Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Åge Starheim (FrP) [10:24:06] (ordførar for saka): Denne saka har sitt utgangspunkt i eit representantforslag frå stortingsrepresentantane Bent Høie, Kari Lise Holmberg, Elisabeth Aspaker, Inge Lønning, Trond Helleland, Olemic Thommessen og André Oktay Dahl om å styrkje personvernet og sikre ei forsvarleg forvaltning av personsensitiv informasjon.

Det er nær samanheng mellom den førre saka og denne.

Forslagsstillarane viser til at personvernet er under press på nær sagt alle område i samfunnet. Det same påpeika Datatilsynet og Personvernnemnda i sin rapport for 2007, som vi handsama i den førre saka.

I dei siste tiåra har vi hatt ei enorm teknologisk utvikling, noko som har resultert i eit ønske om nye tiltak for å kjempe mot kriminalitet. Snoking i andre sitt privatliv har vorte enklare, og informasjon om samfunnsutvikling og stadig større offentlege etatar/organisasjonar gjer at personvernet taper. Komiteen påpeikar i saka at ny teknologi og informasjonsflyt gir stadig nye utfordringar når det gjeld å sikre at personsensitiv informasjon berre vert nytta til det formålet han er innhenta for å tene. Det at slik informasjon på grunn av lemfeldig sikkerheit eller dårlege rutinar tilflyt personar eller institusjonar utan rett til innsyn, er høgst problematisk for innbyggjarane. Dette må vi kjempe mot.

Her i landet har vi stor tillit til offentlege instansar som politi, sjukehus, trygde- og velferdsforvaltninga og kommunane. Dette er instansar som forvaltar svært mykje sensitiv informasjon om oss som enkeltpersonar. Forslagsstillarane til dette dokumentet hevdar at dersom ein ser på Datatilsynet sine kontrollar og resultatet av dei, er ikkje det det offentlege Noreg tilliten verdig.

Eg går ut ifrå at nokon av forslagsstillarane sjølve vil utdjupe dette og også ta føre seg dei forslaga i dokumentet som går på å styrkje personvernet for å hindre ei utvikling der fleire av oss vert offer for eit svekt personvern.

Eg går også ut ifrå at representantar frå regjeringspartia vil klargjere sitt syn på denne saka og sine framlegg.

Vi viser òg til svarbrev frå Fornyings- og administrasjonsdepartementet, datert 22. oktober 2008.

Framstegspartiet stiller seg i prinsippet bak intensjonane i forslag nr. 10, men vi finn det ikkje føremålstenleg å påleggje ei ombodsordning no. Årsaka er at vi meiner eit pålegg om ombodsmenn kan medføre uhensiktsmessig ressursbruk i mindre føretak, og ser det som mest riktig at dette punktet vert greidd ut i samband med etterkontrollen av personopplysningslova.

Framstegspartiet fremjar, saman med Høgre og Venstre, forslag nr. 9:

«Stortinget ber Regjeringen iverksette tiltak for å skolere barnehageeier og barnehageansatte i personvernloven, samt innføre bestemmelse om at innhenting og lagring, samt overførsel av personopplysninger mellom barnehage og skole, kun skal skje etter informert samtykke fra foreldre/foresatte.»

Framstegspartiet fremjar også forslaga nr. 7 og 8, saman med Høgre og Kristeleg Folkeparti:

Forslag nr. 7:

«Stortinget ber Regjeringen sørge for at informasjon om inntekt og skatt gjøres offentlig tilgjengelig ved forespørsel, der forespørrerens navn blir registrert og personen det innhentes opplysninger om, får varsel (etter dagens modell for innhenting av kredittopplysninger).»

Forslag nr. 8:

«Stortinget ber Regjeringen sikre at de store offentlige registrene og opplysningsbankene, slik som i helsevesenet, etablerer logg for hvem som innhenter informasjon, og at den enkelte får rett til innsyn i loggen knyttet til sin person.»

Framstegspartiet ser dei andre tiltaka som vert føreslegne i dokumentet, som hensiktsmessige for å sikre eit betre personvern og ei meir forsvarleg forvaltning av personsensitiv informasjon. Framstegspartiet har difor saman med Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre fremja forslag på desse punkta i tråd med forslaga i dokumentet.

I kampen for personvernet vil Framstegspartiet understreke den viktige rolla tilsynet har som forvaltar av det eksisterande regelverket og som premissgivar for den vidare utviklinga av debatten om personvern. Vi er visse på at tilsynet også i framtida vil setje dette på dagsordenen, og vi føler oss trygge på at tilsynet sjølv har store ambisjonar om å gjere eit best mogleg arbeid for å oppnå eit godt og trygt resultat, til det beste for oss som innbyggjarar i dette landet.

Framstegspartiet er difor glad for at forslagsstillarane til dette dokumentet set personvernet på dagsordenen på ein slik måte som dei har gjort, og dermed skapt debatt på eit veldig viktig område.

Til slutt vil eg ta opp dei forslaga som Framstegspartiet har saman med andre.

Presidenten: Representanten Åge Starheim har tatt opp forslagene fra og med nr. 1 til og med nr. 9, på vegne av Fremskrittspartiet og ulike partier, som han dels har referert, dels referert til.

Bent Høie (H) [10:30:06]: Når jeg ser på mottakelsen av Høyres forslag i denne saken, må jeg jo si, hvis jeg skal være ærlig, at jeg er positiv til at de har fått en så god mottakelse i mange partier. Nå har en jo etter snart fire år i opposisjon også smertelig erfart at det skal fryktelig mye til for at regjeringspartiene stemmer for forslag som de er for, når de fremmes av andre enn Regjeringen, så når en da allikevel opplever en relativt positiv omtale av en rekke av disse forslagene, må en jo regne med at dette også er forslag som Regjeringen og regjeringspartiene etter hvert kommer til å gjennomføre.

Det er allikevel grunn til å komme med kommentarer til en del av problemstillingene som tas opp. Ofte kan en jo få inntrykk av at personverndiskusjonen i Norge foregår på et veldig overordnet og filosofisk nivå. Det er veldig lett å være enig i betydningen av personvernet, og det er ofte veldig lett å delta i interessante og prinsipielle diskusjoner om avveiningen f.eks. mellom personvern og bekjempelse av kriminalitet.

Dette Dokument nr. 8-forslaget tar opp en del forslag som på mange måter har utgangspunkt i det som Høyre oppfatter som at det offentlige har lagt til rette for et svekket personvern på en rekke områder i hverdagslivet, noe som rammer veldig mange mennesker. I dagens Stavanger Aftenblad er det f.eks. et stort oppslag med Målfrid Frahm Jensen, som har følt mange av de ulike sidene dette Dokument nr. 8-forslaget tar opp, på kroppen. Hun fikk for fire år siden en oversikt over hvem som hadde bladd i hennes pasientjournal ved psykiatrisk avdeling ved Stavanger Universitetssjukehus. Der fant hun at en privat bekjent, som etter hennes vurdering ikke hadde noen faglig grunn til å lese journalen, var loggført. Frahm Jensen klaget til Helsetilsynet. Hun klaget samtidig over at journalen hennes, bl.a. samtaler med psykiater, som inneholdt svært private og personlige opplysninger, også var gjort tilgjengelig for miljøpersonell. Nå har det gått fire år siden Frahm Jensen klaget til Helsetilsynet, og hun har ennå ikke fått svar på klagen. Det sier kanskje også noe om hvordan det offentlige systemet tar på alvor de utfordringene som snoking i pasientjournaler er i norsk helsevesen. Hun opplevde også nettopp å bli bedt om å skrive under på at hun gav Nav tilgang til hele pasientjournalen for å få vurdert om hun skulle få et teknisk hjelpemiddel som hun hadde søkt om. Det er jo helt åpenbart at Nav ikke har behov for en komplett pasientjournal for å kunne tildele et teknisk hjelpemiddel. Hun opplevde akkurat det samme hos forsikringsselskapet Gjensidige, som bad om en kopi av hele pasientjournalen for å kunne erstatte en brukket tann etter en feriereise til Australia. Hun valgte å dekke den regningen selv, istedenfor å gi Gjensidige pasientjournalen.

Når ett menneske, én person, opplever så mange grove overtramp på sitt personvern innenfor de områdene som dette dokumentet tar opp, viser det bare at veldig mange mennesker i hverdagen i Norge i dag opplever at personvernet deres blir krenket, gjennom at Stortinget har etablert et system som innebærer at en både som innbygger og som samfunn åpenbart har en grenseløs tillit til at alle som jobber i det offentlige velferdssystemet vårt, har et ryddig, avklart forhold til personvernets prinsipper. Det er ikke tilfellet. Og det er vi som er her, som har et ansvar for å sørge for å etablere et system som ikke bare hindrer overvåking ved Storebror, men også hindrer overvåking ved Store Mor. Det er nettopp det som på flere og flere områder er tilfellet.

Med bakgrunn i det vil jeg ta opp det forslaget som Høyre er alene om, og også takke de andre opposisjonspartiene for den brede støtten forslagene har fått. Jeg håper at regjeringspartiene raskt følger opp disse forslagene.

Presidenten: Representanten Bent Høie har tatt opp det forslaget han refererte til.

Rolf Reikvam (SV) [10:35:38]: La meg bare først knytte en bemerkning til den forrige debatten og det som går på datalagringsdirektivet. Det er korrekt at Irland ikke har fått medhold – de prøvde jo den saken, om dette var en del av de fire friheter. De fikk altså ikke medhold. Men i forhold til det i hvert fall noen av oss er opptatt av, er jo dette rimelig uinteressant, for det vi snakker om, er om dette skal bli en del av norsk rett, om vi skal pålegge å lagre data i et omfang som dette datalagringsdirektivet legger opp til. Det er noen av oss også veldig bekymret for.

La meg også knytte noen bemerkninger til det som går på identitetstyveri. Det er det grunn til å være bekymret over. Det skjer også helt sikkert i Norge. Hvor lett er det å få tilgang til ens identitet? Det er jo ikke lenge siden det var et stort oppslag i mediene om ei jente som hadde fått ny identitet på grunn av at hun var forfulgt. Jeg tror det tok avisen – Stavanger Aftenblad var vel det – to timer å skaffe fram hennes nye identitet, og det i seg selv er ganske alvorlig. Slik kan vi ikke ha det, at det tar en avis to timer å finne fram til den nye identiteten og gjøre dette mer eller mindre kjent. Så vi har store utfordringer på dette området. Vi må ta det på alvor.

La meg også si at jeg synes faktisk at Høyre fortjener ros for dette arbeidet og det engasjementet de har. Når vi ikke automatisk sier at vi stemmer for disse forslagene, er det flere grunner til det. For det første går en god del av det som blir tatt opp her, på holdningsskapende arbeid. Det går på bevisstgjøring i forhold til hvordan en bruker data, hvordan de som har tilgang til det, bruker det. Så hovedarbeidet i disse konkrete forslagene går på mer bevisstgjøring, og kanskje ikke så mye på regelendring. Ett eksempel er det som går på informasjon mellom ulike utdanningsnivå, fra barnehage til skole, og fra grunnskole til videregående skole, der vi sannsynligvis også har de samme utfordringene. Etter min oppfatning dreier det seg om en bevisst holdning, at vi jobber bevisst i forhold til dem som sitter på denne informasjonen, og at vi også er bevisst på at i dette tilfellet foreldrene skal gi samtykke hvis det skal gis informasjon fra et nivå til et annet. Så for meg dreier dette seg i stor grad om bevisstgjøring. Derfor er det viktig at Høyre tar disse debattene og fremmer disse konkrete sakene som grunnlag for en debatt. Som vi også skriver, er Regjeringen i gang med en god del av disse tingene. De jobber med det, de holder på med det. Og disse innspillene som kommer fra Høyre, og også fra andre her, vil være viktige innspill i det videre arbeidet.

La meg helt til slutt bare kommentere det som går på forslaget om å styrke Datatilsynet med økte ressurser. Det er jo noe vi har gjort i løpet av hele denne perioden. Både Regjeringen og stortingsflertallet har vært med på å styrke Datatilsynet. Vi har tilført dem økte ressurser. Og det håper jeg vi vil fortsette med framover. Så der er vi enige. Vi er enige om det aller meste. Spørsmålet er om det er behov for å vedta det, i og med at dette er arbeid som er i gang, som vil bli gjort noe med, og der hovedsaken er å bevisstgjøre, engasjere og holde debatten levende der ute hvor en sitter på den type sensitiv informasjon.

Bjørg Tørresdal (KrF) [10:39:52]: Personvern handler om å verne den enkelte. Vi lever i en tid som blir stadig mer utfordrende. Storebror ser deg lettere enn før – det må vi bare ta inn over oss. Det er viktig at vi griper konkret fatt i de utfordringene som vi ser at en stadig mer elektronisk hverdag bringer med seg. Vi kan ikke bare la utviklingen gå sin gang. Folk må informeres om hva slags rettigheter de har. Det går virkelig en grense for hvor nært innpå oss folk skal få komme uten at vi har gitt samtykke på forhånd. Datatilsynet gjør i så måte et nødvendig og viktig arbeid for å beskytte den enkelte mot at personverninteresser krenkes gjennom behandlingen av personopplysninger.

Personvernet slår bl.a. inn når det gjelder fjernsynsovervåking, registrering, bruk og sikring av personopplysninger, innsyn og utlevering av opplysninger fra f.eks. skattekontoret eller fastlegen. Ulike regler om personvern er fastlagt i en rekke lover og forskrifter.

Som samfunn vil vi hele tiden stå overfor utfordringen med å finne en riktig balansegang mellom vern av privatlivet på den ene siden og ytringsfriheten på den andre. Det er viktig med debatt, og jeg vil gi honnør til representantene fra Høyre som har fremmet forslagene i Dokument nr. 8:111.

Kristelig Folkeparti stiller seg bak de aller fleste forslag, men et par ord om de to forslagene vi ikke støtter. Kristelig Folkeparti stiller seg bak prinsippet og intensjonen i forslag VI i dokumentet, men vi ser det ikke som formålstjenlig å pålegge en ombudsordning nå. Vi mener at et pålegg om ombudsmenn kan medføre en uhensiktsmessig ressursbruk i mindre foretak, og ser det som mest riktig at dette punktet blir utredet i forbindelse med etterkontrollen av personopplysningsloven.

Når det gjelder forslag IX i dokumentet, om å innføre bestemmelse om at innhenting og lagring samt overførsel av personopplysninger mellom barnehage og skole kun skal skje etter informert samtykke fra foreldre og foresatte, mener Kristelig Folkeparti at dette er godt nok ivaretatt i gjeldende lovverk og er derfor kritisk til en innskjerping av reglene rundt samarbeid mellom barnehage og skole. Av hensyn til den enkelte elev må det ikke lages en for høy terskel for samarbeid og dialog mellom barnehage og skole.

Kristelig Folkeparti støtter som sagt resten av forslagene i dokumentet. Vi ser på disse forslagene som nyttige grep for å sikre et bedre personvern og en mer forsvarlig forvaltning av personsensitiv informasjon.

Til slutt, når det gjelder offentlige skattelister: Regjeringspartiene sier i sine merknader at det ikke er aktuelt å oppheve ordningen med offentlige, eller åpne, skattelister nå, men de argumenterer ikke for hvorfor. I en tid da det er mobbing, da det er store sosiale forskjeller, og da tilgangen på disse opplysningene er så enkel, selv for barn, er det ganske utrolig at regjeringspartiene på den ene siden sier at de vil utjevne sosiale forskjeller, de er opptatt av mobbing i skolen, men på den annen side ikke ser at det er en sammenheng mellom det å gjøre disse opplysningene mindre tilgjengelige og det å minske mobbingen. Her er det en helt klar sammenheng. Vi har sett at dette er et av de områdene hvor barn blir skadelidende.

Jeg har hørt regjeringspartiene argumentere med at en ikke vil verne de rike, derfor skal en ha offentlige skattelister. Det er faktisk barn som lider når det blir gitt opplysninger som «den fattigste familien i klassen», eller «den fattigste familien i gata» osv. Og i en tid med økende arbeidsledighet vil det være flere som blir offer for akkurat dette. Så jeg skulle ønske at regjeringspartiene så at Kristelig Folkeparti og resten av opposisjonen ønsker seg en ordning når det gjelder skattelistene, som er sånn at de som har bruk for opplysningene, kan få dem – vi vil sikre åpenheten på den måten – men at ikke alle andre får dem, og at vi ikke får dette som underholdning.

Vera Lysklætt (V) [10:44:28]: I Venstre er vi glad for at Høyre har fremmet dette representantforslaget. Som jeg sa i mitt innlegg om Datatilsynets og Personvernnemndas årsmeldinger, har personvern vært en viktig sak for Venstre i mange år fordi et sterkt personvern er avgjørende for den enkeltes frihet og for demokratiet. Men Venstre mener ikke at alle forslagene vil bedre personvernet.

Både forslag II og forslag III i dokumentet bygger på en tankegang om at personvernutfordringen kan løses ved å registrere enda mer informasjon om enkeltmennesker. Jeg ser at personvernet i enkelte tilfeller kan komme i konflikt med målet om mest mulig åpenhet i samfunnet, men Venstre kan ikke se at dette er tilfellet for de situasjonene forslagsstillerne her prøver å regulere gjennom registrering. Det er bakgrunnen for at Venstre ikke støtter disse forslagene.

Venstre støtter heller ikke forslag VI om å etablere personvernombud. For Venstre er ordet «ombud» litt hellig. I et demokrati er det prinsipielt de folkevalgte som er borgernes ombud. Det er vår jobb å ivareta interessene til de borgerne som har stemt på oss, det er vår jobb å ivareta regionale hensyn i det distriktet vi er valgt fra, og det er vår jobb å være talsmann for de små stemmene. Derfor mener Venstre rent prinsipielt at det bare skal finnes to ombud i tillegg til de folkevalgte. Det er Sivilombudsmannen, som har en helt spesiell posisjon i den offentlige forvaltningen, og det er Barneombudet, fordi barn ikke har stemmerett. Venstre mener vi uthuler demokratiet hvis vi lager et ombud for enhver situasjon og for enhver gruppe som føler seg tråkket på. Derfor har vi fremmet et forslag om å ha en gjennomgang av og opprydding i bruken av ombud. Det er bakgrunnen for at vi ikke støtter forslag VI i dette representantforslaget.

Venstre har i innstillingen støttet forslag IV, om pasientjournaler, men vi har i tillegg fremmet et forslag om samme tema. Bakgrunnen for forslaget er at det etter Venstres mening er svært viktig å bevare folks tillit til legen sin. Våre innerste og mest personlige opplysninger bør spres til så få ulike instanser og mennesker som mulig. Det er en enorm etterspørsel etter helseopplysninger fra offentlige myndigheter, fra forskere og fra kommersielle aktører. Venstre er svært bekymret for en utvikling på helseområdet hvor det er vanskelig for den enkelte selv å ha oversikt over hvordan helseopplysninger blir brukt og lagret. Venstre fremmet derfor et forslag for et par år siden om å innføre et forbud mot bruk av opplysninger i pasientjournaler til kommersielle aktører som f.eks. forsikringsselskaper.

Etter at Venstre fremmet dette forslaget, har forsikringsavtaleloven blitt endret for å regulere forholdet mellom en forsikringssøker og et selskap, når forsikring blir nektet eller tilbudt til en særlig høy premie. Vi støttet denne endringen, men mener fortsatt at kommersielle aktører ikke bør ha adgang til våre pasientjournaler. Vi ønsker derfor å fremme forslaget på nytt, og jeg tar med dette opp Venstres forslag.

Presidenten: Representanten Vera Lysklætt har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Statsråd Heidi Grande Røys [10:48:16]: Lat meg òg begynne med å takke representantane frå Høgre for ikkje berre med dette forslaget, men i heile perioden å ha hatt ei viktig merksemd rundt personvernspørsmåla. Og ikkje berre representantane frå Høgre, men heile komiteen opplever eg har hatt ei heilt anna merksemd rundt personvernspørsmåla enn dei har hatt i tidlegare periodar. Det set eg sjølvsagt stor pris på.

Som fleire har vore inne på, gjer ny teknologi at vi nesten uansett kva vi gjer, lèt informasjon liggje igjen etter oss, anten vi betaler i ein butikk eller på ein uteplass, vi køyrer gjennom ein bompengestasjon, eller vi for så vidt er hos doktoren vår og ting vert lagra i ein elektronisk pasientjournal. Difor er eg like oppteken som forslagsstillarane av at ikkje denne innsamlinga vert breiare og meir utvida enn det ho skal vere, og sjølvsagt av at det ein har samla inn, vert der det er, og ikkje vert misbrukt.

Forslagsstillarane fremjar mange forslag, og eg får ikkje kommentert alle på 5 minutt, men eg skal ta nokre av dei. Lat meg ta det generelle rundt det å støtte forslag eller ikkje. Veldig mange av desse forslaga vert i meir eller mindre grad berørte av Personvernkommisjonen sin rapport. Den er no ute på seks månaders høyring. Eg meiner vi skal ha respekt for offentlege utgreiingar som er på ei open og demokratisk høyring. Det er viktig at forslaga vert belyste både av dei som er for det som representantane frå Høgre er imot, og av dei som støttar representantane sine forslag, og som kanskje kan argumentere utover det representantane frå Høgre gjer, mot ein del av dei tinga som ligg på bordet. Det er viktig at vi får ei brei og heilskapleg tilnærming til spørsmåla, og at vi ikkje konkluderer på førehand. Difor avventar Regjeringa høyringsinstansane sitt syn før vi legg fram noka sak, men det er klårt at vi har begynt å jobbe med ein del av forslaga, m.a. med å ta kontakt med enkelte departement som har ein del av desse forslaga liggjande.

Det har vore snakk om logging av hendingar i personregister som eit personvernfremjande tiltak. Det er eg einig i – det kan fungere godt at ein får innsyn i sin eigen logg. Det er òg eit godt verktøy for den behandlingsansvarlege ved t.d. påstandar om misbruk av personopplysningar.

Vi la i fjor haust fram eit forslag om reglar om informasjonssikkerheit og tilgang til helseopplysningar i behandlingsretta helseregister. Der vart det foreslått å gi den registrerte, dvs. pasienten, innsynsrett i loggar som gir informasjon om behandling av opplysningar som kan knytast til vedkomande. Saka har vore på høyring og er no til behandling i Helse- og omsorgsdepartementet. Departementet vil kome tilbake med oppfølging av forslaget.

Representanten Høie gav oss ei særs tankevekkjande historie rundt dette med ynske frå både offentlege og private kontor om innsyn i pasientjournalar. Det har vore eit aktuelt tema i mange år, og eg synest representanten Høie gav eit særs tankevekkjande eksempel på det.

Så seint som i januar i år hadde Stortinget ein brei debatt om tilgang til opplysningar i pasientjournalar og vedtok reglar som presiserer og innskrenkar Nav si anledning til å innhente komplette pasientjournalar, slik at dei berre får ein avgrensa tilgang til det. Utover det har vi òg, som Venstre var innom, hatt behov for strengare og meir restriktive reglar rundt forsikringsselskapa sitt ynske om innsyn. Her har ein òg, i juni i fjor, gjort ei presisering i forsikringsavtalelova om at selskapa si innhenting av opplysningar er underlagd teieplikt frå tredjepersonar og skal avgrensast til det som er nødvendig på kvart trinn i saka. Det betyr at forsikringsselskapa heller ikkje har ei vid rett til å innhente fullstendig pasientjournal. Som representanten Høie var inne på, skulle det vere unødvendig å ha tilgang til ein heil pasientjournal for å kunne betale ut forsikring for ei tann. Det går rett inn i den saka som var behandla i fjor.

Elles er det mykje rundt barn og unge. Vi gav Personvernkommisjonen spesielt i oppdrag å sjå på heile barn-og-unge-området. Det går på ting som er lovfesta, men det går sjølvsagt òg på alt som ligg på web-en av tilbod som ein kan gjere seg nytte av. Vi kjem til å følgje opp Personvernkommisjonen når det gjeld fleire av forslaga. Kunnskapsdepartementet er allereie i arbeid med ein del av dei, og vi vil kome tilbake til Stortinget med det.

Elles har vi styrkt Datatilsynet i mi tid som statsråd. Personvernkommisjonen legg vekt på at det bør vere ei ytterlegare styrking. Det er naturleg at Regjeringa kjem tilbake òg med det i lys av oppfølginga av Personvernkommisjonen sin rapport på området.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Åge Starheim (FrP) [10:53:37]: Eg vil igjen vise til tilsynet si årsmelding for 2007, der dei skriv at personvernet er under press på nær sagt alle område der det er gjennomført tilsyn. Dette meiner eg å hugse har vore gjennomgåande kommentarar frå tilsynet kvart år i denne perioden, noko som betyr at lite vert gjort av styrande myndigheiter for å rette opp i dette. Eg viser også til vår merknad i den førre saka, der vi påpeikte at personvernet har fått dårlegare vilkår under den noverande regjeringa.

Mitt spørsmål til statsråden er då følgjande: Vil statsråden vurdere om det bør innførast strengare sanksjonsformer i samband med brot på forskrifter og regelverk?

Statsråd Heidi Grande Røys [10:54:23]: Eg deler sjølvsagt ikkje representanten Starheim si vurdering, at lite vert gjort. Tvert imot har denne regjeringa verkeleg sett personvern på dagsordenen, både gjennom den generelle styrkinga av Datatilsynet og ikkje minst fordi vi har valt å gi midlar til ei utoverretta verksemd. Vi treng at folk fyrst og fremst vert informerte om moglegheitene for å misbruke eigne personopplysningar eller andre sine gjennom det som skjer på Internett, og om det ansvaret som kvar enkelt i både private og offentlege verksemder har i forhold til mine og representanten Starheim sine personvernrettar.

Så har vi òg styrkt lovverket. Datatilsynet har no fått anledning til å skrive ut gebyr ved brot på lova. Det vil sjølvsagt vere med og forsterke det som ligg i lova, og det som er misbruk av lova, knytt til både offentlege og private verksemder som ikkje følgjer lova. Men fyrst og fremst er det viktig med informasjon, sånn at ein vert klår over det ansvaret ein har. Det er viktig.

Bent Høie (H) [10:55:38]: I Regjeringen er statsråden ansvarlig både for en effektiv offentlig forvaltning og for personvernet. Når en da hører historien om Frahm Jensen, som fire år etter at klagen ble sendt – hun har opplevd at den først lå tre år i Helsetilsynet og så ett år i Helsedirektoratet – ikke har fått svar på en så alvorlig klage, mener statsråden at dette er en forsvarlig behandling av en sånn klage? Og hva vil statsråden gjøre for at ikke andre opplever den type saksbehandling?

Statsråd Heidi Grande Røys [10:56:23]: Som representanten Høie meiner eg sjølvsagt at det er heilt uakseptabelt. Vi har saksbehandlingsreglar i staten, og dei skal følgjast. Det gjeld òg klagebehandling. Nettopp for at klagebehandlinga skal verte opplevd som reell, er det viktig at ein følgjer dei saksbehandlingsreglane som gjeld i klagesaker. Det er jo ein forferdeleg viktig del av rettsinstituttet, rettsstaten Noreg. Eg kjenner ikkje til historia, men, som sagt, eg meiner det er like uakseptabelt som det representanten Høie gjer. Her bør ein sørgje for at vedkomande kvinne får svar så raskt som mogleg.

Når det er sagt, er det viktigaste at ein går inn og faktisk gjer noko med regelverket som hindrar og avgrensar nettopp det innsynet som desse ulike etatane, jf. representanten Høie si historie, har bedt om. Der har eg vist til i innlegget mitt at vi no har endra lover på helseområdet og det som har med forsikring å gjere, sånn at ein ikkje har denne låvedøra av rett til innsyn, men får ein heilt spesifikk rett til innsyn når det er saklege grunnar for det. Det er kanskje det viktigaste.

Bjørg Tørresdal (KrF) [10:57:34]: Kristelig Folkeparti har tillit til at Regjeringen lytter til disse gode forslagene fra Høyre, støttet av opposisjonen, nettopp fordi vi har en statsråd som sier det er nødvendig å konkretisere lovverket for å verne folk mot den enorme teknologiutviklingen og muligheten som ligger i den til å gjøre oss enda mer sårbare.

Statsråden sa i sitt innlegg at hun var spesielt opptatt av barn og unge. Vi vet at de behersker denne teknologien og benytter denne teknologien, og de vet om veldig mange måter å komme inn på. Nettopp derfor er det Kristelig Folkeparti stiller spørsmål ved om en ikke ser barn og unge også i lys av at de driver og måler hverandres inntekter. Dette med fattige og rike familier gjør enkelte barn mye mer sårbare enn andre fordi det ute på nettet ligger informasjon om at familien ligger langt under gjennomsnittlig inntektsnivå. Ser statsråden at det av hensyn til barn og unge ikke er nødvendig at denne informasjonen ligger ute, tilgjengelig for alle?

Statsråd Heidi Grande Røys [10:58:37]: Som representanten Tørresdal riktig seier: Ja, det er heilt rett at Regjeringa lyttar til desse gode forslaga. Dei går alle på dei områda vi bad Personvernkommisjonen sjå spesielt på, nemleg barn og unge, justisområdet, samferdsleområdet som det tredje og helse som det fjerde. Då vi la fram innstillinga frå Personvernkommisjonen, var det nettopp desse områda som var vektlagde gjennom innlegga på pressekonferansen. Så ja, dette går inn i den oppfølginga som vi skal gjere vidare.

Så er det òg rett, som representanten Tørresdal seier, at barn og unge er spesielt utsett. Dei er veldig gode brukarar av digitale media, men dei har i mindre grad enn oss vaksne fått utvikla den digitale dømekrafta, altså det å kunne sjå konsekvensane av sine eigne handlingar – der og då gjerne impulshandlingar, men dei får konsekvensar fram i tid. Difor seier eg at vi vaksne må ta eit ansvar for å lære ungane digital dømekraft. Det ligg på skule, sjølvsagt, å gjere det, det ligg på dei vaksne i barnehagane, men det ligg òg på oss som foreldre å gjere det.

Når det gjeld saka om skattelistene, er Personvernkommisjonen delt på det området. Der er den offentlege debatten rundt utviklinga i Forskjells-Noreg vekta mot uheldige konsekvensar av forslaget. Men vi står bak ynsket om ei offentleggjering at skattelistene.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Olav Gunnar Ballo (SV) [11:00:21]: Flere har rost Høyre for deres forslag knyttet opp mot personvern, og det vil jeg også gjøre.

Det er ikke lenge siden det ble avgitt en offentlig utredning om personvern i det digitale samfunn, Individ og integritet, NOU 2009: 1.

For tiden er det en sak ute på høring som i aller høyeste grad vil kunne berøre personvernet, nemlig etablering av et nasjonalt hjerte- og karregister. Jeg registrerer at Datatilsynet den 10. mars har kommet med sin høringsuttalelse, der de i forbindelse med en mulig etablering av et hjerte- og karregister påpeker at man ikke kan se hvert register for seg, men at man må se registrene under ett og derfor ha en prinsipiell tilnærming til den type etablering.

Jeg registrerer også at Datatilsynet i sin uttalelse skriver:

«Ved motstrid mellom personvernet til den enkelte pasient og forskningens interesser, skal det svært tungtveiende argumenter til for at personvernet til enkeltindividet skal vike.»

Vi vet at det i dag er teknisk fullt ut mulig å anonymisere den type registre vi her snakker om, altså et helseregister som skal innbefatte store deler av befolkningen, og der man skal kunne registrere hjerte- og karsykdommer. Jeg må si at det Datatilsynet har av innvendinger til en personidentifiserbar database som man heller ikke skal ha reservasjon i forhold til, er en type innvendinger vi i SV i veldig stor grad tar på alvor.

Det har jo tidvis vært framstilt som om det å ha en flertallsregjering betyr at opposisjonens engasjement ikke spiller noen rolle for sluttresultatet, men dette er jo nettopp en sak der man gjennom bred debatt i det offentlige rom, og i en debatt med alle partier på Stortinget skal lande på standpunkter som står seg over tid og som ikke endres avhengig av skiftende regjeringer. Jeg må si at noe av det som gleder meg mest, er å se hvordan opposisjonen synes å ha en samlet prinsipiell tilnærming til personvernspørsmål som er bærekraftig over tid. Det er en oppfatning SV over tid også har delt. Derfor ser jeg fram til den offentlige debatten i kjølvannet av den type høringsuttalelser som Datatilsynet har kommet med, slik at når og hvis det etableres et helseregister for hjerte- og karsykdommer, er det et register som også kan forsvares ut fra rene personvernhensyn, slik at befolkningen ikke skal ha noen som helst grunn til å frykte at svært personsensitive opplysninger kommer på avveie.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.