Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Rolf Reikvam (SV) [14:22:55] (ordfører for saken): Sist høst hadde vi noen uheldige episoder rundt om på en del asylmottak. Det var en del konflikter mellom ulike grupperinger som nesten skapte litt frykt i det norske samfunnet. Det er uheldig, og det er ikke sånn vi ønsker at det skal være på våre asylmottak.

Jeg føler meg helt sikker på at den beste måten å motvirke den type uheldige situasjoner på, er at de som jobber på asylmottak, har best mulig kompetanse. Jeg føler meg ikke trygg på at situasjonen er slik i dag at vi har klart å utvikle en god nok kompetanse.

Det er mange grunner til at vi ikke klarer å ha en stabil og høy kompetanse rundt om på asylmottakene. Først og fremst har det vært store svingninger i antall asylsøkere som kommer til Norge. Vi har jo en regel som tilsier at vi skal tilpasse kapasiteten til antall søknader. Det betyr at vi får en svingning i kapasiteten, og når kapasiteten svinger, betyr det også at folk med kompetanse kan bli borte. De slutter. Og når vi igjen har behov for å øke kapasiteten, er ikke kompetansen tilgjengelig sånn uten videre. Så vi er i en situasjon der vi tilpasser kapasiteten til antall asylsøkere, og da mister vi lett god kompetanse. Og det er et problem. Det skal vi ta på alvor.

Jeg oppfatter vel at det er bred enighet i komiteen om dette forslaget fra Høyre. Det er jo veldig interessant at vi nå har to viktige saker der det er bred politisk enighet. I denne saken har Fremskrittspartiet en egen merknad, og de vil sikkert redegjøre for sitt forslag. Men det er bred politisk enighet, minus Fremskrittspartiet, om det som ligger i dette forslaget fra Høyre.

Det å være opptatt av å styrke de ansattes kompetanse, er veldig viktig. Og det kan skje på mange måter. Det kan skje ved en generell styrking, og så er det det alternativet som Høyre skisserer i dette forslaget, at man skal utvikle mottak der de ansatte har spesiell kompetanse rettet mot bestemte grupper. Dette synes vi er bra. Men det er ikke noe nytt. For vi har jo den type mottak allerede i dag. Vi har jo flere mottak som spesialiserer seg på bestemte grupperinger. Det tror vi er bra, og det er riktig. Men her er det spørsmål om å utvide dette og ha en mer bevisst strategi i forhold til det. Og det er da en nesten samlet komité, minus Fremskrittspartiet, enig om.

Jeg vil også gjøre oppmerksom på brevet fra statsråden, der han gir uttrykk for at dette kan være en måte å styrke den samlede kompetansen på. Da ser jeg et mottak som har en spesialkompetanse, som en ressurs for øvrige mottak i et område. Det kan på den måten være med på å løfte den samlede kompetansen innenfor mottakssektoren. Så dette er noe vi synes vi skal gå videre med. Det å gå videre med den type mottak er en fortsettelse av en strategi og et opplegg som vi allerede har.

Så har jeg lyst til helt til slutt å presisere at det at antallet asylsøkere som kommer til Norge, svinger, er ikke overraskende. Det er stort sett et resultat av situasjonen rundt om i verden. Det er vel i dag over 40 millioner som er definert som flyktninger, og at noen av dem, et sted mellom 5 000 og 15 000 – det er litt avhengig av hvilke år vi snakker om – kommer til Norge og søker om asyl, burde ikke være overraskende. Derfor er det viktig at vi har en god beredskap, og at de som skal jobbe med disse menneskene som kommer, har god kompetanse, nettopp for å motvirke at det skapes unødvendige konflikter mellom folk som bor på mottak i en periode, og et lokalsamfunn. Så forslaget om å styrke kompetansen, satse på bestemte mottak med spesialkompetanse, mener altså flertallet i komiteen er en riktig strategi, og jeg regner med at vi vil fortsette det som allerede er i gang.

Per-Willy Amundsen (FrP) [14:27:46]: Selv om saksordføreren, representanten Reikvam, forsøker å si at det er en ubetydelig del av komiteen som ikke er enig i flertallsinnstillingen, er det altså sånn at det største partiet på borgerlig side ikke er tilhenger av det forslaget som flertallet i komiteen støtter. Og det er rett og slett fordi jobb nr. én i forhold til norsk utlendingspolitikk generelt og norsk asylpolitikk spesielt handler om å begrense innvandringen og særlig antall asylankomster til Norge. Fremskrittspartiet frykter at man ved å bygge opp en enda sterkere struktur rundt asylmottakene er med på å sementere en mottaksstruktur i en tid hvor vi faktisk har rekordhøye asylankomster, og at man gjennom det gjør det vanskeligere å redusere antall asylsøkere til Norge.

Vi kjenner alle til hvordan disse prosessene fungerer i andre sammenhenger. Man bygger opp en kapasitet, og den dagen kapasiteten blir permanent og behovet ikke er like stort lenger, kan man rettferdiggjøre ganske mange politiske vedtak for å opprettholde f.eks. en fortsatt høy asylankomst til Norge. Derfor ser ikke Fremskrittspartiet dette som et fornuftig forslag. Vi ønsker ikke at forslaget skal vedlegges protokollen, og jeg tar opp vårt forslag.

Det resterende rundt asyl- og flyktningpolitikken regner jeg med at vi kommer tilbake til i andre debatter i løpet av dagen.

Presidenten: Representanten Per-Willy Amundsen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Torbjørn Røe Isaksen (H) [14:29:54]: Det er jo veldig hyggelig, veldig bra og veldig viktig at det er bred enighet i komiteen om dette forslaget. Man må jo nesten gi honnør til komitékollegaer for nå å behandle forslaget på en skikkelig og ordentlig måte. Jeg skal ikke kommentere hvorfor forslaget er viktig, men har bare lyst til å knytte et par kommentarer til innlegget fra representanten fra Fremskrittspartiet.

La meg bare ta en parallell. Selv om Høyres veipolitikk for bedre, bredere, flere og tryggere veier vil føre til færre trafikkulykker, betyr ikke det at vi skal ha en massiv nedbygging av antallet akuttmottak i Norge. Det er litt av parallellen her. Selv om det er et mål at flere rettmessige asylsøkere skal få søknadene sine innvilget, og færre grunnløse asylsøkere, betyr ikke det at vi bør bygge ned permanent det kompetanseapparatet vi har for å ta imot folk.

Så må jeg si at jeg åpenbart har misforstått noe i Fremskrittspartiets politikk, for jeg trodde at det var to ting som var viktig for Fremskrittspartiet, nemlig å begrense innvandringen og antallet asylsøkere som kommer til Norge, og også integrering. Det å starte tidlig med integreringen er utrolig avgjørende. Og en av måtene vi kan gjøre det på, er å sørge for å ha et kompetanseapparat som kan gripe fatt i mennesker som kommer fra f.eks. konfliktområder, og som har opplevd lidelser og grusomheter som vi her inne i salen og andre i Norge omtrent ikke kan forestille oss engang. Det er grunnen til at det også er god integreringspolitikk å satse på et slikt forslag.

Bjørg Tørresdal (KrF) [14:31:49]: Representantene fra Høyre foreslår å opprette egne kompetansemottak med spesialisering innen relevante fagområder på asylfeltet. Enslige mindreårige asylsøkere, volds- og risikoutsatte kvinner, returproblematikk, kartlegging, kvalifisering og bosetting er nevnt som eksempler på aktuelle fagområder.

Jeg er glad for at flertallet i komiteen mener at kompetanse er nøkkelen til utvikling og forbedring av måten mottaksarbeidet organiseres på, og videre ber flertallet departementet prioritere arbeidet med ulike kompetansehevingstiltak, herunder spesialisering på aktuelle fagområder.

Statsråden har gitt uttrykk for at han langt på vei er positiv til forslaget. Det er Kristelig Folkeparti også. Vi har tidligere forslått å opprette egne kvinnemottak. Norge har tatt på seg forpliktelser når det gjelder å ta imot mennesker som søker asyl i Norge. De har rett på et trygt sted å bo med en rimelig standard.

Det er ikke akseptabelt at mennesker blir banket opp eller utsatt for seksuell trakassering. På et skriftlig spørsmål fra undertegnede svarte statsråden litt nølende, men var åpen for muligheten for å opprette et rent kvinnemottak. Jeg vil minne statsråden om det viktige arbeidet. Da kan spesielt utsatte kvinner få mulighet til å velge om de ønsker å oppholde seg der mens søknaden deres behandles.

Dette er ikke det eneste virkemiddelet for å få trygge mottak. Jeg er fullstendig klar over at det alene ikke vil løse utfordringen med at menn trakasserer kvinner. Det må også sørges for høyere bemanning, bedre sikkerhetsrutiner og undervisning om norsk kvinnesyn og likestilling. Kvinner skal skjermes fra uønsket oppmerksomhet fra menn – adskilte bad og toaletter for menn og kvinner er en selvfølge – og kvinner må kunne disponere egne fellesrom.

Det som er skuffende, men dessverre ikke overraskende, er at Fremskrittspartiet igjen stiller seg på sidelinjen i denne debatten. Kanskje det ikke er så rart når de i statsbudsjettet år etter år kutter i milliardklassen på asyl-, innvandrings- og integreringsfeltet. Det er vel en av de få gangene Fremskrittspartiet faktisk ikke har ekstra penger å bruke, når det er snakk om borgere som ikke har stemmerett her i landet. Fremskrittspartiet mener at lukkede mottak er å foretrekke på asylfeltet. Skal det brukes penger på noe, er det på å sende folk ut. Det er opprettet egne mottak for barn mellom 15 og 18 år i Norge. Barnevernet har tatt over omsorgen for dem under 15 år. Jeg spør meg: Er det Fremskrittspartiets politikk at også disse barna helst skulle befunnet seg bak låste dører på lukkede avdelinger?

Nå har det seg slik at de fleste asylsøkere kommer fra krigsherjede land. De største gruppene kommer for tiden fra Irak, Somalia, Afghanistan og Russland – ikke akkurat land vi forbinder med fred og fordragelighet. Det betyr videre at selv om en del ikke har beskyttelsesbehov og derfor skal returneres, er det faktisk en høy prosentandel som vil få opphold i landet. Så selv om vi er enige med Fremskrittspartiet om at saksbehandlingstiden må ned, slik at asylsøkere uten et genuint beskyttelsesbehov kan returneres raskt, klarer vi altså å ha to tanker i hodet samtidig. Det er bare positivt dersom mottakssystemet kan fungere optimalt og integreringsfremmende, slik at vi gir dem som trenger beskyttelse i landet vårt, en så god start på livet i Norge som mulig.

Carl I. Hagen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Rolf Reikvam (SV) [14:35:36]: Bare en liten kommentar til Amundsens innlegg.

Jeg har litt problemer med å forstå logikken i det han sier. Jeg aksepterer og forstår at Fremskrittspartiet ønsker å redusere kraftig antallet asylsøkere hit til landet. Det har jeg ingen problemer med å forstå.

Det som egentlig undrer meg, er at de ikke ser at uansett hvor mange som ønsker å komme til Norge som asylsøkere, vil det alltid være noen som skal jobbe med dem som kommer til Norge, altså at vi må ha noen mottaksplasser. Og da har jeg forferdelig vanskelig for å forstå at det å satse på kompetanse blant dem som jobber der, det å legge til rette for at de har mest mulig kunnskap for å kunne gjøre en god jobb, skulle være galt. Det undrer meg, og rent logisk er det ganske ufattelig, uansett hvilke mål en har for innvandringspolitikken.

Så en liten kommentar til det som går på å bygge opp og bygge ned kapasitet. Er det noe som vi har lyktes med, vil noen si – og som noen vil si at vi har vært uheldige med – er det å justere kapasiteten etter antallet personer som kommer til Norge. Er det noe vi har lyktes med, er det å bygge ned når etterspørselen har vært lav, og så har det vært problemer med å bygge kjapt nok opp igjen når etterspørselen har økt. Det er jo et av de problemene vi står overfor nå. Så et grunnleggende spørsmål er: Hvor kjapt bør vi tilpasse oss eventuelle svingninger i antallet personer som kommer til Norge?

Men så langt har vi iallfall klart å bygge ned kapasitet når antallet personer som kommer til Norge, har gått ned. Så det er i alle fall ikke et argument for ikke å bygge opp kompetanse blant dem som jobber på asylmottak, og at man eventuelt spesialiserer asylmottak inn mot bestemte grupperinger.

Så det er ikke enkelt. Politikernes veier er ofte uransakelige – og her er de veldig uransakelige.

Per-Willy Amundsen (FrP) [14:38:18]: Jeg føler behov for å kommentere flere innlegg som er holdt i denne debatten.

For det første til problemstillingen når vi diskuterer ressursbruken på asylfeltet. Altså: Det vi trenger å bruke mer penger på, og som Fremskrittspartiet har foreslått ved en rekke anledninger, er å innføre lukkede asylmottak, få ned saksbehandlingstiden – det handler om ressursbruk, og det handler om system – og det gjelder ikke minst å være mer effektiv i utsendelser. Her er det behov for å sette inn mer ressurser, gitt dagens feilslåtte innvandringspolitikk. Men det å nå – i en situasjon hvor Norge opplever ekstremt høye asylsøkertall – bygge opp en infrastruktur, en høyere permanent kapasitet, er etter Fremskrittspartiets vurdering lite klokt. For da sier man også i realiteten at man aksepterer de svært høye asylsøkertallene vi har i dag, og det vil i hvert fall ikke Fremskrittspartiet være med på.

Så sier representanten Torbjørn Røe Isaksen at dette også må ses i sammenheng med integreringspolitikken. Da antar jeg at Høyre har skiftet syn i forhold til når det er riktig å iverksette integreringstiltak. For så langt har Høyre vært enig i Fremskrittspartiets vurdering, at asylsøkere ikke skal prioriteres i integreringsarbeidet. Det er når personer har fått opphold i Norge, at integreringsarbeidet skal starte for fullt. Og i en situasjon hvor 60 pst. av de som søker asyl, selv innenfor dagens liberale regime, ikke får opphold, er det åpenbart sløsing med ressurser å iverksette integreringstiltak i forhold til disse. Men det er mulig at Røe Isaksen med sitt innlegg melder en ny kurs for Høyres politikk. Det er i alle fall en endring i forhold til det Høyre har uttrykt tidligere

Så refererer representanten Tørresdal, som Kristelig Folkeparti ofte gjør når vi diskuterer disse sakene, til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det helt riktig er slik at vi kutter på integreringstiltak. Det er virkelig ikke på grunn av at vi skal bruke mindre på å integrere hver enkelt person som skal bosettes i Norge, men det er jo fordi vi forutsetter virkningen av Fremskrittspartiets alternative utlendingspolitikk, som vi også har behandlet her i Stortinget, der vi foreslår en sterk innstramning på innvandringsområdet. Det vil selvfølgelig bety en nedgang i antall personer som blir bosatt i Norge, som da igjen vil bety en lavere kostnad på området. Det er ikke fordi vi ikke skal ha effektive og gode integreringstiltak for de menneskene som skal bli her, men vi vil redusere antallet. Dette er ganske enkel matematikk.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.