Sak 3 og 4 på dagsorden ble behandlet under ett.

Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Anne Marit Bjørnflaten (A) [10:07:08] (komiteens leder og ordfører for sak nr. 4): Det mest omfattende forslaget i saken om salderingen av inneværende års budsjett er økningen av bevilgningen til politiet. Vi har hatt en omfattende debatt om budsjettet i Stortinget, der også salderingsforslaget ble behørig drøftet. Jeg skal derfor bare knytte noen korte merknader til forslaget.

Vi står overfor en krevende bemanningssituasjon i politiet. Flertallet i komiteen, som består av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet, har understreket at denne situasjonen har utviklet seg over tid. Det er flere regjeringer som må ta ansvaret for at denne situasjonen har oppstått, ikke minst knyttet til at det over tid har vært tatt opp for få studenter på Politihøgskolen.

Den rød-grønne regjeringen har tatt viktige grep for å møte bemanningsutfordringen. Vi fikk utarbeidet rapporten Politi 2020, som viser at det er behov for 3 700 flere ansatte i politiet fram mot 2020. Vi har i løpet av de årene vi har styrt, styrket politibudsjettet reelt med over 800 mill. kr. Vi har innført viktige reformer for politiet, som DNA-refomen. Vi er i ferd med å fjerne soningskøen, noe som også betyr at politiet får økte ressurser fordi man slipper å bruke store ressurser på å frakte varetektsfanger over lange avstander. Og ikke minst: Vi har en rekordhøy økning av politihøgskolestudenter. Der har vi mer enn fordoblet studenttallet siden vi overtok. I løpet av denne perioden utdanner vi nesten 650 flere studenter enn forrige regjering gjorde. Det er innlysende at det vil være et viktig bidrag til å løse politisituasjonen.

Likevel så vi at flere politidistrikt meldte om utfordrende budsjettrammer. Dette er en situasjon som flertallet tar på stort alvor. Jeg har registrert at medlemmene av både opposisjonen og posisjonen bruker mye tid på å ha dialog med politiorganisasjonene, med politiet og å reise rundt og besøker politidistriktene. Det synes jeg er veldig positivt. Det er en veldig viktig del av den jobben vi har som ombud og justispolitikere. Gjennom de møtene vi har hatt med Politi-Norge, har også vi fått et godt bilde av de utfordringene man står overfor.

Vi øker derfor politibudsjettet med 52 mill. kr inneværende år. Denne økningen kommer på toppen av den økningen politiet har fått, og betyr at politiet i 2008 har fått en reell styrking på 365 mill. kr.

Det er tatt viktige grep for å løse utfordringene innen politiet, som jeg sa. Deres viktigste behov er flere ferdigutdannede politifolk. Dette vil løse seg over tid. Det er også behov for flere sivile stillinger i politiet. Det er derfor gledelig at neste års budsjett vil gi rom for 250 nye stillinger i politiet.

Justisministeren har gått i dialog med politiorganisasjonene, bl.a. for å diskutere behovene som Politi 2020 peker på. Jeg registrerte i gårsdagens Dagens Næringsliv at leder i Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen, var svært positiv til dialogen og hadde god tro på at man i fellesskap skulle finne gode løsninger.

Det som er viktig, er for det første å få tiltakene inn i riktig spor og ha en god dialog rundt dem. Når det gjelder budsjettprosessen: Hva neste års budsjett gir rom for, og budsjettprosessen videre. Det er innlysende at når vi øker antallet studenter på Politihøgskolen så kraftig som vi gjør, vil det også innebære krav til økte budsjetter framover. Til sist, til det med dialog: Vi må ha en gjennomgang av organisasjon og driftsstruktur.

Det er veldig bekymringsfullt når vi ser at vi i løpet av de ti siste årene har hatt en økning i politiet på 25 pst. i antall årsverk, nesten 3 000 stillinger, og 800 av disse er politifolk. Likevel går tilbakemeldingen på at det er færre i aktiv tjeneste enn det har vært tidligere. Da er det viktig med den gjennomgangen som man nå foretar, for å finne løsninger på dette området.

Jeg registrerer at opposisjonen krever at organisatoriske endringer skal gjennomføres umiddelbart. Jeg tror det er uklokt. For det første mener jeg vi er nødt til å avvente utfallet av dialogen. Dette handler ikke minst om å ha respekt for organisasjonene, for organisasjonenes innspill og for den prosessen som nå pågår.

For det andre mener jeg at en del av i hvert fall de større grepene, foreslått av både Politiets Fellesforbund og andre, vil kreve en forankring kanskje vel så mye lokalpolitisk som i selve etaten.

Jeg har lyst til å invitere opposisjonen videre med i en dialog om utfordringene vi står overfor når det gjelder politiet og den prosessen vi nå er inne i. Det tror jeg vil være viktig. Jeg håper at vi også i denne debatten kan få en konstruktiv debatt om de utfordringene vi står overfor.

Til slutt: Saksordføreren for saken om redningshelikoptre vil orientere om den i et innlegg senere i dag.

Presidenten: Det ser vi fram til.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [10:13:51]: Jeg vil begynne med å gi litt ros til Regjeringen for det fokuset de klarer å holde på redningstjenesten. Det er positivt at vi har fått på plass en base på Vestlandet. Det er også meget positivt at samtlige baser nå har fått tilstedevakt, og at lege blir en fast del av det operative crew. Det skal Regjeringen ha ros for, men det skulle nesten bare mangle, for det er en oppfølging av Stortingets vedtak av 16. mai 2002.

Men opposisjonen kan ikke alltid bare gi ros, og så vil heller ikke jeg gjøre. I 2002 ble det også fattet et vedtak som lød slik:

«Siden dagens flåte av redningshelikopter er blitt svært gammel ber komiteen om at disse fases ut innen 2008, dersom det lar seg gjøre produksjonsmessig.»

Det har altså gått seks og et halvt år uten at det har blitt en fornyelse av dem, og vi vet ikke når et endelig vedtak vil komme. Det er ikke bare denne regjeringen som skal ha skylden for det. Også Bondevik II-regjeringen er delaktig i dette og har sin del av ansvaret. Men det er nå på tide at dagens regjering tar tak i saken og får lagt fram de forslag til vedtak som behøves for å fornye denne flåten. Det er viktig for den beredskapen som redningstjenesten skal ha.

Når det gjelder driftsansvaret på den nye basen på Vestlandet, er det gjort et politisk grep i forhold til at Forsvaret skal drifte dette. Vi har i dag mange sivile operatører som er meget dyktige på området, og som jeg ser med stor fordel kunne ha driftet dette. Vi får nå et monopol. Og jeg er meget skeptisk til monopoler, uansett om de er private eller offentlige, men offentlige monopoler er vel ikke å foretrekke framfor private. En privat operatør har erfaring og det som trengs for å kunne ta tak i dette og utføre jobben på en god måte.

Jeg vil også referere til St.meld. nr. 44 for 2000–2001, som faktisk ble fremmet av regjeringen Stoltenberg. Der står det bl.a.:

«Forsvaret bør ikke yte bistand til det sivile samfunn der oppgavene kan løses like godt av frivillige eller kommersielle aktører, eller der dette kan fortrenge kommersielle interesser.»

I så måte kunne det være på sin plass at vi fikk inn sivile operatører også på dette området.

Så litt tilbake til helikoptrene og fornyelse av dem. I den situasjonen vi er nå, viser det seg at vedlikeholdskostnadene av helikoptrene utgjør 75 pst. av de totale driftskostnadene pr. flytime. Dette begynner å bli bekymringsfullt. Vi bruker altså så mye på vedlikehold at vi med stor fordel kunne ha byttet ut helikoptrene og fått nye, noe som også ville gjøre tjenesten atskillig bedre. Så Fremskrittspartiet vil på det sterkeste oppfordre Regjeringen til snarest mulig å få ut anbud på nye redningshelikoptre, slik at redningstjenesten kan ha det operative verktøyet de skal ha – sammen med mannskaper – og kan gjøre det som må til for å kunne redde liv, ofte på sekunders varsel.

Elisabeth Aspaker (H) [10:18:10]: Rett skal være rett: Regjeringen har tatt et betydelig løft for å styrke redningshelikoptertjenesten. En samlet komité har derfor gitt Regjeringen ros for at det nå er etablert tilstedevakt med lege på alle redningsstasjoner.

Fra Høyres side er vi imidlertid bekymret over at prosessen med anskaffelse av nye redningshelikoptre trekker ut i tid. At levetiden for redningshelikoptrene stadig forlenges kan få alvorlige konsekvenser fordi viktig utstyr om bord er i ferd med å gå ut på dato. Vi vil derfor understreke viktigheten av at utstyr og ressurser fungerer tilfredsstillende, selv om helikoptrenes levetid må forlenges.

Høyre har tidligere tatt opp utstyrssituasjonen for 330-skvadronen. I forbindelse med redningsaksjoner er det store problemer med å få dagens varmesøkende kameraer til å fungere. Det utføres redningstjenester ofte i ekstreme værsituasjoner med svært lite dagslys, og manglende funksjonelt utstyr kan medføre at operasjoner kompliseres, og at menneskeliv settes unødig i fare. Jeg viser i denne sammenheng til Høyres forslag ved behandlingen av 2009-budsjettet, der vi ber Regjeringen komme tilbake med forslag til midlertidig løsning på problemene med manglende utstyr i helikoptrene, senest i revidert nasjonalbudsjett for 2009. Jeg vil gjerne høre statsrådens vurdering i akkurat denne saken.

Så til situasjonen i politiet. Det hersker liten tvil om at politiet landet over sliter med alvorlig mannskapsmangel, og ledelsen i politidistriktene stilles daglig overfor svært tøffe prioriteringsutfordringer i forhold til hvilke oppgaver man skal ta fatt i, og hvilke oppgaver man må la ligge. Det som går igjen, er at typiske politisaker, som f.eks. narkotika og ordensforstyrrelser, mange steder nå viser en klar nedgang fordi politiet rett og slett ikke har kapasitet til dette arbeidet. I tillegg innrømmer politiet og lensmenn åpent at det forebyggende arbeidet er det som kanskje lider mest under dagens ressurssituasjon. Servicen overfor publikum er heller ikke slik som den burde være. Det er ingen selvfølge at politiet har kapasitet til å følge opp lovbrudd og henvendelser fra publikum.

Det er anslått at denne høsten står om lag 410 stillinger ledige ute i politidistriktene, noe som ifølge flere av politimestrene er nødvendig for å få driftsbudsjettene til å gå rundt. Nye arbeidstidsbestemmelser fra 1. juli i fjor tappet etaten for operative ressurser, uten at det den gangen ble satt inn konkrete mottiltak. Til nyttår kommer ny ATB for politijuristene, som vil tappe politiet for viktig påtalekapasitet – også denne gangen uten at det er redegjort for hvordan denne situasjonen skal løses når dette nå innføres om få uker.

Det er lite betryggende at mye av den operative polititjenesten i helgene i dag er avhengig av at politifolk jobber overtid, og det er bekymringsfullt at en av bærebjelkene for trygghet og sikkerhet i samfunnet i stor grad synes å være et overtidsbasert system.

Høyre tolker det som en klar innrømmelse når Regjeringen omsider bevilger ekstra midler som kan bedre driftssituasjonen noe ute i politidistriktene. Problemet er at det kommer på overtid, så sent på året at det vel ennå ikke er fordelt og formidlet ut til politidistriktene. Så når man da sier at dette skal være til hjelp i 2008, er det nesten vanskelig å ta på alvor. Problemet er jo også at 52 mill. kr på langt nær er tilstrekkelig til å løse de problemene som faktisk er der ute. Fordelt på 27 politidistrikter er jo dette småpenger i forhold til de oppgaver som står i kø. Og hvis man i tillegg tar på alvor den begrunnelsen som er kommet for disse 52 mill. kr, nemlig at dette skal kompensere for merutgifter som følge av flere utstedte pass, dyrere biometriske pass og flere voldsalarmer og vedlikehold av dem, vet jeg nesten ikke om det er mulig å se at dette er friske penger som skal bidra til å bedre driftssituasjonen ute – når det er utgifter som allerede er påløpt.

Uansett er det viktig å understreke at det bare er varige, større driftsbudsjetter for politiet som kan skape den forutsigbarheten som er nødvendig for å kunne planlegge, oppbemanne og få en polititjeneste som er i takt med de oppgavene som faktisk er bestemt av dette huset og av andre som har forventninger til politiet.

Høyre mener det er behov for et større politiløft. Det er behov for et større fokus på nye sivile stillinger, og det er et større behov for å satse mer målrettet på seniorene. Da må seniortiltak også blir seniortiltak for alle seniorer i politiet, og ikke som vi nå hører, at det er en tendens til at det er sjefene i politiet som får tilbud om seniortiltak. Jeg skulle ønske at statsråden hadde hatt samme fokus på tiltak innenfor politiet, som han har på tiltak innen soningskøavviklingen, men det gjenstår altså å se.

Odd Einar Dørum (V) [10:23:25]: Jeg synes også det er svært gledelig at redningshelikoptertjenesten er styrket, slik den er bygd opp. Det er ikke alle budsjettkamper noen vinner, men andre kan vinne dem, og det er hyggelig for landet.

Det blir litt rart når opposisjonen beskriver at det ikke var framdrift når det gjelder helikoptre, for det kjenner jeg faktisk en del til. Det kjenner Stortinget til også. Bondevik II-regjeringen opererte ut fra at vi skulle ha rett til å kunne anskaffe NH90. Skal man anskaffe NH90, må man ha en klarering med ESA. Den linjen ble fulgt. Så har den nye regjeringen valgt et annet regime. Den har lagt dette ut på anbud, som Fremskrittspartiet var for hele tiden. Da etablerer man nye spilleregler. Jeg skal bare nøye meg med å si at jeg legger til grunn at Regjeringen har oversikt over at den prosessen går skikkelig. Når det på justissektoren ved ulike regjeringer har vært mulig å få til både nødnett og tungt fengsel i Halden, skjønner alle at vi må ha helikoptre som fungerer. Det ligger i selve strukturen. Jeg skal bare nøye meg med å understreke hvor viktig det er – ikke fordi jeg tror at noen ikke mener det, men fordi det kan være greit at det er sagt fra Stortingets talerstol når noen skal prøve å gjøre inntrykk på Finansdepartementet i harde og tunge budsjettrunder.

Når det gjelder situasjonen i politiet, skal jeg holde meg til invitasjonen fra representanten Bjørnflaten. Jeg synes det er saklig bra at Regjeringen nå er i en dialog med politiets organisasjoner om å få en felles virkelighetsbeskrivelse. Jeg synes det er bra at man uavhengig av kampen om lønn ser på den faktiske driftssituasjonen i politiet. For det er ingen tvil om at den kan være utfordrende mange steder. Så har jeg merket meg det i representanten Bjørnflatens innlegg om antallet nye politifolk som har kommet til. Det går på emner jeg har tatt opp tidligere i denne salen, og faktisk før den tid også, om at det er altfor mange karriereveier i politiet som rekrutterer bort fra gaten, inn på et kontor og oppover i systemet. Vi har rett og slett ikke gode nok karriereveier og kompetansebyggingssystemer for dem som skal være fotsoldater. Det å ha det, er viktig, og jeg merket meg at statsråden nå har sagt at det er ett av de temaene han tar med i den dialogen han har med politiorganisasjonene. Jeg vil understreke at det er viktig. For at det skal gi status og posisjon å gjøre den jobben ute blant folk som alle i denne salen som nå deltar i debatten, ønsker, må man bygge opp en karrierevei og ny kompetanse.

Så er det to framrykningsmuligheter det er enighet om, men som det må legges stor vekt på. Det ene er å sette inn sivile. Jeg har selv tidligere sagt at 40 sivilister kan, plassert rett, styrke ordenstjenesten i Oslo med 40, fordi det frigir de menneskene som i dag sitter i rettssaler helt unødvendig, og det frigir folk som gjør praktiske oppgaver. Det er grep som kan ha en målrettet effekt, og som jeg bare etterlater til dem som har makt og mulighet til å forvalte budsjettet.

Så er det en annen sak, og det er seniorpolitikk. Jeg må innrømme at jeg er blitt litt beklemt av det jeg leste om prosjektet som var i Hordaland – ikke av at det var et prosjekt om seniorpolitikk, for det var positivt, men det ble etterlatt et visst inntrykk av at hvis man var lensmann og leder, ville man få et godt liv framover i etaten, men hørte man til på et arbeidende grunnplan, var det i grunnen ikke penger til dette. Det er et galt signal. Det må være mulig å lage et skinnende godt prosjekt ett sted, som ikke trekker de store pengene, men hvor alle i politiet som har lyst til å gjøre en jobb, føler seg velkommen når de har lyst til å fortsette utover aldersgrensene. I det tilfellet som har vært skildret i media, gjaldt det en person med lang erfaring fra en operasjonssentral. Folk vet hvor viktig det er å kunne slike sentraler og kjenne menneskene man skal ha kontakt med og kjenne forholdene. Alle vet at det er en kompetanse som er viktig, uten at jeg skal gå ytterligere inn på enkeltpersoner.

Så er det andre med kompetanse, folk jeg har møtt i denne byen og andre steder, som faktisk er aktive i ordenstjenesten. Det er klart at de er dyrere i drift enn alle andre, fordi de har bygd opp lønn gjennom noen år. Men du verden hvor viktige de er, for de har den kompetansen at de kan være mentorer og rollebilder for alle andre som skal være der. Jeg tror man bør være systematisk når det gjelder seniorpolitikken, og la den bli utvidet og få et trykk. Personlig ville jeg sett det som rene julebudskapet når politifolk ikke bare slåss for å gå av ved aldersgrensen, men nærmest ber om å få fortsette. Det er jo et kulturelt gjennombrudd som man bare bør gripe og ta imot og bruke så godt man kan. Jeg merket meg også at Arne Johannessen, som i det offentlige rom er svært tydelig med alle sine krav, ikke helt stille, men tydelig nok for noen år siden sa at han ville ha en aktiv seniorpolitikk. Så det å gå inn på det, er ett av de tiltakene som kan rydde rom for det noen kaller politikraft, altså politiutdannede folk som kan være tilgjengelig mange steder. Det ble invitert til å komme med bidrag, og da synes jeg man skal være konstruktiv – og dette er den konstruktive tiden på året, når freden snart senker seg over våre sinn. Dette var mine praktiske bidrag, og jeg håper at de som nå lytter til det, tar det med seg og gjør det beste ut av det.

Statsråd Knut Storberget [10:28:37]: Aller først, når det gjelder redningshelikoptertjenesten, må jeg si at hvis man snur seg og ser tilbake på den forrige regjeringens innsats, men også den nåværende regjeringens innsats, er dette ett av områdene som justiskomiteen forvalter og har ansvar for, hvor vi virkelig har sett at det går an å gjøre betydelige framskritt for å skape mer trygghet for folk. Jeg er veldig glad for Ørsal Johansens ros – og også Elisabeth Aspakers ros. Det er det godt å ta med seg inn i julefeiringen, for det har vært en tøff høst.

At man i løpet av ganske kort tid har klart å etablere det som har vært et veldig sentralt krav, nemlig tilstedevakter og legedekning ved Banak, Bodø, Ørlandet, Sola og Rygge, er veldig viktig. Jeg mener at vi er inne i en veldig god situasjon for norsk redningstjeneste. Det gjøres en enorm jobb i redningstjenesten, og vi ser at antall oppdrag ikke er dalende, men økende, og tjenesten bidrar til å skape en trygghet ute, som det er all mulig grunn til å gi honnør for til alle de aktørene ute som bidrar til det. Man har fått politisk oppbakking, og med den behandlingen som skjer i Stortinget i dag, får man også en betydelig økonomisk oppbakking. Jeg er stolt over at Regjeringa har klart å levere dette i løpet av disse årene. Vi har tatt det gradvis, på om pø, og mener at vi har kommet i havn med kravet om responstid og tilstedevakt når det gjelder redningshelikoptertjenestene.

Så vil jeg også si at jeg er helt enig i representanten Dørums beskrivelse av innkjøp av nye redningshelikoptre. Her er det jo mange hensyn å ta. Det er ikke slik at vi i dag kan si at nå kjøper vi – det skal være en betydelig kvalitetssikring, heldigvis. Vi har valgt et annet spor enn det som opprinnelig lå for NH90. Vi ønsker å vurdere dette, for så vidt i tråd med hva også Fremskrittspartiet har ønsket, nemlig å ha fri konkurranse når det gjelder dette, for å se hva som kan sikre oss best kapasitet.

Så har Stortinget sikkert lagt merke til at vi har valgt å styrke prosessen for innkjøp av nye redningshelikoptre med ekstra midler, slik at vi inn i 2009 nettopp kan få lagt grunnlaget for anbudsprosessen. Jeg mener at vi har gitt det trykket i denne saken som vi kan gjøre, og når vi nå også kommer oss igjennom kvalitetssikringsregimene, er jeg overbevist om at vi har et godt fundament for å foreta de innkjøpene som er helt nødvendige.

Jeg vil samtidig påpeke – som representanten fra Fremskrittspartiet – at det ligger betydelige kostnader i å holde gående den gamle flåten av Sea King-helikoptre. Men jeg vil samtidig understreke at det jo er maskiner som er svært gode, og som har ytt veldig godt. Og når man nå gjør det man gjør på vedlikeholdssiden, og som dagens vedtak også bereder grunnen for, er det maskiner som fungerer godt ute i redningsarbeidet.

Så et par ord om politibevilgningen som kommer i dag. Jeg mener at vi nå har en mulighet til å samle oss politisk om noen linjer for hvordan vi møter utfordringer i politietaten. Jeg har lagt merke til at Høyre og Fremskrittspartiet nærmest på direkten svarer ja til Politiets Fellesforbunds forslag til tiltak, og i så måte setter til side de prosesser som må gås når det gjelder lønnsdannelse i Norge, rundt arbeidstidsbestemmelser osv. Jeg er glad for, slik jeg forstår Kristelig Folkeparti og Venstre, at de ikke har valgt å gå inn på den linjen.

Fra Regjeringas side er det viktig at vi nå har prosesser i rett spor. Det er det dialogen går på når det gjelder politiet, og flere organisasjoner skal være med. Det representanten Dørum trakk opp om organisasjon, karriereløp, seniorpolitikk og flere sivile inn, er sentrale elementer i den dialogen. Og jeg må gi representanten Dørum honnør for det arbeidet han har gjort og den iver han har vist i løpet av de siste årene, nettopp for å påpeke dette. Det har vært avgjørende for hva slags vinkling vi har i den dialogen.

Så får lønnsfastsettelse og diskusjonen rundt arbeidstidsbestemmelser komme i sin tur. Jeg tror vi har alt å tjene på å stå sammen om det. Og jeg ville være glad om nettopp Høyre og Fremskrittspartiet bidro til en avklaring – enten i dag eller seinere – på om vi skal fortsette i et solidarisk system når det gjelder fastsettelse av lønns- og arbeidstidsbetingelser. Jeg tror ikke norsk politi eller samfunnet har noe å tjene på at vi nå bryter opp det systemet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Elisabeth Aspaker (H) [10:34:07]: Det er nokså åpenbart at statsråden, som viser seg å være handlekraftig når det gjelder soningskø, ikke er like handlekraftig når det gjelder politiet.

Etter den store debatten vi hadde om justisbudsjettet, fikk jeg en forferdelig skyllebøtte fra statsråden der han mente at undertegnede var uredelig når jeg viste til Bemanningsutvalgets rapport som et grunnlag for å fatte vedtak om tiltak når det gjaldt politiet. Da var statsråden opptatt av at han måtte utrede mer for i det hele tatt å kunne foreta seg noe.

Samtidig har Høyre og de andre opposisjonspartiene foreslått at man skulle ha en politistudie. Det har regjeringspartiene og statsråden gått imot. Hva er problemet med Bemanningsutvalgets rapport, som statsråden selv i en rekke sammenhenger har framhevet som det dokumentet han trengte for å handle når det gjaldt politiet? Hva er problemet når han nå plutselig mener at han må utrede mer?

Statsråd Knut Storberget [10:35:00]: Man kan velge å gå inn i denne debatten med nei og bare motargumenter og kritikk. Så hører vi at andre i opposisjonen velger å innta en noe mer ydmyk holdning til situasjonen og gå inn i det og se på hva vi kan forbedre.

Jeg mener den gjennomgangen som nå kommer, er en fin oppfølging av Bemanningsutvalgets rapport, ved at man nettopp ser på de muligheter vi har for å få mer politikraft ut av de til enhver tid gjeldende ressurser, og hvordan vi skal fase inn bl.a. flere sivile. Det er sunt å ha en gjennomgang av det.

Så må jeg samtidig si at når det gjelder spørsmålet om handlekraft, gav Bemanningsutvalgets rapport også et godt fundament for nettopp å få gjennomslag for og presentere for offentligheten og Stortinget at man måtte gjøre i hvert fall tre ting. Det var for det første å øke opptaket på Politihøgskolen, som vi gjør til neste år. Det er jo et av fundamentene i Bemanningsutvalgets rapport. For det andre må vi ha inn flere sivile. Det følger vi nå opp ved ytterligere en gjennomgang. Og det tredje var at man også ser på spørsmålet om forebygging utover hva politiet faktisk håndterer.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [10:36:20]: Statsråden var inne på at redningstjenesten gjorde en enorm jobb, og det er det ingen som er uenig i, tror jeg. Han var også inne på at Sea King-helikoptre er gode helikoptre og har vist seg gode i tjenesten så langt. Men det er også et faktum at helikoptrene begynner å dra på årene.

Statsråden redegjorde så vidt for prosessen med anskaffelse av nye helikoptre, en prosess som jeg fikk inntrykk av er godt i gang. Men det som hadde vært interessant, er om statsråden kunne si noe om når redningstjenesten kan ta i bruk sine nye helikoptre.

Statsråd Knut Storberget [10:36:58]: Det som er viktig for oss når vi starter en slik prosess, er at vi har god organisering rundt det. Spørreren er kjent med at vi har etablert en egen prosjektorganisasjon nå i år som får styrket sitt driftsgrunnlag til neste år, og som da kan gjennomføre den kvalitetssikring som er nødvendig når vi går inn i dette prosjektet. Det er vår ambisjon at vi i løpet av neste år skal få avklart spørsmålet om anbud – dvs. få det ut på anbud.

Det som er målsettingen, og som framgår av det vi har rapportert til Stortinget, er at vi ser for oss innfasing av de nye helikoptrene i tidsrommet 2011–2014. Så er dette avhengig av mange forhold. Det er for det første avhengig av hvordan kvalitetssikringen nå går, og også anbudsprosessen. Men det er det tidsløpet vi har lagt opp.

Elisabeth Aspaker (H) [10:38:01]: Statsråden var i sted inne på at opptaket til Politihøgskolen nå er trappet opp til et topp nivå. Samtidig vet vi at det de senere årene kanskje ikke har vært den søkningen til politiutdanningen som vi skulle ønsket oss. Vi har flere plasser som skal fylles. Vi har reelt sett et mindre søkerutvalg å ta av. Samtidig vet vi at det kan se ut som om kanskje bortimot 10 pst. av dem som begynner på Politihøgskolen, velger andre yrker etterpå enn politietaten.

Ser statsråden behov for en gjennomgang av dette? Og ser statsråden behov for å vurdere tiltak både for å styrke søkningen til Politihøgskolen og for å vurdere dimensjoneringen, hvis det er slik at vi kan komme til å miste et visst antall av studentene når de er ferdige?

Statsråd Knut Storberget [10:38:49]: Den driftsmessige gjennomgangen vi skal ha, vil også kaste lys over nettopp de problemstillingene. Men samtidig vil jeg nok advare veldig mot å si at det er så lite attraktivt å søke seg til Politihøgskolen som Elisabeth Aspaker ved gjentatte anledninger har fokusert på. Jo mer man fokuserer på det, desto verre blir det på mange måter. Det blir et negativt søkelys i forhold til søkermassen. Det er grunn til å peke på at vi altså hadde en økning i søkermassen til Politihøgskolen i 2008. Det er ikke slik som Elisabeth Aspaker har sagt offentlig flere ganger, at det går nedover. Det er viktig også å få fram det positive.

Den store størrelsen i forhold til dette, er at den regjeringen som sitter nå, tar opp over 600 flere studenter enn det den forrige regjeringen gjorde. Det er klart at det er helt avgjørende for å få opp bemanningen i norsk politi. Hadde vi fortsatt med den takten som den forrige regjeringen la opp til, og det nivået man lå på, på 240 og 360, ville det vært 600 færre politifolk ute i gatene i denne perioden. Det er den store størrelsen, som jeg faktisk synes at også representanten Aspaker skal ta inn over seg.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Ingrid Heggø (A) [10:40:18] (ordførar for sak nr. 3): Regjeringa har heile tida vore oppteken av at redningshelikoptertenesta skal sikra at menneske i naud får den nødvendige hjelpa. Ved søk og redning er tid ein avgjerande faktor for å kunna redda liv.

Dei siste åra har kostnadene ved å oppretthalda beredskapen auka vesentleg. Bakgrunnen for dei auka kostnadene er, som det er sagt her før, i korte trekk auka vedlikehaldskostnader som følgje av aldrande helikopter.

Redningshelikoptertenesta vert i St.prp. nr. 20 styrkt med 33,75 mill. kr nettopp for å kunna oppretthalda dagens redningshelikopterberedskap. Dette kjem i tillegg til at redningshelikoptertenesta i St.prp. nr. 1 for 2007–2008 vart styrkt med 160 mill. kr, og med 15 mill. kr i St.prp. nr. 59 for 2007–2008. Desse midlane skal bl.a. gå til ny base i Florø, tilstedevaktsordninga på Rygge og Ørlandet og vidareføring av prosessen for kjøp av redningshelikopter.

Det er riktig som det er sagt her, at vedtaket om Florøbasen vart gjort i 2002, og den førre regjeringa lyfta faktisk ikkje ein finger for å setja i verk vedtaket. Når vi veit at vi utanfor kysten av Sogn og Fjordane finn 30 pst. av den totale gass- og oljeutvinninga, og at det i tillegg er stor fiskeaktivitet her, er eg svært glad for at etableringa av Florøbasen no er sett i gang.

Til stades-vakt med lege på Rygge og Ørlandet er, som sagt her før, på plass. Det er bra. Her har vi faktisk valt å nytta eksisterande kaserner i staden for å byggja nytt, på same vis som på Banak.

Ein kan ikkje unngå å merka seg at både Høgre og Framstegspartiet er med på å gje ros til Regjeringa i denne saka. Det set eg pris på. Men dei er litt misnøgde med at Florøbasen er sivil. Til det er det å seia at Regjeringa fortener absolutt all denne rosen, for det har vore ei stor satsing på redningshelikopter. I førre periode kom det faktisk berre ein base med til stades-vakt på plass på knapt tre år, mens denne regjeringa har fått på plass fire nye basar på tre år. I tillegg er ein i gang med etableringa av basen i Florø.

Det viktigaste med Florøbasen er som sagt å få han opp å stå. For dei som kjem i naud utanfor Stadt, og som treng å bli redda, er det heilt likegyldig kven som sit bak spakane – om det er militært personell eller sivilt. Det viktigaste er faktisk at ein vert redda. Og det er det arbeidet som no er sett i gang. Så vil eg gjerne også presisera at det var faglege vurderingar som låg bak at vi ikkje ønskte å føra vidare opsjonen på NH90 endå ein gong.

Det er litt vanskeleg å ta stilling til Framstegspartiet sine merknader, der ein viser til forslag i Innst. S. nr. 104 som ikkje er offentlege enno. Så den diskusjonen må vi nesten koma tilbake til. No har dei ikkje vore innom det så mykje i dag heller.

Når det gjeld innkjøp av redningshelikopter, har statsråden gjort godt greie for det. Det er riktig som det vart sagt, at vi ser føre oss ei innfasing i perioden 2011–2014.

Solveig Horne (FrP) [10:43:43]: Det ble visst en liten budsjettdebatt om politiet i dag, og da kan jeg ikke la anledningen til å si noen ord om det gå fra meg.

Det er helt rett som saksordfører sa, at det har vært en stor økning i justisbudsjettet, og det har vært en stor økning til Politihøgskolen. Det er veldig bra, men det skulle bare mangle når det også har vært en stor økning i inntektene til den norske stat. Det vi ikke må glemme, er at det også har vært økte lønns- og prisjusteringer. Politiet har fått flere og flere oppgaver som det ikke alltid har fulgt penger med. Den volden og kriminaliteten vi ser ute på gatene og andre plasser, blir bare grovere og grovere.

Det har vært en veldig spesiell høst. Jeg har hatt en følelse av at opposisjonen og regjeringspartiene har levd på hver sin planet, og har gått helt i clinch når det gjelder politiet. Men nå har altså komitelederen invitert til dialog. Og selvfølgelig skal man være med på dialog, men da må vi i hvert fall være enige om visse ting. Det er at det er en krise der ute, og det er en krise som går på bekostning av folk flest.

Nå har noen hver av oss vært ute og besøkt politidistrikter. Vi har vært ute og sett med egne øyne hvordan det ser ut, og det er ikke bra. Så kan vi heller være enige om at vi ikke skal diskutere lønn utenom lønnsoppgjørene – det kan jeg være helt enig i. Men likevel er det noe som må gjøres på området. Det går ut over folk flest, og det går ut over forebygging. Folk får ikke den tjenesten de skal ha av politiet.

Så sa justisministeren at han har økt budsjettene. Men det er der forskjellen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene er. Vi mener at økningen ikke er stor nok, for det er driftsbudsjettet til politiet man sliter med. Når det nå blir bevilget 52 mill. kr ekstra i nysalderingen her, er det heller ikke nok, hvis det skal deles mellom de politidistriktene vi har.

Jeg besøkte selv Stavanger-politiet på lørdag. Der fortalte politiet at da Nokas-ranet skjedde, var det ca. fire personer på jobb. Da sa politikerne etterpå: Aldri mer skal det skje. Men i dag er det ikke flere politifolk på vakt i Stavanger enn det det var under Nokas-ranet.

Fremskrittspartiet skal være med på en dialog, men da må det være en dialog som fører til at vi kan imøtekomme de behovene som folk der ute har for polititjenestemenn.

André Oktay Dahl (H) [10:46:42]: Jeg vet ikke helt om vi er i avdelingen for ønskerepriser når vi begynner å debattere ting om igjen her, men det var én kommentar fra statsråden som ikke kan få stå uimotsagt. Det var at Høyre på direkten har gått god for alle PFs krav. Det har ikke Høyre gjort. Det Høyre har gjort, er å vise støtte til PF for de to kravene som PF i lang tid har hatt, og som samsvarer med det som var innretningen på vårt alternative budsjett, hvorav to punkter ble nedstemt den 3. desember – flere sivilt ansatte, aktive seniortiltak med en nasjonal strategi. Det ville vi bevilge penger til. Det ble nedstemt. Samme kveld diskuterte vi også politistudiet. Det ble ikke sagt et ord om det her, men det ble sagt desto mer fra statsrådens side på TV 2, etter at man hadde stemt ned også det forslaget i Stortinget.

Når det gjelder arbeidsvilkår og lønn, er fredsplikten til for å holdes. Dette forsøket på å dreie fokuset vekk fra den krisen politiet er inne i, ved å antyde at Høyre nærmest har gått inn i lønnsforhandlinger på TV, er faktisk ganske upassende. Det vi har sagt, er at arbeidsmiljøloven eventuelt må endres, vi må finne en innretning på det slik at det kan muliggjøres. Det er noe helt annet enn å si at vi har slukt agnet fra PF rått.

Når det gjelder dialog, hadde vi altså muligheten til å ha en dialog her i syv uker i Stortinget, etter at budsjettet til Regjeringen ble lagt frem. Det var utgått på dato da det ble lagt frem. Syv uker hadde man, og man valgte altså å stemme ned alle de forslag som kunne gitt mer politikraft nå. Så kommer det kanskje en krisepakke i januar/februar. Vi håper da at sivilt ansatte og seniortiltak er en del av den krisepakken. Men når man ønsker en dialog, passer det veldig dårlig at representantene for regjeringspartiene går ut i et tosiders oppslag i VG i samråd med statsråden og fyrer opp under det dårlige forhandlingsklimaet som var før man satte seg ved forhandlingsbordet og fikk PFs krav.

Men jeg skal bidra til å forkorte debatten ved å bruke et halvt minutt mindre enn det som er taletiden. Jeg vil bare anbefale at man faktisk har en dialog og ikke bare bedriver polemikk og prøver å skape et inntrykk av at opposisjonen har helt andre agendaer enn vi faktisk har.

Odd Einar Dørum (V) [10:49:30]: Som gammeldags bymisjonær får jeg glede meg når arvesynden hos konkurrentene, les: Regjeringen, gjentas mindre og mindre. Det har vært noen runder i denne salen hvor man nærmest skulle tro at opptak til Politihøgskolen var et slags klarsyn som vibrerte over landet i årene 2001–2005, men som ikke nådde den sittende regjering. Dette er blitt mer og mer avdempet og mer og mer preget av representanten Bjørnflatens invitasjon i dag og også representanten Breens erkjennelse tidligere.

Men statsråden hadde en liten sleng. Det var ikke slik at regjeringen Bondevik II ønsket å fortsette med det nivået, man begynte tvert imot en opptrapping, til 290, til 360, og det har den sittende regjering glede av nå; det har vi alle glede av. Opptrappingen ville ha fortsatt, men andre tok over. Og la meg si, siden jeg levde på den tiden, at det var ikke noe påtrengende press i noen av de budsjettforlik som ble gjort med Fremskrittspartiet tre ganger og med Arbeiderpartiet én gang, for å få tak i flere på opptak til Politihøgskolen. Det ville for så vidt ha vært noe av det billigere man kunne gjort rent økonomisk på kort sikt, men det var altså ikke noe påfallende press – ikke fra noen – og jeg sier det ikke for å si noe annet enn at det var slik det var. Så kan vi alle sammen i ettertid konstatere at vi skulle hatt flere – for det er vi enige om – og så er vi glad for at det blir en opptrapping. Og jeg er glad for at den opptrappingen blir på det høye tallet som det er for neste år. Men jeg vil gjerne si fra om at historieskrivingen ikke bør ha bolsjevikiske trekk, i den forstand at man begynner å snakke i samtiden som om fortiden var annerledes enn den var. Men i det fellesskap å erkjenne at vi skal gjøre noe mer, som har vært grunntonen her, er en stemning jeg fullt ut er med på.

Så dette må oppfattes som et mildere innlegg; jeg har hatt noen innlegg litt krassere i tonen før. Men siden statsråden har forbedret seg drastisk – han hadde bare en liten kort rykning til denne bolsjevikiske tendensen i dag, i motsetning til kraftige rykninger før – får jeg være mildere i tonen og mildere i formen, og så får jeg være enig med representanten Bjørnflaten, som sier at vi skal se framover og få tak i flere folk. Det er veldig positivt. Og det er veldig positivt at man vil fokusere på sivile, og at man vil satse på seniorpolitikken.

Jeg håper at dette er siste gang jeg må ha kommentarer om bolsjevikisk historieskriving fra denne talerstol.

Elisabeth Aspaker (H) [10:52:04]: Jeg hadde faktisk håpet at det innlegget jeg holdt i stad, skulle vært det siste innlegget jeg holdt i dag. Men etter replikkvekslingen med statsråden følte jeg at det var nødvendig å ta ordet igjen.

Jeg føler at han bevisst feiltolker meg hver gang jeg og Høyre har tatt opp bekymringen når det gjelder opptaket til Politihøgskolen. Dette er ikke noe Høyre har sugd av eget bryst, men det er faktisk en bekymring som formidles: Rett nok er det en bitte liten økning i søkermassen, men når det antallet vi skal ta opp på Politihøgskolen, øker dramatisk i årene framover, er det faktisk ren matematikk at det utvalget vi da har å ta av til utdanningen, faktisk er dårligere enn det vi har hatt tidligere. Jeg sier ikke at det ikke fortsatt er kvalifiserte søkere i søkermassen, men det er viktig å understreke at dette er en utdanning som krever det ypperste av dem som skal tjenestegjøre i norsk politi framover. Når vi skal ha opptak til Politihøgskolen, er det viktig at vi sikrer oss et godt søkerutgangspunkt å ta av.

Jeg konstaterer også at det tidligere forslaget som Høyre fremmet, om at opptaket til Politihøgskolen burde skje samtidig med opptak til andre universitets- og høyskoler, fordi det også kunne bedre rekrutteringen, faktisk er tatt til følge, og nå får man opptak til Politihøgskolen samtidig. Jeg håper at det skal bidra til at flere oppdager politiutdanningen som en av mange muligheter, og at flere søker seg dit.

Det er viktig at politiutdanningen er attraktiv. Politiutdanningen har tydeligvis en status i samfunnet, all den tid det er andre som etterpå jakter på de samme studentene som vi har et ønske om skal bli i politietaten. Det må vi bare ta inn over oss. Det kan bety at vi må utdanne noen flere enn de vi vet at vi har behov for inn til politietaten. Vi kan ikke beordre folk til jobb der så lenge utdanningen ikke er betalt, og folk må ha den muligheten at de kan gjøre et annet valg etterpå. Det ideelle er selvfølgelig at politiyrket framstår som så attraktivt at alle går dit.

En liten bemerkning til om den situasjonen vi nå går inn i: Med stadig flere som skal tas opp og større kull på Politihøgskolen, vil vi trenge flere praksisplasser for disse studentene. Da er det viktig at Politihøgskolen følger opp, og at de nye politidistriktene som skal ta imot studenter, også styrkes med veilederkompetanse og veilederressurser, så de er i stand til å ivareta disse studentene på en god måte.

Men, som sagt, Høyre er opptatt av at politiutdanningen skal være attraktiv. Vi er opptatt av at vi skal få flest mulig studenter til å søke seg dit, og vi er også opptatt av at politietaten skal være så attraktiv at flest mulig går dit etterpå.

Akhtar Chaudhry (SV) [10:55:24]: Vi er i høytidsstemning, det går mot jul. Som representanten Odd Einar Dørum sa, kommer freden til å senke seg over oss. Men det er et par utfordringer også, det vet vi jo.

Det kommer til å bli mye høyere alkoholkonsum i mange hjem framover. Vi vet også av statistikken fra legevaktene, fra politianmeldelsene, fra krisesentrene, at vold mot barn og kvinner vil øke de neste dagene. Det er en stor kontrast at vi på den ene siden ønsker ro og fred, og på den andre siden blir de aller svakeste av oss utsatt for det motsatte.

Mest går det ut over barn, kvinner og eldre. Den siste kategorien er underkommunisert, det er en kategori vi alle sammen nesten hopper over. Det er usynlig vold, og det er mye farligere vold. Den volden som blir begått ute på gaten, er synlig – den blir fanget opp av både mediene, politiet og mange andre hjelpeinstanser som er der ute. Den volden som blir begått mot kvinner og barn i det stille rom, er mye farligere, for det er mye mindre oppmerksomhet rundt den.

Vi har de siste par månedene styrket politiet med 52 mill. kr. Vi forventer nå, både vi i SV og mange andre, at politiet har skjerpet oppmerksomhet og høy beredskap mot denne usynlige volden i hjemmene. Vi har familievoldskoordinatorer i det ganske land. Jeg forventer at de menneskene som er satt til å gjøre denne jobben, er beredt og fokusert, og at tiltakene er der, at alle disse menneskene – både i politiet og ikke minst i det kommunale apparatet – er på plass, slik at færrest mulig barn, kvinner og eldre blir utsatt for vold, og at de, hvis de blir utsatt for vold, får hjelp når de trenger det, slik at julen også blir en hyggelig tid for dem, og ikke ødelegges av dem som kommer til å bruke veldig mye alkohol og lar det gå ut over sine nærmeste.

Ingrid Heggø (A) [10:58:27]: Eg vil berre ha ei presisering frå Framstegspartiet. Eg høyrde heilt nye tonar i innlegget til representanten Solveig Horne når det gjaldt fredsplikt, at lønsvilkåra faktisk skal forhandlast om når det er tarifforhandlingar, og ikkje elles.

Spørsmålet mitt er ganske enkelt: Betyr det at det Siv Jensen m.a. sa på PF sitt landsmøte, at dei måtte få høgre løn og det no, og dei populistiske forslaga som var i tipunktsplanen, berre er eit populistisk utspill, og at dette er historie, slik at vi kan stola på at dette er Framstegspartiet si line frå no av?

Statsråd Knut Storberget [10:59:21]: Jeg mener at det som har kommet fram i debatten nå, er veldig viktig. Viktige avklaringer fra opposisjonen, men også fra posisjonen, i den forstand at vi har invitert til samtaler rundt politisituasjonen, tror jeg er helt avgjørende. Mye av debatten som har vært rundt politiet, og en beskrivelse av fakta ute som etter mitt skjønn ikke bestandig har vært like korrekt, har i seg selv bidratt til utrygghet. Jeg mener også at mye av den fokuseringen bidrar til å gjøre det mindre attraktivt å søke Politihøgskolen.

Da er det mye bedre for alle aktører at vi har en konstruktiv vinkling med hensyn til hvordan vi skal løse de utfordringene som politiet står overfor. Jeg mener at flere i opposisjonen har tatt tak i nettopp den vinklingen. Det gleder meg veldig at vi nå, like før jul, faktisk hører Fremskrittspartiet si at lønnsspørsmålet skal diskuteres ved lønnsbordet. Det er jo ganske andre toner enn det vi har hørt tidligere, at man på direkten på landsmøtet i Politets Fellesforbund nærmest har bevilget økt lønn – utenom tur – slik jeg også forstår representanten Heggø var inne på, at man endog nesten har fremmet forslag om det. Det er veldig bra. Jeg må gi ros til Fremskrittspartiet for at man nå går tilbake på det. Jeg tror det er helt avgjørende hvis vi skal kunne klare å lykkes når det gjelder styrking av politietaten.

Jeg mener også at det er veldig bra at representanten Dahl nå sier at det som Høyre nå har i tankene for å styrke politiet, ikke går på lønnsspørsmål, men at det går på to ting: flere sivilt ansatte og seniorpolitiske tiltak. Det er jeg helt enig i. Det er forhold som vi skal drøfte framover. Det kan man gjøre uavhengig av lønnsforhandlinger og andre ting. Men jeg må nok si at det inntrykket offentligheten har av Høyres standpunkter i disse spørsmål, er nok ganske annerledes enn det man nå gir uttrykk for. Men jeg velger å tolke og forstå dette i veldig god mening, i den forstand at Stortinget nå i veldig stor grad er samlet om at lønnsspørsmål og arbeidstidsspørsmål skal følge sine prosesser. Det tror jeg er veldig viktig hvis vi skal klare å lykkes med å få til en felles forståelse om både problemer og utfordringer, ikke minst med tanke på løsninger.

Så mener jeg, som også representanten Dørum var inne på, at vi kan diskutere politihøyskoleopptaket til vi blir blå, som noen sier. Jeg mener allikevel at enhver sittende regjering har ansvar for å bringe fram fakta og analyser når det gjelder behovet i den etaten man styrer. Bemanningsutvalgets rapport og det arbeidet vi har gjort de siste tre årene, viser at vi har et annet behov. Jeg skulle ønske at den forståelsen hadde kommet tidligere til oss alle. Men det har ikke skjedd, og det er også er en del av årsaken til at vi har for få politifolk i dag.

Solveig Horne (FrP) [11:02:39]: Det er ingen motsetninger mellom det som jeg har sagt, og det som Siv Jensen har sagt, eller det andre har sagt. Det vi har fokusert på, er at det har vært en stor krise i politiet denne høsten, og at Fremskrittspartiet mener at driftsmidlene er for små. I den tipunktsplanen som vi har fremmet, og som vi skal behandle i Stortinget over nyttår, har vi kommet med flere konkrete forslag der vi er nødt til å se på lønnsnivået. Vi er nødt til å se på risikotillegget, og vi er nødt til å se på utdanningsløpet. Det er slike ting som vi skal komme tilbake til. Men å begynne å diskutere nå i dag – utenom lønnsoppgjør – hvor mye politifolk skal tjene, mener i hvert fall undertegnede at vi ikke skal gjøre. Det vi er nødt til å være enige om, er at det er en krise, og at vi er nødt til å få gjort noe med den situasjonen som er i politiet nå. Når det gjelder det vi snakket om før med tanke på dialog, håper jeg at regjeringspartiene vil se nøye på det forslaget som Fremskrittspartiet har fremmet, og som vi skal få opp til debatt etter jul.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 3 og 4.