Sak 1-4 på dagsorden ble behandlet under ett.

 

Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 2 timer og 5 minutter, og at taletiden blir fordelt slik: Arbeiderpartiet 45 minutter, Fremskrittspartiet 25 minutter, Høyre 15 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpartiet 10 minutter og Venstre 10 minutter. I tillegg foreslås en taletid på inntil 5 minutter for medlemmer av Regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe og inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Per Sandberg (FrP) [10:04:51] (komiteens leder): La meg først få lov til å takke komiteen for en meget ryddig og effektiv framdrift i budsjettbehandlingen. Det er vel sjelden en budsjettbehandling i komiteen har gått så rasjonelt og effektivt for seg, uten de store motsetningene. Det er en naturlig konsekvens av at vi har en flertallsregjering, vil kanskje noen si.

Det er litt trist å si at en del av debatten i dag kanskje er litt meningsløs, da vi vet at det vi diskuterer, uavhengig av hvilke forslag som måtte ligge der av budsjettrammer og påslag for budsjettet for 2009, er gått ut på dato. Det har ikke minst de siste ukene også vist, der både statsminister og enkelte statsråder har signalisert pakker i alle sammenhenger som på et eller annet tidspunkt skal komme. Derfor blir det litt sånn at alt det som skal vedtas i dag, blir med forbehold om nesten klare endringer i løpet av veldig, veldig kort tid.

I den sammenheng har jeg lyst til å sitere noen kommentarer rundt Fremskrittspartiets budsjettalternativ, for det er jo ikke noen tvil om at Fremskrittspartiet i mange sammenhenger har blitt kritisert for å ha vært useriøs og ukritisk i forhold til å bruke penger på infrastruktur. Derfor er det litt morsomt å få lov til å sitere en rekke sjeføkonomer de siste ukene, bl.a. Øystein Dørum, som er sjeføkonom i DnB NOR, som uttalte for ikke lenge siden:

«Jeg mener at skattelette ville virket. FrPs alternative budsjett er antakelig det som ligger nærmest å ha en fasit når vi ser tilbake om to år og ser på hvilke stimulanser som har kommet.»

Derfor er det i hvert fall for meg et litt stolt øyeblikk også, fordi vi vet at det budsjettforslaget som har blitt nedstemt, Fremskrittspartiets forslag fra finansinnstillingen, som ligger til grunn for hvordan vi bruker våre bevilgninger neste år for samferdsel, sannsynligvis er fasiten på hvordan man skal møte de utfordringene vi har innenfor samferdsel og innenfor det noen kaller finanskrisen. Jeg har ikke særlig lyst til å bruke ordet finanskrise, for det må jo snart begynne å gå ut på dato det også. Siden september har ordet finanskrise blitt brukt 85 000 ganger, altså ca. 570 ganger hver eneste dag i 101 dager. Finanskrise eller ikke, muligheten er i hvert fall der for å gjøre noe med infrastrukturen vår. Vi har aldri hatt en mulighet på et slikt nivå som nå.

Det er også andre ting jeg mener vi debatterer på feil premisser, f.eks. det som går på etterslepet på infrastrukturen vår. Komiteen har jobbet ut fra stamnettutredningen fra 2006 og forholdt seg til den, men gjennom en dialog med departementet har vi fått klarhet i at etterslepet på infrastrukturen vår er betydelig høyere i dag enn det var i 2006. Bare på jernbanen snakker man nå om at etterslepet har økt fra 90 milliarder kr til 140 milliarder kr. Når det gjelder stamveiene våre, har vi ikke noen fasit eller dokumentasjon, men det er ingen grunn til å tro at etterslepet på stamveiene våre er noe mindre enn de 230 milliarder kr som lå i stamnettutredningen. Det er kanskje på 300 eller 350 milliarder kr. Derfor blir det også feil når svaret hele tiden er at i kroner og øre har vi fulgt opp NTP, kanskje overoppfylt på enkelte områder, men også underoppfylt på andre. Det blir feil mål når man skal prøve å gjøre noe med den dårlige infrastrukturen i Norge.

Derfor tillater jeg meg å ta med en utskrift fra Dagbladet i dag, som har et oppslag om «Treg trafikk mellom de store byene i Norge». I forhold til tilsvarende trafikk i andre land er vi nest sist. Det eneste landet som er bak oss, er Albania. Det er litt interessant å se at hvis vi sammenlikner kjøretiden mellom Oslo og Trondheim med kjøretiden mellom Stockholm og Göteborg, der avstanden er noenlunde lik i antall kilometer, bruker man over to timer mer mellom Oslo og Trondheim enn mellom Stockholm og Göteborg. Enda verre blir det hvis vi sammenligner oss med store byer i resten av Europa. Det er det som skulle vært utgangspunktet for bevilgninger og innsats når det gjelder infrastruktur, og da særlig i budsjettet for 2009, når vi allikevel er i den konjunktursituasjonen som vi er i.

Så hører jeg at Regjeringen vil komme med en pakke. Det ser vi virkelig fram til. Så er spørsmålet hvorvidt den vil være av en sånn størrelse at vi i det hele tatt greier å gjøre noe med etterslepet. Jeg tror hele komiteen ser fram til at pakken kommer i månedsskiftet januar/februar, og vi ser fram til at Nasjonal transportplan legges fram, for da får vi virkelig svaret på om den sittende regjering ønsker å gjøre noe med etterslepet.

Det som ligger til grunn for budsjettet for 2009 fra Regjeringen, betyr eksempelvis at til veiformål er det 3 658 mill. kr ekstra i forhold til det som var foreslått fra Bondevik II-regjeringen. Jeg har lyst til å si at vi kunne gjerne ha sett for oss situasjonen i dag hvis forslaget til NTP fra Bondevik II-regjeringen hadde blitt vedtatt. Hvis det ikke hadde blitt forlik på et eller annet tidspunkt, ja da hadde krisen vært optimal, og da hadde sannsynligvis også Albania passert oss.

Så registrerer jeg med glede at en rekke partier i komiteen har beveget seg betydelig i forhold til det som har vært tidligere innstillinger til et alternativt statsbudsjett. Særlig gjelder det opposisjonspartiene. Jeg har særlig lyst til å gi honnør til Kristelig Folkeparti, som har tatt store steg når det gjelder å forstå den situasjonen vi står i.

Fremskrittspartiets budsjett er løsningen. Vi foreslår ikke bare økte rammer, vi foreslår nye finansreformer, betydelig ny organisering, flere gjennomføringsverktøy og en høyere investeringsramme. Vi utnytter den ledige kapasiteten som er til stede både innenfor anleggsbransjen og innenfor norsk økonomi, særlig innefor det som det går an å hente ut av effektivisering, for det er ikke noen tvil om at organisering er et svar på det også. Vi dobler riksveiinvesteringene, 6 milliarder kr. Vi prøver igjen å bygge opp en infrastrukturfond på 300 milliarder kr som skal gi forutsigbarhet, en løsning som jeg registrerer at flere og flere har akseptert som et prinsipp, også andre partier. Vi dobler til rassikring, noe som kanskje burde vært prioritert høyt nå i den situasjonen vi nå er i.

Vi er det partiet som faktisk lanserer løsninger for prosjektfinansiering. Alle snakker om prosjektfinansiering, men i vårt alternative budsjett er løsningene og verktøyet på plass når det gjelder prosjektfinansiering. Vi lager låneordninger som legger til rette for at både jernbane og vei kan ha forutsigbar planlegging og utførelse. Vi overfører riktig nok mer ansvar til disse institusjonene, men jeg tror rett og slett det er nødvendig i den situasjonen at politikerne holder fingrene lenger unna for å få en riktig framdrift. Til øvrige riksveier øker vi rammen med 2,2 milliarder kr. Rammene til fylkeskommunene økes betydelig sånn at de kan ta et løft også.

Jeg er også stolt av at ingen i denne sal i dag kan kritisere Fremskrittspartiet for ikke å prioritere jernbane. Jeg har ikke hørt at noen har kritisert oss nå. Det er jo fordi vi ser at kapasiteten er der nå. Vi har, som jeg har sagt, vår nye organisering, nye verktøy, sånn at man også kan ta et investeringsløft på 3 milliarder på jernbanen utover det Regjeringen foreslår. Og vi har riktig bevilgning til vedlikehold, sånn at vi kan ta noe av etterslepet og ikke la det øke, som det faktisk gjør under den sittende regjeringen.

Jeg er selvfølgelig innstilt på at alt blir nedstemt, men vi har mange gode verbalforslag som jeg registrerer at vi får mer eller mindre støtte til, og det gleder meg.

Jeg vil avslutte med å rette opp en feil i et tallbeløp i innstillingen på side 106. Under kap. 456 post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, skal beløpet være 377 841 000. Dette er med komiteens tilslutning.

Til slutt fremmer jeg de forslagene som Fremskrittspartiet alene eller sammen med andre står bak i innstillingen.

Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten: Representanten Per Sandberg har teke opp dei forslaga han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Torstein Rudihagen (A) [10:15:39]: Fyrst vil eg returnere ein takk til komitéleiaren for ei ryddig budsjettbehandling, men det betyr ikkje at det ikkje er stor politisk ueinigheit.

Det var litt interessant å høyre at Per Sandberg viser til økonomar som seier at no har Framstegspartiet fasiten når det gjeld den økonomiske satsinga. Det betyr i alle fall at Framstegspartiet på langt nær har hatt fasiten i høgkonjunkturperiodar, for då opererte ein med akkurat dei same verkemidla.

I det heile er det litt interessant med dette utanlandsbudsjettet som Framstegspartiet hentar inn veldig mykje pengar frå. Det bruker ein både i høgkonjunktur- og i lågkonjunkturtider. For det fyrste må eg spørje: Går det an å lage eit utanlandsbudsjett som ikkje har innverknad på norsk økonomi? Ein ser f.eks. at i OPS-prosjektet i Agder, der det er ein tysk entreprenør, er det faktisk 50 pst. norsk medverknad. For det andre: Er dette eit riktig verkemiddel i høgkonjunkturperiodar, når ein nettopp skal ha norske arbeidstakarar i arbeid?

Per Sandberg (FrP) [10:16:47]: Jeg har nettopp fått oppdaterte tall fra anleggsbransjen i Norge, og det er ikke noen tvil om at den ledige kapasiteten i norsk håndverksbransje er betydelig, og den vil bli økende framover – noen spår kanskje 30–40 pst. ledighet i løpet av de første seks månedene.

Men som jeg også var klar og tydelig på i mitt innlegg, er det ikke bare rammeforslaget eller bare utenlandsbudsjettet til Fremskrittspartiet som har betydning i forhold til å ha fasiten, det gjelder også organisering. Hvis man kikker på Fremskrittspartiet budsjett, er det faktisk en ledig kapasitet på 4–5 milliarder kr som ikke er utnyttet. Sånn sett er forslaget vårt tilpasset at vi har utnyttet kapasiteten maksimalt innenfor norsk økonomi og maksimalt innenfor ledig kapasitet. Det kan bety, som det også ligger i vårt alternativ, at det vil være ledige midler og kanskje også ledige ressurser. Så vi har tatt høyde for både lavkonjunktur og høykonjunktur. Men det er en vesentlig forskjell på vårt alternative budsjett i 2009 og vårt budsjett i 2008. Det er fordi vi har tatt høyde for at det vil være en større kapasitetstilgang enn det var i 2008.

Hallgeir H. Langeland (SV) [10:18:03]: Eg òg vil gje ros til komiteens leiar for ei ryddig og god leiing i budsjettarbeidet, utan at eg skal drive med persondyrking av den grunn.

Eg har tenkt å ta opp tråden frå Albania-debatten i trontaledebatten. Representanten nemnde jo Albania her òg. For meg synest det no som om Albania er blitt Framstegspartiet sitt nye fyrtårn. Mellom anna sa partiets nestleiar at Albania no hadde passert Noreg og gjorde ein mykje større innsats knytt opp mot transport enn det denne regjeringa har gjort. Så har eg sjekka litt om Albania, og då såg eg at 12 pst. av vegnettet på 1 800 mil er med asfalt, resten er utan.

Så mitt spørsmål til Framstegspartiet: Er det slik no at Albania er det nye fyrtårnet for Framstegspartiet og for Framstegspartiet sin transportpolitikk?

Per Sandberg (FrP) [10:19:02]: Nei, men det er greit å ha noe å sammenlikne med for å vise hvor vi står i Norge. Nå er det slik at fortsatt er det bare 4–5 pst. av stamveiene i Norge som har akseptabel standard.

Men jeg vil gjerne sammenlikne med andre land som har forstått betydningen av å satse på infrastruktur for å få et effektivt samfunn, og særlig i forhold til miljøspørsmålet burde det være interessant for representanten Langeland. Bruker man to timer mer på strekningen mellom Oslo og Trondheim enn f.eks. mellom Stockholm og Göteborg, innebærer det betydelig mer utslipp også. Derfor synes jeg det er trist at Langeland ikke ser at en bedre infrastruktur, særlig på vei, vil få betydelig innvirkning på klimautslipp og miljø i Norge. Men disse forskningsresultatene vier ikke SV noen oppmerksomhet i det hele tatt.

Når det gjelder Albania, vet jeg at de har en betydelig innsats når det gjelder stamveiene, og det er jo stort sett det vi snakker om i forhold til den mangelfulle innsatsen her.

Truls Wickholm (A) [10:20:16]: Det er jo hyggelig å høre at komitélederen i hvert fall anerkjenner at tilstanden på norske veier og i norsk samferdsel ville ha vært en helt annen hvis det hadde vært de borgerlige partiene som hadde fått viljen sin, og han ikke hadde vært med på å få til et forlik med de rød-grønne partiene. Så har vi endelig fått konstatert at også Fremskrittspartiet mener det.

Men det er også spennende å høre at nestlederen i Fremskrittspartiet nå er fornøyd og stolt over at han ikke kutter i jernbanen. Betyr det da at han innser at den politikken som Fremskrittspartiet tidligere har bedrevet, var feil, at det var feil å legge inn de store kuttene i norsk jernbane? Jeg må også spørre om hvorfor det nå ligger inne et kutt på 200 mill. kr på den statlige kjøpsordningen, som jo vil bety et redusert tilbud og en dårligere miljøpolitikk.

Per Sandberg (FrP) [10:21:16]: Først må jeg få lov til å si at vi har vel aldri lagt skjul på at hadde Bondevik IIs forslag til NTP blitt vedtatt – der Fremskrittspartiet for øvrig hadde 7,5 milliarder kr mer enn regjeringen, altså betydelig mer enn det som forliket gav – hadde situasjonen vært ganske så mye verre i dag. Det skjønner alle sammen.

Så til det andre spørsmålet i forhold til prioriteringer. Ja, Fremskrittspartiet har tidligere prioritert etterslepet på vei i betydelig større grad enn etterslepet på jernbane. Nå har vi en helt annen situasjon og en annen kapasitet, og vi har lagt til grunn helt nye verktøy som også åpner for å satse på jernbane. Nettopp vår investering i jernbane og vår organiseringsendring og effektivisering vil bety betydelig mer trafikk også. Det vil selvfølgelig føre til innsparinger i forhold til kjøp av transport. Det er en logikk som i hvert fall Fremskrittspartiet skjønner, men som Arbeiderpartiet nærmest har tatt avstand fra. Men all historie viser jo at hvis man er mer effektiv, får man også mer igjen for pengene.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Torstein Rudihagen (A) [10:22:45]: Landet treng ein effektiv, tilgjengeleg, trygg og miljøvennleg transportsektor som òg bidreg til regional utvikling. Regjeringas budsjettframlegg er utan tvil eit lyft for å få til dette. Derfor er fleirtalet, Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet si innstilling full oppslutning om framlegget. Vi har ikkje funne grunn til å skrive mykje i denne innstillinga. Her er korkje helsingar heim eller helsingar til andre. Budsjettframlegget opnar for igangsetjing og utbygging av ei rekkje samferdselsprosjekt. Dette stør vi, og vi har heller ikkje funne grunn til å gi enkeltprosjekt omtale utover det som står i budsjetteksten. Framtidige prosjekt kjem vi attende til i samband med stortingsmeldinga om Nasjonal transportplan for 2010–2019. Opposisjonen har sjølvsagt eit anna utgangspunkt, med behov for å gjere greie for sine alternative budsjett.

Med 2009-budsjettet har Regjeringa overoppfylt dei økonomiske rammene i den vedtekne transportplanen med 1,9 milliard kr. Da desse rammene vart vedtekne, kalla mindretalet dette for luftpengar og ville ha ein langt mindre ambisiøs plan. Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre kan vere glade for at deira plan ikkje fekk fleirtal. Og etter det har dei tydelegvis skifta meining og vil no bruke meir pengar enn Regjeringa i samferdselsbudsjettet for 2009. Det avspeglar forskjellen mellom å vere i posisjon og å vere i opposisjon.

Faktum er at Regjeringa i denne perioden har satsa på samferdsel og snudd ein mangeårig negativ trend. Nivået på veg og bane i framlegget er no 6,3 milliardar kr meir enn regjeringa Bondevik sitt forslag til statsbudsjett for 2006. Frå 2008 er det ein auke i budsjettet på 3,2 milliardar kr. Da må ein kunne seie at dette er eit lyft for transportsektoren.

Dei alternative budsjetta frå opposisjonspartia inneheld mange forslag om lån, ulike fondsordningar, OPS osv. Vi har mest tru på pengar. Og Regjeringa har vist vilje og evne til å leggje pengane på bordet. Denne satsinga på samferdsel vil halde fram i åra som kjem. Statsministeren har varsla at NTP vil innehalde ei auka satsing på samferdsel på fleire titals milliardar. Og medan vi har venta på neste NTP, har Jens, Liv Signe og Kristin innfridd resten av dagens NTP og vel så det – i alle fall målt i pengar.

Likevel er ikkje alle prosjekta gjennomførte, mest på grunn av kraftig prisauke. Kor ille ein lågkonjunktur enn er, vil kanskje konjunkturane no bidra til at ein får meir for pengane – samstundes som vi vil effektivisere utbygging av veg og bane. Det er utan tvil lettare å få til samanhengande rasjonelle utbyggingar med eit stort samferdselsbudsjett, altså meir pengar og meir for pengane.

Prosjektfinansiering er å finansiere prosjekta på ein slik måte at ein får til rask, rasjonell og samanhengande utbygging. Uansett kva modell ein måtte velja, om det er OPS, statleg lånefinansiering, eigen post som følgjer prosjekta på statsbudsjetta eller fullstendig løyving når prosjektet blir vedteke, krev det statlege løyvingar saman med eventuelle bompengar. Ikkje minst krev det prioriteringar. Det betyr at andre prosjekt må vente. Det er ikkje slik at alternativ finansiering som mange pratar om, eller prosjektfinansiering, løyser alle samferdselsutfordringane våre.

I 2009 vil i alt 21 større vegstrekningar opnast for trafikk. Regjeringa vil setje i gang heile 14 nye vegprosjekt over heile landet. Også for jernbanen er budsjettet stort nok til å starte to nye store prosjekt, Gjevingåsentunnelen på Nordlandsbanen og Barkåker–Tønsberg i 2009, i tillegg til at det blir halde høgt tempo i dei store utbyggingane mellom Lysaker og Sandvika og mellom Sandnes og Stavanger.

Eg meiner vi har eit godt budsjettframlegg, med satsing på trafikktryggleik, kollektivtiltak, auka vedlikehald og investeringar på både veg og bane – og ikkje minst ein auke når det gjeld hamner og farleier. Men så har føresetnadene endra seg etter at budsjettet vart lagt fram. Finanskrisa og lågkonjunktur slår inn sterkare enn vi kunne ane. Derfor har Regjeringa varsla at ein på nyåret vil kome med nye tiltak som m.a. skal utnytte ledig kapasitet i bygg- og anleggsbransjen. Da bør det bli enda meir fart i veg- og jernbanebygginga, fordi investering i samferdselsinfrastruktur er god motkonjunkturpolitikk. Det gir dobbel effekt: auka sysselsetjing og effektivisering av samfunn og næringsliv, noko som vil gjere næringslivet vårt meir konkurransedyktig og robust over tid.

Vi må samstundes auke trafikktryggleiken og redusere auken i utsleppa. Derfor bør auka tiltak også omfatte jernbane. Da må fleire jernbaneprosjekt gjerast klare til utbygging. Jernbaneverket må på offensiven, og dei må få meir pengar til planlegging, slik at gode prosjekt kan setjast i gang. Vi skal byggje både veg og bane, men det er eit tankekors at det finst så mykje større planreservar for veg enn for jernbane. Sjølvsagt er Jernbaneverket prega av tidlegare mange magre år. No er situasjonen annleis. På tre år er investeringane auka med 140 pst. For 2009 skal det byggjast ny jernbane for 3,2 milliardar kr i Noreg, nær 1 milliard kr meir enn i 2008. Jernbanesatsinga vil halde fram i ny raud-grøn transportplan, derfor må planarbeidet prioriterast høgare.

Trafikktryggleik må vere eit overordna mål i all samferdselsplanlegging og utbygging. Med 2009-budsjettet får vi ein trafikktryggingsmilliard. Med denne milliarden vil Regjeringa motarbeide den negative utviklinga i talet på drepne i vegtrafikken. Den svært dramatiske auken i dødstala i trafikken tidleg i 2008 har heldigvis stoppa opp mot slutten på året, men skal vi arbeide mot ein nullvisjon, må vi ta i bruk heile spekteret av målretta tiltak, på vegnettet, overfor bilføraren, overfor bilen, auka kontroll og samstundes betre jernbane- og kollektivtilbod. Bygging av 30 km midtdelarar på dei mest trafikkerte to- og trefeltsvegane våre og nye 69 km med firefeltsveg med fysisk skilje mellom køyreretningane er viktige tiltak. Med trafikktryggingsmilliarden doblar Regjeringa innsatsen for trafikktryggleik. Òg løyvinga til Trygg Trafikk aukar med 2 mill. kr. Det er eit handslag til det viktige arbeidet Trygg Trafikk gjer for å auke trafikktryggleiken.

Så er det slik at satsinga på rassikring er dobla i denne perioden. Det er òg trafikktrygging.

Det blir ofte, med rette, uttrykt misnøye med vegvedlikehaldet i landet vårt. I 2009-budsjettet plussar Regjeringa på 10 pst. på vedlikehaldet, og i budsjettet blir særleg vintervedlikehaldet – brøyting, salting og strøing – spesielt framheva. Likeeins er tett oppfølging av kontraktane mellom Vegvesenet og entreprenørane om vedlikehaldet heilt nødvendige tiltak. Men eg legg ikkje skjul på at eg framleis meiner det var ei ulykke for vedlikehaldet at Vegvesenet ikkje lenger har ei vedlikehalds- og produksjonsavdeling.

Når våren kjem, vil òg asfaltmaskinene komme ut på vegane. Ein kraftig auke i asfalteringsinnsatsen skal gi oss minst 1 500 km ny asfalt i 2009. Med lågare prisar får vi tru at asfaltmilliarden rekkjer til 1 500 km og meir til.

Regjeringa vil styrkje kollektivtransporten med over 3 milliardar kr, og den samla innsatsen summerer seg no til over 14 milliardar kr i 2009. Det er spesielt vedlikehald på og investeringar i jernbane som utgjer store beløp, men doblinga av midlane til påskjønningsordninga er òg eit viktig grep. Påskjønning skal delast ut til byar som er viljuge til å ta i bruk skikkelege tiltak for å redusere biltrafikken – og på den måten få ned klimagassutsleppa og gjere bymiljøet betre og meir triveleg. Doblinga av midlane til påskjønningsordninga er ein del av Stortingets klimaforlik. Her var, som kjent, Framstegspartiet ikkje med. Det er verdt å merke seg at Framstegspartiet – som har eit så romsleg alternativt budsjett – ikkje har avsett éi krone til påskjønningsordninga.

Sykkelvegar, spesielt i byane, blir eit av mange viktige tiltak for å redusere utsleppa frå transportsektoren, og Regjeringa foreslår ein auke i løyvinga til gang- og sykkelvegar på 70 mill. kr. Det er ein auke på 21 pst.

Fiskerihamner og farleier er ein svært viktig del av transportsektoren. Regjeringa foreslår her ein reell auke til utbygging på desse områda på 43 mill. kr. Det betyr at løyvingane òg her meir enn oppfyller Nasjonal transportplan. Regjeringa har systematisk styrkt oljevernberedskapen, m.a. med reetableringa av hovuddepotet på Fedje i Hordaland og ein auke på 25 mill. kr i 2008. Framlegget om å auke innsatsen ytterlegare, med 88 mill. kr, i 2009 følgjer opp Kystverkets utskiftingsplan på ein god måte.

Thorbjørn Jagland hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Arne Sortevik (FrP) [10:32:08]: Når man – som Arbeiderpartiet gjør – hardnakket hevder at det er både overoppfylling og oppfylling av NTP, må man finne seg i å bli etterprøvd. På spørsmål har samferdselsministeren lagt frem en liste over veiprosjekter som ligger inne i handlingsprogrammet for 2006–2009, hvor det mangler penger også når budsjettet for 2009 regnes med. Det fremkommer totalt en mangel på 2,3 milliarder kr, men hvis vi kun ser på de prosjektene som ikke er forsøkt «forklart vekk», gjenstår det altså en manglende sum på 1,1 milliarder kr. Er det i Arbeiderpartiets øyne en overoppfylling eller bare en oppfylling av NTP for perioden 2006–2009?

Torstein Rudihagen (A) [10:33:00]: Eg presiserte i innlegget mitt at når det gjeld løyvingar i forhold til det som Stortinget vedtok i samband med transportplanen, er det ei overoppfylling.

Samtidig sa eg at ein god del av prosjekta ikkje er gjennomførte. Det har samanheng med to ting. For det fyrste var det behov for å styrkje vedlikehald og drift langt meir enn det som var føresett i planen. For det andre har det vore ein kostnadsauke for prosjekta som har gjort det umogleg – sjølv med dei høge løyvingane – å få gjennomført dei prosjekta som låg inne i Nasjonal transportplan.

Det er det faktiske forholdet, og det gjer jo at utfordringane i neste transportplanperiode blir desto større.

Trond Helleland (H) [10:33:59]: Representanten Rudihagen innledet med å si at regjeringspartiene hadde skrevet ganske lite, og at det var opposisjonen som skrev. Det er for så vidt riktig. Det er på en måte opposisjonens mulighet til å synliggjøre politikken når vi har en budsjettbehandling. Samtidig var representanten Rudihagen i innlegget sitt nå mye mindre offensiv når det gjaldt alternativ finansiering, OPS-prosjektfinansiering, enn det vi har hørt representanten har vært ellers.

Når en går igjennom budsjettinnstillingen, finner jeg egentlig bare ett nytt punkt som regjeringspartiene har lagt fram, og det er kapittelet «Likestilling». Da er spørsmålet om det er det nye satsingsområdet. Det står bl.a. at det er behov for «å fremme likestilling i transportpolitikken», og at kvinner kjører bil i mindre grad enn menn, osv. Hvilke tiltak ønsker regjeringspartiene å komme med, og vil dette bli et hovedsatsingsområde i NTP?

Torstein Rudihagen (A) [10:34:58]: Når det gjeld prosjektfinansiering, er iallfall eg for mitt vedkommande like offensiv som eg støtt har vore. Poenget mitt var at prosjektfinansiering liksom ikkje er nokon gratis lunsj, for uansett kva for modell ein måtte finne for det – t.d. OPS, som bl.a. Høgre peiker på – krevst det òg statlege løyvingar, sjølv om dei kjem på eit seinare tidspunkt. Det krevst prioritering – og det krevst nedprioritering.

Ja, vi ønskjer å satse på kollektivtransport, og det er ei god satsing i budsjettet på jernbane og på kollektivtiltak. Så er det jo eingong slik at damer føretrekkjer kollektivtransport heller enn å køyre bil sjølve – det er mogleg det heng att nokre kjønnsroller her, at det er karane som helst grip fatt i bilen. Dermed aukar ein tilbodet til – orsak, eg heldt på å seie det svake kjønn – det kvinnelege kjønn, ved at ein aukar tilbodet om kollektivtransport.

Presidenten: Her er man på tynn is.

Jan Sahl (KrF) [10:36:12]: Vi får prøve å komme oss inn på fast land igjen.

Representanten Rudihagen understreket at Arbeiderpartiet har mest tro på penger i samferdselssektoren. Det har også Kristelig Folkeparti. Men vi har også tro på at ved å organisere oss på et litt annet vis, ved å endre litt på finansieringsstruktur, kan det være mulig å få mer ut av pengene. Vi har flere ganger utfordret samferdselsministeren når det gjelder dette, og har fått til svar at hun ikke har noen motforestillinger mot å prøve verken nye finansieringsordninger eller å endre på struktur. Men det har ikke kommet noe på det området. Det er da vi i Kristelig Folkeparti stiller oss spørsmålet: Er det Arbeiderpartiet som er proppen her, slik at vi ikke får endringer verken i finansieringsordninger eller i struktur?

Torstein Rudihagen (A) [10:37:10]: Eg er heilt einig med representanten Sahl i at det er pengar som tel mest. Så er spørsmålet å utnytte dei på ein så effektiv måte som mogleg. For min del har eg ei svært pragmatisk haldning til korleis strukturen bør vere for at ein skal få det til. Det er tilbodet om transport til folk i dette landet som er avgjerande.

No har eg lagt merke til at Kristeleg Folkeparti foreslår ei omorganisering av Jernbaneverket til eit statleg føretak eller eit aksjeselskap. Men uansett om det skulle skje, er det òg avhengig av ei statleg finansiering. Eg forstår ikkje at ein ikkje kan oppnå den same effektiviteten i Jernbaneverket ved at departementet stiller krav til Jernbaneverket om ei effektiv drift. Så må ein løyve dei statlege midlane som Jernbaneverket må ha for å gjere jobben sin, uansett om det er eit statsføretak, ei forvaltingsbedrift eller eit aksjeselskap.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Trond Helleland (H) [10:38:42]: Årets budsjettdebatt blir en parentes i historien. Det var den høsten verdens børser raste og banker kollapset, og hvor den norske regjeringen la fram et budsjett som var utdatert da det ble lagt fram. Om en drøy måned kommer Regjeringen med budsjettets del 2, og i mars får vi Nasjonal transportplan til Stortinget. Dagens debatt blir derfor preget av hva vi vet så langt, og hvilke prioriteringer vi har gjort i finansinnstillingen.

Høyre har i neste års budsjett valgt å satse kraftig på samferdsel. Vi har lagt oss på den samme pengebruk i finansinnstillingen totalt sett som Regjeringen, men vi har omprioritert slik at det blir et kraftig løft for norske veier neste år.

Forbedret infrastruktur og mer moderne samferdselsløsninger øker mobiliteten og bidrar til å tilfredsstille de transportbehov som finnes i samfunnet. Dette kan gi vekst og utvikling i hele landet. En godt utbygd og vedlikeholdt infrastruktur gir enkeltmennesker frihet til å kunne forflytte seg på en effektiv og sikker måte innenlands og til utlandet. Infrastrukturen er samtidig viktig for at bedrifter i hele landet skal være konkurransedyktige. Dette gjelder både ved at bedriftene lettere kan tiltrekke seg arbeidskraft, og gjennom reduserte kostnader for å nå markedene.

Veibygging er både god distriktspolitikk og god næringspolitikk. Bedre veier er også avgjørende for å komme videre mot visjonen om null drepte og varig skadde i trafikken. I økonomiske nedgangstider må en bidra til å redusere arbeidsledigheten i bl.a. bygg- og anleggssektoren gjennom økt satsing på veibygging. Den statlige andelen av veiinvesteringene må økes. Nå settes det ikke i gang større prosjekter uten bompenger, og bompengeandelen har økt fra år til år. Manglende investeringer i veier i forhold til målsettingene i Nasjonal transportplan må bevilges på budsjettet for 2009. Høyre vil derfor øke bevilgningene til vei med 1 milliard kr i forhold til det som følger av Regjeringens forslag.

Av beløpet på 1 milliard kr vil vi bruke 750 mill. kr på nye veiprosjekter. Blant de prosjektene vi har funnet rom for å komme i gang med, er det en rekke prosjekter som er gryteklare – de er ferdig utredet og regulert, og nødvendige vedtak er fattet lokalt. Det er bare å stikke spaden i jorden. Det gjelder f.eks. rv. 7 Sokna–Ørgenvika – et prosjekt som vil kutte reisetiden mellom Østlandet og Vestlandet med 20 minutter, og som vil knytte landets største reiselivsregion Hallingdal nærmere de store markedene på Østlandet og nærmere Gardermoen. Vi foreslår at dette skal være et OPS-prosjekt. Vi foreslår OPS også på E18 i Indre Østfold, på E39 Os–Bergen og på E6 vest for Alta. Trafikkfarlige og sterkt trafikkerte strekninger på E18 kan man komme i gang med, likeså flere strekninger på Kyststamvegen E39 og flere mindre riksveistrekninger rundt om i alle landets fylker. La oss komme i gang!

Det er forstemmende at langt over 20 større prosjekter ligger langt bak de rammene som ble vedtatt i handlingsprogrammet til NTP. Det er departementet selv som opplyser dette i svar til komiteen. En lang rekke prosjekter får altså mindre enn forespeilet. Det er nok av prosjekter å gyve løs på når krisepakken kommer på nyåret.

Høyre vil bevilge 100 mill. kr mer enn Regjeringen til midtdelere og andre trafikksikkerhetstiltak, 50 mill. kr til en belønningsordning for tryggere skoleveier og 100 mill. kr til rassikring, slik at den totale ekstrasatsingen fra Høyre beløper seg til 1 milliard kr.

I tillegg vil vi etablere et vedlikeholdsfond til samferdselsformål på 40 milliarder kr. Dette vil gi en årlig avkastning på ca. 2 milliarder kr, som kan brukes for å møte noen av utfordringene med det store etterslepet på vedlikehold av vei- og jernbanenettet. Disse pengene skal sikre stabilitet i vedlikeholdsbudsjettene og komme i tillegg til de ordinære veibevilgningene. I en tid der anleggsmaskinene stanser opp, der ordrereservene tørker inn og der olje- og asfaltprisene går ned, ser jeg for meg en vår og sommer hvor alle de «Seks Tusen Hål» som Hellbillies synger om, blir tettet, og hvor rassikring blir kraftig styrket. Nå har vi muligheten. Jeg håper Regjeringen viser handlekraft.

Jeg så at den danske regjeringen la fram sin nasjonale transportplan i går. Der er det bl.a. foreslått å opprette et infrastrukturfond på 90 milliarder danske kroner.

Gode kollektivløsninger er viktig for et smidig transportsystem. Den svært vellykkede satsingen fra Bondevik II-regjeringen, med den såkalte belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene, følges nå opp som et ledd i klimaforliket. Det er bra. Satsingen bør trappes videre opp. Høyre vil ha en sterkere satsing enn Regjeringen på kollektivtransport i de store byene for å redusere bilbruk og øke kollektivandelen. Statlig tilskudd til kollektivtiltak i distriktene kan ikke kompensere for bedre og sikrere veier. Derfor foreslår vi å øke bevilgningen til belønningsordningen i byene med 30 mill. kr. I tillegg prioriterer vi å finansiere en ungdomsrabatt på 50 pst. på NSB og øvrige kollektivtilbud i hele landet. Det er viktig å stimulere til økt bruk av tog og buss. Gode reisevaner bør opparbeides i ung alder.

Vi er også opptatt av å finne nye løsninger som kan gi raskere og mer rasjonell utbygging, drift og vedlikehold av veianlegg. Høyre ser at Regjeringens varslede modell for bygging av infrastruktur, «prosjektfinansiering», er skrinlagt. Dette gjør det enda viktigere å jobbe videre med bygging av vei gjennom Offentlig Privat Samarbeid, OPS. Erfaringene fra de første OPS-prosjektene som er fullført, er så gode, bl.a. med halvert byggetid og bedre kostnadskontroll, at Høyre mener modellen bør videreføres på egnede strekninger. Vi er derfor svært glad for at en samlet opposisjon står bak kravet om OPS. Opposisjonen har også samlet seg om en rekke prosjekter som egner seg for OPS-finansiering.

Konkurranse i jernbanesektoren er viktig for å sikre et best mulig tilbud til brukerne med de ressursene som er tilgjengelige. For eksempel har økt konkurranse innenfor persontransport på Gjøvikbanen vært en kjempesuksess. Gjøvikbanen har etter konkurranseutsetting fått et tilbud med mye bedre kvalitet, en stor økning i antall avganger og universell utforming, slik at den nå er tilgjengelig også for funksjonshemmende.

Mer bruk av anbud med kontraktsvilkår og sanksjoner kan vise seg å være et mer egnet og effektivt verktøy for å sikre den offentlige tjenestekvalitet med hensyn til f.eks. universell utforming framfor lovfesting av rettigheter. Vi vil foreslå konkurranseutsetting av persontransport på jernbane på flere strekninger som i dag drives av NSB.

Vi har også tidligere fremmet et forslag om en handlingsplan for flere krysningsspor på jernbanen. Med flere krysningsspor vil vi øke kapasiteten på jernbanenettet. Jeg ser at Regjeringen gjør noe nå, men det overordnede blikket på hvilke krysningsspor som kan bidra til å øke kapasiteten, mangler.

I den forrige regjeringsperioden ble det gjennomført en rekke tiltak som medførte en økning i godstransport på jernbane på 80 pst. i løpet av fire år. Høyre ønsker økt konkurranse ved utbygging, drift og vedlikehold av jernbanens infrastruktur for å sikre midler til jernbaneinvesteringer. Konkurranseutsetting er ikke noe nytt i jernbanesektoren. Tall fra Jernbaneverket for de siste årene viser at det aller meste av Jernbaneverkets investeringer og en stor andel av vedlikeholdet har vært konkurranseutsatt. Den omstillingen og konkurranseutsettingen som Stortinget vedtok høsten 2004, og som ble satt i verk i 2005, førte til lavere kostnader for flere vedlikeholdsoppdrag på jernbanenettet. Innsparte midler som følge av konkurranseutsetting må selvsagt brukes til å styrke jernbanen. Høyre peker på at sikkerhet fortsatt skal være et statlig ansvar og ha prioritet nummer én.

Vi vil også ha en sterkere satsing på oljevernberedskap langs kysten, og foreslår å bevilge 15 mill. kr ekstra til dette. Kystnaturen er sårbar, og omfattende forurensning kan få langvarige økologiske, trivselsmessige og økonomiske konsekvenser.

Det forekommer årlig en rekke sjøfartsulykker langs norskekysten. Vi anerkjenner den veldig samfunnsnyttige rollen som Redningsselskapet har ved å bidra til økt sikkerhet for alle som ferdes på sjøen. Vi vil derfor øke bevilgningene til Redningsselskapet betydelig i forhold til Regjeringens forslag.

For transport over lengre avstander og til mer spesialiserte oppgaver er luftfarten og skipsfarten viktige og nødvendige for nasjonen. Høyre vil bidra til at disse næringene får gode vilkår, slik at de reisende og all last skal kunne transporteres på en sikker og effektiv måte også i framtiden. Med dagens finansuro er både skipsfart og luftfart på vei inn i en krise. Avinor meldte i går om en nedgang på 7,4 pst. i flytrafikken i november.

Høyre mener at gode og pålitelige post- og telekommunikasjonstjenester også er av stor betydning for alle. Post i Butikk har gjennom lokalisering og åpningstider gjort kjernetilbudet til Posten mer tilgjengelig for folk flest. Konkurranse mellom bedrifter innenfor tele- og datatjenester har gitt kundene stadig bedre og rimeligere tjenester. I Norge har vi relativt sett stor faglig tyngde innenfor IKT-næringen, både generelt og innenfor spesialiserte sektorer. Høyre ønsker å bidra til at denne kompetansen består og kan vokse, både ved å gi bedrifter lavere skatter og avgifter og ved å stimulere til økt forskning.

Årets budsjettbehandling har vært spesiell; gavene skal ikke pakkes opp før langt ut på nyåret. Jeg håper Regjeringen og statsråden kan være villig til å lytte til innspill fra opposisjonen. For et par dager siden opplevde vi at helseministeren var imøtekommende overfor gode forslag fra opposisjonen. Så langt i denne perioden har vi ikke akkurat opplevd statsråd Navarsete som lyttende og imøtekommende overfor det opposisjonen foreslår. Kanskje finanskrisen kan snu på dette. Jeg tror at norske veier og norsk jernbane vil tjene på at det er bredest mulig oppslutning om transportpolitikken.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per Sandberg (FrP) [10:48:50]: Da statsbudsjettet ble lagt fram den 7. oktober, var Høyre fornøyd med rammen og antydet at det var et godt budsjett i så måte. Nå har jeg ikke registrert at Høyre på noen slags måte har ønsket å bruke mer oljepenger enn det som lå til grunn i statsbudsjettet fra 7. oktober. Nå viser jo representanten Helleland selv til alle de pakkene som eventuelt måtte komme på nyåret.

Hvis det nå skal være slik at Regjeringen la fram en pakke som tilsa at vi må bruke noe mer oljepenger i januar, februar, mars, vil det da også gi det resultatet at Høyre bryter handlingsregelen – nå anerkjenner vi at det er åpenhet og mulighet innenfor norsk økonomi til å bruke noe mer oljepenger – eller er det slik at Høyre slavisk følger handlingsregelen med hensyn til den bruken av oljepenger som den til enhver tid sittende regjering står for?

Trond Helleland (H) [10:49:47]: Det er ikke representanten Helleland som styrer Høyres finanspolitikk, men han har jo en viss innflytelse. Jeg vil tro at i en situasjon der landets økonomi kneler, der bedrifter må si opp folk, der det er mangel på nye jobber, vil det være naturlig å bruke noe ekstra midler. Det har Høyre gjort før. Vi bruker også motkonjunkturtiltak når det er nødvendig, og handlingsregelen er ikke en regel som en skal forholde seg til helt slavisk når det går nedover med økonomien.

Det som er forskjellen mellom Høyre og Fremskrittspartiet i denne saken, er jo at Fremskrittspartiet ønsker å bryte handlingsregelen hvert år, hele tiden, hver eneste dag, og ønsker å bruke mer oljepenger uansett om det er gode eller dårlige tider. Vi ønsker å sette inn ekstra offentlige ressurser når næringslivet sliter, når den enkelte står i fare for å miste jobben, og det er en politikk som jeg tror er riktig.

Hallgeir H. Langeland (SV) [10:51:02]: Eg har to spørsmål: Mens veljarar og folk flest roper på at staten må koma og rydda opp og sørgja for å gjera noko med finanskrisa, høyrer eg at Høgre ønskjer seg meir av det som ikkje har verka. Dei ønskjer seg meir marknad, meir privatisering, meir av dei løysingane som på ein måte skapte denne krisa. Klarar ein ikkje å stoppa opp og tenkja at av og til må me tenkja oss litt om, eller er det berre marknad og privatisering som gjeld for Høgre?

Det var ein interessant interpellasjon her tidlegare i år, der Helleland snakka om eID, og han gav uttrykk for utolmod med omsyn til at dette måtte koma raskt. Så viser det seg, når ein ser i budsjetta til Høgre, at dei kuttar i dei instrumenta som kan vera med på å fremma eID. Kva i alle dagar er det som føregår? Har ikkje Høgre det utolmodet lenger?

Trond Helleland (H) [10:52:07]: Det siste representanten Langeland snakket om, har dessverre blitt fjernet fra våre budsjettkapitler – hvis det var eID han snakket om; jeg syntes det var el-ID, så jeg var litt i tvil. Men eID er noe jeg absolutt er positiv til, men det kuttet som er foretatt på kommunalbudsjettet, går jo på det nye direktoratet i Florø, der vi ønsker en helt annen løsning, ved nærmest å sette Statskonsult ut på anbud. Nok om det.

Når det gjelder det andre – mer marked, mer privatisering – vil jeg si at hvis Langeland med det mener at vi ønsker å stimulere økonomien gjennom skattelettelse, er det riktig. Noe av det som vel næringslivet unisont har pekt på, er at de to grepene Regjeringen gjorde i dette budsjettet for å tekkes SV – det var antakelig ingen andre som bad om det – nemlig å øke arveavgiften for de familieledede bedriftene og skjerpe formuesskatten for dem med ganske stor formue, vil bidra til det motsatte av det Langeland og jeg ønsker, nemlig økt verdiskaping i årene framover.

Truls Wickholm (A) [10:53:21]: Representanten Helleland er inne på eID her, og han har engasjert seg sterkt i den saken før. Han hadde bl.a. en interpellasjon tidligere i år hvor han sier:

«Min interpellasjon i dag er et uttrykk for utålmodighet.»

Han spør når statsråden vil ha elektronisk ID klar for lansering her til lands, og sier at fornyingsministeren burde hatt større ambisjoner enn dette, og sier at

«det vet jeg at ministeren har, men tempoet har manglet».

Det Høyre anser som det absolutt avgjørende skrittet, er å innføre en nasjonal eID, og jeg antar da ganske raskt. Da er det litt merkelig at Høyre kutter 40 pst. i Direktoratet for forvaltning og IKT. Det er vel neppe det lureste du kan gjøre å rasere et helt direktorat, hvis du ønsker eID raskt. Er det ikke bedre at folk får gjøre jobben sin enn at de må gjennom store omstillinger? Eller er det slik at Høyre er mer opptatt av ideologi og anbudsutsetting enn å få innført eID?

Trond Helleland (H) [10:54:20]: Jeg konstaterer at representanter fra posisjonspartiene har klart å finne ett punkt å ta Høyre på – det er det punktet som vi har fjernet fra våre budsjettkapitler, og som vi har overført til kommunalkomiteen. Det kuttet redegjorde jeg for i min svarreplikk til Langeland, så jeg regner med at representanten Wickholm hørte det.

Det er ikke slik at en må ha svære offentlige direktorat for å kunne iverksette en eID for å etablere Minside. Jeg så at statsråden var på fjernsynet i går og skulle forklare folk hva PIN-koder er. Det er bra. Det er viktig å få folk til ta dette i bruk, og det er også viktig at vi skaper løsninger. Vi har pekt på løsninger, bl.a. de bankene bruker, som i alle fall kan være gode overgangsordninger inntil en har et tryggere system. Jeg tror bank-ID fungerer såpass trygt at folk flest tar sjansen på å bruke det når de skal ta ut penger i banken. Da måtte det også være mulig å kunne hente ut offentlig informasjon gjennom et sånt system, og at en også får en elektronisk signatur. Men som sagt – dette hører ikke til vårt budsjettkapittel, representant Wickholm.

Jeg tar opp det forslaget som Høyre har, og de forslagene vi har sammen med Kristelig Folkeparti og/eller Venstre.

Presidenten: Representanten Trond Helleland har tatt opp de forslagene han refererte til.

Hallgeir H. Langeland (SV) [10:55:49]: Me har ei finanskrise, men me har òg ei klimakrise. Det betyr at me må ha fleire tankar i hovudet samtidig, og det er ikkje alltid så enkelt for enkelte. Men i alle fall er det slik at når me skal gjera noko i forhold til finanskrisa, må me tenkja grønt, me må i tillegg tenkja på kva som er bra for klimaet – som mange politikarar meiner er den største utfordringa me står overfor. Då synest eg det er veldig rart at opposisjonen her går samla inn for fleire private løysingar, altså har ein ideologisk profil på dette som er meir av det som ikkje har verka, nemleg meir marknad, meir marknad, meir marknad, når ein faktisk ser at det ein treng no, er meir styring, meir regulering – og ikkje meir oppsplitting, anbod og privatisering. Eg synest det er ein tankekross.

Eg er veldig glad for at det i Stortinget er eit breitt fleirtal bak eit klimaforlik. Det skaper tryggleik for at det ein vel framover, er det som ein må gjera i forhold til klimagassutsleppa. Dette klimaforliket må sørgja for at me får kutta to tredjedelar i Noreg. Det er ei kjempeutfordring. No i desse krisetider er det fornuftig å ha det i bakhovudet, at me må redusera klimagassutsleppa. Det gjer me m.a. ved å oppfylla klimaforliket i forhold til påskjønningsordninga, der altså Høgre og SV går saman med dei andre. Påskjønningsordninga er eit viktig tiltak for å få fleire til å ta bussen. Men eg trur at det må sterkare lut til framover for å få ned forureinande trafikk. I tillegg til gulrøter, må det meir pisk til. Eg tenkjer ikkje minst på byområde med stor trafikk, som må ha rushtidsavgift for å få ned biltrafikken.

Det bringar meg over til det som er hovudprofilen for SV sin del. Då kan eg eigentleg berre halda meg i Rogaland fylke. Der viser Regjeringa korleis politikken skal gjennomførast. I distriktet, i Ryfylke, satsar ein på rassikringsprosjekt og vegvedlikehald. Det er essensielt for distrikta. Men i byområda må ein satsa på ein annan måte. Der må ein ikkje byggja for mykje vegar, der må ein byggja meir jernbane. Det gjer ein. Me har fått dobbeltspor mellom Sandnes og Stavanger, og ein tilrettelegg i byområde for å satsa på å få meir gods over på bane, og òg på Risavika hamn for å få meir transport på sjøen. Denne tenkinga – å tenkja ulikt om by og land – er sentral.

Ein satsar òg meir på gang- og sykkelvegar, som er viktig, også for helsa. Den store rosina i pølsa for meg i dette budsjettet, er at Regjeringa løyver 6 mill. kr til bybaneprosjektet på Nord-Jæren. SV foreslo bybane på Nord-Jæren i 1993. Alle lo av dette i 1993. I dag står ein samla politisk i fylket og er einige om at bybane er lurt. Regjeringa stiller altså opp og stimulerer fylket til å jobba meir aktivt for å starta bygginga, slik me har gjort i Bergen.

Jernbane er viktig. Eg er heilt einig med Rudihagen, som seier at me må få fleire planar og meir planleggingskapasitet – ikkje minst no når me skal inn i ei ny tid, knytt opp mot jernbanesatsinga, og, som stortingsfleirtalet er inne på, knytt opp mot høgfartstogløysingar. I ein merknad seier fleirtalet at ein ønskjer å planleggja nye trasear, t.d. Oslo–Ski eller Eidsvoll–Hamar, for 250 km/t pluss. Då treng me planleggingskapasitet for å få gjort dette raskt. Me skal sjølvsagt i samband med NTP koma tilbake til kor presist dette er, men eg ønskjer frå SV si side å vera veldig presis på dette – ikkje minst etter å ha kjørt med lyntog rundt omkring i verda. Når eg kjører i 300 km/t med Shinkansen i Japan, veit eg at om eg ikkje hadde sete der, kunne eg ha sete i ein privatbil og hamna i trafikkulykker og litt av kvart. Shinkansen har kjørt i over 40 år – eg heldt på å seia nesten like lengje som eg har levd, men eg er jo 53, så det stemmer ikkje heilt – og det har aldri vore uhell. Tenk på kor mange liv me hadde spart om me hadde hatt ei skikkeleg satsing på jernbane i Noreg slik at folk kunne velja tog eller bybane.

Då me var i Spania og sjekka banen Madrid–Malaga, var det fantastisk å sjå korleis spanjolane no satsar på lyntog og bruker milliardar av kroner – dei skal bruke tusen milliardar innan 2020 – på denne løysinga. Kvifor gjer dei det? Jo, fordi dei tenkjer to tankar samtidig. Dei tenkjer på å få folk i arbeid, og så tenkjer dei på å redusera klimagassane. Slikt må me bli flinkare til i Noreg òg, no når me har finanskrisa.

Motivasjonen for Frankrike, Spania og andre er å få ned flytrafikken. Dei skal redusera behovet for flytrafikk i Spania og Frankrike, og dermed sørgja for at folk vel det miljøvenlege alternativet, ikkje alternativ som krev nye flyplassar, fleire fly og meir forureining.

Eg er veldig glad for at denne regjeringa har gripe fatt i vegvedlikehald. Som president i Løvebakken MC-klubb veit eg at dårleg vegvedlikehald er livsfarleg for MC-folk. Om det ligg sand og singel på asfalten, eller om det er hol i asfalten, er det klart at det kan vera dødeleg. Det må vera skikkeleg vedlikehald. Derfor er eg glad for at denne regjeringa fekk vegvedlikehald ut av det dødvatnet som Bondevik II-regjeringa – og Framstegspartiet – var ansvarleg for i sine budsjett. No har me ei heilt anna satsing på dette, og ein stor politisk vilje til å satsa vidare på vegvedlikehald – ikkje minst på å få ei heilt anna satsing på gang- og sykkelvegar enn det den førre regjeringa stod for.

Eg vil åtvara litt mot å gløyma sjåføren når me snakkar om nullvisjonar o.l. Sjåføren må få skikkeleg opplæring, og me må sørgja for at han tek det ansvaret som ein sjåfør skal ta, slik at me ikkje får så mange ulykker på grunn av at sjåførar har vore uforsiktige. Eitt tiltak kan vera å få ungdomen til å kjøra på lukka område, Rudskogen o.l., slik at dei blir sikrare og betre sjåførar. Det er viktig å ta opp dette temaet. Det skjer framleis tragiske ulykker svært ofte på vegane, sjølv om det har vore ein liten nedgang i haust. Det var nettopp fem dødsulykker, for eit par dagar sidan. Dette er noko me alle må stå på for vidare.

Det opposisjonen seier, er alltid interessant. Dei har altså styrt dette landet før SV. SV har tre års trening med å sitja i regjering. Dei andre har sete i regjering. Med ein gong dei kjem ut av regjeringskontora, skaffar dei masse pengar. Eg trudde det var når ein sit i regjering, ein skulle gjera det. Det er slik eg prøver å jobba, eg prøver å skaffa meir pengar til jernbane, eg prøver å skaffa meir pengar til vegvedlikehald, og eg prøver å gjera det eg alltid har gjort.

Dei partia som no er i opposisjon, kva pinglar dei med når dei legg fram budsjett? Kva gjorde Framstegspartiet då dei vedtok budsjettet med Bondevik? Dei plussa på ein million til vegvedlikehald. Dei gjorde ingenting med dei bommane dei skulle fjerna, dei gjorde ingenting med bensinavgiftene, som dei hetsar. Men når me er i regjering, gjer me faktisk noko. Eg håpar jo aldri dei kjem til regjeringskontora igjen, men mitt råd er dersom dei gjer det ein eller annan gong: å gjera det dei seier i opposisjon når dei er posisjon. Det synest eg er eit veldig godt råd.

For ein førstereisgut som SV er det klart at det er krevjande å sitja i regjering, det innrømmer eg, men me får veldig mange gode resultat. I dag held me dei planane som eit fleirtal vedtok i 2004, og som Høgre, Venstre og Kristeleg Folkeparti åtvara veldig sterkt mot å vedta, for dei var altfor ambisiøse. Me held dei planane, og me står på vidare. No kjem me med nye tiltak knytte opp til finans og klima over nyttår – nye tiltakspakker. Då trur eg ein vil sjå at me har ein endå betre profil enn me har i dag. Me er veldig nøgde med at me er på veg mot eit lavutsleppsamfunn, m.a. ved bruk av Transnova, og at me stimulerer til meir bruk av elbilar. Dette går rette vegen, og eg trur at når tiltakspakkene blir presenterte, vil ein sjå at det ser endå betre ut enn det gjer i dag.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Bård Hoksrud (FrP) [11:05:54]: Det er interessant å høre på representanten Langelands hyllest av hva Regjeringen har fått til. Jeg har i hvert fall i tre år nå registrert at representanten Langeland både på inn- og utpust prater fantastisk om hva denne regjeringen skal gjøre, og har gjort, på jernbane, ikke minst når det gjelder høyhastighetstog, som er en av Langelands store fanesaker. Da blir det litt rart når den samme Langeland i dag faktisk skal være med på å legge ned en jernbanestrekning. For et parti som SV, som sier at de er opptatt av jernbane og til og med skal bygge høyhastighetsbane til flerfoldig hundre milliarder kroner, må det være rart at man skal legge ned en strekning som trenger 6 mill. kr for å kunne drive ut 2009 – altså Bratsbergbanen i Telemark. Det kan jo ikke være tvil om at troverdigheten til SV ikke minst har fått seg en knekk, kanskje til og med mistet en skinne eller to, når man ser at en som skryter hemningsløst av hva man får til på jernbane, er i ferd med å legge ned en jernbanestrekning.

Hallgeir H. Langeland (SV) [11:06:59]: Representanten Hoksrud skal ha skryt for at han er veldig flink til å helsa heim. Kvar gong det er ei sak om transport, er han på banen og snakkar for Telemark, og det er bra.

Når det gjeld Bratsbergbanen, sidan representanten ikkje nemnde han, blir han lagd ned om ein ikkje finn ei løysing 1. juli. Banen blir ikkje lagd ned i dag – det er ein avtale som blei gjort før eg kom i regjering, at ein skulle ha ei anna finansiering av han. Eg er på ein måte litt uskyldig her. Men eg ser jo representanten sitt poeng, at Bratsbergbanen har ein viktig funksjon. Den er òg viktig med tanke på klimaet, som representanten ikkje er oppteken av, så eg vil diskutera denne saka vidare fram mot 1. juli. Det er ein avtale som er gjort med fylket, og som gjer at me ikkje har noko til den banen i dag. Men me ser på saka vidare.

Øyvind Halleraker (H) [11:08:02]: Det er riktig, som Langeland sier, at vi har et klimaforlik med Høyre og SV bl.a., og det er vi glad for. Jeg regner også med at SV er glad for at opposisjonen presset det klimaforliket i riktig retning, bl.a. når det gjelder belønningsordningen.

Det er også enighet om en annen stor sak som kommer til å bety mye for Norge framover hvis vi håndterer den riktig, og det er nettopp utbyggingen av et framtidsrettet jernbanenett for Norge, med de hastigheter som folk vil kreve i framtiden. Også i denne sammenheng framstår Langeland som Regjeringens fremste forsvarer. Jeg lurer derfor på om han i dag kan gi oss svar på om de analyser og rapporter som så langt er lagt fram, og som komiteen bad om i fjorårets merknader, er et tilfredsstillende beslutningsgrunnlag for den prosessen vi skal i gang med i forbindelse med NTP?

Hallgeir H. Langeland (SV) [11:09:07]: Eg er veldig glad for at Høgre er med på klimaforliket. Eg er òg veldig glad for at Høgre, no når dei er ute av regjeringskontora, er med på gode idear om lyntog i Noreg som SV har stått for i 15 år. Det er ein kjempegod idé, og det ei viktig sak å gå vidare på – så all honnør til Høgre sin innsats så langt for det.

Når det gjeld spørsmålet om rapportar, må eg seia at eg har – i Stavanger seier me – «sydra», altså sagt at nokon av dei rapportane har vore elendige. Dei har hatt ein tese om at ein ikkje skal ha lyntog i Noreg. Det var den eine tesen, og så blei den bekrefta i konklusjonen. Eg meiner at her må ein gå grundigare til verks.

Eg meiner òg det er interessant at Norsk Bane har fått med seg Deutsche Bahn, som òg har spisskompetanse på dette, og går nærmare inn på dette og kjem med nye rapportar. Det diskuterer me jo i Regjeringa. På fredag skal eg i eit møte med Jernbaneverket for å diskutera dette, så dette er eit heitt tema.

Eg er veldig glad for at Høgre støttar opp og jobbar vidare saman med oss i denne saka. Men Halleraker veit at hadde det vore opp til meg, hadde eg ikkje kjøpt jagarfly, eg hadde bygd lyntog.

Jan Sahl (KrF) [11:10:29]: Jeg merket meg at representanten Langeland sa at han var opptatt av å bygge gang- og sykkelveier. Men han vil ikke være med på en samlet opposisjons forslag om en belønningsordning for å sikre trygge skoleveier.

Langeland, undertegnede og hele komiteen har vært på mange komitéreiser i løpet at perioden, og vi har møtt foreldre med barn og barnevogner langs veiene som viser sin frustrasjon over at man har et betydelig antall veier, gjerne skoleveier, som ikke har gang- og sykkelvei. Vi var f.eks. i Aust-Agder og stanset på E18 ved en skole, der Langeland gav høylytt uttrykk for at man ikke skulle bruke barn for å få nye veier.

Hva er representanten Langelands forhold til at man må bygge noe ny vei dersom man skal få gang- og sykkelvei?

Hallgeir H. Langeland (SV) [11:11:34]: Det som skjedde i Aust-Agder når det gjeld det OPS-prosjektet som ein ønskte å gå vidare med der, var at eg oppfatta at det ikkje var gang- og sykkelveg dei var ute etter. Det var faktisk firefelts mototveg dei var ute etter, ikkje prioritert gang- og sykkelveg. Derfor hadde eg ein spissformulering på det. Eg meinte at dersom ein ville ha gang- og sykkelveg, fekk ein krevja det, men her kravde ein altså firefelts motorveg og skauv barna framfor seg. Eg står ved at eg sa det.

Når det gjeld gang- og sykkelsatsinga, er det slik at SV no har no sete tre år i regjering. Kristeleg Folkeparti har dei siste ti åra sete mykje lenger i regjering enn SV. Og eg kan ikkje sjå at det har vore så stor fart på gang- og sykkelvegsatsinga nokon gong som det det er under den raud-grøne regjeringa. Men eg registrerer at Sahl, no når han er ute av regjeringskontora, også har meir pengar til gang- og sykkelvegar enn det han hadde då han hadde anledning til å bestemma det.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Jan Sahl (KrF) [11:12:57]: «Trygg oppvekst – Bedre alderdom» er mottoet til Kristelig Folkeparti. Under parolen «Livskvalitet for alle» utformer vi vår politikk.

Vi vet at framkommelighet handler om livskvalitet. Vi vet at trafikksikkerhet handler om livskvalitet. Vi vet at tilgjengelighet handler om livskvalitet. Derfor satser vi på samferdsel. Vi vet at miljøutfordringene krever nye løsninger, ikke minst i samferdselssektoren.

Vi kan ikke godta at folk får sin livskvalitet redusert som følge av rasfare. Vi kan heller ikke godta at folk dør i trafikken på grunn av dårlige veier eller mangel på sikringstiltak, eller at vi får en overhyppighet av astma i storbyene på grunn av forurensning fra biltrafikken.

Livskvalitet for alle forutsetter gode samferdselsløsninger. Det er en viktig del av livssituasjonen for alle innbyggere – og da mener vi alle. Derfor må infrastrukturen være universelt utformet. Når ny infrastruktur planlegges, skal det legges opp til én hovedløsning som er tilgjengelig for alle.

Transportsektoren har spesielt store utfordringer på dette området. Politiske hensyn til krav om universell utforming og tilrettelegging for alle må telle mer enn økonomiske hensyn og markedskrav. Derfor er det gledelig at en samlet opposisjon ber Regjeringen i all transportplanlegging prioritere hensynet til funksjonshemmede og hensynet til eldre med nedsatt funksjonsevne.

For Kristelig Folkeparti er forvalteransvaret grunnleggende og miljøaspektet helt sentralt enten det gjelder flere og bedre sykkel- og gangveier, bedre kollektivtilbud eller aktiv bruk av skatte- og avgiftssystemet for å fremme miljøvennlige løsninger innen transportsektoren. Jeg vil særlig trekke fram forslaget vi står sammen med Venstre om, der vi ber Regjeringen utarbeide en handlingsplan for utskifting av forurensende dieselferjer med miljøriktige gassferjer. Jeg trekker også fram forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre om å legge til grunn krav om klimavennlig teknologi for alle nye riksveiferjer.

Bedre veier gir også en miljøgevinst, dersom vi sørger for at de nybygde veiene ikke får betydelig økt trafikk. Da må vi vurdere ulike trafikkregulerende tiltak, samtidig som vi satser storstilt på kollektivløsninger.

I et miljøperspektiv er det også viktig å få mer gods over fra vei til bane og sjø. Men for å få det til må godstransporten få høyere prioritet på sporene, og det må bygges flere krysningsspor på 600 meter. Flere lange krysningsspor vil også bedre regulariteten og øke kapasiteten for persontrafikken.

Gods på bane handler i det alt vesentlige om langtransport. Godset må også flyttes fra terminalene og ut til brukerne. Vi kommer ikke unna godstransport på veiene, men vi må sørge for å avlaste stamveinettet mest mulig.

Det er forskjell på by og land. Vi skal satse på kollektive løsninger der det er mulig, spesielt i de større byene og i sentrale strøk. I østlandsområdet er det særlig viktig å få fart på utbyggingen av jernbanenettet. Derfor har Kristelig Folkeparti foreslått 100 mill. kr ekstra, utover Regjeringens forslag, til raskt realiserbare prosjekter i intercitytriangelet.

Men mange steder er kollektivtransport ikke et alternativ til bil. Der må vi satse på flere og bedre – og ikke minst sikrere – veier.

Vi kan ikke prioritere samferdselsmidler bygd på statistikk for ulykkeshyppighet og befolkningstetthet alene. Ikke minst av hensyn til næringslivet er effektive transportløsninger i distriktene svært viktig. Utbygging av gode og sikre veinett i distriktene er god næringspolitikk. La meg si det slik som jeg hørte en oppdretter si: Det er ingen som har det så travelt på veien som fersk, død laks. For øvrig vil jeg understreke forslaget fra en samlet opposisjon som går på bedre knutepunktløsninger. Bedre kollektivknutepunkt og havner der flere transportmidler møtes er gode eksempler på dette.

Behovet for gang- og sykkelveier er stort både i tettbygde og høyt trafikkerte områder og i spredtbygde strøk. Mange steder er f.eks. bygdeveiene eneste vei til skolen. Slik situasjonen er i dag, ferdes barn, syklister, rullestolbrukere og barnevogner mange steder i samme kjørefelt som tungtrafikk, biler og traktorer. Det er ikke akseptabelt.

Mye av nøkkelen til flere og bedre gang- og sykkelveier ligger hos kommuner og fylkeskommuner. Derfor foreslår vi at det opprettes en statlig belønningsordning. Det vil bidra til flere og bedre gang- og sykkelveier, og ikke minst tryggere skoleveier. For Kristelig Folkeparti er slagordet: «Trygg oppvekst» – og det tar vi på alvor!

Trafikksikkerhet må ha første og høyeste prioritet. Særlig viktig er det å få på plass flere strekninger med midtdelere og sikre rasutsatte områder. Derfor foreslår Kristelig Folkeparti 150 mill. kr ekstra til rassikring i vårt alternative budsjett. Det er nødvendig med et langt raskere tempo i rassikringsarbeidet.

La meg også nevne rusproblematikken. Vi må gjøre mer for å fjerne alkoholpåvirkede sjåfører fra trafikken. Ett virkemiddel er alkolås. Jeg skal ikke gjengi hele komiteens merknad i innstillingen, men det er gledelig at alle partier er positive til alkolås som virkemiddel. Gledelig er det også at opposisjonen står samlet bak et forslag i denne saken.

NEW Corridor har vært under utredning med det formål å utvikle en ny transportkorridor gjennom Narvik til Kina og videre til USA. Forretningsplanen for selskapet NEW Corridor AS skisserer en gradvis utbygging av transportlinjen, men denne regjeringen stoppet prosjektet på oppløpssiden. Uten statlig støtte blir det ingen NEW Corridor. Nå er ildsjelene i gang igjen, og utenriksministeren gav en viss åpning for støtte i utenriksdebatten forleden, slik Kristelig Folkeparti har støttet med 2 mill. kr i Utenriksdepartementets budsjett. Regjeringen må gå inn i dette prosjektet på en langt mer offensiv måte enn det den gjør i dag. Etablering av en permanent transportkorridor mellom Narvik og Kina vil gi svært positive ringvirkninger for næringslivet og sysselsettingen i regionen.

Hurtigruten har betydelige økonomiske utfordringer. Regjeringen har vist svært lite aktivitet i denne saken de siste to årene. Forhandlingene om en revidert avtale tok etter Kristelig Folkepartis syn altfor lang tid. Det er bra at Regjeringen nå har kommet med strakstiltak, men det måtte massivt press til. Og det kom i siste time.

Hurtigruten er en viktig del av infrastrukturen langs kysten. Med sine 34 anløpssteder, fra Bergen til Kirkenes, betyr Hurtigruten svært mye for lokalsamfunn langs leia, og ikke minst for turistnæringen. Hurtigruten byr ikke bare på vakre naturopplevelser for turistene, men betydelige mengder gods går med Hurtigruten. For mange fiskerikommuner, spesielt i Finnmark, utgjør kjøl og frys med Hurtigruten eneste farbare vei vinterstid. Det kan ikke være noen som helst tvil om at staten sitter med hovedansvaret for Hurtigrutens framtid i nåværende form.

Redningsselskapet har sett seg nødt til å gjennomføre store omorganiseringer og effektiviseringstiltak. I en slik situasjon er det trist at bevilgningsforslaget fra Regjeringen ikke engang kompenserer for prisstigningen. Jeg ber statsråden merke seg at det er en samlet komité som nå forutsetter at Regjeringen følger utviklingen i Redningsselskapet nøye, slik at organisasjonens virksomhet kan opprettholdes på et høyt nivå langs hele kysten.

Regjeringen har tidligere lovet å komme tilbake til saken om Stad skipstunnel i 2009. Regjeringen bevilget seg tre år til ny konsekvensutredning, men en samlet opposisjon krever nå at saken kommer på Stortingets bord tidlig på våren.

Det trengs et løft i form av betydelige investeringsmidler til bygging av ny infrastruktur, og vi trenger å ta igjen etterslepet på vedlikehold. Derfor har Kristelig Folkeparti bevilget 1 milliard kr ekstra til samferdsel utover Regjeringens budsjett i håp om at vi skulle få en tiltakspakke før jul. Nå kommer denne tiltakspakken først til våren, men Kristelig Folkeparti ønsker å være en aktiv medspiller på det området.

Jeg skal komme tilbake til strukturtiltak på et senere tidspunkt – jeg ser klokken går.

La meg bare avslutte med å si at Kristelig Folkeparti satser på samferdsel. Vår samferdselspolitikk hviler på fire hovedsøyler: framkommelighet, tilgjengelighet, trafikksikkerhet og miljø. Vi tar parolen «Livskvalitet for alle» på alvor!

Presidenten: Presidenten regner med at representanten vil ta opp forslag.

Jan Sahl (KrF) [11:23:08]: Ja, jeg vil ta opp forslagene fra Kristelig Folkeparti og Venstre.

Presidenten: Representanten Jan Sahl har tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Tor-Arne Strøm (A) [11:23:29]: Da Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet og Fremskrittspartiet plusset på NTP-en med 2,2 milliarder pr. år, kalte representanten Jan Sahl det for populisme og luftmilliarder. Det ser ut til at de er gode å ha nå.

Er det slik å forstå at når det gjelder samferdselsutfordringer og lovnader, er det bedre å håndtere det i opposisjon enn i posisjon? Hvorfor løste man ikke noen av disse problemstillingene og utfordringene da man hadde muligheten? Man klarte ikke å følge opp sin egen NTP – dette har jo ikke kommet over natten. Vi er i gang, men det var ikke nok på det tidspunktet. Det hadde vært greit å få en skikkelig avklaring på det nå.

Jan Sahl (KrF) [11:24:19]: Hvem som oppfyller sin egen NTP, kan vi jo stille spørsmål om ut fra de listene vi har fått over prosjekter som ikke er gjennomført.

Representanten Tor-Arne Strøm har utallige ganger minnet meg på disse luftmilliardene. Jeg har i ettertid skrytt av den sittende regjering fordi den har oppfylt NTP når det gjelder midler. Men jeg er svært skuffet over oppfølgingen når det gjelder Nord-Norge. Jeg skal komme tilbake til det i et eget innlegg. Men jeg tror jeg vil si det slik: Når det gjelder bevilgningene til Nord-Norge i løpet av denne perioden, har vi ikke vært i nærheten av luftmilliarder engang, på tross av at vi har tidenes satsing på samferdsel. Og det vil jeg tro at representanten Tor-Arne Strøm også føler seg betydelig ansvarlig for.

Per Sandberg (FrP) [11:25:19]: Det er ingen tvil om at Kristelig Folkeparti, som ett av tre partier i Bondevik-regjeringen, er det partiet som har tatt store skritt i positiv retning i forhold til å se hvilke utfordringer vi har innenfor infrastruktur og samferdsel.

Jeg registrerte i Jernbanemagasinet nr. 9 i år at representanten Sahl var ute og signaliserte at Kristelig Folkeparti hadde foreslått endringer i eierform, struktur og låneordninger. Det følger Kristelig Folkeparti opp i dag, og vi er særdeles fornøyd med at de slutter seg til Fremskrittspartiets forslag der.

Men betyr det, når Kristelig Folkeparti nå har kommet på gode tanker, at man kanskje også vil følge Fremskrittspartiet når det gjelder den overordnede organiseringen – samle all infrastruktur og all transport innenfor ett departement, innenfor ett direktorat og kanskje også innenfor ett transporttilsyn, istedenfor å få flere tilsyn og flere direktorater?

Jan Sahl (KrF) [11:26:22]: Jeg takker for den velvillige innstilling som representanten Sandberg har overfor Kristelig Folkeparti når det gjelder den jobben som vi har gjort nå i løpet av denne perioden med å forsøke å tenke nytt når det gjelder finansieringsformer, og når det gjelder struktur. Hvem som har tilnærmet seg hverandre, kan man stille spørsmål ved. Kristelig Folkeparti ønsker å få en mer effektiv utnyttelse av de midlene vi bruker i transportsektoren, og jeg er glad for at en samlet opposisjon nå faktisk står bak det.

Når det gjelder det å samle alt i én transportetat, har ikke Kristelig Folkeparti tatt stilling til det på det nåværende tidspunkt. Men det vi har diskutert, er om det er tjenlig at vi har samferdselen langs kysten og samferdselen på land fordelt på to departementer. Så det kan vi nok komme tilbake til på sikt.

Hallgeir H. Langeland (SV) [11:27:38]: Ein del av det Jan Sahl frå Kristeleg Folkeparti sa i innlegget sitt om universell utforming, trur eg er riktig. Eg trur me ikkje har gjort ein god nok jobb der, verken Kristeleg Folkeparti, då dei sat i regjering, eller me, når me har sete i regjering, for å seie det slik, eller når me har vore i parlamentet. Men der har me no fått til noko meir når me har fått ei lov som skal sikra dette i framtida. Så trur eg Sahl òg skal gleda seg over at når me kjem tilbake til Nasjonal transportplan, òg når det gjeld tiltakspakka, er dette eit tema.

Men mitt spørsmål er eigentleg det same som det representanten Per Sandberg hadde. Eg opplever at Kristeleg Folkeparti i dei tre åra ein har vore i opposisjon, har bevegd seg meir og meir i retning av Framstegspartiet, meir og meir i retning av private løysingar. Til og med når finanskrisen er der, ønskjer ein å bruka meir marknadskrefter. Betyr dette at Kristeleg Folkeparti no beveger seg vekk frå kjerneverdiane sine og over til meir marknadsorienterte løysingar som ein ikkje stod for før?

Jan Sahl (KrF) [11:28:48]: Hvis representanten Langeland viser til den jobben vi har gjort på samferdselssektoren, og at vi forholder oss til det, er det utelukkende et forsøk fra Kristelig Folkeparti på først og fremst å få til en mer effektiv framføring av særlig store prosjekter. Det har med finansieringsløsninger å gjøre, det har å gjøre med at man skal ha en avklart finansiering når prosjektet settes i gang. Og hvis man får problemer underveis, skal man ha en statlig låneordning som man kan ty til for å slippe å vente på et eventuelt nytt budsjett.

I tillegg tror vi at det er mulig å tjene på å gjøre samferdselsetatene om til statsforetak, slik at de får en noe større frihet innenfor rammer til å bruke pengene på en mer fornuftig måte, samtidig som de blir egne rettssubjekter som kan ta opp lån, enten av det statlige lånefondet eller i det private markedet.

Noe mer er det egentlig ikke som ligger i de nye utfordringene vi har pekt på.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Jenny Klinge (Sp) [11:30:17]: Det er ikkje tvil om at samferdsel er eit politikkområde som engasjerer folk flest. Same om vi køyrer personbil, trailer, syklar eller går, er vi opptekne av trygge og gode vegar. Vi ønskjer at tog og bussar, fly og ferjer skal gå ofte nok og til rett tid. I tillegg skal posten fram uansett vêr og føreforhold.

Senterpartiet og dei raud-grøne partia har hatt samferdsel som eit satsingsområde denne perioden. Budsjettet for 2009 inneber ein ytterlegare auke av midlane til samferdsel, og på dette viset gjer vi det vi kan for å møte dei forventningane som folk i heile landet har til betre vegar og ein smidigare kollektivtrafikk.

Vi har lagt vekt på at Nasjonal transportplan ikkje lenger berre skal vere ei urealistisk ønskeliste, men eit operativt dokument. Derfor har vi som den første regjeringa oppfylt rammene i NTP og går lenger til neste år ved at vi overoppfyller med mesta 2 milliarder kr.

Likevel går det ikkje an å ha ein debatt om samferdselsbudsjettet for neste år utan å kome inn på den økonomiske situasjonen som landet vårt og verda no er inne i, og dei tiltaka som må kome i samband med denne situasjonen.

Dessverre har vi vore gjennom ein periode der framskritt har vorte vurdert meir ut frå tempoet enn retninga. Forbruk har vorte sett framom forvaltning, økonomisk vekst har vore for lite basert på produksjon av reelle verdiar.

Spekulasjonar og grådigheit i ein finansmarknad utan tilstrekkeleg styring har ført oss inn i ei tid med finansiell uro og bratt stigande arbeidsløyse. Dette har noko å seie for oss som syslar med samferdsel her på Stortinget òg. Fallet i aktiviteten skjer langt raskare enn venta, og spørsmålet vårt blir: Kva gjer vi for å gi ei positiv retning på framtida?

Senterpartiet mener at tida no er inne for å smi. Det vi skal smi, er ein betre infrastruktur som på den eine sida inneber at vi får sysselsett mange av dei som no elles ville ha mista jobben. På den andre sida må ei større samferdselssatsing – som blir ein del av Regjeringa si krisepakke – ha eit langt perspektiv, ved at vi med betre vegar og jernbane legg til rette for ei auka verdiskaping i framtida. Eksportindustrien er blant dei som er avhengige av å få varene raskt og trygt fram.

Opposisjonen yndar å kritisere Regjeringa for å vere seint ute med desse krisetiltaka. Eg er av den meining at vi skal lytte til opposisjonen ein gong iblant, og eg må innrømme at mange i Senterpartiet òg har vore utolmodige etter å kome i gang med ulike tiltak.

Det er likevel viktig å understreke at dei tiltaka vi skal kome med, må vere velfunderte og ha god effekt både på kort og lang sikt. Renta må ned, og finansmarknaden må fungere igjen. Frå ulike hald har Regjeringa fått skryt nettopp for å ha bidrege til dette. Neste steg blir å sikre arbeidsplassar gjennom å investere og halde m.a. infrastrukturen ved like. Det er i bygg- og anleggsbransjen arbeidsløysa går raskast opp.

Det er lett å fokusere på alle dei problema som finansuroa skapar, i og med at ho no etter kvart utviklar seg til ei større og større realøkonomisk krise. Men vi bør også sjå på dei moglegheitene som opnar seg.

Vi har hatt ein lengre periode med mangel på arbeidskraft som har bidrege til eit høgt prisnivå, og redselen for å presse økonomien for hardt har vore ein hemsko for å kunne satse meir på samferdsel. No kan vi gire opp på vedlikehald og investeringar, prisane går ned, og vi får meir att for pengane.

Kva er det så vi bør satse på i det året som kjem? Det er ikkje vanskeleg å finne strekningar som treng grøfting og asfaltering, bruer og tunnelar som treng vedlikehald. Slike prosjekt treng gjerne ikkje så lang planleggingstid, og dei kan starte opp raskt.

Men det er òg viktig å bruke midlar på investeringar som gir god samfunnsøkonomisk effekt. Ein god del slike prosjekt er ferdig planlagde, men for å vere sikre på at vi har mange gode prosjekt som kan gjennomførast i løpet av 2009, har Regjeringa auka midlane til planlegging. Dette er eit fornuftig grep, for vi veit at det kan ta pluss/minus seks månader frå ein set i gang med å planleggje til ein kan ta til å byggje.

Vidare har vi mange ferjekaier og oppstillingsplassar som er så dårlege og små at det ikkje er mogleg å leggje ferjestrekningar ut på anbod, slik intensjonen har vore. Vi håpar at anbodsutlysning skal kunne gi meir moderne og større ferjer, men til det trengst det større løyvingar til ferjekaiene, slik at det skal gå an å leggje til med større ferjer.

Rassikring er eit viktig område som vi i statsbudsjettet har vist stor vilje og evne til å satse meir på. Med 650 mill. kr til dette føremålet i neste års budsjett viser Regjeringa ei tydeleg retning mot det vi i Senterpartiet så sterkt ønskjer oss: Ein rassikringsmilliard som vil gjere det mogleg å forsere viktige prosjekt som skapar tryggleik for liv og helse i rasutsette område. Ulukka på Oppdølsstranda i haust set rassikring på dagsordenen, og dette prosjektet er eitt av fleire viktige prosjekt som vi må finne ei løysing på i overskodeleg framtid.

Andre trafikktryggingstiltak er også høgt prioriterte i neste års budsjett. Sjølv om det truleg er sant det som er sagt, at dei største feila trafikkpolitiet finn i bilane, er dei som sit bak rattet, er det uomtvisteleg nødvendig å bruke meir pengar på tiltak som midtdelarar og punkt- og kryssutbetringar. Vi treng også å byggje fleire gang- og sykkelvegar, som i tillegg til å gjere det tryggare for gåande og syklande å ferdast langs vegane våre skapar betre bumiljø for folk og får fleire opp frå godstolen og ut i frisk luft.

Heilt til slutt: Budsjettet for 2009 er i utgangspunktet eit offensivt budsjett, men Regjeringa vil følgje opp med nødvendige tiltak for å møte den aktuelle økonomiske situasjonen. Betre framkomelege vegar og jernbaneinvesteringar vil gjere næringslivet vårt sterkare i den internasjonale konkurransen og vil både på kort og lang sikt bidra til å sikre arbeidsplassar og til å styrkje verdiskapinga, som til alle tider vil vere fundamentet i velferdssamfunnet vårt.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Bård Hoksrud (FrP) [11:36:32]: Representanten Klinge sier at denne regjeringen satser offensivt, og hun var også veldig opptatt av trafikksikkerhet. Spørsmålet blir da: Mener man at 30 km ny midtdeler på to- og trefelts eksisterende vei er en offensiv satsing, når behovet er 520 km? For meg er det i hvert fall ikke mye offensiv satsing.

Representanten Klinge var også inne på at budsjettet for 2009 er et offensivt budsjett. Ja, det er et offensivt budsjett med 29 brutte løfter i hvert fall, ifølge en liste som står på side 19 i innstillingen fra transport- og kommunikasjonskomiteen. Jeg kunne tenke meg å høre om representanten Klinge vil si noe om man har tenkt å følge opp de 29 brutte løftene med bevilgninger til disse 29 veiprosjektene som Regjeringen har hatt i forbindelse med Nasjonal transportplan.

Jenny Klinge (Sp) [11:37:18]: Først til det konkrete spørsmålet om midtdelarar. Midtdelarar er det ein del – ein viktig del, men for så vidt berre ein del – av alle dei trafikksikkerheitstiltaka som vi er nøydde til å gjennomføre.

Til det andre spørsmålet: No er det alltid slik i budsjettforhandlingar at vi aldri får plass til alt. Men den retninga og det tempoet som denne regjeringa har hatt på samferdselssatsinga, viser tydeleg at viss vi får tillit og dermed fire nye år, kjem vi absolutt til å oppfylle dei 29 løfta, i tillegg til kanskje 100 eller 200 til.

Jan Sahl (KrF) [11:37:57]: Senterpartiet har i tidligere sammenhenger vært opptatt av å ta vare på Redningsselskapet. Nå har Redningsselskapets sentralstyre nylig besluttet å ta to av de 26 fast bemannede skøytene ut av beredskapen for 2009, og de sier at salg av båter kan bli aktuelt i den økonomiske situasjonen som de er i, og på grunn av de kuttene som ble gjort i budsjettene fra den sittende regjering når det gjelder Redningsselskapet. Selskapet bruker altså 300 mill. kr samlet på drift av sjøredningstjenesten. Transportøkonomisk institutt beregnet i 2005 at selskapets innsats årlig utgjør 1 milliard kr i direkte samfunnsnytte.

Mitt spørsmål til Senterpartiet er om man er fornøyd med den utviklingen i budsjettene som vi nå opplever når det gjelder Redningsselskapet. Er det sånn at man har kommet i dårlig selskap med et parti som ikke er så opptatt av frivillige organisasjoner?

Jenny Klinge (Sp) [11:39:16]: Denne regjeringa er sjølvsagt oppteken av Redningsselskapet og det arbeidet som dei gjer. No har det på den eine sida vore viktig at dei har gått i seg sjølve og bruker pengane fornuftig. Men på den andre sida vil vi sjølvsagt følgje med situasjonen framover og gjere dei tiltaka som vi ser er nødvendige for at dei skal kunne fortsetje det gode arbeidet som dei gjer.

Borghild Tenden (V) [11:39:40]: Representanten Klinge nevnte anbudsutlysning i sitt innlegg her i sted. I hjemfylket til representanten har anbudsrunden på fergetilbud ikke kommet i gang for to store regioner fordi det ikke er blitt gitt politiske signal om hvilke kvalitetskrav det skal stilles til fergemateriellet. Framtidens moderne ferger kan kreve større og bedre fergekaier. Det ville være bakstreversk ikke å legge til rette for det for de neste ti årene.

Synes representanten Klinge det er en god situasjon at framdriften i anbudsrunden for fergetilbud i Møre og Romsdal har stoppet opp for to store områder?

Jenny Klinge (Sp) [11:40:27]: Nei, det tykkjer eg ikkje er ein god situasjon. Eg har ei klar meining om at vi i budsjettet for 2010 er nøydde til å ha ei skikkeleg satsing nettopp på ferjekaier, slik at arbeidet skal kunne lysast ut på anbod, for det er utruleg viktig for dei ferjefylka som vi har.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Borghild Tenden (V) [11:41:07]: Det er litt underlig å skulle diskutere et samferdselsbudsjett som er laget under helt andre økonomiske tider enn det vi har i dag, som flere har vært inne på, bl.a. lederen i komiteen. I dag står anleggsbransjen nærmest og ber på sine knær om forståelse for at det trengs strakstiltak – og det raskt. Vi ante dette allerede under høringene i forbindelse med budsjettet, og siden den tid har det bare blitt verre.

Ingenting er verre enn å frykte for arbeidsplassen sin, så jeg håper vi kan stå sammen om å ta et felles ansvar for det som nå skjer. Men til tross for finanskrise og tiltakspakker benytter jeg likevel denne siste store budsjettrunden til et lite tilbakeblikk på denne stortingsperioden.

Det første året i perioden satt jeg alltid klar med det politiske regnskapet fra Bondevik II-regjeringen så jeg kunne ramse opp alt det vi leverte i løpet av de fire årene: den første kollektivmeldingen, belønningsordningen som fikk fart på den viktige Kolsåsbanen som hadde stoppet opp, økt satsing på trafikksikkerhet, konkurranse for bedre tjenestetilbud innen samferdsel osv.

Men jeg lot listen ligge fordi jeg ønsket at vi i debatter framover skulle samarbeide om gode løsninger, at Stortinget skulle være et politisk verksted. Jeg ønsket løsningsorienterte debatter om strukturendringer, visjoner og modernisering innen samferdselssektoren. Men slik ble det ikke. Isteden ble det i alle debatter og i alle svar én setning som gikk igjen, nemlig «i motsetning til forrige regjering så har denne regjeringen …», altså selvskryt om hvor mye penger man brukte av fellesskapets penger på samferdsel. Alle forslag og alt som kom fra opposisjonen, ble sett på som kritikk, og vi fikk det retoriske spørsmålet om hvorfor vi ikke gjorde noe med dette mens vi satt i regjering. Ennå blir det brukt mot oss, senest i debatten på mandag.

Samfunnet endrer seg, og alle vi som sitter i opposisjon, driver politikkutvikling. Det skjer ved hvert program vi lager. Det må da være lov for opposisjonen å komme med nye, gode ideer selv om man satt i regjering for fire år siden.

I tillegg er svaret vi ble møtt med hele tiden, at «vi bruker mye mer penger enn dere gjorde, vi oppfyller og overoppfyller NTP». Selvfølgelig bruker Regjeringen mer penger, noe annet ville være helt uansvarlig i den økonomiske situasjonen som Norge er i nå. De fleste i opposisjon bruker også dagens handlingsregel akkurat slik som Regjeringen gjør. Men hva så? Etter snart fire år i en flertallsregjering må man kunne etterspørre resultater.

Har vi kommet nærmere nullvisjonen innen trafikksikkerhet? Nei, tvert imot. Vi har hatt en økning i antall trafikkdrepte. Har vi klart å rydde opp i togkaoset som nå har vart i flere år? Nei, pendlerne merker ingen forbedring, tvert imot går vi hvert år mot nye rekorder i forsinkelser og innstillinger i togtrafikken. Hvordan er det med utbygging av gang- og sykkelveier? Har man nådd målet? Nei.

Jeg synes heller posisjonen skal snakke om hvilke konkrete resultater de har oppnådd, enn å skryte av hvor mye penger de bruker. Det er da resultatene som teller. Eller er det ikke det? Det er ingen sak å bruke mye penger når inntektene er rekordhøye, det kan vi alle klare. Jeg synes det er på tide å sette seg mål for hva man faktisk vil oppnå med pengebruken – det er langt viktigere.

Under interpellasjonen til Arne Sortevik mandag kveld, som dreide seg om modernisering, merket jeg meg at samferdselsministeren syntes det var en kjedelig debatt. Hun sa rett ut: «Temaet som er teke opp her i dag, ikkje er spesielt spennande». Er ikke en moderniseringsdebatt spennende? Fra mitt ståsted er det kanskje det mest spennende vi kan diskutere innen samferdselssektoren. Jeg vil utfordre samferdselsministeren på hva som er spennende innenfor samferdselssektoren. Hvilke visjoner har hun for sektoren – visjoner som dreier seg om noe mer enn penger? Eller er det slik at hun er fornøyd med tingenes tilstand? Jeg trenger ikke å høre at det er penger, for det vet jeg er viktig, og Venstre bruker nå mer enn Regjeringen på samferdsel. Men ser hun for seg noen strukturendringer?

I Venstres alternative budsjett øker Venstre satsingen på jernbane, tiltak for økt trafikksikkerhet, rassikring og flere tiltak for modernisering. Vi foreslår også å innføre 50 pst. ungdomsrabatt i kollektivtrafikken.

Venstre satser på en mer moderne jernbane gjennom planlegging og oppstart av flere prosjekter med nye dobbeltspor som ligger på vent i intercitytriangelet på Østlandet, og tiltak som reduserer reisetid på de lengre strekningene. Av prosjektene som prioriteres, er oppstart av bygging av nye Ski stasjon. Denne stasjonen som Regjeringen bevilget 40 mill. kr til i 2007, ble ikke fullført på grunn av press i markedet, ble det sagt. Nå er ikke presset der. Tvert imot, nå er det behov for økt aktivitet, og dette prosjektet er det bare å sette i gang med.

Satsing på den nye Ringeriksbanen er viktig både lokalt og for kortere reisetid på Bergensbanen. Jeg fatter og begriper ikke at SV ikke har fått Ringerikstunnelen opp å gå i den tiden de har sittet i regjering. Så jeg utfordrer Langeland til å svare litt på det. Han fullroser livet i regjering, og derfor hadde det vært veldig interessant å høre hvordan det står til med Ringerikstunnelen. I Venstres alternative budsjett foreslår vi 30 mill. kr til satsing på akkurat Ringeriksbanen.

Venstre har som mål å realisere intercitytriangelet med dobbeltspor innen 2020 med 80-minuttersruter mellom Oslo og Halden/Lillehammer/Skien. Reisetiden Oslo–Trondheim og Oslo–Bergen skal ned i 4 timer, og Oslo–Kristiansand ned til 3 timer. Det er et krevende mål som vi ønsker å realisere.

De siste årene har vi opplevd rekordstore forsinkelser og innstillinger på jernbanen. Denne utviklingen er uakseptabel, og det haster med å få ryddet opp. Derfor er min bekymring stor over det jeg kunne lese i Teknisk Ukeblad, at det jobbes kun tre og en halv time i Oslotunnelen pr. natt. Når man tenker på opprigging og nedrigging av utstyr, blir jeg bekymret for hvor sakte dette faktisk går. Statsråden sier at forholdene ikke blir bedre før i 2012, at togpendlerne må slå seg til ro med det. Det mener jeg er defensivt. Utviklingen innenfor jernbanen går i gal retning, til tross for at bevilgningene til drift og vedlikehold på jernbanen har vært stabilt høye og vært et prioritert område for Stortinget over tid.

Jeg mener det er behov for nytenkning innenfor jernbanen. Det må stilles krav til de pengene som til enhver tid bevilges. Venstre foreslår derfor et nytt grep gjennom å legge drift og vedlikehold av jernbanestrekninger ut på konkurranseutsatte kontrakter med strengere krav til oppetider og sikkerhet. Det vil gi Jernbaneverket et kraftfullt verktøy for å sikre et kvalitetsmessig høyt nivå på infrastrukturen.

Konkurranse er ikke noe nytt innenfor jernbanen. Anbudet på Gjøvikbanen har vært en suksess. Venstre ønsker å fortsette denne suksessen og at dette også skal gjelde Kongsvingerbanen. Det får vente til etter neste valg.

Venstre vil prioritere trafikksikkerhet. Det er kanskje noe av det viktigste vi driver med i samferdselspolitikken. Derfor foreslår Venstre å intensivere arbeidet med bedre vedlikehold, fysiske midtskiller, gang- og sykkelveier og rassikring på riksveier og stamveier. Det er mange små prosjekter der ute som er ferdig planlagt og regulert, og det er bare å sette i gang. Jeg kan gi statsråden gode, ferdig planlagte gang- og sykkelstiprosjekter både i Akershus og i andre fylker. I statsrådens eget hjemfylt er 4 km av rv. 60 Olden–Innvik helt klar til oppstart. Dette er det tid for nå i disse krisepakketider.

I tillegg kan det raskt brukes penger på høyst nødvendig oppussing av jernbanestasjoner, tunneler, som representanten Klinge nevnte her i sted, sikring av planoverganger, bedre kundeinformasjon, universell tilrettelegging, som Langleand og Kristelig Folkeparti, selvsagt, er opptatt av, for ikke å snakke om rassikring. Dette er noe som kan håndteres raskt.

Når det gjelder trygge skoleveier, har Venstre sammen med Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti et forslag om belønningsordning for trygge skoleveier. Jeg vet at det ligger mange gode prosjekter rundt om i kommuner og fylker som ikke blir realisert på grunn av pengemangel. Fokusering på trygge skoleveier er et viktig trafikksikkerhetstiltak og et livsstilstiltak. Barn bør i større grad kunne gå til skolen.

Helt til slutt: Jeg håper statsråden kan ta seg tid til faktisk å vurdere opposisjonens forslag før de blir avvist med begrunnelse om at vi ikke foreslo det selv da vi satt i regjering for fire år siden, og at vi også blir hørt når det gjelder strakstiltak i disse urolige økonomiske tider.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Irene Johansen (A) [11:50:15]: Representanten Tenden er jo opptatt av at vi ikke skal snakke så mye om den forrige regjering, men jeg tar sjansen allikevel.

Den forrige regjeringen sa nei til heving av «Murmansk». Nå ser jeg i Venstres alternative budsjett at en kritiserer denne regjeringen for altfor passiv holdning til tømming og heving av vrak langs kysten, og at Venstre øker innsatsen med 50 mill. kr.

Tømmingen av «Norvard» og «Welheim» kostet flere titalls millioner kroner. Da vil jeg spørre representanten Tenden om de 50 mill. kr representerer en økt innsats. Hvor mange vrak mener representanten Tenden hun kan få tømt eller hevet for denne summen?

Borghild Tenden (V) [11:51:03]: Jeg takker for det spørsmålet.

Venstre er et miljøparti. Vi er bekymret for at dette ikke går raskt nok. Så er det slik at den forrige regjering var ikke i gullalderen, slik som denne regjeringen. Vi hadde faktisk ikke så mye penger å bruke. Vi handlet etter handlingsregelen, brukte det vi kunne, og drev en ansvarlig politikk, noe som denne regjeringen kan nyte godt av.

Vi er bekymret for de vrakene som ligger langs kysten. Derfor ønsker vi å intensivere det arbeidet. Det er det som ligger i det forslaget. Vi håper at Arbeiderpartiet og Irene Johansen vil støtte det forslaget, når det senere skal voteres her i dag.

Per Sandberg (FrP) [11:52:01]: I motsetning til representanten Tenden er ikke jeg så redd for å se litt på historien. Det mener jeg absolutt at Venstre bør gjøre, både når det gjelder Bondevik I- og Bondevik II-regjeringen.

Til dette utsagnet og argumentet om at man ikke hadde samme muligheten da man satt i regjering for å lage en transportplan, vil jeg si at forutsetningene var like for alle partiene i 2004. Det manglet bare viljen til å legge gode nok rammer i Nasjonal transportplan.

Venstre har jo hatt samferdselsministeren og eierskap til Samferdselsdepartementet gjennom samferdselsminister Dørum og samferdselsminister Skogsholm. Det er realiteten, enten man liker det eller ikke. Men i Venstres forslag til Nasjonal transportplan vil man altså bruke 8 milliarder kr mindre i perioden, og da er mitt spørsmål til representanten Tenden: Hvor ville Venstre i dag ha kuttet 8 milliarder kr, og hvordan ville situasjonen da ha vært for norsk infrastruktur?

Borghild Tenden (V) [11:52:34]: Jeg er stolt av de foregående statsrådene. De fikk gjennomført mye. Det jeg angrer litt på nå, er at jeg ikke har brukt det mer i debattene. Men som jeg sa fra talerstolen i sted, hadde jeg faktisk trodd at vi skulle se framover og ikke bakover, men, som sagt, jeg skulle ha dratt opp alle de tiltakene som de to statsrådene innførte, bl.a. konkurranse- og anbudsutsetting, som jeg tror at også representanten Sandberg syntes det var klokt å gjøre.

Så er det sånn at jeg stoler på at både Bondevik I-regjeringen og Bondevik II-regjeringen brukte de pengene de syntes de kunne bruke i den situasjonen landet var i. Jeg stoler på det. Så ser jeg nå at vi har mer penger å bruke, og derfor bruker også Venstre mer penger på samferdsel. Vi omprioriterer innenfor handlingsregelen, og vi bruker mer enn Regjeringen gjør. Vi bruker penger når vi har, og så sparer vi når vi ikke føler at vi kan bruke så mye penger.

Hallgeir H. Langeland (SV) [11:54:25]: Når det gjeld Ringeriksbanen, er ikkje den komen i gang. Det er heilt riktig. Når i framtida det eventuelt måtte skje og i forhold til Nasjonal transportplan, kan eg ikkje svara på, sjølvsagt.

Men det som er sikkert, er at den satsinga som denne regjeringa har hatt på jernbanen, der me har dobla innsatsen samanlikna med det som Venstre fekk til då dei var i posisjon og hadde samferdsleministeren, er me rimeleg sikre på vil fortsetja. Derfor er det bra at Venstre ikkje er i den posisjonen som SV er i no.

Men det som bekymrar meg med Venstre, er at dei no er med på ein del ting som Framstegspartiet foreslår, m.a. ei sterk satsing på nye flyplassar – det er tydelegvis god klimapolitikk – og sterk satsing på fleire vegprosjekt er òg tydelegvis god klimapolitikk. Dei er no med på ein del ting som dei ikkje var med på før.

Til slutt: Når det gjeld privatisering, er det no ein trend at det blir ropt på staten – meir stat, meir styring. Venstre går motsett veg – dei vil ha meir anbod, meir modernisering, som me kallar det, meir privatisering og meir marknad.

Kor mange i Jernbaneverket og andre plassar skal seiast opp denne gongen for at Venstre sin marknadsprofil skal verka?

Borghild Tenden (V) [11:55:47]: Det var mange ting her, men jeg skal prøve å svare på alt sammen.

Når det gjelder Ringeriksbanen, ønsker jeg å si at her trenger man 30 mill. kr i planleggingsmidler, og de 30 mill. kr synes jeg faktisk at Hallgeir H. Langeland burde få inn mens han fortsatt sitter i en flertallsregjering. Jeg vet at Buskerud SV var på meg for å spørre om ikke vi kunne bidra, så der har representanten en jobb å gjøre.

Når det gjelder flyplasser, gikk jeg til valg på nei til en tredje rullebane på Gardermoen. Det har jeg tenkt å holde. Jeg er spent på hva representanten Langeland greier i denne flertallsregjeringen å gjøre med båndlegging på Gardermoen. Der har han også en jobb å gjøre. Han kan si at vi dropper tredje rullebane, vi båndlegger ikke, slik at vi gjør det enklere og mer forutsigbart for beboerne i nærheten av Gardermoen.

Så til privatisering og anbudsutsetting. Ja, vi tror faktisk på at vi kan spare penger på det. Det har vi vist med Gjøvikbanen, og jeg håper at Hallgeir H. Langeland synes det er bra at vi har fått den banen opp å gå.

Presidenten: Replikkordskifte er omme.

Statsråd Liv Signe Navarsete [11:57:22]: Det er med litt blanda kjensler eg har sett fram til debatten om samferdslebudsjettet for 2009. Noreg er som resten av verda no inne i ekstraordinært usikre økonomiske tider. Auka innsats på offentlege investeringar og vedlikehald har alltid vore tradisjonell motkonjunkturpolitikk i økonomiske nedgangstider. Situasjonen gir oss difor ein ekstra grunn til å auke innsatsen m.a. på opprusting av vegar og jernbane – og truleg til ein langt lågare pris enn dei siste åra. Dette er bra, fordi betre transportinfrastruktur er sterkt etterspurd i heile landet.

Baksida av medaljen er sjølvsagt utsiktene til høgare arbeidsløyse som følgje av globale nedgangstider. Dette vil òg ramme Noreg, sjølv med tiltakspakka frå Regjeringa. Låg arbeidsløyse er eit overordna mål for Regjeringa. Samtidig må finanspolitikken leggje til rette for at renta kjem ned på eit nivå som gir trygg økonomi for folk flest. Desse omsyna vil liggje til grunn for den finanspolitiske tiltakspakka som Regjeringa har varsla i januar/februar.

Usikre økonomiske tider bør ikkje få overskyggje at Regjeringa har gjort framlegg om eit samferdslebudsjett for 2009 som er blant dei beste i historia. Inkludert budsjettframlegget for 2009 har Regjeringa over fire år føreslått å løyve om lag 10,7 milliardar 2009-kroner meir til veg og jernbane enn nivået i det siste budsjettframlegget for 2006 frå regjeringa Bondevik II. Som fyrste regjering har regjeringa Stoltenberg II oppfylt, og til og med overoppfylt, dei samla økonomiske rammene til både veg og jernbane i Nasjonal transportplan for fireårsperioden 2006–2009. Overbodspolitikk var gjennomgangsmelodien frå partia som ikkje var ein del av Stortingets ambisiøse vedtak om auka rammer i gjeldande Nasjonal transportplan. Dette har kritikarane i ettertid fått bite i seg.

For perioden 2006–2009 er det gjort framlegg om å løyve om lag 1,9 milliardar 2009-kroner meir til veg og jernbane enn dei samla økonomiske rammene som vart vedtekne av Stortinget i 2004, om lag 1,3 milliardar kr meir til veg og om lag 600 mill. kr meir til jernbane. For budsjettåret 2009 er det for både veg og jernbane gjort framlegg om å løyve om lag 1,2 milliardar kr meir enn den årlege ramma i Nasjonal transportplan. I tillegg er påskjønningsordninga for kollektivtransporten føreslått dobla frå 2008 til 2009, frå 161,7 mill. kr til 323,4 mill. kr. Regjeringa si satsing er balansert der det òg vert teke omsyn til klima og miljø.

Som fyrste regjering på mange år har regjeringa Stoltenberg II òg teke fatt i etterslepet i vedlikehaldet i norsk transportinfrastruktur. Løyvingane til drift og vedlikehald av veg og jernbane samla over fire år er føreslått auka med om lag 1,9 milliardar kr meir enn dei økonomiske rammene i Nasjonal transportplan. Eg har fått mange tilbakemeldingar på at auka innsats på vedlikehald er noko folk legg merke til og set pris på, anten det gjeld legging av ny asfalt over det ganske land eller utbetring av jernbanenettet i Oslo-området. Det siste er avgjerande for togtrafikken i dette området og i heile landet.

Med unntak av Framstegspartiet har opposisjonspartia fremma relativt moderate forslag til endringar på samferdslebudsjettet for 2009. Det er eg godt nøgd med, fordi det betyr at det i all hovudsak er brei politisk semje om dei store linene i samferdslepolitikken.

Eg skal ikkje bruke mykje tid på å sjå bakover. Det er framtida me kan gjere noko med. Eg finn det likevel litt påfallande at både Høgre og Venstre har mykje meir pengar å nytte til samferdsle no når dei er i opposisjon, enn då dei var i posisjon. I fire år under regjeringa Bondevik II hadde Høgre finansministeren og Venstre samferdsleministeren. Det er ikkje lett å spore ein monaleg auke i innsatsen på veg eller jernbane og kollektivtransport i desse fire åra. Løyvingsnivået i perioden 2002–2005 kontra perioden 2006–2009 talar for seg. Handlingsrommet då og i denne perioden har vore det same, om lag 8 milliardar kr justert for aktivitet. Det er difor feil når representanten Tenden og andre hevdar at den førre regjeringa hadde mindre pengar å bruke, og ei krone var i den perioden meir verd enn ei krone i dag. Dette er det ikkje mogleg å snakke seg bort frå same kor kreative bortforklaringane er.

Regjeringa er i ferd med å gjennomføre den største satsinga på fornying og utbygging av jernbana i nyare tid.

Regjeringa sitt forslag til løyvingar på jernbanebudsjettet skal medverke til miljøretta og gode transportløysingar for både person- og godstrafikk. Tryggleik og god driftsstabilitet i den daglege togtrafikken har høgst prioritet.

Den største utfordringa me no står overfor på jernbanesida, er å få orden på den daglege drifta, som kan sikre ein betre og meir driftsstabil togtrafikk. Den har dei siste åra hatt store problem med å halde fastsette ruteplanar og har hatt ei negativ utvikling i forhold til å oppnå dei måla som er fastsette for punktlegskap og regularitet på einskilde togstrekningar.

Problema har vore størst i togtrafikken i Oslo-området, som i all hovudsak kjem av dei store anleggsarbeida i Vestkorridoren og mange tekniske feil i jernbanesystemet, særleg i Oslotunnelen. Utbetringsarbeidet i tunnelen, på Oslo S og på Skøyen er no godt i gang, og det er i 2009-budsjettet føreslått avsett 220 mill. kr til vidareføring av dette arbeidet. Eg har stor tiltru til at det etter kvart vil medverke til ein mykje betre kvalitet på togtrafikken i Oslo-området, særleg etter at anleggsarbeida i Vestkorridoren er ferdige i 2011.

Etterspurnaden etter godstrafikk med jernbane har hatt ein sterk auke, og kapasiteten på dei mest sentrale delane av jernbanenettet er i ferd med å verte sprengt. I budsjettforslaget er det derfor lagt vekt på å prioritere bygging av nye og forlenging av eksisterande kryssingsspor og styrking av straumforsyninga på Sørlandsbana for betre å kunne utnytte kapasiteten i den nye godsterminalen på Ganddal. Vidare vert det vidareført og starta opp bygging av nye kryssingsspor på Østfoldbana og på Gjøvikbana for å styrkje godstrafikken på Bergensbana og på Nordlandsbana, samstundes som det er sett av planmidlar til bygging av fleire kryssingsspor. I framlegget om Nasjonal transportplan 2010–2019 vil Regjeringa leggje fram ein meir omfattande strategi for godstrafikken med jernbane og kva som trengst av tiltak for å auke kapasiteten på dei viktigaste godstrafikkstrekningane.

For persontrafikken vert det prioritert bygging av nye dobbeltspor rundt dei store byane og i intercitytriangelet for å auke kapasiteten, redusere reisetida og betre driftsstabiliteten i togtrafikken. Dette er store investeringsprosjekt, med stor nytteverdi også for godstransporten.

Regjeringa har starta opp store jernbaneanlegg som omfattar dobbeltsporutbygging i Vestkorridoren ut frå Oslo og mellom Sandnes og Stavanger. I 2009 vil arbeidet med desse anlegga verte vidareført med mest mogleg rasjonell framdrift, samstundes som det vil verte starta opp nye jernbaneanlegg som omfattar dobbeltsporutbygging mellom Barkåker og Tønsberg og jernbanetunnelen gjennon Gevingåsen. Det er her snakk om to svært etterlengta jernbaneprosjekt som reduserer reisetida for dei togreisande på Vestfoldbana og Trønderbana, som endeleg vert ein realitet. I 2009-budsjettet er det dessutan sett av planmidlar til m.a. vidare utbygging av dobbeltspor på Vestfoldbana, på Østfoldbana mellom Oslo og Ski og på Dovrebana mellom Eidsvoll og Hamar.

Eg er nøgd med det nivået som Regjeringa har fått til på vegbudsjettet for 2009. Budsjettet samla ligg om lag 1,2 milliardar kr over det årlege rammenivået i Stortingets vedtak til Nasjonal transportplan 2006–2015. Over dei fire åra i planperioden er vegbudsjettet tilført om lag 1,3 milliardar kr meir enn planramma i NTP.

Regjeringa har funne det heilt naudsynt å auke innsatsen til drift og vedlikehald innafor vegsektoren. Det er ingen tvil om at behovet for vedlikehald var kraftig undervurdert i Nasjonal transportplan 2006–2015. Vidare har det siste tida vore ei sterk prisstiging både innafor funksjonskontraktar og asfalt. I tillegg har veksten i vegtrafikken i perioden vore langt høgare enn prognosane som var lagde til grunn i gjeldande NTP.

Eg er sjølvsagt klar over det store etterslepet for vegkapitalen, men vil samstundes påpeike at datagrunnlaget for dette etter mi meining synest å vere for dårleg. Eg vil difor ta initiativ til ein ny og brei gjennomgang av vedlikehaldsetterslepet. Dermed vil ein ha betre føresetnad for å bestemme kor store løyvingane må vere innafor vedlikehald for å halde ved lag vegkapitalen og ta att etterslepet.

Med budsjettforslaget for 2009 er alle større investeringsprosjekt som var planlagde sette i gang i Statens vegvesens handlingsprogram for 2006–2009, allereie sette i gang, eller vil verte sette i gang i 2009. Unntaket er nokre få prosjekt som ikkje kan takast opp til løyving på grunn av manglande planavklaring eller at opplegget for finansiering ikkje er endeleg avklara.

Det er grunn til å tru at den sterke prisstiginga vi har sett innafor vegsektoren dei siste par åra, vil flate ut slik at det vert bygd meir veg for dei pengane som vert løyvde. I denne samanhengen vil eg òg nemne at Statens vegvesen har eit sterkt fokus på kontraktstrategi, med sikte på større konkurranse og lågare prisar.

Tryggleik er eit overordna mål i transportpolitikken. Eg ser med stort alvor på dei mange alvorlege ulukkene på vegane. For å snu den negative ulukkesutviklinga i år og leggje til rette for ein vidare nedgang i talet på drepne og hardt skadde, styrkjer Regjeringa satsinga på tiltak for tryggare vegar gjennom ei samansett og målretta trafikktryggleikspakke i vegbudsjettet for 2009. Denne satsinga inneber m.a. nær ei dobling av midlane til særskilde trafikktryggingstiltak. Til saman skal det i 2009 nyttast over 1 milliard kr til slike målretta investeringstiltak langs eksisterande vegar.

Av dei konkrete førebyggjande tiltaka mot trafikkulukker inngår m.a. løyvingar til nye og sikrare vegar og strakstiltak etter trafikktryggleiksinspeksjonar.

– Eg ser at tida går ut, president. Eg får heller teikne meg til eit treminutters innlegg og kome tilbake.

Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Arne Sortevik (FrP) [12:07:41]: Det er slik at tiden også kan renne ut for Moss Lufthavn Rygge hvis vi ikke får endret flyplassens rammevilkår.

Siden dette budsjettet er et foreløpig budsjett og blir avløst av minst et par andre utgaver, vil jeg heller spørre om noe som krever politisk handling, og som ikke koster en krone, og det er å endre rammevilkårene for Moss Lufthavn Rygge. Det er riktignok slik at det ligger en varsling om et passasjertak i den konsesjonen som ble gitt i 2004, men denne regjeringen har laget et passasjertak ut av det, og det er et åpenbart misforhold mellom åpningstiden på flyplassen og det passasjertaket som er satt. Vil statsråden sørge for at Moss Lufthavn Rygge får konkurransemessige rammevilkår å drive under? Det er i dag den eneste flyplassen i Norge med et passasjertak, og det gjør det vanskelig å drive på en god måte.

Statsråd Liv Signe Navarsete [12:08:39]: Passasjertaket vart sett under den førre regjeringa, ei regjering som vart halden i live av Framstegspartiet, og der Framstegspartiet kunne ha teke mange initiativ dersom dei ynskte å gjere noko med det.

Passasjertaket er nok sett – går eg ut ifrå – ut ifrå dei ulempene for nærmiljøet som finst ved å drifte ein flyplass. Etter initiativ frå Samferdsledepartementet er det kome eit brev til oss frå fylkeskommunen, Rygge flyplass og kommunane i Østfold-området. Det brevet skal svarast ut.

Når det gjeld kapasiteten, har det heile vegen vore kjent det vedtaket som var gjort av den førre regjeringa. Det er utbyggjar, styre og driftsansvarleg for flyplassen som har ansvar for å sjå til at ein har ei utbygging som står i stil med dei føresegnene som ligg til grunn for drifta.

Når det er sagt, har eg heile vegen sagt at eg er oppteken av å ha ein god dialog med Rygge flyplass, og eg ser viktigheita av å oppretthalde Rygge flyplass. Det er enno 300 000 passasjerar opp til passasjertaket, og me skal ha ein god dialog i tida framover for å løyse dei utfordringane som ligg der.

Øyvind Halleraker (H) [12:09:50]: Denne statsråden har hatt en utvikling som er bemerkelsesverdig og beklagelig. Selvskrytet er blitt dominerende. Stoltenbergs innsettingsløfte om å lytte til opposisjonen er blitt fullstendig fraværende, men kanskje mer alvorlig er det at hun har fått påtale for ordbruken og respekten for Stortinget.

I en debatt på mandag tok jeg opp at denne regjeringen bl.a. har fått mer penger ved opprettelsen av Mesta. Da svarte statsråden:

«( …) det er ingen som greier å finne dokumentasjon og leggje fram kvar innsparingane er.»

To år tidligere uttalte den samme statsråden på LO Stats kartellkonferanse ordrett:

«Etableringa av Mesta førte til full konkurranseutsetjing av alle produksjonsoppgåver. Som det går fram av statsbudsjettet for 2007 er det rekna med at konkurranseutsetjinga frå og med 2007 gir ein årleg gevinst på 580 millionar kroner.»

Hvilken av statsrådene skal Stortinget her lytte til?

Statsråd Liv Signe Navarsete [12:11:04]: Etter framlegginga av statsbudsjettet i 2007 har eg bedt om å få synleggjort kvar dei innsparingane ligg. Eg festa lit til at det som var sagt av den førre regjeringa, og som låg som ei stadfesta sanning, kunne verifiserast og leggjast fram, slik at eg kunne seie at her har me dei hundrevis av millionar ute på vegen. Eg har ikkje fått det framlagt. Eg beklagar det, men det er ingen som greier å leggje fram verifiseringa og kvar dei midlane er. Då må eg òg vere ærleg overfor Stortinget. Det er ikkje arroganse, det er ærlegskap frå statsråden si side. Eg ynskjer gjerne få sjå kvar dei pengane finst, kvar aktiviteten har auka, kvar dei ligg hen. Beklagelegvis har det vore veldig vanskeleg å få påvist.

Eg kjem gjerne tilbake til saken ved seinare høve. Og, som sagt, det er ikkje uttrykk for arroganse, men det er rett og slett fakta, slik eg opplever situasjonen, i ei tid då eg sit og arbeider med å sy saman ein ny nasjonal transportplan og gjerne vil ha oversikt over kvar midlane er.

Jan Sahl (KrF) [12:12:17]: Det går mot slutten av en fireårsperiode med rød-grønn regjering og med statsråd Navarsete på samferdsel. Jeg har flere ganger gitt ros til ministeren for å være offensiv, og det står jeg ved. Samtidig må jeg konstatere at Regjeringen har vist svært liten vilje til å komme opposisjonen i møte. Alle gode forslag stemmes ned på ren refleks, og når det sendes skriftlige spørsmål til statsråden, har faktisk undertegnede opplevd at før svaret kommer fram til representanten, står det om det i avisene.

Vi hadde en debatt om fornying tidligere denne uken som nærmest var en boikottoperasjon fra de rød-grønne representantene. Statsråden måtte møte, men det var intet nytt. Det var nærmest bortkastet tid.

Mitt spørsmål til statsråden er: Er statsråden fornøyd med det samarbeidsklimaet som er blitt skapt mellom opposisjonen og posisjonen innenfor samferdsel denne perioden?

Statsråd Liv Signe Navarsete [12:13:27]: Ja, eg føler me snakkar godt i lag når det trengst. Det er ei mengd spørsmål frå opposisjonen som eg på beste måte prøver å svare ut. Uavhengig av denne eller andre regjeringar vil det vere fleirtalet som avgjer sakene ut ifrå politiske preferansar.

Eg beklagar at mange av dei sakene som vert fremma frå opposisjonen, ikkje er mogleg å gå inn for for eit parti i posisjon, men det handlar jo om politisk ueinigheit, og det reknar eg med er lov. Slik må det vere. Difor har me ein posisjon, og difor har me ein opposisjon.

Eg opplever opposisjonen som pågåande og ivrige etter å fremme samferdsle – meir ivrige enn dei var då dei sjølve sat i posisjon, men det er jo òg ein del av det politiske spelet og systemet. Slik vil det alltid vere.

Borghild Tenden (V) [12:14:38]: Jeg har forstått det slik at Regjeringen nå driver og jobber med en del strakstiltak, tiltak på vei og bane som kan settes i gang raskt. Vi i Venstre har jobbet med dette en stund. Det er et møysommelig arbeid, spesielt når man ikke har et helt departement bak seg som kan hjelpe oss i den jobben. Så mitt spørsmål til statsråden er: Er det noen vits i for Venstre å fortsette denne jobben? Vil statsråden høre, og ta imot de gode strakstiltakene og prosjektene som Venstre har liggende?

Statsråd Liv Signe Navarsete [12:15:26]: Ja, politisk arbeid nyttar alltid, og eg skal lytte til både det Venstre og dei andre opposisjonspartia har av innspel. Me hadde eit veldig godt og konstruktivt møte på statsministeren sitt kontor med opposisjonspartia, og, berre for å understreke det igjen, eg lærer mykje av dei innspela som kjem frå opposisjonen. Dei spørsmåla som kjem, gjer at me må gå inn i problemstillingar, og eg synest det er ein viktig del av det levande demokratiet me har. Så kan eg sjølvsagt ikkje love at alle forslaga vil verte tekne med og får fleirtal, for det er jo òg som sagt ein del av det politiske systemet. Men eg skal love å lytte og ta med det som kjem.

Bård Hoksrud (FrP) [12:16:20]: Statsråden sa i innlegget sitt at dette er et offensivt budsjett, som gjør at en er godt forberedt på å møte 2009. Det blir jo da noe merkelig at man til stadighet opplever nye pressemeldinger og nye telefakser fra regjeringskontorene om at man skal satse videre, men man må bare vente litt og komme tilbake. Da er det vel mye som tyder på at en med dette budsjettet kanskje ikke er like godt forberedt på å møte de utfordringene vi står overfor i 2009.

Jeg registrerer også at statsråden alltid skryter hemningsløst av alt som blir gjort på veivedlikehold. Det er bra at det skjer mye på veivedlikehold, men hvordan kan det da ha seg, når man nå sier at man overoppfyller, og at man er opptatt av å følge opp veivedlikeholdet, at behovet for veivedlikehold nå øker med over 1 milliard kr, på tross av den «fantastiske» satsingen til Regjeringen? Eller er det kanskje slik at det ikke er en fantastisk satsing, men et etterslep som er så stort at selv med ytterligere bevilgninger fortsetter vedlikeholdsetterslepet å øke, på tross av at samferdselsministeren alltid står på talerstolen og skryter av hvor mye man har fått til på veivedlikehold?

Statsråd Liv Signe Navarsete [12:17:23]: Eg finn grunn til å vere nøgd med det som Regjeringa har gjort både på vedlikehald, på veg, på jernbane og andre område, for me har hatt ei kraftfull satsing. Me har sett samferdsle på dagsordenen i det offentlege ordskiftet, og me har hatt ei kraftig satsing på samferdsle. Eg sa òg i innlegget mitt at eg stiller nokre spørsmål ved det systemet me har for å måle etterslepet. Det gjer eg fordi det fyrste innspelet frå tidlegare vegdirektør til meg, i dei åra eg har sete, var at dei fyrste 300 mill. kr du får, skal gå til vedlikehald – då skulle ein på ein måte vere i balanse – og etter kvart har det talet utvikla seg med ei slik hastigheit oppover at eg rett og slett stiller spørsmål om grunnlaget. Det ynskjer eg å gå meir inn i, og derfor ynskjer eg å få eit breiare arbeid på dette, òg for å få ei tryggare kartlegging. Eg ynskjer at me skal halde tritt med utviklinga på veg, og òg at me skal ta igjen forfallet sjølvsagt, og då må me iallfall vere sikre på at det grunnlaget me har, er riktig.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Eirin Faldet (A) [12:18:40]: Dagsavisen har en spalte hver eneste dag der de intervjuer kjente og ukjente personer og spør bl.a.: Hva er din dårlige miljøsamvittighet? Svarene er ofte at de kjører for mye bil, eller at de reiser for mye med fly.

Vi bor i et langstrakt land og er helt avhengige av gode, trygge transportmuligheter for å kunne bo og arbeide i distriktene. I store deler av mitt eget fylke, Hedmark, er bilen det eneste transportalternativet for noen. Derfor synes jeg ikke hedmarkingene skal ha dårlig samvittighet fordi de kjører bil. Vi må ha bilen for å komme til viktige service- og samfunnsfunksjoner. Næringslivet trenger gode veier for å nå markedene der produktene fra distriktene skal selges.

Regjeringen dobler nå i dette budsjettet innsatsen til trafikksikkerhet. På de mest ulykkesbelastede veier blir det bygging av midtrekkverk, oppsetting av siderekkverk, bruk av sperreområde og annen midtmarkering. Det er også viktig å trekke fram satsing på gang- og sykkelveier.

Regjeringen satser på jernbane, noe som også vil bidra til bedre og tryggere veitrafikk. Forrige regjering la ned Kongsvingerbanen til Stockholm, denne statsråden åpnet den igjen.

Tirsdag den 2. desember la Statens vegvesen fram en foreløpig analyse av trafikksituasjonen hittil i år – 236 personer mistet livet på norske veier i 2008. Dette er ulykker som skyldes høy fart, farlige forbikjøringer, kjøring i ruspåvirket tilstand, uoppmerksomhet, feil med bilene og vanskelige veiforhold. Dette bare understreker hvor viktig det er å satse på trafikksikkerhet. Det betyr bl.a. bedre føreropplæring, flere kontroller på veiene og kraftigere reaksjoner mot hensynsløse og aggressive bilister.

Jeg er fornøyd med at Regjeringen i budsjettet vil legge fram en egen proposisjon om utbygging og finansiering av rv. 2 på strekningen Kongsvinger–Slomarka. Nå foreligger avklaringen fra Riksantikvaren, og anlegget kan starte i løpet av 2009. Det er jeg kjempeglad for.

To av parsellene på E6 nord for Gardermoen blir ferdigstilt i 2009. Det er viktig at påbegynte veianlegg kan videreføres, og at framdriften på ny E6 langs Mjøsa opprettholdes. Det er dyrt å rigge ned maskiner.

Luftfart er en sentral del av transporttilbudet, særlig i deler av Distrikts-Norge. Ordningen med at flyplasser som går med overskudd, betaler for de ulønnsomme flyplassene, er en bærebjelke i et godt landsdekkende tilbud. Gardermoen er Norges hovedflyplass. Det er viktig at inntektene på Gardermoen ikke svekkes. Det vil gå ut over flyplassene i distriktene, som næringslivet og befolkningen i vårt langstrakte land er så avhengige av. Derfor er det helt nødvendig å båndlegge tredje rullebane.

Fremskrittspartiet ønsker å privatisere de store flyplassene. De vil fjerne kryssubsidieringen, noe som selvsagt vil føre til en massiv nedleggelse av statlige regionale flyplasser. Jeg ber folk og næringslivet i Distrikts-Norge merke seg Fremskrittspartiets dramatiske og etter mitt skjønn distriktsfiendtlige forslag.

Avinor har i tiden fram mot 2012 store investeringsbehov både til vedlikehold, ny kapasitet og myndighetspålagte sikkerhetstiltak. Regjeringens budsjettforslag tar denne situasjonen inn over seg og bidrar til økonomisk armslag til å løse disse oppgavene.

Folk som har eiendommer i områder som båndlegges for utbygging, kommer i en vanskelig situasjon i perioden fra eiendommen båndlegges og til utbyggingen starter. Det gleder meg stort at vi i dag får være med på å vedta innløsning av et antall boliger i den framtidige traseen på rv. 23 i Røyken i Buskerud. Jeg er glad for at Regjeringen på denne måten viser forståelse for og innlevelse i den vanskelige situasjonen disse enkeltmenneskene har havnet i. Det skal statsråden ha ros for at hun har bidratt til.

Samferdsel er en grunnleggende forutsetning for bosetting, næringsutvikling og ressursutnytting. Regjeringen følger opp det som de lovet i Nasjonal transportplan. Det mangler fortsatt veldig mye, men la oss i alle fall være fornøyde med det som er gjort, og så stå sammen om det som skal gjøres.

Arne Sortevik (FrP) [12:23:44]: Jeg skal forsøke på ti minutter å ta opp noen få, men viktige saker. Jeg velger å begynne med Fiskeri- og kystdepartementet, og da skal jeg snakke om håndteringen av U-864, ubåten som har kvikksølv i seg. Jeg viser til Fremskrittspartiets merknader i Innst. S. nr. 193 for 2006–2007, fra sist Stortinget behandlet ubåtsaken, og jeg siterer derfra:

«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet understreker at Fremskrittspartiet så lenge saken har vært kjent, har pekt på at fjerning av kvikksølvlasten er den beste løsningen og bør derfor gjennomføres.»

Dette mente vi før Regjeringen våren 2007 stoppet gjennomføringen av beslutningen om tildekking, og det mener Fremskrittspartiet fortsatt.

Vi mener saken om endelig håndtering av U-864 må til Stortinget, ikke som meldingssak, men som sak der endelig løsning behandles. Vi er glad for at vi har fått Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre med på forslag om å få denne saken til Stortinget – forslag nr. 15, som vi står sammen om.

I rapporten fra Kystverket med anbefalte tiltak mot spredning av kvikksølvforurensning fra U-864 heter det i konklusjonen på side 3:

«Kystverket vurderer tildekking å være det minst risikofylte tiltaket og anbefaler derfor en tildekking av vrak og forurensede bunnsedimenter. Kystverket har med det lagt avgjørende vekt på miljørisikoen i sine vurderinger, men ser at også andre momenter kan vektlegges før endelig beslutning treffes.»

Denne saken har store og viktige dimensjoner. Hvilken løsning som velges i forhold til 67 tonn kvikksølv i havet utenfor Fedje i Hordaland, er en nasjonal sak. Regjering og storting må ikke bare vurdere risiko, regjering og storting må håndtere risiko. Frykt og omdømme står sentralt i dette. Frykt og omdømme lar seg ikke dekke til. Derfor mener Fremskrittspartiet fortsatt at ubåten må opp og kvikksølvet må vekk.

Så til Samferdselsdepartementet, og først til Moss Lufthavn Rygge, som jeg nettopp hadde en replikkveksling om med statsråden. Vi mener at taket skal og bør vekk. Vi i Fremskrittspartiet er glade for at Høyre og Kristelig Folkeparti, som nok la grunnlaget for et slags tak gjennom en meldeplikt i den konsesjonen som ble gitt direkte fra regjeringen Bondevik II til Rygge, nå slutter opp om Fremskrittspartiets forslag om å fjerne taket.

Vi vil ha like vilkår for private flyplasser. Vi mener at like konkurransevilkår for lufthavnene på Rygge og på Torp må omfatte åpningstider og en håndhevelse av åpningstidene i forhold til tilfeldige forsinkelser som ikke oppfattes urimelige, og vi foreslår altså konkret å fjerne passasjertaket.

Noen ord om bybaner og kollektivtransport. Flere byer er i oppstartsfase og planfase for bygging av skinnebaserte kollektivtiltak. Fremskrittspartieter opptatt av at utbygging av slike kollektivløsninger i og nær de største byene bør samordnes med Jernbaneverket for å sikre effektive, sikre og miljøvennlige transportløsninger og god prosjekt- og kostnadsstyring. Fremskrittspartiet er glad for at Kristelig Folkeparti og Venstre støtter oss i dette synet og er med på vårt forslag nr. 26 om at dette må samordnes med Jernbaneverket. Vi merker oss at her er ikke Høyre med. Til gjengjeld er vi glade for at Høyre og Venstre støtter Fremskrittspartiets forslag om at bybanen i Bergen må samordnes med jernbane i Bergensregionen. Det forslaget var vi alene om i 2008, men vi gleder oss over at flere partier nå deler vårt syn. Vi merker oss at her er Kristelig Folkeparti ikke med. De er altså for samordning i andre byer, men ikke i Bergen.

Så noen ord om ekstern finansiering av infrastruktur, eller på godt og tydelig norsk: bruk av bompenger.

I dette budsjettet ligger bompenger inne med 5,7 milliarder kr til investeringsprosjekter. Regjeringens egenfinansierte investering er på 6,4 milliarder kr. Dette er ingen supplerende finansiering, dette er én av Regjeringens to hovedpilarer i finansiering av veibygging i Norge. I tillegg skal bilistene også betale 290 mill. kr., som brukes til drift av kollektivtrafikk i Oslo.

Regjeringens eget bidrag gjennom særskilt tilskudd til kollektivtrafikken er 415 mill. kr. Her har Regjeringen altså skaffet seg en ny finansieringspilar til finansiering av drift av kollektivtrafikk. Regjeringen lar bilistene betale for drift av buss og bane.

Frem til i dag har denne regjeringen fremsendt prosjekter med bompengefinansiering for i alt 56 milliarder kr. Tar vi ut Oslopakke 3, som er den store, og som er på 42 milliarder kr alene, er det likevel igjen prosjekter for ca. 20 milliarder kr, med en bompengeandel på 68 pst., der bilistene i tillegg til den andelen, som altså er på 14 milliarder kr, skal betale 5,5 milliarder kr til i innkrevingskostnader og renter. Det er ekstremt dyrt for bilistene når Regjeringen tvinger dem til å kjøpe vei på avbetaling. Bompenger gir 40 pst. avbetalingstillegg.

Frem til i dag har ikke denne regjeringen andre verktøy i finansieringskassen sin for vei- og jernbaneutbygging enn årlige statsbudsjetter og utskriving av stadig økende bompengeskatt.

I disse dager driver Regjeringen innsalg av en julepakke som først skal åpnes i februar, der det loves ekstramidler til investeringer, bl.a. til vei og jernbane. Det er viktig, og behovet er stort. Men det er underlig at det må en krise til – kanskje den vanskeligste økonomiske utfordring verden og Norge har stått overfor på kanskje 80 år – for å skaffe nødvendig finansiering av nødvendige investeringer i vei og jernbane.

Landet trenger verktøy som kan sikre moderne infrastruktur i normale tider. I interpellasjonsdebatten sist mandag reiste jeg spørsmålet om bruk av nye finansieringsverktøy for å koble statens store kapital med det store behovet for investeringer innenfor samferdselssektoren. Da sa samferdselsministeren bl.a.:

«Det er ingen tvil om at det er både den beste og den billigaste måten å styrkje innsatsen på samferdsle på.»

Hun refererte da til

«ein kraftig auke i løyvingane til både veg og jernbane».

Det er stor tvil om det. Og la meg legge til at jeg nettopp har vist, gjennom tallene for hva bilistene faktisk må betale når de blir ilagt bompengeskatt, at det i alle fall ikke er billig for bilistene.

For ordens skyld: Fremskrittspartiet vil fremme forslag om sletting og overtagelse av bompengeselskapenes gjeld i sluttsalderingen for budsjettet 2008. La meg derfor understreke at Fremskrittspartiets økning til vei og jernbane i 2009 ikke er kompensasjon for bortfall av bompenger, men en reell økning.

Det er et stort ønske om å bruke finansielt verktøy, slik at Norge kan investere i egen rikdom, i egen realkapital, i veier og jernbane. Det er mange som peker på at en rekke verktøy kan brukes, slik Fremskrittspartiet tar til orde for. Det er etter Fremskrittspartiets mening unødvendig å finansiere statens oppgaver innenfor samferdselssektoren med bompengeskatt.

Samferdselsministeren sa også i mandagens debatt:

«Hovudutfordringa er altså å få tilført meir ressursar i form av pengar. Dette utgangspunktet kan me ikkje organisere oss bort frå».

Det er nettopp det vi kan, og det er nettopp det denne Regjeringen ikke får til.

Når Fremskrittspartiet vil ha infrastrukturfond, lånefinansiering ved statlige lån, omgjøring av etater til selskaper, Offentlig Privat Samarbeid, offentlige utbyggingsselskaper og prosjektfinansiering, er det nettopp for å få på plass en organisering av effektiv kobling mellom statlig kapital – som det finnes nok av, det finnes i søkk og kav – og alle de veier og jernbaneprosjekter som står i kø for å få finansiering.

Det er en organisering av finansielle løsninger som gjør at Norge kan få et effektivt, sikkert og miljøvennlig transportnett, moderne veier og moderne jernbane i løpet av 20 år, med avklart, forutsigbar og langsiktig finansiering uten bruk av bompenger.

Dette har samferdselsministeren og Regjeringen ikke skjønt, eller så vil de ikke skjønne det. Mange andre utenfor Regjeringen og utenfor Stortinget har skjønt det.

Øyvind Halleraker (H) [12:34:06]: Først et par kommentarer til et par innlegg.

Torstein Rudihagen sier at vi bruker mer penger enn noen gang. Det er nok riktig, og jeg synes også det er riktig fra min side å gi uttrykk for at det er flott at man følger opp egne planer. Men poenget er jo, som vi har påpekt, at pengene i stor grad ikke strekker til, fordi vi har hatt en stor kostnadsøkning. Det viser også den listen på 29 prosjekt som vi har fått fra departementet, som det flere ganger har vært referert til i dag. Hvis man ser på hvilke prosjekt det egentlig gjelder, ser man at det er fra hele landet, og beløper seg til 1,1 milliarder kr. Så det er vel den oppfyllingen av planen vi har kritisert ikke er til stede.

Når det så gjelder OPS og prosjektfinansiering, har vi hatt det som tema så mange ganger at jeg tror jeg vil avvente den debatten til NTP. Jeg har faktisk et lønnlig håp om at vi skal få det satt på dagsordenen, siden alle etatene faktisk nå har sagt at dette er en ordning de ønsker å gå videre med.

Men jeg har mer lyst til å ta opp den aktuelle situasjonen som opptar oss alle. Ganske nylig har vi fått illevarslende tall fra Maskinentreprenørenes Forening. De sier at bransjen har endret seg dramatisk i negativ retning. Arbeidsledigheten i bransjen fra november 2007 til november 2008 har økt med 70 pst. Nær 50 pst. av bedriftene regner med å si opp folk, og de har en svært dårlig ordrereserve. De frykter konkurser, nedleggelser og at kompetanse går tapt.

De er også kritiske til manglende strakstiltak; det går rett og slett for tregt. Oppfattet jeg ikke Jenny Klinge fra Senterpartiet helt feil, var også hun utålmodig i forhold til framdriften av det som blir presentert fra Regjeringen.

Jeg har i alle fall flere ganger konfrontert statsråd Navarsete og Regjeringen med dette både i skriftlig spørsmålsform og ved at jeg har tatt det opp her i salen i spørretimer – om det er utarbeidet planer. Har man beredskap for den situasjonen som vi har sett komme utover hele høsten?

Første gang jeg tok opp dette med statsråden, var i spørretimen 22. oktober, men jeg får altså ikke konkrete svar.

Vedlikeholdsetterslepet har vært framhevet flere ganger her i dag, og man skulle jo tro at man ikke trengte så lang tid på å planlegge for hvilke vedlikeholdsoppgaver man kunne gyve løs på med én gang. Så jeg håper at vi kanskje får et noe mer konkret svar fra statsråden senere i debatten.

Når det gjelder jernbane, vil jeg få lov å knytte et par kommentarer til det. En av de tingene det gledelig nok er enighet om i denne komiteen, er at vi ønsker et framtidsrettet jernbanetilbud i Norge for det norske folk og for næringslivet. Vi ser at det kommer til å bli stilt sterke krav til mobilitet innenfor arbeidskraft og næringsliv og hos folk flest, og at vi i Norge selvfølgelig må bygge et moderne samfunn som alle andre land rundt oss i Europa. Derfor hadde vi en flertallsmerknad i 2007 som gav forventning om at vi fikk framlagt et beslutningsgrunnlag til Nasjonal transportplan som kunne gi oss trygghet for den kursen vi da skulle stake ut.

Så har vi foreløpig – nå er det rett før NTP blir framlagt, den ble riktignok utsatt litt igjen – fått én rapport, som av pressen er lagt ut som en dødsdom over satsingen på høyhastighetstog i Norge. Men saken er at det var en rapport som skulle måle kostnadseffektiviteten av høyhastighetstog som klimatiltak. Det trenger vi ikke lange rapporter og seminarer om. Vi vet at det er en rekke andre tiltak som er mer kostnadseffektive. Vi kan bare gå på kvoter som det beste elementet, så vet vi at vi ville fått mer igjen for pengene. Det er jo ikke derfor man bygger et høyhastighetsjernbanenett. Det er for å betjene Norge som nasjon i et hundreårsperspektiv, og derfor håper vi at vi får et beslutningsgrunnlag til NTP som vi kan stole på.

Statsråd Helga Pedersen [12:39:25]: Kyst-Norge er av stor betydning for verdiskapingen i landet, og mye av verdiskapingen finner sted langs kysten og er avhengig av infrastrukturen der. Fiskerihavnene er et sentralt virkemiddel for den marine verdiskapingen, og tiltak i farledene er viktige både for sjøsikkerhet og for framkommelighet. Jeg er derfor glad for at komiteens flertall slutter seg til et løft i bevilgningen til utbygging av fiskerihavner og farleder.

I budsjettet foreslår Regjeringen å øke bevilgningene til statlig utbygging av fiskerihavner og farleder med 13 mill. kr for å nå planrammen i NTP. Dette kommer som et tillegg til løftet i inneværende års budsjett på 105 mill. kr. Men Regjeringen stopper ikke der. Vi foreslår også oppstart av Stamsund havn i Vestvågøy kommune. Dette kommer som en ekstra innsats i forhold til planrammen. Samlet innebærer dette at Regjeringen mer enn oppfyller planrammen for fiskerihavner og farleder.

I tillegg til bevilgningene til fiskerihavner og farleder foreslår vi at det gis tilsagn om tilskudd til kommunale fiskerihavneanlegg på 30,8 mill. kr i 2009.

La meg i denne sammenhengen kommentere et ønske fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre som står omtalt i budsjettinnstillingen. Disse partiene ønsker en mer konkret handlingsplan for fiskerihavner, som bør inneholde en særskilt prioritering av viktige prosjekt. Jeg mener at dette har Stortinget allerede fått. La meg minne om at Kystverket fremmer et fireårig handlingsprogram etter Stortingets behandling av Nasjonal transportplan. For hvert enkelt budsjettår blir Stortinget forelagt Kystverkets årsplan som utrykt vedlegg til budsjettproposisjonen. Her foretas de særskilte prioriteringene. Mindretallets bekymringer skulle sånn sett være ivaretatt.

Komiteen har i innstillingen flere merknader knyttet til oljevernberedskapen. I budsjettforslaget for 2009 blir bevilgningene til oljevernberedskap vesentlig styrket gjennom en økning på 88 mill. kr. Økningen vi foreslår, kommer i tillegg til den økningen vi la inn i årets budsjett på 25 mill. kr. Jeg minner også om at vi i revidert nasjonalbudsjett for 2007 reetablerte hoveddepotet på Fedje til en kostnad av 29 mill. kr for å bøte på Bondevik II-regjeringens tidligere beslutning om nedgradering.

Forslaget for 2009 innebærer en oppfølging av Kystverkets statusrapport for oljevernmateriell i statlige depot langs kysten. Med en videreføring av det nivået også i 2010 er vi i mål med det som Kystverket har anbefalt.

I sammenheng med «Server»-evalueringen fremmer Fremskrittspartiet et forslag om at alle aksjoner i offentlig regi knyttet til ulykker og utslipp, rutinemessig som en del av et fast evalueringsopplegg, også revideres av Riksrevisjonen. Jeg kan opplyse om at Kystverket evaluerer statlige oljevernaksjoner, slik som f.eks. aksjonene etter «Rocknes» og «Server». I tillegg ble «Server» underlagt ekstern evaluering. Som Fremskrittspartiet sikkert er kjent med, arbeider Riksrevisjonen som Stortingets kontrollorgan for forvaltningen. Regjeringen kan altså ikke pålegge Riksrevisjonen slike oppdrag.

Mindretallet i komiteen er bekymret for oppfølgingen av vrak. Det stiller jeg meg undrende til. Denne regjeringen har gjort mer på dette området enn noen regjering tidligere har gjort. I 2007 fikk vi tømt vraket etter «Nordvard» i Moss. Vraket etter «Welheim» utenfor Florø ble tømt i år, og det arbeides nå også med å håndtere vraket etter «Murmansk» i Hasvik kommune i Finnmark. Oppdraget med å fjerne det vraket sendes i disse dager ut på anbud. De budsjettmessige konsekvensene vil vi selvfølgelig komme tilbake til på egnet måte i 2009. Sist, men ikke minst, arbeides det nå med oppfølgingen av Kystverkets forslag om håndtering av ubåtvraket U-864, som ligger utenfor Fedje i Hordaland. Også her vil vi komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Regjeringens satsing på oljevernberedskap, havner og farleder i budsjettet for 2009 vil sammen med en ny nasjonal transportplan og den nye havne- og farvannsloven styrke sjøtransporten, bidra positivt til utvikling i havnene og samtidig slå et slag for klimaet vårt.

Budsjettet for 2009 viser at Regjeringen gjennomfører det den lover. Budsjettet for neste år vil legge forholdene til rette for økt verdiskaping i Kyst-Norge, bidra til en sikker og framkommelig sjøveg og ikke minst styrke oljevernberedskapen langs kysten.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Arne Sortevik (FrP) [12:44:17]: Statsråden var selv inne på ubåten U-864. Det er nettopp uttrykket «på egnet måte» som gjør oss en smule bekymret. Det er etter vårt syn for lite presist. Jeg vil spørre mer presist: Blir det en avgjørelse, i alle fall en innstilling fra departementet før jul?

Vil statsråden og departementet legge vekt på det som Kystverket selv har påpekt, og som jeg refererte, at «andre momenter kan vektlegges før endelig beslutning treffes»? Det begrunner jeg med at den risikovurderingen som ligger i rapporten som Kystverket har laget, for så vidt er grei nok, men den er noe snever, for å si det mildt. Den er først og fremst knyttet til selve operasjonen og risikoen i det operative inngrepet med å flytte og heve ubåten. Det er klart at det er en rekke andre momenter som må vektlegges før endelig beslutning treffes. Jeg vil gjerne ha en bekreftelse på at man har et bredt perspektiv når man treffer denne beslutningen.

Statsråd Helga Pedersen [12:45:26]: For det første vil jeg si at når det gjelder tidsforløpet for behandlingen av videre håndtering av U-864, ser jeg ikke for meg at Regjeringen kommer med en konklusjon i det spørsmålet på denne siden av nyttår, men vi jobber selvsagt hardt og så fort vi klarer med å få på plass en konklusjon.

Det er klart at vi skal legge vekt på den rapporten som Kystverket har lagt fram. Vi har nå brukt nærmere 60 mill. kr på å få fram beslutningsgrunnlaget, og da må vi også gå nøye gjennom det. De faglige tilrådningene er veldig klare og tilsier at det er en høyere risiko ved å heve ubåten enn ved å tildekke den. Så er det helt riktig det som står i rapporten fra Kystverket, at her kan man også vurdere andre momenter. Et av de momentene som vi må ha en veldig nøye politisk vurdering av, er om man er villig til å akseptere en høyere risiko, og hvor høy risiko man eventuelt er villig til å akseptere. Det er spørsmål som Regjeringen kommer tilbake til.

Øyvind Halleraker (H) [12:46:46]: Siden jeg var litt kritisk til et annet medlem av denne regjeringen tidligere i debatten, skal jeg prøve å være litt hyggelig nå. Jeg synes Helga Pedersen har samarbeidet veldig godt med Stortinget og med komiteen i saken om U-864. Hun stoppet saken, sendte saken tilbake, og vi fikk fram det materialet som nå foreligger, som ligger på hennes bord til vurdering. Det skal hun ha skryt for.

Jeg er litt opptatt av omdømmevirkningene og de vurderingene som mange innenfor fiskerinæringen har gjort av dette. At det er teknisk mulig å la den ligge, og at det er teknisk mulig å heve den, har vi nå fått en bekreftelse på. Det er et kostnadsspørsmål. Men det er også et omdømmespørsmål for en viktig næring for Norge. I det perspektivet kan kanskje den differansen kostnadmessig være mindre vesentlig.

Da har jeg lyst til å spørre statsråden, som ikke bare er kystminister, men som også er fiskeriminister: Vil hun la fiskeriministerens hjerte avgjøre denne saken?

Statsråd Helga Pedersen [12:47:57]: Når jeg skal legge fram en anbefaling for resten av Regjeringen og etter hvert for Stortinget, kommer jeg til å ha brukt både hjerte og hjerne i denne saken. Vurderingene av omdømme er heller ikke noen veldig enkel operasjon. Det er klart at omdømmet til norsk fiskeri- og havbruksnæring avhenger av at man håndterer denne saken på en god miljømessig måte, og det føler jeg meg veldig trygg på at vi skal klare. Jeg tror ikke man kan vise til noen vurderinger av omdømme som er eksplisitt knyttet til den ene eller den andre løsningen.

Jan Sahl (KrF) [12:48:53]: Vi har en offensiv kyst- og fiskeriminister, og jeg gleder meg særlig over løsningen for Stamsund havn. Jeg er veldig takknemlig for det.

Det er en annen sak jeg gjerne vil nevne, og det er Stad skipstunnel. Vi opplever et stort engasjement for Stad skipstunnel, og det er mange spente langs kysten som lurer på hva som blir den endelige konklusjonen. Opposisjonen har samlet seg om å be om at vi får en sak til Stortinget så snart som mulig, i hvert i løpet av våren 2009. Det vi er urolig for, er det som står i proposisjonen – og det som er sagt – at man skal komme tilbake i 2009. Det kan bety at det vil gå over valget, at det eventuelt blir en valgkampsak, eller at en ny regjering får ansvaret. Det er store beløp det er snakk om her. Mitt spørsmål er: Får vi en sak om Stad skipstunnel i løpet av våren 2009?

Statsråd Helga Pedersen [12:50:02]: Her må jeg nok bare slå fast at man langs kysten nok må leve i spenning hva angår Stad skipstunnel. Vi holder nå på med en KS1-vurdering av prosjektet, og vi må være korrekte i forhold til de prosessene som den type prosjekter skal undergå. Dette er tross alt et prosjekt som har en kostnadsramme på minst 1 milliard kr. Så her må jeg nok bare holde fast på det som er varslet i budsjettproposisjonen, nemlig at vi kommer tilbake til Stortinget med en orientering om saken tidligst i 2009. Og uansett hva konklusjonen blir etter den runden, må nok også neste regjering på en eller annen måte leve med å håndtere den saken.

Gunvald Ludvigsen (V) [12:51:00]: Eg også vil snakke om Stad skipstunnel. Statsråden nemnde i sitt innlegg i dag kor viktige farleier er. Vi i Venstre er veldig opptekne av at Stad skipstunnel skal bli realisert, for det vil vere ei viktig farlei.

27. november i år fremma Venstre, Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti eit forslag her i salen om å

«endre merverdiavgiftsloven § 16 første ledd nr. 13 slik at bygging av skipstunneler likebehandles med annen infrastrukturbygging som veier, broer og tunneler».

Regjeringspartia stemde ned dette utmerka forslaget.

Mitt spørsmål til statsråden er: Kan statsråden forklare kvifor ein skipstunnel og ein ordinær vegtunnel ikkje kan bli likestilte i meirverdiavgiftsamanheng? Kva er forskjellen?

Statsråd Helga Pedersen [12:51:59]: Jeg synes det er viktig at vi tar ting i riktig rekkefølge nå. Først må vi gjennomføre KS1-evalueringen av prosjektet. Så må vi ta stilling til om vi skal gå videre med prosjektet Stad skipstunnel. Og så får vi eventuelt komme tilbake til alle praktikaliteter og teknikaliter rundt en eventuell gjennomføring av dette prosjektet. Jeg synes det blir å begynne i feil ende å begynne med de skattemessige sidene av prosjektet. Først må vi ta stilling til om dette er noe som skal prioriteres.

Bård Hoksrud (FrP) [12:52:48]: Som kjent vedtok Redningsselskapet i går at de vil gå inn for å legge ned to av de bemannede båtene langs kysten vår. Det kunne være interessant å spørre statsråden om hvordan hun ser på den situasjonen og hvordan hun vil håndtere det i forhold til beredskapen langs kysten vår i 2009.

Videre er jeg enig i at det er bra at det skjer en del ting når det gjelder oljevernberedskap. Men vi er gjort oppmerksom på at deler av det oljevernutstyret som man i dag har, er i strid med lovverket om helse, miljø og sikkerhet når det gjelder dem som skal utføre det arbeidet. Jeg kunne godt tenke meg at statsråden kunne bekrefte, eller forhåpentligvis helst avkrefte at det er tilfellet at en del av det utstyret man vil bruke under oljevernberedskap, ikke er i tråd med det lovverket man har.

Statsråd Helga Pedersen [12:53:39]: For det første er jeg helt enig med alle dem som mener at Redningsselskapet utfører en veldig viktig oppgave langs kysten, ikke minst i forhold til søk og redning. Jeg er samtidig opptatt av at de ressursene som Redningsselskapet disponerer, også må ses i sammenheng med øvrige ressurser på det området, bl.a. opptrappingen av redningshelikopterberedskapen som denne regjeringen har fått på plass.

Regjeringen er også opptatt av å sikre Redningsselskapet en god økonomi. I år får Redningsselskapet fra staten, fra Fiskeri- og kystdepartementet og Kulturdepartementet til sammen rundt 111 mill. kr. I 2009 vil den statlige bevilgningen være økt til 173 mill. kr. Så det kommer et betydelig løft til neste år.

Når det gjelder oljevernutstyr og hensynet til HMS, holder vi nå på med en storstilt utskifting av oljevernmateriell, og da forutsetter jeg at Kystverket tar hensyn til HMS når de går til anskaffelse av nytt utstyr.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Tor-Arne Strøm (A) [12:55:18]: Vi i Norge har som nasjon et mål om å bli ledende innenfor marin sektor. Det henger sammen med våre naturgitte forutsetninger, som storproduktive havområder og en langstrakt kyst. Dette har bakgrunn i historie og lange tradisjoner innenfor fiskeri- og havbruk. På bakgrunn av dette er marin sektor utpekt som et av de fem satsingsområdene i Soria Moria-erklæringen.

Fiskeri- og havbrukspolitikken skal bidra til en langsiktig og bærekraftig verdiskaping for hele landet, og samtidig medvirke til rettferdig fordeling av naturressursene våre.

Fiskeri- og havbruksnæringen er en viktig leverandør av sjømat til land i hele verden. Vi vil legge til rette for at fiskeri- og havbruksnæringen kan levere trygg og sunn sjømat med kvalitet som gjør at forbrukerne i inn- og utland etterspør norsk sjømat.

Derfor er det så viktig å utvikle sjøveien som riksvei nr. 1 og få mer gods over til sjø. Denne regjeringen vil også at landet skal ha en godt utbygd infrastruktur for sikker og effektiv transport, og i tråd med Soria Moria-erklæringen har Regjeringen bidratt til økt sjøsikkerhet spesielt i nordområdene ved å etablere seilingsleder i territorialfarvannet fra Vardø til Røst, opprettet trafikksentralen i Vardø og styrket det internasjonale samarbeidet.

Vi er også opptatt av at oljevernberedskapen skal forbedres, og at den skal være dimensjonert ut fra risikovurderinger. Økt russisk oljefrakt øker oppmerksomheten om nordområdene og det er opprettet en døgnkontinuerlig slepebåtkapasitet i Nord-Norge. Fra 2010 legges det opp til en styrking av slepeberedskapen i Nord-Norge. Oljevernberedskapen er styrket, og vi foreslår en ytterligere økning på 88 mill. kr i 2009. Dette kaller jeg nordområdesatsing.

Oljeutslipp kan ha flere årsaker og kilder. Gamle skipsvrak kan utgjøre en betydelig forurensingsfare.

Bevilgningene til fiskerihavner og farleier ble økt med 105 mill. kr i 2008-budsjettet, og vi foreslår nå en ytterligere økning på 13 mill. kr i budsjettet for 2009, slik at vi vil nå planrammen i NTP. I tillegg er det foreslått 30 mill. kr for oppstart av Stamsund havn i Vestvågøy kommune i Nordland.

Norge vil og skal ha en konkurransedyktig sjøtransport med effektive havner og transportkorridorer, et høyt sikkerhetsnivå og en god oljevernberedskap. Næringslivets behov for effektiv transport har økt betydelig i takt med globaliseringen. Norge har som mål å øke sjøtransporten bl.a. av hensyn til miljøet.

Disse mål er sammenfallende med EUs mål. Et godt utbygd og effektivt transportnett er av vesentlig betydning for næringslivets konkurranseevne, verdiskaping og sysselsetting. Ved utbygging av fiskerihavner skal prosjektene som har stor betydning for den nasjonale verdiskapingen i fiskerinæringen, prioriteres. Men det er også viktig å prioritere fiskerihavners behov i mindre, lokale samfunn – dette fordi vi vil ha levedyktige lokalsamfunn, vi vil at det skal være lys i husene langs kysten, og vi ønsker å ta hele landet i bruk.

Det er også mange som har engasjert seg i Stad skipstunnel, ikke minst er det et veldig stort lokalt engasjement. Jeg synes statsråden har redegjort for dette på en god måte her i dag under replikkordvekslingen. Det har også vært et stort lokalt engasjement for oljevernberedskap langs Sørlandskysten. De lokale engasjementene skal man ta på alvor. Det har vi gjort. Derfor er det en samlet komité som vil at Regjeringen skal komme tilbake med en plan for ytterligere opptrapping av slepebåtkapasiteten, og da spesielt langs Sørlandskysten.

Så har representanten Jan Sahl fra Kristelig Folkeparti, som også kommer fra Nordland, vært misfornøyd med satsingen på samferdselsområdet i Nordland. Jeg vil bare nevne noen prosjekter som er blitt mottatt med stor glede i fylket vårt.

Det settes bl.a. av 44 mill. kr til videreføring av moloreparasjon i Laukvik i Vågan kommune. Det settes av 10 mill. kr til sluttføring av utbyggingsprosjekt i fiskerihavneanlegg i Værøy. Det settes av 15 mill. kr til å starte moloreparasjon i Andenes i Andøy kommune. Som sagt tidligere satses det på Stamsund havn med 30 mill. kr. I tillegg til dette settes det av 35 mill. kr til utbedring av farlei i innseilingen til Svolvær vestrehavn, Salttønna i Vågan kommune. Pengene til disse prosjektene ble mottatt med stor glede da de kom.

Gunn Olsen hadde her overtatt presidentplassen.

Bård Hoksrud (FrP) [13:00:29]: Jeg er enig med dem som sa at dette kanskje er en spesiell debatt, når vi vet at det vil skje store endringer i 2009.

Først litt til representanten Faldet, som påstod at folk i distriktene måtte følge med på Fremskrittspartiet når det gjaldt kryssubsidiering i Avinor-systemet. Det er jo litt spesielt når man registrerer at det samme partiet er svært opptatt av at man skal bygge høyhastighetstog – nettopp for å redusere klimagassutslippene, nettopp for å redusere flytrafikken på de flyplassene der den største inntekten kommer slik at man fortsatt kan drive med kryssubsidiering. Det går an med statlige kjøp. Det er det Fremskrittspartiet har sagt vi vil gjøre. På samme måte som vi gjør med jernbanen, på samme måte som vi tidligere gjorde med luftfarten, og som vi også gjør med Hurtigruten, vil vi ha statlige kjøp.

Da budsjettet ble lagt fram, uttalte representanter fra regjeringspartiene at man med budsjettet for 2009 var godt forberedt til å møte finanskrisen. De siste ukene har man jo opplevd en massiv utsendelse av pressemeldinger og telefakser fra regjeringskontorene om at man må ta nye grep for å møte den finanskrisen som Fremskrittspartiet og de andre opposisjonspartiene allerede den gangen advarte om – at man nå gikk inn i vanskelige tider. Som sagt, NEF har i dag lagt fram nye rapporter med nye tall som viser at det er stor ledig kapasitet innenfor anleggsbransjen.

Redningsselskapet gikk i går, som kjent, ut og sa at de nå kom til å kutte ut to av de bemannede båtene langs kysten. Det betyr at man får redusert redningskapasitet. Men det betyr også at man får redusert oljevernberedskapskapasitet, fordi Redningsselskapet ofte bidrar som en del av ryggraden i oljevernberedskapen langs kysten vår. Jeg skjønner ikke hvordan Regjeringen kan akseptere dette. Det dreier seg faktisk om sikkerheten til alle som ferdes på sjøen. De får en «julegave» fra Regjeringen i posten – at man skal kutte ut to av de båtene som har beredskap hele døgnet.

Jeg synes også det er litt trist at justisministeren ikke er til stede under i denne debatten, for vi skal også behandle saken om nødnettet, og det er en utrolig viktig sak. Den betyr mye for alle i redningsetatene som venter på å få det nye nødnettet på plass, og som på nytt opplever utsettelser. Det siste nå er at kanskje innen utgangen av 2009 vil første fase komme på plass. Jeg synes det er trist at statsråden ikke kommer til denne sal, slik at man kan få stilt ham spørsmål om han snart kan gi en garanti for når det nye nødnettet vil være på plass, og når alle innenfor redningsetatene får et nødnett som tilfredsstiller de kravene og de behovene man har innenfor de forskjellige redningsetatene.

Så til jernbane. Jeg har hørt svært lite kritikk fra opposisjonen i forbindelse med dette statsbudsjettet. Fremskrittspartiet la også i sine forrige forslag til statsbudsjett inn en massiv økning av midler til jernbane, men vi la det inn som en del av fondsløsningen. Nå har man i tillegg sagt at det finnes andre løsninger for finansiering, og vi har lagt inn en rekke prosjekter, der man investerer over 3 milliarder kr mer enn det Regjeringen legger opp til. Det betyr at man kan få på plass elektrifisering og utbedring av Trønderbanen, som jo bør være et klima- og miljøtiltak. Representanten Langeland mente at Fremskrittspartiet ikke var opptatt av miljøet. Jeg ville tro at det å elektrifisere en bane var et godt skritt i en slik retning. Vi legger inn masse penger til dobbeltspor – både Oslo–Ski og på Vestfoldbanen. Vi legger inn penger til Eidangertunnelen og til andre jernbaneparseller. Det viser at Fremskrittspartiet virkelig satser på jernbane, også på utbygging av jernbane, og det er det store muligheter for nå.

Så har jeg litt lyst til å nevne Telemark. Jeg registrerer at statsråden har vært på en privat sightseeing til Oklungen for å se på jernbanestrekningen Eidangerparsellen, som jeg tror de fleste fra både regjeringspartiene og andre partier vet er en tragedie, og hvor man burde ha gjort noe for lenge siden. Statsråden kom til Telemark med 15 mill. kr for å kunne kjøpe opp noen arealer. I Telemark er vi dessverre litt for kjent med at man av og til kommer med noen penger. Til gang- og sykkelvei i Gvarv i Telemark, kom statsråden med 5 mill. kr og sluttregningen ble på 15 mill. kr. Tilsvarende med rv. 36 i Bø i Telemark, hvor man har vedtatt å kjøpe opp arealer, men fortsatt venter på at veien skal bli ferdig. Det er også utfordringen når det gjelder Eidangertunnelen. Det hjelper ikke å komme med småpenger som 15 mill. kr når prosjektene koster 3,6–3,7 milliarder kr. Det må komme skikkelige bevilgninger. Derfor foreslår Fremskrittspartiet å bevilge ytterligere 115 mill. kr.

Statsråd Heidi Grande Røys [13:05:36]: Den viktigaste fornyinga av Noreg er den digitale. I dag kan ein f.eks. bytte fastlege på nett, ein kan endre adresse, ein kan søkje lån i Lånekassa, eller ein kan levere sjølvmeldinga på nett. Dagens offentlege nettløysingar er berre byrjinga. Når vi legg tenester ut på nett, vert det enklare for innbyggjarane og for næringslivet, fordi dei kan bruke tenestene når dei vil.

Men vi har nokre utfordringar. Offentlege nettenester har vore for lite samordna. Dette gjeld særleg innlogging, der innbyggjarane har måtta halde seg til eit kaos av passord og PIN-kodar – eitt passord til NAV, eitt passord til Skatteetaten, eitt til Lånekassa og eitt til kommunen. Dette ryddar vi no opp i. I desse dagar får innbyggjarane eit brev med PIN-kodar som kan brukast til innlogging på offentlege tenester. Ved fyrste innlogging kan ein registrere mobilnummer, slik at ein enkelt og greitt får PIN-kode på sms til seinare innloggingar. Denne ID-løysinga vil gjere det enklare for innbyggjarane å bruke offentlege tenester på nett.

Noko av det viktigaste vi foreslår på budsjettet for 2009, er å utvikle ein felles offentleg infrastruktur for elektronisk identifisering. Det er foreslått 80 mill. kr til oppgåva, som DIFI har ansvaret for.

IKT-satsinga har tidlegare vore behandla i transportkomiteen, men budsjettet for direktoratet vart i år etter Presidentskapets avgjerd, sendt kommunal- og forvaltningskomiteen. Men arbeidet knytt til IKT er framleis transportkomiteens ansvar og bør derfor òg debatterast av den komiteen. Eg har registrert at både Høgre, Framstegspartiet og Venstre i kommunalkomiteen kutta kraftig i driftsbudsjettet til DIFI – som representanten Helleland bør vete ikkje ligg i Florø, men på Leikanger i Sogn. Dette kuttet vil få dramatiske konsekvensar for utrullinga av elektronisk ID og difor òg for fornyinga av Noreg. Arbeidet med elektronisk ID er kanskje den viktigaste oppgåva direktoratet har neste år. Å redusere budsjettet slik dei tre borgarlege partia foreslår, vil innebere ei omfattande omstilling for direktoratet og ta merksemd og ikkje minst ressursar vekk frå arbeidet med elektronisk ID.

Ein felles infrastruktur for identifisering vil vere til nytte både for innbyggjarane, for næringslivet og for offentleg sektor. Innbyggjarane og næringslivet skal kunne bruke éi innloggingsløysing til alle offentlege tenester.

Forgjengaren min uttalte nyleg at viss han skulle ha gjort jobben på nytt, ville han ha arbeidd for ein felles standard på IKT-området. Det gjer godt at tidlegare statsrådar støttar denne regjeringa sitt arbeid. For det er nettopp å standardisere vi gjer. Allereie våren 2006 bestemte Regjeringa at vi skulle setje ned eit standardiseringsråd som skulle gi oss tilrådingar i dette arbeidet.

Denne regjeringa har bestemt at IKT-utviklinga i offentleg sektor skal basere seg på opne standardar. I framtida vil vi ikkje akseptere at statlege verksemder låser brukarar av offentleg informasjon til lukka format. Regjeringa vedtok difor i fjor fyrste versjon av referansekatalogen for forvaltningsstandardar. Vi gjorde der HTML, PDF og ODF til obligatoriske standardar når statlege verksemder skal publisere på nett. Ei forskrift som skal påleggje kommunane det same, er no på høyring, og KS er hjartans einig med Regjeringa når det gjeld arbeidet med standardisering.

Standardiseringsrådet har i desse dagar sluttført sitt arbeid med versjon 2 av referansekatalogen, der ein vil få dekt nye område for IKT-bruk i offentleg sektor. Denne skal no behandlast i departementet før den skal på høyring. Blant anna har dei sett på standardar for dokumentformat for utveksling mellom offentlege etatar og innbyggjarane og næringslivet, standardar for universell utforming og standardar for lyd, bilete og video.

Så nokre ord om breiband. Eg registrerer at det er nokre litt uforståelege merknader om det i innstillinga. I Soria Moria-erklæringa lovde denne regjeringa breiband til alle. I sommar fekk vi ein rapport på bordet der det også går fram at 99,8 pst. av landet sine innbyggjarar no har tilgang til ei breibandsløysing. Vi har brukt 1 milliard kr i offentlege midlar. Staten har brukt 700 mill. kr, som har utløyst lokale og regionale midlar. 96 000 husstandar i Distrikts-Noreg har fått breiband, fordi denne regjeringa har sagt at vi skal ordne opp der marknaden ikkje ordnar opp åleine. Korleis opposisjonen då kan skrive at vi bryt løftet om breiband, er for meg ubegripeleg. Det må vel berre bety ein ting, nemleg ei anerkjenning av at Regjeringa har gjort noko som dei borgarlege partia aldri ville ha satsa på dersom dei sat i regjering.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Bård Hoksrud (FrP) [13:11:11]: Det var greit at statsråden sluttet der hun sluttet, for jeg har fortsatt lyst til å utfordre statsråden på dette med 100 pst. bredbåndsdekning. Statsråden og Regjeringen har vært ganske klare og tydelige på at man skal ha 100 pst. dekning, og det er det som er forutsetningen fra Regjeringen. Nå ser man at man har kuttet bort den posten hvor man tidligere bevilget midler til Høykom, som nettopp skulle sikre at der markedet ikke selv klarer å få det til, skal man stille opp med statlige midler. Det er vel litt sånn at det er Teleplans sak som ligger til grunn, og at den går mer på kommunenivå og ikke helt ned på individnivå.

Spørsmålet er: Er statsråden fornøyd med bredbåndsdekningen i forhold til kapasiteten som man nå har på plass, og er det derfor man har stoppet å komme med ytterligere bevilgninger? Eller ser statsråden at man må få på plass mer midler for å få en høyere kapasitet og sørge for at det blir 100 pst. dekning?

Statsråd Heidi Grande Røys [13:12:09]: No trur eg at representanten Hoksrud veit at då Teleplan gjorde si vurdering og kom til 99,8 pst., var det før årets løyving på 188 mill. kr i det heile var teken i bruk. Det betyr at dei midlane òg skal brukast til breiband. Vi har god grunn til å tru at vi då er så nær 100 pst. som det er mogleg å kome i dette landet.

Eg trur òg at representanten Hoksrud er kjend med at midlar til breiband no er løyvd over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett, der ein bruker midlar frå differensiert arbeidsgivaravgift. No tek eg det litt etter hugsen, men eg meiner at det er 150 mill. kr som skal brukast i 2009. Det er til breiband eller mobildekning i dei områda der ein har oppnådd full dekning.

Eg var tidlegare i haust i Hoksrud sitt eige heimfylke, Telemark. Dei vil klare 100 pst. dekning i løpet av 2009. Det har rett og slett hatt med kapasitetsproblem blant utbyggjarane å gjere. Det har ikkje vore råd å få tak i folk til å byggje ut breiband. Men i Telemark er dei i mål i løpet av 2009, og dei har gjort ein glimrande jobb.

Trond Helleland (H) [13:13:23]: Etter å ha lest igjennom budsjettforslaget som vi har til behandling i transportkomiteen, er det vel egentlig lite grunnlag for replikker i det hele tatt. For av det budsjettet som vi behandler, med en totalramme på 29 milliarder kr, er det 45 mill. kr som er statsråd Grande Røys’ ansvar i denne budsjettbehandlingen. Allikevel: Det er et viktig område, og det er viktig at vi får fart på moderniseringen av Norge.

Fornyingsdepartementet har ikke akkurat bidratt til så mye fornying. Men jeg så at statsråden var på tv i går for å forklare det PIN-kodesystemet som nå er sendt ut, som framstår som litt uforståelig for folk flest. Hva gjør Regjeringen nå for at dette skal være noe som alle kan ta i bruk? Er det nok å sende ut et skjema med noen PIN-koder og si at dette kan man bruke her og der? Det er svært mange i befolkningen som ikke har den elektroniske kompetansen som er nødvendig.

Statsråd Heidi Grande Røys [13:14:29]: Eg er veldig glad for å få det spørsmålet og glad for at transportkomiteen òg er oppteken av digital kompetanse. For den einaste måten vi kan få full effekt av effektivisering ved hjelp av IKT, er at folk faktisk kan ta det i bruk.

Alle innbyggjarar over 15 år i dette landet har fått tilsendt eit brev med PIN-kodar. Eg synest fyrst og fremst at skatteetaten fortener ros for i år å ha splitta utsendinga. Datatilsynet har kritisert utsendinga tidlegare år, fordi ein har sendt ut både PIN-kodar og fødselsnummer i same konvolutt. Dersom nokon stel den konvolutten frå postkassa, kan ein faktisk misbruke det til identitetstjuveri. Difor er det fyrst og fremst av sikkerheitsmessige årsaker vi har splitta det.

Så er Helleland inne på noko viktig, nemleg at det er nokon som ikkje klarar å bruke PIN-koden. Det er mange eldre folk som har ringt og ikkje skjønt kva dei skal bruke det til. Vår målsetjing må sjølvsagt vere at fleire gjer som f.eks. Seniornett, som vi har støtta økonomisk, nemleg å arrangere datakurs for eldre. Vi kjem til å fortsetje å støtte Seniornett så dei kan arrangere fleire kurs, slik at vi neste år kan unngå at folk ikkje forstår kva dei skal bruke PIN-kodane til.

Borghild Tenden (V) [13:15:43]: Først må jeg si at jeg beundrer statsrådens skråsikkerhet med hensyn til at hun har klart noe som den forrige regjering aldri hadde greid. Jeg er selvsagt svært uenig i det, og jeg tror statsråden kjenner godt til Høykom-satsingen, den offensive satsingen som var på fornying i Bondevik II-regjeringen.

Nå har det i løpet av dagen vært mye snakk om kriser og krisepakketenkning, og vi vet at Regjeringen skal legge fram en krisepakke i januar/februar. Da lurer jeg på hvilke tanker og ønsker fornyingsministeren vil legge i denne krisepakken med hensyn til bredbånd og med hensyn til store offentlige IT-prosjekter, som Altinn og Nav, som jeg vet at man der ute venter på at det skal gjøres noe med.

Statsråd Heidi Grande Røys [13:16:33]: Representanten Tenden har heilt rett i at Høykom-satsinga låg der då eg tok over. Mitt poeng er satsinga på dei områda der vi veit at marknaden ikkje sjølv ville ha ordna opp. Denne regjeringa gjekk til val med veldig klare lovnader om å bruke statlege midlar til det. Eg registrerte ikkje tilsvarande lovnader frå dei borgarlege partia – difor den uttalen.

Når det gjeld spørsmålet om tiltakspakka, er eg sjølvsagt oppteken av det. IKT-næringa er ei veldig konkurranseutsett næring. I omsetnad er det den fjerde største næringa i dette landet. Eg meiner det no er ei moglegheit til nettopp å satse på IKT-prosjekt som både kan effektivisere offentleg forvaltning – ikkje berre staten, men òg kommunar – og medverke til omstilling, slik at ein i framtida brukar mindre ressursar på å flytte papir og får omstilt folk til å gjere arbeid der vi veit at dei trengst. Det kan, som representanten Tenden var inne på, vere store offentlege IKT-prosjekt. No har Altinn II for så vidt fått ei bra løyving for neste år, men det kan vere andre prosjekt. Det kan òg vere ei satsing der IKT ikkje minst kan påverke grøn sektor, slik at ein får ein klimaeffekt av å investere i IKT.

Per Sandberg (FrP) [13:17:48]: Selvskryt skal man lytte til, og forstå meg rett: Jeg er en sterk tilhenger av at man skryter av hva man har oppnådd og av sine målsettinger. I så henseende kan jeg si i anledning statsrådens skråsikkerhet når det gjelder hvem som ville ha oppnådd hva innenfor bredbånd, at det er nok Senterpartiet og Fremskrittspartiet som har vært de mest offensive partiene i så måte.

Men spørsmålet mitt er – og jeg har stilt statsråden det samme spørsmålet tidligere: Når man skryter på seg å ha levert bredbånd til tusenvis av mennesker, og man skryter på seg at man snart har 100 pst. dekning, hva er det da man skryter av? Er det det at man har kontakt, eller er det hastigheten på det man leverer?

Det kunne vært interessant hvis statsråden hadde spurt sine kolleger i Finland hva bredbånd er. Mitt spørsmål igjen til statsråden er: Hva ligger i bredbåndsbetegnelsen, når statsråden skryter på seg leveranser av bredbånd til tusenvis av mennesker?

Statsråd Heidi Grande Røys [13:18:49]: Det er veldig enkelt. Eg held meg til den breibandsdefinisjonen som fleirtalet i Stortinget vedtok i 2004, då ein diskuterte breibandsmeldinga frå den førre regjeringa. Eit breitt fleirtal, riktignok med unntak av Framstegspartiet, vedtok den gongen at breiband var å definere som at ein skal kunne laste ned og opp levande lyd og bilete – for å seie det på den litt folkelege måten.

Det som er interessant med Framstegspartiet sin politikk som går på absolutt å ville definere ein minste teknisk standard, er at den standarden ville vere – eg hadde nær sagt – utdatert omtrent i det sekundet Stortinget hadde gjort eit slikt vedtak, med mindre ein då tok 20 MB-standarden. Vi ser at f.eks. OECD- og EU-standardane er så låge at det omtrent ikkje er nokon som leverer så låge standardar pr. i dag. Dei fleste tilbydarane av breiband i dag tilbyr frå 1 MB. Vi veit at mobilt breiband har vore noko lågare til no, men vi ser at det har skjedd store ting på det området.

Då ein begynte å levere breiband over koparlinjer, var vi nede i 340 kB pr. sekund, no kan ein få det opp til 20 MB. Her går teknologien rasande fort. Det er all grunn til å ha ein fleksibel definisjon.

Per Sandberg (FrP) [13:20:04]: Med respekt å melde er det som statsråden sier, feil. Fremskrittspartiet har aldri foreslått noen minstenorm når det gjelder dekning, men vi har foreslått en målsetting. Og det er klart at hvis målsettingen bare er å laste ned levende bilder, kan man gjøre det med en langt lavere hastighet enn det man kan operere med for å være effektiv.

Men så registrerer jeg at både i EU og særlig i enkelte land innenfor EU har man debatten om igjen med hensyn til standardisering og hva man kan betrakte som bredbånd innenfor et 10–20-årsperspektiv. I Finland har man faktisk sagt at 100 MB er målsettingen, ingen minstenorm, mens man i Norge fortsatt opererer med 340–350 kB og kaller det bredbånd – og for den del også 1 MB, som om to år er gått ut på dato. Det er jeg enig med statsråden i. Men er det ikke da på tide kanskje å ta en ny runde i det politiske miljøet i Norge, der vi setter oss helt andre målsettinger enn bare å ha 100 pst. dekning?

Statsråd Heidi Grande Røys [13:21:08]: Eg held meg til at folk skal kunne laste ned og opp levande lyd og bilete. Det betyr at dei skal ha ein funksjonalitet som gjer at det går an å få utført det dei ynskjer å få utført. Vi veit at stadig fleire av oss nyttar sosiale tenester på nett, type Facebook, vi lastar ned videoar og kva det skal vere. Så etterspurnaden etter bandbreidd har jo berre auka i takt med nye tenester. Så det er kjempespennande.

Men det har òg utfordra teknologien, og, som eg seier: Vi ser jo no at det ein før leverte på koparlinjene, som var nede i 340 kB, som eg ikkje pr. i dag ville kalle breiband, no kan vere oppe i 20 MB pr. sekund. Så her går teknologien føre.

Eg finn ikkje grunn til å begynne å bestemme ein minstestandard. Eg er redd for at det ville verte definert som ein minstenorm. Men det er all grunn til å fortsetje å fokusere på breiband og sjå om ikkje òg ei vidare utbygging av breiband og korleis vi kan stimulere til meir kapasitet i nettet, kan vere ein del av det vi kanskje òg kan kome med i ei tiltakspakke. Men det står att å sjå.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Truls Wickholm (A) [13:22:19]: Som de fleste nå har skjønt, har vei og jernbane fått et betydelig løft i dette budsjettforslaget. Regjeringen foreslår en skikkelig økning til veiformål på 1,6 milliarder kr, og 1,3 milliarder kr på jernbane, en økning på 22 pst. som helhet. Det betyr at vi foreslår å bevilge mer enn 2,4 milliarder kr mer enn de årlige økonomiske rammene for NTP skulle tilsi, altså enda flere «luftmilliarder» enn det vi lovte, som nå faktisk er blitt en reell økning. Vi dobler bevilgningen til belønningsordningen for å bedre kollektivtrafikk. Med dette budsjettforslaget vil alle prosjektene i NTP 2006–2009, med unntak av noen prosjekter som mangler planavklaring, bli igangsatt.

For meg høres dette ut som at vi holder det vi lover og mer til – både på finansieringssiden og på oppstart av prosjekter, altså rammer og innhold. Budsjettet møter finanskrisen, som mange har vært opptatt av. Mange har også vært opptatt av å spå og å se for seg hvordan det kommer til å gå. Jeg kan bare konstatere at etter at vi har fått dette budsjettet framlagt samt andre tiltak fra Regjeringen, har renta gått ned to ganger. Som en av de mange her i landet som har lån, er jeg også veldig glad for det og setter pris på Regjeringens politikk.

Regjeringen øker også bevilgninger til utbygging av fiskerihavner og farleder med 13 mill. kr. Det mener jeg er veldig positivt. Det betyr bl.a. at vi får åpnet opp innseilingen til Svolvær havn, vi får reparert moloer i Laukvik for 40 mill. kr, og vi får også startet etterlengtede moloprosjekt i Gryllefjord. Jeg mener at satsingen på fiskerihavner og farleder er noe av den viktigste næringspolitikken vi kan ha, og det er også en kjempeviktig satsing for å utvikle nordområdene våre.

Regjeringen følger også opp klimaforliket. Her er det mange tiltak i budsjettet som er designet for å imøtegå klimautfordringene på samferdselsbudsjettet. Jernbanen styrkes og som nevnt også belønningsordningene. Også Transnova-prosjektet vil være veldig viktig. Doblingen av belønningsordningen har noen nye elementer i seg. De byene som skal få nyte godt av disse pengene, må være villige til å inngå forpliktende avtaler for å få ned CO₂-utslippene og biltrafikken i sine områder. Der kan jeg bare utfordre egen kommune og eget fylke, Oslo, til å være mer aktive for å prøve å få til en avtale med staten. Fremskrittspartiet er dessverre det eneste partiet som kutter belønningsordningen i sitt budsjett. Det synes jeg er rart, når vi vet at vi kan få 3 kroner igjen for hver statlige krone investert i denne type prosjekter. Det er også litt rart, når Fremskrittspartiet er det partiet som har samferdselsbyråden i Oslo, som nyter svært godt av dette prosjektet og reiser mye rundt i Oslo og skryter av det man får til nettopp med disse pengene som man ønsker å fjerne.

Oslopakke 3 er også noe som det kan virke som Fremskrittspartiet ikke vil ha. Men med den nye lovendringen som vi fikk til i vår, får vi nå til en satsing på kollektivtrafikk på 540 mill. kr i Oslopakke 3, hvor 390 av disse skal gå til drift. Det er altså takket være en lovendring som Fremskrittspartiet var imot.

Jeg er også særlig stolt av den investeringsøkningen vi har fått til på jernbane. Vi har nå økt investeringsbudsjettet til jernbanen med 140 pst. siden vi tok over i regjering. Det er mulig representanten Tenden synes at dette bare er penger, men det er faktisk penger som var med på å betale regningene for de prosjektene som hennes statsråd, Torild Skogsholm, satte i gang. Det kan være gøy å klippe snorer, men noen må også betale regningen, og det gjør denne regjeringen.

Regjeringen bevilger også 50 mill. kr til å sette i gang planleggingen av Oslo–Ski. Dette er et svært viktig prosjekt som vil bety utrolig mye for pendlere, for nærtrafikk, regiontrafikk og langtrafikk i Oslo, Østfold og Akershus – og for hele landet. Men det er også viktig at man planlegger her på en framtidsrettet måte, og ser om det også går an å planlegge for å få til 250 km/t på denne strekningen.

Jeg synes også det er positivt at veimidler brukes til å satse på kollektivtrafikk.

Jeg får ikke tid til så veldig mye mer. Takk.

Irene Johansen (A) [13:27:42]: Trafikken i Norge har økt voldsomt de siste år og forventes å øke ytterligere framover. Dette er en nødvendig og positiv utvikling sett i forhold til ønsket om høy mobilitet i et dynamisk samfunn i vekst, der mange er avhengige av å forsere store avstander for å levere varer, komme seg på jobb eller besøker venner og familie. Ser vi på trafikkutviklingen i forhold til klimautfordringene, er trafikkveksten imidlertid betenkelig. Transportsektoren står for over 30 pst. av klimagassutslippene, og om ikke noe gjøres, vil veksten holde fram.

Hvordan vi velger å bygge vårt transportsystem, henger nøye sammen med hvilket samfunn vi vil bygge. Regjeringen Stoltenberg bygger et samfunn for fellesskapet der vi kombinerer høy mobilitet og økonomisk vekst med en bærekraftig utvikling. Transportpolitikken er avgjørende for å lykkes. Vi har derfor startet en omlegging av transportpolitikken i grønn retning. Klimameldingen og klimaforliket gir visjoner og føringer på dette. Viktige tiltak som er påbegynt og som videreføres i budsjettet for 2009, er bl.a.:

• omlegging av bilavgiftene for å stimulere til kjøp og bruk av miljøvennlige biler

• omlegging til miljøvennlig drivstoff

• omlegging til kollektive alternativer som buss og jernbane

• utbygging av flere sykkel- og gangstier

• omlegging til mer gods på båt og jernbane

• utredning og tilrettelegging av framtidige moderne høyhastighetsbaner i intercitytriangelet mellom Lillehammer–Oslo–Skien, og Lillehammer–Oslo–Halden

Arbeiderpartiet vil også peke på prioriteringen av tele- og samferdselsforskning og utredninger vedrørende miljø- og trafikksikkerhet. Transportpolitikken bør baseres på et forskningsbasert kunnskapsgrunnlag. Forslagene om igangsetting av bl.a. utredning av godsstrømmene her i landet og hvordan vi best kan redusere klimaskadelige utslipp fra transport, er viktige i denne sammenhengen.

Det samme er etableringen av Transnova, et forslag som vi i Arbeiderpartiet har ivret for. Jeg håper det kan gi rom for tilskudd til tiltak som f.eks. biogassprosjektene på bybussene i Oslo og Fredrikstad, som vil kunne bidra til vesentlig lavere CO₂-utslipp og støy fra bussene.

Samtidig med en omlegging av transportpolitikken i grønn retning har Regjeringen som mål å føre en transportpolitikk som legger til rette for næringsutvikling og bosetting i hele landet. Et område jeg vil peke spesielt på, er nordområdene. Regjeringens nordområdestrategi er en langsiktig strategi. Det pekes bl.a. på de store olje-, gass- og fiskeressursene om ligger her, og de marine ressurser som kan nyttes i FoU-virksomhet, og til å skape nye næringer. Eventuelle nye skipsruter gjennom Polhavet vil kunne endre nordområdenes strategiske betydning og Norges ansvar her. For å forberede oss og tilrettelegge for denne utviklingen som vil ha betydning for hele landet, er det viktig også å få en bred vurdering av transportbehovene i forbindelse med ny transportplan, slik regjeringen Stoltenberg har varslet i nordområdestrategien, i tillegg til det som ligger i budsjettet.

Det har i denne stortingsperioden vært en gledelig utvikling for jernbanen. Aldri før har jernbanen stått slik i fokus som nå – ja, kanskje bortsett fra da den første jernbanen ble bygd for 150 år siden. Bakgrunnen er Regjeringens klare prioritering av jernbanen, som har gitt et nødvendig løft for en mer konkurransedyktig jernbane. I tillegg har Regjeringens utredninger av potensialet for høyhastighetsbaner blitt omfattet av stor interesse og debatt. Arbeiderpartiet vil understreke betydningen av at vi i forbindelse med ny nasjonal transportplan får tilstrekkelig grunnlag til å vurdere framtidige høyhastighetsbaner, spesielt med utgangspunkt i intercitytriangelet Lillehammer–Oslo–Skien og Lillehammer–Oslo–Halden, slik Regjeringen har varslet i budsjettet. Oslo–Göteborg kan være en god strekning å starte med, for å knytte vårt jernbanenett opp mot europeiske høyhastighetsnett.

Mange mennesker i og rundt de store byene bruker jernbanen, og når den står, blir det kaos, slik vi har opplevd på Østlandet. Fortsatt er det utfordringer på disse togstrekningene. Regjeringens styrking av drift og vedlikehold på jernbanenettet i hele perioden, og også neste år, er derfor grunnleggende viktig etter flere år med nedprioritering. Dette er et ansvar som må deles på flere, også Bondevik-regjeringen. De tidligere samarbeidskameratene er flinke til å påpeke feil og mangler ved dagens transportpolitikk, men de vil ikke være med og ta ansvaret for den politikken de selv førte. Ett eksempel er neglisjeringen av behovene for vedlikehold av jernbanen, et annet er konsesjonsvilkårene som Bondevik-regjeringen gav Moss Lufthavn Rygge med et passasjertak som gir flyplassen en langsom død, etter Høyres eget utsagn. Flyplassen og vi i Østfold ønsker dette fjernet for å beholde flyplassen. Det gjør nå angivelig Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet også. Hvor var regjeringspartiene Høyre og Kristelig Folkeparti da konsesjonen ble gitt? Saken om konkurransevilkårene for Moss Lufthavn Rygge er nå til behandling i Samferdselsdepartementet, slik statsråden redegjorde for i replikkvekslingen i dag.

Bendiks H. Arnesen (A) [13:32:54]: Samferdselspolitikk er av stor interesse for de fleste, enten vi bor i bygd eller by, men behovene for samferdselstilbud er jo noe forskjellig ut fra hvor vi bor. For oss som bor i distriktene, er ikke alternativene så mange, derfor er bilen så helt avgjørende viktig. Med store avstander og få eller ingen kollektivtilbud sier det seg selv at uten bilen stopper Bygde-Norge.

Også i distriktene er vi avhengige av å ha framkommelige veier. Ofte er bygdene bundet sammen med fylkesveier eller kommunale veier, som igjen knyttes sammen med en riksvei. Standarden på disse veiene er mange steder elendig, og de er lite framkommelige. Når rasfaren er stor, og veien har grusdekke, er det ikke særlig behagelig å bo på bygda, tross stor verdiskaping, fin natur og trivsel på så mange andre måter.

Derfor er jeg umåtelig glad for at det nå er stor vilje til satsing på samferdsel. Dette er avgjørende viktig for trivsel, bosetting og verdiskaping over hele landet. Jeg hører ganske ofte utsagn om at det er feil å bruke penger på veier i distriktene, for det bor jo ikke folk der. Jeg ber alle som har denne oppfatningen, om å sette seg litt bedre inn i hva de snakker om. Skal distriktene kunne videreføre sin store verdiskaping, må vi ha veier som sikrer bosettingen og dermed den verdiskapingen som landet vårt er så avhengig av.

Jeg er tilhenger av å løse de mange store veiutbyggingene med bompenger, men noen steder vil ikke bompenger kunne benyttes. Dette skyldes for lite trafikkgrunnlag på tross av stor verdiskaping. Også disse områdene trenger nye veier, og det er fastlandsforbindelser som må gjennomføres.

Jeg er svært glad for at Regjeringen har tatt skikkelige grep for å redde Hurtigruten. Hurtigruten er veldig viktig for hele kysten. Særlig for de livskraftige kystsamfunn som har få alternative transporttilbud for personer og gods, men selvfølgelig også for reiselivsnæringa. Jeg finner grunn til igjen å minne om at Hurtigruten ikke er subsidiert, slik mange sier, men staten betaler for at Hurtigruten skal betjene områder av landet med marginalt trafikkgrunnlag og få andre transporttilbud. Dette skjer etter anbud. Avtaler om slik drift har vi med selskaper som driver transport både på land og i luften. At slike avtaler justeres og kompenseres i avtaleperioden for uforutsette kostnadsøkninger, er heller ikke noe nytt i denne sammenheng, men det er nytt for Hurtigruten. Ordningen med nettolønn ble innført for halvannet år siden for å gjøre Hurtigruten mer konkurransedyktig i forhold til den flåten de konkurrerer med om turistene. Ingen ser på nettolønnsordningen som noen ønskelig ordning, men når andre lands flåte har slike vilkår, må også vi ha det for å kunne konkurrere. Jeg sier dette i håp om å få bort myten om at Hurtigruten får store subsidier.

Til slutt vil jeg nevne en annen viktig sak for den nordlige landsdel. Jernbane i nord er en sak som har vært debattert i dette hus med jevne mellomrom de siste 80 årene – jeg sier de siste 80 årene. Nordlendingene har alltid vært et tålmodig folk, men nå må vi komme videre. Utbygging av infrastruktur er den aller beste nordområdesatsing som kan gjennomføres. Jeg er veldig glad for at så mange talere i dag har nevnt nordområdene. Verdiskapingen i den nordlige landsdelen er meget stor. Produkter skal raskt til markedet, og dette skal skje på en miljømessig forsvarlig måte. Vi kan alle registrere at trailertrafikken i nord har økt voldsomt de siste årene. Derfor er en jernbane i nord også en viktig miljøsak. Nå må vi snart komme i gang med nødvendige utredninger av denne viktige saken.

Sigrun Eng (A) [13:38:02]: Er det noko som engasjerer svært mange, og som er meir konkret enn mange vedtak som blir fatta i dette huset, så er det samferdsel. Slik er det òg for meg.

Som fleire har vore inne på, er eg òg glad for at Regjeringa har levert i dei årlege budsjetta, meir enn det låg føringar for i NTP-perioden – overoppfylt for fyrste gong i historia. Våre påplussingar var ikkje luftpengar, som opposisjonen skulda oss for då dei sat på den andre sida av bordet. Likevel, rammene skal opp. Etterslepet på veg og bane er framleis skrikande mange stader og bidreg til ein lite føreseieleg kvardag for hundretusenar.

Omorganiseringa som den førre regjeringa fekk fleirtal for, har gjort at altfor mange prosjekt – små og store – skal lysast ut på anbod. Det krev mykje ressursar til utlysingsdokument og tett oppfølging i etterkant. I Vegvesenet er det no slik at dei ikkje har att ein spade. Alt skal bestillast. Eg trur langt meir enn den økonomiske gevinsten går bort til dyre eksterne konsulentar og papirarbeidarar enn til veg og bane. Spørsmålet blir nærliggjande: Får etatane då brukt opp rammene sine? Eller blir dei hefta av desse prosessane som dei no har?

Så har ei økonomisk mørk sky òg lagt seg over Noreg. Arbeidsløysa stig, og det fyrste parameteret i så måte er bygg- og anleggssektoren. Vedlikehald er eit område som raskt kan få folk i arbeid. Der eg bur, blir det spøkjefullt sagt med ein litt bitter undertone at vegen sist fekk nytt dekke då Bratteli var samferdselsminister. Etterpå har det berre blitt lappa på. Ja, Hellbillies har eit poeng, som Helleland òg var inne på tidlegare, når dei syng om tusenvis av hol mellom Geilo og Ål. Telemark og Buskerud er to fylke som i årevis har drivi vegslitasjen på dispensasjon. Det er klart at her er avvika på vegdekka ekstreme – somme stader i alle fall – så eg håper statsråden har oss i tankane når ho skal køyre ut ny asfalt, for vedlikehald har god sysselsetjingseffekt.

Så nokre andre refleksjonar: Korleis bruker vi store delar av samferdselsbudsjettet? Er det til byutvikling? Eller er alt fokus på å få meir flyt i trafikken på veg og bane? Lyttar vi nok til fagetatane? Eller har vi større behov for å sende julekort heim når det er val kvart fjerde år? Behovet for reparasjonar og nyinvesteringar er så stort at ein bør tenkje seg nøye om på det området.

Slik meiner eg òg at høgfartsbanetanken er. Det er forunderleg å sitje på utsida av komiteen og observere engasjementet, medan ein på parsellar på eksisterande banestrekningar må redusere farten, toga går i same tempo som på 1950- og 1960-talet, og nokre stader nesten smyg toget seg fram i 20–30 km i timen på skjeneganger som er 100 år eller meir. Men likevel går passasjertalet opp.

No trur nok eg òg at høgfartsbane kan komme ein dag. Kanskje bør ein starte der nye strekningar skal byggjast, som Eidangertunnelen, Ulrikstunnelen eller Ringeriksbanen, for den saks skuld. Dette er nye parsellar som betrar kapasiteten på eksisterande strekningar, rustar opp dagens jernbane og innfrir politiske lovnader, som vi har gjort. Og så må vi minne oss sjølve om at det bur berre 4,5 millionar menneske i dette landet, og jernbanen går ikkje eingong der alle dei bur.

Den sitjande regjeringa har truverde på dette politikkområdet. Folk har store forventingar, og det folkelege engasjementet møter oss folkevalde kvar dag. Forventingane blir heller ikkje dempa med statsministeren sin bodskap om fleire titals milliardar kroner meir til samferdsel i åra som kjem – og no signal om ei tiltakspakke som òg omfattar samferdsel. Den sitjande statsråden blir nok ikkje arbeidslaus med det fyrste, og ho gjer ein god jobb.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Torgeir Micaelsen (A) [13:42:54]: Etter å ha lyttet til innledningen på denne debatten og hørt komitélederen og nestlederen i Fremskrittspartiet, Per Sandberg, snakke om samferdsel lurer jeg på om representanten Sandberg i det hele tatt har fått med seg at den måten overbudene på samferdselssektoren blir finansiert på, ikke er der lenger. Etter tidenes kanskje beste høykonjunktur i norsk økonomi går vi nå inn i en urolig tid, hvor finanskrise og andre ting slår inn over Norge. Men svarene, argumentene og beløpene fra Fremskrittspartiet er kliss like, enten det går nedover i norsk økonomi, eller det går oppover. Da er ikke troverdigheten til den økonomiske politikken, som tross alt skal finansiere alle de veiene og den jernbanen vi ønsker oss i dette landet, spesielt stor.

Jeg har sammenlignet det med følgende: Når jeg tjuvlåner hagla til svigerfaren min på hytta i Numedal – jeg er en elendig skytter – treffer jeg av og til blinken. På samme måte fortsetter altså Fremskrittspartiet med sin økonomiske politikk når det gjelder å finansiere veier og jernbane. Det går altså ikke an, med respekt å melde, å bruke nedgangstidene som et argument for å eksperimentere med den økonomiske politikken når folk er urolige for arbeidsplassene sine, en eksperimentpolitikk som skal være med på å bidra til å finansiere de veiene og den jernbanen som Fremskrittspartiet ønsker.

Det andre poenget er at det egentlig bare blir en teoretisk øvelse, for det største opposisjonspartiet må jo samarbeide med noen for å få sin politikk igjennom. Det blir etter all sannsynlighet Høyre. Der er jo vetoet, ultimatumet, satt. Det er helt uaktuelt å basere den økonomiske politikken på Fremskrittspartiets eksperimentelle linje. Det betyr at en framtidig eventuell borgerlig regjering vil ha klin like mye penger og like stort handlingsrom i den økonomiske politikken som dagens regjering. Det betyr at man vil ha like mange penger å fordele til veier og til jernbane. Da trenger man ikke være ekspert eller professor for å skjønne hva som da blir prioritert. Da er det bare å se til forrige stortingsperiode hvor Fremskrittspartiet gjorde opp budsjettet med den borgerlige Bondevik-regjeringen i tre av fire år. Da var det ikke jubel eller hallelujarop rundt omkring i landet når det gjaldt veier og jernbane. Jeg er stolt over å tilhøre en regjeringsfraksjon – Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV – som innenfor økonomisk forsvarlige rammer, i en voldsom høykonjunktur, har klart å si at det er noe som er viktigere enn andre ting. Det er bl.a. å satse på veier og jernbane, og jeg er spesielt stolt av at vi nå har et jernbanebudsjett det begynner å smake fugl av. Det er ikke på langt nær nok – det vet jeg som pendler på Drammensbanen hver eneste dag. Vi er langt fra der vi ønsker å være, men innenfor et opplegg der vi ikke setter arbeidsplassene til folk flest i fare, har vi klart å prioritere veier og jernbane.

Det skal bli svært interessant å se hvordan Fremskrittspartiet vil møte seg i døren når de skal samarbeide med de andre borgerlige partiene innenfor samferdselspolitikk i neste periode.

Martin Engeset (H) [13:46:15]: I februar i år opplevde vi en stor dag i Østfold, nemlig at den nye Rygge sivile lufthavn, eller nå kalt Moss Lufthavn Rygge, ble offisielt innviet av landets samferdselsminister, Liv Signe Navarsete. Det var en stor dag, fordi dette var et prosjekt som hele østfoldsamfunnet hadde jobbet sammen om gjennom mange år.

I dag morges hadde jeg gleden av å få overrekke statsråden over 7 000 underskrifter på et opprop som tok til orde for at Moss Lufthavn Rygge må få de samme konkurransevilkår som andre flyplasser i landet. Ikke minst står kravet om å fjerne det såkalte passasjertaket veldig sentralt.

Hva er nå dette passasjertaket? Det påstås fra de rød-grønne at dette ble innført i forrige regjeringsperiode. Den påstanden blir ikke mer korrekt om den gjentas gang på gang. Det som lå i de opprinnelige konsesjonsvilkårene, var at det var en varslingsplikt for selskapet når de passerte 750 000 passasjerer. Ved siden av det lå antall flybevegelser på 21 000 til grunn.

Mange vil sikkert huske at det tidligere var en lang politisk kamp knyttet til åpningstidene for Rygge, hvor Regjeringen ble satt under meget sterkt politisk press og til slutt måtte gi seg og tillate en halv time utvidet åpningstid morgen og kveld. I etterkant av den behandlingen og det gjennomslaget vi da fikk til slutt, etter at saken var anket og brakt inn her i salen, løp SV-ere rundt her på huset og skrøt av at riktignok måtte de sluke denne kamelen og være med på utvidelse av åpningstiden, men i den rød-grønne regjering hadde de fått gjennomslag for at passasjertaket skulle være absolutt og stå fast. Så disse konsesjonsreglene er betydelig skjerpet med den rød-grønne regjering – dessverre.

Jeg er i tvil om statsråden har tatt inn over seg alvoret i situasjonen. Det er faktisk fare for at hele flyplassen og selskapet som står bak, går konkurs hvis ikke Rygge får de samme konkurransevilkår som andre flyplasser i dette land. Således har statsråden et meget stort ansvar dersom hun ikke snarlig medvirker til at Rygge kan overleve som en god flyplass for Østfold og det sentrale østlandsområdet. Jeg vil derfor utfordre statsråden til å bli atskillig klarere enn det hun var i sitt svar på replikken fra Arne Sortevik i debatten tidligere, som jeg i realiteten opplevde var en politisk helgardering – ikke ett ord om i hvilken retning en avgjørelse ville gå, ei heller om når en avgjørelse ville komme. Det utfordrer jeg statsråden til å si noe mer konkret om senere i debatten.

Steinar Gullvåg (A) [13:49:48]: Jeg er i stand til å glede meg over at denne regjeringen nå oppfyller de målene som stortingsflertallet har felt ned i Nasjonal transportplan for denne perioden, hvilket gjør at vi nå står på terskelen til jernbanens renessanse her til lands. Slik sett har altså denne statsråden sikret seg en plass i samferdselshistorien.

Jernbaneinvesteringene går nå opp i 3,2 milliarder kr årlig. Og når vi beveger oss inn i neste transportplanperiode, kommer nye jernbanemilliarder og nye viktige prosjekter.

Jeg er usigelig glad for at utbyggingen av Vestfoldbanen gjenopptas til våren, og at dobbeltsporprosjektet Barkåker–Tønsberg har funnet sin løsning. Jeg er også tilfreds med at vi har fått planleggingsmidler til strekningene Holm–Holmestrand–Nykirke og Farriseidet–Porsgrunn, slik at vi i årene framover kan få en kontinuerlig utbygging av Vestfoldbanen – altså den intercitystrekningen på det norske jernbanenettet som har størst vekstpotensial. Utbyggingen av dobbeltspor på Vestfoldbanen vil øke kapasiteten på jernbanen og etter hvert også forkorte reisetida så mye at vi med disse investeringene legger til rette for en helt ny bo- og næringsutvikling på vestsiden av Oslofjorden.

Det var dette høyrepartiene i sin tid ikke ville være med på. De har sannelig ikke lagt mange pinner i kors for jernbanen – i hvert fall ikke så lenge de satt i regjeringskontorene. Det er først nå, etter noen års ettertanke og kontemplasjon, at de borgerlige har oppdaget togets fortreffelighet som transportmiddel – først og fremst for persontransport i de mest folkerike delene av landet, men også for gods over lengre distanser. Det er bra, og vi får håpe det varer.

Jeg la merke til at representanten Halleraker tidligere denne uken skildret situasjonen under Bondevik II-regjeringen. Han forklarte at hans regjering var nødt til å holde kostnadsnivået nede i offentlig sektor, og nå siterer jeg Halleraker direkte:

«At vi da ikke hadde penger til alle gode formål, kan man jo beklage, men slik var det.»

Hallerakers beskrivelse er etter min oppfatning ganske korrekt. Bondevik II-regjeringen holdt samferdselsbevilgningene på et lavmål og skar ned kommunebudsjettene i en slik grad at vi nå sliter med etterslepene. Verst var de ulempene Bondevik II-regjeringen påførte statsforvaltningen, bl.a. gjennom avviklingen av statlig produksjonsvirksomhet.

Når mange nå later til å ha glemt sin egen fortid og tillater seg å kritisere Regjeringen for at den ikke gjør nok, er det godt å ha folk som representanten Halleraker, som minner oss om hvordan det en gang var.

Eirin Faldet (A) [13:53:09]: Til Bård Hoksrud vil jeg si at det er viktig å ha drømmer. Han bør prøve det! Høyhastighetstog vil nok komme, men kanskje ikke så fort at jeg får glede av det, så i mellomtiden vil jeg bruke fly når jeg skal til f.eks. Sørkjosen i Nordreisa i Troms. Men med Fremskrittspartiets motstand mot kryssubsidiering blir nok den ulønnsomme flyplassen nedlagt. Eller kanskje Bård Hoksrud kjenner noen private som vil drive en ulønnsom flyplass? Jeg skjønner ikke at Fremskrittspartiet vil bruke skattebetalernes penger til statlige kjøp av tjenester innen luftfarten når en i dag har et system som finansierer seg selv.

Jeg har nå sittet i salen og hørt på debatten, og tanken slår meg om at det er synd at det ikke arrangeres et innendørs verdensmesterskap i sutring. Da ville opposisjonen ikke behøvd å delta på treningsleir. Jeg synes synd på Helleland, Tenden og flere som har hatt det så vondt i denne debatten. Jeg må bare si at jeg gjerne omskriver et kjent sitat: Jeg sutrer, altså er jeg. For det er et tankekors at sutring og klaging her i landet øker i takt med levestandarden. Vi trenger en folkebevegelse mot sutring eller, for å vinkle det litt mer positivt, en folkebevegelse for begeistring.

Siden dette er min siste budsjettdebatt, tør jeg komme med et ønske: Jeg håper at en folkebevegelse for begeistring får flere tilhengere enn alle dem som i dag frivillig er med i den voksende sutrebevegelsen. Unødig irritasjon stjeler mye krefter, og bebreidelser fører sjelden noe godt med seg.

Med dette ønsker jeg opposisjonen god jul og et nytt år med begeistring!

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [13:55:26]: Aller først har jeg lyst til å takke for at vi skal få et godt år, et nytt år med begeistring. Jeg er begeistret allerede nå, men vi har noen utfordringer som det må være lov til å peke på uten at vi blir satt i bås om at vi driver og sutrer.

Transport er viktig for oss. Vi er et mobilt folk. Vi lever i en verden der vi opplever at avstandene blir stadig mindre, og da er transport viktig.

En av de to største utfordringene vi står overfor, er klimautfordringen. Også det mobile folket må ta dette inn over seg. Som daglig togpendler gjennom Østfold er jeg opptatt av å være med på å bedre togtilbudet gjennom dette fylket.

I Østfold er det bred enighet om Østfoldpakke fase 1, som består av tre elementer, E6, E18 og jernbanen vår. Ferdigstillelsen av E6 kunne vi feire med Hans Majestet Kong Harald for noen uker siden. Når det gjelder E18, er det nødvendig at det tas en beslutning om trasévalget fra østfoldgrensen og i retning Oslo. Planene ligger klare for E18 fra Morenen Kjøpesenter og østover, det er bare penger det står på. Vi har foreslått 80 mill. kr som en oppstartsbevilgning i vårt alternative budsjett. Men planene ligger der. Til neste år vil vi ha nok folk til å bygge veien, spørsmålet er bare om dette kan være en av de strekningene som Regjeringen tar med i sin tiltakspakke. På denne veistrekningen går 25 pst. av godstrafikken til landet og ut av landet. Det er en viktig veistrekning og en nødvendig veistrekning å få på plass.

Det var nødvendig at statsråden i oktober kom med det løftet hun gjorde når det gjelder dobbeltsporet for strekningen Ski–Oslo. Fra Østfolds side er det en klar forventning om at dette da ligger inne i NTP.

Når det gjelder jernbanen, har vi også en annen utfordring i fylket vårt, og det er dobbeltsporet gjennom Moss. Vi hadde 5 mill. kr dette året til planlegging. Det gjenstår 25 mill. kr. Dette er kontrastenes støy: I går kveld bevilget Moss formannskap 14 mill. kr, men i dag vil vi dessverre ikke få flertall for å bevilge de nødvendige 25 mill. kr her i denne salen. Jeg forventer at arbeiderpartirepresentantene og SV-representantene kan svare på hvorfor de ikke kan være med på denne bevilgningen til et prosjekt som det er tverrpolitisk enighet om, og som vi har jobbet for i mange år.

Sigvald Oppebøen Hansen (A) [13:59:01]: Samferdsel er eit viktig politisk verkemiddel når det gjeld å ta i bruk heile landet, både i forhold til busetnadsstruktur og ikkje minst i forhold til lokal næringsutvikling. Som næringspolitikar er eg sjølvsagt oppteken av at infrastrukturen legg til rette for dette.

Budsjettdebatten om samferdsel er på mange måtar ei underleg øving. År etter år blir denne debatten brukt til å sende helsingar heim til jul. Det skal eg òg gjere. Alle har jo ein vegstump eller andre utfordringar innanfor samferdselsområdet.

I motsetnad til opposisjonen er eg veldig glad for at me har ei regjering som tek Nasjonal transportplan på alvor. Det er behov for ei kraftig satsing på dette området, ikkje minst med tanke på den vanskelege tida som norsk næringsliv og norske arbeidsplassar opplever i desse dagar.

Eg vil bruke denne anledninga til å takke statsråden for at ho til slutt klarte å finne nokre millionar til grunnerverv på jernbanestrekninga Larvik–Porsgrunn. Det var viktig. No er det mitt håp at den finansielle pakka som Regjeringa skal leggje fram i månadsskiftet januar/februar, også vil ha i seg planleggingsmidlar til den same strekninga, slik at ein snart kan setje spaden i jorda for dette prosjektet.

Ei anna jernbanestrekning, Bratsbergbanen, som Telemark fylkeskommune driftar med statleg tilskot, står no i fare for å bli lagd ned til sommaren på grunn av at staten avsluttar sitt kjøp av tenester på denne strekninga. Eg er klar over at fylkeskommunen sjølv ønskte denne løysinga i 2004, men slik eg forstår Telemark fylkeskommune, har ikkje dei økonomiske musklar til å drifte dette tilbodet vidare aleine.

Bratsbergbanen er det einaste fungerande offentlege kommunikasjonsmiddelet mellom Grenland og Notodden. Derfor er denne jernbanestrekninga viktig for både industri, skule og sjukehus. I desse tider, da det er behov for å satse på både infrastruktur og næringsutvikling, er det mitt håp at statsråden på ny vil vurdere å finne ei løysing, anten saman med Telemark fylkeskommune eller andre partnarar, slik at dette viktige togsambandet ikkje blir lagt ned.

Med fare for å bli teken med i sutreklubben våger eg likevel å minne om at Telemark og Buskerud er dei to fylka med riksvegar som lir mest når det gjeld vegstandard. Det kan bli dokumentert at Telemark og Buskerud har kome heilt i bakleksa, og det er ein lang veg fram for å nå eit tilfredsstillande nivå.

Ikkje overraskande har eg tru på denne regjeringa. Politikk handlar om å prioritere. Det er god distriktspolitikk, god næringspolitikk og god helsepolitikk å satse meir på å betre infrastrukturen.

Jan Sahl (KrF) [14:02:30]: Det var en flott oppfordring vi fikk fra representanten Eirin Faldet om ikke å drive med sutring, men om å være optimister.

Opposisjonen er også optimister og peker på utfordringer. Jeg sitter nå i den tredje perioden, og har opplevd to opposisjoner. Jeg oppfatter ikke at det å peke på utfordringer er sutring. Det kan tvert imot være optimisme i forhold til det en ønsker for egen landsdel.

Derfor har jeg nå tatt ordet for å si litt om det som var tenkt å skulle være nordområdesatsing. 1. desember 2006 presenterte Regjeringen sin nordområdepolitikk i Tromsø, med statsminister og utenriksminister og, som de selv sa, med et større antall ministre på nordnorsk jord enn noen gang tidligere. Og jeg tror at to av de ministrene som er her nå, var til stede der.

Så har vi passert 1. desember 2008, og vi har fått et fint hefte med oppsummering av nordområdetiltakene. Det er veldig bra. Men det som står i heftet, er i stor grad en opplisting av det som uansett ville ha stått i de ulike budsjettene for nordområdene. For siste år er det ett prosjekt fra samferdselsministeren, og så er det noen flere fra fiskeri- og kystministeren.

Dette står ikke i stil med de lovnadene som ble gitt 1. desember 2006 når det gjelder nordområdet. Spesielt når det gjelder samferdselsområdet, har vi etter mitt skjønn ikke hatt en nordområdesatsing, men vi har hatt en slags nordområdestillstand. Statsråd Navarsete begrunnet det med at det var manglende prosjekter i Nasjonal transportplan – og det er det den forrige regjeringen som har skylden for. Men jeg kan da vise til et glitrende eksempel fra fiskeri- og kystministeren, som plutselig fant ut at man kunne prioritere om, og så la man inn Stamsund havn. Det var etter mitt skjønn ypperlig, og det beviser at Nasjonal transportplan er en retningsgivende handlingsplan, og ikke en plan som man, når man ser skjevfordelinger, ikke kan rette opp. Det mener jeg at det har vært all grunn til å gjøre for Nord-Norge. Her har også de rød-grønnes representanter på nordlandsbenken etter mitt skjønn et ansvar.

Men nå får vi sjansen, for vi skal få en tiltakspakke fra Regjeringen. Det er gledelig, og det skal vi samarbeide om. Da ligger mulighetene der til også å tilgodese Nord-Norge med gode prosjekter. Jeg vil nevne E6 gjennom hele landsdelen, krysningsspor på Nordlandsbanen, rassikring gjennom hele landsdelen – og så er jeg veldig enig med Bendiks H. Arnesen når det gjelder jernbanen. Her kan Tromsbanen etter mitt skjønn være et spennende prosjekt, i hvert fall må man nå kunne få gjort en skikkelig utredning av den.

Gunnar Gundersen (H) [14:05:45]: Det var en gripende beskrivelse av begeistringens kraft som representanten Faldet kom med. Vi vet begge at Næroset i Hedmark satser på begeistring, så jeg oppfatter det nesten slik at representanten vil flytte dit når perioden er slutt.

Men for oss andre er jo kommunikasjon helt sentral for verdiskaping. Hedmark har noen helt sentrale ferdselsårer, og det må bli et helt annet trykk på utviklingen av dem enn i dag. Det er ikke bare Hedmark som er avhengig av det. Store deler av Nord-Vestlandet og Midt-Norge er også avhengig av at varer kan passere Hedmark uten for mye forsinkelser.

Hedmarks plassering nær Oslo kan gi grunnlag for bosetting og kompetanseutvikling om kommunikasjonene fungerer godt. Tog er et viktig tilbud der jernbanen går. Dobbeltspor til Hamar og et langt bedre tilbud til Stockholm via Kongsvinger er selvfølgelig temaer i den debatten, men for store deler av Hedmark vil diskusjonen dreie seg om vei. Hedmark har spredt bosetting og næringsliv, det er et transittfylke, og det huser noen av de største turistdestinasjonene i landet. Det er vei som må gjøre jobben for de fleste av disse.

E6 er selvfølgelig topprioritet. Selv der klarer nå Regjeringen å somle det til. Det kommer nå kraftige varselrop fra Statens vegvesen om at den kontinuerlige utbyggingen mellom Gardermoen og Kolomoen står i fare på grunn av sommel fra miljøvernministerens side. Trasévalg og løsninger må avklares. Det må skje før nyttår, ellers blir planleggingstiden for kort, og prosjektet vil pådras unødige kostnader og tidstap. Hvorfor presenterer ikke Regjeringen løsningen man går for nå? Vil man virkelig la sommel og krangel i de lukkede rom sette den kontinuerlige utbyggingen i fare?

Rv. 2 er en annen livsnerve der Regjeringen ligger på etterskudd – med 65 mill. kr, ifølge tabellen på side 89 i innstillingen. Er det slik at jo rødere et distrikt er, jo dårligere blir oppfølgingen? Regjeringen signaliserer ny start på rv. 2 høsten 2009, men følger ikke Høyres eksempel med å bevilge penger. Rv. 2 er en hovedåre mot Stockholm og en viktig del når det gjelder utbyggingen av Det nordiske triangel. Og med den landbrukspolitikk som denne regjeringen driver, har jeg inntrykk av at hele Romerike er på tur til Charlottenberg hver lørdag. Veien er i hvert fall sprengt, også på lørdag. Det hører med i dette bildet at togtilbudet på Kongsvingerbanen er svært dårlig. Hele Sør-Hedmark er avhengig av vei – og rv. 2.

Trysils utvikling som turistdestinasjon kan hemmes kraftig av kapasitetsproblemer på rv. 3 fram til Elverum. Trysil er Norges største turistdestinasjon. Hvorfor ikke tenke OPS for å utvikle rv. 3? Ting kan løses på mange måter. Det bør denne regjeringen snarest innse. Hedmark har ingen tid å miste.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [14:08:51]: Nå er vi inne i den årlige hallelujarunden fra representanter fra de rød-grønne partiene, og vi hører rosen av den rød-grønne regjeringens samferdselssatsing. Vi hører også fra statsrådens side at det i hvert fall ikke var noe bedre under den forrige regjeringen. Det får vi bare notere oss. Men problemet er jo at folk ikke merker noe forskjell! Folk der ute merker ikke noen forskjell etter den såkalte satsingen som denne regjeringen har kommet med. Det er en utfordring ikke bare for de rød-grønne partiene, men for hele det politiske Norge. Vår oppgave er jo at folk skal merke forskjell når Stortinget fatter vedtak.

Vi kan f.eks. se på mitt eget fylke, Akershus. Der er det en rekke prosjekter som står i kø. E18 vestover er et prosjekt som burde ha vært løst for mange år siden. Som det har vært nevnt tidligere her, har det skjedd en del på E6 i Akershus og sydover mot Østfold, men det er grunn til å minne om at E6 nordover gjennom Romerike også har betydelige kapasitetsproblemer i rushtiden.

Det er også en utfordring, som representanten Gundersen nevnte, med rv. 2. Rv. 2 er jo et prosjekt som man burde ha fullført med én gang. Det som gjør at ting blir så dyrt her i Norge, er at vi ikke fullfører prosjekter når vi har satt dem i gang. Rv. 4 er et annet prosjekt som vi absolutt må få i gang rimelig kjapt.

Så registrerer vi at denne regjeringen mener at finansiering av samferdsel er et personlig ansvar. Finansiering av samferdsel er et personlig ansvar for hver enkelt av oss innbyggere. Det ser vi fordi andelen bompenger øker dramatisk. La oss f.eks. ta E18 vestover, hvor det nå har kommet opp en bomring ved Blommenholm lenge før prosjektet der skal startes opp. Det er klart at innbyggerne der ikke akkurat blir positivt innstilt til statlig politikk når man pålegger dem den typen kostnader uten at man ser resultater.

Så er det viktig at vi nå snart får en løsning på E6 langs Mjøsa. Her må nå Regjeringen handle. Vi kommer i en situasjon nå hvor prosjektet stopper opp, anleggsmaskiner må flyttes. Det påfører prosjektet betydelig ekstrakostnader. Sånn kan vi ikke ha det i et land (presidenten klubber) som roper etter midler.

Presidenten: Presidenten må be om at man har respekt for taletiden.

Statsråd Liv Signe Navarsete [14:12:31]: Eg vil gjerne kome med nokre utfyllande merknader om punkt som har vore oppe i debatten, og noko som eg kanskje ikkje rakk i mitt fyrste innlegg.

Fyrst litt om vegvedlikehald og vedlikehaldsmidlar, og kor dei har vorte av. Hovudårsaka til at vinninga har gått opp i spinninga når det gjeld gevinst ved omorganiseringa, som det har vorte skrytt veldig mykje av frå opposisjonen i denne salen, er at me har hatt ein kostnadsvekst på funksjonskontraktar som avløyste Statens vegvesen sitt eige apparat på 40 pst. Det er langt, langt utover prisvekst, sjølv om han òg har vore høg på andre tenester. Sjølv om me så, som det vart meldt i statsbudsjettet for 2007, at det skulle kunne vere ein gevinst i fyrste runde, er han altså meir enn eten opp, og me finn ikkje igjen ein slik gevinst. Det kan bety at selskapet har underbudsjettert sine fyrste anbod, eller det kan bety at dei no ser sitt snitt til å ta meir ut av ein marknad der det offentlege har gitt frå seg den marknaden til private selskap. Det må me gå meir inn i for å finne ut kva som eigentleg er status.

Så til eit anna spørsmål som har vore oppe i debatten. Me har i dag eit system der staten sine flyplassar, som er samla under Avinor, utgjer eit integrert og samanhengande nettverk. Innanfor dette nettverket er det ein solidarisk avgiftspolitikk og kryssubsidiering av bedriftsøkonomisk ulønsame flyplassar. Det er eit system som eit samla storting, med nokre unnatak, før har vore oppteke av å vidareføre.

Avinor står framfor store investeringar i tida framover. Situasjonen er forverra av den internasjonale finanskrisa, og det er viktig at vi ser heile luftfarten i samanheng. Det er litt av bakteppet når me skal vurdere ein søknad som eventuelt vil kome frå Rygge, som me i dag ikkje har fått, om endra konsesjonsvilkår. Men eg har sagt tidlegare – eg har sagt det her i salen, og eg har sagt det i dag tidleg – at me skal sjå på det som kjem frå Rygge, og me skal ha ein konstruktiv dialog om det. Høgrepartia har ei usvikeleg tru på konkurranse og privatisering, tru på at det skal løyse samfunnsoppgåvene betre, inkludert oppgåvene i samferdslesektoren. Men me registrerer jo i desse tider at òg dei partia er ganske høgt på banen for å be om statleg hjelp, enten det gjeld Eksportfinans, GIEK eller andre.

Eg meiner deira politikk om store fond kastar blår i auga på veljarane. Det me treng, uansett kreative løysingar, er ein vekst i dei statlege budsjetta. Det står denne Regjeringa for, og vi leverer i praksis, mens andre snakkar.

Arne Sortevik (FrP) [14:15:52]: Folk flest opplever at Norge har dårlige veier. Folk flest er utålmodige. Folk flest skjønner at rammene i Nasjonal transportplan må økes kraftig, og mange krever at oljepenger må kobles mot samferdselsinvesteringer. Med referanse til representanten Micaelsen fra Arbeiderpartiet, er det ingen eksperimentell økonomisk linje å gjøre nettopp det, å koble oljerikdom og avkastning fra oljeformuen til bruk av statlige lån i en ordning for å sikre prosjektfinansiering, utbyggingsselskaper og utbygging av lange strekninger. Det er det intet eksperimentelt over. Tvert imot er det en linje som partikollegaen til representanten Micaelsen, Matz Sandman fra Arbeiderpartiet, er ivrig talsmann for, på samme måte som Fremskrittspartiet er det, på vegne av åtte fylkeskommuner i østlandsområdet.

Til representanten Wickholm, som snakket om at Fremskrittspartiet kutter på kollektivsiden. Jeg ber ham lese side 67 i innstillingen, hvor vi altså erstatter belønningsordningen med en kollektivpakke for de store byene, og har langt sterkere satsing enn det Regjeringen har.

Til representanten Langeland, som jeg ikke ser i salen. Jeg er skuffet over at han som er så opptatt av bybaner, ikke er begeistret for Femskrittspartiets forslag om å samordne med Jernbaneverket – der også Kristelig Folkeparti og Venstre er med oss.

Til representanten Eirin Faldet må jeg også si, i likhet med min kollega Bård Hoksrud, at bortfall av kryssubsidiering i Avinor ikke betyr bortfall av flyplasser. Det er feil å si at det gjør det. Kjøp av offentlige transporttjenester brukes av denne regjeringen også. Sannheten er vel mer at Arbeiderpartiet iallfall, siden representanten kommer derfra, ikke vil erstatte brukeravgift med statlige midler.

Det er ikke slik at flyplassene våre finansierer seg selv ut av intet og av luft. De er faktisk 100 pst. finansiert av brukerne.

Regjeringen har ikke nye finansieringsverktøy, men blir så å si reddet av en finanskrise som tvinger Regjeringen til budsjettøkning. Landets transportnett må moderniseres. Vi får ingen modernisering uten moderne verktøy, og de må brukes i normale tider. Det hjelper ikke med skippertak i forbindelse med økonomiske kriser en gang hvert 80. år.

Martin Engeset (H) [14:19:03]: Jeg noterte meg med interesse at statsråden i sitt siste innlegg nå henviste til de store investeringene som Avinor står overfor i flyplasssystemet vi har i Norge. Da er det kanskje på sin plass å minne om at av de 900 mill. kr som er investert i den nye Moss Lufthavn Rygge, er det ikke en eneste krone som er bevilget av Stortinget. Dette er 100 pst. privat kapital.

Derfor synes jeg det er et poeng å minne om at både Rygge og Torp i årene fremover vil kunne være både gode alternativer og gode supplementer til Gardermoen. I det perspektivet burde en kanskje også se noe nærmere på de investeringene en har sett for seg på Gardermoen i årene fremover med tanke på en eventuell tredje rullebane. Jeg ser ikke at det i overskuelig fremtid er særlig behov for det når vi har to andre meget gode og tjenlige flyplasser som kan ta av for trafikkveksten i årene fremover.

Så til spørsmålet om Rygge og rammebetingelser. I innstillingen som foreligger til behandling nå, fremgår det på side 103, forslag nr. 21, et konkret forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti om at dette såkalte passasjertaket skal oppheves. Da er det interessant å registrere at flere representanter, ikke minst fra mitt eget fylke, Østfold, springer rundt og sier at ja da, de er veldig for å avvikle dette passasjertaket, men vi registrerer samtidig med stor interesse – det er nokså oppsiktsvekkende – at de kommer til å stemme imot å faktisk gjøre det. Det er det som på godt norsk kan kalles dobbelt politisk bokholderi, eller sagt med andre ord, å føre velgerne i eget fylke bak lyset. Det er kanskje på tide at denne sporten blir avslørt i all offentlighet.

Jeg vil også minne om at Haldens arbeiderpartiordfører, Per Kristian Dahl, har vært meget tydelig overfor sine egne partifeller og sagt at hvis de stemmer imot dette, bør de ikke renomineres til Stortinget. Det er en intern sak som de får ta i Østfold Arbeiderparti, men jeg synes det var en meget sterk uttalelse.

Ellers er det slik at i disse konsesjonsvilkårene har man fastsatt 21 000 flybevegelser, og så langt har ikke Rygge oppnådd kanskje mer enn en fjerdedel av de flybevegelsene. Det kan vel ikke være slik at det er greit at flyene skal få lov til å lande og ta av fra Rygge bare de er tomme? Det blir i beste fall molbopolitikk av verste skuffe.

Steinar Gullvåg (A) [14:22:22]: Jeg må si jeg er litt forundret over at representanten Engeset blander seg bort i Arbeiderpartiets nominasjoner. Man skulle tro han hadde nok med nominasjonene i sitt eget parti.

Tradisjonelt har nesten all debatt om transportpolitikken i denne salen dreid seg om infrastruktur. Jeg kan faktisk ikke minnes en eneste politiker som har satt merke etter seg når det gjelder krav om økte midler til drift og vedlikehold. Derimot finnes det dem som har fått bauta for en veistump.

Like fullt skal også vi huske at de fleste veiene og jernbanestrekningene er bygd, og at vi skal bruke dem i ganske mange år framover. Vedlikeholdet av infrastrukturen har vært forsømt, etterslepet har vokst, og behovet for økt vedlikeholdsinnsats er ganske stort. Følgelig har Regjeringen økt bevilgningene til drift og vedlikehold ganske kraftig.

Likevel trengs det enda mer om vi skal hindre at vei- og jernbanenettet forvitrer i årene som kommer – ikke bare på grunn av etterslepet, men også fordi det koster mer å vedlikeholde avansert infrastruktur. Kravene øker, og konsekvensene blir store når signalanlegget på Skøyen stasjon bryter sammen eller vi får en brann i Oslotunnelen. Når 80 000 mennesker i Oslo-området ikke kommer seg på jobb, inkludert stortingsrepresentantene, merkes det langt inn i Stortingets korridorer.

I budsjettproposisjonen viser Samferdselsdepartementet til at Statens vegvesen gjennomfører årlige undersøkelser av publikums tilfredshet med driftsstandarden på veinettet. Ikke overraskende viser disse undersøkelsene at publikum er lite tilfreds med både vinterdrift og standarden på asfaltdekkene. Tilfredsheten har gradvis falt siden Bondevik-regjeringen avviklet Vegvesenets egen produksjonsvirksomhet og konkurranseutsatte veiarbeidsdriften. Entreprenørene bekrefter da også dette som publikum har oppfattet.

Standarden på veiene, vinter som sommer, er blitt dårligere, tross betydelig økning i bevilgningene under denne regjeringen. Det er naturligvis flere årsaker til det, men den viktigste er de organisatoriske endringene som ble gjort i 2003 med nedleggelsen av Vegvesenets produksjonsvirksomhet. Det er nå konsekvensene viser seg:

• Vi har ikke fått de forutsatte gevinstene av omleggingen.

• Driften av veiene er tvert om blitt langt dyrere enn ventet, dels som følge av kontraktregimet.

• Konkurransen om oppdragene er begrenset. Utviklingen trekker faktisk i retning av en ren markedsdeling med tilnærmet monopol i ulike deler av landet.

• Veiforvaltningen er blitt byråkratisert.

• Oppsynet er blitt dårligere.

Summen av dette blir selvfølgelig dårligere veistandard til en høyere kostnad.

Tida er åpenbart inne til å se nærmere på de erfaringene vi har høstet i løpet av denne femårsperioden. Det får vi anledning til når transportplanen skal revideres.

Svein Roald Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Øyvind Halleraker (H) [14:25:44]: Jeg må si jeg er litt overrasket over statsråd Navarsete og Senterpartiets omtale tidligere i debatten av privat sektor og private løsninger. For hva hører vi? Jo, vi hører en forherligelse av statlige og offentlige løsninger som man skal lete en stund etter i andre partier. Så i sannhet har Senterpartiet beveget seg et betydelig stykke de senere år.

Jeg registrerer også at statsråden i løpet av dagen har funnet de pengene som jeg etterlyste i replikkordskiftet, og at hun har funnet dem i kostnadsvekst knyttet til bl.a. funksjonskontraktene. Det har jeg også i løpet av dagen, men jeg har ikke samme konklusjon som statsråden av den grunn. For det er ikke bare driftsoppgavene og vedlikeholdsoppgavene som har blitt dyrere – nei, det er nettopp det som er grunnen til at man ikke greier å oppfylle Nasjonal transportplan på kilometer, på strekninger osv., men at man greier det i kroner og øre. Det har vi snakket om mange ganger. Og det å skylde på at vi har et anbudsregime med funksjonskontrakter som da har spist opp denne gevinsten, synes jeg er en dårlig unnskyldning. I Statens vegvesens virksomhet hadde man selvfølgelig også tidligere en rekke private kontrakter både på vedlikehold, drift og investering. Det vet alle som har vært med på dette en stund.

Så må jeg få lov til å replisere tilbake til representanten Gullvåg som nok fikk det litt tungt etter debatten på mandag, hvor jeg fant å sette spørsmålstegn ved hans objektivitet i forhold til opprettelsen av Mesta. Da trakk han fram at jeg uttalte meg om hva en borgerlig regjering måtte foreta seg i forrige periode – men jeg oppfattet det nesten som om han syntes det var underlig at jeg var ærlig på det spørsmålet. Det skal ikke representanten synes. Det var slik det var. Men det han glemte å si, var at det var helt nødvendig å stimulere privat sektor i et slikt omfang – vi hadde ikke den dobbeltmuligheten som denne regjeringen har hatt. Den stimuleringen har bl.a. gitt en skatteinngang til dette landet som har vært helt formidabel, faktisk slik at når det gjelder fjorårets budsjett, brukte vi ikke mer enn 2,8 milliarder kr av Statens pensjonsfond – Utland, og av den salderingsproposisjonen vi skal behandle om en uke, går det fram at det kun blir benyttet 8 milliarder kr. Det er resultatet av den forrige regjeringens arbeid.

Per Sandberg (FrP) [14:29:01]: Debatten går mot slutten og jeg skal ta meg litt i vare så jeg ikke sier noe som trekker den ut. Men jeg fikk likevel lyst til å kommentere noen uttalelser som er kommet i løpet av debatten.

Først og fremst vil jeg si at da representanten Gullvåg inntok talerstolen i dag, minte det meg om debatten i fjor – og det minner meg om at det går raskt fra himmel til helvete. Som vi husker, var det under innlegget til representanten Gullvåg i fjor ikke noe særlig humør i denne sal, men nå registrerte jeg at i det første innlegget til representanten Gullvåg i dag, var alt bare gull og grønne skoger. Så fort går det med en milliard kroner eller to å skape den begeistring som representanten Faldet var veldig opptatt av. Jeg vil for øvrig melde meg som nestformann i den klubben i tilfelle det blir en realitet.

Så registrerte jeg at representanten Wickholm var veldig opptatt av at denne regjeringen satser voldsomt. Det får man til med lovendring, sier representanten Wickholm. Det er ikke lovendringer som har ført til at man har fått mulighet til å bruke mer midler til veibygging og kollektivsatsing. Det er jo at man tapper bilister for enda mer penger. Bompengeandelen øker med 20 pst. neste år. Det må man gjerne skryte av. Det er ganske enkelt å være stortingsrepresentant i dag hvis det er slik at man kan bruke andres penger til å styrke kollektivtrafikken eller infrastrukturen, men da faller man fort gjennom, tror jeg.

Jeg registrerte også at representanten Micaelsen brukte 95 pst. av sitt treminutters innlegg på Fremskrittspartiet – at vi drev med overbud, og at våre budsjettforslag for 2009 og 2008 var kliss like. Det forteller veldig mye om representanten Micaelsen, bl.a. at han ikke har slått opp i dokumentet til innstillingen i dag. Før man inntar talerstolen i Stortinget, bør man i hvert fall kikke på det dokumentet som man har debatt om. For hadde Micaelsen sett på det, hadde han sett at det er en vesentlig forskjell på Fremskrittspartiets forslag for 2009 og 2008. Vi har tatt høyde for noe som den sittende regjeringen ikke har gjort. Jeg registrerer at Micaelsen nå klart og tydelig har sagt at det ikke er nødvendig med noen ekstrapakker eller tiltakspakker, for budsjettet fra Regjeringen 7. oktober er godt nok. Hver eneste million som måtte komme ekstra til infrastruktur fra denne regjeringen, er overbud. Derfor kan vi kansellere de tiltakspakkene som er signalisert skal komme i januar og februar. Det er jo det Fremskrittspartiet har gjort i sitt alternative budsjett. Vi har ivaretatt en realistisk situasjon for de behovene som er. Vi gjør faktisk det motsatte av det Micaelsen og Arbeiderpartiet gjør, og det statsministeren sa i spørretimen for tre uker siden, der han signaliserte til anleggsbransjen at de måtte tåle en nedbemanning fra 190 000 til 150 000 mann. Her aksepterer man at 40 000 mann skal gå ut i arbeidsledighet. Det er jo det Micaelsen også sa i sitt innlegg. Det er godt å få med seg!

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [14:32:12]: Passasjertaket for Moss Lufthavn Rygge er en viktig sak. Slik konsesjonsvilkårene er i dag, setter de en sterk begrensning for videreutvikling av lufthavnen på Rygge. Slik Kristelig Folkeparti ser det, må dette rettes opp snarest mulig, slik at vi kan få en videreutvikling av denne lufthavnen.

Statsråden sa i replikkordskiftet og også i sitt siste innlegg at hun skal se på det som kommer, og at hun skal ha en konstruktiv dialog. Det er bra å høre, men vi trenger en konstruktiv beslutning, og det er at dette taket fjernes.

I Østfold har vi også en fiskerihavn, Utgårdskilen fiskerihavn på Hvaler. Dette er en viktig fiskerihavn. Vår neste fiskerihavn er i Lindesnes. Det foreligger planer om utbygging av fiskerihavnen. De har ligget en stund, men det har vært få bevilgninger til fiskerihavnen i denne regjeringsperioden. Det er et viktig ønske fra min side at de planene som foreligger for fiskerihavnen, kan være blant de tiltakene som Regjeringen vurderer når de nå skal lage en tiltakspakke. Her foreligger det planer, og det er viktig for fiskerne våre å ha nærhet til et fiskemottak.

Hvis det er et annet fylke jeg skal avlegge et lite besøk i dette innlegget, blir det Telemark. Bratsbergbanen utgjør et viktig tilbud, et viktig kollektivtilbud mellom Grenland og Notodden som bør opprettholdes. Også Eidangertunnelen vil være viktig å få på plass, slik at vi får ned reisetiden nokså drastisk på jernbanestrekningen.

E134 er en viktig vei ikke bare for frakt av varer, men veien er også viktig for lokalsamfunnet. Som det er sagt tidligere i debatten, har Telemark en dårlig veistandard. Det er dokumentert. Derfor er det viktig at også Telemark blir ivaretatt på dette området.

Helt til slutt varsler jeg at Kristelig Folkeparti kommer til å stemme for forslag nr. 24, som er fremmet av Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, og som går på bybaneprosjektet i Bergen og samordning med jernbanen.

Kenneth Svendsen (FrP) [14:35:22]: Jeg blir matt av å høre på skrytet til de rød-grønne. De er fornøyd med det ene, og de er fornøyd med det andre. Ja, de har økt bevilgningene hit og dit. De skryter altså av alt. Men hva har de å skryte av? Er det etterslepet på kjernesaken deres, jernbanen, som de skryter av, som har økt fra 90 milliarder kr til 140 milliarder kr? Hvis man bruker den samme prosentberegningen: Er det etterslepet på stamveiene, som har økt fra 230 milliarder kr til 300 milliarder? Eller kanskje det er etterslepet på de øvrige riksveiene, som har økt med 1 milliard i året mens de har sittet med makten? De burde ikke være fornøyd med noe som helst, og de burde slutte å stå her og skryte. Det de burde gjøre, var å bøye sitt hode i skam for at de ikke har løst de oppgavene som det norske folk trenger. Men det gjør de ikke. De står her og skryter.

Det provoserer meg kraftig at representanten Torgeir Micaelsen kommer opp på talerstolen og skal belære Fremskrittspartiet om hvordan samferdselsoppgavene skal løses! Det er en direkte provokasjon. Hvis den samme representanten hadde kommet opp hit og belært Fremskrittspartiet om hvordan man skulle øke etterslepet mest mulig, skulle jeg ha sittet stille nede i salen og hørt nøye etter, for det er noe de kan. Men når de kommer og belærer oss om hvordan vi skal løse samferdselsoppgavene, som de selv ikke er i stand til å løse, glir klaffene ned over ørene mine. Jeg tror heller de samme personene burde spørre: Hvordan har vi kommet hit vi er? Hvorfor øker etterslepet? Men det er det ikke spørsmål om.

Så snakkes det om sutring, og de prøver å latterliggjøre enkelte. Oppebøen Hansen var oppe her og hadde et veldig godt innlegg. Han klaget på veistandarden i Telemark og Vestfold og var redd for å komme inn i sutreklubben. Han har helt rett. Problemet er jo at disse problemene finnes over hele landet, og at de er økende.

I Bodø kommune, i Bodø by, med 46 000 innbyggere, er brua, den eneste innfartsåren inn dit, i ferd med å ramle sammen. Den har faktisk falt en halv meter på hver side. Festene er avslitt. Og hva gjør Regjeringen? Jo, de legger ei flytebru på siden. Hvordan er de kommet hit? Hvorfor starter de ikke med å legge til rette for å få en løsning på problemet – å bygge ny bru? Men nei, stillheten har senket seg i departementet – og i denne salen. Jeg hører ikke noe om at noen skal komme opp og løse problemene. Den dagen den brua ramler ned, er det 46 000 innbyggere som må begynne å ta fly når de skal på arbeid, eller ta hurtigruta eller en annen båt, for det er ikke veier inn til Bodø by. Her bør noen ta seg selv i nakkeskinnet og gjøre det de skal gjøre.

Presidenten: Presidenten minner om at det er høyttaleranlegg i salen.

Hallgeir H. Langeland (SV) [14:38:30]: Eg synest gjerne Kenneth Svendsen skulle ta seg sjølv i nakken. Det er ingen gong etterslepet på transport har auka så mye som då han hadde budsjett saman med Bondevik. Det einaste han fekk til, var ei rundkjøring i Fauske – nei, tre rundkjøringar var det vel gjerne. Elles var det éin million til vegvedlikehald, og etterslepet auka og auka. Så kvifor han står her og skrik og okkar seg, har ikkje eg noka forståing for. Tvert imot må du ta ansvar når du har ansvar, gut! Det lærte i alle fall eg som lite barn.

Så eit par ord til om Nord-Noreg. Tromsbanen har vore nemnd av fleire. NEW Corridor har vore nemnd. SV er positive til begge og ønskjer sjølvsagt å gå vidare med dei. Me jobbar med dei i forhold til NTP som ei viktig problemstilling. Det er jo eit av desse områda der me ikkje har jernbane, Sahl, og det vil eg gjerne ha. Eg ville gjerne hatt eit OL òg, eg, men no blei det jo ikkje noko OL, for Oslo-mafiaen tok knekken på OL – då meiner eg i pressa.

Så til ei sak som me stadig kjem tilbake til – Rygge. Eg må seia eg blir litt fortvila når eg hører Engeset og Holten Hjemdal stå her og seia at no må Regjeringa ta ansvar. For eitt år sidan kom de og sa at nei da, det kjem ikkje nokon omkamp her. Det blir ikkje nokon omkamp om denne saka, tvert imot – nei, det blir dette, det kjem ikkje noko meir. Så går flyplassen dårleg, og då seier de at det er Regjeringas ansvar, no må me ha fleire passasjerar. Nei, de må nok ta ansvar.

SV har vore knalltydelege på at me ikkje ville det som blei gjort sist. Så kjem de no og driv omkamp på ei sak på denne måten. Eg må seia at det står liten respekt av ein sånn måte å driva politikk på.

Så må eg òg spørja desse frå Høgre og Kristeleg Folkeparti, som er med i klimaforliket. Er det sånn at flyplassen på Rygge skal redusera flytrafikken på Gardermoen, eller skal han auka flytrafikken i Noreg? Ein kan på ein måte ikkje velja begge delar. Og er det sånn å forstå at ein meiner at tog, f.eks. lyntog i Göteborg, er lurt, og er det lurt i Noreg, som ein har meint så langt fordi ein ønskjer å ta klimaansvar? Skal ein då satsa meir på å byggja ut store flyplassar for å få meir flytrafikk? Eg forstår ikkje korleis dette heng i hop.

Eg er mest overraska over at ein ikkje tenkjer på krysssubsidiering, at ein ikkje tenkjer på klima, og at ein ikkje står for det ein sa for eitt år sidan, då ein sa at «this is it!» No kjem ein altså med ein omkamp. Det beklagar eg.

Presidenten: Presidenten minner om at tale i denne sal skal rettes til presidenten.

Tor-Arne Strøm (A) [14:41:33]: Det er bestandig spennende med en samferdselsdebatt, og den øker bare på.

Jeg synes å høre i dag at noen fra opposisjonen har funnet et nytt argument for at man ikke har klart å følge opp Nasjonal transportplan. Det samme argumentet brukes også for at kommuneøkonomien var mer eller mindre rasert. Man har tatt fram nå her i dag at man hadde ikke nok penger – det var det som var årsaken til at man ikke fikk oppfylt den nasjonale transportplanen man hadde, og de ambisjonene man hadde lagt inn der.

Men det er faktisk et veldig enkelt svar på det: Hvorfor var man så veldig opptatt av å gi skattelette i milliardklassen? Hadde det ikke vært lurt å bruke de pengene til å bygge ut infrastruktur, også i forhold til kommuneøkonomien osv.? Man kan gå litt tilbake og se på tallene. Det var en forvitring av kommunene, det var en forvitring av jernbanen, det var en forvitring av veinettet, osv. osv. Sånn kunne jeg ha fortsatt. Så her hadde man muligheten.

Jeg synes faktisk at man kunne ha vært så ærlig å si at nei, vi ønsker å gi skattelette. Det synes jeg er en ærlig sak. Man får ikke både i pose og sekk. Det oppdaget man da man var i posisjon, men det har man ikke oppdaget nå når man er i opposisjon.

Så må jeg avlegge Hurtigruten en liten visitt. Jeg synes at representanten Jan Sahl går ganske langt når han anklager Samferdselsdepartementet for både sendrektighet og uthaling i forhold til hurtigruteavtalen. Nå er det mulig at det tok litt lenger tid enn man kunne ønske, men ting tar som sagt tid. Og jeg må minne om at i forrige periode var det faktisk sånn at hvis Bondevik II-regjeringen hadde fått oppslutning for det de ønsket, hadde man smuldret opp hele seilingsmønsteret til Hurtigruten. Det var jo faktisk det som var i ferd med å skje. Men så reddet Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Fremskrittspartiet seilingsmønsteret, og de reddet samfunnsaktør nummer én – Hurtigruten. President, jeg må få lov til å si: Gudskjelov.

Vi leverer i forhold til det vi har lovet, og det synes jeg det er viktig å ha med seg.

Jeg vil ikke kalle det for sutring, kanskje, men jeg synes faktisk at man legger opp til og gjør det i debatter nå, både inne i denne salen og utenfor denne salen, og man prøver å skape misnøye – misnøye ute, misnøye blant folk. Den strategien tror jeg ikke man lykkes med.

Bård Hoksrud (FrP) [14:44:58]: Representanten Faldet var opptatt av begeistring, og jeg kan begeistre representanten Faldet med at å reise til Nordreisa, vil hun, når Fremskrittspartiet har makten, fortsatt kunne ha muligheten til å gjøre, bare hun ikke har tenkt å reise fra flyplassene på Stord, på Notodden eller i Skien, for Regjeringen har jo ikke ønsket at disse flyplassene skal få lov til å komme inn i Avinors kryssubsidieringssystem slik som det er i dag. Men Fremskrittspartiet ønsker at de flyplassene skal få betalt på samme måte som de andre flyplassene som er inne i dette systemet, men da i form av en statlig betaling, på samme måte som Hurtigruten og med personkjøp på jernbane.

Jeg er også glad for at flere representanter nå har vært innom Telemark, for jeg skal også komme med en liten julehilsen, som representanten Oppebøen Hansen gjorde. Jeg er enig i veldig mye av det representanten Oppebøen Hansen sa om de utfordringene fylket står overfor, og jeg synes det er bra at statsråden klarte å komme med noe, selv om det kom litt etter at budsjettet faktisk var framlagt, og det ble så mye spetakkel at jeg tror kanskje at både statsråden og andre i regjeringsapparatet så at det ikke var noen annen mulighet enn at man måtte komme med noe. Men 15 mill. kr til et prosjekt til 3,6 milliarder kr er jo langt unna det som trengs for å få på plass en skikkelig jernbaneforbindelse mellom Grenland og Oslo, Lillehammer og Halden.

Så skryter Regjeringen hemningsløst av all satsingen på trafikksikkerhet. Når det gjelder midtdelere, har jeg registrert at man er veldig opptatt av at man skal få på plass 30 km nye midtdelere på eksisterende to- og trefelts vei. Ja, det er veldig bra. Men det er faktisk slik at på en del av disse strekningene skal man altså ikke ha ordentlige midtdelere, men man skal ha en sånn liten plastikksak langs veikanten som man har testet ut enkelte steder. Det er ikke fordi det er det beste tiltaket, men det er fordi man ikke har råd til å bygge skikkelige, ordentlige midtdelere på de 30 km vei som Regjeringen nå legger opp til at man skal få på plass. Jeg er glad for at det kommer strakstiltak til Telemark, men jeg skulle jo gjerne sett at det kom i form av skikkelige midtdelere på hele den strekningen som man nå har sagt at man skal gjøre noe med.

Jeg synes også det er trist at Regjeringen ikke ser behovet for å få på plass planfrie kryss. Slik som aksjonsgruppene har jobbet for E18, med de utfordringer man har der, og spesielt i Bamble i Telemark, synes jeg det er synd at ikke statsråden har jobbet for å få dette på plass.

Til slutt, fordi jeg føler at det er stor forskjell på oppfatningen her i denne sal blant regjeringspartiene og flertallspartiene og oppfatningen ute: I dag skal Telemark fylkeskommune vedta sitt fylkesbudsjett, og man legger altså opp til å kutte over 22 mill. kr på samferdsel, for det har ikke blitt slik denne regjeringen prøver å framstille det som, at kommunene og fylkeskommunene har fått så mye penger. Dette vil virkelig ramme veivedlikehold og investeringer på vei i Telemark i 2009.

Truls Wickholm (A) [14:48:13]: Jeg legger merke til at det er mange representanter fra opposisjonen, særlig Fremskrittspartiet, som mener at denne regjeringen ikke gjør en forskjell. Jeg vil jo si at når vi bevilger 100 mill. kr til å ruste opp i Oslotunnelen og signalanlegget på Oslo S, slik at ting blir bedre der, så utgjør det en forskjell. Når vi følger opp det med å bevilge ytterligere 200 mill. kr der, gjør det en forskjell. Penger går det an å se på som uttrykk for «forskjell gjort», så blir det kanskje litt lettere å skjønne det. Det er ikke skryt, men realiteter. Men det er kanskje det som er så irriterende for opposisjonspartiene at man blir nødt til å gå opp her og heve stemmen til det slitsomme.

Samferdsel er blitt gjort til et «personlig ansvar» av denne regjeringen, ble det sagt, fordi man må betale bompenger. Per Sandberg gikk så langt som til å si at det var lett for representanten Wickholm når han kunne bruke andre folks penger. Vel, jeg lurer på hvilke penger det er Per Sandberg bruker når han bruker mange milliarder kroner på veibygging gjennom andre tiltak i dette landet. Jeg regner med at det ikke går av egen konto, men at det enten er fellesskapets oljeinntekter, skatteinntekter eller andre avgifter som går til å betale det. Uansett er det penger som det norske fellesskapet eier sammen, og som vi i denne sal bestemmer hvordan vi skal bruke. Penger som er samlet inn i en kurv langs en vei, er ikke noe mindre verdt enn penger som er tatt inn over skatteseddelen. Jeg skjønner ikke hvorfor representanten Sandberg og andre i Fremskrittspartiet har så veldig vanskelig for å skjønne det.

Så får jeg kritikk fra representanten Sortevik fordi jeg ikke har lest merknadene, eller hva han nå oppfordret til å gjøre. Poenget mitt er at Fremskrittspartiet kutter i belønningsordningen. De gir uttrykk for at de ikke har tro på pisk og gulrot for å få til bedre trafikkavvikling i Oslo. Her tror man bare på gulrot. Men dette henger sammen, for vi er nødt til å kunne sperre noen gater, slik at bussen kan kjøre fortere igjennom, og at mange hundre mennesker som sitter i buss, skal slippe å stå i kø, for at bussen skal bli mer attraktiv, og for at det å kjøre kollektivt skal bli mer attraktivt. Fremskrittspartiet og Sortevik viser gjennom den merknaden at de ikke har forstått, ikke har tatt inn over seg den veldig viktige analysen som bl.a. kommer fram i forslaget til Nasjonal transportplan, at det ikke går an å bygge seg ut av trafikkproblemene i byene. Det er ikke nok areal til å bygge store veier her i Oslo sentrum til å kunne avvikle all trafikken hvis vi ikke sørger for at noen mennesker kommer seg over på buss, trikk eller T-bane, og da er vi nødt til å premiere disse.

Statsråd Liv Signe Navarsete [14:51:27]: Når eg høyrer Kenneth Svendsen, vert eg mint om talaren som stod på talarstolen og såg i manuskriptet sitt der det stod: Dårleg argument, hev stemma! Det er ofte slik det vert.

Kvifor er me komne hit? Jo, bl.a. fordi Framstegspartiet gjennom sine budsjettforlik ikkje brukte høvet til å påverke samferdslepolitikken i dette landet til å få auka investeringar eller driftsløyvingar, verken i Nord-Noreg eller andre stader i landet. Difor er me komne hit. Og til Sortevik: Nei, denne regjeringa er ikkje tvinga til budsjettaukingar på grunn av ei krise. I motsetning til tidlegare regjeringar har faktisk denne regjeringa auka samferdslebudsjettet i ein høgkonjunktur. Du kan gå tilbake og sjå om du finn regjeringar som har gjort det. Tidlegare har det vore auke i budsjettet når det har vore brukt som motkonjunkturtiltak, men denne regjeringa har altså auka budsjettet i ein høgkonjunktur. Det vert kalla å prioritere. Eg veit ikkje om Framstegspartiet kjenner det ordet, for Framstegspartiet har som kjent pengar til alt. Difor er det heller ikkje så rart om andre parti vert skulda for å kome etter, for det er jo ikkje mogleg å finne eitt einaste forslag som ikkje Framstegspartiet på eitt eller anna tidspunkt har føreslått. Då vert det kanskje slik at ein i ettertid kan seie at nokon måtte kome etter.

Til Halleraker: Nei, eg har ikkje «forherliga» det offentlege, men den ideologiske lovprisinga av det private, som Høgre og Framstegspartiet driv med, og framstillinga av at ein løyser alle utfordringar om ein berre får privatisert og konkurranseutsett og får det vekk frå offentleg styring, trur eg ikkje på. Nettopp omorganiseringa av Statens vegvesen og utfasinga der viser det til fulle.

Det viser òg dette med OPS, for når ein snakkar om OPS, verkar det som om det er ein gratis lunsj, som enkelte har kalla det. Men dei tre OPS-prosjekta som er bygde, er stipulerte i TØI og Dovre si evaluering, og kostnadene er ein halv milliard meir enn ved tradisjonell gjennomføring. OPS skaper bindingar 25 år fram i tid. Ein tommelfingerregel seier at bindingane pr. år i 25 år er om lag 10 pst. av utbyggingskostnaden. Det vil seie at den utrekna utbyggingskostnaden på dei tre til dels små prosjekta, trass alt, gir binding på meir enn 600 mill. kr pr. år. Dei tre prosjekta går eg ut frå berre er småtteri i forhold til kva Høgre og Framstegspartiet skal bruke av OPS-prosjekt. Lat oss seie at ein skal ha 30 milliardar kr i OPS-prosjekt. Då har ein altså 3 milliardar kr årleg binding før ein kan begynne på andre nye prosjekt. Det er ei side av OPS som høgreparti ikkje likar å snakke om, men som faktisk er der.

Denne regjeringa har faktisk gjort mykje på samferdsleområdet, og det meiner me det må vere lov å seie noko om. Førre regjering sleit, og Odd Einar Dørum skriv i si bok «Ombudsmann på jobb», på s. 26: «Det skjedde ikke ofte at en statsråd fra Høyre tok ordet «tog» i sin munn» – det var tungt å kome gjennom med samferdsle i forrige regjering. Det er kanskje ein grunn til at me er der me er.

Irene Johansen (A) [14:54:55]: Jeg kan ikke la være å undres over representanten Martin Engesets angrep på denne regjeringen for Moss Lufthavn Rygge, når vi vet at det var regjeringen Bondevik, der hans parti Høyre var medlem, som gav en konsesjon med tak på flybevegelser og passasjerer i 2004. Jeg har ennå ikke fått svar på hvor representanten Engesets engasjement var da konsesjonen ble gitt. Representanten Holten Hjemdal var rådgiver i regjeringen. Hvor var hun?

Passasjertak og tak for flybevegelser er satt med varslingsplikt i konsesjonen. Det er også understreket av tidligere samferdselsminister Skogsholm i et intervju om forholdet til Gardermoen i Dagens Næringsliv i 2004.

Denne regjeringen har gitt flyplassen et takstregulativ og utvidede åpningstider og fått åpnet flyplassen. Statsråden har svart at saken nå er til behandling, og at hun vil ha en konstruktiv dialog med flyplassen. De signalene er jeg glad for. Men jeg ville helst vært denne saken foruten. At vi nå har den, må representanten Engeset være med på å ta ansvar for.

Når det gjelder hvordan vi fra Østfold Arbeiderparti vil stemme, kan jeg berolige dem som er opptatt av det, med at vi vil stemme for, men saken vil få sin avklaring i Samferdselsdepartementet.

Gorm Kjernli (A) [14:56:28]: Mange talere har vært inne på at jernbane er viktig, og jeg kunne ikke vært mer enig. Derfor er det bra at denne regjeringen har satset på jernbanen – på vedlikehold og på utbygging av nye strekninger.

Jeg skjønner at representanter fra distriktene også mener vei er viktig, og ikke bare skjønner jeg det, jeg skal strekke meg så langt som å si at jeg har stor forståelse for det, men på det sentrale østlandsområdet, der over halvparten av vår befolkning bor, mener jeg jernbane er viktigere å prioritere enn store, nye veiprosjekter. Det gir bedre framkommelighet for personer og gods, og det gir en mye mer miljøvennlig transport.

Under samferdselsbudsjettdebatten i fjor hadde jeg også et innlegg som begynte omtrent som dette, men med et lite snev av skuffelse i avslutningen. Nytt budsjett har gitt nytt håp og en ny konklusjon. Jeg er veldig glad for at det for neste år er satt av 50 mill. kr til planlegging av nytt dobbeltspor Oslo–Ski. For alle som bor langs Østfoldbanen, er dette et viktig signal om at denne flaskehalsen som har vært planlagt utbedret siden før jeg ble født, nå endelig ser ut til å gå mot realisering. Planleggingsmidlene er starten. Nå venter vi spent på Nasjonal transportplan. Langs Østfoldbanen er det tverrpolitiske forventninger om at nytt dobbeltspor Oslo–Ski ligger inne, og at resten av strekningen mot Europa følger etter.

Det er også verdt å merke seg at forutsetningene for at dette prosjektet i det hele tatt er aktuelt for realisering, er at investeringsrammene på jernbane har økt så pass mye som de har gjort under denne regjeringen. Med de rammene som den forrige regjeringen la opp til, ville dette vært et umulig prosjekt i det hele tatt å tenke på.

Torstein Rudihagen (A) [14:58:42]: Det har skjedd nokre positive bevegelsar i høgrepartia i denne perioden. Høgre har blitt eit veldig klart jernbaneparti, og Framstegspartiet begynner òg no å nærme seg. No kuttar dei faktisk berre 200 mill. kr på statlege kjøp til ulønnsam jernbanetrafikk. Med andre ord har dei erkjent det vi har hevda i mange år, at skal vi løyse transportutfordringane og klimautfordringane, og få ned trafikkulykkene, så må vi satse på jernbane.

Så har Borghild Tenden og andre skulda posisjonen for at vi pratar litt for mykje om den førre regjeringa. Men er det nokon som har prata mykje om den førre regjeringa, er det jo faktisk Borghild Tenden sjølv – ikkje fordi dei satsa så veldig mykje på samferdsel, men på grunn av alle dei omstruktureringane og dei strukturtiltaka som blei gjorde, og det ligg jo òg som forslag i innstillinga frå fleire parti no. Det er jo da den trua på at når det ikkje blir nok pengar, så skal ein løyse utfordringane gjennom det.

Når det gjeld utskiljinga av Mesta – det blei spurt etter kvar det var blitt av pengane. Ja, det må i så fall opposisjonen sjølve dokumentere, for min påstand har heile tida vore at her har vinninga gått opp i spinninga, og vel så det.

Då Statens vegvesen hadde si eiga produksjons- og vedlikehaldsavdeling, hadde dei ei moglegheit til å vurdere kostnadene ved å setje det ut på anbod, opp mot kostnadene ved det dei kunne gjere sjølve. Det er det eine. Det andre er at administrering av anbods- og funksjonskontraktar òg kostar veldig mykje, og attendemeldinga er da tvert imot at vegvedlikehaldet har gått ned på grunn av det.

Når det gjeld debatten om Rygge, er eg litt oppteken av ein ting, og det er at Gardermoen må bestå som ein hovudflyplass, som skal bidra til å finansiere dei ulønnsame flyplassane rundt omkring. Eg registrerer at Framstegspartiet meiner at staten skal betale òg for det, på lik linje med at staten skal betale alle vegar og ikkje ha nokre bompengar. Og da er vi inne på denne debatten: Kven skal betale? Det faktiske forholdet er jo at nokon må betale. Som Truls Wickholm var innom, er det i så fall norske skattebetalarar som skal betale. Men samtidig vil jo Framstegspartiet òg ha ned skatten. Det er jo ikkje slik at vi bruker meir av andre sine pengar enn Framstegspartiet gjer. Framstegspartiet har ikkje andre pengar enn det vi har, alle saman.

Alle som kjenner systemet, veit jo at ei regjering til kvar tid bestemmer seg for kor mykje pengar ein skal bruke, og at samferdsel vil utgjere ein del av det. Då er vår oppgåve å få gjort mest mogleg med den delen. Og utan at bilistane hadde bidrege sjølve, hadde det blitt gjort mykje mindre på den måten.

Elles stussar eg litt på Framstegspartiet når det gjeld bompengar, for dei seier faktisk at dei er for det dersom det er omkøyringsvegar. Men samtidig foreslår dei å ta bort heimelen i vegtrafikklova for å halde oppe moglegheita.

Leif Helge Kongshaug (V) [15:02:11]: Jeg har fulgt godt med i debatten i dag. Det er slik at uansett hvilken komité man sitter i, har man alltid et sideblikk inn mot transport- og kommunikasjonskomiteen, for alle kommer jo et sted fra i dette landet, og vi er opptatt av samferdsel og gode kommunikasjoner.

Vi fikk et brev til Stortinget fra Møre og Romsdal fylke i oktober. Der står det:

«Vegnettet er i en slik stand at det fører til svekka konkurransekraft for vårt næringsliv. Vegnettet er til hinder for utvikling av robuste bu- og arbeidsmarkedsregioner».

Det var veldig klar tale.

Det jeg derimot ønsker å fokusere på, er fergesituasjonen i Møre og Romsdal. Møre og Romsdal er et stort fergefylke, og fergene er en nerve i kommunikasjonene.

Det hører ikke 2008 til at fergene legges til kai så tidlig om kvelden at folk må overnatte ved flyplassen når de har vært i Oslo en tur og kommer med siste flyet. Det hører heller ikke 2008 til at når man tar første flyet til Oslo, må man reise dagen før og overnatte på flyplassen. Altså: Det går to–tre dager på en Oslo-tur. Det er dårlig distriktspolitikk, og jeg minner om hvem som sitter med ansvaret for akkurat den politikken når det gjelder samferdsel, i denne perioden. Det er skuffende at regjeringspartiene ikke har lagt inn midler til nettopp dette.

Så er det slik at fergetilbudet er ute på anbud med visse mellomrom. Da er det to regioner i Møre og Romsdal som ikke kan sende tilbudet ut for å innhente anbud, på grunn av at de ikke har fått signal om hvilken standard og kvalitet fergekaiene skal ha, slik at man kan gå ut med reelle forutsetninger til anbudsgiveren. Det gjelder to store regioner i Møre og Romsdal. Det er Indre Sunnmøre og Nordmøre. Det er frustrasjon over at slike signal ikke blir gitt, og det er viktig at vi, når det nå blir gått ut med forespørsel, legger til rette for en moderne og framtidsrettet miljøteknisk god standard for de neste ti årene, og at fergekaiene blir opprustet, slik at man kan ta i bruk moderne og miljøvennlig materiell. Spørsmålet mitt til statsråden er: Vil statsråden gi signal til Vegdirektoratet om standarden på fergekaia, slik at det blir fortgang i anbudsprosessen i Møre og Romsdal?

Trond Helleland (H) [15:05:25]: Det var godt å få fastslått at det å konkurranseutsette virksomheten i Vegvesenet og frigjøre Mesta har gitt innsparinger, men mye av det har gått bort ved at både olje- og asfaltpriser har økt så kraftig at funksjonskontraktene har blitt dyrere.

Når en hører på Torstein Rudihagen, får en jo av og til inntrykk av at han skulle ønske – det har han vel også sagt – at det ikke var gjort, altså at Mesta var skilt ut. Da er jo spørsmålet til regjeringspartiene: Hvorfor er ikke Mesta da tatt tilbake og inn i folden i Vegvesenet, hvis det hadde vært så mye bedre? Jeg har ikke opplevd at Regjeringen har omgjort noen av de reformene som ble innført i forrige periode, men de har heller ikke kommet med noen nye.

Så var det til klimakamerat Langeland, som var bekymret for flytrafikken på Rygge. Det Langeland sikkert vet, er at de aller fleste flyene på Rygge går sørover. Det vil si at hvis man flyr fra Rygge og er fra Østfold, slipper man å kjøre mange mil opp til Gardermoen, og man slipper å fly ned igjen. Og det vil si at man sparer tusenvis av liter drivstoff for hver eneste avgang, og derfor er Rygge et veldig godt alternativ for svært mange i Østlandsregionen. Hvis man i tillegg får fart på jernbaneutbyggingen med Oslo–Ski, vil Rygge bli et enda bedre klimaalternativ framover.

Så ble representanten Tenden og jeg beskyldt for å sutre, av solstrålen fra Stange. Nå så jeg at solstrålen nettopp forlot bygningen, så da er det vanskelig å ta direkte tak i det, men det blir vel referert.

Da jeg var liten, lærte bestemoren min meg et stev da jeg gråt, og det begynte slik: «Ikkje sutra e og ikkje gret e». Resten skal jeg ta ved en annen, passende anledning! Men jeg synes at det å komme med forslag til nye løsninger, som opposisjonen har gjort, det å foreslå en alternativ politikk, ikke er sutring. Det å be om samarbeid og brede løsninger i transportpolitikken er ikke sutring. Det er politikk, det er parlamentarisme, det er debatt – noe som det er blitt stadig mindre rom for med denne regjeringen, med den debattformen vi har nå, der opposisjonen fremmer forslag på forslag, men blir møtt med en kald skulder. Jeg hadde håpet på litt mer imøtekommenhet. Jeg hadde håpet at de som er for at Rygge skal få fjernet passasjertaket sitt, kunne stemme for det. Jeg hadde håpet at vi kunne fått en reell votering over enkelte saker. Men det blir det ingenting av.

Presidenten: Presidenten vil bemerke at det å betegne hverandre på den måten som representanten gjorde, bør man unngå i Stortinget.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [15:08:16]: Jeg kunne ikke unnlate å høre representanten Truls Wickholm si i sitt innlegg at han er stolt over Regjeringens brannslukking i Oslotunnelen. Alternativet er jo å stenge hele Oslotunnelen fordi signalanlegget bryter helt sammen.

Så til representanten Wickholms begrep om penger. Wickholm stiller spørsmål ved hvilke penger Fremskrittspartiet benytter når vi sier at bompenger ikke er offentlige penger og en del av den offentlige kassa. Vi betaler alle inn til det offentlige over skatteseddelen. Da er det minste man kan forlange, at vi får offentlige goder tilbake for det. Det kan ikke være sånn at vi først betaler skatt, og så skal vi betale for alle offentlige goder i tillegg etterpå. Men det gjør vi innenfor samferdselssektoren. Vi betaler vår andel gjennom skatteseddelen, så betaler vi bompenger, og så betaler vi også veiavgift.

Ta f.eks. det området der jeg bor, på Romerike. Der har nå vi bompengestasjoner i alle retninger. Bare man skal ut og kjøre noen kilometre, må man betale bompenger. Vi får nå på E6 nordover et system med antennepunkter, hvor vi skal betale bompenger etter hvor langt vi kjører. Det er ikke rart at vanlige folk reagerer på dette, fordi man nå vanner ut det som er det offentliges ansvar, betydelig.

Så er jeg klar over at Truls Wickholm ønsker at alle bompenger som blir krevd inn, skal gå til å bygge opp kollektivtrafikken. Han har jo ingen grenser når det gjelder å kreve inn bompenger, og hva de skal brukes til. Jeg er spent på, når Regjeringen nå kommer med forslag til Oslopakke 3, hvor grensen for dette egentlig skal gå. Jeg er også bekymret over en del av de uttalelsene rundt Oslopakke 3 som nå kommer fra representanter fra Statens vegvesen. Jeg tror at bl.a. når det gjelder E18 vestover, vil det komme betydelige endringer.

Jeg registrerer også at Gorm Kjernli snakket varmt for dobbeltsporet, og at han brukte ordene «venter spent». Det er klart at hvis representanten fra Arbeiderpartiet nå ikke vet om det kommer penger til dobbeltsporet i NTP, føler jeg meg svært bekymret over det.

Torgeir Micaelsen (A) [15:11:38]: Det har vært en hektisk førjulsdag i Stortinget i dag, så jeg fikk bare med meg på et halvt øre at flere representanter fra Fremskrittspartiet, inkludert komitelederen, mener at jeg ikke har hjernekapasitet nok til å se at det er forskjell på 2008 og 2009. Vi har tydeligvis truffet et meget ømt punkt når flere av oss fra regjeringspartiene påpeker at de nok mer er en intellektuell og teoretisk øvelse alle forslagene og bevilgningsforslagene fra Fremskrittspartiet, inkludert dem på samferdselssiden, og at de aldri noen gang kommer til å møte det virkelige liv Norge.

Selvsagt er det forskjell på 2008 og 2009. Det er derfor statsbudsjettet, som ble behandlet tidligere i høst, har 14 ekstra oljemilliarder inni seg. Vi så da vi behandlet budsjettet før det ble lagt fram, helt fram til slutten av september – 26. september var den siste gangen det ble behandlet før man la det fram – at mer urolige og dårligere tider i norsk økonomi ville komme. Så har vi opplevd i løpet av høsten at ting har gått om ikke fra vondt til verre, men i alle fall forverret seg betydelig. Når ting forandrer seg, er det ikke overbud å si at hør nå her, nå er det viktig å ha fokus på arbeidsplasser, på å få folk i jobb, nå må vi ha mer impulser i norsk økonomi. Poenget mitt var bare å påpeke at når du gjennom alle år med ekstrem høykonjunktur, hvor alle har vært i jobb, hvor det har gått for fulle mugger overalt, har foreslått omtrent de samme tingene som du foreslår når det er finanskrise, har du et lite problem med å forklare hvorfor dette var så lurt i fjor, hvis det er lurt i år. Det synes jeg vi fortsatt har til gode å få en god forklaring på.

Så har jeg også fått med meg at representanten Svendsen fra Fremskrittspartiet ikke vil bli belært av meg og andre i den økonomiske politikken når det gjelder finansiering av bl.a. veier og jernbane. Nei, jeg har ikke noe behov for å belære fremskrittspartifolk. Det har de Høyrefolk til. Jeg bare refererer til hva Høyre-folk sier. De sier meget klart fra om at det er helt uaktuelt å føre den typen økonomisk politikk som finansierer alle overbudsforslagene innenfor jernbane, veier og andre samferdselstiltak. Det kunne være interessant å høre hva Høyres fraksjonsleder, Trond Helleland, mener om denne saken, om han mener at dette er interessante inndekningsforslag, og om han er enig med sin egen partiledelse, som sier blankt nei, det er helt uaktuelt å drive en økonomisk politikk innenfor samferdselssektoren og andre sektorer i en eventuell framtidig borgerlig regjering på den måten Per Sandberg og andre foreslår det skal gjøres på. Det er derfor jeg har tillatt meg å si at dette er en teoretisk øvelse. Forslagene kommer aldri til å se dagens lys, hvis ikke Fremskrittspartiet ser for seg to ting. Det ene er et evig liv i opposisjon, for det er jo ingen andre partier her på Stortinget som vil ta i disse forslagene med ildtang. Det andre er at de går tilbake så til de grader på sine overbud og valgløfter at de må møte velgerne i etterkant og si beklager, dette ble det ikke noe av.

Per Roar Bredvold (FrP) [15:14:56]: Hedmark er ett av flere fylker som ikke har flytrafikk eller båttrafikk. Derfor er det ekstra viktig at det bevilges nok penger til jernbane og vei, noe Fremskrittspartiet ønsker. Dette ønsker også enkelte andre partier – særlig i valgkampen.

Jeg husker spesielt valgkampen 2005, da Senterpartiet reiste fylket rundt og lovet penger. Spesielt ble rv. 3 nevnt, og summen 100 mill. kr hvert år ble nevnt og lovet. Mange trodde på det. Men etter den tid, da Senterpartiet fikk én representant fra Hedmark på tinget, da Senterpartiet fikk regjeringsmakt, og da Senterpartiet til og med samferdselsministeren, har lite skjedd.

I forbindelse med revidert statsbudsjett i 2005 fikk vi, dvs. Fremskrittspartiet, ordnet 20 mill. kr i Hedmark og 20 mill. kr i Trøndelag, samt at det kom noen ekstra penger nettopp til denne veien. Der fikk vi breddeutvidelse med mye mer, noe de fastboende samt næringslivet absolutt trengte. Men mye mangler ennå.

Samferdselspolitikk er både næringspolitikk og distriktspolitikk. Det handler om gode og trygge veier slik at næringslivet kan frakte sine varer fram og tilbake etter behov samt at folk kan leve og bo langs en vei, som f.eks. rv. 3. Det må være trygt å ferdes med bil, men det må også være trygt å ferdes etter våre veier som myke trafikanter. Det er god distriktspolitikk.

Derfor var det interessant å lese Hamar Arbeiderblad 25. november i år, hvor det står at statssekretæren i Samferdselsdepartementet, Geir Pollestad fra Senterpartiet, ikke kom med noen lovnader om penger til denne veien. Det er å holde folk for narr, mener nå jeg. Penger har Norge. Maskiner og folk har vi. Er det mangel på disse to tingene, finnes disse å få tak i i våre naboland.

Ellers er det viktig at arbeidet med utbedring på f.eks. E6 fortsetter uavbrutt. Dette sparer tid for alle, samt at det blir vesentlig billigere enn å dele opp prosjektet. Det samme gjelder en annen hedmarksvei, nemlig rv. 2. Trasévalgdebatt og andre interesser må ikke få lov til å stoppe slike gode, livsviktige prosjekter.

Øyvind Korsberg (FrP) [15:17:26]: Det har vært interessant å følge denne debatten. Det har vært ulike beskrivelser, og med fare for å bli en smule lokal har jeg lyst til å stille ett eneste spørsmål, og det er: Hvor er samferdselsløftet i Troms? Siden jeg er fra Troms, har jeg kjørt mye rundt på veiene der, og jeg har ennå ikke klart å registrere hvor det løftet er. Det er mulig det kan være i en 80-sone, og at jeg har kjørt forbi i 80 km/t og ikke har fått det helt med meg, men det er sikkert noen fra de rød-grønne partiene, eller statsråden, som kan komme opp og fortelle meg hvor dette samferdselsløftet er.

Nå er det også slik at jeg ofte har møter med næringslivet og med de ulike regionrådene i Troms. Vi får én tilbakemelding, det er: Vi må ha mer satsing på vei. Troms er et fylke som består av mange store og små veier. Man har et næringsliv som er spredt ute langs kysten, er avhengig av eksport og møter store problemer fordi veinettet er i ferd med å ramle fullstendig sammen.

Samferdselsministeren kritiserte i sitt innlegg Fremskrittspartiet for at vi har penger til alt. Da kan jeg bare forsikre samferdselsministeren om at det finnes flere debatter i denne salen som ikke dreier seg om samferdsel. Hvis samferdselsministeren har lyst, kan hun overvære den neste debatten som skal være i Stortinget. Næringskomiteen skal bl.a. behandle landbruksbudsjettet, og som statsråden sikkert kan finne ut av innstillingen, gjør Fremskrittspartiet en smule reduksjon på det budsjettet. Det gjør vi også når det gjelder bistands- og u-hjelpsbudsjettet. Vi gjør det også innenfor kulturbudsjettet. Så vi har ikke penger til riktig absolutt alt. Men vi har en annen evne: Vi har en evne til å prioritere – å prioritere ganske skarpt.

Men jeg registrerer at det er flere som har penger i disse dager. Jens Stoltenberg er ute i Adresseavisen i dag og sier at det er «masse penger», og man er villig til å bruke dem. Da vi behandlet statsbudsjettet for 14 dager siden, hadde denne regjeringen ikke råd til å bruke penger. Nå har pipa fått en annen lyd. Det er jeg glad for, men jeg bare lurer på: Hvorfor kommer det så sent?

Jeg har også merket meg at Regjeringen har gått ut og sagt at nå skal kommunene få 3 milliarder mer. Det var helt umulig for 14 dager siden, nå er det plutselig greit å bruke mer midler. Så jeg tror at først og fremst bør Regjeringen snakke med én tunge. De bør ha det samme språket i denne salen som når journalistene stiller dem spørsmål.

Presidenten: Martin Engeset har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Martin Engeset (H) [15:20:51]: Jeg tegnet meg nå for det første for å komme med en uforbeholden beklagelse, og for det andre vil jeg komme med en spontan begeistring.

I et tidligere innlegg kom jeg i skade for å forskuttere at Østfold Arbeiderpartis tre representanter på østfoldbenken kom til å stemme imot forslag nr. 21 på side 103 i innstillingen. I et senere innlegg gjorde representanten Irene Johansen oppmerksom på at hun faktisk kom til å støtte dette forslaget, hvilket jeg da reagerer med en spontan begeistring på. Så jeg beklager at jeg kom i skade for å forskuttere at hun kom til å stemme i overensstemmelse med det hun hadde gjort i transportkomiteen. Jeg er veldig glad for at hun nå har endret mening.

I tråd med det som har vært praksis så langt i denne stortingsperioden, er vi vant til at de rød-grønne stemmer samlet, i flokk og følge, her i salen. At det ikke skjer i denne saken, er veldig, veldig gledelig. Det betyr at denne avstemningen faktisk kan komme til å bli meget, meget spennende.

Presidenten: Truls Wickholm har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Truls Wickholm (A) [15:21:59]: Det må ha irritert representanten Asmyhr kraftig at jeg påpekte fra denne talerstolen at det ikke er noe mer moralsk å bruke skattepenger, avgiftspenger eller oljepenger til å bygge vei enn det er å bruke bompenger. Det er gjerne de samme folkene som har betalt dem, og det er staten som setter pengene ut i livet og sørger for at det bygges infrastruktur.

Asmyhr vil ha goder for de pengene han betaler som bilist, og det skal han få. For flere folk som bruker kollektivtrafikk, betyr mindre kø på veiene, altså får bilistene noe igjen for det de betaler for. Men jeg synes prinsippet om at det er de som betaler, er de som skal få noe igjen, er litt rart. Jeg har ennå ikke sett i Fremskrittspartiets budsjett at de som betaler alkoholavgift, er de som skal få denne tilbake, eller det er de som betaler tobakksavgift, som skal få denne tilbake. Det kunne være interessant for noen av oss, tenker jeg.

Jeg reagerer også på å bli tillagt meninger jeg ikke har, om at jeg ikke er for veier i det hele tatt.

Borghild Tenden (V) [15:23:14]: Jeg tar ordet primært for en stemmeforklaring. Som jeg sa i mitt innlegg i dag tidlig – det føles i alle fall slik – er politikk ikke statisk, heldigvis for det. Vi i Venstre driver politikkutvikling.

Jeg er påvirkelig, og jeg er påvirket av en klok kvinne som Irene Johansen. Vi samarbeider godt om dobbeltspor. Hun er opptatt av miljøpolitikk, som også jeg og Venstre er. Lokalt har Venstre vært skeptisk, men ikke helt avvisende til å sette tak på passasjerantallet på Rygge lufthavn, som det har vært en stor debatt om her i dag. Jeg mener at vi i Venstre ikke kan si nei til både tredje rullebane og fjerning av taket på antall passasjerer på Rygge. Så Venstre vil komme til å stemme for forslag nr. 21, med den begrunnelsen som Trond Helleland framførte på en glimrende måte her for en liten stund siden, at det rett og slett er mindre miljøvennlig og mer miljøforurensende at folk forflytter seg fra Østfold til Gardermoen enn at de flyr rett fra Rygge flyplass.

Kåre Fostervold (FrP) [15:24:38]: Jeg tok ordet fordi det er med undring jeg har fulgt denne debatten. Den er ganske lik den debatten som var i fjor. Det går veldig mye på at Fremskrittspartiet har penger til alt. Det er på en måte unnskyldningen for at man ikke skal støtte noen av de forslagene som kommer. Da er det med undring jeg leser Adresseavisen i dag, der det under overskriften «Bare å gå i gang» står:

«Statsminister Jens Stoltenberg sier det er masse penger. Finansminister Kristin Halvorsen sier det ikke er noen grunn til å ligge på sofaen.»

Nå er det bare å finne fram prosjekter og sette i gang, slik at vi holder investeringene oppe på et nivå som gjør at vi begrenser arbeidsledigheten. Hvilke penger er det da statsministeren prater om, hvis det ikke er friske penger? Er det slik at statsministeren og Wickholm skal reise rundt og bygge bomstasjoner for disse pengene? Eller er det friske midler statsministeren snakker om? Skal statsministeren kutte på noe som vi ikke vet? Jeg tror det er friske penger, og det er det Fremskrittspartiet ønsker å legge inn i sine budsjetter. Vi mener det er et behov. Jeg er glad for at Telemark fylkeskommune har vært veldig kjapp på labben. Den har funnet fram prosjekter som tilsvarer ca. 3 milliarder kr, og er klar til å sende dem over til statsministeren og over til Kristin Halvorsen. Det er bare å dele ut pengene, så er man et stort steg videre i Telemark.

Men er det slik at de som jobber rundt omkring i fylkeskommunene eller veisjefene ikke skal tro på det statsministeren sier? Vil det ikke komme noen penger? Det virker veldig merkelig i lys av den kritikken som har kommet mot Fremskrittspartiet, som bruker noe mer penger enn de andre partiene. Jeg håper statsministeren fortsatt representerer denne regjeringen og disse regjeringspartiene, og at det er hold i de ordene han har kommet med i dag i Adresseavisen, om at det er «masse penger» – det er bare å finne fram prosjektene og sette i gang. Fremskrittspartiet har pekt på mange av de prosjektene, så det er bare å støtte forslagene derfra, så gjør man som statsministeren har signalisert i dag.

Presidenten: Trond Helleland har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Trond Helleland (H) [15:27:11]: Jeg skal være kort. På bakgrunn av det representanten Tenden sa om at hun ville støtte forslag nr. 21, fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti om Rygge lufthavn, og også på bakgrunn av de signaler vi har fått, iallfall halvveis, om at enkelte kunne tenke seg å stemme for det forslaget, ber jeg rett og slett om at det blir votert separat over forslag nr. 21.

Presidenten: Hallgeir Langeland har hatt ordet to ganger i debatten, og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Hallgeir H. Langeland (SV) [15:27:52]: Det blir argumentert for at ein skal sleppa å bruka Gardermoen og dermed spara drivstoff, og det er ein god miljøpolitisk grunn for å skifta meining, seier Venstre. Men då må det vera ein enorm vekst på flyplassen på Rygge, sånn at ein kan tena pengar. Ein akkumulerer altså då allikevel meir trafikk og meir forureining. Så logikken i dette forstår eg ikkje dersom ein skal bruka klimaet for å argumentera for det. Ein annan ting er det som Engeset og Holten Hjemdal argumenterer for – ein omkamp, fordi dei meiner at dette er lurt for Østfold. Men når det gjeld klimaet, heng det ikkje på greip i det heile.

Statsråd Liv Signe Navarsete [15:28:45]: Eg kan heller ikkje dy meg for å kommentere Venstre si grunngiving for å snu rundt i saka om Rygge. Situasjonen i dag er at Rygge har eit passasjertak på 774 000. Eg er veldig glad for at Kristeleg Folkeparti sin representant er veldig tydeleg på at det er eit passasjertak. Kristeleg Folkeparti er eit truverdig parti, og held seg til sanninga. Det trur eg me kan stole på. Taket vart sett i førre regjeringsperiode.

Dersom ein skal nå passasjertaket, må det først vere ein vekst på 300 000 passasjerar til – i dag er det 450 000 passasjerar – opp til 774 000. Så det er heilt rett som representanten Langeland seier, at då må Venstre kalkulere med sterk vekst i lufttrafikken på Rygge. Eg registrerer det. Det er ikkje samferdsleministeren imot at Rygge får positiv utvikling. Derfor har eg òg sagt at me skal gå inn i ein konstruktiv dialog. Men det er veldig overraskande med tanke på Venstres profil at Venstre brukar ein slik argumentasjon for å snu i denne saka. Det kan eg ikkje la vere å nemne.

Når det gjeld noko anna som har vore oppe i debatten her i dag, det siste som vart nemnt: Framstegspartiets økonomiske verkelegheitsforståing, er det klart at ho er heilt annleis enn hos andre politiske parti på Stortinget. Framstegspartiet er eit stort parti og det einaste partiet på Stortinget som aldri har sete i regjering. Det pregar sjølvsagt partiet, som kjempar for å verte teke på alvor og for å få innflytelse på politiske avgjerder. Men i politikken vil sjølv 25 pst. oppslutning gi lite utteljing dersom 75 pst. er imot. Og, med respekt å melde, innflytelse i politikken kan verte vanskeleg å oppnå så lenge Framstegspartiet forfektar ytterleggåande standpunkt om økonomisk politikk, bistand, innvandrarar, klima, miljø og landbruk – for å nemne noko av det som vart nemnt her – nokre viktige politikkområde.

Budsjettåret 2009 ser ut til å verte eit ekstra spennande år, med stortingsvalet i september som eit høgdepunkt. For folk som er opptekne av samferdsle, må det vere viktig å sjå på resultat i form av auka løyvingar framfor luftige forslag i opposisjon som aldri har vorte realiserte i posisjon. Det kan vere mykje lærdom å hente frå orda «never change a winning team».

Presidenten: Per Sandberg har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Per Sandberg (FrP) [15:31:45]: Jeg tenkte jeg skulle unngå å bruke det siste minuttet, men det er nesten ikke til å unngå når samferdselsministeren avslutter en debatt i Stortinget med indirekte å beskylde andre partier for å lyve. Når man sier at Kristelig Folkeparti er det eneste troverdige partiet, som ikke farer med løgn, insinuerer man indirekte at andre partier lyver. Og det synes jeg statsråden skal holde seg fra.

Til det andre som gjaldt Fremskrittspartiet: Jeg har alltid vært meget forundret over at et parti på 6 pst., som Senterpartiet, år etter år etter år greier å lure velgerne opp i stry ved å love gull og grønne skoger gjennom valgkamp etter valgkamp – og gjør det motsatte når man kommer i posisjon. Det overrasker meg, og jeg tror jeg skal ta til orde for at vi får en studie av hvordan Senterpartiet på denne måten hver eneste gang greier å prestere å være ansvarlig for en så uansvarlig økonomisk politikk – innenfor distriktspolitikken og innenfor infrastrukturpolitikken.

Presidenten: Line Henriette Holten Hjemdal har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [15:32:59]: Først vil jeg si at Holten ikke er stortingsrepresentant lenger, men det er Hjemdal.

Dette dreier seg ikke om noen omkamp om Moss Lufthavn Rygge. Vi forholder oss til de retningslinjer og rammebetingelser som ble lagt, og det som står i kontrakten.

Som representanten Borghild Tenden sa i sitt innlegg, ønsker Venstre å si nei til en tredje rullebane på Gardermoen. Det er et synspunkt som undertegnede slutter seg til, selv om vi som parti ennå ikke har tatt stilling til det – men i denne sammenhengen ser jeg på denne saken som klimapolitiker. Som en av dem som forhandlet fram klimaforliket, er det for meg viktig at vi ikke kommer til den dagen da vi sier ja til en tredje rullebane. Men skal vi klare å stå imot det – som Langeland hørte av mitt innlegg, er vi et mobilt folk; vi kommer til å ville fly – må vi også legge til rette for at folk kan fly på en mest mulig bærekraftig måte.

Statsråd Liv Signe Navarsete [15:34:24]: Eg kan ikkje la det hengje i lufta at eg har skulda nokon for å fare med løgn. Eg sa ikkje det, eg sa eg var glad for at representanten frå Kristeleg Folkeparti var veldig tydeleg på at det er eit tak når det gjeld talet på passasjerar. Det er den betydinga Samferdsledepartementet heile tida har lagt i det, frå før eg kom inn i departementet. Det var den førre regjeringa som gjorde det vedtaket som gav konsesjon. Eg har berre teke det vidare. Eg er veldig glad for at det har vorte sagt tydeleg i denne salen – òg av ein representant som har sterke interesser i saka, som er frå fylket, og som sjølvsagt gjerne vil forandre dette. Det har eg stor forståing for – absolutt.

Når det gjeld utteljing for stemmer, må det vere ein refleksjon som folk rundt om i det ganske land må gjere seg, at dei 6,5 pst. som stemde på Senterpartiet ved siste val, har fått mykje valuta for stemmene sine. Dei har fått mange politiske resultat i kommunalpolitikken, i samferdslepolitikken, i næringspolitikken – på område etter område der Senterpartiet har vore ei viktig stemme og ein viktig faktor for å endre politikken i rett retning, òg i landbrukspolitikken, som har vore nemnd her.

Kanskje aldri har vel nokon fått mindre igjen for stemmene sine enn dei som stemde på Framstegspartiet. Kva konkrete saker har Framstegspartiet fått gjennomført i Stortinget? Kva er dei konkrete resultata av alt som vart lovt i valkampen?

Eg kan lage ei ganske lang liste over det Senterpartiet har fått gjennomført, fått endra, fått produsert av politiske resultat. Så eg meiner eg kan stå tydeleg opp for at sjeldan har nokon fått større gevinst. Og det bør folk tenkje på når dei skal gå til val neste år. Det er ikkje nødvendigvis slik at størrelsen på partiet tilseier påverknad på norsk politikk. Senterpartiet var òg eit atskilleg større parti i ein periode på 1990-talet. Me hadde nødvendigvis ikkje større innflytelse da enn me har med dagens senterpartirepresentantar på Stortinget – som står på og gjer ein god jobb for dei veljarane som har valt desse representantane frå sine fylke.

Presidenten: Bård Hoksrud har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Bård Hoksrud (FrP) [15:36:57]: Det blir jo spennende å se i referatet hva statsråden faktisk sa. Slik jeg oppfattet det, sa hun at hun var glad for at Kristelig Folkeparti stod fram med troverdighet og sannhet. Og hvis ikke det betyr at man da beskylder de andre – som man kritiserer – for ikke å gjøre det, så er det i hvert fall det jeg oppfattet at statsråden gjorde, og det synes jeg er trist.

Til sist: Når man hører på statsråden, som sier at de satser så mye, og de gjør så mye, så forstår jeg det ikke.

Når alle fra regjeringspartiene i denne salen sier at vi skal gjøre mer, når statsministeren har sagt at det bare er å sette i gang, skjønner jeg ikke at man ikke kan være med på å gå for de forslagene og faktisk sette i gang prosjektet – gjøre det med én gang og ikke vente til godt over nyåret.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 1, 2, 3 og 4.

(Votering, se side 1395)

Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at sakene nr. 5–7 behandles under ett – og anser det som vedtatt.