Presidenten: Etter ønske frå transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsråden.

Vidare vil presidenten foreslå at det blir gjeve anledning til fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av Regjeringa innanfor den fordelte taletida.

Vidare foreslår presidenten at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er å sjå på som vedteke.

Øyvind Halleraker (H) [18:54:29] (ordfører for saken): Dette er en viktig sak som veldig mange langs kysten er opptatt av. Den opptar næringsliv, og den opptar folk flest. Om jeg har vært litt kritisk til Fremskrittspartiet før i dag, gir jeg honnør for at de reiser denne saken i Stortinget.

Jeg har vært med på å ta opp dette spørsmålet i fylkeskommunal sammenheng i sin tid, og vi greide å etablere en ordning for fylkesvegene i mitt hjemfylke. Jeg var også med på å bidra til – tror jeg – at vi fikk ordningen etablert i forrige periode.

Nå ser vi av dagens lekkasjer i avisene at vi får en forlenging av denne perioden, så det syns jeg er positivt. Fremskrittspartiet ønsker jo en forlenging på 50 år. Det kan kanskje være vel mye. Jeg sammenlignet dette forrige gang vi diskuterte denne saken i salen, med lignende langsiktige investeringer som skjer i kraftbransjen, hvor man ofte bruker 30–40 års perspektiv på sine nåverdiberegninger. Saken har jo på mange måter mistet litt av futten, siden vi har sett flere lekkasjer fra senterpartirepresentanter i mange fylker, fra morgenen av og utover dagen. Men det skal jeg la ligge i denne sammenheng. Jeg vil bare uttrykke at jeg syns det er litt frustrerende å få NTP-en i små porsjoner. Det er vi ikke vant til i Stortinget. Det er jo én presentasjon og én framleggelse som har vært vanlig. Jeg kunne jo i den sammenheng tenke meg å spørre statsråden fra Stortingets talerstol om hun nå kan fortelle oss – i respekt for Stortingets arbeid og representantenes øvrige virke – når NTP-en går i statsråd, og vi får saken. Det spørsmålet syns jeg vi har fortjent et svar på. Vi har mye annet å ta oss av også.

Så til ordningen: En av dem som har fått anledning til å lekke saken i dag, er tidligere statssekretær Steinulf Tungesvik, som i Bergens Tidende jubler over et vesentlig bidrag til ferjefri kyststamveg, E39, mellom Bergen og Stord. Det er jeg hjertens enig med Tungesvik i! Det er veldig flott, og jeg er helt enig med ham i at dette er et prosjekt som må prioriteres. Men det er altså én hake ved hans resonnement som jeg vil be om at statsråden merker seg og gjør noe med før hun presenterer saken formelt i NTP. Saken er nemlig at det prosjektet som Tungesvik omtaler, ikke får nytte av ordningen, selv om de fire ferjesambandene som faktisk avløses, har et samlet tilskuddsbehov på 50 mill. kr i året. Grunnen er at framtidige vedlikeholdskostnader på den faste forbindelsen ser ut til å bli større enn drifts- og kapitalkostnadene. Dermed går det ikke slik Tungesvik jubler over. Det blir faktisk ingenting til dette prosjektet. Dermed må altså framtidige trafikanter dekke dette isteden. Jeg syns det er urimelig at framtidige vedlikeholdskostnader skal dekkes av trafikantene. Det skjer ikke på noen andre veger enn på ferjeavløsningsprosjekt.

Jeg har lyst til å fri litt til statsråden i denne saken og setter min lit til at hun, som vestlending og godt vant med både ferjer og ferjeavløsningsprosjekter, ikke belaster vegfarende på kysten, som også har fortjent et moderne, tjenlig vegnett, med kostnader som ferjefrie distrikt har. Med en justering på dette punktet før saken presenteres i NTP, skal statsråden ha ros for å ha tatt tak i en viktig, men også rimelig sak. Jeg føler meg overbevist om at det ikke har vært bare en lett gang fram i denne saken. Slik sett var det kanskje greit at saken ble lekket, slik at statsråden får en mulighet til å rette opp den skjevheten jeg omtalte, hvis det ikke allerede er gjort.

Gunn Olsen hadde her overtatt presidentplassen.

Torstein Rudihagen (A) [18:59:39]: Futten har gått litt ut av denne saka, seier representanten Halleraker. Men utan omsyn til dei opplysingane og dei medieoppslaga som har vore om denne saka i dag, er det jo eit faktum at statsråden i fleire rundar har gitt Stortinget svar og orientering om at dette er ei sak som låg til vurdering i departementet, og at ein ville kome attende til Stortinget med ei sak om dette. Så eg opplever på mange måtar dette representantforslaget frå Framstegspartiet litt som å slå inn opne dører. Allereie den 3. oktober i fjor sa samferdselsministeren at ordninga med ferjesubsidiar til finansiering av bru- og tunnelsamband var til vurdering i departementet. Den 17. desember bekrefta samferdselsministeren dette i spørjetimen, og allereie den 9. januar blei statsråden på nytt nøydd til å formulere den same bodskapen som respons på dette representantforslaget som er grunnlaget for behandling no. Eg må jo seie at eg synest det er noko underleg at statsrådens gjentekne varsling om at denne saka vil kome, ikkje har nådd fram til Framstegspartiet tidlegare.

Det er sjølvsagt veldig gode argument for å kunne innføre ei lengre ordning enn dagens ordning på 15 år. Statens innsparingar vil jo vare mykje lenger enn desse 15 åra, og derfor er det ingen store økonomiske utteljingar for staten, sett i forhold til at ein skal oppretthalde ferjene.

Det andre er at dette sjølvsagt vil styrkje økonomien i desse ferjeavløysingsprosjekta og bidra til at langt fleire ferjeavløysingsprosjekt kan bli gjennomførte. Vi har opplevd på komitéreiser rundt omkring på Vestlandet og i Nord-Noreg at det er eit sterkt ønske om fleire fastlandssamband. Det er likevel slik at mesteparten av desse ferjesambanda skal over på fylkeskommunane frå 2010, og da vil det i stor grad – uansett dette regelverket – vere fylkeskommunanes oppgåve å vurdere dei enkelte ferjeavløysingsprosjekta.

Det er kanskje litt risikabelt for ein innlandskrabbe som meg å stille spørsmålet om alle desse ferjeavløysingsprosjekta er like viktige og riktige, men eg håper jo at fylkeskommunane i framtida framleis kanskje vil vurdere om ikkje eit betre ferjetilbod i mange tilfelle kan vere eit alternativ, sjølv om eg registrerer eit sterkt ønske om å gjere landet meir eller mindre ferjefritt.

Eg vil peike på at mange av desse prosjekta med dei lange undersjøiske tunnelane må ein vurdere grundig, for desse tunnelane er krevjande. Det er veldig krevjande å halde dei ved like, og eg ser jo at ein veldig stor del av vedlikehaldsbudsjettet vil gå til å drifte dei undersjøiske tunnelane. Men det har eg full tillit til at fylkeskommunane i framtida vil gjere når det gjeld kvart enkelt prosjekt. På same måte vil ein når det gjeld det som måtte bli att på statens hand, måtte føreta slike konkrete vurderingar, sjølv om det blir mogleg å forlengje ferjeavløysingstilskotet.

Arne Sortevik (FrP) [19:03:30]: Jeg er glad for at representanten Rudihagen bekrefter at det er mye futt igjen i ferjesaker. Ellers vil jeg anbefale representanten å ta flere reiser langs kysten for å sette seg bedre inn i de forholdene som både enkeltpersoner og ikke minst næringslivet opplever til daglig.

Jeg registrerer med tilfredshet at Senterpartiet i regjering forsøker å drive fremskrittspartipolitikk på enkelte samferdselsområder. Den politikken er best i originalform.

Samferdselsministeren demonstrerte det tydelig i går, da hun informerte om at Regjeringen vil endre tilskuddsperioden for statlige tilskudd – fra dagens 15 år til 30 år. Fremskrittspartiet vil ha inntil 50 år, slik vi foreslår i denne saken. Det er bra at Regjeringen utvider perioden – det får Regjeringen ros for fra Fremskrittspartiet.

Det er ikke bra at man ikke vil gå opp til 50 år. Det er ikke noe tilfeldig valgt tall. En god regel sier at en god vei varer i 50 år – vi har vel dessverre erfaring for at vi må klare oss i mer enn 50 år. En periode på inntil 50 år vil være en rimelig effektiv sikring, slik at de fleste fremtidige ferjeavløsningsprosjekter kan gjennomføres uten bruk av bompenger.

Regjeringen må forklare om det som nå kommer, gjelder for alle dagens riksveiferjer eller kun for de få som staten fortsatt skal beholde etter forvaltningsreformen i 2010, der to tredjedeler av riksveinettet – med ferjer – flyttes til fylkeskommunene. Fremskrittspartiet vil at denne ordningen, som vi foreslår her i dag, skal gjelde alle dagens riksveiferjer, uansett hvem som har ansvaret etter 2010. Det er en viktig presisering.

Regjeringen må også forklare om den vil dekke finansieringskostnadene for slike prosjekter eller om disse omfattende kostnadene fortsatt skal betales av trafikantene gjennom bompenger. Også her er Fremskrittspartiet like tydelig som Regjeringen foreløpig er utydelig – intet er avklart om dette.

Det ferskeste eksemplet å vise til behandlet vi her i Stortinget den 20. november i fjor. Det gjaldt Ryaforbindelsen i Tromsø kommune i Troms. Der har vi et typisk ferjeavløsningsprosjekt med ny undersjøisk tunnel mellom Balsnes og Larseng i Tromsø kommune. Flertallet har vedtatt at dette prosjektet skal finansieres delvis med bompenger.

Poenget er at av bompengebeløpet på 144 mill. kr går bare – hvis det går an å bruke det uttrykket – 54 mill. kr til å dekke selve investeringskostnadene, mens hele 90 mill. kr går med til å dekke finansieringskostnadene for prosjektet. Derfor er en viktig del knyttet til statlig finansiering av ferjeavløsningsprosjekter i hvilken grad staten dekker byggelånskostnadene prosjektfinansieringskostnadene, eller ikke.

I det tilfellet som jeg refererte til med Ryaforbindelsen i Tromsø, er det slik at det burde holde med en forlengelse på syv–åtte år. Det er altså innenfor rammen av den økningen som Regjeringen faktisk foreslo, men hele investeringskostnaden på 54 mill. kr vil ligge igjen dersom staten ikke tar den regningen.

Derfor er det behov for en tydelig presisering når man utvider ordningen, og det går altså Fremskrittspartiet inn for i det forslaget som er til behandling her i dag, men som dessverre kun får Fremskrittspartiets stemmer. Vi vil ha finansiering i en periode på inntil 50 år. Vi vil at dette skal gjelde alle riksveiferjer, også etter at en del riksveier overføres til fylkeskommunen, og vi vil at staten skal dekke finansieringskostnadene ved alle slike prosjekter. Da vil de fleste som får erstattet en ferje med en fast forbindelse, slippe å betale bompenger når de slipper å bruke ferjen.

I tillegg vil jeg peke på en sak som representanten Halleraker helt riktig tok opp – som også er en viktig delproblematikk av dette – nemlig det at det etter dagens forskrifter og regelverk virker slik at bilister noen steder i landet betaler bompenger for veivedlikehold. Slik kan vi ikke ha det. Det må være en del av avklaringen fra Regjeringen. Det er behov for både avklaring og presisering knyttet til det forslaget som samferdselsministeren lekket i går. Starten er bra – jeg håper avklaringen blir like bra.

Presidenten: Representanten Arne Sortevik har tatt opp det forslaget han refererte til.

Jan Sahl (KrF) [19:09:01]: Dette er en sak som de fleste partiene på Stortinget har vært opptatt av – også Kristelig Folkeparti. Derfor synes jeg det er helt greit å oppleve at vi slår inn åpne dører i dag. Som flere har vært inne på, brakte nyhetene oss den gode meldingen om at retningslinjene for fergeavløsningsprosjekter får utvidet tidsrammen fra 15 til 30 år. Det er skikkelig gledelig, og helt i tråd med Kristelig Folkepartis ønske.

Samtidig deler vi den bekymringen som Halleraker har, over at vi får Nasjonal transportplan levert til Stortinget via media, stykkevis og delt, men ferdig behandlet. Jeg vil be om at ikke alt blir levert ut til media på forhånd, og at det kun blir et spørsmål om å lete opp de mindre salgbare delene for opposisjonen når Nasjonal transportplan kommer til Stortinget.

Tidsrammen kan selvfølgelig diskuteres. Fremskrittspartiet vil ha 50 år. Fra Kristelig Folkepartis side vil vi si at vi tror ministeren har landet på et fornuftig nivå.

«Livskvalitet i hverdagen» er Kristelig Folkepartis motto for vårt politiske arbeid framover, og det ligger mye livskvalitet i fergeavløsning. En bru eller en tunnel åpner opp for kontakt mellom enkeltmennesker, lag, foreninger og næringslivet på en helt annen måte enn det en ferge kan gjøre. Det viktigste av alt er at man unngår stenging ved nattetid. Det ligger betydelig tidsbesparing ved fergeavløsning, og man unngår usikkerheten med kødannelse på fergeleiene.

Dette vil gjøre mange fergeavløsningsprosjekter gjennomførbare som i dag ikke er det. Dette er en god sak som vi håper at et samlet storting vil stille seg bak når Nasjonal transportplan skal behandles i nær framtid.

Jenny Klinge (Sp) [19:11:35]: Det er mesta rørande når Framstegspartiet kvar gong dei meiner det same som eit anna parti i ei sak, skuldar det andre partiet for å drive framstegspartipolitikk. Så enkelt og så ille er det heldigvis ikkje.

Når det gjeld dette Dokument nr. 8-framlegget, er det likevel intensjonen bak framlegget eg vil leggje vekt på, og ikkje det faktum at statsråden for så vidt fleire gonger har varsla at det kjem ei sak til Stortinget om dette, og at det å fremje Dokument nr. 8-framlegget dermed var noko unødvendig.

Det eg er glad for i dag, er at Regjeringa har varsla at dei kjem til å forlengje perioden det går an å få utbetalt ferjetilskott, frå 15 til 30 år. Det betyr utruleg mykje for alle samfunna rundt omkring i Noreg som i dag er stengde ute frå resten av samfunnet store delar av døgnet og dermed av året. Det eg ser fram til no, er at vi kan få realisert ein god del ferjeavløysingsprosjekt som elles ikkje kunne ha vorte realiserte.

Statsråd Liv Signe Navarsete [19:12:53]: Regjeringa har i snart fire år fokusert på ein snuoperasjon for samferdsle i Noreg. Me har auka løyvingane og bidrege til ein politikk for å binde landet saman. Det skal me fortsetje med – og ein klar kurs vil verte peika ut i Nasjonal transportplan som vert lagd fram for Stortinget i neste månad, nærmare bestemt 13. mars.

Det vert i representantforslaget teke til orde for at staten skal dekkje samla finansieringskostnader for slike prosjekt og innsparte statlege ferjekostnader etter dagens utrekningssystem, men for ein periode på inntil 50 år. Det vert òg teke til orde for at ei slik ordning skal gjelde dagens riksvegferjer uavhengig av om delar av vegnettet vert overførte frå staten til fylkeskommunane.

Eg har mange gonger i denne salen sagt at lengda på utbetalinga av ferjeavløysningstilskott er ei sak eg har hatt under arbeid. Utgangspunktet mitt har vore at Stortinget skal verte førelagt eit forslag til endringar i rammene for ordninga så snart Regjeringa har vurdert ulike sider ved dette. I tråd med det vil det òg verte gitt ein nærmare omtale av ordninga i komande stortingsmelding om Nasjonal transportplan. I stortingsmeldinga vil dei ulike sidene ved ordninga med ferjeavløysingsmidlar verte diskuterte, og Regjeringa sitt syn på korleis denne ordninga skal vidareførast, vil verte presisert nærmare.

Eg har stor sans for tanken som ligg bak ei ordning med ferjeavløysing, og me er kjende med at ordninga slik ho ligg i dag, har bidrege til å utløyse fleire prosjekt. Eg trur mange opplever det som ein fornuftig politikk at ein bind seg opp til å bidra med ferjetilskott. Ei ferjeavløysning vil både gi eit betre tilbod til innbyggjarar og næringsliv, og det vil spare staten for utgifter på lang sikt.

Regjeringa vil i komande stortingsmelding om Nasjonal transportplan foreslå at det vert gjort endringar i rammene for ordninga ved at perioden for staten si utbetaling av ferjetilskott vert utvida til 30 år, dvs. ei fordobling i forhold til i dag. Dette vil kunne leggje til rette for at fleire ferjesamband kan avviklast til fordel for fastlandssamband. Å utvide perioden og binde opp statens midlar for ein lengre periode enn dette vil Regjeringa ikkje kunne tilrå. Etter Regjeringa si vurdering vil det ikkje vere tilrådeleg å opne for at det statlege ferjetilskotet skal dekkje tilbakebetaling av renter og finansieringskostnader i samband med lokal forskottering. Ein vidarefører med andre ord dagens praksis.

Når det gjeld koplinga mellom forvaltningsreforma og ordninga med alternativ bruk av ferjetilskot, legg Regjeringa til grunn at fylkeskommunane frå 2010 vil stå ansvarlege for å utbetale ferjetilskot til dei prosjekta som alt er vedtekne av Stortinget på dagens riksvegnett elles. Det vil òg vere opp til den einskilde fylkeskommune å avgjere om dei vil utvide rammene for desse prosjekta til å gjelde for ein lengre periode enn 15 år. For nye prosjekt på dagens riksvegnett vert det opp til den einskilde fylkeskommune å vurdere om det er føremålstenleg å nytte rammene som følgjer av den statlege ordninga med alternativ bruk av ferjetilskot.

Men gjennom denne varsla endringa har me utvida rammene for ordninga, og eg opplever at ein i fylka langs kysten har betydeleg sans for tenkjemåten som ligg til grunn for ordninga med ferjeavløysing.

Gjennomføringa av forvaltningsreforma vil ikkje gjere det vanskelegare å bruke denne forma for finansiering. Fylkeskommunane vil få større handlefridom til å velje dei løysingane som ein ynskjer lokalt.

Eg vonar at dette kan vere eit viktig bidrag til å få løyst ut fleire nye prosjekt i tida som kjem.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Arne Sortevik (FrP) [19:16:22]: Da er det jo slik som Fremskrittspartiet med god grunn fryktet, at denne gladnyheten blir mindre glad når vi får litt mer innsikt i hva den ikke inneholder. Nå har statsråden sagt at det ikke er snakk om å overta finansieringskostnadene, og i det ferske eksemplet jeg brukte i mitt innlegg, saken om Ryaforbindelsen, som ble behandlet i november, var nettopp poenget at hovedkostnaden for bilistene, som gjør at man må bruke bompenger for å få dette på plass, er knyttet til å betale finansieringskostnadene. Så har statsråden bekreftet at etter at man gjennomfører forvaltningsreformen og overfører to tredjeparter av veinettet til fylkeskommunene, stakkar, uten at det følger skikkelig sikring med, annet enn gjennom kommuneproposisjonen hvert år, vil det også skje med ferjene. Så her er starten veldig god, men innholdet bedrøvelig.

Hva er grunnen til at man ikke vil gå inn for en bedring når det gjelder finansieringskostnadene, som slår så tungt inn i sånne prosjekter?

Statsråd Liv Signe Navarsete [19:17:38]: Finansieringskostnadene ved ferjeavløysingsprosjekt vert behandla på same måten som ved andre prosjekt. Nokre er statlege, og nokre er spleiselag mellom fylke, kommunar og stat – og gjennom bompengar. Slik er det òg på andre samband, så det skil lite i forhold til det som gjeld andre riksvegnett, eller fylkesvegnett.

Når det gjeld detaljane om korleis finansieringa av ferjeprosjekt vil verte i det nye systemet, arbeider vi framleis med det, og det må vi få kome tilbake til.

Øyvind Halleraker (H) [19:18:27]: Jeg fikk svar på ett av mine spørsmål i statsrådens innlegg, så jeg har bare et lite spørsmål knyttet til det forholdet jeg tok opp, om kapital- og driftskostnadene, som er et problem spesielt for ferjeavløsningsprosjekter, hvor det blir lange omkjøringsveger. Der hvor det er relativt korte ferjesamband og kort bruforbindelse som erstatter dette, er ikke problemet like stort. Men der hvor det er lang veg, kanskje mange mil omkjøring, får du altså et vedlikeholdsaspekt knyttet til den nye vegen som slår veldig uheldig ut, og det er det som rammer det prosjektet som Tungesvik har tatt opp. Så jeg vil oppfordre statsråden til å se nærmere på det forholdet, i alle fall slik at det kun er vedlikeholds- og kapitalkostnader knyttet til selve fjordkrysningen som kanskje bør legges til grunn.

Statsråd Liv Signe Navarsete [19:19:24]: Eg meiner representanten her har eit rettkome innspel. Eg skal ta med meg det og vurdere det nøye før me konkluderer heilt endeleg på det.

Arne Sortevik (FrP) [19:19:42]: For å følge opp det første spørsmål: Svaret som ble gitt, er fortsatt det bedrøvelige at man behandler ferjeavløsningsprosjekter slik som man ellers opptrer i bompengesaker, altså at man legger mesteparten av finansieringskostnadene på bilistene når de skal bruke det nye veianlegget. Det som er spesielt her, er at de som slipper å reise med ferje, som altså ser frem til det og gleder seg over det, blir møtt med nye regninger når forbindelsen endelig blir landfast. Så da gjentar jeg at det er et berettiget ønske, slik jeg oppfatter det, for mange som har ferjeavløsningsprosjekt, å slippe nye regninger når de slipper ferjen.

Hva vil statsråden si til dem som nå nylig har fått vedtatt slike prosjekter? Statsråden og jeg har vært sammen ved broåpning i Austevoll, Austevollbrua – det var vel den nest siste – og så har vi Ryaforbindelsen i Tromsø, der man nylig har vedtatt dette. Vil man se på ordninger med å utvide tilskuddstiden også for de ferskeste ferjeavløsningsprosjektene?

Statsråd Liv Signe Navarsete [19:21:02]: Det vil vere mogleg for dei som har fått vedteke sine prosjekt, å ta opp igjen saka på nytt og fremje ho, men då må ein gjennom ein ny prosess. Den moglegheita er det opna for.

Elles vil eg seie at eg sjølv har vore brukar av eit ferjeavløysingsprosjekt i mange år, Fjærlandstunnelen, som rett nok ikkje var inn under denne ordninga, men som var eit ferjeavløysingsprosjekt. Me betalte bompengar, som rett nok har vore ganske høge, truleg blant dei høgste i landet. Men til neste år er det slutt. Då har me fått ein god veg, som òg har vore tenleg i dei åra som det har vore bompengar, men som altså no vert gratis – kanskje den viktigaste vegen for å binde saman bustad- og arbeidsmarknadsregionar i eit fylke. Viss ein ikkje hadde gått for den bompengeløysinga, er det kanskje tvilsamt om vegen hadde vore bygd i dag. Det er nettopp det som er poenget. Ferjekostnad har ein altså «for ever», både på staten si hand og for den einskilde som reiser. Ei bompengeløysing kan vere ei belastning i ein periode. Men det er ein periode, og etterpå har ein altså eit system som vil vere mykje, mykje betre.

Presidenten: Flere har ikke bedt om replikk.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Tor-Arne Strøm (A) [19:22:43]: Det vi opplever i dag, er en historisk dag for kystens befolkning. Man får ikke minst muligheten til å binde dette landet sammen på en enda bedre måte. Sett i forhold til de utfordringene man har langs kysten og den verdiskapingen som skjer, får man kanskje bygd veier og broer sammenhengende, slik at man slipper å stå i ferjekø, slipper å stå og vente og slipper å bli over til neste dag.

Når det gjelder kystens befolkning, har man betalt bompenger i alle år. Man betaler jo for ferja. Jeg tror ikke det blir det store ramaskriket om det blir en forlengelse. Kystens befolkning har vært vant til det.

Det som er litt artig å høre i denne debatten, er faktisk at det nesten høres ut som en liten misunnelse fordi denne regjeringen tar det ene grepet etter det andre. Da er spørsmålet mitt: Hvorfor gjorde man ikke noe da man hadde muligheten, verken med ferjeavløsningsproblematikken, eller med å bevilge mer penger til veier, jernbane osv.? Hvorfor tok man ikke disse grepene? Man hadde muligheten. Man hadde muligheten i flere perioder. Man gjorde det ikke, men nå kommer man hoppende etter og synes det er for lite. Det er for lite penger, det er for få år – og slik kunne jeg fortsatt.

Jeg synes heller man burde gi statsråden – og Regjeringen – enda mer ros for at hun nå har tatt en del grep. Så får det heller komme noen lekkasjer. Det er kanskje positivt at det har kommet en del lekkasjer.

Det er ingen som er i tvil om at når Nasjonal transportplan kommer, får vi alle sammen behandle dette under ett. Jeg gleder meg og ser fram til det. Da blir det vel kanskje enda flere luftmilliarder fra opposisjonen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 17.

Sigvald Oppebøen Hansen tok her igjen over presidentplassen.

Etter at det var ring til votering, sa

Presidenten: Da skal Stortinget votere i sakene nr. 1–17.