Jan Sahl (KrF) [11:37:01]: Jeg har følgende spørsmål til fiskeri- og kystministeren:
«Lakselus står i fare for å bli en økologisk og næringsmessig katastrofe. Lus som er motstandsdyktig, vil både kunne utrydde ville laksefiskstammer og gi oppdrettsnæringen alvorlige tilbakeslag. Departementet arrangerte 10. desember et seminar om lakselus. Ekspertenes råd var klare. Det må iverksettes umiddelbare tiltak for å redusere faren for resistensutvikling, og det må utvikles nye behandlingsregimer.
Har statsråden tenkt å følge opp rådene, og når vil vi kunne forvente å se effekter av tiltakene?»
Statsråd Helga Pedersen [11:37:44]: Først vil jeg bare understreke at jeg tar problemene med lakselus og resistensutvikling på alvor. Derfor ble Mattilsynet, som har det operative ansvaret for å gjennomføre de offentlige tiltakene mot lakselus, tilført friske midler i 2009 til økt tilsyn innenfor fiskehelseområdet. Mattilsynet har også satt i gang en rekke prosesser på bakgrunn av de rådene som vi fikk på seminaret 10. desember.
Lakselus er i dag ikke et stort problem for oppdrettsfisken som sådan, men lakselus er en trussel for villaksen vår. De omfattende tiltakene som Mattilsynet har satt i gang, har til hovedformål å minske forekomst av lakselus i miljøet og redusere problemene med resistensutvikling hos lakselus.
Med bakgrunn i denne situasjonen vil jeg foreslå endringer i regelverket for bekjempelse av lakselus, bl.a. med økt fokus på ytterligere tiltak mot resistensutvikling. Jeg vil også foreslå en rekke tiltak for å hindre det, og helt konkret vil jeg nevne:
– melde- og utredningsplikt ved mistanke om resistens
– krav om oppfølging av behandlingene mot lakselus
– krav til behandlingsmetodikk
– Mattilsynet kan opprette soner og bekjempe resistent lakselus på samme måte som man gjør ved smittsomme sykdommer
Mattilsynet reviderer nå handlingsplan mot lakselus for å inkludere tiltak mot resistensutvikling i planen, og de er i gang med en egen tiltaksplan mot resistensutvikling mot lakselusmidler.
Jeg mener det er viktig å fortsette med og også utvide kampanjene med felles avlusninger med lave tiltaksgrenser i store områder. Nå gjennomføres det samordnede vinter- og våravlusninger på Vestlandet, og en tilsvarende kampanje er planlagt i Troms til høsten. I disse kampanjene prioriterer Mattilsynet tilsyn med behandlingene og kartlegging av resistensstatus.
Parallelt med dette har departementet bedt både Havforskningsinstituttet og Norges forskningsråd om å prioritere lakselusforskning i årene som kommer.
Når dette er sagt, har selvfølgelig også havbruksnæringen et eget ansvar. Økt bruk av store merder gjør behandling mot lakselus vanskeligere. Per i dag er regelverket utformet slik at store merder er tillatt, såfremt oppdretteren klarer å behandle fisken på en tilfredsstillende måte. Men jeg er åpen for å vurdere regelverket også på dette området, om det skulle være nødvendig.
Når vi kan se effektene av tiltakene, som representanten Sahl også spør om, er det vanskelig å si noe bastant om i dag. Det vil ta tid å utvikle nye lakselusmidler, og vårt hovedmål må derfor være at de eksisterende lakselusmidlene skal kunne benyttes i næringen i mange år framover.
Jan Sahl (KrF) [11:40:35]: Jeg takker for et offensivt svar. Og jeg takker for at ministeren har tatt signalene på alvor, det kan høres ut slik, selv om vi ikke fullt ut har fått avklart noe om hva de enkelte tiltakene går ut på.
Det som forbauser meg, er at ministeren sier at lakselus egentlig ikke er noe problem for næringen, men et problem for villaksen. Når vi ser hva som har skjedd med næringen f.eks. i Chile, i Irland og i Skottland, der lakselus virkelig har vært et stort problem, kan ikke jeg se at ministeren kan stå fast på at det ikke er et problem for næringen. Det er et alvorlig problem for næringen, hvis man skal følge de reglene som gjelder. Og da er jo et spørsmål: Hvilke nye regler er det som kommer? Går man fra antall tillatte lus på laksen? Eller står man fast på det? I så fall vil laksenæringen stå overfor store problemer med avlusning framover, og vil sannsynligvis ikke makte det.
Jeg kan ikke se at det er noen annen vei enn å følge det som forskerne har sagt, at man må utvikle nye og robuste behandlingsmetoder. Man må intensivere utviklingsarbeidet for produksjon og bruk av leppefisk. Man må også utvikle raske analysemetoder, så man finner ut hvilke lakselus som er resistente, og finner måter å bekjempe dem på. Ser ministeren de samme utfordringene?
Statsråd Helga Pedersen [11:42:14]: Jeg har på ingen måte forsøkt å bagatellisere lakselus som problem, men situasjonen i Norge er totalt forskjellig fra den de har i Chile. Der ser vi nettopp at både næring og miljø har gått på en smell, fordi man ikke har stilt strenge nok krav til det som handler om sykdomsbekjempelse og den type ting. I Norge har vi strenge krav, og nå foreslår vi enda strengere krav til det som handler om lakselus. Men jeg vil ikke bruke ord som «næringsmessig katastrofe» om den situasjonen vi er oppe i. Luseproblemet i 2008 er jo omtrent som det har vært i årene før, så vi har ikke fått noen markant forverring av situasjonen.
Når det er sagt, har vi nettopp bedt Forskningsrådet og HI prioritere lakselusforskning, fordi vi trenger ny kunnskap, vi trenger nye metoder, og vi trenger nye midler. Det må vi kontinuerlig jobbe med å utvikle. Samtidig er det viktig på kort sikt å få best mulig effekt av de avlusningstiltakene man gjennomfører. Derfor er kampanjer og koordinert avlusning så viktig, så ikke oppdretterne driver og avluser hver for seg, slik at når oppdretter A har avlust sitt anlegg, har vi bare samme problem hos naboen. Vi må gjøre dette koordinert og samlet, slik at vi får best mulig effekt av den innsatsen som legges inn.
Når det gjelder lusegrensen, har vi jo lav lusegrense i Norge, og vi har ikke foreslått noen endringer i den nå. Det viktigste er å få god effekt av avlusning når den gjennomføres, og så stiller vi som nevnt skjerpede krav til meldeplikt og oppfølging av behandlingene når behandling er gjennomført.
Jan Sahl (KrF) [11:44:18]: Det er helt rett som ministeren sier, at vi har en lav lusegrense i Norge – 0,5 lus pr. antall fisk. Dilemmaet for næringen er at hvis man ikke finner nye metoder for å møte resistensproblemet, så vil ikke næringen klare å holde seg innenfor det regelverket og den målsettingen som gjelder. Det er etter mitt skjønn et stort problem for næringen. Det var litt av intensjonen med mitt spørsmål.
Vil man sette inn ekstra krefter på å finne fram til nye behandlingsmetoder, ny medisin, som nettopp kan møte den resistensproblematikken som vi står overfor nå?
Statsråd Helga Pedersen [11:45:11]: Ja, gjennom både regelverket og våre forskningsbevilgninger vil departementet legge til rette for at nye lusemidler utvikles, men vi kan på en måte ikke vedta det. Det krever de gode hodene og at man dytter på med krav for at disse midlene faktisk utvikles.
Det er jo ikke slik i dag at ingen av de midlene vi har, virker; det at man har påvist lakselusresistens i ett anlegg, betyr jo ikke at de ikke virker andre steder. Vi er også opptatt av at næringen må veksle mellom ulike lakselusmidler, nettopp fordi de ikke skal utvikle resistens, og at man må gjennomføre grundig koordinert behandling slik at færrest mulig lus overlever, for det er da de utvikler resistensproblemene. Så har vi et annet virkemiddel som lusa ennå ikke har blitt resistent mot, og det er leppefisk. Det er jo også noe vi oppfordrer næringen til å bruke.
Presidenten: Da er den ordinære spørretimen over.
Dagens kart er ferdigbehandlet.