Elisabeth Aspaker (H) [11:04:10]: Jeg vil få ønske statsråd Storberget velkommen tilbake på jobb her i Stortinget.
Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til justisministeren:
«Fra politiet hører vi nå at spanere av bemanningsmessige årsaker blir overført til uniformert ordenstjeneste. Dette innebærer at deres identitet blir kjent, og at de dermed ikke kan gå tilbake til spaningsvirksomhet.
Erkjenner statsråden at dette er et problem, og hvordan vil statsråden sikre at spaningsvirksomheten i politiet kan videreføres med uforminsket styrke i kampen mot kriminalitet generelt, og narkotika spesielt?»
Eirin Faldet hadde her overtatt presidentplassen.
Statsråd Knut Storberget [11:04:47]: Aller først: Tusen takk. Det er koselig å være tilbake.
Innledningsvis vil jeg fastslå at etatsledelsen av politidistriktene og de fleste særorganene er delegert til Politidirektoratet. Det gjelder ressursfordelingen, intern organisering og resultatoppfølging.
Politidirektoratet foretar en årlig økonomisk rammetildeling til politi- og lensmannsetaten på grunnlag av en omforent ressursfordelingsmodell, som spørreren også er kjent med. Denne modellen skal bidra til at det enkelte politidistrikt har en ressursandel som står i forhold til distriktets oppgaver og lokale forhold. Det er politimesterens ansvar å fastsette både årsverksrammen og midler til drift og investeringer innenfor rammetildelingen for å sikre hele politidistriktet en best mulig polititjeneste.
Det spørsmålet som representanten Aspaker reiser, dreier seg i realiteten om disponering av politimannskaper, og dette ligger til politimestrenes styringsrett. Dette omfatter alle kategorier mannskaper, herunder spaningsressurser. Ut fra en politifaglig vurdering er det den lokale ledelsens ansvar å fordele oppgaver og kompetanse slik at det gir en mest mulig optimal ressursutnyttelse. Mannskapsdisponeringen i politidistriktene vil således reflektere de prioriteringer som politimestrene må gjøre i forhold til politidistriktenes totale virksomhet for å opprettholde trygghet for befolkningen.
Organisert kriminalitet generelt og alvorlige narkotikasaker spesielt er høyt prioritert i politiet. Det gjelder samtlige politidistrikter og særorganer.
Bemanningssituasjonen, som ligger i bunnen for mulighetene for å kunne ta grep overfor den type alvorlig kriminalitet, har vært en utfordring i flere år, først og fremst fordi det er utdannet for få polititjenestemenn. Skal vi ha spanere, er vi nødt til å utdanne politifolk. Dette har Regjeringen tatt tak i, og jeg gjentar det gjerne: Det er altså slik at denne regjering utdanner over 640 flere politifolk enn det den forrige regjering gjorde. Det er et godt virkemiddel for å skape mer politikraft ute. Vi har dessuten valgt å øke politiets budsjett med over 2 milliarder kr siden vi tiltrådte. Og senest nå i januar fikk politidistriktene en bevilgning som vil gi mulighet for nå å sysselsette mellom 400 og 500 ekstra sivile mannskaper som nettopp skal få flere politifolk ut i operativ tjeneste. Det er ca. 300 flere enn det Høyre bad om like før jul. Dette er jeg opptatt av at vi skal lykkes med.
Jeg skal senere i dag ut med Oslo-politiet for å få høre og se hvordan man skal disponere det når man tømmer tinghuset for politifolk, setter inn sivile arrestforvarere og får flere politifolk ut i gatene. Det vil også kunne bidra til at man får flere til spaning.
Elisabeth Aspaker (H) [11:07:54]: Det er ingen ukjent sak at det for så vidt er politimestrene som styrer over mannskapene sine, men jeg har nå med en statsråd å gjøre som ikke nekter seg noe, og som i mange andre sammenhenger er veldig tydelig på hva han mener er riktig og viktig å prioritere.
Jeg mener det er viktig at både statsråden og Stortinget tydelig signaliserer at det narkotikaproblemet som vi har i det norske samfunnet, er alvorlig og vil vokse seg større hvis politiet ikke disponerer sine ressurser på en slik måte at man greier å komme det i forkjøpet – demme opp, ta bakmenn, gjøre beslag – og slik forhindre at narkotikaen sprer seg. Så mitt spørsmål til statsråden blir da: På hvilken måte vil han overfor politidirektøren og politimestrene være tydelig på at dette er et arbeid som må prioriteres? For taper vi kampen mot narkotika, tror jeg det vil få en del samfunnsmessige konsekvenser og medføre en del kostnader som vi i dag ikke overskuer konsekvensene av.
Statsråd Knut Storberget [11:08:58]: Jeg er helt enig med representanten Aspaker i at man skal prioritere innsatsen mot det åpenlyse narkotikasalget som vi ser i bl.a. Oslo. Det er også bakgrunnen for at jeg senest i går hadde møte med politimesteren i Oslo, nettopp for å sikre at de midlene og de 100 stillingene som Oslo nå vil få, bidrar til at man får bukt med noe av denne åpenlyse kriminaliteten.
Så er det også viktig når vi får på plass flere mobile politiposter og flere mennesker, at man reagerer med fasthet og styrke. Og jeg gleder meg over at man resolutt varetektsfengsler selgerne, at man stramt bøtelegger dem som kjøper, at straffenivået for dem som beveger seg i dette miljøet, går opp, og at de som har utenlandsk bakgrunn og ikke har noe her å gjøre, faktisk får den reaksjonen man skal ha etter varetektsfengsling og straffegjennomføring, nemlig utvisning.
Elisabeth Aspaker (H) [11:10:05]: For en tid siden ble det slått alarm fra svensk narkotikapoliti fordi man mente at man på norsk side ikke var i stand til å følge opp varslinger osv. på den måten som man burde. På samme måte har Tollvesenet på Svinesund klaget over at man har kunnskaper som man gjerne vil dele med politiet, men som det ikke alltid er noe politi i den andre enden til å ta imot og følge opp. Ser statsråden at dette er et problem? Vil han ta ytterligere initiativ for å sikre at både kommunikasjonen med andre lands politimyndigheter og kommunikasjonen mellom politidistrikter og mellom Tollvesenet og politi blir enda bedre på dette punktet?
Statsråd Knut Storberget [11:10:53]: Det har jeg tatt initiativ til. Representanten vet veldig godt at Regjeringa så å si har kommet i havn og er klar til å signere bl.a. samarbeidsavtalen benevnt som Prüm-avtalen, som vil bidra til et mye tettere politisamarbeid, særlig mellom de europeiske land, herunder Norden, og som vil bidra til at vi kan bruke DNA i mye større grad. Det gjelder ikke bare i narkotikasaker, men også i andre alvorlige straffesaker.
Samtidig har jeg lyst til å si til representanten Aspaker at én ting er å påpeke det problemet at vi har behov for ressurser, men tenk hvordan det ville ha vært hvis vi hadde holdt oss på det lave nivået for politiutdanning som Høyre gjorde da de var i regjering! Tenk hvordan det ville ha vært hvis vi hadde fulgt Høyres anbefaling om bare 160 nye stillinger til i politiet! Jeg er i så måte glad for at jeg sitter i en regjering som har bidratt til å løfte bemanningssituasjonen med så mange stillinger som man nå vil få, 460–300 flere enn det Høyre før jul mente var tilrådelig.
Presidenten: Vi går så videre til spørsmål 10.