Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre foreslås det at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Anne Marit Bjørnflaten (A) [21:20:21] (komiteens leder og ordfører for saken): Til behandling foreligger et Dokument nr. 8-forslag framsatt av Fremskrittspartiet, der det foreslås at dagens politiuniformsreglement skal opprettholdes, og at det ikke skal tillates bruk av hijab eller andre religiøse eller politiske symboler som del av politiuniformen.

Bakgrunnen for dette Dokument nr. 8-forslaget er den såkalte hijabsaken, som har utgangspunkt i at en kvinne som ønsket å søke seg inn på Politihøgskolen, i et brev til Politidirektoratet bad om tillatelse til å bære hijab under studietiden og i sitt eventuelle virke som ansatt i politiet.

Likestillingsombudet uttalte at det kunne stilles spørsmål om det ville være brudd på likestillingsloven ikke å tillate hijab, og Politidirektoratet konkluderte som kjent med en positiv innstilling til spørsmålet. Det ble bl.a. vist til positive erfaringer i både det svenske og det britiske politiet med å tillate bruk av hijab, og det ble også vist til at både i Forsvaret og i tolletaten tillates hijab som en del av uniformen.

Forslaget vakte imidlertid betydelig debatt og uro, og justisministeren valgte på denne bakgrunn å stoppe den videre prosessen i Politidirektoratet med å utforme et uniformsreglement som åpnet for tildekking av hår. Dette redegjorde justisministeren for på en pressekonferanse den 20. februar i år, vel én uke etter at Fremskrittspartiet la fram sitt Dokument nr. 8-forslag. Komiteen skriver derfor i sine merknader i saken at det ikke lenger er et reelt behov for forslaget fra Fremskrittspartiet.

Komiteen viser i sine merknader også til svaret fra statsråd Trond Giske, der det heter:

«Politiets uniformsreglement, fastsatt ved Kgl. res. 5. august 1994, fastsetter i detalj politiets ulike tjenesteantrekk, hodeplagg, fottøy, belter og distinksjoner. Det heter videre i uniformsreglementets Kapittel 1 pkt. 8 at «Sivile plagg og effekter skal ikke nyttes synlig sammen med uniformseffekter. Unntak herfra er plagg av sivil modell som er approbert til både uniform og sivilt bruk». Dette innebærer at plagg, effekter, eller gjenstander må være fastsatt i uniformsreglementet eller positivt godkjent for at det skal kunne benyttes sammen med politiuniformen. Alle andre plagg, effekter eller gjenstander vil m.a.o. ikke være tillatt.

Når det nå er besluttet å ikke gå videre med spørsmålet om å endre Politiets uniformsreglement, kan jeg ikke se noe reelt behov for forslaget.

Slik uniformsreglementet i dag er utformet, vil det heller ikke være behov for å innta positive forbud verken mot at hijab eller andre religiøse eller politiske symboler benyttes sammen med politiuniformen.»

Ut fra statsrådens svar mener derfor flertallet i komiteen, Arbeiderpartiet og SV, at det ikke er nødvendig å støtte forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre om ikke å tillate bruk av hijab og andre religiøse eller politiske symboler som del av politiuniformen. Som jeg viste til, er dagens uniformsreglement svært tydelig på dette punktet gjennom den eksplisitte formuleringen:

«Sivile plagg og effekter skal ikke nyttes synlig sammen med uniformseffekter.»

Det betyr i praksis at det ifølge dagens uniformsreglement er forbudt å bruke hijab eller andre politiske eller religiøse symboler sammen med uniformen. Justisministeren har slått fast at dagens uniformsreglement ikke skal endres, og derfor mener vi at intensjonen i Fremskrittspartiets forslag er ivaretatt.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [21:24:16]: La meg starte med det enkleste, nemlig konklusjonen – at vi er godt fornøyd med dagens uniformsreglement hos norsk politi.

For sikkerhets skyld tar jeg opp forslaget med det samme, slik at ikke jeg glemmer det siden.

Dette har jo vært en sak som har fått noen proporsjoner som kanskje er større enn saken har fortjent, selv om den er prinsipielt viktig. Det er vel òg et faktum at den ikke er fullt ut ferdigbehandlet, siden kontroll- og konstitusjonskomiteen fortsatt jobber med den på bakgrunn av den prosessen som har vært. I så måte – og som saksordfører var inne på – har Regjeringen på en måte lagt hijaben død inntil videre, så får vi se hva som skjer.

Det må være tillatt å si at «tildekking av hår» er en finurlig utforming tekstmessig. Hva skal det bety? Hva skal man da kunne gå videre med? Jeg er glad for at Regjeringen etter en lang og litt variabel prosess rent forutsigbarhetsmessig, endte opp med det resultatet man har i dag. Likevel føler vi at Regjeringen nå skal vise at de faktisk mener det, så vi inviterer dem på nytt til å støtte forslaget vårt. Jeg oppfattet at saksordføreren mente at det var unødvendig. Men det vil jo være en klar stadfestelse av at det er det man faktisk mener her. Og hvis man faktisk er enig i det, hvorfor skal man ikke støtte det i forslags form? Det kan da ikke være så vanskelig å støtte det når man egentlig er positiv til det. Men jeg oppfatter samtidig at komiteens leder og saksordfører mener at det er problematisk, for det trenger man ikke. Etter å ha fulgt prosessen fra Regjeringen i denne saken, synes jeg absolutt at man trenger det!

Jeg vet ikke om det er noen vits i å tøye debatten lenger enn det jeg allerede har gjort for min egen del, men jeg vil poengtere at for oss har det vært viktig at uniformsreglementet skal være tydelig. Det skal ikke være religiøse eller politiske symboler på uniformen. Norsk politi skal framstå likt, uavhengig av hva slags bakgrunn man har. Det er det viktigste, og slik får man tillit blant befolkningen.

Presidenten: Representanten Jan Arild Ellingsen har tatt opp det forslag han refererte til.

Elisabeth Aspaker (H) [21:26:29]: Spørsmålet om hijab i politiet har utløst en rekke politiske krumspring. Hijab var en ikke-sak inntil Justisdepartementet ved en inkurie offentliggjorde at Regjeringen ville tillate hijab. Da ble hijaben en sak, for så et par uker senere å bli omgjort til en ny ikke-sak, fra det tidspunkt justisministeren trakk forslaget.

I mellomtiden hadde Stortinget vært vitne til åpent seminar i Regjeringen, der statsrådene i tur og orden stod fram og bekjente sitt personlige syn. Noen var for, noen var mot. Maken til kaos skal man kanskje lete lenge etter i norsk politikk! Selv var jeg i en debatt med lederen av justiskomiteen, som da helhjertet forsvarte Justisdepartementets ja til hijab. I dag går representanten Bjørnflaten stille i dørene.

Det kanskje mest skremmende i denne saken var fraværet av prinsipiell tilnærming på bekostning av rent praktiske argumenter. Hensynet til at politiet som håndhever av lov og orden skal framstå som upartisk og med autoritet, var skjøvet helt i bakgrunnen. I integreringens navn ble det vist til England og Sverige. Det ingen nevnte, var at muslimske Pakistan aldri har kommet på tanken å endre sine politiuniformer til å inkludere bruk av hijab for kvinner.

Vi har vært vitne til en høyst forvirrende saksbehandling i og utenfor regjeringskontorene. Selv om det ofte vises til anbefalingen fra Politidirektoratet, sitter jeg allikevel igjen med et bestemt inntrykk av at her hadde de rød-grønne medlemmene av justiskomiteen og statsråden diskutert saken i lengre tid og egentlig blitt enige: Hijab skulle tillates brukt til den norske politiuniformen. Saken utviklet seg som kjent til en ren farse, og to dager etter at statsministeren her i Stortingets spontanspørretime lovet prosess om saken – her skulle alle bli hørt – kom justisministeren hjem fra vinterferie og begravde saken på mange favners dyp. Og der ligger saken godt, etter Høyres mening.

Høyre tar absolutt på alvor behovet for å rekruttere søkere med en annen kulturell bakgrunn enn norsk til politiet. Norsk politi har i dag ansatte med muslimsk tro, uten at det er reist krav om bruk av religiøse hodeplagg i jobben. I hijabsaken kunne vi også konstatere at de politiansatte tiltaket var myntet på, var klart splittet når det gjaldt konklusjonen. I muslimske miljøer utenom politiet og blant muslimske jenter var også meningene svært delte. Det var altså ikke slik at det var et folkekrav at man skulle bruke hijab i tilknytning til den norske politiuniformen.

Høyre har også merket seg at søkningen av unge med innvandrerbakgrunn til Politihøgskolen går den riktige veien, og at dette har skjedd uten å lokke med bruk av religiøse og politiske symboler til uniformen i tjenesten etterpå. Dette er positivt og bygger opp under Høyres holdning, at publikum skal møte et uniformert politi, fri for symbolbruk som i verste fall kunne tenkes å virke konfliktskapende i politiets daglige arbeid og i problematiske situasjoner.

Avslutningsvis imøteser Høyre at justisministeren vil komme tilbake til Stortinget med sak om bruk av politiske og religiøse symboler ved våre domstoler. Det er Høyres syn at samfunnet bør legge samme holdning til grunn for bruk av symboler i domstolene som i politiet.

Akhtar Chaudhry (SV) [21:30:20]: Jeg er en av dem som hadde satt pris på at politiet hadde blitt mer inkluderende. Jeg konstaterer imidlertid at opinionen ikke var, og ikke er, moden for tiltaket. Justisministeren har besluttet at det ikke vil bli tillatt med hijab i politiet. Det tar jeg til etterretning. Jeg ser nå fram til at justisministeren kommer med andre tiltak som bidrar til at politiet blir mer inkluderende og gjenspeiler samfunnets sammensetning.

Så veldig kort til rotet i Regjeringen osv. Jeg mener å huske at innvandringspolitisk talsmann fra Høyre, Bent Høie, gikk høyt på banen i Stavanger Aftenblad og roste forslaget. Jeg mener å ha sett at Venstre roste forslaget. Vi vil i løpet av debatten se hvem som står hvor.

Hans Olav Syversen (KrF) [21:31:47]: Kristelig Folkeparti kommer til å stemme for forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet – så er det avklart.

Om selve saken kan man si at regjeringspartiene har avklart at det ikke er aktuell politikk å innføre muligheten for å bruke hijab i politiet. Som sådan kunne man for så vidt også vedlagt forslaget protokollen. Men all den tid Kristelig Folkeparti ikke er med i justiskomiteen, og da heller ikke i merknads form kan gi uttrykk for hvorfor vi eventuelt ville vedlagt forslaget protokollen, finner vi det riktig å stemme for forslaget, for positivt å gi uttrykk for vårt syn. Det er vel – uten å ta for hardt i – lov å si at denne saken verken var gjennomarbeidet eller forankret slik den kom fram. Det er vel det saksordføreren også indirekte sier i sitt innlegg.

Det var en kort stemmeforklaring fra vår side.

Ola Borten Moe (Sp) [21:33:16]: Dette er en sak som er debattert mye, og som har funnet sin løsning i andre fora enn i denne salen.

For min egen del mener jeg at den konklusjonen som Regjeringen til slutt trakk, var helt korrekt. En uniform bør være verdinøytral. Den bør ikke gi uttrykk verken for kulturell tilhørighet eller ha åpning for religiøse symboler. Det synes jeg i og for seg også er et standpunkt som peker framover, noe Regjeringen etter mitt skjønn bør legge til grunn når den skal vurdere andre uniformsreglement, eller regler for andre statlige instanser.

Så har jeg lyst til å si at jeg ikke betrakter dette som et spørsmål for eller imot integrering eller inkludering – altså at dette standpunktet ekskluderer noen. Snarere tvert imot – det er min erfaring at et nøytralt uniformsreglement er inkluderende og ivaretar alle hensyn. Det er rett og slett det en uniform skal være – så enkelt og så vanskelig!

Så til vår stemmeforklaring. Jeg har jo lært i den perioden jeg snart har sittet her, at Stortinget ikke skal være noen resolusjonsmaskin. Dette er jo et reglement som gjelder pr. dato. Det vil altså ikke bli noen endring, det blir å vedta noe som vi alle sammen er for. Jeg kan ikke se at det er noen grunn til å vedta status quo. Det bruker Stortinget vanligvis heller ikke å gjøre – det har jeg fått med meg – så jeg synes det er en helt kurant måte å avgjøre denne saken på. Jeg er derfor litt overrasket over at opposisjonen velger å trekke denne saken fram til votering, slik at vi får en votering der vi da får et resultat som overhodet ikke gjenspeiler holdningen i salen.

Odd Einar Dørum (V) [21:36:01]: Venstres standpunkt i denne saken – som ble avgitt før Regjeringen avklarte sitt standpunkt – var at vi var åpne for å vurdere en vel forberedt sak. Vi så at det var argumenter i begge retninger. Vi tar nå bare til etterretning at Regjeringen har begravd den prosessen som knapt nok ble startet. Den tydeligste og riktigste måten jeg da synes jeg skal gi uttrykk for den på, på vegne av Venstre, er å stemme for å vedlegge forslaget protokollen.

Så må jeg si at jeg begynte å lure på hva slags sak dette var, da jeg en god stund etter at saken dukket opp, oppdaget at den bl.a. bygget på et brev fra Politidirektoratet som var unntatt offentlighet, og som var skrevet i begynnelsen av november. Det må jeg si jeg ikke helt forstår. Når det var situasjonen, gir vel det uttrykk for en saksbehandling hvor saken var dårlig forberedt, og ikke inkluderende på noen som helst måte. Er det noe livet har lært meg, er det at i sårbare saker – uansett hvilket standpunkt man har – inkluderer man folk, og man gjør det så grundig og så skikkelig at man ikke lurer på det etterpå.

Men Venstres standpunkt er helt klart. Vi tar til etterretning at Regjeringen har gravlagt forslaget. Vi oppfatter det som en realitet. Vi har ikke noe behov for å tråkke mer i saken da, og vi stemmer for å vedlegge det forslaget som er framlagt, protokollen.

Statsråd Trond Giske [21:37:46]: Jeg har ikke tenkt å bruke mye tid på denne talerstolen. Det står også i det brevet som jeg har sendt til komiteen som en kommentar til Dokument nr. 8-forslaget, at det ikke er behov for å innta positive forbud verken mot at hijab eller andre religiøse eller politiske symboler benyttes sammen med politiuniformen, for, som det står, man har

«besluttet å ikke gå videre med spørsmålet om å endre Politiets uniformsreglement».

Jeg er helt enig i det som representanten Dørum sa her, at det må være korrekt å vedlegge forslaget protokollen når dette ikke er en sak. Det er mulig at man har utrolig god tid i justiskomiteen, men jeg tror at hvis man skal vedta om igjen alle ting som allerede er vedtatt i forslag i stortingssalen, kan det bli uoverkommelig travelt. Det kan også hende at man synes dette er det hyggeligste stedet i verden å være kl. 21.40 en mandagskveld. I så fall er det en god arbeidsmåte, men ellers tror jeg den type vedtak er litt å rope ut i det tomme rom.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [21:38:59]: For ikke å holde statsråden igjen unødvendig lenge, skal jeg stille et enkelt spørsmål: Er statsråden fornøyd med Regjeringens håndtering av hijab-prosessen?

Statsråd Trond Giske [21:39:09]: Prinsipielt er jo undertegnede fornøyd med Regjeringen 100 pst. av tiden i 100 pst. av sakene. Men jeg tror vel faktisk jeg også offentlig har sagt at vi kunne ha håndtert denne saken noe annerledes, og i hvert fall når utfallet ble som det ble, kunne den kanskje ha vært lagt bort tidligere. Men nå er i hvert fall konklusjonen trukket, og jeg er godt fornøyd med den konklusjonen som nå ligger der.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 14.