Rolf Terje Klungland (A) [12:00:05] (ordfører for saken): Eksportfinans er eiet av 26 forretnings- og sparebanker og staten.

Staten ved Nærings- og handelsdepartementet ble eier av 15 pst. av aksjene i 2001. Eksportfinans har som formål å drive finansieringsvirksomhet for eksportnæringene, og gjennom datterselskapet Kommunekreditt Norge AS å gi lån til kommuner og fylkeskommuner.

Selskapet forvalter også eksportkredittordninger på oppdrag fra staten. Eksportfinans benytter sin gode kredittverdighet – fram til nå – til å hente gunstige innlån i de internasjonale kapitalmarkedene. Dette gjør det mulig å tilby konkurransedyktig finansiering til norsk eksportnæring og deres kunder samt til kommuner, fylkeskommuner og annen offentlig virksomhet.

Eksportfinans forvalter også den OECD-regulerte avtalen for offentlig støttet eksportfinansiering på vegne av Nærings- og handelsdepartementet. Dette ble vedtatt og er regulert allerede i St.prp. nr. 108 for 1977–78.

Garanti-Instituttet for Eksportkreditt, GIEK, garanterer for en stor andel av eksportkredittene som Eksportfinans yter. GIEK tilbyr garantier for langsiktige eksportkreditter og samarbeider med, i tillegg til Eksportfinans, flere nasjonale og internasjonale banker. Eksportfinans er GIEKs største enkeltkunde for langsiktige garantier for eksportkreditter.

Eksportfinans er en sentral tilbyder av konkurransedyktig finansiering til norsk eksportindustri. Fram til sommeren 2008 gjorde selskapets høye kredittverdighet det mulig å få lån til gunstige betingelser i internasjonale kapitalmarkeder. Utviklingen i kapitalmarkedene høsten 2008 har gjort det vanskeligere å få langsiktige lån.

Virksomheten til Eksportfinans forutsetter at selskapet har tilgang til innlån med lang løpetid. Som følge av situasjonen i kapitalmarkedene har kundene innen eksportfinansiering siden slutten av september 2008 blitt gitt lånetilsagn med forbehold om tilgang til langsiktig finansiering. Manglende tilgang til lange lån i det internasjonale markedet gjorde at styret i Eksportfinans forberedte at kundene måtte bli varslet om at det ville bli innført utlånsstopp innen kort tid.

Ettersom det i dag er svært vanskelig å få eksportfinansiering fra andre kilder enn Eksportfinans, er selskapets betydning som tilbyder av eksportfinansiering viktigere enn noen sinne. For å sikre at norske bedrifter fortsatt skal få tilbud om finansiering av eksportkontrakter som kvalifiserer for statlig støttede lån fra Eksportfinans, fremmet Regjeringen forslag om at staten skal tilby Eksportfinans lån på bestemte vilkår.

Igjen har Regjeringen lagt fram en tiltakspakke. Igjen har Stortinget enstemmig fulgt opp Regjeringens forslag. Igjen viser regjeringspartiene at vi har verktøy i verktøykassen.

Selv om vi er i en alvorlig situasjon, og utfordringene framover er store, drister jeg meg til å si god jul.

Ulf Leirstein (FrP) [12:04:18]: Og igjen viser Regjeringen at den hele tiden kommer på etterskudd. Det glemte representanten Klungland å si i sin opplisting av alt om fortreffeligheten til Regjeringen og egen politikk.

Denne pakken er vi enige om; dette tiltaket er en samlet komité enig om. Men vi konstaterer at representanter for opposisjonen begynte å ta opp problemstillingene knyttet til Eksportfinans allerede i slutten av oktober, og da var tonen fra Regjeringen at den bankpakken man hadde lagt fram, var det som var løsningen, også for Eksportfinans. Så har det tydeligvis gått opp for Regjeringen i ettertid at det alene ikke ville være nok. Man har da kommet med denne pakken for å løse utfordringene for Eksportfinans.

Jeg bare konstaterer at igjen er Regjeringen på etterskudd i en situasjon hvor vi er i en finanskrise, og hvor man faktisk trenger å handle raskt for å løse en del av de utfordringene norsk næringsliv står overfor.

Jeg har bare lyst til å rette oppmerksomheten mot noen av de merknadene som Fremskrittspartiet har lagt inn i denne innstillingen fra finanskomiteen, og da spesielt rettet mot norsk fiskerinæring. Vi konstaterer at også norsk fiskerinæring har store utfordringer i de kommende årene på grunn av den globale finanskrisen. Vi har også der på et tidligere tidspunkt tatt opp de samme problemstillingene, lagt til fiskeriministeren, og har igjen fått svar om at det er denne bankpakken som kom 12. oktober, som skulle løse utfordringene, mens man nå tydeligvis innser også der at det kanskje må gjøres andre ting, og at det må komme i hvert fall noe på plass i den pakken som er bebudet i januar/februar.

Fremskrittspartiet mener at Regjeringen i høyeste grad burde kunne være mye mer koordinert og samlet i de tiltak de kommer med. Her virker det som om man i ettertid hele veien prøver å løse noen utfordringer, framfor at man setter seg ned og får løst en del problemer samlet. Det er vår kritikk. Vi føler at Regjeringen på mange måter ikke er lydhør overfor det som kommer fra både næringsliv og økonomer, og ikke minst overfor det som næringslivet ber om når det gjelder rammebetingelser.

Men på den annen side er vi selvfølgelig glad for at vi kan få en løsning på dette nå, rett før jul. Jeg er dog noe i tvil om dette vil være nok også i forhold til Eksportfinans, men det vil jo tiden vise.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:07:04]: Jeg tar ordet etter å ha hørt Fremskrittspartiets innlegg. Vi kjenner Eksportfinans som et selskap som har private eiere, med unntak av et beskjedent offentlig deleierskap som var sentralt for å sikre selskapet en bedre rating. Det selskapet sendte den 18. januar 2008 ut en børsmelding hvor det heter:

«Eksportfinans henter inn 1,2 milliarder kroner i ny aksjekapital fra sine eiere. Bakgrunnen for emisjonen er at selskapet har urealiserte kurstap i sin likviditetsportefølje. I tillegg har selskapet opplevd rekordstor utlånsvekst i 2007.»

Det har i det offentlige ordskiftet vært lite fokus på Eksportfinans, i motsetning til Terra Securities. Men så langt jeg har oversikt over, var Eksportfinans det selskapet som først møtte virkeligheten i form av et behov for å innhente 1,2 milliarder kr i ny kapital. Når jeg da hører Fremskrittspartiets innlegg, synes jeg at en hadde stått seg på å ha en litt mer ydmyk holding til myndighetenes atferd, i og med at vi står overfor et i all hovedsak privateid selskap som har vært ute på en ferd som heldigvis har ført til at både styreleder og administrerende direktør er skiftet ut. Dermed har selskapet gjort betydelig for å ta sjølkritikk for den situasjonen de er oppe i. Det er sentralt. Men da synes jeg altså at en skal ha en noe mer beskjeden holdning til myndighetenes opptreden. Myndighetene har gjennom det som her diskuteres, og er framlagt av Regjeringa, egentlig tatt mer enn ansvar for å rette opp situasjonen.

Jeg hadde nesten forventet at Fremskrittspartiet kunne sagt det, at vi her – i motsetning til tidligere, med Fremskrittspartiets politikk – står overfor en aktiv stat som er villig til å delta i oppryddingsaksjoner i selskaper som har gjort en slett jobb tidligere.

Statsråd Sylvia Brustad [12:10:13]: La meg først takke for et veldig godt samarbeid med finanskomiteen og Stortinget i denne saken, som er blitt behandlet i løpet av veldig kort tid. Det er et godt eksempel på hvordan regjering og storting kan spille sammen når tida krever det.

Litt til debatten vi har hatt så langt: Ut fra mitt ståsted mener jeg at staten veldig godt har fulgt opp det ansvaret vi har som en deleier i Eksportfinans. Jeg viser ikke minst til Stortingets vedtak tidligere i år om å delta i en egenkapitalutvidelse og også om å delta i den porteføljegarantien på inntil 5 milliarder kr som eierne har stilt overfor Eksportfinans. Det er tiltak som har vært med på å sikre selskapets soliditet, og som har vært løst av eierfellesskapet.

Den debatten vi har i dag, og det vedtaket som det ser ut til at Stortinget kommer til å gjøre – og det er jeg glad for – dreier seg om selskapets tilgang til lån for å kunne sikre eksportkreditter til norske bedrifter, knyttet til hvordan finansmarkedet fungerer i dagens situasjon. Jeg er veldig glad for at en enstemmig finanskomité går inn for Regjeringas forslag om å yte statlig lån til Eksportfinans ASA. Det er av stor næringspolitisk betydning å opprettholde en velfungerende såkalt 108-ordning i den situasjonen vi nå er i. Det er sjølsagt kjempeviktig når tilgangen til de markedsmessige alternativene er liten for eksportnæringa.

Det er ingen tvil om at den avtalen som Regjeringa gjorde med Eksportfinans, og som Stortinget skal ta stilling til i dag, sørger for at norske eksportbedrifter får nødvendig eksportfinansiering. Det bidrar uten tvil til å sikre arbeidsplasser og aktivitet i mange deler av landet.

Jeg merker meg at deler av opposisjonen – her unntar jeg Venstre, som jeg ser ikke er med på det – særlig Fremskrittspartiet, som jeg hørte i innlegget her, men også Høyre i de merknadene jeg har lest, anklager Regjeringa for manglende evne til raskt å oppfatte situasjonens alvor. Jeg må si at jeg av og til undrer meg over hva som ligger bak de utsagn som kommer, særlig fra Høyre og Fremskrittspartiet, i denne saken og en del andre saker som dreier seg om mange pakker som Regjeringa har lagt fram for å håndtere den krevende situasjonen vi er i. Det jeg imidlertid synes er mer interessant, er å høre hva de dette gjelder, sjøl mener, hva næringslivet mener om f.eks. det forslaget Regjeringa har, og som det ser ut til å bli bred oppslutning om, om Eksportfinans. La meg sitere f.eks. direktør Knut S. Sunde i Norsk Industri, som ikke minst representerer mange av dem som er direkte berørt av det som her ligger på bordet. Han sa da vi presenterte løsninga, etter å ha jobbet dag og natt med Eksportfinans, at

«regjeringen har forstått våre prioriteringer, og de har levert varene. Derfor er jeg fornøyd med regjeringens innsats den siste uken».

Jeg vil understreke at situasjonen for norske eksportører av kapitalvarer var kritisk. Som følge av uroen i finansmarkedene og mangel på tilgang til lange lån, var Eksportfinans i en situasjon der de så seg nødt til å varsle utlånsstopp dersom situasjonen ikke bedret seg. Uten tilgang på eksportfinansiering ville det være svært vanskelig for mange bedrifter, bl.a. innenfor olje og gass og maritim næring, å vinne nye kontrakter.

I en situasjon der finansmarkedene ikke fungerer som normalt, er det ekstra viktig at staten bidrar med det den kan for å stabilisere rammebetingelsene for norsk næringsliv. Derfor mener jeg at Regjeringa gjennom denne høsten har handlet både raskt og målrettet for å bistå bedriftene i en vanskelig situasjon. Noe av det viktigste vi har gjort, er å sørge for at bedriftene får tilgang til finansiering. Det er avgjørende for at de skal kunne foreta nyinvesteringer og finansiere sin eksport.

Bankpakka, som Stortinget har sluttet seg til, utvidelsen av egenkapitalen i Kommunalbanken slik at det der kan lånes mer, utvidelsen av den alminnelige garantiordninga i GIEK med inntil 50 milliarder kr til 110 milliarder kr, at Norges Bank, som alle kjenner til, nå har satt ned styringsrenta mange ganger, og mange andre ting, er i høyeste grad tiltak som i sum vil bidra til å dempe de negative effektene av uroen i finansmarkedene.

Eksportfinans har som kjent gjennom mange år forvaltet den norske ordninga for statsstøttede eksportkreditter, 108-ordninga, og har en sterk kompetanse innenfor dette fagområdet. Ved at Eksportfinans fortsatt vil forvalte de statsstøttede kredittene, sikrer vi stabilitet i en ellers urolig tid for norske eksportører av kapitalvarer.

Så har det vært viktig i forhandlingene med Eksportfinans å markere at denne avtalen har kommet i stand som følge av helt spesielle omstendigheter. Derfor er det i avtaleperioden gitt særskilte utbytterettigheter, og det er lagt begrensninger på lønninger og øvrige ytelser til ledelsen i Eksportfinans. Regjeringa vil sjølsagt også notifisere avtalen mellom staten og Eksportfinans til EFTAs overvåkningsorgan for å sikre at det er i samsvar med det statsstøtteregelverket som gjelder.

Som en følge av avtalen vil det også bli utstedt en preferanseaksje til staten som bl.a. vil gi rett til utbytte på 22,5 pst. av utbyttegrunnlag, som er nærmere definert i avtalen. I tillegg må staten også godkjenne forslag om utbytte på de ordinære aksjene så lenge dette låneforholdet eksisterer. Denne ordninga, med direkte innlån fra statskassa, er et ekstraordinært tiltak som det er ønskelig å avvikle så fort markedet fungerer normalt. De vilkår som er knyttet til denne preferanseaksjen, vil bidra til det.

Jeg vil på nytt takke Stortinget for svært rask behandling og godt samarbeid både i denne saken og i andre viktige saker som vi har hatt gjennom denne høsten.

Jan Tore Sanner (H) [12:17:22]: Bare ganske kort. Jeg mener at statsråden ville stått seg på å takke Stortinget for rask og effektiv behandling og godt samarbeid – og stoppet der, og ikke innledet en polemikk i forhold til det hun kaller for «deler av opposisjonen». Det er ingen uenighet når det gjelder konklusjonen som Regjeringen trakk, og her deler jeg de synspunkter som er kommet frem, også fra næringslivet selv. Det diskusjonen har dreid seg om, er Regjeringens evne til å handle når det trengs.

La meg da minne statsråden om at hun allerede 12. august ble varslet om den kritiske situasjonen i Eksportfinans. Eksportfinans måtte i oktober purre på en tilbakemelding på dette fra departementet. Og 6. november skriver Eksportfinans i et brev til statsråden:

«Vi informerte i møte med NHD v/statsråden den 12. august om at situasjonen for Eksportfinans var bekymringsfull, og at selskapet ville ha behov for økt statlig støtte for å kunne fylle den rollen selskapet har som støttespiller for norsk industri og kommunal sektor. Situasjonen har gjennom oktober blitt vesentlig forverret.»

Det tok statsråden nesten fire måneder å konkludere i forhold til hvordan man skulle styrke og støtte Eksportfinans i den kritiske situasjonen som har vært. Det er det vi har kritisert statsråden og Regjeringen for, at man her nærmest har slept bena etter seg før man trakk den endelige konklusjonen.

Jeg vil understreke at konklusjonen er god, den har Høyres fulle støtte, men jeg synes det blir litt vel drøyt når statsråden slår seg på brystet og skryter av at man her har handlet raskt og effektivt – det har man ikke. Det har derimot Stortinget gjort. Vi behandlet saken på mindre enn 24 timer.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [12:19:47]: Jeg synes faktisk statsråd Brustad burde vise litt større ydmykhet og litt mindre arroganse i den tiden vi er inne i. Opposisjonen har vært veldig konstruktiv i alle pakkene som Regjeringen har lagt frem. Jeg sier som representanten Sanner: Det er tidspunktet, når de har kommet, og hvor lite koordinerte de har vært, som vi har kritisert. Det er faktisk vår oppgave som opposisjon å kritisere Regjeringen når vi ser at det er noe å kritisere, og vi har støttet de tiltakene som har kommet.

Når det gjelder bankpakken på 350 milliarder kr, ble den endret etter høring i finanskomiteen med de berørte parter, slik at den gjaldt en større del av bankene – nå har den kanskje ikke virket etter hensikten, selv etter det. Men det var det opposisjonen som fikk til, ikke Regjeringen. Så det er faktisk behov for opposisjonen.

Statsråd Halvorsen sa i går at Fremskrittspartiet og Høyre ikke har kommet med noen konstruktive tiltak i forbindelse med finanskrisen. Jeg forventer at statsråden viser litt større ydmykhet når hun kommer på talerstolen senere i dag, og at hun ikke setter i gang den samme prosessen som vi har sett i mediene i stadig større grad, hvor selvtilfredsheten er meget høy. Opposisjonen har faktisk vært veldig konstruktiv i alle tiltakene som har vært foreslått. Så jeg forventer det fra statsråden.

Så er det bare å minne om at med hensyn til denne tiltakspakken som Regjeringen skal komme med i januar/februar, er mange av de tiltakene som diskuteres der, lagt fram i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett. Så hvis man snakker om konstruktive forslag til løsning, for å dempe finanskrisen og å få arbeidsledigheten ned igjen, ligger mange av forslagene i vårt alternative statsbudsjett, som også mange økonomer har sagt treffer best i tiden vi er inne i, av de budsjettene som er fremlagt. Så jeg forventer litt mer ydmykhet og litt mindre arroganse av statsråd Halvorsen på talerstolen her i dag.

Statsråd Sylvia Brustad [12:21:56]: Jeg gjentar gjerne det jeg sa i mitt hovedinnlegg, at jeg på vegne av Regjeringa setter stor pris på samarbeidet med Stortinget og på at finanskomiteen har behandlet denne saken i ekspressfart. For det er det som er situasjonen, og det takker jeg Stortinget for.

Så vil jeg bare si, på bakgrunn av særlig det siste innlegget, at ingen av oss har satt spørsmålstegn ved hvor viktig opposisjonen er. Sjølsagt er den viktig. Vi er også opptatt av – når det er naturlig, som f.eks. i denne saken – å kunne samarbeide, og vi er glad for at det er så bred tilslutning til et så viktig tiltak.

Det jeg imidlertid forsøkte i mitt innlegg, var å svare på det som jeg oppfatter representanter for både Høyre og Fremskrittspartiet har sagt fra denne talerstolen i dag om hvor raskt vi har svart på de utfordringer som har vært. Da er det det å si til representanten Sanner at når det gjelder møtet med Eksportfinans 12. august, handlet det om andre ting enn det som aktualiserte seg utover høsten og vinteren, etter at finanskrisa hadde slått inn med full tyngde også hos oss.

Jeg vil f.eks. minne om at Eksportfinans i årets tre første kvartal hadde en høy vekst og klarte å hente inn flere penger fra det internasjonale markedet enn i samme periode i fjor. Så det var ingen akutt fare for eksportkredittene da vi møttes i august. Etter at vi fikk greie på hvor kritisk dette var, har vi handlet meget raskt. Jeg er veldig glad for at også Stortinget har gjort det, og at denne saken blir løst, slik at vi i fellesskap kan sikre arbeidsplasser rundt omkring i store deler av landet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 16.