Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Arne Sortevik (FrP) [14:50:51] (ordfører for saken): Utbyggingen som er omtalt i denne proposisjonen – de to parsellene på E6, Værnes–Kvithammar i Stjørdal kommune og Nidelv bru–Grillstad i Trondheim – er nødvendig for å gi mer effektiv, sikker og miljøvennlig transportavvikling på E6 i dette området.

Fremskrittspartiet støtter prosjektene: Vi er for utbygging. Jeg sier det høyt og jeg sier det tydelig, fordi partiene som omfavner bruk av bompenger, ofte pleier å hevde at Fremskrittspartiet er imot prosjektene når vi i Fremskrittspartiet ikke vil bruke bompengefinansiering.

Fremskrittspartiet er for utbygging basert på full statlig finansiering. De øvrige partiene støtter bruk av bompenger for å finansiere prosjektet, og vil vel selv begrunne dette. Jeg viser til Fremskrittspartiets merknader i saken, og tar opp Fremskrittspartiets forslag, som er et alternativ til innstillingen.

I saken omtales forslag til finansieringsplan. Av en samlet investeringssum på 3,5 milliarder kr – 3500 millioner – skal 2770 millioner betales med bompenger. Det er 79 pst., altså nesten fire femtedeler av prosjektet, som skal betales av bilistene. Men regningen er større – langt større. Den regningen bilistene får også i dette prosjektet, er langt, langt større enn det som fremstilles i saken. Innkrevingskostnader er på 220 mill. kr.

Jeg viser til Fremskrittspartiets spørsmål som er stilt gjennom komiteen: Hva er samlet finansieringskostnad for prosjektet, og hvor mye av dette skal betales gjennom innkreving av bompenger? Og: Kommer slike kostnader i tillegg til oppgitt investeringskostnad? Det var spørsmålet. Så refererer jeg svaret, og det lyder:

«Med de forutsetninger som er lagt til grunn i bompengeberegningen, vil det maksimale låneopptaket for begge delparsellene kunne bli i overkant av 2 mrd. kr.

De samlede finansieringskostnadene er beregnet til i overkant av 800 mill. kr som skal finansieres gjennom innkrevde bompenger. Finansieringskostnadene kommer i tillegg til oppgitte investeringskostnader.»

Det kunne være fristende å gjenta det: «Finansieringskostnadene kommer i tillegg til oppgitte investeringskostnader.»

Bilistene skal altså samlet betale 2 770 mill. kr + 220 mill. kr + 800 mill. kr, dvs. totalt 3,79 milliarder kr, som utgjør 290 mill. kr mer enn oppgitt kostnadsramme for hele prosjektet på 3,5 milliarder kr – ikke 3 700 mill. kr, som vi ved en feil har skrevet inn i innstillingen, men altså 3 500 mill. kr. Det betyr at bilistene skal betale 108 pst. av det prosjektet koster!

Jeg har lett lenge etter et passende parlamentarisk uttrykk som kan beskrive denne regjeringen og dette fenomenet i norsk samferdselspolitikk. Det er vanskelig å finne en parlamentarisk beskrivelse av politisk røveri. Jeg skal nøye meg med å minne om at under denne regjeringen løper bruken av bompenger løpsk. Med de tallene Fremskrittspartiet på ulike måter har fått frem fra både samferdselsdepartement og finansdepartement, kan vi slå fast at bruken av bompenger øker med over 30 pst. under samferdselsminister Liv Signe Navarsete. Politisk utpressing for bruk av bompenger brukes systematisk – ingen bom gir ingen vei. Fremskrittspartiet tviler sterkt på om lokalpolitikere og fylkespolitikere virkelig er klar over ekstraregningene som påføres næringsliv og innbyggerne lokalt og regionalt.

Jeg viser til Fremskrittspartiets merknader. Vi ønsker full stopp i bompengebruken og en evaluering av denne ekstraskatten. Fremskrittspartiet har andre finansieringsverktøy som gjør at staten skal betale, og at bilistene skal slippe å kjøpe vei på avbetaling. Det er jo det bilistene i Norge tvinges til.

I 20-års-perioden 1990–2009 vil bilistene ha betalt mer enn 55 milliarder kr i bompenger. Det er under regjeringene Brundtland, Jagland, Bondevik I og II og Stoltenberg I og II.

Transportkomiteen var for noen uker siden på en ukes rundreise i de nordiske land. Den store forskjellen mellom Norge på den ene siden og de nordiske land for øvrig på den andre siden er at disse landene har et langt mer effektivt, sikkert og miljøvennlig transportnett enn Norge. De har ingen oljepenger og ingen bompenger. Norge har flust med oljepenger og flust med bompengeprosjekter. Vi registrerer at Fremskrittspartiet er alene om å foreslå statlig finansiering.

Presidenten: Representanten Arne Sortevik har tatt opp det forslaget han refererte til.

Torstein Rudihagen (A) [14:56:29]: Med ei utbygging av parsellane Værnes–Kvithammar i Stjørdal kommune og Nidelv bru–Grillstad i Trondheim kommune vil utbygginga av E6 Trondheim–Stjørdal bli ferdigstilt. Dette er derfor to viktige prosjekt for å få ein heilskapleg standard på denne stamvegstrekninga.

Utbygginga har lege på vent. Parsellane var opphavleg med i den vedtekne utbygginga av E6 Trondheim–Stjørdal, men blei tekne ut som ein del av eit revidert opplegg. Men det var òg da ein føresetnad at ein skulle kome attende til desse to endeparsellane.

E6 frå Trondheim til Stjørdal er ein sentral del av hovudvegnettet i trondheimsregionen. Den ligg i eit vekstområde, og trafikkprognosane viser òg høg trafikkvekst i dei nærmaste åra. Det er derfor svært bra at ein no står framfor ei sluttføring av utbygginga av denne strekninga. Departementet sluttar da òg opp om kommunanes og fylkeskommunanes forslag om å utvide innkrevjingsordningane for å finansiere sluttføringa av prosjektet. I innstillinga peiker òg komiteens fleirtal på at det no er lokalpolitisk tilslutning til å vidareføre bompengeinnkrevjing på prosjektet E6 Trondheim–Stjørdal for å delfinansiere denne utbygginga.

Mange har teke til orde for at vi i større grad må få større samanhengande utbyggingar i staden for desse klattvise oppdelingane. Eg meiner at ei fullføring av denne strekninga nettopp er i tråd med det.

I proposisjonen er det peikt på at utbygginga av E6 Nidelv bru–Grillstad byr på store utfordringar, og at Statens vegvesen på grunn av kompleksiteten i prosjektet ønskjer å prøve ut den nye konkurranseforma som dei kallar «konkurransepreget dialog». I innstillinga seier fleirtalet at det er bra at det blir hausta erfaring med nye konkurranseformer. Elles er det i proposisjonen òg sagt at det blir vurdert automatisk innkrevjingsordning når eksisterande bomstasjonar skal oppdaterast. Fleirtalet støttar sjølvsagt dette, da vi no alle er opptekne av at bompengeinnkrevjing skjer så kostnadseffektivt som mogleg.

Eg har merka meg at Framstegspartiet òg har skrive inn i innstillinga nokre lange standardformuleringar om bompengefinansiering, som vi finn i samband med nær sagt alle bompengeproposisjonar som vi har til behandling her i huset. Representanten Sortevik undertrekte jo òg det no i sitt innlegg. Eg er nokså sikker på at ein polemikk eller ein diskusjon om desse forholda vil bli nok ein reprise på det vi har hatt tidlegare her i salen. Eg vil berre seie at for Arbeidarpartiet er det viktig å slå fast at desse to utbyggingsprosjekta er svært viktige å få gjennomført, at kommunar og fylkeskommunar ønskjer å få desse gjennomført, og at dei har gjeve si tilslutning til finansieringa.

Det er eingong slik at vegprosjekt må finansierast. Eg har stor respekt for at Framstegspartiet meiner at det er staten som skal betale det. Men staten er ikkje ein eller annan rik onkel – staten, det er vi. Det er du og eg, det er heile folket. Framstegspartiet har ikkje andre pengar enn oss andre. Det er rett og slett folkets pengar. Skal vi fullfinansiere alle prosjekt innanfor forsvarlege økonomiske statsbudsjettrammer, må det gå ut over noko anna. Andre nødvendige investeringar eller velferdsoppgåver må nedprioriterast. Framstegspartiet vil heller ikkje det, dei lovar nærmast meir til alt. Da er alternativet auka skatt, og Framstegspartiet vil ha mindre skatt. Dette heng ikkje heilt i hop.

Vi har årlege debattar om kva som er ei rettferdig innretning på skatte- og avgiftssystemet i landet. Det er det for all del ulikt syn på. Men til sjuande og sist er det ikkje sikkert at det er meir urettferdig at dei som har nytte av ein ny veg, må betale meir enn dei som aldri bruker denne vegen.

Øyvind Halleraker (H) [15:01:03]: Høyre støtter innstillingen i denne saken, og har ikke noen forslag utover det som ligger i tilrådingen.

Dette er et viktig prosjekt. Det er viktig nå å få på plass de parsellene som flere har nevnt her, nemlig Nidelv bru–Grillstad og i andre enden Værnes–Kvithammar.

Det jeg tok ordet for, var dette med klattvis utbygging, som har opptatt komiteen en del, og som vi må forsøke å finne veger ut av. Det blir sagt at prosjektet E6 øst nå begynner å bli ferdig, men dette kan ikke være tilfellet. De opplysningene jeg har, tilsier at det allerede nå er en trafikk på den gjenstående parsellen – altså mellom disse to firefeltsparsellene som vi nå får på plass – som ligger 50 pst. over det som er normen for den standarden denne veien har. Det er stor vekst i området. Stjørdal er det raskest voksende tettstedet i Nord-Trøndelag, og det er behov for ganske snart å få en utvidelse også på den tofeltsparsellen som ligger imellom, som er på 20–25 kilometer. Det er 6–7 kilometer med tunneler som er problemet der.

Så jeg har bare lyst til å gjøre oppmerksom på at da denne saken ble behandlet i Trondheim bystyre, hadde Høyre et forslag om å se hele strekningen i sammenheng og kanskje vurdere en annen finansieringsløsning, organisert enten som et OPS-prosjekt eller en annen løsning, som ville fått fortgang på hele strekningen. Det er et forslag vi ikke tar opp her i dag, for i dag snakker vi om en konkret bompengesøknad. Men jeg vil gjøre oppmerksom på at jeg tror dette ville vært en klok handlemåte i dette prosjektet.

Hallgeir H. Langeland (SV) [15:03:31]: Som regjeringsparti sluttar me oss sjølvsagt til innstillinga og det Torstein Rudihagen sa.

Det som gjer at eg tek ordet, er den litt interessante situasjonen at Framstegspartiet prøver å framstå som rak og rank i bompengepolitikken. Dei kallar dei andre som krev inn pengar, for røvarar og anna, og seier at dei er for prosjekta, men staten skal betala. Ja, i tre år sat dei i posisjon sjølv når det galdt budsjetta og kunne gjera nettopp det dei seier. Men gjorde dei det? Nesten ikkje. Eit par rundkjøringar og 1 mill. kr ekstra til vegvedlikehald på tre år var det store resultatet me fekk då Framstegspartiet kom i posisjon.

Då må eg spørja Sortevik som er saksordførar her: Synest han at Oslo Fremskrittsparti driv med landevegsrøveri? Dei går mykje lenger enn dei gjer på E6, der ein bruker meir pengar enn det det eigentleg kostar. I Oslo Fremskrittsparti stør dei SV og Regjeringa i at ein faktisk skal bruka bilistane til å betala bussbilletten! Korleis i alle dagar kan Framstegspartiet vera med på det ut frå den rake og ranke haldninga ein ser hjå Sortevik her i denne salen?

Dette gjeld ikkje berre i Oslo. Det gjeld i mange kommunar der framstegspartifolka ønskjer seg resultat. Der får ein dette opp å gå. Då seier framstegspartifolk: Me vil gjerne ha den vegen, me vil ha den bussen, me vil ha den sykkelstien, dette går me for, og me lagar eit spleiselag. Så eg lurer litt på Framstegspartiet sin eigentlege politikk på dette området når ein finn så mange variantar.

SV er veldig glad for den profilen som me no ser ut til å få på bompengepolitikken. Det er ikkje berre slik at ein ved Oslopakke 3 faktisk får bruka bompengane til drift av bussen, men faktisk kan ein no òg med utgangspunkt i EU-direktiv o.a. bruka bompengar til å investera i jernbane om ein vil. Det gjev store moglegheiter til å gjera det som er hovudpoenget for eit stort fleirtal i Stortinget, nemleg å redusera klimagassutsleppa frå transporten. Det er det som er utgangspunktet, at ein tek ansvar for jordas framtid og ikkje ansvar for hissige bilistar som må betala noko ekstra for å sørgja for at vegen kjem fram.

Jenny Klinge (Sp) [15:06:39]: Ein velfungerande E6 mellom Trondheim og Stjørdal er viktig for dei som ferdast langs denne vegen dagleg, og for utviklinga i regionen.

Då dagens bompengeprosjekt på strekninga vart vedteke, innebar det ein heilt ny situasjon for trafikken der – store framskritt rett og slett. No er det parsellane Værnes–Kvithammar og Nidelv bru–Grillstad som står att.

At prosjektet blir finansiert ved bruk av bompengar, kan vi i Senterpartiet vere einige med Framstegspartiet i burde vore unødvendig ideelt sett, men det er noko som heiter at det beste ikkje må blir det godes fiende. Oppgåva vår som politikarar er, slik eg ser det, m.a. å forsøkje å få til ein balanse mellom ulike typar verkemiddel og finansieringsformer.

Saksordførar Sortevik seier at han har problem med å finne eit parlamentarisk uttrykk for det som han kalla eit «politisk røveri». Framstegspartiet ønskjer full statleg finansiering av samferdsleprosjekt, og det er for så vidt vi i Senterpartiet prinsipielt einige i. Det er nokon som har sagt at ein skal ikkje undervurdere ein mann som overvurderer seg sjølv, og det kan òg kanskje gjelde for eit parti. Men etter det eg har fått med meg, oppfattar Framstegspartiet stort sett all innkrevjing av skattar og avgifter som politisk røveri. Då kan ein jo spørje: Kor skal pengane til vegutbygginga komme frå? Eg trur alle saman er einige om at ideelt sett bør vi i alle fall passe på at bompengedelen av prosjektet bør vere minst mogleg, men så må vi òg no sjå det gode i at denne strekninga mellom Stjørdal og Trondheim blir vesentleg utbetra.

Gunn Olsen hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Liv Signe Navarsete [15:08:29]: Det er behov for det lyftet som denne regjeringa tek for å betre samferdsla i Noreg. Me har behov for ein auka vedlikehaldsinnsats, men det er òg avgjerande med større investeringsprosjekt. Det vil leggje til rette for å utvikle større arbeidsmarknader, men òg for å styrkje konkurranseevna i næringslivet og auke verdiskapinga i landet. I tillegg er utbygging av vegar med fleire felt og midtdelar ein naudsynt del av Regjeringa sin kamp for å få ned ulukkestala i trafikken.

I St.meld. nr. 24 for 2003–2004, Nasjonal transportplan 2006–2015, vart det vurdert som aktuelt å vidareføre utbygginga av parsellane Nidelv bru–Grillstad og Værnes–Kvithammar i siste seksårsperiode. Ved handsaminga av St.prp. nr. 68 for 2006–2007 slutta Stortinget seg til å utvide eksisterande innkrevjingsordning for å delfinansiere Ny Nidelv bru frå Brattøra til Nyhavna. Prosjektet vil binde parsellen Nidelv bru–Grillstad saman med Nordre avlastningsveg.

Det ligg føre lokalpolitiske vedtak om å utvide innkrevjingsordninga på E6 Trondheim–Stjørdal for å delfinansiere utbygginga av parsellane Værnes–Kvithammar og Nidelv bru–Grillstad. Det er såleis ei brei lokalpolitisk tilslutning til å delfinansiere utbygginga med bompengar. Det er lagt til grunn om lag 730 mill. kr i statlege midlar i perioden 2010–2015.

Utbygginga omfattar bygging av om lag 4,5 km dels ny firefelts veg og dels utbetra veg frå Nyhavna ved Nidelv bru til Grillstad. Parsellane vil saman med Omkjøringsvegen, Nordre avlastningsveg og Oslovegen, Marienborg–Sluppen, utgjere ringvegsystemet rundt Trondheim sentrum. Vidare omfattar utbygginga i den andre enden ein parsell på i alt 5 km som vil starte ved avkøyringa til flyplassen på Værnes og gå nordover under flyplassen og vidare til Kvithammar. Vegen vil verte bygd som firefelts veg og vil på delar av strekninga avvikle både lokaltrafikk og fjerntrafikk. Det er venta opning for trafikk i 2013. Prosjektet vil betre trafikktilhøva i Trondheim, men ikkje minst vil det vere avgjerande for ei god og sikker trafikkavvikling i Stjørdal.

Det er lagt opp til at eksisterande bompengeordning mellom Trondheim og Stjørdal i hovudsak vert vidareført. I dag er det bomstasjonar på Ranheim, i Hommelvik og på av- og påkøyringsrampene på Leistad. Innkrevjingsordninga er basert på elektronisk innkrevjing med AutoPASS, myntautomatar og manuell innkrevjing.

Regjeringa er oppteken av å ha eit effektivt og sikkert vegnett i heile landet. På strekningar som denne er det naudsynt å ha veg med høg kapasitet som varetek omsynet til trafikktryggleik. Me har difor vore opptekne av å lyfte fram dette prosjektet, som òg bidreg til å betre tilhøva for langtransporten langs E6.

Eg er glad for at eit fleirtal i komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Arne Sortevik (FrP) [15:11:35]: I utgangspunktet har jo Senterpartiet og Fremskrittspartiet faktisk en felles bekymring for at bompengebruken øker. Like fullt registrerer vi at med Senterpartiet i regjering fortsetter bompengebruken å øke kraftig. Det er bakteppet. Jeg vil først og fremst spørre statsråden om når vi får en mer riktig fremstilling av kostnadene for bilistene. I denne saken opplever vi nok en gang at vi må spørre og grave for å få den riktige totalkostnaden på bordet. Jeg vil si at det er urimelig overfor dem som skal betale, at man ikke klart, tydelig, samlet og fullstendig fremstiller hva kostnadene for bilistene egentlig er. I denne saken er det altså 800 mill. kr som er i regnestykket som ikke er omtalt i proposisjonen. Når får vi en fremstilling av bompengesaker til Stortinget som viser tydelig hva den samlede regningen for bilistene egentlig er?

Statsråd Liv Signe Navarsete [15:12:41]: I dei proposisjonane som eg har lagt fram for Stortinget, har Stortinget vorte opplyst i samsvar med det regelverket som ligg, og som har vore nytta så lenge det har vore lagt fram bompengeproposisjonar for Stortinget. Om Stortinget sitt fleirtal ynskjer at vi skal endre den framstillinga, vil eg sjølvsagt vurdere det og rette meg etter det som Stortingets fleirtal ynskjer.

Borghild Tenden (V) [15:13:20]: I Aftenposten forrige søndag kunne man lese at Vegvesenet er i sjokk, og at samferdselsministeren sier:

«Det er første gang vi har en regjering som satser på samferdsel. Vi ligger foran tidligere regjeringer med milliarder. Veivesenet er i sjokk!»

Å være i sjokk er ikke noen god tilstand. Da er man ofte handlingslammet, så jeg håper Statens vegvesen ikke er det.

Nå er det slik at enhver regjering sier at den har bevilget mer penger enn tidligere regjeringer, men la nå det ligge. Tverrpolitisk håper jeg vi alle sammen ønsker å få mer vei for pengene. Hvilke refleksjoner gjør samferdselsministeren seg rundt det? Jeg tenker da på AutoPASS-ordningen. I min naivitet har jeg faktisk trodd at nettopp AutoPASS-ordningen skulle gjøre at innkrevingskostnadene skulle bli redusert.

Statsråd Liv Signe Navarsete [15:14:19]: Eg deler representanten Tenden sitt syn og ynske når det gjeld ein effektiv bruk av pengane, og til liks med henne trudde eg òg at AutoPASS-ordninga ville bety store innsparingar. Det vil nok AutoPASS-ordninga òg gjere, men det har vist seg at det er arbeidskrevjande å gå gjennom alle bileta og sende ut alle fakturaene som ligg der. Så den store innsparinga som kanskje enkelte såg føre seg, har ein nok ikkje fått.

Det som no er interessant, er at fleire fylke tek til orde for å lage fylkesvise bompengeselskap. Buskerud og Hordaland er fyrst ute, og eg støttar aktivt opp om det. Eg vil òg i tillegg sjå til at den bruken av pengar som er i bompengeselskapet, vert gjennomgått, og om me ikkje ser at me får ei meir effektiv avvikling av dette arbeidet, vil eg vurdere eit nasjonalt bompengeselskap.

Arne Sortevik (FrP) [15:15:27]: Jeg må følge opp første runde, som jeg oppfatter fikk et svært skuffende og passivt svar, spesielt i forhold til det jeg opplever at statsråden har gitt klart uttrykk for i Stortinget før, nemlig at hun ønsker å få en mer helhetlig og samlet fremstilling over hva kostnadene for bilistene egentlig er. Fremskrittspartiet vil ha det. Vi vil ha alle regningene på bordet. I denne saken er det altså snakk om en regning på 800 mill. kr som ikke er omtalt, og som skal betales av bilistene. Hva vil statsråden? Ønsker statsråden at det skal opplyses om den hele og fulle regning i disse sakene, slik at også politikerne som behandler dette lokalt, og også lokale innbyggere og velgere, kan gjøre seg kjent med de regningene som faktisk foreligger i bruk av bompenger som finansieringsverktøy? Det er dyrt å kjøpe vei på avbetaling, men det er også rimelig at man opplyser om hva avbetalingskostnadene faktisk er.

Statsråd Liv Signe Navarsete [15:16:26]: Då OPS-prosjektet på E39 i Sør-Trøndelag vart vedteke, stemde Framstegspartiet for. Eg kan ikkje minnast at framlegget for Stortinget hadde ei anna innretning enn det som eg legg fram i dag.

Det er heller ikkje slik at Stortinget ikkje er opplyst, eller at lokale styresmakter ikkje er det. Ein veit at gjennom å lånefinansiere bompengeprosjekt får ein finansieringskostnader, til liks med det me får når me byggjer eit hus og lånefinansierer det huset. Eg trur at alle vaksne og oppegåande menneske i Noreg skjønar det. Eg ser ikkje at me unnslår nokon opplysningar, verken til lokale styresmakter, som sjølvsagt har dette med i sine vurderingar, eller til Stortinget. Så kan ein sjølvsagt diskutere forma som dette vert lagt fram i. Det kan me ha ein dialog på.

Øyvind Halleraker (H) [15:17:28]: Jeg bad om replikk fordi statsråden kom med en nyhet om at hun vurderte et statlig bompengeselskap. Det er ny politikk. I forrige periode var dette tema flere ganger. Et av de partiene som gikk sterkest imot dette, var Senterpartiet, nettopp fordi dette er tuftet på lokale initiativ og interesser i Norge. Når statsråden nå nevner det, tror jeg det er av vesentlig betydning å få vite hvordan man tenker seg det utført. Det er jo slik at det er forpliktelser knyttet til både lån og annet i disse enkeltprosjektene.

Når det gjelder debatten om AutoPASS, er det riktig og ikke overraskende for dem som har holdt på med dette en stund, at det er meget arbeidskrevende å sitte og lese disse bildene. I Stockholm sitter det 500 og leser bilder. Det er klart at det er svært arbeidskrevende. Det løser man ikke med et statlig selskap heller.

Statsråd Liv Signe Navarsete [15:18:29]: Det som har kome fram om lønsvilkår, godtgjersle, til enkelte bompengeselskap, har vekt reaksjonar. Eg ser at det kan vere med på å svekkje legitimiteten til bompengeselskapa og bompengar som finansieringsform. Eg har pr. i dag ikkje vurdert eit nasjonalt bompengeselskap. Eg har sagt at eg er positivt stilt til det ein gjer i Hordaland og i Buskerud når ein vurderer å etablere fylkesdekkjande bompengeselskap, og vil òg stimulere til at ein får det opp å stå. Men me er nøydde til å sjå på dei kostnadene som òg ligg i drifting av bompengeselskapa, for det handlar som sagt om legitimiteten til innkrevjingsforma. Så det er der mi bekymring ligg. Eg er oppteken av at det skal vere lokal forankring i desse prosjekta. Men eitt av prosjekta er ferdigstilt. Det er klart at då vert den jobben kanskje noko annleis.

Per Sandberg (FrP) [15:19:42]: I den siste tiden har vi hatt en diskusjon – det har i hvert fall vært en debatt – mellom nord og sør om hvem det er som får penger. I den forbindelse har det dukket opp en debatt om grensen for når en kan kreve bompenger. Det vil jeg gjerne utfordre statsråden på. Når man nå skal prøve å utnytte bompengepotensialet 100 pst., betyr det at Regjeringen også er i ferd med å senke terskelen for områder der man kan innkreve bompenger?

Min andre utfordring til statsråden gjelder svaret på en tidligere replikk. Jeg vil gjerne ha statsråden til å gjenta at det som vedtas her i dag, har akkurat samme innretning som det OPS-prosjektet som ble vedtatt i Trondheim, der Fremskrittspartiet bl.a. forutsatte at den gamle veien skulle være fri for bompenger. Vil statsråden fortsatt påstå at det er samme innretning på det som vedtas i dag?

Statsråd Liv Signe Navarsete [15:20:46]: For å ta det siste fyrst. Eg sa at eg ikkje kunne minnast at framlegget i den saka hadde ei anna innretning då ein opplyste om samansetjinga av finansieringa. Det var det spørsmålet handla om, ikkje noko anna – berre slik at det er presisert.

Det å senke terskelen for bompengar har ikkje Regjeringa teke konkret stilling til. Bompengeframlegg kjem jo som kjent frå lokale styresmakter. Det er jo lokalt ein vurderer om det er grunnlag for det, og sjølvsagt saman med fagstyresmaktene i Statens vegvesen vert det gjort ei vurdering av ulike prosjekt, om det er grunnlag for det eller ikkje. Saker som kjem på mitt bord, er jo allereie som av Statens vegvesen vurderte i kommunar og i fylkesting, vedtaka er gjorde, og dei skal vere finansierte etter ein finansieringsplan. Derfor har det ikkje vore ein debatt der eg har vurdert å senke grensa eller nivået. Når det er sagt, må eg seie at det er faktisk bompengar i Nord-Noreg òg. Det er òg drivstoffavgift i Tromsø.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Bård Hoksrud (FrP) [15:22:06]: Det har vært ganske interessant å følge med på i media, og også for så vidt registrere her fra talerstolen, de forskjellige representantenes argumentasjon når det gjelder dette med bompenger.

For det første var representanten Jenny Klinge oppe her og sa at Senterpartiet prinsipielt ønsker veibygging uten bompenger – og i programmet til Senterpartiet står det at bompenger skal være et supplement. Jeg tror ikke så veldig mange lenger opplever at det er et supplement. Eller man hører på Torstein Rudihagen som sier at dette er en viktig del av fellesskapsoppgavene våre, og derfor må man være med og finansiere denne veiutbyggingen i form av bompenger for å få prosjektene tidligere fram.

Men jeg har lyst til – fordi jeg registrerer at dette alltid er interessant – å gå litt gjennom listen for å se hvordan forholdet faktisk er. Vi har i 2005–2006 behandlet Atlanterhavstunnelen med en finansieringsramme på 815 mill. kr – 118 pst. skal betales av bilistene, 2004–2005 Bergensprogrammet 5,3 milliarder kr – 71 pst. skal betales av bilistene, 2005–2006 Hardangerbrua 2,2 milliarder kr – 97 pst. skal finansieres av bilistene, 2005–2006 Finnfast 750 mill. kr – 127 pst. skal betales av bilistene, Langåker–Bommestad i 2005–2006 1,2 milliarder kr – 158 pst. skal betales av bilistene, rv. 306 Kirkebakken i Vestfold 310 mill. kr – 196 pst. skal betales av bilistene, Utgårdskilen 26 mill. kr – 133 pst. skal betales av bilistene, revidert Tromsøpakke 216 mill. kr – 39 pst. skal betales av bilistene, rv. 255 Jørstadmoen 252 mill. kr – 150 pst. skal betales av bilistene, Ny Kråkerøyforbindelse 615 mill. kr – 144 pst. skal betales av bilistene, Vegpakke Salten 551 mill. kr – 112 pst. skal betales av bilistene, Haugalandspakka 2,5 milliarder kr – 97 pst. skal betales av bilistene, i samleproposisjonen er det i 2006–2007 satt av 166 mill. kr – 177 pst. skal finansieres av bilistene, Østfoldpakka 1,72 milliarder kr – 118 pst. skal betales av bilistene, rv. 567 i Hordaland 194 mill. kr – 68 pst., E6 Gardermoen – 101 pst., Jondaltunnelen 760 mill. kr – 22 pst. skal finansieres av bilistene, Årnes ferjekai 80 mill. kr – 71 pst. skal finansieres av bilistene, T-forbindelsen 1,4 milliarder kr – 65 pst. skal betales av bilistene, Ryaforbindelsen 250 mill. kr – 71 pst. skal betales av bilistene, Oslopakke 3 54 milliarder kr – 83 pst. skal betales av bilistene, 10,8 milliarder kr skal gå til drift av kollektivtrafikk og 10,8 milliarder kr skal bilistene også betale for å investere i dette. I tillegg betaler bilistene over 50 milliarder kr i skatter og avgifter på bil og i bilrelaterte avgifter, og fortsatt mener man altså at man trenger den type finansiering som bompengene utgjør, i tillegg.

Arne Sortevik (FrP) [15:25:35]: Så langt vi kan telle, er dette 24. gang at Stortinget under denne regjeringen behandler saker som omhandler bompengefinansiering. For 24. gang kommer altså alle andre partier i Stortinget til å godkjenne bompengefinansiering. Det er da slik at det er for 24. gang at landets nasjonalforsamling anbefaler at bilistene skal kjøpe vei på avbetaling. De fleste vet at det er dyrt å kjøpe på avbetaling. Og hvis jeg husker sånn noenlunde riktig hvordan statsråden uttrykte dette, så var det at de fleste vet at det må lånes penger når man skal bygge, implisitt også til veianlegg. Men der tror jeg faktisk hun tar feil. Jeg tror de færreste er klar over at når de som bilister blir tvunget til å betale regningen for statlig veiutbygging, skal de i tillegg til å gi et solid bidrag til selve investeringssummen også ut med store kostnader knyttet til å samle inn pengene. Det er nå én side av saken, det er dyrt nok, men de skal også ut med store bidrag for at det skal tas opp såkalte byggelån eller prosjektlån. Det tror jeg faktisk folk ikke er klar over. Og jeg mener det er uanstendig ikke å opplyse om det på en klargjørende og tydelig måte, slik at folk er klar over hva de faktisk skal betale.

Det er mulig at når man ikke ønsker å ha for mye snakk og for mye informasjon omkring det, så er det med samme begrunnelse som når man avviser at det skal være lokal folkeavstemning om viktige prosjekter som bompengefinansieres. Det har statsråden tidligere avvist her i salen, og karakterisert som en utvanning av demokratiet – det at man skal spørre innbyggerne i kommuner og regioner til råds om man vil la seg invitere med på å betale statens regninger. Det mener Fremskrittspartiet er en feil holdning. Vi ønsker at berørte innbyggere skal få anledning til å gi uttrykk for hva de mener, men de får dessverre sjelden anledning til det. Men det gir meg anledning til i dette innlegget å vise til at det faktisk i ett tilfelle som muligens er på vei til Stortinget som et bompengeprosjekt, nemlig Sotrasambandet mellom Sotra og Bergen, er gjort en grundig og representativ spørreundersøkelse i den ene berørte kommunen, nemlig Fjell kommune i Hordaland. Der er det et klart og tydelig flertall som sier nei takk til å akseptere bompenger som en del av finansieringen av et fremtidig samband. Når de får anledning til å uttale seg, blir svaret ganske klart avvist.

Per Sandberg (FrP) [15:29:04]: Nå skal jeg bruke 3 minutter på å fylle opp listen til representanten Hoksrud – neida. Representanten Hoksrud glemte et prosjekt, og det er det vi behandler her – Trondheim–Stjørdal 3,5 milliarder kr – 108 pst. med bompenger.

Innholdet i mitt innlegg vil bli rettet litt annerledes enn mot den sittende regjeringen. Jeg skal skryte litt av Regjeringen, for den er i hvert fall ærlig. Den er oppriktig. Til og med Senterpartiet er oppriktig med hensyn til at de bryter sitt partiprogram og at de er veldig offensive når det gjelder bompenger. Senterpartiet er ærlig og innrømmer at de har økt bompengebruken med 30 pst. i forhold til den forrige regjeringen.

Men det som er urimelig, er at noen i denne salen framstår som bompengemotstandere når de uttaler seg til journalister i det ganske land, eksempelvis representanten Tenden fra Venstre, som i dag i et oppslag i Adresseavisen uttaler at hun er «møkk lei» av den sittende regjeringen og deres bompengebruk. Det synes jeg er urimelig. Det samme kan jeg si om representanten Halleraker, som nærmest framstiller det som om Høyre er imot bompenger. Høyre som parti og Halleraker som representant er jo de mest offensive når det gjelder å bruke bompenger. Men nå får vi god tid til å forklare det fram mot valget 14. september.

Jeg synes også det er urimelig at man, selv om man føler seg presset i en infrastrukturdebatt og ikke har de verktøyene som Fremskrittspartiet har presentert, som man er enig i, men stemmer imot – som f.eks. at Høyre ønsker flerårige budsjetter, som man uttaler i presse og media, men stemmer imot i denne sal. Hvis det til syvende og sist gir som resultat at de andre partiene slutter seg til disse forslagene, skal jeg være særdeles fornøyd. Men da bør man si det. Da bør man gjøre som Kristelig Folkeparti og representanten Sahl, som har fått sin stortingsgruppe på plass når det gjelder å slutte seg til Fremskrittspartiets forslag for å finne nye verktøy.

Det er en samlet skare med partier og representanter, minus Fremskrittspartiet, som har støttet alle disse bompengeprosjektene. Da kan man ikke gå rundt og være bekymret fordi mange av disse pengene går til andre ting. Det har man selv sørget for.

Så en anbefaling og en oppfordring til statsråden. Jeg håper det er riktig, det som ble sagt i replikkordskiftet her, at Regjeringen i hvert fall er klar og tydelig på at man ikke senker terskelen nå, for nå kan det komme mange flere bompengeprosjekt, når forvaltningsreformen skal tre i kraft og riksveiene skal flyttes over til fylkeskommunen.

Arne Sortevik (FrP) [15:32:27]: Det ble ikke tid i forrige runde til å kommentere noen av innleggene som ble gitt etter mitt startinnlegg.

Til representanten Klinge, som kommer nå etterpå, og som spør om hvor pengene til veibygging skal komme fra: De skal komme fra staten. Det er etter Fremskrittspartiets mening en statlig oppgave å finansiere statlig veibygging. Staten er rik og har penger, derfor skal veibygging i Norge – stam- og riksveinettet – skje med statlige penger.

Representanten Langeland lurer som vanlig på mye. Representanten Langeland har rett i én ting, og det er at det var slett ikke lett under forrige regjering å få til en samferdselspolitikk slik Fremskrittspartiet ønsker det. Det har vi registrert, og det har vi tatt med oss. Vi sliter på samme måte med å få de partiene som nå sitter i regjering, til å se at det er andre verktøy vi kan bruke som faktisk gjør det unødvendig å bruke bompenger for å finansiere statens veier. Men så er jo kanskje den store forskjellen på disse to regjeringene at denne regjeringen har andre ønsker med bompengebruken sin. Det er å dempe eller stoppe trafikk, forhindre mobilitet, gjøre det vanskeligere for næringslivet å flytte varer, tjenester og personell, gjøre det dyrere for næringslivet å flytte varer, tjenester og personell og bruke ekstraskatt gjennom bompengeringer og bompengeordninger til helt andre ting, helt andre formål, enn å bygge ut veinettet.

Det er Stortinget som fatter vedtak om finansiering av statlige veier. Derfor er det her både kampen og debatten er. Det er her vedtakene fattes, uavhengig av hvilken forhistorie som ligger i de enkelte prosjektene. Det er her vedtakene fattes, og her foreslår Fremskrittspartiet at staten skal betale for statens veier.

Så til slutt til representanten Rudihagen, som altså synes det er helt greit at noen skal betale mer enn andre for å bruke en vei, og peker på at det ikke finnes noen rik onkel – hvis jeg oppfattet ham riktig. Vel, den rike onkelen er oss alle sammen. Vi har penger, vi er et av verdens rikeste land. Igjen må jeg tilbake til dette paradoksale bildet vi finner i Norden, med tre øvrige nordiske land som verken har oljefond eller omfattende bruk av bompenger, men som har et helt annet veinett og et helt annet jernbanenett enn vi er i nærheten av å ha. I den perioden de har bygget dette ut, har Norge blitt rikere og rikere, oljefondet større og større og norske veier dårligere og dårligere.

Det kan vi altså gjøre noe med, ved å bruke Fremskrittspartiets finansieringsverktøy. Da kan vi bygge veier uten å bruke bompenger.

Jenny Klinge (Sp) [15:35:59]: Det er ein tendens til at det blir litt action kvar gong det er bompengedebattar i denne salen. Som eg nemnde i det førre innlegget mitt, skal ein ikkje nødvendigvis undervurdere ein mann eller eit parti som overvurderer seg sjølv.

Framstegspartiet vil stort sett kutte i alle skattar og avgifter, det er det som er den store lovnaden deira. Når Framstegspartiet skuldar oss i Senterpartiet for å bryte partiprogrammet vårt når det gjeld bompengesaker, så lurar eg personleg på kva delar av sitt eige partiprogram Framstegspartiet vil bryte viss dei skal få til å fullfinansiere alle dei prosjekta som no er bompengeprosjekt.

Representanten Hoksrud gjorde eit imponerande forsøk på å ramse opp alle bompengeprosjekt og nivå på bompengedelen i dei i stad og klarte det, så vidt eg forstod, på akkurat tre minutt. Men eg skal love at viss eg begynte å ramse opp alt som faktisk er statleg fullfinansiert, hadde eg stått her til langt på natt. Ein skal heller ikkje gløyme at staten står for utruleg mykje vegbygging og jernbanebygging i dette landet. Sjølv om vi diskuterer bompengar aldri så mykje – eg er for så vidt i prinsippet einig i at vi skal unngå det – må vi ikkje gløyme alt det gode vi trass alt får til. Og – som eg sa i stad – ein skal ikkje gjere det beste til det godes fiende.

Borghild Tenden (V) [15:37:44]: Jeg vil takke representanten Sandberg for at han gir meg anledning til å utdype det jeg har sagt til Aftenposten – Adresseavisen har jeg ikke snakket med, jeg har ikke sagt noe til den. Jeg kan berolige representanten Sandberg med at Venstres politikk ligger fast. Venstre har vært og er fortsatt positiv til lokalt initierte bompengesøknader. Det har ført til at mange viktige samferdselsprosjekter har sett dagens lys. Det har vært lokalt initierte prosjekter som til og med har vært uten statsstøtte, der fylket, kommuner og ferjesubsidier har finansiert prosjektene. Dette er en type spleis og dugnad som er i Venstres ånd.

Så er jeg glad for at Fremskrittspartiet støtter Oslopakke 3, iallfall har de gjort det lokalt, og jeg regner med at partiet henger sammen, og at de også vil støtte det her i Stortinget når det kommer hit. Oslopakke 3 vil føre til at vi får kollektivprosjekter som er viktige i Oslo-Akershus, og vi får viktige miljøtunneler som skal skåne nærmiljøet.

Så mener jeg fortsatt – og det kommer jeg til å snakke mer om i framtiden – at det er viktig at vi får mest mulig ut av skattebetalernes penger. Det har jeg vært tydelig på her i replikken til statsråden, der jeg oppfordret henne – det vil jeg fortsatt gjøre – til å se på hvordan man kan få mer vei for pengene, og hvordan det kan gå mindre til administrasjon og innkreving. Det lovet statsråden her i dag, og det kommer jeg til å følge nøye med på. Venstre har brukt og ønsker å bruke mye penger på vei, og vi har brukt 294 mill. kr mer til trafikksikkerhet og veivedlikehold. Jeg tror at det viktigste vi som driver med samferdsel, kan drive med, er trafikksikkerhet. Derfor kommer jeg til å snakke mye om det framover, også i forbindelse med behandlingen av NTP. Fysiske midtdelere koster masse penger – det er jo ikke midtdelerne som koster penger, det er utvidelsen av veien, Flere gang- og sykkelstier er kjempeviktig, og rassikring er viktig.

Avslutningsvis vil jeg bare si at jeg står ved det jeg har sagt. Jeg ønsker mer vei for pengene, og jeg ønsker å bruke penger på trafikksikkerhet, gang- og sykkelstier og andre viktige tiltak.

Øyvind Halleraker (H) [15:40:45]: Det er noe forutsigbart og trygt og gjenkjennelig over disse bompengedebattene i denne salen og i denne komiteen, og det kan man jo dvele litt ved, hadde jeg nær sagt, hvis man ønsker å bruke mye tid på det. Men jeg syns faktisk at vi i respekt for resten av Stortinget kanskje etter hvert bør lede disse typer debatter over til en større og bredere debatt, som vi skal ha når NTP kommer, ikke ha disse debattene i alle bompengesaker som kommer. Jeg vil faktisk gå så langt som til å si at jeg syns at innlegget til Hoksrud ikke hadde noen ting å gjøre i denne debatten. Han nevnte ikke gjeldende sak med et eneste ord, og det står det faktisk i § 38 at man skal gjøre, man skal forholde seg til saken.

Når det gjelder Høyres bompengepolitikk, som Sandberg forsøker seg på forskjellige innfallsvinkler til for å prøve å svekke, og etter hvert mistenkeliggjøre, er det ikke noe hokuspokus eller noe mistenkelig ved den. Det har vi sagt så uendelig mange ganger. Det står uttrykkelig i vårt program at vi går inn for de prosjekter som blir fremmet fra lokalt hold. Det står vi på – det tror jeg vi er ganske mange om i denne salen. Så trekker han fram meg som den som er mest for bompenger, av en eller annen grunn. Det syns jeg jo er sjarmerende. Jeg regner med at det kanskje er min bakgrunn før jeg kom inn på Stortinget, som daglig leder i et selskap, som gjør at han faller for den fristelsen. Da må jeg nok si at jeg er svært stolt av den jobben som vi gjorde i det selskapet. Vi avløste fire ferjesamband, fikk faste forbindelser. Det er nedbetalt om to–tre år, fire år før tiden, og når det er ferdig, betaler ikke folk i det hele tatt, i motsetning til å måtte betale på ferjer i all framtid. Det syns jeg er et godt eksempel på hvordan kloke beslutninger har vært tatt i denne sal, slik det også skjer i dag.

Høyres politikk skal vi ta oss av selv, og selv om Fremskrittspartiet har forslag i mange sammenhenger, betyr ikke det at vi hopper på alle. Vi har politikken vår under utforming kontinuerlig, og det kommer vi til å ha også når det gjelder transportpolitikken. Faktisk er det slik at vårt parti har en egen transportplan under utvikling, og der kommer vi til å komme inn på mange nye, spennende løsninger, som jeg tror skal bidra til at vi får både flere, bedre og raskere veiutbygginger i landet.

Torstein Rudihagen (A) [15:43:56]: Eg er einig med representanten Halleraker i at det er vel mykje reprise i dette. No har ikkje eg bladd igjennom alle innstillingane i samband med bompengeproposisjonar, men eg reknar med at det òg er 24. gong Framstegspartiet legg inn si noko lange standardformulering om bompengar. Og det er jo ein prinsippdiskusjon i seg sjølv, for det er veldig lett å seie at ein er imot bompengar. Det er veldig lett å seie når ein pratar med folk som røykjer, at ein er imot dei store avgiftene på tobakk. Det er lett å seie til ein som skal kjøpe seg eit hus, at ein er imot dokumentavgift. Det er for så vidt også lett å seie at skatten på arbeid er for høg, og mange meiner at ein for all del ikkje bør ha eigedomsskatt i dette samfunnet. Men alt dette er jo ein del av ein større finanspolitisk debatt, og da vil eg seie at det aller, aller viktigaste for alle regjeringar som skal styre dette landet, er det å ha god økonomistyring, slik at ein har kontroll på både kronekurs og renter. Går det over styr, er det jo alle som blir ramma, både næringslivet og enkeltpersonar i dette samfunnet.

Så kan vi jo, når det gjeld statsstøtte, diskutere: Kor mykje pengar kan ein tole at ein brukar i statsbudsjettet? For all del, eg ser at det er ein diskusjon som er heilt grei å ta. Da er det jo faktisk slik at i høgkonjunkturperiodar må ein halde att litt, og når det blir lågkonjunktur, kan ein bruke meir pengar. Det gjer jo denne regjeringa no gjennom dei ulike tiltakspakkene.

Eg har sagt tidlegare at eg trur at dess relativt større del av statsbudsjettet ein brukar på investering og m.a. infrastruktur og kommunikasjon som effektiviserer næringsliv og samfunn, dess lenger kan ein sikkert tøye denne grensa for kor mykje pengar ein kan bruke.

Men uansett vil vi ende opp med ei ramme. Da blir det ein dragkamp – og det må vi vere ærlege på – mellom ulike sektorar og ulike behov i samfunnet som må avvegast mot kvarandre, og da er det jo slik at samferdsel til slutt vil bli sitjande med ei ramme. Vår oppgåve er å få gjort mest mogleg av det som har vore samferdselspolitiske mål innafor dei rammene: få betre framkosten, få ned trafikkulykkene, miljøutsleppa osv. Det faktiske forholdet er at utan denne påplussinga, supplementet av bompengar, ville vi jo fått gjort mindre. Slik vil det òg nødvendigvis vere i tida framover, sjølv om vi kjem til å satse mykje meir på samferdsel. Sjølv om det blir meir av dei statlege pengane, vil ein nødvendigvis kunne få gjort meir viss ein opnar for at bilistane betaler bompengar i tillegg.

Bård Hoksrud (FrP) [15:47:13]: Bakgrunnen for at jeg ikke fikk nevnt E6 Trondheim–Stjørdal, som altså blir finansiert med 108 pst., er at jeg var den siste på lista, og det var ikke mer tid igjen etter 3 minutter til å ramse opp alle bompengeprosjektene. Men nå er det tid. Jeg gleder meg også til å se referatet etterpå, for ettersom jeg registrerte, kjente heller ikke representanten Halleraker noe i det hele tatt til prosjektet E6 Trondheim–Stjørdal. Så man må kanskje passe på at man selv kommer inn på det saken faktisk handler om.

Jeg må tilbake til representanten Jenny Klinge, som var veldig opptatt av å få fram at det var mange statlige prosjekter. Ja, det får jeg virkelig håpe, for det er jo hele poenget. Vi ønsker også å få mer statlig finansiering av veiutbyggingen i dette landet, og vi mener at vi klarer det fint med de verktøyene vi har vist til. Vi har et infrastrukturfond, vi omgjør Jernbaneverket og Statens vegvesen til selskaper som kan finansiere bl.a. E6-utbyggingen Trondheim–Stjørdal, på samme måte som de kan gjøre med alle andre prosjekter. Og så får man en statlig fullfinansiering, istedenfor å gå fram på den måten som denne regjeringen gjør. Med nesten 20 milliarder kr har de finansiert det i disse fire årene ved å finansiere nye bompengeprosjekter. Den forrige regjeringen, Bondevik II-regjeringen, hadde prosjekter for rundt 14 milliarder kr.

Så det er i hvert fall ikke tvil om at det har vært en kraftig vekst med den rød-grønne regjeringen, i form av at bilistene skal flås enda mer – utover de 50 milliarder kr de allerede blir flådd for. Hvis man tar bort bompengene, er det ca. 50 milliarder kr i skatter, avgifter og moms på bil og bilrelaterte avgifter som man nå tar inn fra bilistene, som man også må ta med i regnestykket. Bilistene betaler langt mer enn det de skulle ha betalt. Hvis man hadde brukt de pengene som man faktisk tar inn fra bilistene, på veiformål, hadde man fått verdens beste infrastrukturnett, man hadde fått verdens beste veinett. Man hadde sannsynligvis kunnet fått både verdens beste jernbanenett og alt annet innen infrastruktur med så mye penger som bilistene allerede betaler inn i form av skatter og avgifter. Altså har man et politisk flertall, samtlige partier med unntak av Fremskrittspartiet, som synes det er helt greit å fortsette flåingen av bilistene med over 19 milliarder kr i de siste fire årenes prosjekt for bompenger.

Per Sandberg (FrP) [15:49:42]: Min intensjon var å få noen til å føle seg litt rørt, eller i hvert fall omtalt på en sånn måte at man følte seg litt presset – og det fikk jeg svar på. Jeg kan si til representanten Tenden at Venstre og representanten aldri greier å berolige meg uansett hva de måtte gjøre, for Venstre har bevist mer enn noe annet parti at de er totalt udugelige når det gjelder infrastruktur – gjennom å ha hatt samferdselsministeren i to perioder og lagt fram en nasjonal transportplan som skulle gjelde de siste fire årene, som hadde vært en katastrofe for dette landet. Hvis den nasjonale transportplanen som Torild Skogsholm la fram i sin tid, skulle gjelde, hadde vi sannelig hatt store problemer. Og så glemmer en det.

Til Oslopakke 3: Nei, som representanten Sortevik og andre har sagt her tidligere i dag, Oslopakke 3 skal vedtas i denne sal, og Fremskrittspartiet stemmer nei, og vi finner alternativ finansiering til det. Det kommer vi aldri til å rikke på. Jeg synes det er en parodi når Venstre sier at de er for mer til vei.

Til representanten Halleraker: Nei, jeg hadde selvfølgelig overhodet ikke i tankene hva representanten Halleraker har foretatt seg privat i næringsvirksomhet. Jeg tar ad notam det representanten Halleraker sier i de saker som vi behandler i denne salen, og der er representanten Halleraker og Høyre offensive og har stemt for samtlige 24 prosjekt. Det er det jeg legger til grunn når jeg sier at representanten Halleraker og Høyre er noen av de mest offensive, også i offentligheten, i presse og media.

Representanten Rudihagen gjør nærmest litt narr av – jeg vet ikke om det var bevisst, eller hva det var for noe – at Fremskrittspartiet har standardformuleringer. Ja, det er jo de samme sakene, og jeg ser at posisjonen har akkurat de samme standardformuleringene, de også. De slutter seg til alle mulige bompengeprosjekt. Det har de gjort i 24 prosjekt, mens Fremskrittspartiet har gjort det motsatte. Vi vil ønske statlig finansiering, og så er vi ferdig med det, og sier nei til bompengene.

Så til representanten Klinge. Jeg vet ikke om jeg greier å berolige representanten, men vi kommer altså ikke til å bryte vårt program. Vi har alle disse verktøyene, og vi har sagt at vi i løpet av 25 år skal gjennomføre en infrastrukturpolitikk som gjør at vi får en framtidsrettet, moderne, effektiv, sikker og miljøvennlig infrastruktur. Andre land har faktisk gjort det. Nordiske land har 30-årsplaner. Fremskrittspartiet har en 25-årsplan. Det skal vi greie, særlig når vi ikke bygger jernbane fra Narvik til Tromsø, som Senterpartiet ønsker seg, og når vi ikke bygger høyhastighetstog, som Høyre ønsker seg. Da får vi mye penger disponibelt.

Hallgeir H. Langeland (SV) [15:53:13]: Eg forstår at bompengar er in for Framstegspartiet å vera tydeleg på igjen. Det er nærmast som du lurer på om det er islamistane som står bak dette med den måten ein argumenterer på. Det er i alle fall «back to basics» når det gjeld strategi, forstår eg.

Men det er eit par ting: SV er for meir bompengar i byområda fordi me vil få vekk ein del trafikk frå vegane. Faktisk er klimaforliket òg det, sånn at næringslivet kan tena meir pengar. Framstegspartiet i Oslo styrer byen, og der er det lastebileigarar som taper 100 000 kr i året fordi dei står i kø på grunn av framstegspartipolitikk – 100 000 kr i året påfører framstegspartipolitikken det private næringslivet. Så skuldar dei oss for å flå næringslivet. Det er heilt feil. Det er det vegpartiet til Sortevik som gjer. Faktisk har SV støtte frå NHO når det gjeld rushtidsavgift. Me har støtte frå lastebileigarane når det gjeld rushtidsavgift. Eg trur det blir løysinga for Oslo og andre store byar, ikkje berre for å gjera noko med klimaproblemet, men òg for å hjelpa næringslivet til å tena meir pengar.

Så har Sortevik enno ikkje gjort dette klart for meg: Han kallar bompengar røveri. Røveri er altså ulovleg. Men då må det som Peter N. Myhre og partimedlem Siv Jensen driv med i Oslo, vera røveri. Då må eg spørja: Kva er straffa for røveri?

Arne Sortevik (FrP) [15:55:27]: Til foregående taler: Representanten holdt på med det samme da vi behandlet Oslopakke 3 for en tid tilbake i Stortinget. Svaret er rimeligvis det samme. Det er Stortinget som vedtar finansieringen. Fremskrittspartiet vil ha statlig finansiering, og Fremskrittspartiet i Oslo er ikke med i flertallet som vil ha bomring i Oslo. Det er et annet flertall som vil ha det, og det flertallet inkluderer ikke Fremskrittspartiet.

Vi merker oss at SV er ærlig og tydelig på at de vil ha mer bompenger. Det er greit, og det er avklarende. Vårt svar på det som forsøkes brukt som en begrunnelse, nemlig hensynet til klimaet og en påtatt bekymring for næringslivet, er at vi skal ha et velfungerende veisystem, inklusiv ringveisystem rundt de store byene. Det vil fungere både transportmessig og miljømessig.

En liten visitt til representanten Rudihagen, som i kjent arbeiderpartistil bruker som forklaring at det er viktig å ha kontroll på kronekursen og renten. Jeg tror at de andre nordiske land har samme ønske og samme bekymring, og at de i sine nasjonale økonomier vil ha kontroll på sin egen valutakurs og sin egen renteutvikling. Men de har unektelig klart det samtidig som de har bygd ut et helt annet jernbane- og veinett. Så det går faktisk an.

Så blir det kanskje litt underlig når representanten Rudihagen er bekymret over høykonjunktur, at det er et problem. Vi sliter med det stikk motsatte, men la gå. Hvis vi tar den utfordringen, er mitt svar at da graver representanten Rudihagen seg ned i gammeldags sosialøkonomisk teori. Det er mange økonomer etter hvert – og vi skal ikke så langt tilbake i tid før vi fikk dette omslaget – som har vist og pekt på at det er forskjell på hvordan man bruker penger. Det er forskjell på å spise pengene opp, bruke dem opp på 12 måneder, og å bruke dem på å investere i infrastruktur som står i 50 til 100 år. Mange økonomer har pekt på at selv under høykonjunktur i Norge har det vært rom for å bruke et betydelig antall milliarder mer årlig på å bygge ut infrastruktur i Norge uten at det har gått ut over kronekursen og renten. Så det er mulig om man vil. Det er min melding til representanten Rudihagen. Men da må man altså skille mellom utgift og investering, slik Fremskrittspartiet vil. Man må bruke statlige lån til å bygge ut de store etapper og store korridorer, slik Fremskrittspartiet vil. I tillegg må man øke budsjettene, slik Fremskrittspartiet vil.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 14.

Den reglementsmessige tida for formiddagens møte er over. Møtet heves, og nytt møte settes igjen kl. 18.