Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [15:00:18]: Jeg har fremmet denne interpellasjonen for å få en debatt i Stortinget om hvordan vi skal utvikle norsk mat og det norske kjøkken, og hvordan vi kan bli mer stolte av både det norske kjøkken og de råvarene vi sitter på. Kort sagt: Hvordan kan vi gjøre norsk mat og norsk kjøkken – norske mattradisjoner – til et fyrtårn? Og hvordan kan vi få ambisjon om å bli best i verden på mat, slik at Norge blir et land som andre ser til når det gjelder mat og utsøkte råvarer?

Jeg tror nok ikke at statsråden og jeg ser så veldig forskjellig på dette, men det skal bli interessant å høre hvilke vyer landbruks- og matministeren, som riktignok bare sitter på deler av matressursene her i landet, har. Fiskerisektoren er svært viktig, den er også konkurranseutsatt internasjonalt og har skapt et navn for Norge ute. Men vi er heldige som har en landbruks- og matminister som ikke er helt ukjent med den sektoren, i og med at han også har vært fiskeriminister.

Hvordan kan vi få mer fokus på matpolitikk? Så langt i denne stortingsperioden har ikke matpolitikk vært noe tema i stortingssalen. Det har ikke kommet noen større dokumenter fra Regjeringen i forhold til hvordan vi skal utvikle norsk mat, og hvilke strategier vi skal legge oss på. Vi har, som alle er kjent med, et tøft klima og en vakker natur. Vi har renhet – vi har ren og frisk luft, vi har rent vann, vi har godt gress, vi har fjellbeite, og ikke minst har vi – nå har vi vedtatt den nye dyrevelferdsloven – god dyrevelferd, helt i verdensklasse. Vi har mye som andre ikke har, og det bør vi kunne utnytte bedre i vår posisjon.

Når man diskuterer landbrukspolitikk og politikk knyttet til landbrukspolitikken, sier vi at det vanskelige klimaet heller er et problem enn en utfordring. Vi kommer hele tiden på defensiven når vi diskuterer dette temaet. Som jeg har nevnt i interpellasjonen, vant en norsk kokk nylig den internasjonale konkurransen Bocuse d'Or, som er verdens mest prestisjefulle matkonkurranse. Det er ikke dårlig, og det viser jo at vi har alle muligheter når vi setter alle kluter til.

Norsk fiskerinæring er, som jeg nevnte, konkurranseutsatt. Norsk fisk selges over hele verden, den er anerkjent for sin utsøkte kvalitet. De kundene – f.eks. fra Japan – som kjøper norsk fisk, er blant de mest kravstore i hele verden når det gjelder råvarekvalitet. Det er klart at vi har et fortrinn gjennom fiskerinæringen – vi har lært hvordan vi skal opptre på internasjonale markeder når det gjelder god kvalitet, og når det gjelder markedsføring. Da bør vi kunne knytte den kompetansen nærmere den andre matsektoren vi har, altså landbruket.

Norsk landbruk er ikke offensivt. Det er ikke eksportrettet, og man får ikke prøvd seg i den internasjonale konkurransen. Konkurranse er bra. Konkurranse får hver enkelt av oss til å skjerpe oss, det får oss til å bli bedre, og det vil føre til at kvaliteten på det vi gjør, blir bra. Skal vi vinne, må vi være best i konkurransen. Nå opplever vi at stadig flere utenlandske produkter kommer i konkurranse med vår egen matproduksjon her på hjemmebane, uten at vi i like stor grad klarer å komme inn på andre markeder ute.

Nå har næringskomiteen reist rundt i hele landet, vi har vært i alle fylker i løpet av disse fire årene. Vi har sett at det skjer veldig mye bra der ute, det er veldig mye bra norsk mat. Men jeg må si at jeg merker forskjell når jeg reiser rundt som stortingsrepresentant og når jeg reiser rundt privat, som turist. Det er klart at vi som stortingsrepresentanter får se det beste og det ypperste – mye av det skulle jeg gjerne ha sett når jeg som turist reiser rundt, f.eks. på veikroer.

Vi har nå fått lansert et nytt varemerke, «Nyt Norge». Det tror jeg er en god idé. Det er viktig at den typen ordninger får gode ressurser, at Regjeringen satser videre på det, og at vi nettopp bruker det vi har lært av den konkurranseutsatte delen av matvarebransjen, i den kvalitetssikringen som vi skal ha gjennom «Nyt Norge». Verdiskapingsprogram for mat, som man har hatt i mange år, har hatt god effekt, men jeg vil stille meg spørsmålet om det har hatt nok effekt.

Statsråden og en delegasjon fra Fremskrittspartiet møtte hverandre på Grüne Woche i Berlin i januar. Det var en nyttig erfaring å se hvordan Norge markedsførte seg ute – og det var bra. Men vi så at også andre land er dyktige – andre land er også på banen og vel så gode som oss. Jeg vil utfordre statsråden med hensyn til hvilken lærdom han nå har tatt, etter å ha vært på Grüne Woche i år. Hvordan skal vi kunne utvikle den muligheten enda bedre? Det vil jeg gjerne at han sier litt om.

Vi må fokusere mer på lokal mat. Som jeg har sagt: Vi i næringskomiteen har nå vært rundt og fått se veldig mye bra lokal mat. Hvordan skal vi kunne få fokusert mer på den gode lokale maten vi har, også overfor den vanlige norske forbrukeren – altså ikke bare overfor dem som får den presentert i spesielle sammenhenger, f.eks. stortingsrepresentanter som reiser rundt, delegasjoner, turister eller spesielle lag og forsamlinger?

Turistforeningen har satt i gang sitt lokalmatprosjekt. Jeg er hyppig bruker av disse hyttene og har positive erfaringer med det. Men hvordan kan man nå, fra statlig hold, bidra til at den type prosjekter utvikles videre?

Dagligvarebransjen er viktig i så måte, spesielt her i Norge. Vi har nå fått en struktur med fire store kjeder, og det kan være vanskelig å komme inn i disse kjedene. Hvordan vil statsråden utfordre dagligvarebransjen til bedre å ta lokal mat inn i sine sortimenter? Vi har nå sett at Coop har satt i gang et veldig godt prosjekt. De skal ha lokalmatuker og etterlyser nå lokalmatprodusenter som holder høy kvalitet, slik at man kan ta produktene inn i butikkene. Tine har nå vært positiv med tanke på å bidra til logistikk. Det er veldig bra at man sier: Dere kan få sende lokal mat med våre lastebiler.

Ambisjonen må være å få flere lokalmatprodukter inn i lokale dagligvarebutikker. Da vil lokalbefolkningen få en større tilknytning til bondestanden og sine lokale produsenter, og vi vil få knyttet forbrukeren mye nærmere til landbruket, noe som mangler i dag. Da vil vi også få større forståelse for en aktiv landbrukspolitikk.

Da tror jeg at jeg avslutter der.

Statsråd Lars Peder Brekk [15:10:46]: Innovasjons- og næringspolitikk på matområdet og i skjæringspunktet mat-reiseliv er et prioritert område for meg. Derfor er jeg glad for denne interpellasjonen, og derfor er det en god anledning til å presentere Regjeringens og mine planer på området.

I Norge produserer vi til tross for vår geografiske beliggenhet og et røft klima, råvarer i verdensklasse. Gulrot fra polare strøk er en funksjon mellom næring, lys og varme. Resultatet blir en søt, sprø, lys, spiss og fruktig gulrot. Vi har frukt med en unik sødme, vi har jordbær som ikke kan sammenlignes med andre, og vi har lam i verdensklasse. For å kunne produsere kvalitetsprodukter og på sikt bli et internasjonalt matkulturland av betydning er det derfor nødvendig å opprettholde et landbruk i hele landet.

Volumproduksjon og et aktivt produksjonsmiljø i hele landet er grunnlaget for at noen – stadig flere – satser på produksjon av ulike former for matspesialiteter. Derfor har Regjeringen bidratt til at det har vært en god inntektsutvikling for næringsaktørene i landbruket de siste årene, og fra 2008 til 2009 budsjetteres det med en inntektsøkning på 12–13 pst. Jordbruksoppgjørene er viktige, og under denne regjeringen har det blitt en annen og mer positiv inntektsutvikling i jordbruket. Det er viktig for å nå målene for politikken, men vi har fortsatt utfordringer. Det vil f.eks. ta tid før vi igjen dekker innenlands etterspørsel etter kjøtt fra storfe og sau.

Det å utvikle Norge til «et internasjonalt ledende gourmetland», for å bruke representanten Kielland Asmyhrs ord, er med andre ord ikke mulig å tenke seg dersom matproduksjonen i Norge skal styres av markedskreftene alene.

Jeg vil samtidig understreke at utvikling er avgjørende for å lykkes i markedet over tid. Norsk landbruk har endret seg enormt de siste 60 årene. Teknologisk utvikling har her, som ellers i samfunnet, vært en viktig drivkraft.

Vi må også innse at det kreves mer enn markedsregulering, grensevern og økonomiske støtteordninger for å opprettholde norsk landbruk.

Norsk næringsmiddelindustri og landbruk er konkurranseutsatt. Fra 1995 til 2008 har import av mat- og drikkevarer økt med over 200 pst., og i 2008 utgjorde importen 23 milliarder kr. Med en skjerpet konkurranse som utgangspunkt må vi skape en politikk som bl.a. åpner mat- og landbrukspolitikken mot andre sektorer for å øke verdiskapingen og styrke konkurransekraften.

Regjeringen har, som sagt, tatt initiativ til etablering av et nytt kvalitetsmerke for norsk mat, «Nyt Norge», og jeg hadde privilegiet å lansere logoen for merkeordningen sist fredag. «Nyt Norge» skal bl.a. bidra til å bringe jordbruket og bonden nærmere forbrukerne, synliggjøre betydningen av å ha matproduksjon i Norge og ikke minst dokumentere kvalitetsarbeidet i norsk matproduksjon.

Mitt mål er en politikk som gir store nok og stabile tilførsler av råvarer av høy kvalitet, for på den måten å sikre en tilsvarende sterk innenlands matindustri. Dette er avgjørende for å kunne ha et aktivt landbruk her i landet og dermed også en produksjon av lokale matspesialiteter. Dette kommer imidlertid ikke av seg selv. Skal vi lykkes, vil vi være avhengige av en betydelig kompetanseutvikling og arbeidsdeling, så vel nasjonalt som i de enkelte lokalsamfunn.

Norsk landbruk har store muligheter til å ta ut verdiskapingspotensialet som ligger i å produsere matspesialiteter – kall det gjerne mat med lokal identitet. Mat med lokal identitet gir forbrukerne en tilleggsopplevelse, som f.eks. en god historie eller en følelse av tilhørighet og nærhet til maten. For at Norge skal utvikle seg til en matnasjon, mener jeg det er svært viktig at flere små og mellomstore næringsmiddelbedrifter satser på slike produkter. Jeg har derfor tatt initiativ til et taktskifte i arbeidet for å bidra til produksjon av matspesialiteter. I Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon har jeg etablert en egen vekstsatsing. Der vil vi styrke bedrifter som ønsker å produsere matspesialiteter for et større marked. Vi vil hjelpe produsentene til å bli enda dyktigere, slik at de klarer å produsere et volum som kan leveres til større dagligvarebutikker og til hoteller og restauranter.

Vi har en aktiv distriktspolitikk som har bidratt til å opprettholde bosetting i hele landet. Norge har derfor unike muligheter til å ta vare på og utvikle konkurransefortrinn knyttet til produksjon av produkter med utgangspunkt i regionale særtrekk.

Jeg er derfor opptatt av å stimulere til etablering av regionale produsentnettverk og sammenslutninger som kan utnytte potensialene i bl.a. felles kvalitetsarbeid, merkevarebygging, distribusjon og markedsarbeid. Produsentsammenslutninger, som f.eks. Hallingkost, Lofotmat og Rørosmat, bidrar til at små produsenter blir sterkere sammen.

Vår merkeordning, Beskyttede betegnelser, tilsvarer EUs merkeordning PGI, Protected Geographical Indication. I Norge har vi 16 godkjente produkter. Sider fra Hardanger, som ble et beskyttet produktnavn for to uker siden, har nå samme status som AOC-merket vin fra Frankrike.

I en fersk undersøkelse i regi av EU-prosjektet True Food sier 90 pst. av franske, spanske og italienske forbrukere at opprinnelsesmerking gir signaler om en bedre og spesiell kvalitet. I Norge var ikke tallene like høye, men undersøkelsene viser at potensialet er stort.

For de store matkulturlandene som Frankrike, Italia og Spania er dette en viktig konkurransestrategi. Jeg mener merkeordningen er en riktig og viktig konkurransestrategi for Norge dersom vi skal klare å øke vår status som matland. Vi trenger derfor en ny mobilisering for å få flere produkter med Beskyttede betegnelser. Jeg er utålmodig på vegne av alle oss som ser at merkeordningen gir positive resultater, og har derfor bedt om en ekstra mobilisering for å få flere merkede produkter.

Mat og matkultur har med vår identitet å gjøre. I en verden der grenser mellom land i seg selv får mindre betydning, fungerer matkultur som nasjonsbygging. Dette fikk vi illustrert i rikt monn da vi i januar i år var på matmessen Grüne Woche i Berlin. Nasjoner kappes om å markedsføre sin kultur som kjernen i landets identitet.

Regjeringen ser mat og reiseliv som to sider av samme sak.

Mat er et viktig reiselivsprodukt. Undersøkelser viser at turistene søker opplevelser knyttet til regional mat og matkultur. Et sterkere innslag av norsk mat og matkultur vil skape tilleggsverdier for turistene og dermed styrke reiselivet. Samtidig er reiselivet et viktig marked for våre mat- og drikkeprodukter. Når vi markedsfører norsk mat og reiseliv i Tyskland, er det en form for eksport der vi i stedet for å sende varer ut henter kundene inn til landet.

Samtidig er jeg positiv til at vi på sikt satser mer på eksport av norske kvalitetsprodukter. Akevitt er det landbruksproduktet vi eksporterer mest av, og vi har noe eksport av moreller og lam. Dette er produkter som oppnår en høyere pris i enkelte betalingsvillige markeder ute enn det de oppnår på hjemmemarkedet.

Vi har mange tiltak i gang for å gjøre våre tradisjonsretter og gode råvarer lettere tilgjengelige for turister og tilreisende.

Jeg har spesielt lyst til å nevne vår store nye, nettbaserte satsing «Spor». Fra 1. juni i år kan turister få informasjon om gode spisesteder langs veien via Internett, GPS og mobiltelefon. «Spor» inngår i nettportalen Visitnorway – det største og viktigste internettstedet for norsk reiseliv.

Landbruks- og matdepartementet har også, i samarbeid med Samferdselsdepartementet, blitt enige om at lokal mat og matkultur skal være en del av tilbudet langs de nasjonale turistveiene. I dag er disse veiene i all hovedsak omgitt av flott natur. Nå skal turistene få oppleve noe i tillegg – mat som står i stil med naturopplevelsene.

For å lykkes trenger vi gode ambassadører for norsk mat – ambassadører som presenterer Norge som et matland med kvalitetsprodukter. På bakgrunn av dette har jeg inngått en fireårig avtale med Norges Kokkemesteres Landsforening. Avtalen innebærer at Landbruks- og matdepartementet bidrar med 500 000 kr hvert år avtalen løper. Departementet samarbeider også med Ungt Entreprenørskap for å få flere barn og unge interessert i mat og matproduksjon.

Norsk lam og norsk laks ble valgt som hovedråvarer under sommerens europamesterskap i kokkekunst, Bocuse d'Or. Vi har med andre ord usedvanlig gode råvarer. Vi har også mesterkokker i verdensklassen, som årets vinner av Bocuse d'Or, Geir Skeie, eller også landslaget i kokkekunst som ble olympisk mester. Det er et meget godt utgangspunkt for å utvikle Norge til å bli et anerkjent matland.

Det viktigste er å ta vare på de mulighetene dette gir oss. Denne regjeringen gjør det, med en god og målrettet landbrukspolitikk som inkluderer hele verdikjeden for mat, og som legger til rette for produksjon i hele landet.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [15:19:52]: Jeg ser at statsråden og jeg ser mye likt på dette. Det var mange gode poeng i statsrådens innlegg, men det jeg kunne ønske at statsråden kunne svare på, er: Én ting er å kunne ha en interpellasjonsdebatt om denne saken. En annen ting er om Regjeringen kunne gjøre et grundig arbeid med hensyn til å utarbeide en større melding om norsk matpolitikk, slik at vi til høsten kan få en sak hvor vi kan diskutere dette bredt, og hvor Stortinget blir involvert i utformingen av de strategier som vi skal legge for norsk matpolitikk fremover.

Jeg er enig i det som statsråden sa om å utvikle lokale produsentnettverk, hjelpe etablerere til å få riktig volum og markedsorientering, lære hvordan man skal markedsføre seg osv. Dette med å få flere Beskyttede betegnelser på merkevarer er også viktig. Jeg synes det er positivt at en landbruksminister uttrykker positivitet til å øke eksporten. Jeg tror at norsk mat har store muligheter i betalingsvillige markeder – i London, Paris og Berlin, for å nevne noen.

Selv var jeg i USA i høst – et land jeg reiser mye i. Jeg var da ute på landsbygda i en tilfeldig dagligvareforretning og fikk der tatt en ganske bra billedserie om hvordan Jarlsberg-osten blir markedsført til den lokale forbruker på landsbygda i USA. Maken til markedsføring har jeg aldri sett av en norsk ost her i Norge. Ledelsen i Tine har fått disse bildene, og de bruker dem nå som mal for hvordan Jarlsberg-osten skal stilles ut til forbrukerne i USA. Så det er klart at vi må få en holdningsendring, også i forhold til våre egne dagligvarer, når det gjelder hvordan vi markedsfører norsk mat til norske forbrukere.

Statsråd Lars Peder Brekk [15:22:59]: Også jeg er glad for at interpellanten og jeg har mange sammenfallende synspunkter på denne saken. Det er en viktig debatt. Jeg tror at det er bred politisk enighet mellom partiene i Stortinget om å jobbe enda mer offensivt med matpolitikk innenfor rammen av Landbruks- og matdepartementets aktiviteter, slik som jeg har lagt vekt på etter at jeg ble landsbruks- og matminister.

Ett av de viktige poengene her er jo å redusere avstanden mellom primærprodusentene, enten det er fisker eller bonde, og forbrukerne. Ikke minst fordi forbrukerne er de beste ambassadørene for de norske matproduktene, er denne avstanden viktig. Vi har derfor også satt i gang et forbrukerinvolveringsprosjekt – som jeg ikke nevnte i mitt første innlegg – som innebærer at vi jobber for å skape denne kontakten og dialogen mellom matprodusenten og forbrukeren og på det viset skape allianser som fremmer norsk matkultur, som fremmer norsk matproduksjon, og som bidrar til å sikre de målene vi har for norsk jordbruk.

Jeg er opptatt av å jobbe bredt og skikkelig på alle felt på dette området. Derfor har jeg også – som jeg ble utfordret på av representanten Kielland Asmyhr – utfordret dagligvarebransjen til å gjøre en bedre jobb for å få matspesialiteter og økologiske produkter bedre fram i lyset. Jeg opplever at dagligvarebransjen har tatt denne utfordringen. Jeg har utfordret dem direkte i felles møter, og etter den tid har både NorgesGruppen, Coop og REMA sagt at de vil gjøre det mer målrettet og mer aktivt. Det Coop-prosjektet som ble bemerket av representanten Kielland Asmyhr, er et resultat av denne utfordringen, der Coop nå vil ha regionale satsinger på matprodukter fra ulike deler av landet.

Jeg er også opptatt av at vi jobber sammen med fiskerinæringen for på det viset å dra nytte av den kunnskapen fiskerinæringen har på eksportsiden. Jeg er også overbevist om at den tradisjonelle landbruksnæringen kan bidra med kunnskapsoverføring til fiskerinæringen når det gjelder produktutvikling og nye produkter. Så her er det en gjensidighet, og jeg tror da også som sagt at landbruksnæringen har nytte av å lære av eksportkompetansen til fiskerinæringen, samtidig som fiskerinæringen har nytte av å lære av produktutviklingskompetansen til det tradisjonelle landbruket. Her har vi etablert et selskap, NOFIMA, som kan bidra godt til det arbeidet.

Så arbeidet med matpolitikk, arbeidet med å utvikle norske matprodukter, norsk matkunnskap og ikke minst få fram det enorme potensialet vi har i norske råvarer og i norsk kunnskap gjennom de fantastisk dyktige kokkene vi har, er et fellesprosjekt som jeg skal stille meg bak og jobbe videre med, og jeg skal vurdere spørsmålet om kontakten med og informasjonen til Stortinget i den forbindelse.

Sigrun Eng (A) [15:26:36]: Eg vil fyrst få takke interpellanten for å setje eit viktig og interessant tema på dagsordenen.

Representanten Kielland Asmyhr har rett i at det er få som ser på Noreg som eit gourmetland. Undersøkingar reiselivsnæringa har gjort blant gjester frå utlandet, viser at dette er eit område som har eit betydeleg forbetringspotensial. Noreg er eit reisemål for mange. Folk ventar og får gode opplevingar, men vi har litt husmannsånd i matfatet.

Dette er grunnen til at Regjeringa sette eit fokus nettopp i reiselivsstrategien som blei lagd fram i desember 2007. Der blir det lagt vekt på å sikre gode matopplevingar for dei som besøkjer landet vårt. Vi må få fram nye produkt og næringsutvikling gjennom kombinerte mat- og reiselivsprosjekt, med fokus på lokal eigenart knytt til kulturarven vår.

Vi har jo ei rekkje fortrinn i høve til mange andre land – som det har vore sagt tidlegare – med ein matproduksjon som er tufta på reinsemd, friskleik, god dyrevelferd og ikkje minst gode råvarer. Då skulle det vel berre mangle at vi ikkje skulle kunne tilby besøkande meir enn hamburgarar og pommes frites på norske restaurantar og vegkroer.

No må det seiast at mykje blir gjort. Den førre Stoltenberg-regjeringa starta verdiskapingsprogrammet for matproduksjon, som skal utvikle norsk landbruk gjennom innovasjon og produktmangfald, og på den måten bidra til auka verdiskaping innanfor primærproduksjon og foredling. Det blir òg lagt vekt på å profilere norsk mat nasjonalt og internasjonalt, som t.d. gjennom ein årleg stand på Grüne Woche i Berlin, noko som både Landbruks- og matdepartementet i samarbeid med Innovasjon Norge og UD er med på. Det blir gitt støtte til matfestivalar, og det norske kokkelandslaget er òg eit viktig element.

I førre veke opna fiskeriministeren Måltidets Hus i Bergen, eit kompetansesenter for matforsking. Helga Pedersen viste under opninga til at Noreg er ein stor matnasjon, som i snitt sender 27 millionar sjømatmåltid ut i verda kvar einaste dag. Regjeringa si satsing på å skaffe nordmenn betre tilgang på fersk fisk må òg nemnast. Men Noreg er i altfor stor grad òg på dette området ein rein råvareeksportør.

Landbruksdepartementet la i fjor fram ein matpolitisk strategi – «Smaken av Noreg» – som legg grunnlaget for ein meir heilskapleg matpolitikk. Men ting tek tid. Det lærte vi då komiteen var i Sveits i vinter. Der omset dei nisjeprodukt til langt betre prisar enn elles, men det har som sagt teke tid.

Det er gledeleg å sjå at mange små matbedrifter rundt om i landet har ei positiv utvikling, f.eks.: Før helga fekk norskprodusert mat ein ny forbrukarprofil i merkeordninga «Nyt Norge». Merket ber bod om høg kvalitet, og det blir spennande å sjå korleis forbrukarane tek imot dette.

Avslutningsvis har eg lyst til å seie: På alle dei turane som vi har teke rundt omkring i kongeriket, har det ikkje mangla på god norsk mat, ofte med eit lokalt tilsnitt. Mat er kultur. Lat oss alle bli flinkare ambassadørar med omsyn til å bidra med det. Men god mat med gode råvarer betyr at fokuset må vekk frå at det berre er låg pris som skal vere på dagskartet og i våre hovud. Vi må få ei større fokusering på kvalitet.

Øyvind Korsberg (FrP) [15:30:49]: Det har vært sagt mye interessant så langt i debatten, og det har også vært en stor grad av enighet i denne saken. Alle som har hatt ordet så langt, har interesse for mat, og det har også undertegnede og jeg tror de som kommer etter meg. Det er iallfall den erfaringen jeg har med mine kollegaer i komiteen.

Jeg synes interpellanten tok opp mange interessante ting, bl.a. det å få en egen stortingsmelding til behandling her i huset når det gjelder mat og den strategien man skal ha, for det berører ganske mange departement. Det berører Landbruksdepartementet og Fiskeridepartementet. Det berører også Næringsdepartementet, i og med at Næringsdepartementet har ansvar for reiselivet. Nå er det jo slik at denne regjeringen har lagt fram en del strategier. Men problemet med strategier er at de ikke er gjenstand for behandling her i Stortinget – med andre ord: Stortinget får ikke sagt sitt om akkurat det. Det er også lagt fram en matpolitisk strategi og en reiselivsstrategi. Men så lenge vi ikke får det til behandling i Stortinget, blir det egentlig litt vanskelig å få en helhetlig oppfatning om den politiske strategien man skal ha.

Så er jeg også helt enig med representanten Eng, som trekker inn pris. Det er jo ikke sånn at det bare er fokus på lav pris. Men det er klart det er fokus på pris når prisnivået i Norge er såpass mye høyere enn det er i Sverige. Men så er det jo også sånn at forbrukerne er villig til å betale en langt, langt høyere pris dersom kvaliteten er god. Vi ser på en rekke andre områder både innenfor mat og andre produkter at kvalitet og pris henger sammen, og at det er en stor grad av betalingsvilje.

Når man har en debatt om det temaet som interpellanten har tatt opp, er det jo på mange måter også en debatt om norsk landbruks framtid. Jeg tror man kommer til et punkt der norsk landbruk må ut i verden for å konkurrere. Det frykter ikke jeg. Norsk landbruk har verdens beste produkter. Men sånn som situasjonen er i dag, produserer man lokalt, og jeg mener at man ikke får utnyttet det potensialet som er innenfor norsk landbruk. Vi kan markedsføre norsk landbruk og de produktene på en helt ypperlig måte. Det vi vet om turister som kommer til Norge, er at de i hovedsak kommer for å oppleve en ren og uberørt natur. Akkurat det elementet kan man også bruke når det gjelder å markedsføre norske landbruksprodukter. Man gjør det innenfor fiskerinæringen. Man viser til at man holder til nesten oppe ved Nordpolen, at man har rent hav og fantastisk gode produkt. Fiskerinæringen har klart det med glans, og jeg tror det er fullt mulig at også landbruksprodusenter av mat vil klare det samme.

Så blir det selvfølgelig en overgang fra å motta over 20 milliarder kr i støtte direkte og indirekte. Men på ett eller annet tidspunkt må man tørre å ta den fighten og sørge for at de som har mulighet til det, vil klare det. I den forrige interpellasjonen vi hadde, når det gjaldt krisen innenfor industri og næringsliv, sa statsråden at det ikke er alle som kommer til å overleve. Jeg tror heller ikke at alle bønder kommer til å overleve. Men jeg tror det vil være såpass mange at man kan gjøre en skikkelig god jobb.

Næringsfraksjonen til Fremskrittspartiet var i Tyskland på Grüne Woche og så det som var der. Det ble jeg faktisk inspirert av. Den standen Norge hadde der, var bra, men det kan gjøres mye, mye mer ut av det. Når man så på hvor mye en del andre land og deres regioner la i det, har vi et stykke vei å gå. Det man kan gjøre, er å ha en skikkelig satsing. Man kan rett og slett få en guidet tur gjennom Norge når det gjelder mat. Da tror jeg det vil være viktig at norsk fiskerinæring, som er en merkevare ute i verden, her spiller på lag, at man bruker det som en offensiv drahjelp. Da tror jeg det er fullt mulig å sørge for at man også får fokus på norske landbruksprodukter.

Helt avslutningsvis: Jeg er glad for at det etter hvert er blitt fokusert på lokalprodusert mat rundt omkring i butikkene i Norge, for det tror jeg er framtiden.

Torbjørn Hansen (H) [15:36:03]: Representanten Kielland Asmyhr har tatt opp et interessant tema i landbruks- og reiselivspolitikken knyttet til markedsføring av norsk mat i utlandet og en potensiell kraftig satsing på å gjøre Norge til en ledende gourmetnasjon.

Det er liten tvil om at interpellanten har rett i at Norge på en del områder er en produsent av utsøkte råvarer, både fra havbruk, fiskeri og ulike typer landbruk. Norge har også en del lokale mattradisjoner som kan bygges opp til å bli salgsvarer både i et bredere marked i Norge og utenlands samt å kunne bli attraksjoner for reiselivsnæringen.

Visjonen til interpellanten om å gjøre Norge til et ledende gourmetland er for så vidt interessant. Skal dette ha noe for seg, er det likevel nødvendig å ha en realistisk tilnærming og en idé om hvordan vi skal lykkes ut fra de muligheter vi har i Norge med vårt klima og med de mattradisjoner vi faktisk har.

Dette er jo en arena med betydelig internasjonal konkurranse og ulike muligheter, avhengig av hvilket segment man opererer i. Når det gjelder mattradisjon, tror jeg Norge har en del å by på, men det er også slik at Norge i mange år har lagt vekt på å være en innenlands volumprodusent, og at andre land har et sterkt fotfeste når det gjelder internasjonalt omdømme på mat. For eksempel er det franske kjøkken velkjent utover landets grenser som et internasjonalt gourmetkjøkken. Mange land har nisjeprodukter og tradisjoner som er innarbeidet, og som er godt forankret i det internasjonale markedet.

Tar vi for oss fiskeriområdet i Norge, har vi et opplagt grunnlag for å ta og videreutvikle en internasjonal posisjon når det gjelder eksport av førsteklasses råvarer. Norge er en verdensledende produsent av oppdrettslaks og villfanget fisk. Så vidt jeg vet, hørte norsk laks, for så vidt norske lam, til hovedingrediensene i den kokkekonkurransen som interpellanten viste til i starten.

Det er et opplagt poeng å få til en koordinert innsats i forbindelse med markedsføring av norske sjømatprodukter i utlandet på en måte som øker verdiskapingen for norske råvareprodusenter og for norsk næringsmiddelindustri.

Hvis vi tar en kikk på hjemmesiden til Eksportutvalget for fisk er hovedbudskapet at «Den beste sjømaten kommer fra Norge». Dette vil Eksportutvalget at folk fra alle verdenshjørner skal tenke. Derfor markedsfører Eksportutvalget norsk sjømat over hele verden på vegne av fiskerinæringen.

Eksportutvalget er verdens største «fellesmarkedsfører» av fisk og sjømat, og målet er å få stadig flere mennesker i ulike land til å velge norsk sjømat.

Jeg føler på mange måter at Eksportutvalgets virksomhet møter en del av de utfordringene som representanten Kielland Asmyhr trekker opp hva gjelder sjømatområdet, og at det er litt opp til næringen selv og Eksportutvalget å utvikle dette på en måte som maksimerer norsk verdiskaping av sjømat. Det er interessant at man har fått det til veldig godt på sjømatområdet. Kanskje landbruksnæringen også kan lære litt av de resultatene man har fra Eksportutvalget for sjømat.

Innovasjon Norge har en sentral rolle i markedsføringen av Norge som reiselivsnasjon og i forbindelse med eventuell bistand med eksport og markedsføring av norske jordbruksprodukter i utlandet. Dette er en relativt begrenset virksomhet i dag.

Jeg synes det er viktig at Innovasjon Norge når de markedsfører oss som reisemål i utlandet, gjør det på en måte som også ivaretar jordbruket og næringsmiddelindustriens behov i den grad det også er forenlig med reiselivsmålsettinger. Mat og turisme er to sider av samme sak, og lokale spesialiteter er en del av den opplevelsen som mange besøkende i Norge vil ha stor glede av.

Utvikling av reiselivsvirksomhet knyttet til lokal mattradisjon er også viktig for å nå sentrale mål for å gjøre reiselivsnæringen til en næring med flere helårsarbeidsplasser. Denne typen reiselivstilbud gir ekstrainntekter til folk som bor på reiselivsdestinasjonen, og det bidrar til levende lokalsamfunn som det er attraktivt å besøke.

Når det gjelder eksport av norske jordbruksvarer, er dette i beste fall en interessant nisje. Jeg tror det skal mye til for at norske jordbruksvarer kan være grunnlag for å gjøre Norge til et ledende gourmetland, dersom vi skal være noenlunde realistiske.

Norsk jordbruk har vært volumfokusert. Det kan være at det bør legges vekt på å utvikle enkeltsegmenter til å bli internasjonale eksportartikler. EU-markedet er stort, og det kan være at Norge har muligheter f.eks. innenfor eksport av norsk sauekjøtt. Dette er av høy kvalitet, og vi har en historie å fortelle rundt produksjonen av norsk lammekjøtt som er troverdig internasjonalt. Vi har visse utfordringer når det gjelder handelspolitikken, som vi også vil kunne møte dersom vi skal foreta eksport.

Jeg tror at konklusjonen i denne debatten må være at vi bør få en gjennomgang av de mulighetene som er for eksport av norske jordbruksvarer, og satse mer på de muligheter vi har i Norge.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [15:41:24]: Etter mi oppfatning er dette både ein velsmakande og ein viktig debatt. Det er eit viktig tema som er reist her. Interpellanten skal ha all honnør for det.

Det er ikkje vanskeleg å verta einige om ein del hovudføringar. Når det gjeld norsk mat, norsk matproduksjon og ikkje minst moglegheitene for eksport, har me eit par fortrinn som er ganske iaugefallande. Det eine er moglegheita for å produsera trygg mat, mat som er rein, osv. Det gjeld dyrehelse, det gjeld den generelle mattryggleiken osv. Der har me fortrinn som me kan vidareutvikla, og som me kan ta vare på. Det bør me gjera.

Det andre er å satsa på nisjeprodukt med ei lokal forankring. Det er heilt klårt at folk vert meir raffinerte og etterspør det litt spesielle. Det gjeld både innanlands og ikkje minst utanlands. Eg vil åtvara imot at me framstiller oss slik at det ikkje er kreativitet i næringa på dette området. Det er ikkje slik eg kjenner ho. Eg er litt stolt over at kokkeverdsmeistaren, Geir Skeie, kjem frå heimkommunen min. Det er kanskje ikkje heilt tilfeldig, for eg ser korleis det boblar i dette miljøet, m.a. på den vidaregåande skulen der han gjekk, der ungdomsbedrifter med entusiasme konkurrerer med matvarer som er laga av lokalt råstoff. Me ser yngre bønder som boblar av kreativitet, og nesten ikkje greier å halda igjen for alle dei moglegheitene dei ser både når det gjeld produksjon og foredling og ikkje minst korleis ein kan eksportera og selja ute. Her er det eit potensial som det er meir snakk om å kanalisera og leggja til rette for, slik at ein ikkje tek motet frå dei som ser moglegheitene. Når eg seier det, er det òg erfaringa mi – men dette kan sjølvsagt ha noko å gjera med kva slags miljø ein går i – at ikkje minst på dei mindre bruka ser me at denne kreativiteten blomstrar kanskje ekstra sterkt.

Eg er, og lat meg òg få understreka det, tilhengjar av at me må ha marknadsordningar. Eg trur ikkje at den frie marknaden skal styra dette åleine. Det har samanheng med at jordbrukspolitikken vår heng nøye saman med busetnadspolitikken vår. Om det er ei positiv drift på gardane, blir det òg liv på bygdene. Dermed blir det aktivitet, og me får eit allsidig Noreg.

Turisme har vore nemnd i enkelte innlegg. Skal me ha grunnlag for turisme, må me ikkje ha eit kulturlandskap som er attgrodd, og som det ikkje er mogleg å bevega seg i. Skal me ha eit kulturlandskap som vert teke vare på, må me ha aktive bønder. Det er ein samanheng der, og difor vil eg understreka at det òg er ein nøye samanheng med at me har marknadsordningar som fungerer, og tek vare på dette allsidige landbruket vårt.

For å summera opp: Kristeleg Folkepartis innstilling er at me har tru på landbruket. Me er ein varm støttespelar for norsk landbruk, og det har me tenkt å vera framover. Det er nødvendig, og me ser masse positive moglegheiter som det er viktig å ta vare på, vidareutvikla og kanalisera.

Leif Helge Kongshaug (V) [15:45:21]: Venstre synes det er fint at mat og spesialiteter blir satt på dagsordenen gjennom denne interpellasjonen, så honnør til interpellanten for det. Jeg lyttet òg med interesse til statsrådens innlegg. Han sveipet også en tur innom jordbruksoppgjørene, og de veldig gode oppgjørene som har vært. Det hadde vært fristende å gå inn på dem, selvfølgelig, men jeg skjønner jo at det blir en avsporing av debatten, så det skal jeg ikke gjøre. Vi får mulighet til å komme tilbake til det ved senere anledninger.

Jeg merket meg også at statsråden sa at han hadde fokus på mat, på utvikling av spesialiteter i norsk landbruksproduksjon, og det synes jeg er veldig fint. Men det var ikke de signalene vi fikk da denne regjeringen tiltrådte. Da var det satsing på familiebruket. Dette med nisjeproduksjon – som det ble sagt ved ulike anledninger, kanskje i en litt nedlatende tone – var noe den forrige regjeringen innførte, fordi vi så at norsk landbruk har en slik struktur at de minste brukene i et kostnadsland som Norge ikke har sjanse til å overleve på vanlig produksjon, og da må man være kreativ og finne andre muligheter å skaffe seg inntekt på. Nettopp det å utvikle produkter ut fra særegenheter i et velstandsland som Norge, der det er kjøpekraft, og der man er villig til å kjøpe opplevelser, ikke minst i form av mat knyttet til historie og hendelser, var en mulighet, og vi så hvordan dette blomstret opp. Vi har fått et mangfold i Norge – det er utrolig mange steder hvor folk har vært kreative, og hvor man på bakgrunn av råvarer fra egen gård har foredlet produkter knyttet til historie og koblet dette opp mot bl.a. reiselivet. De tar seg også godt betalt for produktene, noe man selvfølgelig skal gjøre når det er kvalitet.

Vi har sett en veldig positiv utvikling i dette landet. Vi har jo så flotte råvarer, det være seg både fra sjø og fra land. Mat er ikke bare mat. Vi må ha mat hver dag for å leve, selvfølgelig, men mat er noe mer, det har med opplevelse å gjøre. Og vi har fått en kultur og en utvikling på det området som er veldig bra, også på foredlingssiden.

Det er morsomt å se at det er populært blant ungdommen å utdanne seg innen kokkefaget. Vi ser av resultatene i internasjonale konkurranser hvor langt vi er framme, og det er veldig bra når det gjelder utviklingen av norske spesialiteter og norske matopplevelser.

Vi har også muligheter til eksport. Lam har vært nevnt her, og jeg tror det er et veldig godt produkt som kan eksporteres og markedsføres i utlandet. Vi har også andre produkt, men det er klart at konkurransen er hard. Det er flere som viser til Grüne Woche og alle de tilbyderne som er der. Norge ligger ikke blant de fremste i verden når det gjelder satsing, men jeg mener det er viktig at representanter fra norsk matproduksjon er til stede ved slike opplevelser og får impulser og også kan ta med seg spesielle produkter. Det er en viktig markedsføring.

Så er jeg opptatt av at vi må ha fokus på kvalitet, konkurranse og markedstilgang. Da er det viktig at kjedene som har disse produktene, er villig til å være aktive i markedsføringen av de norske produktene som spesielle produkt, og frambyr dem på en slik måte at dette er spennende for brukerne å kjøpe.

Så har vi selvfølgelig mulighetene innen reiseliv, og med det vakre landet vi har, kombinert med opplevelser gjennom mat og historie, vil dette gi muligheter i framtiden. Så jeg håper at vi fortsatt satser på verdiskaping innen mat og matopplevelser i Norge. Det tror jeg faktisk kan være en framtidsnæring.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [15:50:35]: Jeg synes dette har vært en god debatt. Det er enighet i Stortinget om at matpolitikk er viktig. Det er også enighet om at vi har et godt utgangspunkt. Vi har gode råvarer. Vi har også et godt kjøkken, men vi må trekke det videre derfra og heve blikket noe mer og legge klare strategier for hva vi gjør fremover. Derfor kunne jeg ønske at Regjeringen kom tilbake til Stortinget med den typen vyer og strategier, slik at vi kunne bruke noe mer tid her i Stortinget, og at næringskomiteen også ble mer involvert i å forme strategiene, f.eks. gjennom høringer og gjennom en større debatt i Stortinget. Jeg merket meg at statsråden ikke avviste at han ville gjøre det, men han kunne vært tydeligere.

Jeg har tro på at man skal kunne eksportere norske landbruksprodukter. I morgen reiser næringskomiteen til London. Jeg vet ikke hvor mye tid næringskomiteen får til å gå rundt i London, men i forretningen Harrods f.eks. har man en stor matvareavdeling som det er en drøm å gå gjennom. Det er klart at der er det store muligheter for at gode produkter kan bli markedsført.

Norsk fiskerinæring er sterkt ute på verdensmarkedet og bruker store ressurser på å markedsføre fiskeriprodukter til kundegrupper gjennom å servere fiskeriprodukter på mottakelser osv. Kunne det være en idé også å ta med noen gode suksesshistorier for landbruksprodukter for å vise en større del av det norske matfatet? Det er en stor logistikkutfordring å få nisjeproduksjonen frem til forbrukeren. Der må vi gjøre mer. Vi må lære av de gode suksesshistoriene, og vi må lære av dem som har hatt suksess i konkurranse. Slik kan også de som ikke er så gode, bli bedre.

Vi må også se på hvordan vi kan utvikle og samordne de offentlige programmene bedre. Jeg har tro på varemerket «Nyt Norge». Vi får se hvordan resten av samfunnet tar imot dette, og hvordan vi skal kunne utvikle det bedre.

Statsråd Lars Peder Brekk [15:54:03]: Også jeg vil uttrykke et ønske om å følge opp denne debatten videre i Stortinget, så jeg får komme tilbake til det. Jeg opplever at denne diskusjonen har vært nyttig og viktig for norsk landbruksnæring og for norsk matproduksjonsnæring. Matproduksjonsnæringen er faktisk en av de viktigste verdikjedene i norsk industri, med mer en 100 000 ansatte hvis vi her tar med industrien. Det må vi gjøre, for det er et skjebnefellesskap mellom norsk primærproduksjon og norsk matindustri. Vi jobber både inn mot matindustrien og inn mot primærprodusentene.

Jeg har lyst til å understreke at vi følger opp med konkrete tiltak, som jeg underveis har vært inne på. Vi har bidratt til å etablere samarbeid med Den Norske Turistforening og Rica-hotellene om lokal mat på menyen. Vi har bidratt til etablering av Lokalmat BA, som skal jobbe spesielt med distribusjon og logistikk. Vi skal også bidra videre. Men jeg har lyst til å understreke at matpolitikk er veldig sammensatt fra råvareproduksjon til forbrukerpolitikk – ikke minst gjelder det eksportnæringen. Vi har reiselivet, og vi har ikke minst mattryggheten som element i en slik satsing.

Hvis man skal få til en videre satsing på norsk matpolitikk og norsk matproduksjon, er det en fordel at vi bruker det landet vi har. Det er en fordel at vi har en politikk som sikrer at vi har matproduksjon i hele landet, og at vi kan utnytte de mange spesialiteter fra nord til sør. Der ligger også litt av utfordringen i denne diskusjonen. Det ene er ønsket om å eksportere mer, at vi skal satse mer på spesialiteter, men vi må også sørge for at vi har en produksjon i bunnen som gir mulighet til å satse mer. Uten å gå mer detaljert inn i dette nå, tror jeg det er en viktig bit i den videre diskusjonen her.

Vi skal nå etter ti år ha en erfaringsoppsummering av Verdiskapingsprogrammet for mat. Det er riktig som det er sagt her, at dette ikke er noe som denne statsråden eller statsråden før meg har funnet på. Det er en videreføring av et tidligere arbeid, som var viktig også da. Vi ønsker å videreutvikle virkemidler for nye utfordringer. Jeg har lyst til å understreke at mye har skjedd på ti år, og vi må se framover istedenfor å se bakover for å få til dette. Da er det viktig for meg å få fram at interessen for lokalprodusert mat i Norge har blitt større. Jeg tror også at det skal være mulig å løfte interessen internasjonalt for spesialiteter som kan eksporteres.

Helt til slutt har jeg bare lyst til å understreke at denne debatten har vært viktig. Jeg håper at vi kan få anledning til å videreføre den senere.

Presidenten: Debatten i sak nr. 12 er over.

Tida for formiddagsmøtet er snart omme. Presidenten ser det ikkje som rett å starte på neste sak, og gjer framlegg om at formiddagsmøtet blir heva, og at kveldsmøtet blir sett kl. 18.00. – Det er vedteke.