Presidenten: Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden fordeles med inntil 5 minutter til hver av saksordførerne og inntil 5 minutter til medlemmer av Regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Lodve Solholm (FrP) [11:10:25] (leiar i komiteen): Det dokumentet vi no har til handsaming, er Dokument nr. 1 for 2008–2009, Rapport frå Riksrevisjonen om den årlege revisjon og kontroll for budsjettåret 2007. Dette er det viktigaste dokumentet frå Riksrevisjonen til Stortinget. Dokumentet rapporterer om resultatet av revisjonen av departement og statlege verksemder. Dokumentet inneheld òg resultatet av kontrollen med forvaltninga av føretak der staten er eigar.

Riksrevisjonen har revidert rekneskapen for til saman 230 verksemder. Det er sendt 208 revisjonsbrev utan merknader, medan 22 verksemder har fått revisjonsbrev med merknader. Talet på verksemder som har fått merknader, er om lag på same nivå som tidlegare år, men det er ein liten auke frå 2006.

Riksrevisjonen har kontrollert forvaltninga av statens interesser i 42 statlege aksjeføretak, i 41 deleigde aksjeføretak, i 4 regionale helseføretak, i 6 statsføretak, i 4 føretak organisert ved særskilt lov og i 26 studentsamskipnader.

Riksrevisjonen har hatt merknader til forvaltninga under Helse- og omsorgsdepartementet, under Kunnskapsdepartementet, under Fiskeri- og kystdepartementet og under Samferdselsdepartementet.

Som ei innleiing vil eg peike på to gjennomgåande trekk ved rapporten for 2007.

For det første vil eg rette merksemda mot den generelle kritikken Riksrevisjonen kjem med av etatsstyringa i departementa. Styringa av statlege etatar og underliggjande verksemder utgjer faktisk ein heilt sentral berebjelke i gjennomføringa av Stortinget sine vedtak. Komiteen har derfor i si innstilling gitt uttrykk for at han ser alvorleg på at Riksrevisjonen finn at fleire departement ikkje har ei tilfredsstillande etatsstyring. Dette kan føre til at det blir vanskeleg å kontrollere om Stortinget sine vedtak og føresetnader er oppfylte. Eg sa dette i fjor òg – og året før – og eg gjentek det no: Komiteen forventar at Regjeringa tek tak i dette, og at det blir stilt krav til betre styring av statlege verksemder.

Mitt andre hovudpoeng gjeld òg fleire departement og verksemder – dette poenget vart òg påpeikt i fjor og året før. Det gjeld brotet på reglementet om offentlege innkjøp. Komiteen ser svært alvorleg på det høge talet på merknader om dette. Eg tillèt meg òg å gi uttrykk for ei viss undring. Det har vore stor merksemd rundt offentlege innkjøp i mange år. Likevel kan det sjå ut som om mange verksemder har store problem med å følgje regelverket. Kanskje kan ein stille seg spørsmålet – sidan dette ikkje ser ut til å betre seg – om reglane er for innfløkte og umoglege å følgje, for eg trur ikkje dette er bevisste handlingar frå dei ymse departementa si side.

Ein samla komité bad i innstillinga si i fjor Regjeringa starte arbeidet med førebuing av ei eiga sak til Stortinget om handtering av regelverket for offentlege innkjøp. Eg etterlyser framdrifta i denne saka. Lat meg understreke at dette er eit alvorleg signal til Regjeringa.

Så vil eg seie noko om dei departementa som eg har hatt saksordførarskap for i handsaminga av Dokument nr. 1. Det gjeld først og fremst Fiskeri- og kystdepartementet, då eg ikkje har merknader til Statsministerens kontor, som er mitt andre felt.

Når det gjeld Fiskeri- og kystdepartementet, viser komiteen til at Riksrevisjonen har avdekt forhold når det gjeld statsråden si forvaltning av eigarskapen i Secora AS, som ikkje er haldbar. Det er rett å særleg framheve at styret i selskapet har tildelt eit advokatoppdrag til ein medlem av styret. Komiteen vil her vise til staten sine eigne prinsipp for god eigarskap, og til at komiteen tidlegare har uttalt at styremedlemer ikkje bør utføre oppdrag for selskap ein sit i styret for, mot betaling. Komiteen vil òg peike på at Fiskeri- og kystdepartementet i forvaltninga av eigarinteressene burde ha følgt opp tilhøva som svekkjer styret si uavhengigheit. I dette ligg òg styret sitt spelerom for å vere upartisk i sin kontrollfunksjon.

Komiteen vil òg vise til at eigarskapen no er ført over til Nærings- og handelsdepartementet. Vidare meiner komiteen at det er all grunn til å følgje opp eigarskapsforvaltninga av Secora AS, sjølv om det no er flytta til eit anna departement.

Framstegspartiet har nokre særmerknader, og nokre av dei vil bli kommenterte av andre talarar.

Berit Brørby (A) [11:15:14]: Fornyings- og administrasjonsdepartementet har ansvaret for å samordne og utnytte ressursene i offentlig sektor på en best mulig måte. Det er derfor ikke bra når departementet og de underliggende virksomheter det har ansvaret for, for tredje år på rad bryter regelverket om offentlige anskaffelser. Det er grunn til å stille spørsmål om hva som er årsaken til at dette skjer. Er det for vanskelig og for tungvint? – det er et betimelig spørsmål.

Som ansvarlig for utformingen av regelverket må det være i departementets interesse å foreta en løpende vurdering av behovet for endringer og forenkling, hvis det er her problemene ligger. En samlet komité uttrykker tilfredshet med at Riksrevisjonen gjennomfører en forvaltningsrevisjon på dette området, og forutsetter at statsråden gir arbeidet med å etablere gode rutiner i eget departement og i underliggende etater høy prioritet.

En annen gjenganger i Riksrevisjonens årlige rapport er styringen av fylkesmannsembetene. Her har Riksrevisjonen så vel som Stortinget ved en rekke anledninger påpekt mangler ved etatsstyringen. Klare styringssignaler og sikring av at disse implementeres, er en forutsetning for å lykkes.

Riksrevisjonens undersøkelse av utvalgte emner innen rus og boligsosialt arbeid viser at den interne styringen i mange tilfeller ikke er innrettet i samsvar med kravene. Jeg forutsetter også her at statsråden tar tak i de mangler Riksrevisjonens undersøkelse har avdekket.

Komiteen deler Riksrevisjonens vurdering av at resultatindikatoren rett pensjon til rett tid ikke kan anses tilfredsstillende med mindre dataene utbetalingene bygger på, er korrekte. Det er også grunn til å merke seg at Statens Pensjonskasse har avskrevet tap og lån i strid med eksisterende fullmakt, og jeg forutsetter at statsråden følger opp denne saken.

Riksrevisjonen rapporterer også om bedring på flere områder under Barne- og likestillingsdepartementet for regnskapsåret 2007, og det er positivt. Det betyr imidlertid ikke at alt er i orden. Fortsatt skjer det brudd på lov og forskrift om offentlige anskaffelser og reglementet for økonomistyring i staten. Jeg forutsetter at statsråden gir arbeidet med å styrke ansattes kompetanse på dette området høy prioritet. Det er heller ikke bra nok når departementet også for 2007 presenterer en betydelig overskridelse for Bufetat. Det er ikke det at ikke pengene trengs, men dette skjer etter at etaten er tilført midler i løpet av regnskapsåret og på tross av Stortingets klare pålegg til departementet om en realistisk budsjettering av barnevernet. Jeg håper statsråden sørger for at vi slipper å få en tilsvarende sak ved neste årsoppgjør.

Barnevernet har vært gjennom en vanskelig omstillingsperiode i forbindelse med statens overtakelse. Jeg har merket meg at organisasjonen begynner å finne sin form, og at utviklingen går i positiv retning. Det skal både departementet og Bufetats ledelse og ansatte ha all ære av. Vår evne til å sikre god omsorg til barn som vokser opp i familier med rus, psykiske lidelser og omsorgssvikt, er selve testen på velferdssamfunnet.

Det pågår også en debatt om kjøp av barnevernsplasser på anbud. Fra departementets side legges det opp til å styrke egne institusjoner og å benytte institusjoner i regi av ideelle organisasjoner i større omfang enn tidligere. Dette er en linje jeg er enig i, og som innebærer redusert bruk av rene kommersielle aktører. Det viktigste er imidlertid at brukerne av barnevernstjenestene må få et best mulig tilbud. I alle tilfeller må det være et absolutt krav at valg av løsning, kvalitet og pris lar seg dokumentere og etterprøve. Det må føres løpende kontroll med at tilbudet faktisk tilfredsstiller de krav som er satt. Jeg håper at de nye retningslinjene for kontroll med private institusjoner bidrar til å sikre et godt og likeverdig tilbud over hele landet.

Barne- og likestillingsdepartementet har ansvaret for en rekke andre områder. Hele fire av de i alt åtte forholdene Riksrevisjonen påpekte i fjor, er fortsatt uløste. Det gjelder forholdet mellom akuttplasser og andre plasser i barnevernsinstitusjoner. Videre er saksbehandlingstiden for adopsjonssaker fortsatt altfor lang. Uklare regnskapsprinsipper og styringssignaler for Likestillings- og diskrimineringsombudet, Statens institutt for forbruksforskning og Forbrukerrådet må avklares og komme på plass. Likeledes må kontrollen med og styringen av Fordelingsutvalget, Sekretariatet for Markedsrådet og Forbrukertvistutvalget utformes slik at regnskapsrapporteringen bringes i samsvar med økonomireglementets krav.

Per-Kristian Foss (H) [11:20:36]: Jeg er saksordfører når det gjelder to departementer, Olje- og energidepartementet og Kultur- og kirkedepartementet. Det er ikke alvorlige merknader under disse departementer, og i mangel av tilstedeværende statsråd i tillegg, tror jeg at jeg skal gå forbi disse i taushet. Det er altså en kombinasjon av to forhold som gjør at jeg gjør det.

Derimot har jeg lyst til å komme med et par merknader om den generelle trend som er i Dokument nr. 1 i år, som i fjor. Og det er det interessante ved det, det er en stabilitet i dette som er besnærende. Her kommer statsråder hvert år og forsikrer at man skal bli bedre neste år, men neste år gjentar den samme kritikken seg stort sett. Så stabilitet er i alle fall et dekkende uttrykk. Men det er ikke en tilfredsstillende karakter.

Det er to forhold som jeg særlig vil rette oppmerksomheten mot, og som også Riksrevisjonen gjør i sin oppsummering. Det er mangel på oppfølging av stortingsvedtak i etatsstyring. Departementene gjør så godt de kan, men de glemmer å si ifra til de underliggende etater at de også må gjøre det bedre enn i fjor. Det er det ene. Det andre gjelder anbud. Antallet syndere når det gjelder anbud, er stort sett konstant. Jeg tror ikke dette skyldes at regelverket er vanskelig å følge, for mange klarer glimrende å følge det. Det skal fremheves at det er mange som følger dette til punkt og prikke, og som sannsynligvis også får bedre styring med sin etat eller sitt departement på den måten. For det bare å følge regelen vi gjør som i fjor, eller vi bruker samme leverandør som i fjor, gir i dagens marked lite tilfredsstillende resultater. Det er derfor dette er så alvorlig.

Jeg er fornøyd med at Riksrevisjonen vil foreta en egen forvaltningsrevisjon på dette området for å se om det er systemfeil. Men jeg har lyst til å stille fornyingsministeren følgende spørsmål: Hvorfor forsikret hun i fjor om at alt skulle bli bedre, når det ikke er blitt noe bedre? Hva er det hun mangler av redskap for å kunne styre andre departementer og deres underliggende etater på dette området? Og jeg stiller spørsmålet: Er det slik at Fornyingsdepartementet ikke har tilstrekkelig kompetanse eller tilstrekkelig autoritet til å styre på dette området?

Man kunne jo reise det spørsmål i norsk statsforvaltning – jeg vet at det ikke har vært gjort før – om ikke enkelte oppgaver burde legges innunder Statsministerens kontor, slik at statsministeren selv hadde et mer direkte ansvar for en del gjennomgående oppgaver i hele forvaltningen. Det synes for meg som om tanken på å ha et slags forvaltningsdepartement, som under skiftende navn vel har vært det hele tiden, som skulle være overordnet andre og passe på andre departementer, etter hvert ville bli – og det er både en kritikk og en selvkritikk i dette – en litt vanskelig oppgave, for å si det meget forsiktig. Men jeg vil gjerne utfordre statsråden – og det er min siste sjanse i hvert fall i denne perioden – til å si hvilke virkemidler hun mangler for å kunne levere bedre resultater neste gang.

Øystein Djupedal (SV) [11:24:18]: Som komiteens saksordfører for Nærings- og handelsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet skal jeg trekke fram noen viktige forhold og spørsmål knyttet til revisjonen av virksomheten for 2007.

La meg først understreke det som flere saksordførere tidligere har sagt her med hensyn til tilslutning til de vurderingene som Riksrevisjonen gjør når det gjelder viktigheten av å få på plass god risikostyring i staten, behovet for å forbedre og videreutvikle etatsstyringen av underliggende virksomheter, og ikke minst er det alvorlig at regelverket for offentlige anskaffelser kontinuerlig brytes. Dette har flere vært inne på, og jeg trenger ikke å gjenta det. Nå skal Riksrevisjonen gjennomgå dette, og det er jeg glad for. Men hvis det betyr at man må endre regelverket, forenkle regelverket og gjøre dette mer forståelig for mange ledere i staten, så vil det få min tilslutning. Et eller annet er åpenbart feil når man ikke er i stand til å håndtere dette problemet år etter år.

Men det er selvfølgelig da viktig at en forenkling og en forbedring ikke går ut over hensynet til kostnadseffektive innkjøp, konkurranse og ikke minst likebehandling. Jeg ser fram til den gjennomgangen som Riksrevisjonen skal ha, og forhåpentligvis vil det medføre at dette vil bli bedre over tid.

Så til Nærings- og handelsdepartementets område, med ti underliggende virksomheter som er revidert. Riksrevisjonen har avgitt åtte avsluttende revisjonsbrev uten merknad. Norges geologiske undersøkelser og Norsk Romsenter har fått avsluttende revisjonsbrev med merknader. Komiteen ser alvorlig på at Sjøfartsdirektoratet ikke når måltallene med hensyn til tilsyn og vertikalrevisjon, og Riksrevisjonen påpeker at dette kan skyldes manglende rammevilkår gitt av departementet. Sjøfartsdirektoratets hovedoppgave er å arbeide for å oppnå høy sikkerhet for liv, helse og fartøy, og komiteen forutsetter derfor at departementet framover har en aktiv rolle i å forbedre direktoratets virksomhet.

Patentstyret har heller ikke i 2007 nådd målet om å bygge ned saksrestanser og forbedre saksbehandlingen på patentområdet. Dette tok vi opp i fjor, og utviklingen er svært uheldig. Siden i fjor har saksbehandlingstiden i Patentstyret økt fra 4,3 år til 6,2 år ved utgangen av 2007. Måltallet for Patentstyret er 3 års gjennomsnittlig saksbehandlingstid, men den har nå økt til hele 6,2 år. Rask behandling av patentsøknader handler også om Norges evne til innovasjon. Spesielt nå som man har internasjonale nedgangstider, er det å få et patentstyre som faktisk gjør det man skal gjøre, raskt, svært viktig for næringslivet. Det betyr at komiteen forventer at departementet omgående iverksetter egnede tiltak for å følge opp Patentstyrets manglende måloppnåelse.

Riksrevisjonen har vesentlige merknader også til Norges geologiske undersøkelser knyttet til gjennomføring av budsjettet, og videre ser Riksrevisjonen alvorlig på NGUs sviktende styring og kontroll med IKT-sikkerhet og manglende sikkerhet og beredskapsplaner. Dette forventer vi også at det tas tak i.

Riksrevisjonen har også kontrollert statsrådens forvaltning av totalt 22 selskaper, av dem ti heleide aksjeselskaper, ni deleide aksjeselskaper, to statsforetak og et særlovselskap. Riksrevisjonen har merknader til statsrådens forvaltning av SIVA og Store Norske, og la meg bruke litt tid på Store Norske Spitsbergen Kullkompani, som det heter. Riksrevisjonen avdekker store svakheter i sikkerhet og risiko ved Store Norskes gruvedrift i Svea Nord siden åpningen i 2003. Dette bekymrer meg, og det bør bekymre departementet som eier av selskapet. Store Norske har etter at ordinær gruvedrift ble satt i gang i Svea Nord, opplevd to dødsulykker og en gruvebrann som stanset driften i åtte måneder. Ved igangsetting av driften etter brannen skjedde det et ras med stort skadepotensial. I tillegg til disse alvorlige hendelsene økte skadehyppigheten betydelig både i 2004 og 2005, og var i 2005 fire ganger høyere enn skadehyppigheten i 2003. Riktignok har den blitt noe redusert etterpå, men den var likevel i 2007 nesten dobbelt så høy som i 2003.

Riksrevisjonen påpeker at departementet fram til ulykken i juli 2005 i svært begrenset grad mottok informasjon om selskapets sikkerhetssystemer og om hvordan styret arbeider for å følge opp selskapets sikkerhetssystemer. Det er positivt at denne dialogen nå er forbedret etter 2005. Selskapet jobber bl.a. med kvalitetssikring gjennom ISO-standarder. Vi er likevel vitner til dødsulykker, gruvebrann, ulykkestall og en manglende evne til å beskytte arbeidsfolks liv og helse, og det er meget kritikkverdig. Ikke minst i en statlig eid industri må hensynet til sikkerhet og miljø gå foran andre hensyn.

Nå er det jo ikke første gang man omtaler gruveulykker på Svalbard fra denne talerstolen, men jeg vil likevel si at komiteen forventer at statsråden tar grep knyttet til Store Norske Spitsbergen Kullkompani.

Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over presidentplassen.

Ola T. Lånke (KrF) [11:29:37]: Som saksordfører for Justisdepartementet og Utenriksdepartementet vil jeg først knytte noen merknader til revisjonen av disse to departementenes regnskaper. Riksrevisjonen har avgitt 17 avsluttende revisjonsbrev til virksomheter under Justisdepartementet uten merknader. Det er heller ikke merknader til selskapene som sorterer under departementet. Dette er positivt.

Like positivt er ikke alle de merknader som gjelder revisjonen av departementets egen virksomhet. IKT-forvaltningen i Politidirektoratet og underliggende enheter har vært en gjenganger i flere år. Det er tydeligvis satt i gang en rekke tiltak, men det kan virke som om dette arbeidet går sent.

Mest urovekkende er det at det fortsatt ikke er kommet på plass fullverdige reservedriftsløsninger. Ut fra tidsplanen vil dette fortsatt ta tid, og dette er en sak Riksrevisjonen ikke er ferdig med. Også kontrollkomiteen vil følge denne saken videre.

Politiet har et ansvar for å godkjenne og føre kontroll med private vaktselskaper og med innkreving av gebyrer fra disse. Revisjonen viser at kontrollaktiviteten har vært varierende fra distrikt til distrikt – noen steder helt fraværende.

Vaktselskapene utfører ofte tjenester som grenser opp mot polititjenester. Det er derfor viktig at det er betryggende kontroll med virksomhetene. Publikum må være trygg på at vaktselskapene arbeider i samsvar med de krav som settes, og på at de arbeider i samsvar med lovverket.

Heller ikke når det gjelder Utenriksdepartementet har Riksrevisjonen hatt merknader til underliggende virksomheter og forvaltningen av statens eierinteresser i et heleid særlovselskap.

For departementets egen del er det enkelte saker som er tatt opp tidligere, og som fortsatt ikke er løst. Jeg vil særlig nevne departementets praktisering av arbeidsmiljølovens overtidsbestemmelser. Det er for dårlig når forhold som har vært tatt opp flere år på rad av Riksrevisjonen, ennå ikke er løst. Det tyder iallfall ikke på at saken prioriteres av departementet. Jeg forventer at saken nå kan utkvitteres ved behandlingen av revisjonen for inneværende år.

Riksrevisjonen har gjennomført revisjon av bilateral bistand til Nepal, Bangladesh og Sri Lanka. Denne viser at det er manglende samsvar mellom plan og rapportering, og det er mangelfull risikovurdering i flere av disse prosjektene.

Det er forskjeller i saksbehandlingen ved ambassadene i de tre landene knyttet til oppfølging og avdekking av misligheter og korrupsjon i prosjekter. Det er positivt at Utenriksdepartementet nå har utarbeidet standardskjema for rapportering og etablert en varslingstjeneste, og at det nå er tatt i bruk oppdaterte retningslinjer for håndtering av mistanker om korrupsjon. Nå gjelder det at Utenriksdepartementet skolerer sine ansatte slik at de nye verktøyene kan bli brukt som forutsatt.

La meg ellers understreke at dersom Stortinget skal kunne ha den nødvendige kontroll med bruken av bistandsmidlene, er det nødvendig at det framkommer i budsjettproposisjonen hvor og til hvilke formål pengene skal brukes, og at det i ettertid redegjøres for hvordan pengene er brukt og resultatene som er oppnådd.

En sak som har vært en gjenganger i flere år, er brudd på anskaffelsesregelverket i staten. Mest alvorlig er det at Fornyings- og administrasjonsdepartementet som forvalter regelverket, har fått merknader for tredje år på rad – dette er jo nevnt av andre også. Det er på sin plass at Riksrevisjonen nå skal gjennomføre forvaltningsrevisjon av området.

Kanskje bør også Regjeringen vurdere om det er forhold ved regelverket som bør endres. Kristelig Folkeparti mener det iallfall er forhold ved regelverket som kan praktiseres annerledes hvis en vil. Unntaksbestemmelsen som finnes i regelverket i forhold til frivillige organisasjoner og institusjoner, bør brukes i større grad både når det gjelder kjøp av tjenester i barnevernet og i rusomsorgen.

Rune J. Skjælaaen (Sp) [11:34:08]: Jeg skal stanse litt opp ved helsekapitlene, og særlig det som handler om de regionale helseforetakene.

Det er slik at statsråden setter krav til helseforetakene gjennom et oppdragsdokument. Dette dokumentet skal være styrende for det enkelte regionale helseforetak. Rapportering tilbake til eierne, altså til departementet ved statsråden, skal vise graden av måloppnåelse. Riksrevisjonen har kontrollert de regionale helseforetakenes rapportering om måloppnåelse. Riksrevisjonen konkluderer med at det er vanskelig å vurdere måloppnåelsen på flere områder, f.eks. innen aktivitetsvekst og psykisk helsevern. Departementet erkjenner at det er vanskelig å sammenlikne de regionale helseforetakene med hverandre, fordi de rapporterer forskjellig. Mangel på kvalitetsindikatorer gjør det videre vanskelig å slå fast kvaliteten på helsetjenestene.

Det er et mål at en skal ha likeverdige tjenester i alle de fire helseforetakene. Komiteen mener det er alvorlig når rapporteringssystemet er slik at dette viktige området faktisk ikke kan etterprøves.

Det er prioriteringsforskriften som skal styre utviklingen av helsetjenester. Det er altså de som trenger det aller mest, som først skal få hjelp. Stortinget har bestemt at rettighetspasienter innenfor barne- og ungdomspsykiatrien skal prioriteres. Det er gledelig å registrere at ventetiden for disse er gått ned, men det er sterkt bekymringsfullt at ventetiden likevel er den lengste sammenliknet med rettighetspasienter innenfor somatikk og rehabilitering. Senterpartiet er enig i Riksrevisjonens merknad om at ventetiden innen barne- og ungdomspsykiatri ikke er akseptabel.

Videre påpeker Riksrevisjonen at andelen korridorpasienter ikke er gått ned. Komiteen understreker at dette faktisk er en uverdig måte å behandle pasienter på. Så vet vi at korridorpasienter handler om hvordan en velger å organisere sykehustjenestene, og komiteen ber altså departementet ha en særlig oppmerksomhet rettet mot dette.

Det er store summer som blir brukt på helse. Det er viktig at disse midlene blir brukt slik Stortinget bestemmer at de skal brukes. Departementet må derfor ha oppmerksomheten rettet mot disse områdene, som Riksrevisjonen påpeker ikke fungerer tilfredsstillende nok.

Svein Roald Hansen (A) [11:38:24]: Jeg er saksordfører for Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Forsvarsdepartementet, men først vil jeg peke på et forhold som gjelder alle departementer, og det er etableringen av gode rapporteringsrutiner. En samlet komité understreker betydningen av at rapportene forteller om de mål som er satt, blir nådd eller ikke.

Like viktig er det at de styringssignalene departementene gir underliggende etater, er tydelige på målsettinger. Disse forhold er en forutsetning for at Stortingets kontroll med forvaltningen skal fungere.

Like viktig er det å synliggjøre det som oppnås gjennom politiske vedtak. Revisjonens natur er jo å peke på avvik. En fornuftig samfunnsdebatt må også ha med seg det som oppnås, selv om det skulle mangle litt på full pott og man altså får anmerkning.

La meg også trekke fram komiteens støtte til tanken om å legge fram selskapskontrollen som egen sak. I dag kan den komme litt for mye i bakgrunnen, når den presenteres i Dokument nr. 1.

Fem minutter og to departementer gir ikke tid til en dypere gjennomgang, så jeg vil starte med å vise til de enstemmige komitémerknadene i innstillingen for disse departementene. Her skal jeg nøye meg med å påpeke noen av forholdene.

Det er positivt at Arbeids- og inkluderingsdepartementet har bedret rutinene for å tydeliggjøre hvilke dokumenter som er av styrende karakter, men de må fortsatt bli bedre på det punktet. Dette er viktig fordi det er nødvendig for å kunne etterprøve beslutningsprosessene, og for å se om de vedtatte målsettingene nås.

Ett eksempel er tilskudd til boligsosialt arbeid i kommunene, hvor departementet ikke gir klare styringssignaler, og hvor det er vanskelig å se hva som er kriteriene for å oppnå målene. Så sentralt som dette virkemiddelet er i kampen mot fattigdom, må også den politiske styringen være tydeligere.

Nav-reformen er stor og krevende. Revisjonens gjennomgang viser at kravet om individuell oppfølging av brukerne i altfor liten grad prioriteres. Dette er alvorlig fordi det er et sentralt mål med hele reformen.

Et annet alvorlig forhold er manglende oversikt over de såkalte utenlandssakene. Det er også alvorlig fordi vi må regne med større omfang av arbeidsinnvandring i årene som kommer, og fordi dette er påpekt tidligere.

Til slutt når det gjelder dette departementet: Jeg håper dette er siste gang vi må påpeke at det fortsatt ikke er etablert tilfredsstillende ordninger for formidling av høreapparater.

På bakgrunn av ganske omfattende mangler ved Forsvarsdepartementets regnskap gjennom flere år, er det heldigvis tegn til klar forbedring – men dessverre er det fortsatt gjengangere.

Også for 2007 får departementet kritikk for mangelfull sporbarhet og dokumentasjon ved anskaffelser. Departementet har iverksatt tiltak for å bedre rutinene. Det er nødvendig når det fortsatt avdekkes alvorlige mangler, bl.a. at egenkontrollene i noen tilfeller er fraværende eller bare delvis til stede.

På bakgrunn av den løpende debatten om størrelsen på forsvarsbudsjettet er det også grunn til å peke på at det for 2007 stod 653,4 mill. kr eller 8,13 pst. av bevilgningen ubenyttet på konto.

Mangler ved materiellforvaltningen har også vært et problemområde i mange år. Det er skuffende at det fortsatt, på tross av Stortingets sterke oppfordringer om å ta tak i forholdet, er grunnlag for alvorlige merknader.

Det er også fortsatt et betydelig antall inkassosaker, som er kostbart, og det er fortsatt feilutbetalinger av lønn, selv om omfanget er redusert. Det kan synes trivielt, men det vekker bekymring at Forsvaret ikke er i stand til å rydde opp i noe som burde være enkelt: å betale regningene i tide og å utbetale korrekt lønn. Det vekker bekymring for hvordan en organisasjon som er gjennomsyret av kommandostruktur, men som ikke behersker det enkle, vil kunne takle det kompliserte og uforutsigbare som en krigsoperasjon vil innebære.

Carl I. Hagen (FrP) [11:42:49]: Som saksordfører for Finansdepartementet og Miljøverndepartementet vil jeg først påpeke at Finansdepartementet i 2007 hadde ansvaret for syv underliggende virksomheter og for forvaltningen av statens interesser i Norges Bank. Riksrevisjonen har her avgitt tre avsluttende revisjonsbrev med merknader som gjelder skatteetaten, toll- og avgiftsetaten og Statens Innkrevingssentral. Jeg skal knytte noen kommentarer til dem.

Først vil jeg påpeke at Miljøverndepartementet har ansvaret for seks underliggende etater og tre fond. Der er det for så vidt en glede å registrere at Riksrevisjonen har avgitt åtte revisjonsbrev uten merknader og har funnet alt i orden – kun ett brev med merknader, som gjelder Statens kartverk.

Når det så gjelder Finansdepartementet og Skatteetaten, har det vært påpekt tidligere mangelfull måloppnåelse med hensyn til kontrollaktiviteten særlig overfor bedriftene. I tildelingsbrevet fra Finansdepartementet for 2007 ble det vektlagt økt satsing på kontroll av komplekse og tyngre saker. Det ble forventet en resultatforbedring, men antallet kontroller er redusert, og andelen kontrollerte næringsdrivende har hatt en betydelig nedgang – altså det motsatte av det vi hadde forventet. Dette forventer en samlet komité blir fulgt opp.

Jeg må få lov til å tilføye at det er med stor forbauselse jeg registrerer en finansminister fra Sosialistisk Venstreparti som alltid i tidligere tider har hatt eller skapt det inntrykk at den mest fornuftige investeringen det offentlige kunne foreta, var å ansette flere skattekontrollører – økt skattekontroll medførte så store merinntekter at det ville være meget lønnsomt. Fra tid til annen når jeg hørte Kristin Halvorsen i opposisjon, skulle man tro at det ble fullkommen lykke i landet hvis alle ble ansatt som skatteoppkrevere, fordi det altså ville være det mest lønnsomme vi kunne gjøre. Så det ville vært interessant om finansminister Kristin Halvorsen nå kunne gi Stortinget en redegjørelse for hvordan det kan ha seg at kontrollvirksomheten faktisk har gått ned under hennes ledelse av departementet, og at det tildelingsbrevet hennes departement nå har sendt, ikke er fulgt opp. Da burde hun i realiteten være mye mer påpasselig enn det hun har vist seg å være. Så det ville være meget positivt om Stortinget kunne bli informert i denne debatten, og særlig når komiteen påpeker at vi aksepterer at rekruttering kan ha vært et problem. Nå blir det jo sannsynligvis en helt ny situasjon også for en del jurister og økonomer, som bl.a. kan bli frigitt fra eiendomsmeklerbransjen, slik at man kanskje nå kan få den styrkingen som er nødvendig for å få et forsvarlig og akseptabelt kontrollsystem. Når vi også ønsker det, er det selvfølgelig fordi det skal være rettferdighet mellom næringsdrivende. De skal utsettes for de samme rammebetingelsene, slik at de ikke varierer etter hvor man er i landet.

La meg også påpeke at når det gjelder Toll- og avgiftsetaten, er det store mangler. De skal jo kontrollere oss vanlige borgere, og det er jo litt trist at særlig skatteetat og toll- og avgiftsetat synes å ha problemer med måloppnåelsen på de fire hovedmålområdene som gjelder for Toll- og avgiftsetaten. Vi viser til at det er blitt påpekt fra Riksrevisjonens side at det i større grad burde formuleres krav til oppgavegjennomføring, resultater og måloppnåelse i tildelingsbrevet. Det kunne være interessant om finansministeren også ville bekrefte at de påpekninger som Riksrevisjonen med støtte fra en samlet komité har gjort, vil være med i tildelingsbrevet til Toll- og avgiftsetaten i 2009. Det ville vært fint om det også ble bekreftet.

Så til gjengangeren når det gjelder mangelfull oppfølging av anskaffelsesregelverket og bevilgningsreglementet, da særlig anskaffelsene. Her tror jeg faktisk Fornyingsdepartementet, så lenge de har det overordnede ansvaret, bør se på om man ikke bør ta inn i personalreglementet – slik at de ansvarlige ledere for en del etater får det klart i sitt ansettelsesvilkår – at hvis de ikke følger anskaffelseslovgivningen, vil deres ansettelsesforhold opphøre. Det er kun ved å ansvarliggjøre lederne vi kan få noe til her. I så måte vil jeg også si at det blir interessant å høre hvilke synspunkter fornyingsministeren har – og kanskje også finansministeren – på det spørsmålet Per-Kristian Foss tok opp, om ikke SMK i langt større grad burde bringes inn som overordnet, i stedet for Fornyingsdepartementet, som vel har vist seg ikke helt å greie den jobben.

Ivar Skulstad (A) [11:48:07]: Jeg er saksordfører for Kommunal- og regionaldepartementet og Kunnskapsdepartementet. Jeg skal gjøre rede for noen viktige poeng i komiteens behandling av de to kapitlene.

Først til Kommunal- og regionaldepartementet. De har ansvaret for to underliggende virksomheter, og Riksrevisjonen har avgitt ett revisjonsbrev uten merknader og ett med merknader, til Den Norske Stats Husbank. Det er også foretatt kontroll av statens interesser i et deleid aksjeselskap uten at det var merknader til statsrådens forvaltning. Det er positivt.

Det er interessant at Riksrevisjonens gjennomgang av KOSTRA-rapporteringen viser at det er risiko for at kommunene rapporterer tall som ikke er sammenliknbare. Over 50 pst. av særbedriftene i kommunesektoren underrapporterer, og dette svekker også sammenlikningsgrunnlaget. KOSTRA-rapporteringen legges til grunn for beregning av tilskudd, og dermed blir det en risiko for at grunnlaget ikke er korrekt. Ved tilsyn fra fylkesmannen kan dette også medføre uheldige anmerkninger og krav om tilbakebetaling av enkelte tilskudd. Derfor har også komiteen funnet det kritikkverdig at ikke departementet har etablert noen kvalitetshevende tiltak så langt. KOSTRA-rapporteringen har et forbedringspotensial, men det er ikke noe annet rapporteringsverktøy som er bedre egnet enn KOSTRA. Derfor er utvikling, opplæring og riktig rapportering avgjørende. Det er altså stor forskjell mellom KOSTRA og virkeligheten i for mange tilfeller.

Som saksordfører finner jeg særlig grunn til å påpeke at Husbankens disposisjoner gjennom regnskapet viser vesentlige brudd på gjeldende regelverk. Regelverket for offentlige anskaffelser er ikke fulgt, og det foreligger rolleblandinger mellom mottaker av kompensasjonstilskudd og Husbanken ved en av anskaffelsene. Det er selvsagt ikke akseptabelt. Det kan rokke ved ordningens legitimitet, og det er spesielt kritikkverdig at noen av de ulovlige anskaffelsene ble framforhandlet og inngått av toppledelsen i Husbanken. Jeg er glad for at departementet erkjenner denne utfordringen, og komiteen forventer at det vil bli ryddet opp i dette så snart som mulig.

Kartleggingen av bostedsløse ble ikke gjennomført etter planlagte tidsfrister. En slik kartlegging var sentral for å kunne uttale seg om samfunnseffekten av den boligsosiale innsatsen. Jeg vet at statsråden er spesielt opptatt av boligpolitikken og den boligsosiale innsatsen, og jeg forventer at hun holder høyt trykk på det feltet framover.

Så til Kunnskapsdepartementet. De 51 underliggende virksomheter som departementet har ansvaret for, er alle uten merknader fra Riksrevisjonen. Det er foretatt kontroll med 26 studentsamskipnader, og det er merknad til statsrådens forvaltning av disse samskipnadene. Det siste er en gjenganger i en eller annen form de senere år.

Formålet med tilskuddet til studentboliger er å øke dekningsgraden og gi studentene et tilfredsstillende botilbud. Det har gjennom de årlige tilskuddene over statsbudsjettet vært en betydelig satsing de senere år, men utviklingen i antall boenheter viser at satsingen har hatt begrenset effekt. Grunnen til dette er at gamle hybler saneres i raskere takt enn forutsatt, og at kostnadene ved nybygg er økt. Det er derfor betimelig at Riksrevisjonen påpeker at departementet må ha større oppmerksomhet rettet mot dette området, slik at årsaker til avgang, standard og egnethet blir en del av oppfølgingen.

Komiteen ser alvorlig på at utbetaling av gaveforsterkningsmidler på til sammen 131,25 mill. kr er godkjent og utbetalt til private stiftelser. Dette medfører at midlene er ført ut av konsernkontoordningen, og det igjen fører til at de blir unntatt offentlig kontroll. Her forutsetter komiteen at midlene søkes tilbakebetalt, og at Stortinget blir orientert om dette på egnet måte.

Til slutt: Riksrevisjonen stiller spørsmål ved departementets grunnlag for å kunne vurdere måloppnåelsen ved doktorgradsutdanningen, i og med at det er avdekket mangelfull dokumentasjon og registrering av fravær og avvik, og at virksomhetene har ulik forståelse av rapporteringskravet.

Statsråd Heidi Grande Røys [11:53:28]: Fleire saksordførarar har vore inne på brota på regelverket for offentlege innkjøp. Lat det vere heilt klårt: Eg er på ingen måte fornøgd med at det framleis er brot på regelverket for offentlege innkjøp.

Riksrevisjonen fortel oss kva brot som skjer. Departementet hadde ein runde i sommar – med anbod, sjølvsagt – der vi bestilte ein rapport som skulle gå nøyare inn og fortelje oss kvifor brota skjer. Rapporten peika på at brot på innkjøpsregelverket har fleire årsaker, men dei viktigaste er manglande leiarforankring, dårleg organisering og ikkje minst manglande kunnskap om eit komplisert regelverk. Regjeringa har sett i verk fleire tiltak allereie – eg har gjort greie for dei både for denne komiteen og for næringskomiteen tidlegare. Vi skal setje i verk ytterlegare tiltak som skal sikre at offentlege innkjøpsprosessar skjer etter lov og regelverk, slik at vi ikkje får fleire brot på regelverket.

Direktoratet for forvaltning og IKT er allereie i gang med å få på plass eit fagleg godt tilbod. Vi har hatt stor tilsetjing. Vi har ei avdeling på 13 personar i Difi som har innkjøp som sitt einaste område. Dei lagar bl.a. ein innkjøpsportal som dei skal fylle med både digitale verktøy, skikkeleg informasjon og kompetansetilbod for alle offentlege innkjøparar. Dei servar òg kommunesektoren og statlege føretak. På den innkjøpsportalen skal sjølvsagt kunngjeringsnettstaden doffin.no finnast.

Representanten Foss slo fast at alt var ved det same. Eg registrerer at vi, iallfall mitt departement, framleis har brot, men det er ei klår forbetring ved at ein ikkje har avdekt direkte ulovlege innkjøp, som er særs alvorleg, men at vi framleis har tre manglande skatteattestar og to manglande protokollar. Det skal sjølvsagt ikkje skje, og det skal heller ikkje skje for inneverande år eller i åra som kjem.

Eg tek på alvor merknadene frå så vel Riksrevisjonen som komiteen med omsyn til brota på innkjøpsregelverket, og kjem, som eg tidlegare har varsla, til Stortinget med ei eiga stortingsmelding om offentlege innkjøp til våren. Utover dette skal Regjeringa sjølvsagt støtte opp om Riksrevisjonens komande forvaltningsrevisjon av innkjøpsarbeidet i departementa og i andre offentlege verksemder.

Eg slår meg ikkje til ro med dagens tilstand, men vil halde fram med ein offensiv innsats for å betre offentlege innkjøp. Det er viktig at leiaren i alle offentlege verksemder innser at innkjøp er ein særleg viktig del av leiaransvaret, og at dei derfor syter for at rutinar, organisasjon og kompetanse er på plass i så vel eige departement som i underliggjande etatar.

Når det gjeld komiteens merknader til styringa av fylkesmannsembeta, vil eg gjere det klårt at fagstatsrådane har ansvar for verksemda til fylkesmennene på deira område. Gjennom arbeidet med å utarbeide svar til Riksrevisjonen er det allereie klårlagt at dei ansvarlege departementa, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet, tek med seg Riksrevisjonens vurderingar i det vidare arbeidet med å utvikle og forbetre styringsdialogen med fylkesmannsembeta. Eg vil òg understreke at fylkesmannen utfører om lag 300 oppdrag på vegner av 12 ulike departement. Den interne styringa til embeta skal vere tilpassa risiko på dei ulike områda, og ha tanke på kor vesentlege dei er. Det ville vere sløsing med ressursar dersom Forbrukar- og administrasjonsdepartementet skulle vurdere enkeltsaker innanfor alle fagområda i 18 embete. Eg er likevel einig både med Riksrevisjonen og komiteen i at Forbrukar- og administrasjonsdepartementet har eit overordna administrativt ansvar. Vi jobbar kontinuerleg med å forbetre fylkesmannsembetas administrative system. Vi har òg for 2009 auka løyvingane med 25 mill. kr, slik at embeta vil ha ressursar til å betre måloppnåinga. Forbrukar- og administrasjonsdepartementet arbeider òg med eit nytt finansierings- og styringssystem av embeta.

Komiteen understrekar òg Forbrukar- og administrasjonsdepartementets ansvar for at embeta etterlever løyvingsreglementet knytt til plassering av midlar på interimskontoar. Alle fylkesmannsembeta skal no levere ein særskilt rapport ved årsskiftet om omfanget av interimsførte beløp. Dette vil gi departementet eit godt grunnlag for å kunne fastslå at embeta ikkje har interimsført større beløp frå statlege verksemder. Denne rapporteringa vil syne om departementets oppfølging i 2008 har sikra at rekneskapsføringa for embeta er i samsvar med krava i løyvingsreglementet og departementets retningslinjer.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Carl I. Hagen (FrP) [11:58:31]: Det var positivt å høre at statsråden også er enig i at det er et særlig lederansvar i de forskjellige etater og kontorer å følge anskaffelsesreglementet.

Nå har Riksrevisjonen gjennom flere år påpekt mangelfull oppfølging av anskaffelsesreglementet i alle departementer. Det er noen tegn til bedring her og der, men ikke noe gjennombrudd, selv om vi avventer den meldingen som kommer til våren.

Jeg vil gjenta det spørsmålet jeg stilte, som jeg ikke fikk svar på i statsrådens innlegg, nemlig: Vil statsråden også vurdere endringer i arbeidskontrakter for ledere med ansvar for anskaffelsesreglementet i sine etater, og en passus om at hvis det er brudd på det, er det i realiteten oppsigelsesgrunn for lederen – altså understreke mye nøyere at de risikerer å miste jobben hvis de ikke passer på at anskaffelsesreglementet blir fulgt?

Statsråd Heidi Grande Røys [11:59:37]: Dersom ein skal gjere som representanten Carl I. Hagen foreslår, vil det seie at ein prioriterer lov om innkjøp framfor andre lover som ein òg som statleg leiar sjølvsagt skal overhalde. Mitt utgangspunkt er at når ein vert tilsett som statleg leiar, skal ein overhalde alle lover og regelverk som det ligg til embetsoppdraget eller leiarstillinga å gjennomføre og rette seg etter.

Det vi har gjort når det gjeld lov om offentlege innkjøp, er at vi har utvida høvet til å klage på direkte ulovlege innkjøp. Vi har òg gitt KOFA anledning til å skrive ut bot på inntil 15 pst. av verdien. Begge dei to tiltaka vil verke preventivt mot brot – i tillegg, sjølvsagt, til den merksemda eg som statsråd har på dette området. Så førebels har eg ikkje tenkt å vurdere å leggje dette inn i leiarkontraktane.

Carl I. Hagen (FrP) [12:00:47]: Statsråden sa nå at det er gitt adgang for KOFA til å ilegge bot. Er det ansvarlig leder personlig som må betale den, eller er det etaten? Hvis det er etaten, har det i realiteten null betydning, bortsett fra at etaten blir tappet for noen midler. For øvrig har det null betydning. Det må være den leder som har ansvaret, som eventuelt må få en bot, hvis det skal ha noen som helst virkning.

Jeg synes at brudd på anskaffelsesreglementet er noe annet enn en kanskje dårlig lederutøvelse i jobben generelt, og jeg synes derfor det er trist at statsråden avviser fullstendig muligheten for at det skulle være personlige konsekvenser for ledere som her bryter norsk lov. Så lett slipper ikke de som er i det private næringsliv, unna.

For øvrig kunne statsråden også kommentere Per-Kristian Foss' idé, som han bad om en kommentar til, nemlig at kanskje også SMK burde overta et overordnet ansvar for enkelte av de spørsmålene som gjelder anskaffelsesreglementet.

Statsråd Heidi Grande Røys [12:01:48]: Eg vil seie at ein dreg det veldig langt viss ein påstår at det høvet som KOFA no har til å gi gebyr for direkte ulovlege innkjøp, har null betydning. Tvert imot ser vi at ein del statlege etatar allereie har fått bot– eg trur det var Vegvesenet som var fyrst ute. Eg er sikker på at det har medført ei betydeleg skjerping av etterlevinga av innkjøpsregelverket i Statens vegvesen etter å ha fått eit sånt gebyr. Eg er òg overbevist om at skulle ein annan statleg etat få eit gebyr, vil det sjølvsagt skjerpe etterlevinga. Men det bør jo helst berre vere riset bak spegelen.

Poenget mitt er at statlege leiarar skal overhalde alle lover og reglar i dette landet. Det ligg i embetsoppdraget deira. Når vi rekrutterer statlege leiarar, og når vi har leiarsamtalar med statlege leiarar, er embetsoppdraget, tildelingsbrevet, sjølvsagt det ein legg vekt på. Innkjøpsregelverket er skjerpa i f.eks. alle mine underliggjande etatar, og det ligg dermed til grunn for leiarsamtalane vi har.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.

Statsråd Tora Aasland [12:03:05]: Jeg bad om ordet på grunn av merknaden og innlegget fra saksordfører Ivar Skulstad når det gjelder Kunnskapsdepartementets område.

Vi tar selvfølgelig alle merknader fra Riksrevisjonen og fra kontroll- og konstitusjonskomiteen svært på alvor og prøver å følge opp i den grad det er pekt på svakheter. Men jeg må si at jeg var noe overrasket over både merknad og innlegg når det gjaldt gaveforsterkningsordningen. Gaveforsterkningsordningen har vært omtalt både i budsjettdokumentet som Stortinget fikk i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i år – da var vi i prosess med ordningen – og i St.prp. nr. 1, altså statsbudsjettet, som Stortinget er i ferd med å ferdigbehandle nå.

Sakens bakgrunn er i korthet at det i 2006 og 2007 ble utbetalt gaveforsterkningsmidler til universitetene i Bergen og Tromsø på bakgrunn av private gaver som var gitt til stiftelser. Beløpet som ble betalt i gaveforsterkning, er ganske riktig 131 mill. kr. Disse midlene ble betalt til universitetene, men de overførte midlene til stiftelser. Fra Kunnskapsdepartementets side mente vi at gaver til stiftelser ikke skulle utløst gaveforsterkning, og at overføringen av gaveforsterkningsmidlene til stiftelsene ikke var i tråd med retningslinjene og med Stortingets forutsetninger for gaveforsterkningsordningen. Derfor skrev vi til de aktuelle stiftelsene og bad om at gaveforsterkningsmidlene ble betalt tilbake til staten. Dette førte ikke fram, men stiftelsene har i brev til Kunnskapsdepartementet lovet at midlene vil bli brukt i samsvar med formålet med gaveforsterkningsordningen. Regjeringen legger til grunn at partene i denne saken har vært i god tro.

Jeg kan forsikre representanten om at vi har hatt en meget omstendelig prosess på dette, og at vi dermed etter en helhetlig vurdering mente det ikke var rimelig å gå videre med et krav om tilbakebetaling. Dette la vi fram for Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet, og Stortinget vedtok den 12. desember dette år, som ikke er så veldig mange dager siden, følgende romertallsvedtak:

«Stortinget samtykker i at (…) Kunnskapsdepartementet i 2009 kan gi avkall på krav om tilbakebetaling av gaveforsterkning som er utbetalt til Bergens forskningsstiftelse, Bergens medisinske forskningsstiftelse og Tromsø forskningsstiftelse i strid med retningslinene for ordningen.»

Så her har vi gjort akkurat det som Riksrevisjonen og komiteen har bedt oss om å gjøre: Vi har lagt saken fram for Stortinget, og Stortinget har fattet et vedtak i saken. Vi benyttet også anledningen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett til å stramme opp ordningen, slik at det ikke skulle bli mulig å misforstå det som måtte være regelverket.

Vi har som sagt hatt en meget grundig prosess på dette, og jeg var derfor litt overrasket over at denne merknaden fremdeles henger med.

Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [12:06:42]: Når Riksrevisjonen har sine gjennomganger og påpeker forhold, tar Fremskrittspartiet det som en selvfølge at disse forholdene blir det gjort noe med. Når så ikke skjer, blir jeg meget bekymret. Jeg viser spesielt til Riksrevisjonens kommentarer om PDMT, Politiets data- og materielltjeneste, der det tidligere har blitt påpekt forhold, og som igjen blir påpekt.

PDMT har en meget spesiell funksjon innen politiet, en funksjon som griper inn i mange av politiets oppgaver. Når PDMT ikke fungerer tilfredsstillende, kan dette få følger for bl.a. politiets operative tjenester. Dette kan ikke tillates og må tas på det største alvor. Fremskrittspartiet kan ikke akseptere at denne påpekningen fra Riksrevisjonen blir en gjenganger – for dette har vært påpekt tidligere – og vil derfor oppfordre til at en støtter forslaget om at det foretas en ekstern evaluering av PDMT der styring og oppfølging av etatens lokale funksjonalitet gjennomgås.

Så vil jeg si litt om vaktselskaper, som også har blitt påpekt i Riksrevisjonens rapport. Politiet i dag er lite tilstedeværende – på grunn av mange forhold, men mest på grunn av lite bevilgninger – noe som gjør at vaktselskapenes virkeområde blir stadig større. Derfor er det meget viktig at dette følges opp, slik at en kan påse at vaktselskapene overholder loven, og at en slipper å få uheldige hendelser, som vi har sett noen av. Slike episoder og hendelser vil svekke befolkningens tillit til selskapene og vil ikke være noen stor fordel verken for vaktselskapene eller befolkningen. Vaktselskaper er avhengige av tillit.

Justisdepartementet har bedt Politidirektoratet om en oversikt over politidistriktenes kontroll med vaktselskapene, og rapporten sier at kontrollaktiviteten generelt burde vært på et mye høyere nivå. Vel, mye kan bli bedre, men når rapporten også sier at kontrollaktiviteten mangler helt i enkelte distrikter, blir jeg meget bekymret. Kontrollen av vaktselskapene ligger i politidistriktene, men her har Justisdepartementet et overordnet ansvar og et ansvar som må tas på alvor.

Arne Sortevik (FrP) [12:09:54]: Noen ord om Samferdselsdepartementets område, som får en del kritiske merknader fra Riksrevisjonen. Jeg merker meg at ansvarlig statsråd ikke er til stede. Jeg går ut fra at det ikke er et signal om at man ikke tar Riksrevisjonens påpekninger på alvor. Her er det påpekninger som overfor andre departementer om at man ikke bruker regelverket for offentlige anskaffelser. Det er selvfølgelig urovekkende at virksomhet med så vesentlig innkjøpsvolum som f.eks. Statens vegvesen innenfor Samferdselsdepartementets område ikke evner å gjennomføre offentlige innkjøp betryggende og innenfor et godt kjent regelverk.

Vi har også merket oss Riksrevisjonens sterke kritikk av nytt kjøretøy- og førerkortregister i Statens vegvesen. Det er et system og et prosjekt som ser ut til å være ute av styring, og er dessverre en ny påminnelse om at innføring av store IT-systemer i staten ofte viser seg å være svært vanskelig å styre.

Først og fremst har vi merket oss at Riksrevisjonen har sett på produktivitets- og driftsavvik i NSBs persontransport. Det var jo på den bakgrunn at jeg faktisk hadde forventet at ansvarlig statsråd hadde vært til stede når denne saken blir behandlet. Det er slik, bedrøvelig nok, at produktiviteten i NSBs persontransport er lavere i 2007 enn i 1997. Det er også slik at det er et samlet storting – med litt ulike premisser – som har pekt på at det er gode og klare muligheter for å ta ut økt produktivitet innenfor persontransporten til NSB. Foreløpig gjenstår det å se om statsråden får ut den produktiviteten.

Når det gjelder driftsavvik, står togene igjen også i dag. Antall ikke planlagte toginnstillinger øker med over 15 pst. fra 2007, som er det året Riksrevisjonen har vært inne og sett, til i år. Hovedsvaret fra ansvarlig statsråd er i spørretimen 19. november:

«Eg kan ikkje sjå at det problemet me no har, handlar om organisasjonsform. Det handlar om ei underfinansiering av jernbanen».

For dem som står og venter på tog, er dette et lite tilfredsstillende svar. Fra Fremskrittspartiets side legger vi til grunn og forutsetter at statsråden følger opp håndteringen av driftsavvik i persontransport med NSB på en helt annen måte enn det som har vært vist hittil.

Statsråd Kristin Halvorsen [12:13:21]: Finansdepartementet har merknader i tre saker, som vi jobber videre med å følge opp. Det ene er brudd på anskaffelsesregelverket, det dreier seg om to direkte innkjøp i Statens innkrevingssentral, som vi kommer til å følge opp. Det dreier seg om noen ulike forhold innenfor Toll- og avgiftsetaten, som vi kommer til å følge opp, og det dreier seg om noen utfordringer for Skatteetaten. Det er det siste jeg mener er viktigst ut fra det Stortinget selv har vært opptatt av, å gi noen kommentarer til.

Det er riktig som representanten Hagen sier, at slagordet for vår regjering er «Hele folket i arbeid». Men vi har ikke lagt til «i Skatteetaten». Det er jo viktig å ha en rimelig god balanse mellom tilstrekkelig antall ansatte i Skatteetaten, og det er det som har vært noe av en utfordring nå i en høykonjunktur, å ha kompetente folk, enten det er jurister eller revisorer, som vi er avhengige av i Skatteetaten for å kunne gjøre en skikkelig god kontrolljobb. Skatteetaten har likevel klart å holde omtrent samme antall kontroller. Men det som er en veldig stor utfordring i en høykonjunktur, er jo at antall nyetableringer av selskaper blir så enormt stort, slik at andelsmessig i forhold til hvor mange man klarer å få kontrollert, har det vært en veldig stor utfordring å klare å holde tritt. Det er også sånn at i en høykonjunktur er det ekstra viktig å følge med på at det er god kontroll med at vanlige spilleregler i forhold til skatt og ofte andre ting, som også er beslektet, blir fulgt. Dette gjelder bedrifter som ikke følger opp regelverket for skatt, f.eks. når det gjelder arbeidsforhold og sosial dumping-problematikken. Det henger ofte nøye sammen.

Skatteetaten har fått økte bevilgninger de senere årene. Det er fordi vi mener det politisk sett er et veldig viktig arbeid som gjøres. Samtidig med disse utfordringene som knyttes til en høykonjunktur, har vi også hatt de utfordringene som dreier seg om at man nå reorganiserer Skatteetaten. Det er også en forklaring på at antall kontroller ikke har vært like høyt som vi har ønsket.

Jeg er veldig opptatt av at vi skal ha et høyt fokus og høy troverdighet rundt det arbeidet som gjøres i Skatteetaten. Det har vi. De er effektive. De har kompetente folk. Vi har noen utfordringer når det er høykonjunktur. Vi har hatt gode budsjetter. De har en omorganisering som vil gjøre dem mer effektive. Og så skal vi følge dem veldig nøye videre også, for dette er viktig, samfunnsnyttig arbeid.

Så regner jeg med Fremskrittspartiets støtte til alle ytterligere forslag til påplusninger av Skatteetatens budsjetter.

Gunn Olsen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.