Presidenten: Etter ønske frå kommunal- og forvaltingskomiteen vil presidenten gjere framlegg om at taletida blir avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsråden. Vidare vil presidenten gjere framlegg om at det blir gitt høve til tre replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av Regjeringa innafor den fordelte taletida. Presidenten merkar seg at statsråden ikkje er til stades – førebels.

Vidare vil presidenten gjere framlegg om at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er å sjå som vedteke.

Første talar er Tom Strømstad Olsen, for saksordføraren, Inger Løite.

Tom Strømstad Olsen (A) [11:07:12]: Lokaldemokratiet er en fundamental del av et godt fungerende demokrati. Et sterkt lokaldemokrati er både grunnsteinen i folkestyret og en forutsetning for tillit og legitimitet i det nasjonale folkestyret. Med både kommuner og fylkeskommuner gis befolkningen gode muligheter til deltakelse og engasjement i den offentlige debatten.

St.meld. nr. 33 for 2007–2008, Eit sterkt lokaldemokrati, omhandler en god gjennomgang av utviklingstrekkene i lokaldemokratiet, samtidig som det kommer fram forslag om styrking av lokaldemokratiet. Det aller viktigste er etter mitt syn hva man foreslår i meldingen i forbindelse med valgdeltakelsen. Lav valgdeltakelse er et stort demokratisk problem som alle partier må bidra til å løse. Dette er noe av det mest grunnleggende vi har i vårt demokratiske system. Svikter dette, svikter også demokratiet i Norge. Det i seg selv er etter mitt syn svært alvorlig.

Det representative demokratiet utgjør kjernen i det norske folkestyret. Derfor bør valgdeltakelsen generelt sett være høy, og alle deler av folket må i størst mulig grad være representert. Mangfold av meninger er viktig for politikken og demokratiet. Her har vi ikke noe valg, her må vi handle bredt i alle partier. Derfor er jeg glad for at en samlet komité peker på dette i innstillingen.

Flertallet mener at de tiltak som kan øke valgdeltakelsen, er positive. Spesielle tiltak overfor unge velgere og innvandrergrupper er viktige for å øke valgdeltakelsen hos disse. Regjeringen legger opp til spesielle tiltak og tilpasset informasjon til disse gruppene. Det er også viktig å legge forholdene til rette for at de som ikke har mulighet til å stemme på valgdagen, får en mulighet til å avgi sin stemme på forhånd på en hensiktsmessig og god måte.

Jeg synes det er bra at det gis mulighet til å utvide åpningstidene av valglokalene til kl. 21, og at det gis mulighet til å avholde to dagers valg. Ikke minst er dette viktig for kommuner hvor et stort flertall av innbyggerne er ukependlere. I tillegg vil departementet også arbeide fram en løsning med forsøk med elektronisk stemmegivning.

Vi ønsker å styrke mindretallsrettighetene når det gjelder vedtak om utvidet åpningstid i valglokalene og to dagers valg. Dette vil vi gjøre fordi vi mener det er en verdi i seg selv at flest mulig får mulighet til å avgi sin stemme. På dette området kan ikke økonomiske hensyn ha større betydning enn vårt demokratiske system har.

Det skal også gjennomføres forsøk med stemmerett for 16-åringer i 2011. Meldingen sier noe om felles valgdag, men dette er en prosess som nå foregår i de politiske partier, og Regjeringen vil ut fra de signalene konkludere på et senere tidspunkt.

Personlig er jeg glad for at ordningen med direkte ordførervalg nå blir fjernet. Vi har etter flere års forsøk med direktevalg av ordfører merket oss at i noen kommuner kommer ordningen spesielt dårlig ut. Vi har eksempler på at det er borgerlig flertall med en ordfører fra ikke-borgerlig side, og motsatt. Dette er spesielt i og med at vi da får en ordførerrolle uten politisk innhold. Dette styrker slett ikke den politiske debatten.

Departementet vil i tiden framover arbeide med å videreutvikle ordførerrollen, bl.a. ved å gi ordføreren innstillingsrett i politiske saker i kommunestyret. For at det skal bli mer interessant å drive politikk og få et levende lokaldemokrati er det viktig at politikerne ikke delegerer for mye fra politisk til administrativt nivå. Derfor er jeg glad for at det i denne meldingen blir foreslått at man i hver valgperiode skal vedta et nytt delegasjonsreglement fra kommunestyre til administrasjon.

For å ha et velfungerende lokaldemokrati må også rammene være klare. Her vil jeg vise til at kommunenes samlede inntekter har økt betydelig i inneværende stortingsperiode. Som et resultat av dette har kommunesektoren blitt satt i stand til å ansette 45 600 flere fra 3. kvartal 2005 til 3. kvartal 2008.

Flertallet mener at øremerking av statlige overføringer til kommunene må begrenses mest mulig, for dette gir kommunene et viktig handlingsrom. Men det kan være nødvendig i enkelte saker, særlig når det gjelder nye, nasjonale satsinger.

Et godt eksempel på det vi har fått til, er at vi straks er i mål med full barnehagedekning. Dette var en viktig nasjonal satsing som det fulgte statlige midler med for å få gjennomført.

Ib Thomsen (FrP) [11:12:29]: Jeg mener at i et demokratisk samfunn må beslutningene tas nærmest mulig dem det gjelder. En god dialog med innbyggerne og best mulig lokalkunnskap er av avgjørende betydning for et godt beslutningsgrunnlag.

Et velfungerende lokaldemokrati er derfor svært viktig. For å sikre demokratiet er vi avhengige av bred deltakelse både ved valg og gjennom aktivisering, involvering og representasjon i politiske organer. Jeg mener at lokaldemokratiet har tapt under denne regjeringen, bl.a. på grunn av ny plan- og bygningslov, regionreformen og nytt inntektssystem.

Plan- og bygningsloven, som ble vedtatt høsten 2008, begrenser lokaldemokratiets innflytelse på en rekke områder. Byggeforbud i 100-metersbeltet langs sjøen er strammet inn, noe som er svært upraktisk både for kystkommuner og for mange små øykommuner.

Kommunenes innflytelse svekkes av regionale planer og forbud mot kjøpesentre på over 3 000 kvadratmeter.

Lokalt selvstyre er en forutsetning for et levende demokrati. Lokalt selvstyre gir også bedre løsninger som er tilpasset den enkelte kommune. Fylkeskommunen mangler tilstrekkelig folkelig oppslutning for å kunne bidra til å utvikle et lokaldemokrati, noe som bl.a. viser seg ved at valgdeltakelsen er lavere ved fylkestingsvalg enn ved lokalvalg.

Tre forvaltningsnivåer bidrar til et dårligere tjenestetilbud for innbyggerne, fordi unødig store ressurser går med til administrasjon og byråkrati, samtidig som mange små kommuner mangler tilstrekkelig med midler og tyngde til å bygge kompetansemiljøer.

Fremskrittspartiet ønsker færre og mer robuste kommuner, og det virker som om det nå er flere og flere partier som er inne på denne linjen. Fremskrittspartiet mener også at man bør nedlegge fylkeskommunene som et selvstendig forvaltningsnivå.

Det er en klar tendens til at kommunene får flere lovpålagte oppgaver uten at det følger tilstrekkelige midler med. Flere lovpålagte oppgaver er med på å underminere lokaldemokratiet fordi flere prioriteringer flyttes fra det enkelte kommunestyre og over til denne sal: Stortinget.

Kommunen skal ha et generalistansvar overfor innbyggerne. Det innebærer at det formelle ansvaret deles mellom stat og kommune. Generalistansvaret må imidlertid også innebære at kommunene må ha et ansvar for å samarbeide når det er nødvendig for å løse oppgaver. I særlovgivningen kan det på enkelte områder legges inn krav om at oppgavene løses av samarbeidende kommuner, som ordningen med vertskommuner, som Fremskrittspartiet mener er en god ordning.

Dagens politikk gir liten oppmuntring for kommunene til å satse på næringsliv, som også er en utfordring. Derfor bør selskapsskatten føres tilbake til kommunene.

Beslutninger skal fattes så nær landets innbyggere som mulig, og det innebærer en betydelig desentralisering av makt der innbyggerne får større påvirkningsmulighet over sin egen tilværelse enn de har i dag.

Kommunen skal ikke bare administrere statlige ordninger, men skal ha en reell innflytelse over politikken på områder som angår kommunens innbyggere. Kommunen skal og må ha ansvar for at befolkningen har tilgang til et godt tjenestetilbud. Kommunen har også ansvar for å betale for de tilbudene samt sikre god kvalitet. Fremskrittspartiet mener det er uvesentlig hvem som leverer en slik tjeneste, det være seg frivillige organisasjoner, private leverandører, så lenge kommunen betaler og sikrer kvaliteten.

Større grad av konkurranseutsetting og fritt brukervalg vil gi bedre tjenester og involvere innbyggerne. Muligheten til å drive kvalitetskontroll er viktig.

Avslutningsvis vil jeg understreke at det er problematisk at kommunen i flere tilfeller er både kontrollør og tilbyder av kommunenes tjenestetilbudet.

Presidenten: Presidenten vil spørje representanten om han har tenkt å ta opp dei forslaga som er fremja i innstillinga.

Ib Thomsen (FrP) [11:17:35]: Jeg vil ta opp våre forslag i innstillingen.

Presidenten: Representanten Ib Thomsen har teke opp dei forslaga han refererte til.

Torbjørn Røe Isaksen (H) [11:17:50]: Det er jo ingen mangel på festtaler og flotte ord når man snakker om lokalt selvstyre og lokaldemokrati. Det bærer vel også denne meldingen til en viss grad preg av. Derfor synes jeg det er ekstra slående at kontrasten mellom festtalene, de flotte ordene og virkeligheten slik den oppleves der ute blant kommunepolitikere, blant lokalt tillitsvalgte og blant folk flest, veldig ofte kan være stor. Opplevelsen der ute er at det er mindre rom for lokalt selvstyre – det rommet blir stadig mindre – og at mer makt flyttes ut av kommunestyret og inn i denne sal, eller enda verre inn i departementer og byråkratier. Det var jo en som sa en gang at all makt skulle være i denne sal, men jeg tror ikke det var det som var hensikten med forslaget.

Man går altså bort fra folkevalgt kontroll, man går bort fra beslutninger som er forankret i folkevalgte organer nær folk, og så sentraliserer man dem inn til Stortinget og inn til Oslo. Det finnes mange eksempler på det, som f.eks. at frie inntekter reelt sett under denne regjeringen har gått ned med nesten 1 milliard kr. Plan- og bygningsloven er et eksempel, og man kunne nevnt flere andre.

Lokaldemokratiet er en styrke. Hvis man skal tilbake til et sterkere lokaldemokrati, krever det også noen tøffe grunnleggende prinsipper. Et av dem er at det må være forskjell på kommunene. Hvis lokaldemokratiet skal ha noen funksjon, ha noen verdi, må det være forskjell på hvem som styrer. Det må være en forskjell på en rød-grønn kommune og en Høyre-kommune. Det betyr også at det kan bli forskjeller for innbyggerne – og så får de stille sine lokale folkevalgte til ansvar.

Denne stortingsmeldingen handler i stor grad om hvordan man skal styrke lokaldemokratiet, og i likhet med foregående representant, er jeg helt enig i at det å fokusere på fylkeskommunen er et blindspor. Fylkeskommunen har ikke den demokratiske legitimiteten som kommunen har, og jeg tror heller ikke folk oppfatter eller har det samme nære forholdet til fylkeskommunen som de har til sine lokale folkevalgte politikere.

Jeg har – kort – lyst til å kommentere tre konkrete punkter og si bitte lite grann om Høyres begrunnelse for dem. Det første dreier seg om forsøkene som skal innføres med stemmerett for 16-åringer. Nå har det i og for seg vært en snuoperasjon. Den forrige kommunalministeren fra Senterpartiet var, så vidt jeg husker – i hvert fall virket det slik – ganske kraftig motstander av dette. Men nå har man altså snudd. Det er jo slik at alle aldersgrenser til en viss grad er vilkårlige, men Høyre mener at dagens stemmerettsalder representerer en fornuftig avveining for når en innbygger kan regnes som et voksent medlem av samfunnet. Dessuten er det verdt å ha med seg to veldig avgjørende ting – det første er at valgdeltakelsen blant førstegangsvelgerne allerede er lav, og det å senke myndighetsalderen med to år vil neppe endre noe på det. En annen ting som er interessant, er at hvis man lytter til de unge selv, viser så å si alle undersøkelser at 16-åringer ikke ønsker stemmerett. De ønsker innflytelse, men de mener ikke at stemmerett er riktig vei å gå.

En kort kommentar også til mindretallets rettigheter i lokaldemokratiet. Det er grunn til å være skeptisk til kommuner hvor store partier går sammen for å redusere antallet kommunestyrerepresentanter, særlig hvis det er med sikte på å styrke egen posisjon. Likevel mener ikke Høyre at man trenger en så sterk mindretallsgaranti i forhold til dette at det i verste fall går på bekostning av nødvendige endringer der det trengs. Det er rett og slett for stor lokal variasjon til at man kan ha en sentral mindretallsgaranti på den måten.

Så til slutt til et av de forslagene i stortingsmeldingen som kan få mest vidtrekkende konsekvenser, nemlig at man skal innføre en felles valgdag for stortingsvalg og lokalvalg. Allerede i dag sliter lokalpolitikken med å bli synliggjort. Kommunevalgkampen har av en eller annen merkelig grunn stempel som en slags B-valgkamp – det er ikke like viktig hvem man velger til å styre kommunene der folk bor. Hva vil da skje hvis man innfører én dag, og hvis lokalpolitikerne, f.eks. fra mitt hjemfylke, Telemark, er nødt til å konkurrere med Jens Stoltenberg, Erna Solberg og Siv Jensen om oppmerksomheten? Jeg frykter at det vil bli som å ta et strupetak på lokaldemokratiet og gjøre en vanskelig situasjon enda verre.

I Telemark, hvor jeg kommer fra, har jeg møtt flere senterpartirepresentanter. De er alltid flinke til å understreke at de er for det lokale selvstyret. Jeg må si at jeg håper at Senterpartiet i denne saken vil tenke seg om og gå imot forslaget – hvis det i det hele tatt er tenkelig.

Solveig Horne hadde her overtatt presidentplassen.

Rolf Reikvam (SV) [11:23:13]: Maktutredningen konkluderte med at demokratiet og folkestyret er satt under press. Presset ytrer seg på ulike måter ifølge sluttrapporten fra Maktutredningen. Vi ser en utvikling der beslutninger blir flyttet bort fra folkevalgte organer og over til markedet. Den liberalistiske tenkningen – New Public Management – som vi har hatt helt siden 1980-tallet, har jo vært veldig sentral når det gjelder å flytte beslutninger over fra politiske organer til markedet.

De understreker også at det har skjedd en rettsliggjøring. Det betyr at beslutninger blir flyttet bort fra politisk valgte organer over til rettsapparatet. Gjennom lovverket gir vi folk rettigheter, og så er det rettsapparatet som får ansvaret og tar over en del av fordelingspolitikken. Maktutredningen påpekte også at det skjer en flytting av beslutninger fra nasjonale nivåer til internasjonale nivåer.

Vi ser også at oppslutningen om valget har gått ned, eller, den har vel kanskje stabilisert seg. Nå er vel ikke forskjellen mellom oppslutningen ved kommunevalg og oppslutningen ved fylkestingsvalg det mest dramatiske – kanskje noen få prosentpoeng – men vi har sett en tendens til at færre deltar ved valgene. Vi ser også at oppslutningen om de politiske partiene har gått ned, de får færre medlemmer. Det er noen unntak, men stort sett er det en manglende oppslutning om de politiske partiene. Slik som vi har organisert vårt demokrati, er jo de politiske partiene grunnvollen i dette demokratiet. Det er en utfordring når oppslutningen svikter. Likevel har jo folk åpenbart stor tillit til de demokratiske organer i dette landet, så selve nedgangen i valgdeltakelsen trenger ikke være dramatisk. Men vi skal være på vakt.

Det er gjort en del komparative studier på utdanningssektoren, og de viser at det faglige nivået blant norske elever ligger sånn på gjennomsnittet i disse PISA-undersøkelsene. Men på ett område er norske elever på topp, og det er når det gjelder demokratiforståelse og det å være opptatt av å forsvare de demokratiske organer og demokratiske strukturer. Det er jo positivt i en sånn tid.

De endringene som nå gjøres, er viktige, men de er ikke dramatiske. Vi flytter ikke noen milepæler med denne meldingen i dag, la meg understreke det, men det er gjort en del viktige justeringer, som at det skal bli lettere tilgang til valglokalene, at det skal bli lettere å få til to dagers valg, og at tiden for valgting blir utvidet. Det er viktige justeringer og viktige endringer. Også forsøket med at 16-åringer skal få delta ved kommunevalget er en viktig sak, iallfall for vårt parti. Så kan man diskutere verdien av et slikt forsøk i noen få kommuner. Men det er viktig å se hvordan dette vil slå ut, om 16-åringene vil ønske å delta ved valget.

I denne stortingsperioden er dette den andre demokratireformen – jeg vil kalle den regionalt/lokalt – som vi har behandlet. Vi har regionsreformen, og der tok vi en del viktige grep. Vi styrket fylkeskommunen som planmyndighet. Vi gav en del nye oppgaver til fylkeskommunen innenfor samferdselssektoren, innenfor kultursektoren og innenfor høyere utdanning. Det var viktig for å flytte beslutninger fra sentrale organer ned til det regionale nivået. Og så gjør vi med denne meldingen en del endringer. Det som kanskje er det aller viktigste, slik jeg ser det, er at vi understreker kommunestyret som et kollektivt organ. At det utgjør et kollektivt organ, er viktig i forhold til direkte valg av ordfører. Vi understreker at dette er et kollektivt organ, og dette kollektive organet skal velge ordfører. Det er et viktig prinsipp som vi holder fast på.

Vi presiserer at innstillingsretten til kommunestyret også er en viktig sak. Forholdet mellom politikere og byråkrater lokalt er viktig. Dessuten er det viktig at vi opprettholder et visst antall folkevalgte, at det ikke skal være lett å redusere antall folkevalgte, og at vi gir visse rettigheter til mindretallet. Det er viktige justeringer og endringer. Så tror jeg at skal vi vitalisere lokaldemokratiet, er vi nødt til å flytte større og viktigere saksfelt ut til kommunestyrene og til regionsnivået.

Bjørg Tørresdal (KrF) [11:28:37]: Kristelig Folkeparti mener at beslutningene må tas så nær dem det gjelder som mulig i et demokratisk samfunn. En god dialog med innbyggerne og best mulig lokal kunnskap er av avgjørende betydning for et godt beslutningsgrunnlag. Kommunene spiller derfor en viktig rolle i vårt demokrati. Kommunene trengs som leverandører av lokale velferdstjenester, som arenaer for lokalt demokrati og som myndighetsorgan.

En god kommuneøkonomi er en forutsetning for god velferd. Ifølge Teknisk beregningsutvalg har veksten i kommuneøkonomien vært omtrent den samme under denne regjeringen som under den forrige. De rød-grønne partiene prøver å gi et annet inntrykk av dette. Som en kuriositet kan det jo nevnes at dersom man ser hele statsbudsjettet under ett, kan kun en mikroskopisk andel av økte bevilgninger – ca. 6 pst. – forklares gjennom såkalt «velferd framfor skattelette»-politikk. Hele 94 pst. kan forklares gjennom økt oljepengebruk og andre forhold som økning i strukturell skatteinngang. Med andre ord: Intet stort kunststykke.

Som sagt er kommunen den viktigste leverandøren av lokale velferdstjenester. Kristelig Folkeparti mener at hensynet til den enkelte bruker og kvaliteten på tjenestetilbudet må stå i fokus. Det kan være verdt å merke seg den økende bruken av konkurranseutsetting og bruk av anbudsordninger under den sittende regjering. Det er absolutt ikke alltid dette gir det beste tjenestetilbudet til brukerne. Jeg tenker spesielt på situasjonen for de mange ideelle og frivillige organisasjonene som har måttet legge ned sin virksomhet innenfor rusomsorg, barnevern og rehabilitering på grunn av denne offensive anbudspolitikken.

Å øke deltakelsen og engasjementet i lokalpolitikken har vært det overordnede hensynet i Lokaldemokratikommisjonens arbeid. Et velfungerende lokaldemokrati er svært viktig. For å sikre demokratiet er vi avhengig av bred deltakelse både i valg og gjennom aktiviseringer, involvering og representasjon i politiske organer. Flere oppgaver bør derfor flyttes fra staten og nærmere folk flest, til fylkene og til kommunene. Det må være mulig å stille lokale politikere til ansvar. Velgerne må føle at en stemme i urna på valgdagen faktisk betyr medbestemmelse i viktige saker som angår dem.

Utviklingen av svært mange interkommunale selskaper kan være en utfordring med hensyn til dette. Kommuner bruker denne modellen for å utnytte stordriftsfordeler, men plutselig blir det styremedlemmer i selskaper istedenfor valgte politikere som står ansvarlige. Dette er i ferd med å bli et demokratisk problem. Jeg tror at vi i flere tilfeller hadde vært bedre tjent med at kommunene heller slo seg sammen – men det må skje frivillig!

En annen utfordring er dersom staten blir for grådig på makt. Staten må styre mest mulig gjennom rammer slik at kommunenes handlefrihet øker og lokaldemokratiet styrkes. Øremerking av statlige overføringer til kommunene må begrenses mest mulig, men kan være nødvendig og viktig i enkelte tilfeller. Dette gjelder særlig nye og nasjonale satsinger. Men stort sett må kommunene selv få bestemme over pengene sine. Vi må sørge for at kommunene ikke får lovpålagte oppgaver uten at det følger tilstrekkelige midler med. Dette underminerer lokaldemokratiet fordi flere prioriteringer flyttes fra det enkelte kommunestyret og over til Stortinget.

Tiltak som kan øke valgdeltakelsen, er positivt. Alle lag av folket skal ha mulighet til å delta ved valg. Valgdeltakelsen blant unge velgere og innvandrergrupper er lavere enn ellers i befolkningen. Et ekstra fokus på å øke valgdeltakelsen hos disse gruppene ønskes derfor velkommen.

Innvandrere er også i mindre grad enn den øvrige befolkningen medlem av politiske partier, på Stortinget og i andre offentlige organer. Men tall fra det forrige kommunevalget kan være et positivt tegn i utviklingen. Statistisk sentralbyrås statistikk viser at antallet kommunestyrerepresentanter med bakgrunn fra Afrika, Asia, Latin-Amerika og Øst-Europa økte fra 92 i 2003 til 140 i 2007. Det er gledelig og noe som jeg tror vil være med å bidra til å øke videre deltakelse både i valg og samfunnsengasjement hos denne gruppen. Det blir spennende å se om en global hendelse som presidentvalget i USA også kan gi positive konsekvenser for lokaldemokratiet i et land som Norge.

Anna Ceselie Brustad Moe (Sp) [11:33:37]: En enstemmig komité ønsker at lokaldemokratiet skal grunnlovfestes. Senterpartiet har ment det lenge og har fremmet grunnlovsforslag flere ganger, også før fristen for slike forslag i denne perioden. Dermed ser det ut til at Grunnloven får en viktig tilføyelse om dette innen fire år. Det synes jeg er gledelig!

En avgjørende forutsetning for at det lokale folkestyret skal fungere, er at det er samsvar mellom summen av oppgaver og de ressurser man disponerer. Det er viktig for meg å understreke at det ikke er tilstrekkelig at det finnes økonomi til å løse de oppgaver kommunene er pålagt av staten. Man skal i tillegg kunne løse de oppgaver som folket pålegger sine folkevalgte å løse. Uten en slik «tilleggsøkonomi» for å dekke viktige lokale behov vil både folk og folkevalgte stille spørsmål om hva som er vitsen. Aller verst blir det dersom man også må kutte i lovpålagte oppgaver for å få endene til å møtes. Mange lokale folkevalgte har opplevd det som realitet. En slik situasjon må gå ut over valgdeltagelsen og respekten for både lokale og sentrale politikere.

Senterpartiet mener det bør åpnes for at det kan innføres en lokal inntektsskatt med basis i en lokal folkeavstemning for å kunne finansiere en nærmere definert aktivitet. Det kan være et aktivitetstilbud for unge eller et bo- eller møtested for eldre i samarbeid med frivillige. Vi tror debatter om en slik finansiering vil øke engasjementet for kommunestyrets virke og for personvalget.

Dette betyr ikke at vi har gitt opp å få til en solid nok kommuneøkonomi gjennom beslutninger i Stortinget. Vi innser at det alltid vil finnes lokale behov som ikke fanges opp av et inntektssystem om det er aldri så perfekt. Den lokale utfordringen skal ikke alltid utsettes!

Når det er sagt – overføringene fra staten må bli store nok og være forutsigbare nok. Stortinget må ha tillit til lokale folkevalgte. Denne salen må slutte å vedta underfinansierte reformer eller skape forventninger om en kvalitet som vi ikke har betalt for. Jeg synes det er nødvendig å påpeke at dagens konsultasjonsordning mellom staten og KS fungerer bedre enn noen gang, men likevel ikke godt nok. Det er viktig at KS, som representerer de lokale folkevalgte som kjenner hvor skoen trykker, blir møtt med respekt.

Et levende lokalt folkestyre forutsetter at våre vedtak overlater til kommunen å finne de praktiske løsningene. Detaljstyring fra Oslo er ikke populært og gir dårlige og dyre løsninger. Senterpartiet mener det likevel er nødvendig å øremerke bevilgninger i en viss utstrekning for å sikre at særlig viktige reformer kan gjennomføres samtidig overalt.

Så noen ord om enkelttema i stortingsmeldingen som vi har kommentert i innstillingen. I Senterpartiet er det ikke stemning for å innføre felles valgdag. Vi mener egen valgdag for lokalvalg sikrer det lokale folkestyret best. Det er opp til partiene å sørge for økt fokus på lokale saker og lokale kandidater i lokalvalgkampen. Får vi til det, vil også valgdeltakelsen øke. Det er positivt at det nå bare er Fremskrittspartiet som foreslår å innføre felles valgdag.

Forsøksordningen med stemmerett for 16-åringer skal nå gjennomføres i et lite antall kommuner ved valget i 2011. For å si det sånn: Dette er ikke en kampsak for Senterpartiet.

Jeg mener ordningen med lokale folkeavstemninger om lokal ekstraskatt og andre avgjørende tema bør lovfestes. Senterpartiet mener at dette sammen med økt bruk av innbyggerinitiativ vil bidra til mer lokalpolitisk debatt.

Senterpartiet vil holde fast på prinsippet om generalistkommunen og er fornøyd med at den bebudede kommunehelsereformen skal skje innenfor den kommunestrukturen vi har i dag. Vi har mange gode eksempler på at små kommuner samarbeider godt for å finne praktiske løsninger på utvidede oppgaver. Samtidig vil det være gevinster å hente ved å systematisere samarbeidsformene og også på dette feltet informere om de beste erfaringene.

Til slutt vil jeg få uttrykke min tilfredshet med at Norge ikke er medlem av EU og dermed unngår den nedverdigende fjernstyringen som dette ville ha medført. Jeg er glad for at et solid flertall i det norske folk trofast støtter Senterpartiets kamp mot EU-medlemskap.

Bjørg-Irene Østrem (V) [11:38:28]: Venstre er tilfreds med at vårt forslag i forrige periode om en lokaldemokratikommisjon har ført fram til en stortingsmelding om lokaldemokratiet. I Stortinget ligger det også nå flere ulike forslag om en grunnlovsfesting av lokaldemokratiet, og Venstre ser endelig målstreken for en slik grunnlovsfesting.

Venstre er for et sterkt lokaldemokrati. Det innebærer en stor grad av tillit til lokale folkevalgte og lokalt styre. Av det må det følge frihet og økonomiske ressurser til å løse oppgaver og utfordringer lokalt. Kommuneøkonomien har i mindre grad vært omtalt i meldingen og innstillingen, naturlig nok, siden kommuneproposisjonen legger rammene. Men det er en sammenheng mellom Stortingets regulering og finansiering av kommuneøkonomien utover horisonten til en årlig kommuneproposisjon. Vi synes det er naturlig å stoppe opp litt ved det store flerårige bildet – flere andre partier gjør også det for tiden.

For å sikre at det lokale selvstyret skal ha mulighet til å prege samfunnsutviklingen mener Venstre at kommunene må få en større og mer reell økonomisk frihet. Det kan innebære noen ulikheter, men vi vil ha mangfoldet og lokale prioriteringer. Norge består ikke av ett lokalsamfunn, men av mange. Stortingets mange nasjonale reformer og krav om minstestandarder vil kunne gjøre Norge likt, men samtidig fattig. Vi ønsker å redusere den statlige kontrollen av lokalsamfunnene og ikke ta dem som gisler for nasjonal detaljplanlegging.

I dag reguleres kommunal sektor av rundt 7 000 lovparagrafer. Venstre har derfor startet en debatt i eget parti om forholdet mellom stat og kommune, slik Danmark gjorde det. Danskene var både radikale og modige da de vedtok å sette en grense på 30 pst. for statens størrelse med tanke på de offentlige velferdsoppgavene. Danskene har åpenbart tillit til lokaldemokratiet – i tillegg er det en svært offensiv distriktspolitikk. Debatten både om tillit til lokaldemokratiet, organisering av lokaldemokratiet og offentlig forvaltning og den pågående sentralisering tvinger seg også fram her i landet.

Jeg synes det er viktig å si at denne stortingsmeldingen i liten grad tar opp disse store utfordringene. Arbeidet med forvaltningsreformen, som staten, og ikke lokaldemokratiet, vant, viser hvilke motkrefter som reiser seg mot desentralisering.

Når det gjelder de økonomiske betingelsene, mener Venstre at kommuner som ønsker det, bør få alle overføringer fra staten uten øremerking. I tillegg må det åpnes for økt mulighet for å påvirke den lokale skattøren, økt adgang for lokal ressursbeskatning og at kommunen får en andel av statlig pålagte miljøskatter. Venstre mener også at dagens politikk gir liten oppmuntring for kommunene til å satse på næringsutvikling, og selskapsskatten bør derfor føres tilbake til kommunen.

Meldingen inneholder mye bra om framtidens rammer for valg av de lokale folkevalgte. Forsøk med elektronisk stemmegivning er positivt. Det samme er forsøket med økt valgdeltakelse hos de unge gjennom utvalgte forsøk med stemmerett for 16-åringer. Venstre støtter dette. Mange 16-åringer er mer politisk aktive og engasjert enn mange mer voksne mennesker. Å få en stemmerett ved lokalvalg vil kunne stimulere til fortsatt samfunnsengasjement. Vi må også sørge for å rekruttere og beholde et større mangfold av lokale folkevalgte. Voksne menn ansatt i det offentlige er i dag en for dominerende gruppe i mange kommunestyrer.

Det er gjennomført forsøk med direktevalg av ordfører ved lokalvalg, og ordningen har vært populær. Venstre mener at hver enkelt kommune selv må få avgjøre om den vil ha direktevalg av ordfører. Dette kan med fordel kombineres med en borgermesterfunksjon, der innstillingsretten flyttes fra administrasjonen til folkevalgt nivå. Et sentralt element i demokratiet er at velgerne selv får avgjøre hvem de ønsker som representanter, både gjennom partidemokratiet og stemmeseddelen. Dessuten er det ved demokratiske valg ikke avgjørende hvorvidt representanten har visse ytre kjennetegn, det være seg kjønn, etnisk bakgrunn eller legning, men hva slags politiske standpunkter representanten forfekter. Venstre ønsker derfor å gjeninnføre retten til å stryke kandidater til kommune- og fylkesting. Venstre vil også redusere kravet for å kunne stille liste ved lokalvalg. Dette vil gjøre det enklere å stille lokale lister som ikke er knyttet til registrerte partier.

En felles valgdag for stortingsvalg og kommune- og fylkestingsvalg vil underminere lokalvalget ved at lokale saker overskygges av stortingsvalgkamp. Venstre vil derfor ikke støtte forslaget om felles valgdag.

Jeg tar herved opp Venstres forslag.

Presidenten: Representanten Bjørg-Irene Østrem har tatt opp de forslag hun refererte til.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:44:01]: I tittelen «Eit sterkt lokaldemokrati» ligg det to klare bodskap. På den eine sida har vi eit sterkt lokaldemokrati. Kommunen og fylkeskommunen har framleis ei viktig rolle når velferdstenester skal utformast og viktige detaljar skal på plass. Kommunen er framleis den viktigaste aktøren når ein skal skapa gode lokalsamfunn der folk kan kjenna seg trygge og trivast. På den andre sida ynskjer vi å halda ved like eit sterkt lokaldemokrati og å styrkja det. Det skal bli enda sterkare.

Arbeidet med denne stortingsmeldinga har ei historie. Maktutgreiinga la i 2003 fram sluttrapporten sin med eit noko dystert bilete av lokaldemokratiet. Dei sa at lokaldemokratiet var utsett for ei krise. Dei viste til knappe økonomiske rammer og auka rettsstyring som teikn på at kommunane hadde mista handlingsrommet sitt. Lågare valdeltaking og færre medlemmer i partia var andre teikn på denne krisa. Det vart opphavet til oppretting av Lokaldemokratikommisjonen. Arbeidet deira gav grunn til eit meir optimistisk syn på situasjonen til lokaldemokratiet. Kommunane har handlingsrom. Innbyggjarane har tillit til lokalpolitikarane sine, faktisk i større grad enn til oss rikspolitikarar. Kommunane legg til rette for deltaking også mellom vala, slik at folk kan ha direkte innverknad på kommunale avgjerder som gjeld kvardagen.

Mange kommunar er i norsk samanheng pionerar for demokratiutvikling. Sjølv om valdeltakinga har gått jamt nedover dei siste åra, er det siste valet eit unntak i så måte. Trass i vekslande valdeltaking har det vore eit veksande lokalt engasjement blant innbyggjarane. Kommunane kan utretta mykje for lokalsamfunna innanfor rammene av det kommunale sjølvstyret. Tett kontakt mellom innbyggjarar og kommunalt tilsette og lokale folkevalde gjev betre grunnlag for utvikling i offentleg sektor enn det staten med lang avstand til innbyggjarane kan ha, dersom dei har ansvaret for oppgåveløysinga.

Det er krefter i dag som ynskjer seg ein svekt kommunesektor. Eit forslag er bruk av statleg stykkfinansiering. Eit anna forslag, som nokon har vore inne på, kan vera å ta frå kommunane konkrete oppgåver og ansvar. Vi kan ikkje stella oss slik at vi står i fare for å få lokalt folkevalde som får ansvar for blindt å setja i verk statleg politikk, og verta fråtekne moglegheitene som i dag ligg i å utforma politikk på eiga hand, eller innanfor rammer sette av staten. I så måte er denne stortingsmeldinga viktig, for eit breitt fleirtal understrekar at vi ynskjer å halda fast ved dagens kommunemodell.

Her er ein del konkrete forslag som komiteen i vekslande grad har kommentert, for det fyrste forslaget som gjeld valavvikling. Eg registrerer at det er brei støtte til at eit mindretal i kommune- eller bystyre kan krevja lengre opningstid og to dagars val. Når det gjeld lokaldemokrati mellom val, er det for oss faktisk viktig å lovfesta prinsippet om at kommunane kan halda lokale folkerøystingar og innføra ein heimel for innsamling av statistikk om lokale folkerøystingar. Det er ein tankekross at dette ikkje er lovfesta tidlegare, og at det heller ikkje har vore ein slik heimel for eit viktig institutt i norsk lokaldemokrati. No kjem det på plass.

Når det gjeld organisering og styrking av lokaldemokratiet, lovfestar ein no at det er nødvendig med kvalifisert fleirtal for å endra talet på kommunestyrerepresentantar, og at kommunestyret i kvar valperiode skal vedta nytt delegasjonsreglement i kommunen. Det skal òg slåast fast eksplisitt i kommunelova at kommunestyret skal avgjera kven som skal gje innstilling i saker. Komiteen har ingen merknader til dette siste, og då oppfattar eg at det òg har brei støtte.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ib Thomsen (FrP) [11:49:27]: Statsråden og hennes parti har kritisert Fremskrittspartiet flere ganger fordi de mener at Fremskrittspartiet øremerker for mange midler til grunnleggende velferdstjenester i kommunene. De sier at dette svekker lokaldemokratiet.

Jeg ser at statsråden flere og flere ganger har tydd til den muligheten å øremerke midler. Ser statsråden, eventuelt også Regjeringen, at de når de pålegger kommunene nye oppgaver uten at det følger med midler, også kan være med på å svekke lokaldemokratiet?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:50:10]: Svaret på det er ja. Kommunane har over lang tid vore utsette for at det kjem nye lovpålegg som kostar pengar, utan at det følgjer med midlar. Slik skal det ikkje vera. Eg trur at denne representanten og for så vidt ein samla komité har høyrt at eg mange gonger har uttrykt at utgangspunktet skal vera at det skal vera samsvar mellom dei oppgåvene som vert pålagde, og dei midlane som vert stilte til disposisjon.

Så må eg seia at stadig å øyremerkja fleire oppgåver og til og med stilla krav om stykkprisfinansiering, vil vera å invitera lokalt folkevalde til ikkje å ta omsyn til korleis eit spørsmål, ei oppgåve, kan løysast lokalt, men berre vera utøvar av ein statleg politikk. Det kallar ikkje eg eit styrkt lokaldemokrati.

Torbjørn Røe Isaksen (H) [11:51:22]: I et av sine mange utspill oppigjennom årene tok Arbeiderpartiets partisekretær, Martin Kolberg, til orde for en felles valgdag. Meg bekjent ligger det også inne i Arbeiderpartiets utkast til stortingsprogram for neste periode. Nå er det slik at det i merknadene til denne meldingen bare er Fremskrittspartiet som står igjen på det standpunktet. Men samtidig har ingen av regjeringspartiene, heller ikke Senterpartiet, blitt med på Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstres merknad på side 15, der man sier at man er imot å ha en felles valgdag for kommunevalg og stortingsvalg.

Mitt spørsmål til statsråden er: Hvis det er slik at Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, som et flertall, bestemmer seg for å gjennomføre en felles valgdag, vil det være demokratisk at et så knapt flertall overkjører mindretallet i en så viktig sak?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:52:19]: Det framgår av stortingsmeldinga at Regjeringa meiner dette er eit spørsmål som har så mange sider at det bør avklarast i det enkelte partiet. No skal ikkje eg her falla for freistinga til å kalla forslag frå mine utmerkte regjeringspartnarar for udemokratiske, men det eg kan seia, er at Senterpartiet er ueinig i det forslaget som ligg føre i Arbeidarpartiets program. Vi ser at felles valdag både kan vera praktisk og ha andre fordelar, men vi er veldig urolege for at det som då kan koma i fokus, er dei sentrale sakene i staden for dei lokale sakene, dei lokale kandidatane, dei lokale variantane som bør få blomstra i ein lokal valkamp.

Bjørg Tørresdal (KrF) [11:53:32]: Jeg vil også ta opp dette med felles valgdag. Det står i meldingen at en ikke har konkludert i Regjeringen, men når en inviterer de andre partiene til å konkludere, så gjør de andre partiene det. De konkluderer i denne saken. Da blir det stående igjen at det kun er Regjeringen som ikke har konkludert i prosessen, men som har lagt fram en stortingsmelding nettopp om lokaldemokrati.

Jeg synes representanten Brustad Moe var tydelig. Senterpartiet har konkludert, og de har konkludert klokt. Det er ikke klokt å slå sammen valgdagene. Hvorfor kan ikke Regjeringen, som har jobbet med en viktig stortingsmelding, konkludere i en så viktig sak i akkurat denne meldingen? Er det umulig å bli enige om det eneste fornuftige her: å beholde ordningen som vi har i dag?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:54:17]: Svaret på det er at vi i vår førebuing av denne stortingsmeldinga har brukt tid på veldig mange andre spørsmål – vi har fremja forslag til endringar, både lovmessige og andre, f.eks. at 16-åringar no kan kunna røysta i enkelte kommunar. Vi får sjå om det kanskje kan bidra til å auka valdeltakinga.

Auka valdeltaking er eit av argumenta for felles valdag. Arbeidarpartiet hadde sjølv eit ynske om å drøfta dette på sitt landsmøte. Det er eit ynske som eg sjølvsagt synest det var klokt å koma til møtes. Svaret på det spørsmålet vil nok liggja føre frå ulike parti i løpet av våren.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Rolf Reikvam (SV) [11:55:46]: I debatten er det sagt at denne meldinga viser at det er «tillit» til lokalpolitikken og til lokalpolitikerne. Det i seg selv er et merkelig utsagn, for hvem er det som skal ha tillit til lokalpolitikerne? Jo, det ligger en sånn sentralistisk tenkning bak, at vi her på Stortinget skal ha tillit til lokalpolitikerne. Jeg vil snu det på hodet og si: Har lokalpolitikerne tillit til oss? Det ville være et like interessant spørsmål, men det er jo ingen som stiller det. Så jeg håper inderlig at vi slutter med den typen formuleringer. De som skal ha tillit til lokalpolitikere, og de som skal ha tillit til oss, det er folket, og det vises gjennom valg, valgdeltakelse osv.

Så en liten kommentar til Ib Thomsen, som sier at beslutningene må tas nærmest den det gjelder. Er det et parti som er imot det, og som demonstrerer det ved denne innstillingen, så er det Fremskrittspartiet. Gjennom forslaget om at pengene skal følge personen, tar de fra de lokale muligheten til å disponere ressursene på ulike måter. Dette er den mest sentralistiske tenkningen som ligger i denne innstillingen: at pengene skal følge personen. Man kan altså godt angripe oss for spørsmålet om hundremetersonen, eller om kommunene bør få lov til å bestemme hvor spilleautomatene skal stå, men det er jo bagateller i forhold til det dramatiske som vil ligge i å ta ifra kommunene retten til å fordele ressursene – de frie midlene.

Så til et mantra som Høyre gang på gang serverer, at fylkeskommunen mangler legitimitet. Hva betyr det egentlig? Legitimitet får du gjennom valgdeltakelse, oppslutning ved valg. Og vi vet at oppslutningen ved kommunevalget og ved fylkestingsvalget stort sett er den samme, det skiller kanskje 2–3 pst. – 62–63 pst. ved kommunevalget, litt over 60 pst. ved fylkestingsvalg. Og så går grensen for legitimitet der. De må slutte å bruke ordet legitimitet, de må heller bruke andre begreper: de ønsker ikke tre nivåer. Det er en ærlig sak, det er et politisk valg. Men slutt å bruke ordet legitimitet, for det er ikke tilfellet.

Så til felles valgdag. Regjeringspartiene sier at vi skal diskutere dette, og for min egen del, helt personlig – vi har ikke diskutert dette i partiet – vil jeg si at det er gode grunner til å diskutere det. Det blir litt vanskelig for mange å se sammenhengen mellom storting og kommune/fylkesting når vi har to ulike valgdager, og de ser ikke helt sammenhengen mellom de rammene som kommunene har, og de vedtak som blir gjort i Stortinget. Ved å slå sammen til én valgdag, vil man kunne få noen sammenhenger som man ellers ikke får. Jeg sier ikke dermed at vi skal gå for en felles valgdag, men jeg synes det er gode grunner til å problematisere det, det er gode grunner til å diskutere det. Derfor synes jeg det er merkelig at det her nå blir sagt at dette har vi bestemt. Sånn er det ikke.

Tom Strømstad Olsen (A) [11:59:11]: Jeg registrerte at i replikkordskiftet til statsråden var det mange som var opptatt av hva Arbeiderpartiet hadde som forslag i sitt program angående felles valgdag. Det er riktig at vi har felles valgdag som en del av programforslaget, men det er også en viktig dissens når det gjelder felles valgdag. Så jeg ber rett og slett om respekt for at Arbeiderpartiet skal diskutere felles valgdag på sitt landsmøte – og så skal vi komme tilbake med hva vi ender opp med. Men vi skal i hvert fall ha fred og ro til å debattere hva vi kommer til å mene om den saken.

Representanten Røe Isaksen tok også opp det med lokalt sjølstyre, og at det var blitt mindre i enkelte kommuner. Det er jeg helt enig i, men det betyr ikke at det er mer makt i Stortinget i den saken. Det som er problemet i kommunestyrene, er at politikere velger å delegere for mye ansvar og politisk makt til administrasjonen. Da blir det mindre lokalt sjølstyre, det er jeg helt enig i, og det er noe av det vi må ta fatt på og endre på.

Jeg kjenner mange politikere i kommunestyrer som er frustrert over at man ikke får saker til politisk behandling. Hvorfor får man ikke det? Jo, det er fordi man har delegert bort for mye fra politisk virksomhet. Politikerne i kommunestyrene må våkne opp og ta politikken tilbake! Derfor er det veldig bra at vi får delegasjonsreglementet til behandling én gang i perioden. Det er veldig viktig for å ta fatt på politikken igjen. Hvis et kommunestyre har delegert bort for mye, blir jo partiene veldig like, og da blir det ofte veldig vanskelig å få folk til å forstå hva som egentlig er politikk, og hva som er administrasjon. I enkelte kommuner er det sånn at administrasjonen stort sett bestemmer det meste. Det er politisk valgt, faktisk, og det er sterkt beklagelig. Derfor er det viktig å få tilbake dette at det skal være en gjennomgang i hver periode.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:01:29]: Eg har éin kommentar til til forslaget om felles valdag. Der kan lokaldemokratikommisjonen si innstilling vera interessant lesnad. Ho viser at det er ulike syn, òg internt, i ulike parti. Desto meir spennande er det at enkelte parti no lèt dette vera ei sak på landsmøtet sitt.

Så har det vorte reist nokre andre problemstillingar her. Den eine er inntektene til kommunesektoren under den førre regjeringa og under denne regjeringa. Eg skjønar jo at det kan vera folk både frå Kristeleg Folkeparti og Høgre som slit med tala på det feltet. Men det er slik at når ting skal gjerast opp på slutten av året, vil det liggja føre ein sum på vel 30 milliardar kr i overføringar frå dagens regjering til kommunesektoren, mot vel 19 milliardar kr under den førre regjeringa. Det er noko meir enn 1 milliard kr, etter min måte å rekna på.

Det er òg slik at på eitt tidspunkt opererte SSB med 45 600 fleire årsverk – det var etter tredje kvartal i fjor. Eg trur vi kan vera einige om at det er registrert nokre fleire årsverk, nokre fleire barnehageplassar, nokre fleire sjukeheimsplassar og forskjellig anna styrking i løpet av denne perioden.

Så er det forunderleg å registrera at det er nokon som hevdar at dei har større omsorg for lokaldemokratiet enn andre, men som i annan samanheng vil kutta det tredje folkevalde nivået, som i dag representerer folkevalde frå eit heilt fylke til å ta avgjerder på viktige område for innbyggjarane. Dei går heller ikkje av vegen for å rasla med tvang overfor dagens kommunestruktur, og dei held fram at tillit er viktig. Dei må vel veta at tilliten til lokale folkevalde og òg oppslutning om val er større i mindre kommunar enn i store.

Til slutt hadde eg kanskje tenkt at det kom nokre fleire spørsmål om oppfølginga av forsøk med stemmerett ved lokalval for 16-åringar. Det har vore gledeleg å registrera at det er vist svært stor interesse frå ordførarar og frå kommunestyre som er veldig ulikt politisk samansette. Det er forsøk som vi no førebur og går ut med tilbod om etter vedtaket i dag.

Ib Thomsen (FrP) [12:04:59]: Fremskrittspartiet blir kritisert av SV fordi man ønsker å sikre grunnleggende velferdstjenester til innbyggerne i kommunene, som helse, eldreomsorg og skole.

Så bagatelliserer man det at kommunene blir tvunget til nye regler av Stortinget. Mange kommuner er bundet på hender og føtter når det gjelder næringsutvikling, som kjøpesenterutbygging og bygging i strandsonen – det være seg boliger eller fritidseiendommer. SV kaller det for bagateller at man knebler det lokale selvstyret på disse viktige områdene. Da klarer man ikke å skille snørr og barter for å se hva som er det viktige for lokaldemokratiet.

Vi mener, som jeg nevnte, at det viktige for lokaldemokratiet er at innbyggerne får gode tjenester innenfor helse, skole og eldreomsorg.

Torbjørn Røe Isaksen (H) [12:06:13]: Jeg vil tro at de fleste representanter i denne sal, det være seg faste medlemmer eller varamedlemmer, er kjent med essensen i den demokratiske prosessen. Jeg har i hvert fall fått med meg at det er diskusjon. Jeg er klar over at diskusjon er viktig. Det er viktig med meningsbrytning, og det er viktig med dialog og diskurs, men det er da også et poeng på et eller annet punkt å konkludere. Det kan da ikke være uvesentlig at etter at man har diskutert, så kommer man også til en konklusjon!

Det som er interessant med regjeringspartienes og særskilt Arbeiderpartiets innlegg, er at man fremstiller det som om hele det politiske Norge skal trykke på en kollektiv pauseknapp i diskusjonen om felles valgdag – av hensyn til Arbeiderpartiets behov for å diskutere dette internt. Det gjør at i hvert fall jeg lurer på om denne saken egentlig er motivert av diskusjonen om en felles valgdag – for Senterpartiets vedkommende motstand mot en felles valgdag – eller om dette i realiteten handler om å holde ro og orden internt i Regjeringen. I så fall er det en begrunnelse som er en ganske annen og mye mindre tilfredsstillende enn den som er blitt gitt fra denne talerstolen.

Bent Høie (H) [12:07:37]: Jeg tok ordet for å forklare representanten Rolf Reikvam hvorfor Høyre mener at fylkeskommunen ikke har den nødvendige legitimitet. Et klart uttrykk for det er jo at valgdeltakelsen ved fylkestingsvalgene er betydelig lavere enn valgdeltakelsen ved kommunevalgene. Det andre er at kommunene, altså lokalpolitikerne i kommunene, har vist at fylkeskommunenes beslutninger ikke har den nødvendige legitimiteten uten at beslutningene er forankret i beslutninger som på forhånd faktisk kommer fra kommunene. Dette ser en veldig klart i arealplanleggingen, der legitimiteten i fylkeskommunenes deltakelse i arealplanleggingen er forankret i at de enkelte kommunene på forhånd har blitt enige. En ser jo også at kommunene, på tross av at vi har et folkevalgt tredje nivå, har bygd opp en regional infrastruktur med et samarbeid mellom kommunene for å løse de oppgavene som Stortinget egentlig mente at fylkeskommunen skulle løse, bl.a. innen næringsutvikling, arealplanlegging og de regionale virkemidlene.

Så må en jo også se at det stortingsflertallet vi har nå, og Regjeringen, har bevist at de heller ikke ser at fylkeskommunen har den nødvendige legitimitet, for de skulle jo gjennomføre en regionsreform som skulle overføre betydelige oppgaver til fylkene, til nye regioner, men det endte med et mageplask der det i realiteten bare var «pottel» som ble overført. Det viser at fylkeskommunen som folkevalgt nivå verken har legitimitet hos kommunene, hos innbyggerne eller hos staten. Det er også utgangspunktet for at Høyre mener at det mest fornuftige vil være å legge ned fylkeskommunen som folkevalgt nivå og få større og mer robuste kommuner som har legitimitet både hos befolkningen og hos statlige myndigheter.

Så til statsråden og kommuneøkonomi. Jeg regner med at statsråden ser fram til morgendagens Kommunal Rapport, med overskriften «Verre enn Erna», som er overskriften på Kommunal Rapports kommentar til KOSTRA-tallene, som ble lagt fram i går. Det som Teknisk beregningsutvalg helt klart slår fast, er at det klareste uttrykket for kommunenes økonomiske handlefrihet er de årsresultatene kommunene legger fram. Det årsresultatet som kommunene legger fram for 2008, er historisk dårlig. Den rød-grønne regjeringen overtok en sektor i balanse, med klare overskudd, et faktisk årsresultat på 3,6 pst. Nå er det minus 0,4 pst. Regjeringen overtok en kommunesektor i balanse, men overlater et konkursbo til den nye regjeringen.

Presidenten: Rolf Reikvam har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Rolf Reikvam (SV) [12:10:51]: Det er åpenbart at Ib Thomsen ikke har forstått forskjellen på å styre midlene fra sentralt hold og at midlene blir underlagt lokal/regional prioritering. Vi går selvsagt inn for å sikre velferdstjenester, gjennom å bevilge en sum som lokalpolitikerne skal få dele, jf. Romerikes Blad i dag – Ib Thomsens og min lokalavis – som viser at kommunene prioriterer ulikt. Noen satser mer på utdanning, noen satser mer på omsorg osv. Så får vi forskjeller. Det er jo det som er lokale prioriteringer, og det er jo det vi ønsker, i motsetning til å bestemme fra sentralt hold.

Så til den fylkeskommunale legitimitet. Jeg er grunnleggende uenig med Bent Høie når han sier at fylkespolitikerne skal få sin legitimitet fra lokalpolitikerne. Hva slags system er det vi snakker om? Vi snakker om ulike politiske nivåer, og de politikerne som er på ulike nivåer, får sin støtte fra folk gjennom valg. Når fylkeskommunene vedtar sine innspill til reguleringsplaner, er det på basis av regionale planer, og ikke på basis av kommunale planer. Det må være åpenbart for alle.

Tore Hagebakken (A) [12:12:16] (komiteens leder): Jeg skal unnlate å gå i debatt nå om fylkeskommunen. Det er ikke så lenge siden vi vedtok lovverket for den nye forvaltningsreformen, og jeg finner det lite hensiktsmessig å fortsette den diskusjonen. Her er vi rett og slett uenige – skikkelig uenige.

Det som gjorde at jeg tok ordet nå, er den nokså eiendommelige måten Bent Høie velger å framstille kommuneøkonomien på. Jeg må minne om at hovedårsaken – den helt klare årsaken – til at 2008 for mange kommuner ble et vanskelig år når en ser på regnskapsresultatet, er store tap på fond. Det har sjølsagt skapt negative tall i Kommune-Norge, som vi har sett nesten overalt ellers i samfunnet. Ikke minst ser vi at staten sjøl har tapt penger på fond – ikke så rent lite heller. Så dette slår jo direkte inn i kommuneøkonomien. Heldigvis har vi laget ordninger, slik at de som har hatt de største tapene, har mulighet for å smøre dette litt utover flere år.

Jeg må bare minne om at siden vi overtok, er realøkningen i de samlede inntekter på over 30 milliarder kr, hvis en sammenligner det siste året Bondevik-regjeringa styrte, og 2009. Og hvis en ser på årsverk som sier noe om innsatsen som ytes overfor befolkningen, er det nesten 35 000 flere årsverk enn da vi overtok. Hvis en sammenligner med den perioden da Erna Solberg var kommunalminister, var det en nedgang i antall stillinger på omtrent 1 400 årsverk. Hvis vi ser på antall personer som er sysselsatt, er det ca. 48 000 flere, og dette skyldes at vi har satset skikkelig på barnehagesektoren, og at vi også har gjort løft innenfor pleie- og omsorgssektoren. Vi har ambisjoner videre om å bedre kvaliteten, slik at Kommune-Norge skal få god drahjelp fra en rød-grønn regjering også de neste fire årene.

Åge Starheim (FrP) [12:15:18]: Førre helg hadde Sogn og Fjordane Arbeidarparti årsmøte. Dei vedtok ein resolusjon som eg antek kommunalministeren kanskje allereie har fått på bordet sitt, om kommunal og fylkeskommunal økonomi. Det vert vist til frå representanten Hagebakken at årsaka til at det gjekk så dårleg i 2008, var at kommunane og fylkeskommunane tapte pengar på spekulasjon i fond. Det er rett for enkelte kommunar, men ikkje for alle. Det er ikkje alle som har spekulert i aksjar og slikt. Det er berre å sjå på kva som har skjedd når ein har vedteke budsjetta for 2009 i Sogn og Fjordane, og registrere alle forslaga om nedlegging av skular, nedlegging av stillingar innanfor helse og omsorg osv. Ein kan også gå rundt og telje kor mange basseng som har fått vatn etter at denne regjeringa har overteke styringa av landet.

Representanten Reikvam lurte på korleis det stod til med tillita til oss hos folket. Ja, det får vi greie på når det er val. Eg representerer eit parti som synest å ha rimeleg god dekning for å kunne hevde at folk har god tillit til oss. Skal vi ta omsyn til meiningsmålingar, har vi svært god tillit. Så får representanten Reikvam vurdere si stilling og SV si stilling, og kva tillit dei har frå folket.

Så vart det vist til at kommunepolitikarane må ta makta tilbake frå administrasjonen. Det er eg heilt samd i. Eg synest at representantane frå regjeringspartia skal sende eit signal til sine respektive lokalpolitikarar og seie til dei at dette må dei stemme for. Eg kjenner best til kommunane i Sogn og Fjordane og korleis det stiller seg der, og det er svært vanskeleg for Framstegspartiet å få fleirtal for å ta tilbake makta frå administrasjonen. Den har dei andre lyst til å la vere der, så slepp dei å ta skulda for noko av det som skjer.

Når det gjeld offentleg tilsette, har eg fleire gonger teke opp med kommunalministeren dette som går på fleire hender i omsorgssektoren, og vist til kva feilregistrering det er i samband med dei tala som er komne inn. Eg vil be statsråden merke seg det og sjå nærmare på det.

Bent Høie (H) [12:18:36]: Det var representanten Hagebakkens innlegg om kommuneøkonomi som fikk meg til å ta ordet på ny. Det er jo helt åpenbart at Regjeringen og regjeringspartiene nå prøver å skylde på finanskrisen for situasjonen i kommunesektoren, for da kan en på en måte skape et bilde av at dette er noe som kommer utenfra, som Regjeringen ikke har ansvar for. Det er grunnleggende feil.

Når kommunalministeren på Kommunal Rapports nettsider i dag sier at 2008 var et unntaksår, er det også grunnleggende feil. Unntaksåret var 2006. Denne regjeringen hadde en betydelig satsing på kommunesektoren i 2006. Det gjorde at kommunesektoren i 2006 unntaksvis hadde et svært høyt resultat og en kraftig vekst. Dette skapte også en forventning i kommunesektoren om at veksten skulle fortsette. Det gjorde den ikke. I 2007 var det nedgang i de frie inntektene. I 2008 var det nedgang i de frie inntektene. Så unntaksåret for denne regjeringen når det gjelder kommunesektoren, var 2006. Underskuddet i 2008 er i all hovedsak knyttet til det enkle forhold at inntektene ikke står i stil med utgiftene, og årsaken til det er bl.a. den kraftige kostnadsveksten som kom som følge av veksten i 2006, og at Regjeringen ikke har fulgt opp i forhold til dette i 2007 og 2008.

Hvis vi sammenligner de to periodene, kommer vi til disse 30 milliardene, som hele tiden trekkes fram. Ja, det skulle bare mangle. Hvis Regjeringen ikke hadde fulgt opp og økt bevilgningene til kommunesektoren, hadde det reelt sett vært en nedgang i kommunenes muligheter til å gi innbyggerne et tilbud. Det er nettopp den demografiske utviklingen og oppgaveutviklingen i kommunesektoren som har drevet disse utgiftene opp. Hvis en sammenligner veksten i de to periodene korrigert for demografi og kostnadsvekst, var veksten under den forrige regjeringen på 4,2 pst., mens veksten til nå under denne regjeringen har vært på 4,3 pst. Det kaller jeg tilnærmet likt i en så stor sektor.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:21:26]: Det er eigentleg litt flott at ein debatt om lokaldemokrati endar opp i å gje kommunane størst mogleg økonomisk handlingsrom. Når det gjeld det som handlar om nasjonale rammer og lokale moglegheiter, sit eg nok her og kjenner på at det kjem til å koma mange debattar framover om ulike saker som blir lagde fram av ulike statsrådar i denne salen, og det er fint og viktig at vi både i regjering og i storting er opptekne av det lokale handlingsromet.

Så når det gjeld økonomien, er det for det fyrste frå SSB brukt tal – 45 600 sysselsette – eit mindre tal i årsverk, som Tore Hagebakken var inne på. Så er det i tillegg slik at eg har ikkje brukt ordet «unntaksår» i Kommunal Rapport. Eg registrerer at eg frå tid til annan blir sitert litt misvisande, men eg håpar det kjem fram i Kommunal Rapport at eg har brukt tre hovudårsaker til situasjonen i 2008. Det eine er at aktiviteten har vore høg. Det andre er at kostnadene har vore langt høgare for kommunesektoren enn både storting, regjering og kommunane sjølve føresåg. Så er det tredje at det er nokre kommunar som har hatt tap på finansplasseringane sine.

TBU, Teknisk beregningsutvalg, seier at kommunesektoren bør ha 3 pst. driftsresultat over tid. Viss vi summerer opp dei tala som ligg føre så langt – no er dei rett nok førebelse, sjølv om dei kom i går – er talet over tre år på 2,8 pst., dvs. tilnærma 3 pst. Det tilseier ikkje at alt er like bra pr. dato i kommunesektoren. Her er store variasjonar for kommunane. Det er forskjell på om ein held Oslo innanfor eller utanfor, om ein held fylkeskommunane innanfor eller utanfor. For meg er det slik når det gjeld økonomien, at eg er audmjuk i forhold til den situasjonen som kommunane har. Eg er glad for at det forhåpentlegvis vil bli moglegheit til å konsolidera stillinga no i 2009, fordi vi har lagt fram, og fått vedteke, forslaget om å auka rammer då.

Tore Hagebakken (A) [12:24:52]: Jeg skal ikke fortsette med økonomidiskusjonen i det uendelige, men jeg føler at jeg er nødt til å kommentere det Bent Høie sa. For istedenfor å være såpass på offensiven som Bent Høie er, og når han presenterer de tallene som det går an å finne fram, som kan sette regjeringa i et noe gunstigere lys enn det den strengt tatt kanskje fortjener å få, synes jeg Bent Høie heller burde ha takket Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet for de betydelige bidrag, i hver sine runder, en gav for å bringe Bent Høie & co. opp på de prosenter som en kan stå her og skilte med. Ellers hadde det vært helt andre prosenter å vise til også i den statistikken som Bent Høie og Høyre velger å bruke.

Så hører det med til historien at Høyre har heller ikke i Stortinget foreslått mer penger til kommunene enn det denne regjeringa har foreslått. Men det er jo egentlig ganske sensasjonelt at Høyre i det hele tatt er med på å gå inn for så mye penger som vi har gått inn for. Men hvorfor gjør Høyre det? Jo, fordi de kan bruke våre velferdspenger fordi det ikke ble skattelette, slik som Høyre ønsket, men altså mer penger til velferden. Det utgjør vel – jeg har hørt litt forskjellige tall, så jeg skal være litt forsiktig – et sted mellom 11 og 13 milliarder kr i året. Så det er veldig fint at Høyre også er med og bruker de midlene, men de skal takke noen av oss andre for at de i det hele tatt er der.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at sakene nr. 3 og 4 behandles under ett, og anser det for vedtatt.