men det store flertallet i Stavanger er veldig positive til etablering av asylmottak – i en by som riktignok har press på boligmarkedet, men som har funnet egnede lokaler til et vellykket prosjekt med asylmottak. Det er det også viktig å si.

Når det gjelder boligsituasjonen, er jo det en utfordring som gjelder hele landet. I noen områder er det mangel på boliger, men veldig ofte er det asylmottak i allerede eksisterende boligmasse. For eksempel i min egen kommune, Sandnes, er det et nedlagt psykiatrisk sykehus som er asylmottak. Det skaper ikke noe press på boligmarkedet i Sandnes at det er et asylmottak i kommunen.

Denne debatten har vist at det er et bredt flertall for å si nei til dette forslaget fra Fremskrittspartiet. Det er jeg glad for. Det som jeg håper kan være et positivt resultat av denne debatten, er at det blir en forsterket dialog mellom UDI og kommunene med sikte på et godt samarbeid. Det er et stort forbedringspotensial når det gjelder velferdstilbud for dem som bor i asylmottak. Skal en få til bedre opplæring og et bedre helsetilbud, er det veldig viktig at det er et godt forhold mellom det enkelte mottaket og kommunen som det er i.

Det er også viktig at en kan opprette og nedlegge mottak i takt med behovet for mottaksplasser, det har andre vært inne på før meg. Men akkurat fordi en må gjøre det, er det viktig at en har god dialog med kommunene.

Til slutt: Mange kommuner ser positivt på å etablere mottak. Når en får en debatt om vetoretten, skulle en tro at det var et problem man fikk. Veldig mange kommuner sier heldigvis ja, vi er klare for å skape arbeidsplasser og integrere nye beboere, og vi ønsker både asylmottak og bosetting av flyktninger i vår kommune. En må ikke skape et inntrykk av at det er et problem at det kommer nye beboere i mange av de norske kommunene. Tvert imot er det mange kommuner, heldigvis, som ønsker både innvandrere og andre hjertelig velkommen.

Rolf Reikvam (SV) [11:29:31]: Jeg er litt usikker på om Fremskrittsparti-innleggene fortjener en kommentar. Likevel føler jeg at jeg må gjøre det, nettopp på grunn av språket – måten de kommuniserer på. Gjennom språket skaper vi bilder. Det er jo den måten vi har å skape bilder på overfor hverandre. Representanten Amundsen startet sitt innlegg med å snakke om massiv tilstrømming og massiv debatt. Dette er ikke de faktiske forhold. Det har vært en økning i antallet asylsøkere – det er riktig – sammenliknet med det vi anslo da vi laget budsjettet. Men hvis vi sammenlikner med tidligere år, er det stort sett på samme nivå. Så å snakke om massiv tilstrømming blir fullstedig galt. Men jeg forstår poenget med å gjøre det. Det er for å skape et bilde ute blant folk flest. Så var det også snakk om en massiv debatt. At noen kommuner har følt seg overkjørt, ja, vel, og at noen kommuner har vært negative, ja, vel. Men at det har vært noen massiv debatt der ute, der kommunene har vært negative, kan jeg ikke fatte og forstå.

Så til noe av det som Fremskrittspartiet skriver i sin merknad. De skriver at flertallets merknader inneholder faktafeil. Av og til lurer jeg på om Fremskrittspartiet forstår språket. I det vi skriver, er det noen få fakta. Vi viser til internasjonale konvensjoner, og vi viser til § 41 i loven. Vi viser til undersøkelser og gjengir tall, og ut fra det trekker vi noen konklusjoner som det selvsagt kan være politisk uenighet om. Men fakta står der. Vi bare gjengir resultatene. Så kan man sette spørsmålstegn ved verdien av en del undersøkelser. Men det som framkommer, er fakta, og så trekker vi noen konklusjoner. Jeg tror ikke Fremskrittspartiet har forstått forskjellen på fakta og politiske analyser og vurderinger. Det kan vi bare beklage. Men det er litt uheldig når dette blir framstilt i en merknad. Så kan man si at det er seg selv de avslører, ikke de andre. Det er jo for så vidt greit nok at de avslører sin egen manglende kunnskap og forståelse når det gjelder det norske språk.

Helt til slutt: Det er viktig at det er dialog mellom kommunene og statlige myndigheter. Jeg føler at det også stort sett er en god dialog. Men så kan det av og til skje at vi har behov for at det skjer noe kjapt, nettopp fordi antallet asylsøkere nå er større enn det vi hadde forventet. Da kan noen kommuner føle dette som en overkjøring, og det er ikke bra. Men stort sett føler jeg at det er en god dialog, og den skal fortsette. Så har vi noen nasjonale mål, og hvis de nasjonale målene kolliderer med det lokale selvstyret, er vi nødt til å si: Ok, her må vi få på plass de plassene som vi trenger.

Per-Willy Amundsen (FrP) [11:32:52]: Jeg registrerer at representanten Reikvam er særdeles opptatt av semantikk. Jeg må innrømme at i mitt innlegg var jeg litt mer opptatt av matematikk. Når vi snakker om en massiv økning, så mener jeg vel at en tredobling av antall asylankomster i forhold til det man anslo i statsbudsjettet for 2008, bør kunne omtales som en massiv økning. Når vi har en situasjon hvor Norge er det landet i Europa som tar imot flest asylsøkere pr. innbygger, er det en massiv økning. Vi har hatt den raskeste økning i verden i antall asylankomster. Det er massivt. Jeg tror ikke noen videre norskopplæring fra SVs side er nødvendig.

Så vises det til at Fremskrittspartiet i sine merknader bruker ordet «fakta». Ja, vi bruker ordet fakta i forbindelse med referanser til noen meningsmålinger og spørreundersøkelser som er gjort. For i likhet med statsråden refererer representanten Reikvam til en undersøkelse blant landets kommuner, der man har spurt ordførerne i disse kommunene om hvilken holdning de har til opprettelse av asylmottak. Med et rød-grønt flertall av ordførere er det klart man får et rød-grønt svar – ja. Så enkelt er det. Men det er altså ikke befolkningen i disse kommunene som på noen slags måte er spurt. Dette har også referanse til innlegget fra statsråden.

Jeg er litt skuffet over at statsråden på et direkte spørsmål velger å la være å svare. I mitt spørsmål til statsråden henviste jeg til Skrolsvik, Tranøy kommune, på Senja, hvor det i en bygd med 90 innbyggere nå blir opprettet 100 asylmottaksplasser. Det er dramatisk for en liten bygd. Selv om man prøver å problematisere den debatten og kommer med diverse beskyldninger, er det faktisk slik at det har konsekvens for de menneskene som bor i denne kommunen. Jeg synes det er noe arrogant når man for det første lar være å svare på et direkte spørsmål om man synes at dette er en tjenlig måte å håndtere dette på. Jeg utfordrer statsråden til å ta ordet og gjøre rede for om det virkelig er en god måte å håndtere norske asylmottak på, å opprette et asylmottak med 100 beboere i en bygd hvor det bor 90 mennesker – og det på tross av at kommunen har kommet med en klar uttalelse om det.

Så refereres det til EUs direktiv, som er i emning nå. Som Bjørg Tørresdal helt riktig sier, handler det om å internere såkalt ID-løse asylsøkere og asylsøkere som skal reise ut. Det er helt i tråd med Fremskrittspartiets politikk. 95 pst. av alle som kommer til Norge og søker asyl, er uten ID. Jeg kan ikke se for meg noe annet enn at man vil kunne plassere veldig mange veldig raskt i lukkede mottak etter EUs regler. Det er ikke slik at vi står inne for hele direktivet, men jeg sier at det er andre i Europa som presenterer løsninger som likner veldig mye på Fremskrittspartiets politikk, mens denne regjeringen overhodet ikke er villig til å se på nye grep for å gjøre noe for å få ned asylinnvandringen til Norge.

Statsråd Dag Terje Andersen [11:37:00]: For å henvende meg til representanten Amundsen først, er det slik at jeg kommenterte det faktum at Amundsen påstår at det ikke er kontakt med kommunene. Det er et faktum at i Skrolsvik har det vært det. Det er det faktum jeg påpekte. Hvorvidt størrelsen på det mottaket er riktig, er en faglig vurdering jeg ikke sitter med til daglig. Jeg er enig i at det høres mye ut med 100 i en bygd med 90 innbyggere, men det betyr altså ikke at det ikke har vært kontakt med kommunen. Men mottaket har blitt større enn det kommunen ønsket. Det er altså slik at den kommunen har vært varslet og vært i dialog med UDI. Det er hovedpoenget mitt. Og det er heller ikke slik at styret i KS – og heller ikke, så vidt jeg vet, medlemmene i styret fra representanten Amundsens eget parti – krever at det skal være mulig for kommunene å si nei, altså ha vetorett.

Jeg tok egentlig ordet for å kommentere innlegget fra bl.a. Holmberg. Skien er et veldig godt eksempel på et dilemma vi er oppe i. Desentraliserte mottak fungerer ofte veldig godt. Spesielt fungerer det godt for dem som etter hvert får oppholdstillatelse i Norge og kommer tidlig i gang med integrering. Men desentralisert mottak kan være et dilemma i en situasjon der det er press i boligmarkedet, og det var det som var situasjonen. Ordføreren i Skien, Rolf Erling Andersen, var en av dem som var til stede på det møtet der jeg fikk de signalene som lå til grunn for de signaler jeg etter hvert gav til UDI, nettopp med utgangspunkt i det dilemmaet. Her snakker vi om en kommune som var positiv til mottak, men ønsket å ha innflytelse over innretningen og over valg av den modell som anbyderen hadde lagt inn. Det viser et dilemma.

Når det gjelder kompetanse, er jeg helt enig i at det er viktig. Derfor har vi spesielle løsninger, som f.eks. at barnevernet har ansvar for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år. I neste års statsbudsjett, som nå ligger til behandling i Stortinget, setter vi inn ekstra tiltak for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år. Vi har styrket innsatsen når det gjelder de forsterkede avdelingene, som er en spesiell form for mottak, og så har vi ventemottak, som også er en spesiell type mottak. Så vi har noen spesielle typer mottak. Jeg er innstilt på å diskutere videre mottakstyper som er tilpasset de asylsøkere som faktisk kommer til Norge. Det må være en løpende debatt, der vi er enige om at kvalitet er viktig.

Så til slutt: Når det gjelder antall ankomster, har representanten Amundsen i hvert fall i media vært ute og sagt – og han har gjentatt det her – at Regjeringen ikke har kontroll. Jo, det er nettopp det som er poenget, Regjeringen har kontroll. Det er mulig det er derfor representanten Amundsen blir noe fortvilet, fordi han mister noe av frasparket i den offentlige debatt. Det vi har sagt, er at hvis vi ikke setter inn forsiktige tiltak for å stramme inn slik at det kommer færre av dem som ikke får opphold i Norge, kommer antallet til å øke utover 15 000. Det er derfor vi har satt inn disse tiltakene. Det er de tallene som ligger til grunn for statsbudsjettet, og som lå til grunn for de justeringer som er gjort i årets budsjett.

Presidenten: Per-Willy Amundsen har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Per-Willy Amundsen (FrP) [11:40:35]: Vi har nettopp vært vitne til en rimelig oppsiktsvekkende uttalelse fra statsråden, hvor han i realiteten sier at det er Regjeringens villede og ønskede politikk at man skal ha 15 000 asylsøkere til Norge hvert år. Det er konsekvensen av statsrådens uttalelse fra denne talerstol i dag. Vi får 15 000 i år, og det er det tallet han opererer med i budsjettet for neste år. Jeg tolker det slik at den såkalte – jeg gjentar, den såkalte – asylinnstrammingen som Regjeringen har lagt opp til, kun var for at antallet ikke skulle bli enda høyere enn 15 000. I så fall har vi noen store utfordringer foran oss. I realiteten har man da lagt opp til en helt annen innvandringspolitikk enn den som har vært ført av tidligere regjeringer, med et på lang sikt konstant høyt antall asylankomster – 15 000 – hvert år. Det er i så fall oppsiktsvekkende.

Statsråd Dag Terje Andersen [11:41:51]: Jeg må få lov til å si at det er direkte oppsiktsvekkende å høre hvordan en stortingsrepresentant står og forvrenger det jeg sier fra Stortingets talerstol, at det liksom er Regjeringens ønske at antall ankomster skal øke til 15 000. Det er, om jeg får lov til å si det, president – jeg sier det i alle fall – aldeles på jordet.

Det som er realiteten, er at når prognosene for antall ankomster går opp, skal vi, i tråd med de regler som gjelder for realistisk budsjettering, legge til grunn det antallet i budsjettet. Det har vi gjort, ved å tilleggsbevilge på bakgrunn av de prognosene som forelå i 2008. Så har vi lagt inn det samme antallet – som det da ligger an til, med det utgangspunktet vi har med hensyn til realistisk budsjettering – for 2009.

Når det gjelder Regjeringens innstrammingstiltak: Amundsen henviste i sted til uenighet i Regjeringen, men det var altså enighet i Regjeringen om at vi trengte noen innstrammingstiltak for å stabilisere og for å få slutt på veksten i antall ankomster. Derfor satte Regjeringen altså inn 13 tiltak, og det mener vi gir grunnlag for ikke å måtte øke anslaget utover det anslaget som lå der. Det er ikke slik at Regjeringen sitter og vedtar at neste år skal vi fordundre oss foreslå at vi skal ta inn 15 000 asylsøkere. Det er situasjonen ute i verden og vurderinger mellom forskjellige land som det er asylankomster til, som avgjør det antallet. Så behandler vi det, og så legger vi budsjetter ut fra de prognoser vi har – ikke ut fra Amundsens diverse ønsker om hvordan verden egentlig burde sett ut.

Presidenten: Statsråden påpekte, helt korrekt, at det å betegne andre representanter som «på jordet» ikke er parlamentarisk språkbruk.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.