Jørund Rytman (FrP) [20:14:36] (ordfører for saken): Det vi skal behandle og debattere nå, er et representantforslag fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, Torbjørn Røe Isaksen, Sonja Irene Sjøli og Jan Tore Sanner om likestilling av private og offentlige tilbydere av pleie- og omsorgstjenester, med tanke på momsfritak på utførte tjenester.

Som det kommer godt fram i representantforslaget, er begrunnelsen til forslagsstillerne for at det er nødvendig med en presisering og et vedtak på dette, at de ulike skatteetatene utøver forskjellig praksis med hensyn til om de anser de private omsorgsbedriftene som avgiftspliktige eller ikke. I enkelte kommuner likestilles privat og offentlig omsorg når det gjelder merverdiavgiftsordningen, mens det i andre kommuner er uklare holdninger og mange forskjellige tolkninger av regelverket, og dermed forskjellig praksis fra skatteetatens side.

Under behandlingen av denne saken i komiteen har vi også hatt en høring. Høringsinstansene bekreftet det forslagsstillerne påpeker i sitt forslag, og kom i tillegg med ytterligere eksempler på forskjellsbehandling av private og offentlige tilbydere. Høringsinstansene støttet dermed ikke bare forslaget, men bad innstendig om at vi også så på mulighetene for å utvide merverdikompensasjonsordningen.

I finanskomiteen er det, slik jeg ser det, bred enighet om at private og kommunale tilbydere skal likebehandles. Alle partier setter derfor pris på at Skattedirektoratet har gjort noen grep for å sikre at skatteetaten praktiserer regelverket likt, bl.a. ved å legge ut informasjon om hvordan regelverket skal forstås, på etatens Internett-side og i Merverdiavgiftshåndboken. Et mindretall bestående av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at dette ikke er nok, noe som også høringsinstansene har påpekt. Men et flertall bestående av Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet mener at disse tiltakene er nok, og at dagens forskrifter er klare nok, og mener at det ikke er behov for å presisere dette ytterligere, ei heller å støtte et forslag om å utvide momskompensasjonsordningen til også å gjelde private tilbydere av helse-, pleie- og omsorgstjenester som utfører lovpålagte tjenester underlagt statlig ansvar.

Et annet viktig moment i denne saken om momsrefusjon som mindretallet skriver om i sine merknader, er forskjellsbehandlingen mellom offentlige og private når det gjelder momsrefusjon for bygging av boliger eller institusjoner som inngår i det kommunale pleie- og omsorgstilbudet. Dersom en kommune f.eks. selv bygger omsorgsboliger for eldre eller tilrettelagte bofellesskap for mennesker med nedsatt funksjonsevne, vil kommunen få refundert momsutgiftene. Men dersom det samme bygges av et borettslag eller en ideell stiftelse og deretter driftes av kommunen med kommunalt ansatte som en integrert del av kommunens bistands-, rehabiliterings- og omsorgstilbud, vil ikke borettslaget eller stiftelsen være berettiget momsrefusjon, selv om formålet er ideelt og det ikke hentes ut fortjeneste.

Et annet beslektet problem er forskjellsbehandlingen innenfor skole og utdanning. Slik det er nå, får skoler drevet av kommunen eller fylkeskommunen, merverdiavgiftskompensasjon for betalt merverdiavgift ved leie av lokaler, mens private skoler ikke får fradrag for inngående merverdiavgift ved slik leie. Hvis derimot en privatskole selv bygger skolebygget de bruker, vil de kunne få fradrag for merverdiavgift, men dersom skolen ønsker å leie framfor å bygge, avskjæres fradragsretten. Det står i sterk kontrast til skoler drevet av det offentlige, som får merverdiavgiftskompensasjon.

Jeg kan vanskelig se at dette virkelig kan være intensjonen med loven. Poenget med merverdiavgiftskompensasjonsloven er nettopp at det ikke skal skapes forskjeller mellom offentlige og private. Regelverket på dette området kan til tider være nokså komplekst, noe foregående sak var et godt eksempel på og påpekt av flere, men dette illustrerer bare behovet for en bredere gjennomgang av dette.

Et annet moment som vi ikke har berørt, og som kanskje kan reises, er om dette er i samsvar med EØS-avtalens forbud mot konkurransevridning og ulovlig statsstøtte.

Jeg vil avslutningsvis ta opp de forslagene Fremskrittspartiet fremmer sammen Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Presidenten: Representanten Jørund Rytman har tatt opp de forslagene han refererte til.

Unn Therese O. Sørensen (A) [20:19:46]: I dag behandler vi et representantforslag om å sidestille private og offentlige tilbydere av pleie- og omsorgstjenester med tanke på momsfritak på utførte tjenester.

Forslagsstillerne peker på at retten til å velge tilbydere av tjenester som dekker basale behov innen helse-, pleie- og omsorgstjenester, er liten, og mener at valgfrihet er spesielt viktig på disse områdene, fordi det dreier seg om menneskers helt private sfære.

Kommunene har ansvaret for å sørge for at de som trenger det, får nødvendig pleie og omsorg. Forslagsstillerne mener det offentlige skal finansiere tjenestene, men at det ikke må være en forutsetning at det er kommunene selv som står for tilbudet.

Fremskrittspartiet og Høyre mener at det må være valgfrihet for den enkelte bruker av hjemmebaserte pleie- og omsorgstjenester, og hevder at for at det skal være reell konkurranse, forutsetter det at de private tjenesteleverandørene konkurrerer på like vilkår med de offentlige tjenesteleverandørene.

Jeg registrerer at det snart er valgkamp, og at Høyre her kommer med nok et forslag som har til hensikt å få en økt privatisering innen helse- og omsorgstjenester.

Arbeiderpartiet mener at det er det offentlige som i all hovedsak skal gi innbyggerne tilbud om grunnleggende helse- og omsorgstjenester. Det er derfor vi har styrket kommuneøkonomien med nærmere 35 milliarder kr, inkludert de pengene som var i tiltakspakkene i denne perioden. Vårt mål er at kommunene skal være i stand til å kunne gi sine innbyggere bedre kvalitet, økt tilgjengelighet, større valgfrihet og større innflytelse. Arbeiderpartiet vil forbedre offentlig sektor og ikke bygge den ned.

Når det gjelder dette representantforslaget, er det imidlertid, som statsråden påpeker i sitt brev av 25. februar 2009, slik at private og kommunale tilbydere allerede i dag langt på vei er likestilt når det gjelder fritak for merverdiavgift. Det følger av sosialtjenesteloven § 2-1 første ledd at sosiale tjenester er tjenester som kommunen plikter å sørge for.

Kommunene kan velge å yte tjenestene selv eller å kjøpe dem fra private tjenesteytere. Som utgangspunkt er derfor ikke unntaket i merverdiavgiftsloven avhengig av om det er privat eller offentlig virksomhet som leverer tjenesten.

Det er knyttet noen nærmere vilkår til at de private skal kunne tilby helse- og omsorgstjenester. De vilkårene kommer tydelig fram i brevet fra statsråden. For det første er det slik at i de tilfeller en kommune velger å bruke private aktører til å yte sosiale tjenester istedenfor å yte dem selv, må omsetningen finne sted på bakgrunn av et tildelingsvedtak fra kommunen. Kommunen må i tillegg inngå en avtale med en privat virksomhet som yter en slik type tjenester, dersom kommunen ønsker å benytte private aktører til å utføre tjenestene istedenfor å utøve dem selv.

Det er også slik som representanten Rytman påpekte, at det gjennom Skattedirektoratet er tatt grep for å sikre at skatteetaten praktiserer regelverket likt. Informasjon om hvordan du kan forstå regelverket, er publisert på etatens Internett-side samt i Merverdiavgiftshåndboken.

Når det gjelder argumentasjonen om at det er ulik praksis mellom kommunene fordi det er opp til den enkelte kommune å velge om man vil inngå avtale med private tjenestetilbydere, vil dette uansett ikke reguleres av merverdiregelverket.

Forslagsstillerne peker på at momsfritak for private tilbydere innen helse- og omsorgstjenester vil føre til økt gründerskap for kvinner. Arbeiderpartiet er svært opptatt av kvinnelig entreprenørskap, og den rød-grønne regjeringen la bl.a. fram en egen handlingsplan om mer entreprenørskap for kvinner i februar 2008. Dette er en tolvpunkts handlingsplan som har en helhetlig tilnærming til feltet, og Regjeringen har som målsetting at kvinneandelen blant entreprenører skal være 40 pst. innen 2013.

Det er gledelig å registrere at også opposisjonen er opptatt av å få flere kvinnelige gründere. Men i denne debatten er det et sidespor. De ansatte i helse- og omsorgstjenestene er vår aller viktigste ressurs, og de gjør en formidabel innsats hver eneste dag for å gi innbyggerne gode og verdige pleie- og omsorgstilbud. Det å utsette denne sektoren for mer konkurranseutsetting under argumentasjon om økt kvinnelig gründerskap, framstår som en underlig tilnærming til nettopp økt kvinnelig gründerskap. Vi ønsker flere kvinnelige gründere, men ønsker ikke at de skal utkonkurrere – i all hovedsak – de kvinnene som er ansatt i den offentlige pleie- og omsorgstjenesten.

Siden private og offentlige tilbydere innen helse- og omsorgstjenester allerede i dag langt på vei er sidestilt når det gjelder momsfritak med tanke på utførte tjenester, ser ikke flertallet noe behov for en ytterligere utvidelse av momskompensasjonsordningen. Vi foreslår derfor at representantforslaget ikke bifalles.

Linda C. Hofstad Helleland (H) [20:24:52]: Dette forslaget dreier seg først og fremst om valgfrihet for den enkelte bruker av hjemmebaserte pleie- og omsorgstjenester. Det å ha muligheten til å påvirke hvem som kommer inn i ens eget hjem for å bistå med pleie- og omsorgstjenester, er viktig. Kjennskap og tillit til pleierne er noe av det som betyr aller mest når man er i en slik situasjon at man trenger daglig hjelp.

I motsetning til mange kommunale tjenester kan et mindre firma inngå avtale om at det kun er faste pleiere som kjenner alle rutinene, som skal utføre pleien. Til private aktører kan man også stille helt andre krav til tilbudet. Private aktører kan dermed tilby bedre tilpassede tjenester for mange brukere.

Mange er, og vil fortsatt være, godt fornøyd med kommunens tilbud. Men spørsmålet er: Hvorfor skal de være forhindret fra å velge noe annet? Med dagens regime er det kun folk med romslig økonomi som har denne valgmuligheten. Og slik skal det ikke være.

Fremtidens eldre vil bli flere, og de vil bli mer kravstore. Ønsket om og behovet for individuelle løsninger i tjenestetilbudet vil øke. For å imøtekomme disse behovene er ikke dagens situasjon på tilbydersiden noen god løsning. Det vil tvinge seg frem et naturlig ønske om variasjon og skreddersøm på de ulike omsorgstilbudene.

Behovet for fortsatt å kunne velge faller ikke automatisk bort selv om man trenger hjelp til praktiske gjøremål. Det kan ha stor betydning for den enkeltes verdighet å ha muligheten til å velge bort den hjemmehjelpen som ikke fungerer.

Å tilrettelegge for at flere aktører kan yte hjemmebaserte tjenester, vil gi et større mangfold av tjenester å velge blant. Det er en fordel for brukerne. I motsetning til Arbeiderpartiets representant mener faktisk Høyre at en annen klar fordel med en ordning med valgfrihet er at det vil bidra til å øke entreprenørskapet blant kvinner.

Oppstart av omsorgsbedrifter er en mulighet for kvinner som ønsker å starte egen virksomhet, nettopp fordi kvinner har en særlig kompetanse på dette området. Høyre er derfor skuffet over at regjeringspartiene ikke viser interesse for å legge til rette for at flere kvinner skal ha muligheten til å starte egen virksomhet innenfor det området som så mange kvinner har så betydelig kompetanse på.

Hvis denne regjeringen hadde vært opptatt av og ønsket å gjøre noe med likelønnsproblematikken, hvis denne regjeringen hadde ønsket og vært opptatt av at kvinner skulle ha større innflytelse over egen arbeidsdag, hvis de hadde ønsket at kvinner skulle ha bedre karrieremuligheter og mulighet til å jobbe mer heltid, hadde de i løpet av nesten fire år gjort noe ved å tilby private omsorgsløsninger på like vilkår som kommunale og statlige tjenester.

Det er mange fine ord om likelønn fra denne regjeringen, men det er dessverre ingen handling å spore. Allergien for private løsninger ser ut til å være så stor at de ikke engang velger å sette temaet på dagsordenen. Det sier faktisk sitt at da jeg for tre uker siden, i spørretimen, tok opp denne problematikken med likestillingsministeren, startet hun sitt svar med å si at hun ikke skjønte problemstillingen.

Jeg tror flere av representantene for regjeringspartiene hadde hatt godt av å være med meg og møte mange av disse kvinnene som prøver å starte egen virksomhet innenfor pleie- og omsorgssektoren. Da hadde de kunnet få høre hvor vanskelig det er, de hadde kunnet få høre om alle hindringene de møter på veien, hindringene som først og fremst er skapt fra politisk hold. I det rød-grønne Trondheim er det ikke engang mulig for en sykepleier å starte egen virksomhet. Det er ikke mulig å starte en egen virksomhet hvor man kan tilby tjenester på lik linje med det kommunale tilbudet. Der er det det kommunale monopolet som rår, og det gjør også at lønninger blir holdt nede, at det i stor grad ikke er mulig å jobbe heltid, og at kvinner ikke har så stor innflytelse på sin arbeidshverdag som i andre kommuner hvor det er privat tjenestetilbud som konkurrerer. Mens arbeidstakere i de fleste andre bransjer har mulighet til å bruke den kompetansen og de ideene de har opparbeidet innenfor sitt eget fagområde, til å starte nyskapende virksomhet, er ansatte i helse- og omsorgssektoren i stor grad forhindret fra å gjøre det på grunn av dagens hindringer.

Det er viktig at merverdiavgiftsregelen er forståelig for ledere i mindre virksomheter, ikke minst at regelverket praktiseres på en enhetlig måte. Det er også viktig at avgiftsregelverket er utformet slik at det kan forstås av bedriftsledere som ikke innehar juridisk spisskompetanse. Det var noe som de som var inne til høring hos oss, tok opp spesielt. Derfor er det også viktig at regelverket er utformet slik at det fortolkes på en enhetlig måte av håndhevende myndigheter.

Det er, som saksordføreren har vært inne på, uheldig at det også er forskjellsbehandling knyttet til lovpålagte helsetjenester underlagt statlig ansvar. Jeg er derfor veldig glad for at opposisjonen har samlet seg om å foreta endringer her, selv om forslaget ikke får flertall i kveld.

Høyre vet at det er veldig mange, og særlig mange kvinner innenfor denne bransjen, som i dag er svært skuffet over det vedtaket som Stortinget i kveld gjør. Det er veldig mange som hadde håpet at også Regjeringen ville ha vært med på å tilrettelegge for frihet ved valg av tjenesteleverandører og et klart og forutsigbart avgiftsregelverk, slik at offentlige og private tjenesteleverandører likebehandles i praksis.

Bård Hoksrud (FrP) [20:32:26]: Arbeiderpartiets representant sa at dette handlet om at man ønsket økt privatisering. Jeg mener at dette ikke handler om at man nødvendigvis ønsker økt privatisering, men det handler faktisk om at den enkelte brukeren skal få lov til å velge det tilbudet man selv ønsker å bruke.

En av de bedriftene som er midt oppe i denne situasjonen, Omsorgstjenesten i Skien, er i ferd med å få store problemer med å fortsette hvis man ikke får en ordning på dette. Det er en bedrift som har nesten 500 brukere i Grenlandsområdet. I Skien kommune, som er styrt av de rød-grønne partiene, skal man kutte 35 mill. kr i pleie og omsorg. Det er et dårlig pleie- og omsorgstilbud til mange av brukerne i kommunen, og man skriker etter å få til et bedre tilbud. Resultatet er altså: Man har en rød-grønn regjering som gjør alt den kan for å hindre like vilkår mellom private og offentlige tilbydere av pleie- og omsorgstjenester. Det betyr at Skien kommune kan få opptil flere hundre nye brukere inn i pleie- og omsorgstilbudet sitt, som de altså i dag ikke klarer å tilby tjenester til på en tilfredsstillende måte. De enorme kuttene på 35 mill. kr, som ligger der, vil gi store utfordringer for de brukerne som allerede er i Skien kommunes tilbud i dag, men ikke minst for alle de brukerne som nå står på venteliste og kan risikere ikke å få det pleie- og omsorgstilbudet de har krav på, og som de skulle hatt.

Jeg synes det er litt trist at man har en forskjellsbehandling fra ulike skattekontorer, som gjør at noen bedrifter får mulighet til å drive dette uten å måtte betale moms, mens andre ikke får lov til å gjøre det. Det er jo nettopp det som er en del av det forslaget som Høyre i dag har fremmet.

Jeg synes også det er ganske spesielt at en bedrift som faktisk gjør det alle politikere prater om i festtaler, at man skal få folk som har vært ute av arbeidslivet enten for kortere eller for lengre perioder, tilbake i arbeidslivet. Mange av de ansatte er folk som har vært ute av arbeidslivet, men som nå er på vei tilbake til arbeidslivet. Hvis Skatt sør ikke gjør om vedtaket og statsråden ikke sørger for å gripe inn og rydde opp i den situasjonen som denne bedriften, sammen med andre bedrifter, er oppe i, blir resultatet at man må legge ned bedriften og legge ned viktige tilbud til mange mennesker, i tillegg til at man sender folk som nå har kommet inn i arbeidslivet, ut av arbeidslivet igjen. Jeg synes det er viktig å ha med seg.

Jeg håper virkelig nå at posisjonen og flertallet i salen ser hvor viktige denne typen bedrifter er, og hvor viktig det faktisk er at brukerne skal få lov til å velge. Jeg synes det er viktig at brukerne skal få lov til å velge om de ønsker å bruke privat eller offentlig tjenestetilbud, og så må det jo være riktig at man betaler den samme prisen enten man velger det private eller det offentlige. Det gir det beste tilbudet.

Det som det i hvert fall ikke er noen tvil om når det gjelder dette tilbudet, er at dette tilbudet er kjempe … Nå ble jeg litt satt ut, for jeg så på klokka. Det er jo ikke taletid, president, men jeg trodde tiden min var ute. Så jeg ble litt satt ut!

Det jeg synes man skal ha med seg, som faktisk er viktig med en slik type bedrift, er at det er den samme ansatte som kommer hver dag, eller når man har behov, og når man skal nyttiggjøre seg tjenestetilbudet sitt, i motsetning til mye av det offentlige, hvor man ikke vet hvem som kommer hjem i huset sitt for å gjøre de oppgavene som hjemmehjelpen skal gjøre. Men her får man altså en garanti for at det er den samme ansatte som kommer hver gang. For mange er det en trygghet som er viktig.

Jeg håper virkelig nå at flertallet besinner seg og støtter opposisjonen, som har klart å samle seg om et forslag som er viktig for de bedriftene som leverer omsorgstjenester, men ikke minst for alle de brukerne som synes det er viktig å få lov til å velge selv hvem man vil skal komme inn i huset sitt og drive med pleie og omsorg.

Torbjørn Røe Isaksen (H) [20:37:05]: Først må jeg si at det var veldig godt at det ble påpekt av representanten Hoksrud at det ikke er taletid, for det var noen av representantene som forsøkte å lure en ung vararepresentant til å tro at det var 3 minutters taletid. Men det er bra at vi fikk klarhet i det, for da er det vel egentlig bare å kaste jakka og satse på at vi skal bli her en stund.

Dette er jo en sak som har to innfallsvinkler. Den ene er ideologisk, og den andre handler om sunn fornuft. Jeg er litt usikker på hvilken innfallsvinkel jeg skal velge, og jeg er litt usikker på om noen av innfallsvinklene egentlig vil nå fram til Regjeringen. Men la meg helgardere og ta litt om begge.

Den ideologiske innfallsvinkelen handler om en grunnleggende forskjell i synet på hva velferd er i samfunnet, og hvordan velferd kan oppstå og produseres. Det ene synet er litt karikert, et syn som sier at offentlig velferd er den eneste formen for velferd, mens det andre synet er et syn på velferd som handler om at velferd like gjerne kan være privat. Det kan ha utspring i familier og først og fremst handle om mennesker og hvordan mennesker forholder seg til hverandre. Det ene synet på velferd har fokus på systemet, det andre synet på velferd har fokus på hva man kan få til, og hva man kan levere. Det er en avgjørende forskjell.

Men først og fremst må ikke denne saken handle om dette ideologiske synet. Den kan like gjerne handle om sunn fornuft. La meg ta et konkret eksempel. I Skien kommune i Telemark er det slik at man ikke har nok hender i eldreomsorgen til å kunne sørge for alle de eldre som trenger hjelp. Altså: Det offentlige har simpelthen ikke klart å ansette nok folk, bruke nok penger eller organisere seg på en god nok måte til at man kan hjelpe alle de eldre som trenger hjelp. Så er det noen driftige damer som starter et firma, som har lyst til å bistå, hjelpe kommunen og hjelpe de eldre med å få til dette. De oppfyller på en måte det statsministeren sier – de gir ham en håndsrekning når han sier at man skal ha flere hender i arbeid i eldreomsorgen. Og så bidrar de til at folk, etter kommunalt vedtak selvfølgelig, får hjelp, og får den hjelpen de har krav på, og den hjelpen de fortjener.

Så opplever disse damene at de møter et regelverk som er kronglete, men også et regelverk som er uklart, hvor det er forskjellig praktisering ut fra hvor man befinner seg i landet, av momsregelverket. De opplever et regelverk som endrer seg så å si syklisk hvert tredje år, avhengig av hvem som sitter og bestemmer.

Representanten fra Arbeiderpartiet sa at utgangspunktet for at det skulle være likebehandling mellom offentlige og private tilbydere, var at det skulle foreligge en fast avtale mellom kommunen og tilbyderen. Det presiseres ikke i regelverket som en absolutt forutsetning. Det sies at dersom det foreligger en slik avtale, osv. Det er ingen ting i regelverket som sier at det er en forutsetning. Men så er det slik at i noen deler av landet praktiserer man regelverket som om det var en forutsetning, noe som bl.a. resulterer i at firmaer i Telemark som driver med privat omsorg på kommunens regning – etter vedtak i kommunen – får skjønnsligning, blir etterlignet på skatt, og opplever stikk motsatte vedtak i dag enn det de gjorde for tre år siden. Med respekt å melde, da trenger man ikke være spesielt ideologisk for å se at det strider mot sunn fornuft.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.