Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Sigvald Oppebøen Hansen (A) [15:24:44] (ordførar for saka): Stortingsrepresentantane Jan-Henrik Fredriksen og Øyvind Korsberg frå Framstegspartiet gjer framlegg om at investeringsfonda for Nordvest-Russland og investeringsfondet for Aust-Europa blir slått saman, og at forvaltninga av fonda blir lagd til Kirkenes.

Dette forslaget er ganske likt det forslaget som dei same representantane fremma i 2006, og som fleirtalet i Stortinget den gongen avviste. Grunngjevinga den gongen var den same som no, nemleg at dersom ein skulle flytte forvaltninga av fonda til Kirkenes, ville det gje eit meir uoversiktleg verkemiddelapparat og på den måten eit dårlegare tilbod til næringslivet.

Tidlegare i dag hadde vi ein debatt på bakgrunn av Riksrevisjonens rapport og undersøking av Innovasjon Norge som statleg næringsutviklingsaktør, der konklusjonen var at verkemiddelapparatet var uoversiktleg. Da er det ingen grunn til å gjere det endå meir uoversiktleg, noko forslaget frå desse to representantane i Framstegspartiet ber preg av.

Det er òg grunn til å minne om at det blei oppretta eit kontor i Kirkenes i 2006 for å ha nærleik til det geografiske dekningsområdet for Nordvest-Russland. Dette kontoret tilbyr nemleg dei same tenestene som kontoret i Oslo.

Fondsavdelinga hos Innovasjon Norge sitt hovudkontor huser i dag Investeringsfond for Aust-Europa, Tilskotsfond for næringssamarbeid med Nordvest-Russland og Investeringsfond for Nordvest-Russland. Regjeringspartia meiner at dette er ei fornuftig lokalisering, ved at fondsleiinga kan trekkje vekslar på kompetansen i Innovasjon Noreg.

Dei fleste bedriftene som har interesse av desse fonda, er i tillegg i all hovudsak lokaliserte i Sør-Noreg. Slik sett er ei lokalisering i Oslo betre og meir fornuftig for dei aller fleste verksemdene.

Representantane frå Framstegspartiet gjer òg framlegg om å fjerne grensa for kor store beløp fondet kan investere i kvart enkelt prosjekt, og at fondet i tillegg kan tilby ordinære lån.

Fleirtalet stør ikkje dette og grunngjev det med at det ville vere lite hensiktsmessig å gjere det på den måten. Det er etter fleirtalet sitt syn betre at fondet har ei god risikospreiing i høve til prosjekta dei går inn i, framfor stor eksponering i enkeltsaker. Det er styrking av eigenkapital i samband med investeringar som er viktig, ikkje gjennom lån til bedriftene, slik desse representantane gjer framlegg om.

Fleirtalet ser heller ikkje at det er fornuftig å samlokalisere og fusjonere forvaltningsorganisasjonane i Innovasjon Norge og Norfund – dette fordi fonda har svært ulike formål og rettar seg inn mot ulike geografiske område.

På denne bakgrunnen vil fleirtalet òg denne gongen tilrå at representantforslaget frå stortingsrepresentantane Jan-Henrik Fredriksen og Øyvind Korsberg blir avvist.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [15:29:16]: Fond for Nordvest-Russland ble etablert i 1997 med det formålet å styrke Kirkenes og Sør-Varangers rolle som et nasjonalt brohode overfor Nordvest-Russland. Fondet ble tildelt klare virkeområder, relatert til fylkene Murmansk, Arkhangelsk, det autonome området Nenets og republikken Karelen. Dessverre ble ikke republikken Komi inkludert i det geografiske virkeområdet – for øvrig et fylke som har enorme olje- og gassforekomster og et kjempepotensial innenfor tømmer og trevirke. Det er en av årsakene til at Fremskrittspartiet ber om en evaluering av de geografiske virkeområdene. Intensjonen med forslaget er at fondet skal virke etter intensjonen fra 1997: å gjøre Sør-Varanger til et nasjonalt brohode i en nasjonal satsing overfor Nordvest-Russland.

Som sagt og skrevet var denne saken oppe til behandling i 2006. Fremskrittspartiet fikk da gjennomslag for etablering av én stilling fra Innovasjon Norge fordelt mellom Murmansk og Kirkenes.

I 2007–2008 evaluerte Econ bruken av fondet, og resultatet var i all hovedsak i samsvar med det Fremskrittspartiet hevdet i debatten i 2006. Fondet har ikke virket etter intensjonen, og har i dag en kapitalbase som er betydelig høyere enn grunnkapitalen ved etableringen i 1997. Econ påpeker viktigheten av å slå fondene sammen og endre regelverk og statutter på en slik måte at de faktisk vil fungere etter intensjonene.

At Fremskrittspartiet politisk mener at lokale ringvirkninger blir langt større med en lokal forankring, er uttrykk for at all erfaring ved fondsetableringer tilsier dette. Denne oppfatningen hadde også Arbeiderpartiet og Senterpartiet, men da satt de i opposisjon.

Den viktigste aksen vi snakker om for å få til en riktig og god utnyttelse av fondene, er ikke Oslo–Bergen eller Oslo–Stavanger, men Kirkenes–Murmansk, Kirkenes–Arkhangelsk og Kirkenes–Komi – hvis man velger å se det i et næringsperspektiv. Da blir det totalt meningsløst at regjeringspartiene hevder at en lokalisering i Oslo er bedre for de fleste virksomheter enn Kirkenes. Det faktiske resultatet etter snart tolv års forvaltning tilsier jo det motsatte. Et viktig moment i så måte er at hva angår kompetanse på Russland og russisk næringsliv, ligger ikke denne i Oslo, den ligger i Finnmark og i Kirkenes. Dette er en konsekvens av 20 års utvikling og et daglig samarbeid med russisk næringsliv, kulturliv og folk til folk-samarbeid over lang, lang tid. At øvrig kapitalbase er lokalisert andre steder enn i Finnmark og Sør-Varanger, er jo et resultat av en politisk og statlig stemoderlig behandling av regionen, hvor gavepakker og nasjonalparker fortrinnsvis er blitt brukt istedenfor langsiktige prioriteringer av næringsutvikling og næringsetablering.

Det er også mange andre viktige hensyn som tilsier en sammenslåing av investeringsfondene, og at vi får en forvaltning fra Kirkenes. Disse virkemidlene kan på en enkel og rasjonell måte stimulere til sterke grenseoverskridende næringslivssatsinger og clustere med forankring i Sør-Varanger.

Det er et uomtvistelig behov for å prioritere Sør-Varangers posisjon og rolle både som brohode til Nordvest-Russland og som et geopolitisk knutepunkt – med sin beliggenhet og nærhet til Russland.

Å flytte større deler av forvaltningen av fondet til Sør-Varanger vil i tillegg til å styrke ringvirkningene til eget næringsliv, dekke de sikkerhets- og utenrikspolitiske behov og bidra til en naturlig utvikling av norsk tilstedeværelse og suverenitet. Det er ingen tvil om at økonomisk integrasjon med Russland er viktig i så måte. Arktis, Barentsregionen og Nordvest-Russland er viktige satsingsområder. Det å bruke ulike deler av vårt forvaltningssystem aktivt for å fremme norske interesser og suverenitet er viktig og bør være en naturlig del av en slik satsing.

Man kan undre seg over at det regjeringspartiene egentlig gjør i denne sak, er å fortsette en politikk som har vist seg overhodet ikke å fungere. Nordvest-Russland-fondene har ikke fungert etter intensjonen, og vil heller ikke gjøre det. Men at forvaltningen ikke fungerer, bekymrer tydeligvis ikke Regjeringen i deres verbale nordområdesatsing, hvor tomme ord og manglende politisk vilje er det vesentligste bidraget.

Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten: Representanten Jan-Henrik Fredriksen har tatt opp de forslag han refererte til.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [15:35:04]: Denne saken gjelder fond som ble etablert for å styrke samarbeidet med bedrifter i Nordvest-Russland og Øst-Europa. Fondene for Nordvest-Russland prioriterer prosjekter som skal gi næringsvirksomhet i Sør-Varanger kommune.

Når Høyre ikke kan støtte forslagsstillernes forslag i denne saken, baserer det seg på ulike forhold. Å slå sammen fondene for Nordvest-Russland og Øst-Europa kan nok ha sine fordeler, men når det framkommer i statsrådens brev til komiteen den 5. desember 2008 at de fleste av virksomhetene som viser interesse for disse fondene, er lokalisert i Sør-Norge, er det en fare for at en sammenslåing vil være kontraproduktiv.

Høyre mener at en heller ikke kan se bort fra at det å fjerne begrensinger på maksimal engasjementsstørrelse og åpne for at fondene under gitte forutsetninger kan yte ordinære lån, kan gi fondet for stor eksponering i enkeltsaker.

Den delen av forslagene som har som intensjon å se på det geografiske virkeområdet for fondene på nytt, er etter vår mening derimot noe helt annet.

Et forslag fra de samme representantene om å flytte investeringsfondet for Nordvest-Russland til Kirkenes ble avvist av et flertall på Stortinget i mars 2006. Ved behandlingen av forslaget den gang bad imidlertid Høyre, sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre, Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av administrasjon og lokalisering av fondene som i dag blir administrert av Innovasjon Norge.

I 2006 ble det opprettet et kontor i Kirkenes for å få større nærhet til det geografiske dekningskontoret for fondet for Nordvest-Russland. Kontoret i Kirkenes tilbyr i dag de samme tjenestene som kontoret i Oslo.

Høyre vil understreke at Arktis, Barentshavet og Nordvest-Russland er et viktig satsingsområde for Norge i framtiden. Dersom investeringsfondet for Nordvest-Russland ikke når sine målsettinger, kan det oppfattes som at det ikke er behov for øremerkede midler overfor Nordvest-Russland.

Høyre mener det er gode grunner til at administrasjonen av et slikt fond bør ha nærhet til dekningsområdet. Det ble som sagt opprettet et kontor i Kirkenes for to år siden, og vi mener at sammenslåing og flytting av hovedadministrasjonen til Kirkenes bør foretas dersom det kan dokumenteres at det er den beste løsningen.

Høyre fremmer derfor sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen utrede om opprettelsen av kontoret i Kirkenes i tilstrekkelig grad har bidratt til at fondene for Nordvest-Russland når sitt formål, og fremme en egen sak for Stortinget om hvordan fondene for Nordvest-Russland i større grad kan nå sitt formål og i større grad bidra til resultater i nordområdesatsingen.»

Vi foreslår også at representantforslaget vedlegges protokollen.

Presidenten: Representanten Elisabeth Røbekk Nørve har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Statsråd Sylvia Brustad [15:38:35]: Jeg vil først kommentere spørsmålet om å slå sammen Investeringsfond for Øst-Europa med Investeringsfond for Nordvest-Russland. I dag er utnyttelsen av Investeringsfond for Øst-Europa relativt høy, mens Investeringsfond for Nordvest-Russland har betydelig ledig kapasitet som følge av for få akseptable prosjekter og – etter virkemiddelapparatets vurdering – høy risiko i dekningsområdet. Ved en eventuell sammenslåing vil midlene trolig bli brukt i andre områder enn i Nordvest-Russland, fordi hoveddelen av investeringsmidlene vil kanaliseres til prosjekter som i dag tas under Investeringsfond for Øst-Europa. Forslaget om sammenslåing må også sees i denne sammenheng.

Jeg minner om at søknadene Innovasjon Norge mottar for disse fondene, i stor grad dreier seg om prosjekter i andre områder enn i dekningsområdet for Investeringsfond for Nordvest-Russland. Det er også slik som det er sagt av flere, at brorparten av bedriftene som viser interesse for begge fondene, er lokalisert i Sør-Norge.

Innovasjon Norges hovedkontor i Oslo mottar de fleste søknadene, men Innovasjon Norge har som kjent også en medarbeider i Kirkenes som vurderer og saksbehandler prosjekter på linje med de øvrige ansatte ved hovedkontoret i Oslo. Dermed ivaretas både hensynet til nærhet til Nordvest-Russland og hensynet til nærhet til de bedriftsnettverkene som er aktive i dekningsområdene.

Så til forslaget om å fjerne begrensninger på maksimal engasjementsstørrelse samt åpne for at fondene kan yte ordinære lån.

Engasjementer fra Investeringsfond for Nordvest-Russland er begrenset til 30 mill. kr pr. prosjekt, mens begrensninga for Investeringsfond for Øst-Europa er 15 mill. kr pr. prosjekt. Begrunnelsen for begrensningene er at fondene ikke skal bli for eksponert i enkeltsaker, og at det skal være god risikospredning i porteføljen.

Formålet med opprettelsen av fondene er å bidra med egenkapital i forbindelse med norske investeringer i øst. Dette er egenkapital som sammen med aktiva skal danne grunnlaget for lånefinansiering til prosjektene. Etter min vurdering er det uheldig å operere med lån og egenkapital fra samme institusjon. Långiver bør ikke samtidig være eier i selskapet. Slike lån vil dessuten kreve en langt større fondsadministrasjon enn tilfellet er pr. i dag. Derfor er det etter min mening ikke hensiktsmessig at fondene skal kunne tilby ordinær lånefinansiering.

Når det gjelder representantenes forslag om å samlokalisere og slå sammen forvaltningsorganisasjonene i Innovasjon Norge og Norfund samt flytte fondsforvaltninga til Kirkenes, vil jeg først peke på at dette er fond som er svært ulike. Innovasjon Norges fond investerer i Nordvest-Russland og Sentral- og Øst-Europa, mens Norfund investerer i utviklingsland.

Forslaget om å fusjonere tre så forskjellige fond er lite hensiktsmessig, slik jeg ser det. Målgruppa for fondene er ulik, og de retter seg mot forskjellige geografiske områder. Norfund har en investeringskapital på 4,3 milliarder kr og har et geografisk fokus på Afrika, Asia og Mellom-Amerika. Det er videre ingen krav om investeringsmedvirkning fra norske bedrifters side. Investeringsfond for Nordvest-Russland og Investeringsfond for Øst-Europa er et næringspolitisk virkemiddel så godt som uten geografisk overlapping med Norfund, og de har krav om saminvestering med norske selskaper i sine virkeområder.

Til sist til forslaget om å videreutvikle tilskuddsfondet, TNR, samt vurdere det geografiske virkeområdet for fondene på nytt.

Tilskuddsfond for næringssamarbeid med Nordvest-Russland er forbeholdt prosjekter som kan lede til investeringer i dekningsområdet til Investeringsfond for Nordvest-Russland. Per i dag er det tilgjengelige midler på 8,53 mill. kr i fondet, noe både departementet og Innovasjon Norge mener er tilstrekkelig. En styrking av fondet vil kreve midler over statsbudsjettet, og da må det sjølsagt behandles også i den sammenheng.

Jeg vil til slutt framheve at virkeområdene for fondene reflekterer Regjeringas prioriteringer. Disse prioriteringene er ikke endret.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [15:42:59]: Arktis, Barentsregionen og Nordvest-Russland er viktige satsingsområder både for Regjeringen og for Fremskrittspartiet. Jeg ser det faktisk som naturlig at man bruker ulike deler av vårt forvaltningssystem både for å fremme nasjonale interesser og for å opparbeide norsk naturlig suverenitet. Slik jeg forstår det, har Regjeringen i stor grad den samme oppfatningen. Da blir det underlig, og jeg må spørre: Hva er årsaken til at en regjering som fokuserer på en nordområdesatsing, går imot sin egen politikk og aktivt motarbeider slike løsninger ved å si nei takk til å få etablert fondskapital i Kirkenes?

Statsråd Sylvia Brustad [15:43:54]: La meg først si at jeg er helt enig i at dette er et viktig satsingsområde, og jeg mener denne regjeringa mer enn noen annen har vist at vi satser på nordområdene. Vi mener – som jeg også sa i mitt hovedinnlegg – at det å få til flere prosjekter i samarbeid med Nordvest-Russland er viktig, så det er ikke det denne saken handler om.

Det vi da må se på, er hvordan vi kan organisere de ulike virkemidlene vi har, slik at vi faktisk når målet om å satse mer i nord – i dette tilfellet da i forholdet til Nordvest-Russland. Da er det slik, som representanten kjenner godt til, at vi har en medarbeider i Kirkenes fra Innovasjon Norge. Jeg mener det ville ha vært uhensiktsmessig å organisere det slik som representanten Henriksen og flere her foreslår – nettopp med tanke på å kunne få utløst flere prosjekter i samarbeidet mellom Norge og Nordvest-Russland. Og det er vel det som må være avgjørende, ikke nødvendigvis hvor de som administrerer de ulike fondene, faktisk holder til.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 7.