Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de talere som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Ola Borten Moe (Sp) [19:59:17] (komiteens leder og ordfører for saken): Jeg har gleden av å legge fram innstillingen fra næringskomiteen som omhandler samtykke til ratifikasjon av ILO-konvensjon nr. 186 av 23. februar 2006 om sjøfolks arbeids- og levevilkår. Det er en viktig sak – og bør være en kurant sak for Stortinget. Konvensjonen er god å lese og er balansert framstilt, og den gir etter vårt skjønn et balansert og godt resultat for Norge.

Det er viktig med reguleringer innenfor internasjonal skipsfart for å regulere sjøfolks arbeids- og levevilkår, ikke minst fordi denne konvensjonen erstatter 68 tidligere ILO-konvensjoner og rekommandasjoner, som dels er utdatert, og som dels er foreldet. Den er viktig i arbeidet mot sosial dumping, den er viktig for å få på plass et felles og godt arbeidsmiljø, og jeg vil også tilføye at den er viktig for det ordinære miljøet rundt omkring i verden, rett og slett fordi at er dette i orden, vil sannsynligvis andre forhold knyttet til skipet og skipsfarten også være i orden.

Konvensjonen oppretter en tilsynsmyndighet hos havnestat, det er sertifikater som skal utstedes hos flaggstat, og konvensjonen er utarbeidet i nært samarbeid med næringen.

Så er det slik at konvensjonen ikke trer i kraft før den er ratifisert av et tilstrekkelig antall land som har en tilstrekkelig andel av bruttotonn skip og båter bak seg. Det stiller Fremskrittspartiets standpunkt i denne saken i et litt underlig lys, fordi man anbefaler en utsettelse av ratifikasjonen til alle andre har gjort det. Jeg tror at hadde alle tenkt på det viset, ville ikke noen ratifikasjon noen gang funnet sted. Det er noen som er nødt til å ta det første skrittet.

Jeg tror at det er viktig for norsk skipsfart og for Norge å være langt fremme med hensyn til å markere standard på disse feltene. Det skal uansett ikke være slik at vi i Norge – og minst av alt innenfor norsk skipsfart – konkurrerer fordi vi er dårligst i klassen på arbeidsmiljø eller på andre former for miljø. Vi skal konkurrere på dette området som på andre områder fordi vi er best, og fordi vi gjør leksen vår grundig. Derfor har jeg gleden av å anbefale denne ratifiseringen, og jeg håper på så stor oppslutning som mulig.

Eirin Faldet hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Steinar Gullvåg (A) [20:02:57]: Vel vitende om at vi kommer tilbake til konkretiseringen av denne konvensjonen i Odelstingets møte senere i dag vil jeg kort bare peke på Norges internasjonale forpliktelser som sjøfartsnasjon. ILO-konvensjon nr. 186 om sjøfolks arbeids- og levevilkår har nemlig større betydning utenfor Norge enn i Norge. Og når vi, som den første av de større vestlige sjøfartsnasjonene, ratifiserer konvensjonen, er det selvfølgelig uttrykk for vår ambisjon om å være en ledende skipsfartsnasjon, samtidig som vi solidariserer oss med sjøfolk verden rundt og med alle dem som langt fra opplever de vilkår og de arbeidsforhold som norske sjøfolk kan nyte godt av.

Like fullt er det også i vår egeninteresse at sjøfolks arbeids- og levevilkår heves til et anstendig nivå. Knapt noe yrkesområde har i så stor grad vært preget av sosial dumping som sjømannsyrket. Derfor er det så nødvendig at det etableres internasjonale avtaler som setter standarder for arbeidstakernes rettigheter og arbeidsmiljø. Og jeg er glad for at Norge, dvs. myndighetene og partene i arbeidslivet, spiller en aktiv rolle i ILO. I dette tilfellet gjelder det rederinæringen og sjømannsorganisasjonene.

Denne konvensjonen dekker alle vesentlige sider ved arbeids- og levevilkårene på skip – fra minstealder, helsekrav, ansettelsesvilkår, lønnsutbetaling, hjemreiser, ferier og arbeidsmiljø til velferdsordninger.

Det nye er imidlertid at alle skip på over 500 tonn i internasjonal fart mellom to utenlandske havner skal ha et eget sertifikat som beviser at flaggstaten har kontrollert og funnet arbeids- og levekårene om bord på skipet i samsvar med de kravene som stilles i konvensjonen. Flaggstatene pålegges altså et tilsynsansvar. Jeg har særlig merket meg at skip fra stater som ikke har ratifisert konvensjonen, skal behandles på samme måte som skip fra nasjoner som har ratifisert konvensjonen. Sjøfolks rettigheter og sosiale vilkår skal med andre ord ikke være noe konkurranseelement nasjonene imellom. Slike bestemmelser finnes for øvrig også i andre konvensjoner om sikkerhet og miljøforurensning til sjøs.

Det er bra at sjøfolks arbeids- og levevilkår i større og større grad utlignes mellom nasjonene, og at det etableres internasjonale kontrollmekanismer.

Jeg kan vel ikke akkurat si at Fremskrittspartiets bakstreverske opptreden i sakens anledning overrasker meg. Fremskrittspartiet dyrker stadig den frie og uhemmede konkurransen. Det er denne avgudsdyrkelsen som får president Bush til å framstå som den reneste sosialist, og Norge som et kommunistisk samfunn. Derfor mener Fremskrittspartiet at vi ikke bør ratifisere denne konvensjonen. Vi bør vente – i det minste til alle andre europeiske stater har ratifisert den. Partiet frykter at om Norge går foran, kan det påføre oss en konkurranseulempe. Hvis alle tenker som Fremskrittspartiet, vil ingen konvensjon bli ratifisert noen gang. I fremskrittspartistaten vil Norge aldri gå foran på noe som helst område som kan forbedre arbeidstakernes arbeids- og levevilkår.

Jeg har selvfølgelig tillit til at sjømannsorganisasjonene merker seg akkurat dette, skjønt egentlig er dette bare et skalkeskjul for Fremskrittspartiets egentlige oppfatninger, der de reiser alvorlig tvil om konvensjonens innhold. Men det skal vi komme tilbake til senere i dag.

Presidenten: Presidenten vil påpeke at hun ikke liker at ordet «bakstreversk» blir brukt i denne sal.

Øyvind Korsberg (FrP) [20:07:24]: Jeg skal redegjøre for Fremskrittspartiets syn i denne saken. Nå er det ikke slik at vi er imot denne konvensjonen. Slik det også framgår av forslaget, ber vi om en utsettelse av ratifikasjonen av den. Det skal jeg gi en kort begrunnelse for. De andre representantene som har vært oppe før meg, har gitt en teknisk gjennomgang av saken. Jeg skal ikke gjøre det, jeg skal forholde meg til det som er det politiske her.

Det er helt riktig, som det også er blitt sagt, at det er svært få stater som har ratifisert konvensjonen. EU arbeider med en felles strategi for gjennomføring, og vi mener at siden skipsfartsnæringen er en av Norges viktigste næringer, må vi sørge for at skipsfartsnæringen får gode konkurransevilkår. Det vi er redd for i denne saken, er at vi i vår iver etter å være først og best skal innføre noen særnorske regler. Vi har jo sett hva denne regjeringen har gjort med norsk skipsfartsnæring tidligere. I fjor fremmet man et krav om tilbakebetaling av skatt som rammer næringen hardt, så vi har ikke så stor tiltro til at man er i stand til å ivareta de næringsinteressene som foreligger i denne saken.

Vi har også lagt merke til de innsigelser og innspill som har kommet fra næringen og fra organisasjonene i denne saken. Det er jo litt spesielt å lese en del av høringsuttalelsene, spesielt fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet, som i sin høringsuttalelse stiller spørsmål om konsekvensene av Nærings- og handelsdepartementets forslag om identisk rederibegrep i sikkerhetsloven og sjømannsloven er tilstrekkelig utredet. Med andre ord: Departementene gjør ulike vurderinger, og Regjeringen legger fram en proposisjon som konkluderer mot det ene departementet, men for det andre departementet. Jeg forventer at statsråden i sitt innlegg klargjør akkurat den vurderingen.

Vi legger også merke til at mange av forbundene som har kommet med innspill her, er kritiske til måten dette er gjennomført på. De er kritiske til hastigheten på dette og frykter at dette kan medføre en konkurranseulempe for norsk rederinæring og norske forhold. Det er årsaken til at vi ønsker å utsette ratifiseringen av konvensjonen, for å se hva andre land som er med på dette, gjør ut fra sine forhold.

Med det tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag i saken.

Presidenten: Representanten Øyvind Korsberg har tatt opp det forslag han viste til.

Statsråd Sylvia Brustad [20:10:55]: Jeg er tilfreds med at komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter forslaget om at konvensjonen om sjøfolks arbeids- og levevilkår ratifiseres. Det er sjølsagt et forslag som hele Regjeringa står bak. Denne konvensjonen er også utarbeidet i nært samarbeid med partene i næringa, og vil etablere – som det er sagt her – et nytt globalt og bindende regelverk. Denne konvensjonen dekker, slik vi ser det, alle vesentlige sider ved arbeids- og levevilkår på skipene, som f.eks. krav til arbeidsmiljø og trygde- og velferdsordninger. Det viktigste av det som er nytt i konvensjonen, er at alle skip over 500 bruttotonn i internasjonal fart, eller mellom to utenlandske havner, skal ha et sertifikat som viser at flaggstaten går god for at arbeids- og levevilkårene om bord er i samsvar med denne konvensjonen.

På denne måten vil denne konvensjonen bl.a. være et viktig bidrag for å begrense sosial dumping.

Norsk regelverk samsvarer som kjent i det vesentligste med konvensjonens bestemmelser. Men gjennomføring av konvensjonen krever imidlertid visse endringer i norsk lovverk, slik det er redegjort for i den odelstingsproposisjonen som vi skal behandle senere her i dag.

Jeg registrerer at medlemmene fra Fremskrittspartiet vil utsette ratifikasjon av konvensjonen, bl.a. med den begrunnelse at det er mange land som ikke har ratifisert den. Til det er det å si at det er riktig at konvensjonen pr. medio november var ratifisert av Liberia, Marshalløyene og Bahamas, men det er som kjent viktige, åpne og store flaggstater. I tillegg er det altså slik at den forventes å bli ratifisert av de fleste EU-stater innen 2010. I tillegg har også partene i arbeidslivet på EU-nivå nå framforhandlet en avtale om gjennomføring av konvensjonens innhold med sikte på at dette blir et pålegg til medlemsstatene gjennom et EU-direktiv. EU-kommisjonen vedtok 2. juli i år et forslag til et slikt rådsdirektiv. At EU arbeider med en felles strategi, er dermed ikke, slik vi ser det, et argument mot å ratifisere konvensjonen nå.

Som sagt er denne konvensjonen utarbeidet i nært samarbeid med dem dette gjelder. Det er sjølsagt ikke Regjeringas intensjon å innføre konkurranseulemper for næringa ved ratifikasjon. En bestemmelse i konvensjonen sier da også at det ikke skal gis mer fordelaktig behandling til skip fra land som ikke har ratifisert konvensjonen. Det er viktig for å sikre konkurransedyktigheten.

Norge har vært en pådriver for å sikre bedre arbeidsvilkår for sjøfolk fra hele verden. Skal vi utvikle videre og opprettholde en sikker og levedyktig skipsfartsnæring, er det, slik vi ser det, av avgjørende betydning at sjøfolk får gode arbeids- og levevilkår. Konvensjonen om sjøfolks arbeids- og levevilkår gir nødvendige og rettferdige rettigheter til sjøfolk, og en tilsynsordning som også sikrer disse.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Torbjørn Hansen (H) [20:14:32]: Jeg vil bare slå fast at også Høyre støtter ratifikasjonen av denne ILO-konvensjonen, og at Høyre i regjering var med og jobbet med denne saken. Det er viktig at Norge som en av de større skipsfartsnasjonene i verden bidrar til en rask forbedring og standardheving i forhold til arbeidsmiljørettigheter.

Men det er et annet tema som er viktig for arbeidsmiljøet på norske og internasjonale skip og for miljøet generelt, og som Norge forsøker å påvirke i positiv retning når det gjelder skipsfarten. Det gjelder standarden på flåten og miljøegenskapene, som påvirkes av investeringsmulighetene i skipsfartsnæringen. Nå har vi hatt en overgangsordning til ny rederiskatt som medførte en inndragning på inntil 21 milliarder kr av egenkapitalen i norske rederier, og vi står midt oppe i en finanskrise som svekker soliditeten i næringen betraktelig. Ser statsråden at kombinasjonen av finanskrise og overgangsordning i rederiskatten, herunder miljøfond, også påvirker miljøegenskapene og arbeidsmiljøsituasjonen om bord på norske skip?

Statsråd Sylvia Brustad [20:15:45]: For det første er jeg glad for at Høyre støtter det forslaget som Regjeringa har i denne saka.

Så kan jeg med en gang si at det ikke er noen tvil om at den finanskrisen som vi nå er oppe i, som også har slått inn ganske sterkt hos oss, og som sannsynligvis kommer til å gjøre det framover, også utfordrer deler av den næringa som vi nå snakker om. Vi er sjølsagt veldig oppmerksom på det. Jeg deler ikke helt virkelighetsbeskrivelsen som Torbjørn Hansen kom med når det gjelder forhistorien, men la nå det ligge.

Vi har nå en prosess i ESA når det gjelder rederiskatteordningen. Det kommer vi tilbake til Stortinget med, sjølsagt. Og når det gjelder miljøet, mener jeg at vi har en veldig god dialog med næringa på det området. Jeg mener at hvis vi greier å få gjort enda mer på det området for denne næringa, vil det utgjøre en forskjell med tanke på de utfordringer vi har på klimaområdet framover. Derfor mener jeg at den viktige felles jobben vi gjør, bl.a. gjennom IMO, er en viktig premissleverandør for å få til noe som monner når det gjelder miljø- og klimautfordringene. Det ser jeg derfor fram til å kunne samarbeide med Høyre om.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk i sak nr. 13.

Presidenten ber da Stortinget om å ta en ørliten pause, mens vi venter på finansministeren.

Møtet avbrutt kl. 20.17.

Stortinget fortsatte sine forhandlinger kl. 20.19.

Presidenten: Da er Stortinget i gang med sak nr. 14.