Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [11:43:36]: Jeg har fremmet denne interpellasjonen for å få en debatt her i Stortinget med statsråden om hvordan Regjeringen har tenkt å forholde seg til det arbeidet som nå pågår i EU rundt «Small Business Act». For det er et utrolig viktig arbeid som EU nå har satt i gang overfor sine medlemsland for å få dem til å være observante med tanke på å ha en aktiv og solid næringspolitikk overfor sine små og mellomstore bedrifter.

Vi vet jo at skal norske bedrifter overleve i den globale konkurransen, er også Norge avhengig av å være helt i teten når det gjelder å ha gode rammebetingelser, og spesielt når våre naboland som er EU-medlemmer, er aktive på dette. For det er lett for norske bedrifter å etablere seg f.eks. i Sverige og Danmark. Det er få barrierer for å kunne gjøre det, i og med at vi har en felles kultur og en felles språktradisjon.

Nå er vi – ikke bare Norge, men hele verden – i en utfordrende situasjon økonomisk. Det vil også påvirke de små og mellomstore bedriftene. Vi må fremover se i hvor stor grad dette vil påvirke norsk økonomi, men det er helt åpenbart at dette vil påvirke våre små og mellomstore bedrifter, for vårt næringsliv består jo hovedsakelig av små og mellomstore bedrifter. Jeg skal ikke nå gjenta alle de fakta som gjelder rundt de små og mellomstore bedriftenes betydning i norsk næringsliv og i norsk økonomi; dette er statsråden fullstendig klar over. Men de små og mellomstore bedriftene er jo de bedriftene som driver økonomien. Det er de bedriftene hvor de fleste har arbeidsplassene sine, og det er de bedriftene som vi er i kontakt med daglig.

Men dette må ikke bare bli en debatt rundt den situasjonen vi er i nå i forbindelse med finanskrisen. Skal man føre en solid og aktiv næringspolitikk for små og mellomstore bedrifter, er ikke det noe man bare gjør i krisesituasjoner. Det er noe man gjør over lang tid. Man må ha solid forutsigbarhet i næringspolitikken over lang tid, slik at næringslivet har tro på og tillit til at norske myndigheter fører en slik forutsigbar politikk.

Så er det min oppfatning at det er viktig at Norge – som et lite land i et hjørne av verden som er avhengig av en åpen og solid internasjonal økonomi og av internasjonal handel – ligger i forkant når det gjelder næringspolitikken. Der har vi i Norge hatt tradisjon for at vi ofte har kommet i bakleksa i forhold til andre land, også i forhold til våre naboland. Jeg vil stille spørsmålet om Norge ligger i front med hensyn til politikken for våre små og mellomstore bedrifter, som spiller en så betydelig rolle i vår økonomi.

Etter at denne interpellasjonen ble innlevert, har Regjeringen fremmet en innovasjonsmelding, det er jeg klar over. Vi skal ikke ta debatten om den saken her, for næringskomiteen har ikke satt i gang arbeidet rundt den saken. Men det er helt åpenbart at Regjeringen i den meldingen kommer med en del tiltak som vil spille positivt inn for små og mellomstore bedrifter. Jeg kunne godt tenke meg at statsråden istedenfor kun å vise til det som står i den meldingen, også utdyper mer det arbeidet som skjer i EU.

Jeg har også registrert i pressen at Regjeringen har varslet at den vil legge frem en strategi for små og mellomstore bedrifter. Jeg vil utfordre statsråden på hva hun konkret ser for seg at det arbeidet skal inneholde, når en slik strategi er tenkt fremmet, og om den strategien skal legges frem for Stortinget. Det vi har sett fra de tre nærings- og handelsministrene vi har hatt så langt i denne stortingsperioden, er at det er blitt lagt frem en del handlingsplaner. Vi har den maritime planen, vi har den om forenkling av regelverk, og vi har den for reiselivet, bl.a., som er handlingsplaner som Regjeringen har lagt frem, men som man ikke har lagt frem for Stortinget. Jeg vil, som representant for opposisjonen, stille meg forholdsvis kritisk til en slik arbeidsmetodikk, for det ekskluderer på en måte opposisjonen fra å komme med nyttige innspill i et slikt arbeid. Jeg vil advare statsråden, hvis hun har tenkt å legge frem en slik type strategi for små og mellomstore bedrifter, mot ikke å gjøre det gjennom en ordinær sak til Stortinget, slik at Stortinget kan enes om gode tiltak for de små og mellomstore bedriftene.

Vi har nå gått inn i et nytt år, og i 2008 viser det seg at antallet konkurser har økt. Det blir færre nystartede bedrifter, og flere analysebyråer varsler at i 2009 vil antallet konkurser øke, og arbeidsledigheten i kjølvannet av dette vil også øke. Det gjør at vi må ha en aktiv politikk med tanke på dette.

Jeg skal ikke nærme meg noen EU-debatt når det gjelder denne saken, men EU har gjennom «Small Business Act» lagt frem en tydelig ambisjon i småbedriftspolitikken. Jeg synes det er veldig flott det de sier med uttrykket «less red tape and more red carpet». Det er veldig betegnende. Man skal altså ha mindre byråkrati, men flere røde løpere. Det er også noe som bør kjennetegne vår næringspolitikk – bygge ned barrierer og gi næringslivet større og bedre muligheter. De sier også at entreprenører skal bli applaudert og belønnet, for de er hele grunnstammen i vårt samfunn. Og samfunnet må ha en småbedriftsvillig politikk. Unødvendige hindre må fjernes, slik at det blir enklere å starte opp bedrifter. Lovgivningen må ikke skape hindre for etablering av SMB-bedrifter, og all ny lovgivning skal gjennom en SMB-test. Det er et utrolig bra prinsipp. Før forskrifter og nye lover blir utarbeidet, plikter altså alle offentlige instanser å kjøre disse gjennom en SMB-test. I en slik prosess vil man da også få fjernet mye hindre – eller hindre at nye hindre kommer.

Det er en anbefaling EU-kommisjonen her kommer med i forhold til sine medlemsland, men tradisjonen er at medlemslandene følger opp den politikken som blir anbefalt. Man setter her opp ti hovedprinsipper, som medlemslandene skal følge i sin utforming av næringspolitikken. Man har også opprettet en egen SMB-portal, som skal lette tilgangen for dem som driver små og mellomstore bedrifter, og for dem som ønsker å etablere en ny bedrift. Prinsippet skal være: Det å kunne starte en ny bedrift skal ta maks én uke.

– Tiden går, men jeg skal nå oppsummere med å gi statsråd Brustad to utfordringer. Den ene er: Hvordan vil hun nå følge opp arbeidet med «Small Business Act» her hjemme? Og: Hvordan har hun tenkt å utvikle arbeidet med en strategi for små og mellomstore bedrifter, og er det en sak som vi her i Stortinget også får delta i behandlingen av?

Statsråd Sylvia Brustad [11:53:53]: Interpellanten tar opp en viktig sak, for det er ingen tvil om at nettopp de små og mellomstore bedriftene er ryggraden i norsk næringsliv. Som kjent har hele 95 pst. av norske bedrifter færre enn ti ansatte. På den bakgrunn sier det seg sjøl at det er viktig å ha særlig oppmerksomhet mot de små og mellomstore bedriftene, og at svært mye av det arbeidet som har vært gjort gjennom en årrekke for å gjøre rammevilkårene bedre for norske bedrifter generelt, også i stor grad kommer de små og mellomstore bedriftene til gode.

De små og mellomstore bedriftene er også viktige for norsk økonomi. Som interpellanten også var inne på, er vi inne i en urolig tid. Det er klart at småbedriftenes rolle er ekstra viktig nå, og det vil sjølsagt også være viktig i den tiltakspakka som Regjeringa nå jobber med.

Jeg er glad for at representanten Asmyhr mente at det lå positive forslag i innovasjonsmeldinga som ble presentert før jul, også når det gjelder små og mellomstore bedrifter. Når vi ønsker å utarbeide en overordnet næringspolitisk strategi for små og mellomstore bedrifter, er det fordi jeg mener, på samme måte som representanten og sikkert alle i denne salen, at her er det fortsatt et behov for å gjøre enda mer overfor denne typen bedrifter. Så er jo Stortinget også gjennom innovasjonsmeldinga invitert til å mene noe om det. Som jeg sa i stad, vil det være naturlig at Regjeringa også har fokus på dette i tiltakspakka. Jeg trur det som er viktig her, er både å gjøre det som trengs på kort sikt, gitt den situasjonen vi er i, og samtidig ha et langsiktig perspektiv, der innovasjonsmeldinga og behandlinga som Stortinget kommer til å ha av den og en slik strategi, er viktig.

Vi ønsker fra vår side å ha en brei tilnærming til dette arbeidet. Det betyr at vi har og kommer til i tida framover å ha nær dialog med representanter for bedriftene sjøl. Det er derfor jeg også i stortingsmeldinga har varslet at vi kommer til å etablere et strategisk råd, slik vi har på mange områder, som Stortinget er godt kjent med. I denne sammenhengen er det representanter for små og mellomstore bedrifter som skal gi råd, og som er med og styrker dialogen mellom Regjeringa og næringslivet i arbeidet for nettopp disse bedriftene. Det er fordi det sjølsagt er slik, på dette området som på andre områder, at det er de som sjøl jobber i disse bedriftene, som vet hva som må til for å gjøre situasjonen enda bedre.

I det arbeidet er det sjølsagt også naturlig å hente inspirasjon fra EUs «Small Business Act», slik representanten her var inne på. Da Europakommisjonen den 25. juni la fram sin tiltakspakke for å bedre situasjonen for små og mellomstore bedrifters vilkår i Europa, var bakgrunnen for det at også EU anerkjenner de minste bedriftenes betydning i økonomien, og ønsker å legge bedre til rette for dem.

Som representanten og sikkert alle andre representanter her i Stortinget er kjent med, presenteres det der ti politiske prinsipper som Europakommisjonen ønsker skal legges til grunn for framtidig politikk- og regelverksutforming. Blant disse prinsippene mener jeg at det kan trekkes fram at regelverket skal utformes i henhold til tenk smått først-prinsippet. Det vil jo si at en skal vurdere å ha unntak for de minste og de mellomstore bedriftene. Et annet viktig prinsipp er å gjøre det enklere for små og mellomstore bedrifter å få finansiering, og at det helt bevisst stimuleres til kompetanseoppbygging, forskning og innovasjon i små og mellomstore bedrifter.

Jeg har også merket meg at det foreslås nye selskapsformer som skal gjøre det enklere å drive på tvers av landegrensene, og at det foreslås bedre finansieringsmuligheter og forenklede prosedyrer ved oppstart av bedrifter. Til noen av tiltakene er det sjølsagt også knyttet lovforslag. Vi har fra Nærings- og handelsdepartementet fulgt dette arbeidet veldig nøye, og vi blir også, som kjent, gjennom EØS-avtalen direkte berørt av regelverksendringer i tilknytning til «Small Business Act». Disse prosessene følges sjølsagt opp og vurderes for innlemmelse i EØS-avtalen av de ansvarlige fagdepartementene. Et eksempel her er regelverksforslaget om ny selskapsform, som følges opp av Justisdepartementet.

Når det så gjelder flere av de prinsippene og forslagene som tas opp har Norge allerede gjort mye, og vi har også – mener jeg – mange gode resultater å vise til. Det gjelder bl.a. tilgangen til kapital, hvor vi har gode ordninger, bl.a. gjennom Innovasjon Norge, som, som kjent, allerede er styrket nå i høst og kommer til å bli styrket også i det forslaget vi kommer med i tiltakspakka om ikke så lenge.

Vi har høy beredskap, vi følger situasjonen nøye, vi kommer til å komme med nye forslag, og vi er også godt i gang med å forankre tenk smått først-prinsippet, som er en veldig sentral del i det som også EU jobber med.

Som Stortinget er kjent med, sier vi i handlingsplanen om forenkling som ble lagt fram i august i år, at det i alle utredninger av nytt regelverk, med unntak av HMS-området, skal vurderes og differensieres mellom de små og mellomstore bedriftene og de større bedriftene. Et annet element i EUs arbeid, som vi allerede har god forankring for i Norge, er oppmerksomhet om kvinnelige entreprenører og deres utfordringer, for å nevne noe. Så vi følger opp det EU her gjør. Jeg mener det er mye vi kan hente inn i forhold til det arbeidet vi nå gjør.

Regjeringa har gjennom lang tid arbeidet systematisk og målrettet for å forenkle for næringslivet. Vi la jo fram handlingsplanen for forenkling, som hadde mer enn 120 konkrete tiltak. Disse følges nå opp. Vi ser også på andre tiltak, for det er ingen mening i at små og mellomstore bedrifter skal bruke mer tid enn nødvendig på å fylle ut skjemaer. De bør bruke tid på å produsere og drive med nyskaping og omstilling, så vi må sørge for at de ikke bruker mer tid på byråkrati enn det som strengt tatt er nødvendig.

Tenk smått først-prinsippet er som kjent forankret som ett av de viktige tiltakene i denne handlingsplanen. Vi er nå i ferd med å se på hvordan vi skal få god nok forankring av dette prinsippet i alle utredninger om nytt regelverk i alle departementer. Som veldig viktig i dette arbeidet med å forenkle og redusere bedriftenes administrative kostnader vil jeg ikke minst peke på det store arbeidet vi nå gjør med å videreutvikle Altinn – som Stortinget har vedtatt i forbindelse med budsjettet også for i år.

Oppsummert vil jeg si at jeg synes initiativet fra representanten er positivt. Ut fra det jeg har hørt, ser det ut til at vi langt på vei, ganske bredt politisk, er enige om mye av det som ligger der. Både når det gjelder kortsiktige tiltak og langsiktige tiltak er det særdeles viktig å ha oppmerksomheten rettet mot nettopp de små og mellomstore bedriftene. Det er heller ingen tvil om at vi både henter inspirasjon og ser på mange av de gode forslagene som ligger i det som kommer fra EU.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [12:02:00]: Jeg vil få takke statsråden for tilbakemeldingen på interpellasjonen og mitt innlegg.

Jeg synes det er veldig positivt at statsråden setter dette «think small»-prinsippet i høysetet. Det er utrolig viktig, fordi vi er så avhengige av de små bedriftene, og at folk tar sjansen på å etablere nye bedrifter. For det er de som tør å ta sjansen på det, som skal sysselsette oss andre som ikke er risikovillige nok. Noe av det viktigste vi som lovgivere kan bidra med, er å gjøre det enklere for dem som er kreative, og som har såpass «guts» at de tør å sette i gang egne bedrifter, men også tør å ta det skrittet det er å ansette én person eller to i tillegg til seg selv. Det er også slik man bygger større bedrifter på sikt.

Innovasjonsmeldingen skal vi debattere senere. Vi har nå fått en type unntakstilstand i norsk politikk, fordi alt handler om denne tiltakspakken som skal komme den 26. januar. Regjeringen vil ikke svare på noen ting, samme hva opposisjonen spør om, men viser til tiltakspakken som skal komme den 26. januar. For å si det slik: Den tiltakspakken bør være bra, for nå har man lagt listen så høyt og skapt så store forventninger at jeg tror at hvis det ikke kommer et betydelig antall konkrete tiltak i den pakken, tiltak som er lette å iverksette, kommer det til å bli stor skuffelse ute i næringslivet. Vi i opposisjonen skal bidra i den prosessen ved å komme med våre forslag og være vaktbikkjer og passe på at Regjeringen gjør jobben sin.

Jeg synes det er positivt at statsråden vil utvikle et råd for SMB-politikk. Det er utrolig viktig å lytte til næringslivet, og jeg håper at statsråden frem til valget fortsatt vil gjøre det.

Statsråden viste videre til handlingsplanen for forenkling. Jeg må minne om at den planen ikke uten videre ble mottatt med jubel i næringslivet. Man sa at her er det en del tiltak som åpenbart burde ha vært gjennomført tidligere, og at de burde ha vært langt mer offensive.

Jeg ser videre at man vil ha en høy beredskap og komme med ytterligere saker. Det haster nå. Næringskomiteen vil gjerne ha flere saker rundt dette.

Statsråd Sylvia Brustad [12:05:27]: Jeg er enig i en god del av det representanten Kielland Asmyhr nå sa om å tenke smått, gjøre det enklere å starte bedrifter og ha stort fokus på forenkling, ikke minst. Jeg skal også sørge for at næringskomiteen får enda flere saker i løpet av våren. Det kan jeg love.

Når det så gjelder spørsmålet om tiltakspakka, har vi fått veldig mange innspill – og mange gode innspill – både fra opposisjonen, fra representanter for posisjonen og ikke minst fra næringa sjøl, fra mange ulike bedrifter. Det er det vi nå i disse dager sitter og ser på. Det er heller ingen tvil om at den situasjonen vi nå er i, krever at det kommer tiltak som ikke minst fokuserer på de små og mellomstore bedriftene. Og så vet representanten Kielland Asmyhr at vi vil komme tilbake med konkrete forslag på det tidspunktet han sjøl har nevnt.

Når det så gjelder handlingsplanen for forenkling, er det vel alltid slik når ei regjering legger fram saker, at man får både positive tilbakemeldinger og noen som ikke er fullt så positive. Det er på en måte rolledelingen mellom posisjon og opposisjon. Men jeg har et ekte og ærlig engasjement, slik jeg også opplever at Stortinget har, for å få til mer forenkling, for det er kjempeviktig når det er så mange bedrifter som har få ansatte. Da må de bruke tida på det som de bør bruke tida på. Det betyr at jeg i løpet av denne våren kommer til å gjøre opp status for hvor vi nå står i forhold til da vi la fram den handlingsplanen. Har det blitt mer forenkling, eller har det ikke blitt mer forenkling? Det er jo fordi vi må få til dette i praksis.

Jeg vet at tidligere regjeringer også har jobbet med dette og har forsøkt å få det til. Men det er ikke alltid så enkelt i praksis når det er mange lover, mange regler som skal følges opp. Men det er kjempeviktig å få innarbeidet det prinsippet som dreier seg om at det faktisk er forskjell på de store bedriftene og de små og mellomstore bedriftene, når vi tenker på hvilke regelverk vi hele tida skal innføre. Jeg mener at vi alle har et ansvar for å forsøke å bidra til det. Det handler jo også litt om en kultur- eller holdningsendring som ikke er gjort ved et knips, eller fra én dag til en annen, men som vi jobber veldig aktivt med. Jeg er glad for at det er brei enighet om at det faktisk er nødvendig.

Gunvor Eldegard (A) [12:08:10]: Dei fleste bedriftene her i landet er små. Desse bedriftene står for om lag to tredjedelar av sysselsetjinga og 55 pst. av omsetjinga i næringslivet. Mykje av nyskapinga og innovasjonen skjer nettopp i mindre bedrifter.

Eg er samd med interpellanten i at det difor er viktig at me fører ein næringspolitikk som tek omsyn til desse bedriftene. Det er ingen tvil om at gode rammevilkår for desse bedriftene er viktig for verdiskapinga i næringslivet.

Me står oppe i eit alvorlig økonomisk tilbakeslag i verdsøkonomien, og ser at dette rammar arbeidsplassar og bedrifter her i landet. Mange har sagt opp tilsette, andre varslar at dei kjem til å gjera det om kort tid.

Da er det viktig at me har eit verkemiddelapparat og treffsikre verkemiddel som fungerer. Difor skal me vera glade for at me har ei regjering som i meir enn tre år har ført ein aktiv næringspolitikk og satsa på ei rekkje saker som er viktige, spesielt for dei små bedriftene. Som interpellanten sjølv sa, kan det ikkje vera berre i krisetider me skal tenkja på det, men me må ha ein heilskapeleg politikk.

Til dømes i forenklingsarbeidet, som er eit prioritert arbeid frå Regjeringa si side, er det eit stort fokus på dei små og mellomstore bedriftene sine behov. Mange bedrifter bruker altfor mykje av tida si på å følgja opp reglar og pålegg frå det offentlege, og det gjer denne regjeringa noko med.

I forenklingsplanen er det nettopp EUs «Small Business Act» ein viser til når ein legg opp til å tenkje smått først, der det alltid skal vurderast om regelverket kan differensierast mellom små og mellomstore bedrifter og større bedrifter. Og så vil eg seia: Forenklingsarbeid er ikkje noko ein på ein måte legg inn i planane, og så er ein ferdig med det. Det er eit kontinuerleg arbeid, det kan alltid verta betre, og difor er det viktig at me har ei regjering som alltid har fokus på dette.

Det å etablera ein god kultur for entreprenørskap er eit av dei politiske hovudmåla i EU sin handlingsplan for småbedrifter. Dette er òg noko som Regjeringa legg stor vekt på, m.a. gjennom ein kraftig auke i løyvingane til Ungt Entreprenørskap sidan 2005. Og det er lagt fram ein handlingsplan for meir entreprenørskap blant kvinner, med ei rekkje gode tiltak. I innovasjonsmeldinga som vart lagd frem fredag 5. desember, står òg tilrettelegging for entreprenørskap sentralt. Det må fremmast ein kultur for entreprenørskap – i heile livsløpet. Det at satsinga på entreprenørskap blir utvida til fleire aldersgrupper ved å vurdera korleis ein kan leggja til rette for grått entreprenørskap, ser eg òg som veldig positivt.

Representanten Kielland Asmyhr meiner at spesielt dei små og mellomstore bedriftene vil oppleve svært vanskelege tider i den tida me no går inn i, på grunn av den globale økonomiske tilbakegangen. Og eg er samd i at det er grunn til å vera budd på vanskelegare tider. Men det er verdt å merka seg den undersøkinga som Mandag Morgen har fått gjennomført, og som vart offentleggjord denne veka. Der går det fram at leiarane i små og mellomstore bedrifter er mindre pessimistiske enn dei som leier større verksemder. Undersøkinga syner at jo større bedrift, jo sterkare opplever ein krisa. Eg må seia at det er det jo interessant å merka seg!

Det er eit lite paradoks når Framstegspartiet er så oppteke av EUs arbeid med små og mellomstore bedrifter sine rammevilkår, samstundes som dei i budsjettet foreslo å kutta løyvingane til Narviktelefonane og Bedin. Narviktelefonane gir gratis informasjon til næringslivet og publikum om etablerarar, bedrifts- og europaspørsmål. På Bedin kan bedriftene finne informasjon om lenker til meir informasjon om dei EU-programma norske bedrifter kan delta i gjennom EØS-avtala, noko som spesielt kjem dei små og mellomstore bedriftene til gode. Eit døme på eit slikt program er CIP, som er EU sitt rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon. Dette programmet har særleg fokus på små og mellomstore bedrifter.

Som statsråden sa, er mange av dei tiltaka Regjeringa har sett i verk for å dempa effektane av den internasjonale finanskrisa, veldig viktige for dei små og mellomstore bedriftene. Auka rammer til GIEK og Innovasjon Norge vil sikra eksportbedrifter kontraktar, auka investeringane og gje moglegheit for lån, særleg i små og mellomstore bedrifter i Noreg. Dette er berre eit av mange bevis på at Regjeringa har fokus på desse bedriftene, og at dei tek utfordringane til dei små og mellomstore bedriftene på alvor.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [12:13:31]: Den næringspolitikk som føres, utgjør gulvet under norske arbeidsplasser. En framtidsrettet næringspolitikk som legger til rette for vekst, er derfor den beste garantien for å oppnå felles velferd, også i framtiden.

Blant bedriftene i Norge er det flest små og mellomstore bedrifter, hvorav de familieeide bedriftene står for brorparten av verdiskapingen. Disse bedriftene står overfor en rekke særegne problemer. Den samfunnsmessige gevinsten med offensiv satsing på denne type bedrifter vil derfor være stor.

Høyre har lenge vært skuffet over at Regjeringen har brukt de gode årene vi har bak oss, til å svekke norske bedrifters konkurransedyktighet. Særlig er vi skuffet over at det for Regjeringen har vært viktigere å føre en retorikk om å «flå de rike» framfor å legge forholdene til rette for alle dem som hver dag sliter for å få bedriften sin til å gå rundt og holde på lønnsomheten.

Aftenposten kunne tirsdag 6. januar fortelle at flaggskipet i norsk møbelindustri, bedriften Ekornes på Sunnmøre, må si opp 200 ansatte om ikke Regjeringen gjør noe med permitteringsreglene. Det viser at Norge nå står overfor store problemer og tøffe tider, med finanskrise og økende arbeidsledighet. Det er derfor tragisk at Regjeringen ikke vil lytte til Ekornes' bønn til Regjeringen om å endre permitteringsreglene.

Høyre mener at bedriftspakken fra Regjeringen kommer altfor sent, og vi har derfor allerede foreslått tiltak i vårt alternative budsjett for å sikre bedriftenes lønnsomhet, stimulere til investeringer og sikre arbeidsplassene. Høyre har i sitt alternative budsjett lagt inn rundt 8 milliarder kr i en næringslivspakke for å hindre at gulvet under norske arbeidsplasser raseres. Og det gjelder ikke bare skatt, vi vil i tillegg utvide låneordningen til kommunene fra 2 milliarder til 5 milliarder kr for å sikre mer aktivitet innen oppussing av offentlige bygg i kommunene – dette for å nevne noe. Vi har sagt fra dag én at det må komme mer, og i motsetning til Regjeringen er vi ikke redd for å handle. Vi sier som Stoltenbergs gode venn Rune Bjerke: Nedsiderisikoen ved å vente for lenge er større enn risikoen ved å handle litt for tidlig. Dette gjør vi fordi dersom man lykkes med å trygge norske bedrifter, vil dette igjen medføre skatteinntekter og bidra til å trygge velferdsstaten.

Men arbeidet med å legge forholdene bedre til rette for våre små bedrifter skjer ikke bare i forbindelse med budsjettarbeidet. Det skjer også fra dag til dag i den næringspolitikken som føres. Jeg er stolt over at Høyre nå har til behandling et forslag om å forenkle hverdagen for bedriftene. I dette forslaget får særlig våre små og mellomstore bedrifter en håndsrekning. Vi viser i vårt forslag til at EU-kommisjonen har framlagt handlingsplanen «Think Small First: A Small Business Act for Europe». Handlingsplanen skal gjøre det enklere og mer attraktivt å etablere og utøve virksomhet i små og mellomstore bedrifter. En sentral del av handlingsplanen er et forslag til etablering av en ny selskapsform, et EU-aksjeselskap basert på ensartede bestemmelser i hele EU/EØS-området. Formålet er å bedre konkurranseevnen for små og mellomstore bedrifter. Samtidig ser vi at antallet norskregisterte utenlandske foretak har vokst svært mye. Dette tyder på at reglene som gjelder for aksjeselskap, gjør det mindre attraktivt å etablere slik virksomhet. Høyre mener derfor at det snarest bør igangsettes et arbeid for å få en forenklet aksjelovgiving for små selskaper.

I vårt forslag nevner vi også muligheten for å oppheve revisjonsplikten for små aksjeselskap. Kostnadene ved revisjon er betydelige for små foretak, både isolert for det enkelte mindre selskap og på samfunnsnivå, nytten de ulike brukerne av de små aksjeselskapenes regnskaper har av at de er revidert, er begrenset, og alle land i EU vurderer det som hensiktsmessig å avvikle eller ikke ha revisjonsplikt for små aksjeselskap. Høyre mener også at bokføringslovens regler om oppbevaring av regnskapsmateriale må forenkles.

Jeg registrerer at taletiden snart er omme. Jeg registrerte at statsråd Brustad sa at mye er på gang, men i sitt svarbrev til næringskomiteen om vårt representantforslag viser statsråden dessverre liten interesse for dette.

Høyre mener at ambisjonene er altfor lave, og at de må opp. Nå må vi ikke bare snakke, nå må det handles for å hjelpe små og mellomstore bedrifter.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [12:18:46]: Over 99 pst. av bedriftene er små eller mellomstore, og halvparten er familieåtte. Dette er altså Noreg si ryggrad. Desse bedriftene er heilt avgjerande for distrikta og for folk flest. Kristeleg Folkeparti sluttar difor heilt og fullt opp om intensjonen til interpellanten, om at det må satsast meir på å leggja til rette for små og mellomstore bedrifter her i landet. Nett no under finanskrisa er det viktigare enn nokon gong å stimulera dei små og mellomstore bedriftene for å motverka auka arbeidsløyse.

Eg registrerer òg at statsråden har eit ekte engasjement her og ei open tilnærming; bl.a. sa statsråden at ho vil syte for å ha ein nær dialog med dei små og mellomstore bedriftene. Det er ei klok tilnærming, for det er jo eit kjent fenomen at det er han som har skoen på, som veit best kor den trykkjer.

Kristeleg Folkeparti var det einaste partiet på Stortinget som, innafor handlingsregelen, likevel fann rom for å auka oljepengebruken i samband med statsbudsjettet. Me hadde ei pakke på nesten 5 milliardar kr som skulle gå til bygging og vedlikehald av vegar, jernbane, skular og sjukeheimar. Me føreslo òg betre avskrivingsreglar for næringslivet. Alt dette ville koma små og mellomstore bedrifter til gode.

Men me treng òg meir målretta og langsiktige tiltak for små og mellomstore bedrifter. Kristeleg Folkeparti trur at bedriftene er dei som veit best korleis dei kan skapa verdiar. Dei veit betre enn politikarar og byråkratar i offentlege kontor korleis dette skal gjerast. Difor vil me i Kristeleg Folkeparti gje bedriftene best mogleg rammevilkår for å la skaparkrafta få verka. Det vil seia låg bedriftsskattlegging, best mogleg skule, utdaning og forsking, god infrastruktur, eit enkelt og effektivt regelverk, ein velfungerande arbeidsmarknad og ein effektiv og aktiv konkurransepolitikk for å hindra at store bedrifter brukar marknadsmakta si på ein måte som skader mindre bedrifter og forbrukarar. Det er dette som til sjuande og sist skapar grobotn for vekst, innovasjon og nyskaping i små og store bedrifter både i bygd og i by.

Det verkar som Regjeringa ikkje har same utolmodigheit. Noko av oppgåva til opposisjonen er nettopp å vera utolmodig her.

Når det gjeld skatt, har Kristeleg Folkeparti saman med Høgre og Venstre fremja forslag om å fjerna arveavgifta ved generasjonsskifte i familiebedrifter. Me føreslår at betaling av arveavgift vert utsett i minst ti år ved generasjonsskifte. Dersom ein ny generasjon driv bedrifta vidare, vert arveavgifta redusert med ein tiandedel kvart år. Og har den nye generasjonen drive i minst ti år, fell arveavgifta vekk. Dette treffer der det skal og det hindrar misbruk. Dette er god næringspolitikk, god samfunnsøkonomi og god distriktspolitikk.

Undersøkingar frå EU-kommisjonen viser òg at eit vellukka eigarskifte i småbedrifter fører til at i snitt fem arbeidsplassar vert vidareførte. Me veit at vel 40 000 bedrifter står framfor generasjonsskifte dei neste ti åra her i landet, så her er det ei kjempeutfordring.

Me har i Kristeleg Folkeparti òg kjempa lenge for å få fjerna formuesskatt på arbeidande kapital. Det kjem me til å fortsetja med. Me meiner at òg denne skatten rammar små og mellomstore bedrifter og hindrar oppbygging av eigenkapital som igjen kan nyttast til investering og til vidare utvikling.

Så har me tiltakspakka for bankane. Den verkar for så vidt greitt for bankane, men det er ganske mange naudmeldingar om at dette stoppar opp, det kjem ikkje vidare til bedriftene. Og då er noko av føremålet vekk. Me har rett og slett hatt døme på veletablerte og solide små og mellomstore bedrifter som har kome opp i akutte likviditetsvanskar no i finanskrisa, og som ikkje har greidd å mellomfinansiera dette, og så har dei rett og slett gått konkurs. Eg håpar at næringsministeren tek ein skikkeleg prat med finansministeren slik at òg dei som har trong for finansiering, får hjelp av den tiltakspakka for bankane som er vedteken, slik at det ikkje berre blir ei berging av bankane me er vitne til her.

Me i Kristeleg Folkeparti har òg ei rekkje andre tiltak som me håpar skal bidra i rett lei, som å fjerna unødvendige rapporteringskrav, kompliserte regelverk osb., men dette vil me koma tilbake til i arbeidet vidare med desse sakene når me møter dei igjen i Stortinget.

Jørund Rytman (FrP) [12:24:06]: Det er veldig viktig med tiltak for å bedre små og mellomstore bedrifters rammevilkår. Men jeg synes både Regjeringen og mange av stortingspartiene mangler et spesielt mål. Hvem er vi i Norge? Hvem skal vi måles mot, både i europeisk sammenheng og på verdensbasis? Og hvordan ligger Norge an i forhold til andre land?

Da syntes jeg det var interessant med siste nummer av Mandag Morgen, som kom ut for tre dager siden, hvor det var en større artikkel om nettopp dette og også kommentarer til innovasjonsmeldingen. Med European Innovation Scoreboard fra i forfjor som kilde sammenfattet en hovedindeks 25 ulike indikatorer som hver for seg sier noe om innovasjonstilstanden i de enkelte land, bl.a. utdanning, bredbåndsutbredelse, investering i forskning og utvikling, eksport av høyteknologiske produkter og registrerte patenter. Og det interessante her er at Norge kommer langt under EU-gjennomsnittet. Sverige topper listen. Sveits er langt over oss, det gjelder også Finland, Israel, Danmark, Japan, Tyskland, Storbritannia, USA, Luxembourg, Island, Irland, Nederland og Østerrike. Slik kunne jeg fortsatt. Til og med Estland er bedre enn Norge. I samme artikkel går det fram at det er flere norske forskere som kritiserer Regjeringens innovasjonsmelding, som mener den er lite offensiv, perspektivløs og en innovasjonsbrems, og at de rød-grønne ideologirytterne står i veien for mer innovasjon.

Det kunne vært interessant å få flere slike rankinger når det gjelder både innovasjon, gründervirksomhet, skattenivå, hvor mye man forsker i forhold til andre land, og skole. Her vet vi fra tidligere at Norge faktisk kommer langt under EU-gjennomsnittet. Ikke minst kunne det vært interessant å se på en forenkling av skjemaveldet, som andre talere her har tatt opp. Flere studier viser at skjemaveldet og oppfølging av lover og regler koster næringslivet godt over 30 milliarder kr årlig. Når det er hva det koster næringslivet, tør jeg ikke tenke på hva det koster det offentlige, og hvor mye tid man bruker på å behandle dette. Pågangen fra både interesseorganisasjoner og bedrifter overfor oss politikere viser at skjemaveldet ikke har blitt redusert særlig mye. Til og med Riksrevisjonen har påpekt flere ganger at over halvparten av de små og mellomstore bedriftene opplever at det blir flere regler, og at de må svare på de samme spørsmålene fra det offentlige flere ganger. Riksrevisjonen har også påpekt spesielt at det er Skattedirektoratet og Toll- og avgiftsdirektoratet som har de største utfordringene der.

Noe annet som jeg tenkte å ta med, er at det er et revisjonspliktutvalg som ser på dette med å lempe på kravene for små aksjeselskaper. Som vi vet, har nesten alle andre land i Europa fjernet den plikten, og de som ikke har fjernet den, kommer til å gå bort fra revisorplikten for små aksjeselskaper – altså igjen særnorske forhold. Jeg lurer på når Regjeringen vil legge fram en sak for Stortinget om dette. Som ministeren sikkert vet, var det ganske mange interesseorganisasjoner og departementer som gikk imot en videreføring av revisjonsplikten for små selskaper. Det gjaldt bl.a. Bedriftsforbundet, Foretaksforeningen, Helse- og omsorgsdepartementet, Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon, Landbruks- og matdepartementet, Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening, Norges Bondelag, Nærings- og handelsdepartementet, Næringslivets Hovedorganisasjon, Småbedriftsforbundet, Gründerforeningen, Økonomiforbundet, osv. Jeg håper at vi kan få en sak om dette til Stortinget snart, og at vi får svar på det i dag.

Leif Helge Kongshaug (V) [12:29:00]: Jeg ønsker å starte med å gi ros til representanten Kielland Asmyhr for igjen å sette på dagsordenen forholdene for de små og mellomstore bedriftene. Det er en så viktig sak at vi alltid må ha den i fokus, ikke bare næringskomiteen, men hele Stortinget.

Interpellanten var inne på viktige faktorer, som rammebetingelsene for næringslivet, betydningen av innovasjon og sist, men ikke minst, et forenklet regelverk for små og mellomstore bedrifter som gjør det enklere i hverdagen å fokusere på det som bedriftene skal gjøre, i stedet for å fylle ut skjemaer som skal sendes inn til offentlige myndigheter.

Når vi nå har den såkalte finanskrisen, er det ofte lett å ty til spesielle tiltak, og det er viktig. Kortsiktige tiltak er viktige, men de må også være målrettede. Men jeg tror det er viktig at en gjør det som er riktig for bedrifter over lengre tid, uavhengig av finanskrise eller ikke, som å få forbedret rammebetingelsene gjennom skattelette, gjennom stimulering til nye arbeidsplasser og et nyskapende miljø- og klimavennlig næringsliv.

Vi er nå i en situasjon der vi registrerer at det er flere bedrifter som permitterer, som sier opp folk, og vi registrerer også mange konkurser i norsk næringsliv. Det som det er vanskeligst å foreta seg noe med, er de bedriftene som er avhengige av det utenlandske markedet, de som eksporterer sine varer. Jeg tror vi kan sette i verk mange gode kortsiktige tiltak – forhåpentligvis også langsiktige – når det gjelder innenlandske forhold, men den store utfordringen er de bedriftene som er avhengige av å få solgt sine varer i utlandet. Derfor påhviler det både statsråden og Stortinget å være særlig kreative overfor disse bedriftene, både i form av opplæringsmidler som kortsiktige tiltak for å bevare arbeidsplasser, og også stimulans til bedre utdanning og skolering for andre arbeidsplasser.

Vi registrerer at vi har veldig sterke klynger på ulike områder. Vi har maritime klynger, f.eks. verkstedindustri kombinert med forskning og høyskoleutdanning. Jeg tror det nå er viktig å satse på og stimulere de mulighetene som ligger i nye arbeidsplasser forbundet med klimateknologi og fornybar energi. Vi står på terskelen til en ny industriepoke der det vil komme veldig mange interessante arbeidsplasser i årene som kommer, forbundet med klima og fornybar energi. Da er det viktig at vi utnytter de fortrinnene vi har fra f.eks. områder som gass- og oljesektoren og maritim sektor, og at vi får brukt den kunnskapen og overført den til nye områder. Det vil være framtidsrettede arbeidsplasser, og det kan gjøre Norge til et ledende land når det gjelder nettopp dette, som det vil bli et stort marked for.

Så registrerer jeg med glede at statsråden poengterer i sitt innlegg at det er stor forskjell på de største bedriftene og de små bedriftene i Norge, og at det må stilles ulike krav når det gjelder regelverk til de aller minste i forhold til de største. Det er en sak som Venstre har kjempet for lenge. Likeså må revisjonen bli enklere for de minste aksjeselskapene i forhold til de største.

Så registrerer vi i dagens Nationen at representanten Ola Borten Moe fra Senterpartiet nå vil ha skattelettelser, og han snakker om at det er viktig med egenkapital og likviditet i norske bedrifter. Jeg håper dette er signaler han som representant for regjeringspartiene har fått fra statsråden og Regjeringen, så vi ser fram til den pakken som kommer 26. januar på det området.

Steinar Gullvåg (A) [12:34:31]: I likhet med flere av de andre som har hatt ordet i denne debatten, vil jeg takke interpellanten for at han reiser en etter min oppfatning meget nyttig debatt, særlig i den økonomiske situasjonen som vi befinner oss i som følge av den internasjonale finanskrisen.

Det er i dagens situasjon reell fare for at mange norske bedrifter kan komme til å ramle overende som følge av at markedet simpelthen svikter. Et eksempel på det er jo bildelsproduksjonen, som mange norske bedrifter bidrar til, og som nå opplever nærmest over natten at 50 pst. av produksjonsvolumet – og enda mer – forsvinner. Det er klart at da oppstår det en del behov, bl.a. for å skaffe seg flere bein å stå på, og disse bedriftene trenger nå hjelp til å komme i gang med nyskapings- og innovasjonsarbeid. Det er et umiddelbart behov som har oppstått i disse bedriftene. Så kan man selvfølgelig innvende at mange av disse bedriftene burde ha brukt den gode perioden vi har lagt bak oss, til å fornye seg. Men det er som kjent slik at det er for sent å snyte seg når nesen er borte.

Den faren som denne industrigrenen opplever, er jo at man kan komme til å miste verdifull kompetanse i et marked som vi vet kommer til å ta seg opp igjen. Det vil komme til å være behov for bildeler når markedet øker igjen. Det vil komme til å være et økende behov for aluminium i de bilene som produseres i framtida, fordi det er et fordelaktig metall. Derfor er det så viktig nå at vi i løpet av den neste perioden kan finne fram til ordninger som gjør at disse bedriftene vil være i stand til å overleve.

Jeg har selv besøkt flere slike bedrifter og har vært i kontakt med de ansatte og bedriftsledelsen. Det er ikke skattelettelser ledelse og ansatte i disse bedriftene roper på. Det er helt andre tiltak de ønsker seg.

Denne uken besøkte jeg en bedrift som har et umiddelbart behov for tilførsel av likvid kapital. De har nedbemannet, de har permittert, men drar med seg et etterslep av kostnader som de normalt ville ha fått dekket gjennom det ordinære bankvesenet. Men fordi tilgangen på kapital i dag er begrenset, står den nå i fare for å bukke under som følge av mangel på det de kaller kortsiktig kapital.

Som flere andre har nevnt, består norsk næringsliv stort sett av små og mellomstore bedrifter, dvs. bedrifter med under 100 ansatte. Det foregår mye nyskaping og innovasjon i disse bedriftene. Men det er også en stor del av denne bedriftsmassen som ikke har benyttet tida til å skape nye produkter, og hvor innovasjonsevnen har vært relativt liten over tid. Vi har et ansvar for å skape et virkemiddelapparat som stimulerer til at vi får økt nyskaping, og at vi får ny innovasjon i disse bedriftene. Jeg er glad for at Regjeringen har lagt fram en melding som imøtekommer disse behovene på de fleste områdene. Dette skal vi komme tilbake til.

Så er det flere som har etterlyst Regjeringens pakke. Omkvedet er som vanlig at det er for lite og for sent. Jeg er ganske sikker på at uansett hva Regjeringen kommer med den 26. januar, vil omkvedet fra opposisjonen være akkurat det.

Gunnar Gundersen (H) [12:39:54]: Det er vel få i Norge som får så mye ros, men samtidig så lite konkrete løfter som små og mellomstore bedrifter. Nå sa interpellanten at EU hadde et slagord om «less red tape and more red carpets». Han skal ha ros for å ha tatt opp temaet. Om man bare får grunnfestet den typen holdning rundt omkring!

Jeg noterer meg også at statsråden sier mye bra. Det er tydeligvis rotfestet at små og mellomstore bedrifter er selve kjernen og ryggraden i sysselsettingen og verdiskapingen rundt omkring i Norge. Det skal utformes overordnede strategier. Det tror jeg blir tåkeheim for veldig mange av lederne i små og mellomstore bedrifter – men ikke dermed sagt at det ikke er viktig. Man har ti prinsipper, om forenkling bl.a., og at man skal tenke smått. Målsettingen er å øke FoU og innovasjon.

Hvis man går inn på FoU og innovasjon, er det et ganske stort risikoprosjekt for en liten bedrift å gå i gang med. Jeg tror det foregår utrolig mye god innovasjon rundt omkring i Bedrifts-Norge. Det foregår nærmest daglig. Vi var på NHOs årskonferanse i går og hadde leksjoner om konkurranse, og konkurransen er selve drivkraften i mye av det. Den som ikke driver innovasjon, forsvinner også fra markedet.

Det er vel og bra mye av det jeg hører blir sagt, men samtidig savner jeg diskusjonen plassert inn i det som faktisk er utfordringen i dag, og da snakker vi om finanskrisen. Det er mange som har sagt at den faktisk er en gjeldskrise. Der er jeg enig med Venstres representant Leif Helge Kongshaug i at her må man se på hva slags langsiktige grep det er viktig å ta. Hvis vi aksepterer at finanskrisen er en gjeldskrise og vi samtidig også ønsker mer satsing på FoU og innovasjon og alt sammen, hva er det som skal til for å sørge for at man får til det? Jo, da snakker vi om egenkapital. Det er faktisk egenkapitalen som skal være bufferen overfor en finanskrise, det er den siste kapitalen bedriften har å gå på, og egenkapitalen må også være der for at man skal kunne sette i gang risikoprosjekter. Det tror jeg politikerne snart er nødt til å forstå, man er nødt til å ta inn over seg debatten om hva man må gjøre i forhold til egenkapitalen i bedriftene. De tiltak jeg har sett så langt, går nesten utelukkende på å diskutere hvordan man skal få bedriftene til å låne enda mer. I en situasjon hvor vi har en gjeldskrise, er faktisk ikke det løsningen. Mange bedrifter er faktisk også i en slik situasjon at man ikke kan eller får låne mer. Da er det fare på ferde hvis man ikke går ned til kjernen i diskusjonen, og det bør være egenkapital. Den angripes faktisk av dagens regjering. Den angripes gjennom økt formuesskatt, og den angripes gjennom arveavgiften. Det er særdeles alvorlige grep i dagens situasjon. Så den rød-grønne regjeringen ønsker seg arbeidsplasser, man ønsker seg gründere, man ønsker seg satsing, men man ønsker seg ikke eierne av bedriftene. Det er et alvorlig paradoks som vi kommer til å se store skader av om man ikke snart går bort fra det dogmet.

I dag kan man si det så enkelt at privat norsk eierskap i norske bedrifter diskrimineres i forhold til alle andre eiergrupper. For meg, som mener at eierskap faktisk er det helt sentrale når det gjelder å skape et sunt næringsliv, er det ganske alvorlig.

Den debatten man burde gå inn i her, er faktisk en diskusjon rundt hva man vil med norske eierskap. Vil man ha norsk eierskap? Den debatten mener jeg er uhyre viktig. Med dagens politikk rammer man Distrikts-Norge og små og mellomstore bedrifter aller hardest fordi det er der man har færrest alternativer til eierskapet. Det er stort sett lokale norske eiere som eier små og mellomstore bedrifter og som eier Distrikts-Norges arbeidsplasser og verdiskaping. Den debatten håper jeg vi kan ta mer alvorlig framover.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [12:44:59]: Jeg vil først få takke Stortinget for en utrolig god og nyttig debatt.

Det denne debatten har vist, er at det er mange som har gode forslag når det gjelder å utarbeide en bedre næringspolitikk, og spesielt en politikk for små og mellomstore bedrifter. Hvis man har lyttet godt til de innleggene som både representanter fra posisjonen og i særdeleshet representanter fra opposisjonen har kommet med, vil man ha lagt merke til at her var det veldig mange forslag. Så langt i denne stortingsperioden ser vi i næringskomiteen at opposisjonen har fremmet en rekke konkrete tiltak som ville fungere raskt for bedriftene. Dette er også forslag som støttes av næringslivet, og som næringslivet selv har kommet med i den offentlige debatt og også som innspill til Regjeringen. Men det opposisjonen har opplevd så langt, er jo at disse forslagene bare blir avfeid. Jeg skulle ønske at statsråden nå brukte denne debatten til å notere seg de innspillene som er kommet her, og også tar med seg på en seriøs måte de forslag som opposisjonen har til å utvikle en bedre politikk på dette området.

I mitt første innlegg sa jeg at jeg hadde notert meg at Regjeringen vil komme med en egen strategi for små og mellomstore bedrifter. Statsråden sa også i sitt innlegg at hun ville sende flere saker til Stortinget i løpet av denne våren. Vil denne strategien for små og mellomstore bedrifter bli fremlagt for Stortinget, eller er det bare et arbeidsdokument for Regjeringen?

EU har altså fremmet forslag til nye selskapsmodeller, og det er utrolig viktig at vi nå ser på selskapsmodellene og spesielt kapitalkravene til våre aksjeselskaper og ASA-selskaper i aksjeloven, for det vi nå har sett det siste året, er jo en utrolig oppblomstring av såkalte NUF-selskaper som stiller helt andre krav enn det norsk lovgivning gjør. Det viser jo at norsk lovgivning på dette området på en måte er utdatert, og det bør vi prøve å følge opp.

Representanten Gullvåg sa at uansett hva Regjeringen gjør, vil opposisjonen mene at Regjeringen gjør for lite. Det må kunne gå an også å overraske opposisjonen noen ganger og komme med offensive forslag.

Statsråd Sylvia Brustad [12:48:22]: Jeg synes det har vært flere konstruktive forslag, som jeg sjølsagt både har notert og hørt og tar med meg i det arbeidet vi er i gang med.

Så til det siste som representanten Kielland Asmyhr tok opp, at Regjeringa må kunne overraske litt. For å bruke ett eksempel: Da Regjeringa i løpet av fire dager la fram forslag – som Stortinget, og det er jeg glad for, har sluttet seg til – om tiltak til en verdi av over 100 milliarder kr for å gjøre situasjonen bedre for eksportindustrien, hørte jeg også noen sa «for lite» og «for sent». Da er det ikke veldig enkelt å overraske, men jeg opplever at det er bred tilslutning til å ta situasjonen særlig for de små og mellomstore bedriftene på alvor. Så tror jeg at man skal vente med å felle dommen over forslagene til man ser hva som ytterligere kommer i løpet av noen få uker.

Ellers merker jeg meg at flere, bl.a. representanten Kongshaug, har vært inne på at man er nødt til å legge vekt på både kortsiktige tiltak, sjølsagt, i forhold til den situasjonen vi er i, som er veldig krevende for mange bedrifter, og også på mer langsiktige tiltak.

Så merker jeg meg også at Høyre, i hvert fall representanten Røbekk Nørve, slår på den gamle plata igjen – og det er sjølsagt lov. Men når det påstås at vi ikke lytter til dem dette gjelder, er jeg ikke enig. Det vi gjorde overfor eksportindustrien, viser nettopp at vi lyttet til bedriftene. Flere sa at det bidrog til at man slapp å få oppsigelser i så stor grad som det lå an til. Jeg tror også man skal vente med å felle dommen til man ser hva som kommer i tiltakspakka, før man sier at man ikke lytter til bedriftene.

Når det gjelder det som representanten Rytman tok opp, at vi ligger så dårlig an med hensyn til å etablere og drive bedrifter i Norge – jeg forstod det særlig gjaldt små og mellomstore bedrifter – er det også andre undersøkelser det kan vises til. Blant annet har Verdensbanken rangert Norge som nr. 10 av 183 i en oversikt over hvilke land som det er best å drive bedrifter i. Så her er det mange undersøkelser, men uansett hvordan man snur og vender på det, ser det ut som de fleste er enige om at vi både bør og kan gjøre enda mer for de små og mellomstore bedriftene, som er ryggraden i norsk næringsliv, og det skal Regjeringen også bidra til.

Presidenten: Dermed er sak nr. 3 avsluttet.