Carl I. Hagen (FrP) [12:26:11] (ordfører for saken): Det er relativt sjelden, men i denne saken har altså Stortingets ombudsmann for forvaltningen valgt å avgi en særskilt melding til Stortinget etter en undersøkelse som ombudsmannen har foretatt når det gjelder ligningsbehandlingen for 2005 og 2006 av krav om særfradrag for ekstra store sykdomsutgifter som følge av diabetes.

Der var det tidligere i praksis en slags sjablongordning, hvor alle som fikk diagnosen diabetes, automatisk kunne trekke fra inntil et visst beløp på sine selvangivelser for de merutgifter som sykdommen påførte dem. Det virket, slik mange har hevdet, relativt tilfredsstillende, men allikevel var ordningen litt spesiell i forhold til andre sykdommer som også kommer under den generelle fradragsretten for særskilt store kostnader ved sykdom. Den ble derfor endret. Ombudsmannen har da foretatt en undersøkelse basert på klager – mange klager – av betydelig grad av forskjellsbehandling. Det er nettopp det som er et av hovedfunnene til ombudsmannen. Det er en samlet komité som påpeker at

«årsaken til denne forskjellsbehandlingen er at de retningslinjer som sentrale skattemyndigheter ga for rettsanvendelsen, ga et alt for stort rom for lokalt skjønn ved kontrollen av den enkelte skattyters krav om særfradrag på grunn av diabetes».

Med andre ord: et dilemma mellom å ha stor grad av lokalt skjønn kontra et stringent regelverk som hindrer større grad av likebehandling i ligningen over hele landet.

Det er også en samlet komité som minner om de store utfordringer som både ligningsmyndigheter og denne gruppen skattytere står overfor, og på viktigheten av at skatteloven og ligningsloven anvendes enhetlig, uavhengig av hvor i landet skattyterne bor, og hvilket skattekontor og hvilken saksbehandler som forestår ligningsbehandlingen.

Komiteen støtter derfor sivilombudsmannens forhåpning om at de nye retningslinjene i Lignings-ABC vil legge til rette for en enhetlig anvendelse av skatteloven § 6-83 første ledd på merutgifter for diabetikere.

Det er også en samlet komité som synes det er positivt at det nå er tatt tak i disse forskjellsbehandlingene, ved at det blir nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe som skal vurdere ordningen i sin helhet, og man antar at en ny ordning tidligst kan bli satt i verk fra skatteåret 2011.

Så vil jeg få lov til å ta opp mindretallsforslaget fra Fremskrittspartiets medlemmer i komiteen. Vi er sammen med de øvrige med på å påpeke det positive, at det er en arbeidsgruppe som nå skal se på hele ordningen. Men vi synes at man i tiden fra nå – fra og med skatteåret 2008 og frem til det kommer en ny ordning – i realiteten burde gjeninnføre den tidligere sjablongregelen i praktiseringen av ligningen, slik at man ikke fikk til de grader den forskjellsbehandling som nå er påpekt av Stortingets ombudsmann for forvaltningen. I disse tre årene burde det vært fullt mulig – og det burde vært greit og enkelt – bare å gjeninnføre den praksis som var tidligere, med sjablongregler, slik at alle som omfattes av diagnosen, vil få trukket fra – jeg tror det var et beløp på litt over 9 000 kr – et beløp bestemt av skattemyndighetene sentralt, altså departementet eller Skattedirektoratet, likt for alle dem som har denne diagnosen. De som kan dokumentere ytterligere meromkostninger utover den sjablongregelen vi har i tankene, vil selvsagt fremdeles komme inn under det skattefritaket.

Dette er en sak som har vakt meget stor oppmerksomhet i denne pasientgruppen. Veldig mange mener det er helt urimelig at det er bostedsadressen, eller kanskje også tildelingen av en spesiell ligningsfunksjonær på det enkelte skattekontor, som avgjør om det blir godkjent fradrag eller ikke godkjent fradrag. Slik synes ikke jeg vi kan ha det.

Jeg hadde tenkt å spørre finansministeren om hun ville kunne garantere at det å sende ut eventuelle retningslinjer eller påse at de nye retningslinjene i Lignings-ABC blir praktisert langt mer enhetlig og likt enn det som har skjedd tidligere, blir fulgt opp av skattemyndighetene sentralt. Men jeg går ut fra at finansministeren har hatt noe viktigere å ta hensyn til enn å delta i debatten og bekrefte at hun vil gjøre det nødvendige i sin egenskap av finansminister for å påse at det blir minst mulig forskjellsbehandling, i og med at Fremskrittspartiet i hvert fall i innstillingen dessverre står alene om det mest fornuftige, nemlig å gjeninnføre den gamle sjablongregelen for de tre årene, inntil vi får et nytt system fra den arbeidsgruppen som jeg går ut fra er nedsatt nå.

Presidenten: Representanten Carl I. Hagen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Ivar Skulstad (A) [12:31:57]: Diabetes er en livstruende, kronisk sykdom som medfører store belastninger for personen med diabetes, familien og samfunnet.

Sykdommen krever stor egeninnsats. Den enkelte med diabetes må hver dag, hele året, resten av livet selv ta krevende valg. Minst 200 000 personer har diabetes i Norge i dag. Rundt 25 000 har type 1-diabetes, resten har type 2-diabetes.

Fra og med likningsåret 2005 ble reglene for særfradrag for store sykdomsutgifter endret. For personer med diabetes innebar endringene at det ikke lenger var tilstrekkelig å sannsynliggjøre merutgifter i form av legeattest. De nye reglene førte til mye merarbeid for diabetikerne og unødig forskjellsbehandling fra likningskontorene av dem det gjelder. Dette går fram av ombudsmannens undersøkelse av ligningsbehandlingen for 2005 og 2006.

At utarbeidelse av nye retningslinjer må komme i tide, er alltid viktig. Spesielt viktig er det for dem som kan oppleve forskjellsbehandling, og der endring kan medføre forverring av livssituasjonen eller andre uheldige virkninger for kronisk syke. Slike retningslinjer ble først gitt i Lignings-ABC for 2007. Dette har bidratt til at mange saker har ligget i likningsnemnda og overlikningsnemnda i mange kommuner, til stor frustrasjon for dem det gjelder.

En rekke av merutgiftene ved diabetes er av en slik karakter at de er svært krevende å dokumentere. Endringene har derfor medført et vanskelig merarbeid for den enkelte.

Det store byråkratiet knyttet til å få særfradrag på grunn av diabetes kan medføre at mange, spesielt de som trenger fradraget mest, ikke har overskudd og ressurser til å gjennomføre krevende klageprosesser.

Mangel på kunnskap om diabetes kan også svekke saksbehandlingen.

I desember 2006 kom noen regelendringer. Til tross for finansministerens forsøk på å rydde opp, er situasjonen fortsatt vanskelig for landets diabetikere. Det er derfor jeg med stor tilfredshet registrerer at Regjeringen i St.prp. nr. 1 for 2008–2009, Skatte-, avgifts- og tollvedtak, griper tak i problematikken med særfradrag for store sykdomsutgifter med det mål å få til et mer hensiktsmessig og rettferdig system.

Personlig skulle jeg ønske at dette arbeidet kunne sluttføres før, slik at det kunne tre i kraft allerede fra 2010. Men nå skal det være en gjennomgang av alle kronikernes rettigheter. Det er positivt, og da er det nok viktig å vente.

Laila Dåvøy (KrF) [12:35:18]: Ordningen med skattefradrag for store sykdomsutgifter som følge av diabetes ble omlagt fra og med budsjettåret 2005. Det har vært mye uro rundt dette etterpå. Kristelig Folkeparti synes det er bra at Sivilombudsmannen har gått inn i saken på bakgrunn av alle henvendelsene han fikk om forskjellsbehandling.

Hans gjennomgang viser at omleggingen for diabetikerne ble vanskelig å håndtere for ligningsmyndigheten. En konkret prøving av fradragskravene har vært ressurskrevende for ligningskontorene. Samtidig har det medført et nitidig dokumentasjonsarbeid for den enkelte diabetiker. Det ble i starten ikke gitt gode nok sentrale retningslinjer. Retningslinjene og lovarbeidet ligningskontorene hadde å forholde seg til, gav liten veiledning om hvordan eventuelle merutgifter f.eks. skulle måles mot utgiftene til ordinært kosthold. Som saksordføreren sa, åpnet retningslinjene for stort lokalt skjønn. Dette førte til at det både ved ligningsbehandlingen i 2005 og i 2006 ble stor forskjellbehandling av diabetikerne. Først i Lignings-ABC for 2007 er det fastsatt klarere regler for hvordan merutgifter til diabetikerkosthold kan måles mot ordinære kostholdsutgifter.

Avgjørelsen i 2004 – det kan jo være interessant å se tilbake på den – var basert på et brev fra Helse- og omsorgsdepartementet til Finansdepartementet om at mennesker med diabetes ikke hadde spesielle merutgifter til kosthold. Men i fjorårets budsjettinnstilling fra helse- og omsorgskomiteen påpekte Kristelig Folkeparti sammen med Fremskrittspartiet at det nå er dokumentert at mennesker med diabetes faktisk har større utgifter til bl.a. kosthold. Det var i en rapport fra Sosial- og helsedirektoratet fra november 2007 at dette ble påpekt.

Undersøkelser viser også at dagens ordning, slik den fungerer pr. i dag, skaper sosial ulikhet fordi mennesker med lav inntekt og høy alder er de som faktisk har størst problemer med å dokumentere hvilke ekstrautgifter de har til kosthold som følge av sin sykdom. Slike opplysninger er viktige. Et generelt sjablongfradrag for personer med diabetes er både enklere og mer rettferdig enn dagens krav om individuell dokumentasjon av merutgifter.

Denne saken har versert som innspill til helse- og omsorgskomiteen i flere år, faktisk helt siden den ble endret. At den ble endret, er det mange som må ta ansvaret for.

Regjeringen omtaler denne saken i St.prp. nr. 1 for 2008–2009, Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Det er positivt at Regjeringen vil gjennomgå Sivilombudsmannens uttalelser og nå vurdere tiltak som kan imøtekomme disse. Det er også bra at Regjeringen vil sette ned et utvalg for å gjennomgå hele ordningen med særfradrag for store sykdomsutgifter med sikte på å få et mer hensiktsmessig og rettferdig system.

Vi ser fram til denne gjennomgangen, som jo kommer til å ta noe tid. Derfor vil Kristelig Folkeparti være med på Fremskrittspartiets forslag om midlertidig å gjeninnføre den gamle sjablongordningen. Jeg ser finansministeren er her, og jeg kunne tenke meg innstendig å anmode om at man vurderer denne muligheten. Selv om regjeringspartiene ikke går med på dette i salen i dag og stemmer for det, hadde det vært flott om man kunne sett på en midlertidig gjeninnføring av sjablongordningen, før man eventuelt kommer med en annen og mer helhetlig ordning for alle.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet (statsråd Kristin Halvorsen plystrer) – jo, statsråd Kristin Halvorsen.

Statsråd Kristin Halvorsen [12:39:29]: Jeg beklager veldig at jeg et øyeblikk falt for fristelsen til å plystre på presidenten, det skal ikke gjenta seg! Men jeg ble varslet om at det var oppmerksomhet rundt denne saken da jeg var i ferd med å forlate Stortinget.

Dette er en sak som vi har hatt mye oppmerksomhet rundt, og systemomleggingen arvet vi fra den forrige regjeringen. Det er gode begrunnelser for at man skal ha likt system for diabetikere som man har for alle andre som har sykdomsutgifter. Diabetikere er også i ganske forskjellige typer situasjoner. Det er ikke noen tvil om at det har vært krevende både for skattemyndighetene og for den enkelte å finne et system på dette som tar høyde for at diabetikere kan være i forskjellige typer situasjoner, men at man samtidig har en likebehandling, slik at like tilfeller behandles likt. Det har vi hatt mange henvendelser om overfor skattemyndighetene. Vi har sørget for at Lignings-ABC har klarere formuleringer rundt dette feltet, og vi jobber for å finne en forståelse av at diabetikere vet at ved likt tilfelle blir man behandlet likt. Men dette har vært en betydelig utfordring.

Det finnes ingen annen utvei enn å følge det opp, uansett hvordan man håndterer denne saken, hvis man ikke får mer ensartet behandling av diabetikere rundt omkring. Hvis man skulle gå tilbake til den gamle sjablongen, ville det være andre sykdomsgrupper som ville ha oppfattet at det er utrolig urettferdig overfor dem.

Så vi jobber med saken. Jeg er opptatt av at diabetikere skal slippe å bruke så enormt mye tid på sine selvangivelser og sin dokumentasjon som det de har gjort, og vi har også god dialog med Diabetesforbundet om saken.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Carl I. Hagen (FrP) [12:41:49]: Det må være en logisk brist når finansministeren, statsråd Kristin Halvorsen, sier at også hun deler ønsket om lik behandling, og at man skal spare diabetikere for alt det merarbeidet de i dag har med sine selvangivelser og sin dokumentasjon, når hun åpenbart ikke ønsker å gjeninnføre sjablongregelen for disse tre årene.

Jeg vil gjerne understreke at vårt forslag og vår idé er at vi venter på det helhetlige systemet, hvor det er naturlig at diabetikere kanskje sammenlignes og likebehandles med andre grupper med kroniske sykdommer, men det gjelder altså i disse årene til vi får det nye systemet. Her er, så vidt vi forstår, sannsynligvis kostnadene for Skatteetaten omtrent like høye som eventuelle merinntekter som følge av at det er mange som får godkjennelse av mindre fradrag enn det de kunne ha fått. Det enkleste og mest logiske er i denne treårsperioden – hvis vi sier at det tar tre år – å gjeninnføre sjablongregelen. Det vil garantere og sikre diabetikerne det som statsråden hevder hun også ønsker, samtidig som Skatteetaten får redusert betydelig sitt merarbeid.

Vil statsråden vurdere denne problemstillingen på nytt?

Statsråd Kristin Halvorsen [12:43:05]: Jeg har kommet til en annen konklusjon enn representanten Carl I. Hagen og Fremskrittspartiet – og jeg forstår også Kristelig Folkeparti – i dette spørsmålet. Det er fordi denne typen problemstillinger kommer vi opp i når det gjelder også andre folk som er rammet av kronisk sykdom, det gjelder ikke bare diabetikere. Det er utrolig vanskelig å finne systemer som gjør at ikke nye grupper, som ikke er diabetikere, vil føle at de kommer i en utfordrende situasjon i forhold til dette. Derfor har vi konsentrert oss om å finne en løsning for framtiden.

Carl I. Hagen (FrP) [12:43:43]: Da har jeg bare et spørsmål til. Er det så å forstå at Finansdepartementet har hatt en lang rekke henvendelser fra andre pasientorganisasjoner som i realiteten har klaget og varslet at hvis man gjeninnførte sjablongregelen for diabetikere i en treårsperiode, ville de protestere høylytt og synes at dette er helt feil? Eller er dette en hypotetisk situasjon som finansministeren, eller kanskje finansministerens undersåtter i departementet, har funnet for å hindre denne endringen som nå har vært i tankene? Så vidt jeg vet, er det ingen som har kommet med varsel om noen problemer eller noe bråk i forhold til disse tre årene, inntil man får et helhetlig system for alle med store sykdomsutgifter som er bedre enn det gamle. Så det er vel egentlig en tenkt problemstilling, med mindre – selvsagt – statsråden altså kan bekrefte at det ligger en hel haug med brev fra ulike pasientorganisasjoner som advarer mot en midlertidig gjeninnføring av sjablongregelen for diabetikere.

Statsråd Kristin Halvorsen [12:44:43]: Min erfaring er at den typen advarsler kommer aldri før man eventuelt har gjort en endring. De kommer alltid etterpå, med krav om samme type endring for seg. Det er da man kommer ut i de avgrensningsproblemene som kan utfordres. De fleste andre organisasjoner bryr seg jo ikke om hypotetiske eller tenkte forslag til endringer for én gruppe. De forholder seg til det som til syvende og sist blir vedtatt. Så dette er på bakgrunn av erfaring, ikke på bakgrunn av bunker av henvendelser.

Laila Dåvøy (KrF) [12:45:25]: Jeg mente å høre at finansministeren sa at det kunne være urettferdig for andre dersom man gjeninnførte en sjablongordning for diabetikere midlertidig. Så vidt jeg husker, er det bare diabetikere som har hatt denne sjablongordningen tidligere. Derfor burde det vel ikke være så mange som vil rope ut om det, dersom de fikk det tilbake i en midlertidig periode. Det tror jeg faktisk ikke noen av de andre pasientorganisasjonene eller gruppene ville reagere særlig på, for det er diabetikere som er spesielt utsatt.

Som jeg var inne på i mitt innlegg, gjelder det dem med svakest økonomi, som kanskje er eldre, som ikke har så lett for å klare å sortere og samle på alle disse kvitteringene. Det er ganske mye arbeid. Vi ber om en vurdering. Kanskje ikke statsråden svarer akkurat her og nå at ja, jeg gjør det, men ta en liten, ny runde i departementet om hvorvidt man burde kunne gjøre dette!

Statsråd Kristin Halvorsen [12:46:26]: Det har også vært ganske mange misforståelser, som den som representanten Dåvøy nå refererer til, for det er mange som har trodd at de må ta vare på hver eneste kvittering, mens det ligningskontoret har bedt om, er en sannsynliggjøring av det som er merkostnadene. Det er helt opplagt at dette er et område hvor vi trenger å gjøre tydeligere og klarere forenklinger. For det er riktig som representanten Dåvøy sier, at mange som er kronisk syke, ikke har noen ekstra ressurser å bruke for å fylle ut selvangivelsen sin. Representanten Dåvøy har rett, det er diabetikerne som har hatt en spesiell ordning. Men det er selvfølgelig slik at det er veldig mange andre grupper av kronikere som godt kunne tenke seg en lignende ordning. De ville jo fått et godt argument for, iallfall i en overgangsperiode, det samme.

Trine Skei Grande (V) [12:47:38]: Nå stiller jeg meg litt undrende til hva dette gjelder, for sjablongsystemet for diabetikerne har gått på matutgifter. Det er vanskelig å dokumentere, og har ført til at noen av oss må ha en ekstra skuff på kontoret for kvitteringer.

Hvis man har høyere utgifter enn det som sjablongen tilsier, er det jo ingen problemer med å dokumentere det i tillegg, sjøl om man innfører en sjablong. Så jeg skjønner ikke hvilke grupper det er som kan protestere ved innføring av sjablong på grunn av urettferdighet? For utgifter utover sjablongen må det jo være mulig å dokumentere, slik det var før sjablongen ble tatt bort. Hvilke grupper er det som har den typen vanskelig dokumenterbare utgifter, nemlig at maten koster noe annet fordi man må kjøpe annerledes mat? Jeg er også litt usikker på hva kvitteringssamlingen egentlig kan dokumentere sjøl om det er mange dokumenter.

Statsråd Kristin Halvorsen [12:48:39]: Jeg lurer på om vi nå begynner å komme litt langt ned i skuffene for debattens del.

Det er klart det er mange kronikere som mener at de har nytte av et spesielt kosthold, og som mener at det har betydning for hvordan de håndterer sin sykdomssituasjon. Det gjelder for alle slike typer saker – enten det gjelder skatt eller avgrensing på moms eller hva det måtte være – at regelendringer på ett felt selvfølgelig utløser ønske om regelendringer på andre felt.

Dette er en utfordring vi har hatt lenge. Den forrige finansministeren hadde den helt sikkert før meg. Diabetikere har hatt denne utfordringen i forhold til hvordan dette regelverket er å forstå. Vi samarbeider godt for å prøve å finne en løsning, som det er beskrevet i dokumentene til Stortinget, og vi kommer til å finne en løsning på dette som gjør at det blir mer oversiktlig for diabetikere.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Trine Skei Grande (V) [12:49:59]: Bare en helt kort orientering: På bakgrunn av debatten som har vært, ønsker vi i Venstre også å støtte forslaget fra Fremskrittspartiet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 13.