Presidenten: Etter ønske frå transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsråden.

Vidare vil presidenten foreslå at det blir gjeve anledning til replikkordskifte på inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av Regjeringa innanfor den fordelte taletida.

Vidare foreslår presidenten at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Borghild Tenden (V) [18:24:34] (ordfører for saken): Komiteen har behandlet representantforslag fra stortingsrepresentantene Per Sandberg, Arne Sortevik og Bård Hoksrud om utredning om mulig forlengelse av Flytoget til Sandefjord Lufthavn Torp og Moss Lufthavn Rygge.

Flertallet, ved regjeringspartiene, Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til statsrådens svarbrev i sine merknader i innstillingen, hvor det bl.a. framgår at det etter Samferdselsdepartementets vurdering ikke er behov for et eget utredningsarbeid nå knyttet til dedikerte flytogforbindelser til Sandefjord Lufthavn Torp og Moss Lufthavn Rygge. I stedet bør mulighetene for et framtidig togtilbud tilpasset flypassasjerenes behov løpende vurderes i det ordinære arbeidet med å legge utbyggingsstrategien for jernbanen i de sørlige delene av intercityområdet. Dette vil det bl.a. bli arbeidet med fram mot NTP 2014–2023. I tillegg må problemstillingen vurderes i lys av utviklingen i markedet, dvs. passasjerveksten på de to flyplassene og mulige framtidige ombygginger/flyplassutvidelser i den forbindelse. Blant annet på bakgrunn av dette foreslår flertallet i innstillingen at forslaget ikke bifalles.

Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det arbeides med planer om en ny flyterminal ved Sandefjord Lufthavn, med en integrert stasjon på Vestfoldbanen, og videre at det er mulig å se for seg en tilknytning mellom Moss Lufthavn Rygge og en framtidig høyhastighetsbane gjennom Østfold mot Sverige.

Partiene støtter forslagsstillernes intensjon om å legge til rette for et moderne, sikkert og miljøvennlig transportnett i østlandsområdet, gjennom bl.a. økt satsing på jernbane, men viser til at Flytoget AS er et rent trafikkselskap, som opererer på kommersielt grunnlag på strekningen Asker–Gardermoen.

Partiene viser til at det i statsrådens svarbrev går fram at det er langt fram til et markedsmessig grunnlag for et dedikert flytogtilbud mellom f.eks. Oslo og Torp, og at Flytoget selv har pekt på at det i dag ikke er markedsgrunnlag for et dedikert flytogtilbud verken til Rygge eller til Torp.

Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre peker også på at Flytoget AS har gitt uttrykk for at selskapet har som ambisjon å utvide sin kommersielle virksomhet gjennom å drive mer av intercitytrafikken på Østlandet, og at en slik utvidelse av selskapets virksomhet kan ses i sammenheng med en opprettelse av et styrket flytogtilbud til de regionale lufthavnene på Østlandet i regi av Flytoget AS. Partiene viser til at det krever opprustning av infrastrukturen i intercitytriangelet.

Partiene peker også på at satsingen på togdrift på et kommersielt grunnlag gjennom Flytoget AS har vært en suksess. Flytoget AS kan vise til gode resultater gjennom stor tilfredshet blant sine kunder og sine ansatte. Flytoget ble kåret til Norges beste arbeidsplass i 2008 gjennom «Great Place to Work»-undersøkelsen, og til Norges sterkeste merkevare gjennom BIs kundebarometer i 2008.

Partiene er positive til at Flytoget AS ser nye muligheter for togdrift innen persontransport på jernbane, og mener det bør legges til rette for at Flytoget AS kan utvide sin virksomhet.

Partiene peker også på at dette kan gjøres uavhengig av om arbeidet med konkurranse på jernbanen videreføres eller ikke. Men for Venstres del er det viktig at overdragelse av togdrift fra NSB i større grad må være basert på konkurranse.

Så utfordrer jeg Fremskrittspartiet litt når det gjelder noe som står i innstillingen på side 3. I én kolonne står det nemlig at de ønsker at Flytoget skal transportere på eksisterende jernbanenett, mens det i neste kolonne står at de ønsker en egen trasé med en lang tunnel. Jeg vil utfordre Fremskrittspartiet på hva de egentlig mener, om Flytoget skal være på eksisterende trasé, eller om de ønsker en ny trasé og en lang tunnel for Flytoget.

Avslutningsvis regner jeg med at forslagsstillerne og de andre partiene vil fremme sitt syn i saken.

Jeg tar med dette opp forslagene der Venstre er medforslagsstiller.

Presidenten: Representanten Borghild Tenden har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Torstein Rudihagen (A) [18:29:38]: Saksordføraren hadde ein veldig grundig gjennomgang av innstillinga og det som da er fleirtalsinnstillinga. Så for min del skal eg vere nokså stutt.

Jernbanen er ein sentral del av den noverande Nasjonal transportplan, og det er ikkje grunn til å tru at han vil vere ein mindre sentral del av den kommande transportplanen, som blir lagd fram i mars. Stortinget vil da få rikeleg anledning til å diskutere strukturen på jernbanenettet og tilbringartenesta til flyplassane fram til klubba fell – truleg 11. juni.

Gode kollektivtilbod til flyplassane er viktig. Det ein ser, er at tilbodet betyr mykje for korleis folk vel å reise. 62 pst. nyttar kollektivtransport til Gardermoen. Det er eit godt eksempel på at eit godt tilbod kan gi ein svært god effekt.

Lågare trafikkmengd gjer det vanskeleg å skape eit like attraktivt kollektivtilbod til Rygge og Torp, som er temaet i dette representantforslaget. Det er likevel gode kollektivtilbod til og frå Torp og Rygge, òg med tog. Torp, som er den største av dei to flyplassane, har no fått ein eigen haldeplass på Vestfoldbanen. Det gir flypassasjerane eit attraktivt togtilbod som mange reisande har valt å nytte seg av.

Regjeringa støtta eit forslag frå Vestfold fylkeskommune og foreslo finansiering av den nye haldeplassen i St.prp. nr. 24 for 2007–2008. I år reknar ein med at meir enn 100 000 reisande vil nytte seg av denne haldeplassen.

Med dei relativt små trafikkmengdene til Torp og Rygge er det nok lite aktuelt, slik eg ser det, med flytogsamband lausrive frå togtrafikken elles. Men den diskusjonen kan vi fortsetje med når Nasjonal transportplan kjem til Stortinget.

Bård Hoksrud (FrP) [18:32:04]: I triangelet Gardermoen–Sandefjord–Moss har Østlandet nå tre flyplasser. Innenfor norsk luftfart har trafikken økt kraftig fram til slutten av 2008. Selv om trafikkveksten nå har stoppet opp i en periode, ser det ut som om veksten vil fortsette også i framtiden. I tillegg er persontransport med fly viktig, både når det gjelder transport innenfor landets grenser og transport til og fra Norge.

Sandefjord Lufthavn Torp var pr. 31. desember 2007 landets syvende største lufthavn målt i totalt antall passasjerer. Av de syv største lufthavnene hadde Sandefjord Lufthavn Torp den høyeste veksten. Eksklusiv transfer- og transittpassasjerer er Sandefjord Lufthavn Torp landets femte største. Avstanden fra Oslo er ca. 100 km. NSBs Vestfoldbanen trafikkerer strekningen Oslo–Sandefjord–Skien tur–retur. I 2008 åpnet stasjonen Torp, som ligger på Vestfoldbanen mellom Stokke og Sandefjord. Fra Torp stasjon er det shuttlebuss til og fra flyplassen til alle tog.

Moss Lufthavn Rygge er sentralt plassert i Østfold og er nyåpnet. Med nytt terminalbygg, ny infrastruktur, parkering og rullebane er lufthavnen spesielt tilrettelagt for et bredt spekter av nasjonal og internasjonal rute- og chartertrafikk. Avstanden fra Oslo er ca. 60 km. NSBs regiontog har også hyppige avganger til Rygge. Fra Oslo S og Halden går det tog hver time på hverdager. Rygge stasjon ligger 4 km unna.

Vi mener også at det å ha de to mindre flyplassene Rygge og Torp i tillegg til hovedflyplassen på Gardermoen, er en riktig strategi for luftfarten på Østlandet, og det kan bidra til å utsette behovet for en tredje rullebane på Gardermoen. Samtidig er det en utfordring å sørge for at alle de tre flyplassene blir gode transportknutepunkt. Vi mener derfor at det er viktig med direkte tilknytning mellom flyplass og moderne jernbanetransport.

Posisjonen til dagens flytog blant reisende er svært god og står i kontrast til produksjonen og omdømmet som NSB for tiden har. Enkelte hevder at dette utelukkende skyldes at Flytoget opereres på nytt jernbanenett. Vi mener at dette ikke nødvendigvis er avgjørende for det gode omdømmet Flytoget har fått, men at også Flytogets organisering, produktinnhold og holdninger til kundene har vært avgjørende viktig for Flytogets sterke posisjon i dag.

Vi mener også at man ved å la Flytoget få ansvaret for også å betjene de to andre flyplassene, Torp og Rygge, vil revolusjonere dagens trafikk med hastigheter på inntil 200 km/t. Med få, men likevel noen stopp på veien vil også andre reisende langs strekningene kunne ha stor nytte av et slikt persontransporttilbud. Vi mener derfor at en forlengelse av Flytoget til henholdsvis Torp og Rygge kan være en viktig del av en samlet transportstrategi i området Grenland, Halden og Hamar og bidra til et moderne, sikkert og miljøvennlig transportnett i Østlandsområdet.

Vi registrerer at statsråden i sitt svar til komiteen viser til at man mener at det ikke er noe behov nå for et eget utredningsarbeid knyttet til dedikerte flytogforbindelser til Sandefjord Lufthavn Torp og Moss Lufthavn Rygge. I stedet vil man arbeide fram mot NTP for perioden 2014–2024. Vi synes dessverre at dette er veldig defensivt. Vi hadde håpet at en regjering som på både inn- og utpust hevder at den er for jernbane, og påstår at den satser på jernbane, hadde vært mer positiv til å se mulighetene og raskest mulig hadde fått laget en utredning om forlengelse av Flytoget til Sandefjord Lufthavn Torp og Moss Lufthavn Rygge, som en del av et moderne, sikkert og miljøvennlig transportnett i Østlandsområdet.

Jeg synes faktisk også det er viktig å ha med seg at det i Jernbaneverkets stamnettutredning «Mer på skinner fram mot 2040» på side 29 står helt klart:

«Muligheten for å betjene Torp og Værnes flyplasser med jernbane og et flytogtilbud bør vurderes nærmere. Tilsvarende gjelder for Rygge flyplass dersom denne får et omfattende flytilbud med stort regionalt nedslagsfelt.»

Vi mener derfor at det er helt på sin plass å få en utredning nå, og det må skje kjapt, slik at man viser at man er offensiv, at man vil noe – flytte passasjerer og ha et godt transportnett også på jernbane mellom flyplassene i Østlandsområdet.

Jeg tar dermed opp det forslaget som Fremskrittspartiet har fremmet i saken.

Presidenten: Representanten Bård Hoksrud har teke opp det forslaget han refererte til.

Øyvind Halleraker (H) [18:36:27]: Sakens ordfører redegjorde på en glimrende måte for saken, og også for de merknader der vi står sammen med Venstre i denne saken. Så her har jeg lite å legge til. Men bare så det skal være sagt: Vi støtter fullt ut at det utvikles et togtilbud som kan betjene disse to lufthavnene.

Jeg har en liten betraktning og kanskje til og med et spørsmål. For det er jo slik at Flytoget, som er et AS, er en kommersiell aktør. Og de uttaler i denne saken, slik vi har forstått det, at det ikke vil være lønnsomt i overskuelig tid med et flytogtilbud slik de tilbyr det, og slik vi kjenner det fra Gardermoen til Oslo og videre vestover i dag. Likevel fremmer Fremskrittspartiet dette forslaget. Da lurer jeg på om vi aner konturene av en ny politikk her, for i andre jernbanedebatter tidligere har vi fått høre at når det gjelder høyhastighetsjernbane i Norge, er Fremskrittspartiet tilhenger av det, men kun hvis dette er lønnsomt. Dette vil det i tilfelle være svært interessant å få et svar på, for det kan jo gi bedre forhandlingsmuligheter for å få etablert et høyhastighetstilbud i framtiden.

Hallgeir H. Langeland (SV) [18:38:16]: Eg for min del kunne tenkja meg å ta Flytoget til Stavanger. Det skulle berre gå endå litt fortare, slik at me slapp å stoppa på Torp og andre stader. Det er jo det som er framtida: å få ned flytrafikken nasjonalt.

Så er det den problemstillinga som ein frå Framstegspartiet si side vel ikkje å stilla seg særleg aktivt til: Kor mykje skal ein tappa Gardermoen for ressursar? Kor mykje skal ein forsøkja å på ein måte torpedera den politikken ein har hatt på flyplassar og i flytrafikken i dei siste ganske mange tiåra? Gardermoen er jo den flyplassen som saman med fire andre bidreg til at me held oppe rutene rundt omkring i heile landet. Men eg trur gjerne at Framstegspartiet ønskjer å leggja ned mange flyplassar rundt omkring i Noreg og i distrikta. Då er det jo god politikk å øydeleggja for Gardermoen. Det er vel det me ser konturane av her.

Eg synest det er veldig interessant det som saksordføraren var inne på på ein god måte, at Flytoget, som er eit 100 pst. statleg ått selskap, blei kåra til den beste arbeidsplassen. Det er ingen som har følt behov for å privatisera det, tydelegvis, men her er det altså staten som eigar som driv det beste tilbodet i landet. Og eg forstår no at alle, inklusiv Venstre, er fornøgd med at staten og ingen andre driv Flytoget. Så det er veldig bra.

Så minner eg om at me på Norden-reisa til komiteen fekk veldig mange førespurnader og ønske om eit tettare samarbeid på jernbane, ikkje minst frå Göteborg-distriktet si side, for å få opp farten på toget og få eit samarbeid i Norden, slik at Noreg kan kopla seg på både det høgfartsnettet som kjem i Sverige, og på det danske, det tyske og det europeiske elles. Det trur eg me må tenkja meir på enn på å få eit tog til Rygge – mykje lenger fram enn det Framstegspartiet vel å gjera – nemleg lyntogsløysingar som bringar oss ut i Europa, og lyntogsløysingar som reduserer flytrafikken i Noreg slik at me dermed gjer ein innsats for å forbetra klimaet i nasjonen. Slik er det med den saka!

Jan Sahl (KrF) [18:41:07]: Kristelig Folkeparti støtter intensjonen i dette forslaget fra Fremskrittspartiet, nemlig å intensivere arbeidet med utbygging av jernbaneinfrastrukturen i intercitytriangelet på Østlandet for også å legge grunnlaget for et styrket togtilbud til og fra lufthavnene Torp og Rygge. Kristelig Folkeparti er derfor medforslagsstiller til forslag nr. 1.

Kristelig Folkeparti er for videre konkurranseutsetting av togtilbudet i Norge, og vi ser gjerne at Flytoget AS melder seg på i en slik anbudskonkurranse for å drive flere togstrekninger på kommersielt grunnlag. Vi kan derimot ikke se at det er statens oppgave å prioritere Flytoget framfor andre på de nevnte strekningene. NSB eller andre togselskap vil også kunne betjene disse lufthavnene på en utmerket måte, og Kristelig Folkeparti imøteser en styrking av togtilbudet i intercitytriangelet i østlandsområdet, enten det skjer med Flytoget, med NSB, ved anbudsutsettelse eller i rent offentlig regi.

Flytoget AS må gjerne utvide sin virksomhet på kommersielt grunnlag, men Kristelig Folkeparti vil advare sterkt mot at Flytoget i sin nåværende form skal betjene stopp som ikke er tilknyttet flyplass, og ta opp passasjerer som ikke skal til flyplass. Det vil etter Kristelig Folkepartis mening undergrave Flytogets legitimitet og svekke et suksesskonsept innen norsk kollektivtrafikk.

Kristelig Folkeparti stemmer derfor ikke for mindretallsforslag nr. 2.

Statsråd Liv Signe Navarsete [18:43:09]: Eg viser til Dokument nr. 8:19 for 2008–2009 og Innst. S. nr. 147 for 2008–2009 med forslag frå komiteen sine representantar frå Framstegspartiet om å be Regjeringa kome med ei utgreiing om forlenging av Flytoget til Sandefjord Lufthavn Torp og Moss Lufthavn Rygge som del av eit moderne, sikkert og miljøvenleg transportnett i austlandsområdet. Eg viser i denne samanheng til mitt skriftlege svar i brev av 19. desember 2008 i samband med komiteen si handsaming av saka.

Etter mi meining er det ikkje no behov for å setje i gang eit eige utgreiingsarbeid knytt til eigne flytogsamband til Sandefjord Lufthavn Torp og Moss Lufthavn Rygge. I staden bør moglegheitene for eit framtidig togtilbod tilpassa flypassasjerane sitt behov verte vurderte i det ordinære arbeidet med å leggje utbyggingsstrategien for jernbana i dei sørlege delar av intercityområdet. Dette vil det m.a. verte arbeidd med fram mot rulleringa av Nasjonal transportplan 2014–2023. I tillegg må problemstillinga vurderast i lys av utviklinga i marknaden, dvs. passasjerveksten på dei to flyplassane og framtidige ombyggingar eller utvidingar av desse flyplassane.

Utvikling av togtilbodet og jernbanen sin infrastruktur retta mot Sandefjord og Moss lufthamner må byggje på langsiktige vurderingar av desse lufthamnene sine roller i høve til betening av Austlandet, medrekna samspelet mot Oslo Lufthavn Gardermoen. Gardermoen er landets hovudflyplass, og Rygge og Torp er regionale flyplassar som skal betene ein regional marknad. NSB tilbyr i dag avgangar kvar time på både Østfoldbana og Vestfoldbana, med skyttelbuss frå respektive Rygge og Torp stasjonar til lufthamnene. Torp haldeplass vart oppretta for eitt år sidan etter initiativ frå Vestfold fylkeskommune.

Utbygging av intercitystrekningane på Austlandet er ein viktig del av gjeldande norsk jernbanepolitikk. Beteninga av lufthamnene på Torp og Rygge vert vurdert i den løpande vurderinga av togtilbodet som vert gjord i ruteplanlegginga og knytt opp mot investeringsplanar i infrastruktur og materiell. Alt dette skjer i eit samarbeid mellom Jernbaneverket, NSB AS og fylkeskommunane.

Samferdselsdepartementet kjøper persontransporttenester med tog på alle strekningar som er bedriftsøkonomisk ulønsame. Dette gjeld òg intercitytrafikken på Vestfoldbana og Østfoldbana. Resultata av forhandlingane vert lagde fram for Stortinget i samband med dei årlege statsbudsjetta. Om lag kvart fjerde år vert det forhandla fram ein ny rammeavtale med eventuelle endringar i togtilbodet. Etter 2011/2012, når utbygginga til fire spor i vestkorridoren mellom Asker og Lysaker er ferdigstilt, vil togtilbodet i heile austlandsområdet verte monaleg forbetra. Om lag på same tid vil òg nytt dobbeltspor Barkåker–Tønsberg verte opna for trafikk.

Regjeringa legg om kort tid fram stortingsmeldinga om Nasjonal transportplan 2010–2019, med planar for utbygging av intercitystrekningane på Østfoldbana og Vestfoldbana dei neste ti åra. I samband med handsaminga av Nasjonal transportplan vil Stortinget få rikeleg høve til å vurdere jernbanesatsinga på desse strekningane, m.a. opp mot satsinga på veg og i høve til innsatsen elles i landet. På denne måten får ein vurdert den samla transportpolitikken for heile landet innafor heilskaplege økonomiske rammer for staten. Mange av forslaga om såkalla alternativ organisering og finansiering som kjem frå ulike hald, bidreg etter mi meining til å forkludre denne realprioriteringa. Alternativ organisering eller finansiering er ikkje noko tryllemiddel så lenge finansieringskjelda er den same heile tida – nemleg staten. Det er ikkje grunn til å vente at private kjelder vil eller kan bidra med å betale for jernbaneutbygginga i Noreg.

Representantane frå Framstegspartiet viser til Flytoget sin suksess med eigen trasé til Gardermoen som ein viktig del av grunnlaget for Dokument nr. 8-forslaget. Eg er einig i – og glad for – at Flytoget no står fram som ei suksessbedrift, som sterkt bidreg til den høge kollektivdelen til Gardermoen. Men eg finn grunn til å minne om at traseen som Flytoget trafikkerer – Gardermobana – i dag har mykje betre standard enn resten av det norske jernbanenettet. Utbygginga av Gardermobana har dessutan ei ikkje ubetydeleg kostnadsside knytt til grunnlagsinvesteringane som staten har teke seg av, nærare bestemt ca. 8 milliardar kr, og som difor ikkje vert belasta Flytoget AS. Desse grunnlagsinvesteringane vart som kjent til sjuande og sist betalte av staten gjennom ei gjeldssanering etter at bana var ferdig utbygd.

Eg er difor nøgd med at fleirtalet avviser forslaget om ei eiga utgreiing av ei mogleg forlenging av flytogsambandet til Torp og Rygge no. Samstundes ser eg fram til ein fruktbar dialog med Stortinget om togtilbodet og utbyggingsplanane på intercitystrekningane på dei same relasjonane i dei neste ti åra i samband med Nasjonal transportplan 2010–2019.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Bård Hoksrud (FrP) [18:48:08]: Det er ikke ofte vi har jernbanedebatter i Stortinget utenom det årlige statsbudsjettet eller det reviderte budsjettet – men det var noen prosjekter i forbindelse med tiltakspakken.

Jeg har lyst til å utfordre statsråden på Jernbaneverkets stamnettutredning, som sier: Mer på skinner fram mot 2040 – hvor man er veldig opptatt av at dette er en av de store mulighetene man har her i østlandsområdet. Men det kan kanskje være at stasråden har aversjon mot konkurranse, for det første statsråden gjorde da hun overtok som statsråd i Samferdselsdepartementet, var jo å stoppe all form for konkurranse innen Jernbaneverket. Er det aversjon mot konkurranse og at Flytoget er en bedrift som driver etter markedsmessige prinsipper som et privat selskap, som gjør at statsråden er imot å få gjort denne utredningen så kjapt? Er det dét som er grunnen til at statsråden ikke vil ta opp saken, men sier at vi må vente helt til behandlingen av Nasjonal transportplan 2014–2024?

Statsråd Liv Signe Navarsete [18:49:10]: Ei vesentleg årsak til at eg ikkje går vidare med dette er jo nettopp at Flytoget er ei privat bedrift. Flytoget seier sjølv at ein ikkje ser at det er eit potensial for dette tilbodet, og å utvikle det vidare no. Så kan framtida vise at utviklinga vil endre seg, og det får ein i så fall kome attende til.

Det forundrar meg at Framstegspartiet, slik eg kjenner partiet, no vil påleggje eit privat selskap å drifte strekningar som selskapet sjølv ser som lite relevante og ikkje lønsame. Dette handlar ikkje om konkurranseforholda, dette handlar om kva som er fornuftig bruk av staten sine midlar i tida framover.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.

Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Bård Hoksrud (FrP) [18:50:30]: Det er en ny situasjon at Fremskrittspartiet er den varmeste forsvareren av jernbanen, og at man blir utfordret av både den ene og den andre som prøver å finne gode måter å komme seg unna dette på. Økonomi blir dratt fram som ett eksempel på hvorfor man nå er litt skeptisk til dette, og det at Flytoget selv har sagt at de ikke ønsker det. Men dette handler om at det blir foretatt en utredning, og så får man se hva resultatene blir av det.

Når det gjelder det representanten Halleraker sa, synes jeg det er viktig å ha med seg at Jernbaneverket faktisk sier at de er helt enig med oss. De ønsker nettopp at man skal få gjort denne utredningen, og synes det er fornuftig å se nærmere på det. Våre nordiske naboland har også planer og utredninger som faktisk går langt utover ti år – de prater om 20–30 år i planene sine. Så vi synes faktisk det ville være bra å få gjort denne utredningen nå istedenfor å vente og se. Både Regjeringen og representanter for andre partier i denne salen har jo vært svært opptatt av å bygge høyhastighetstog som kjører opp mot 300 km/t, og kanskje også over 300 km/t – selv om jeg nå registrerer at høyhastighetstoget kanskje har blitt lyntog eller et tog som går 200 km/t, for det er jo det man nå etter hvert begynner å snakke om.

Så synes jeg også det er veldig spennende å registrere at representanten Langeland har blitt en stor og varm forsvarer av flytrafikken på Gardermoen. Alle som kjenner til SVs politikk og vet hva SVs politikk går ut på, vil skjønne at det at representanten Langeland og SV har blitt et parti som er for mer flytrafikk, ikke minst fra hovedflyplassen, er å dra det langt utover det SV vanligvis forfekter i denne sal. For er det noe SV vil, er det å fjerne flyet og erstatte det med helt andre framkomstmidler, sammen med andre partier som gjerne skulle lagt ned en del av flytrafikken for så å gå over til togtransport til flerfoldige hundre milliarder kroner. Men her kommer vi med et forslag som jeg tror er av helt andre dimensjoner, og som gir helt andre muligheter enn en del av de store visjonene om høyhastighetstog og andre studier som enkelte drar fram. Så jeg synes det er litt trist at de som ofte prøver å framstille seg som offensive når det gjelder jernbanepolitikk, nå faktisk framstår som svært lite offensive ved at de velger ikke å støtte våre forslag, som nettopp går på at man nå ville få gjort disse utredningene og fått en vurdering av dette. Vi mener at det faktisk er et grunnlag for flytoget hvis man gjør de grepene som vi har vist til i vårt representantforslag.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 16.

(Votering, sjå side 2205)