Presidenten: Etter ønske fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Freddy de Ruiter (A) [11:01:08] (ordfører for saken): Komiteen har behandlet et representantforslag fra Fremskrittspartiet om nødvendige lovendringer, slik at kommunene kan innføre brukerstyring med foreldreflertall i skolens brukerstyre.

Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, støtter ikke forslaget. Flertallet er i likhet med forslagsstillerne opptatt av å sikre foreldrene god innflytelse på skolens innhold, ikke bare gjennom samarbeidsutvalgene, men også via organisasjoner som f. eks. Foreldreutvalget for grunnopplæringen. På samme måte er elevene sikret innflytelse over innholdet i skolen. For å styrke den innflytelsen fikk både FUG – Foreldreutvalget for grunnopplæringen – og Elevorganisasjonen tilført ekstra ressurser i forbindelse med statsbudsjettet for 2009. Det kan også nevnes at i forbindelse med ny formålsparagraf for grunnopplæringen ble foreldrenes rolle tydelig definert.

Disse grepene betyr ikke at vi er i mål med hensyn til skole–hjem-samarbeid og foreldreinnflytelse på skolens innhold. Vi ønsker å videreutvikle det, men tror at det riktige virkemidlet er å sørge for å få dagens lovpålagte samarbeidsorganer til å fungere enda bedre. Vi vil også gjøre oppmerksom på at det i dagens regelverk er muligheter for lokale varianter av brukermedvirkning i skolen. Så vidt vi har registrert, har heller ikke FUG, som foreldrenes interesseorganisasjon, krevd at det skal gis anledning til foreldreflertall i skolenes styrer.

Det er tverrpolitisk enighet om at foreldredimensjonen er viktig – ja, svært viktig – for å gjøre skolen enda bedre. Det må jobbes både lokalt og fra nasjonalt hold for å styrke denne. Skoleeierne må utfordres med hensyn til at rådsorganene i skolen skal fungere etter intensjonene, og vi må ta et felles ansvar for å videreutvikle kompetansen hos skoleledere og lærere om foreldrenes rolle i barn og ungdoms læring, utvikling og medvirkning i skolen.

Anders Anundsen (FrP) [11:03:49]: Som presidenten er kjent med, er det ikke uvanlig at Fremskrittspartiets forslag opp gjennom historien er blitt møtt med til dels kraftig skepsis. Så går det noen år, og etter hvert adopteres hele eller deler av Fremskrittspartiet politiske standpunkt på en rekke områder. Slik sett kan en med en viss tyngde hevde at Fremskrittspartiets innflytelse i norsk politikk har styrket seg over tid og påvirket det norske samfunn sterkt.

Det har alltid vært viktig for Fremskrittspartiet å ha en skole som tar elevene på alvor, en skole som faktisk bidrar til å ivareta interessene også til dem som benytter seg av den tjenesten som skoleeier tilbyr. Foreldremedvirkning er i denne sammenheng et veldig viktig element, og i dagens struktur er det også mulig å benytte seg av foreldrenes kompetanse innenfor både samarbeidsutvalg og i brukerstyrer. Det foreligger imidlertid én streng begrensning i opplæringsloven: Under ingen omstendighet kan foreldre alene eller foreldre sammen med elevrepresentantene ha flertall i brukerstyrene. Det er en kunstig og ulogisk begrensning i skoleeiers rett til å organisere styringen av egne skoler på den måten skoleeier selv mener er mest hensiktsmessig for å oppnå best mulig kvalitet ved skolene sine. Samtlige andre partier mener at skoleeierne – i de aller fleste tilfeller er det kommuner og fylkeskommuner – ikke evner å foreta riktige prioriteringer når det gjelder styringen av egne skoler på akkurat dette lille området.

Selv partier som jeg anser som relativt gode venner av Fremskrittspartiet, mener at det innebærer altfor mye valgfrihet for skoleeier å bestemme sammensetningen av brukerstyrene selv. Det forundrer meg. I min utmerkede og fremadstormende hjemkommune Larvik ble det nemlig gjennomført et svært spennende forsøk, hvor tre skoler som selv ønsket det, skulle prøve brukerstyring med foreldreflertall. Ordningen ble gjennomført i ett skoleår, og det var en dundrende suksess. Samtlige av de involverte – lærere og rektorer inkludert – mente ordningen var god, og alle skolene ville fortsette med ordningen etter forsøksperiodens slutt. Den sittende røde regjering satte dessverre en aktiv stopper for dette gode grunnskoleutviklingsforsøket.

En av foreldrene som ledet brukerstyret, sa i sin tid at forutsetningen for at ordningen var så vellykket, og at det var en stor suksess, selvfølgelig var at foreldrene engasjerte seg skikkelig, og at årsaken til dette skikkelige engasjementet var at de hadde faktisk og reell innflytelse. Den innflytelsen er det bare Fremskrittspartiet som mener foreldrene bør kunne få, dersom skoleeier ønsker det.

Motforestillingene mot forslaget er mange. Svært få av dem har noe reelt innhold hvis en sammenligner med den evalueringsrapporten som Høgskolen i Vestfold gjennomførte etter forsøket.

Jeg er skuffet over at Foreldreutvalget for grunnopplæringen har vendt forslaget en kald skulder. FUG burde også når det handler om å gi foreldrene reell innflytelse, stå på foreldrenes side. Det er ikke rart at foreldreengasjementet svikter når også FUG er imot at foreldrene skal få reell makt.

Foreldrene er bare opptatt av egne barn, hevder enkelte. Det er feil. Får foreldrene makt, viser det seg at de er opptatt av å gjøre skolen best mulig for flest mulig. Men så lenge deres innflytelse er begrenset til å gjelde egne barn, kan en ikke vente et særlig bredere engasjement. Jeg tror også at kritikken av å gi en gruppe flertall i brukerstyrene er fullstendig feilslått. Det er ingen erfaringsbakgrunn for å hevde at foreldre i brukerstyret stemmer likt eller har like oppfatninger i alle saker. Snarere tvert imot vil foreldrene som ressurs kunne øse av egen kompetanse og lære av andres. På den måten får man et godt samspill mellom engasjerte foreldre og fagkompetansen som lærere og rektor representerer.

Kort oppsummert: Fremskrittspartiet vil åpne for at foreldrene får den makt i skolen som skoleeier vil gi dem. Ingen andre partier har tillit til at kommunene og fylkeskommunene evner å løse den oppgaven på en god måte, og vil derfor opprettholde et forbud mot skikkelig foreldreinnflytelse. Men som jeg sa innledningsvis, Fremskrittspartiet er vant til å vise vei, også på skolepolitikkens område. Så om noen år tenker jeg vi har fått følge av det som utgjør flertallet av representantene i denne sal.

Til slutt vil jeg ta opp Fremskrittspartiets forslag i innstillingen.

Presidenten: Representanten Anders Anundsen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Ine Marie Eriksen Søreide (H) [11:08:38] (komiteens leder): Jeg hadde egentlig ikke tenkt å ta ordet i debatten, men etter tiraden fra Fremskrittspartiets Anders Anundsen kan jeg ikke dy meg for å prøve å gi et litt tydeligere bilde av hvorfor Høyre og også andre opposisjonspartier sier nei til forslaget.

For det første mener jeg det er et tungtveiende argument at Foreldreutvalget for grunnopplæringen sier nei. Det er de som best kjenner hvordan foreldreinnflytelsen fungerer, og når de sier så klart nei som de gjør, mener jeg det er et vektig argument.

I tillegg er det slik at foreldreengasjementet i skolen i dag ikke er begrenset til å gjelde kun egne barn. Veldig mange foreldre engasjerer seg sterkt i skolen og driften av skolen, har stort utbytte av det, og det har også elevene stort utbytte av. Det er flott. Men den prinsipielle årsaken til at vi fra Høyres side har valgt å si nei til forslaget – et nei som ikke må forveksles med et nei til foreldreengasjement eller involvering fra foreldrenes side, tvert imot – er rett og slett spørsmålet om hvem som til syvende og sist skal ha ansvaret for barns opplæring. Vi gir skoleeier og skoleledelse, rektor spesielt, stadig større ansvar, en utvikling som jeg syns er riktig, men det stadig større ansvaret for barns opplæring vil kunne være vanskelig å identifisere i en situasjon hvor barna ikke får den opplæringa de har krav på. Hvem er det da som sitter med ansvaret? Er det rektor, eller er det foreldreflertallet i brukerstyret? Jeg tror man der vil oppleve mange pussige situasjoner og vanskelige konflikter, rett og slett fordi det er uklart hvem som til syvende og sist skal sitte med det endelige ansvaret for barn som ikke har fått den opplæringa de har krav på. De historiene møter vi jo stadig vekk, barn som enten ikke får spesialundervisning, barn som ikke får den tilpassede undervisninga de har krav på, og i de situasjonene mener jeg det er vanskelig, enn si umulig, å skulle lempe det ansvaret over på det foreldreflertallet som da er i brukerstyret. På den annen side er det jo da nesten umulig å lempe det over på rektor, som er den som ikke har det siste ordet, men som kan bli overkjørt av et foreldreflertall.

I de aller, aller fleste tilfeller er det god foreldremedvirkning, og foreldremedvirkninga skjer på en slik måte at det er enighet mellom lærere, elever, rektor og foreldre. Men i de mest ekstreme tilfellene vil det altså kunne komme til konfliktsituasjoner som er vanskelige å håndtere, og der ansvarsforholdene blir uklare. Det kan ikke Høyre være med på. På den annen side, vi har stor tillit til at både skoleeier og rektor klarer å utforme foreldresamarbeidet på en måte som er tillitvekkende, og som er god for alle parter, og jeg syns det er en spesiell argumentasjon fra Fremskrittspartiets side å mene at alle andre partier i denne salen ikke har tillit verken til skoleeier eller til skolen eller til foreldrene. Det har vi, men vi ønsker ikke å gå fullt så langt som Fremskrittspartiet vil.

Odd Einar Dørum (V) [11:11:47]: Jeg skal være kort. Representanten Eriksen Søreide gav på en utmerket måte uttrykk for det prinsipielle syn som også Venstre har. Jeg tok ordet bare for å si at jeg har jo noen år vandret gjennom skoler i Oslo, det er ca. 170 av dem – jeg har i denne runden, de siste årene, vandret gjennom 107 – og det er jo helt påtakelig hvordan foreldreengasjementet for hele skolen stiger. Den stiger i en struktur med driftsstyre, hvor ingen har flertall alene, og jeg har vært borti mange situasjoner hvor foreldre i godt samarbeid med lærerne sier at de tar over undervisningen, for at lærerne kan dra ut i verden et sted og skaffe seg godt faglig påfyll. Så vi har gnistrende gode eksempler på at der vettet får rå lokalt, blir det gode løsninger, slik som komitéflertallet da mener å stå bak.

Statsråd Bård Vegar Solhjell [11:12:53]: Veldig kort: Eg trur ikkje vi skal idyllisere alle foreldremøte som vert haldne i Noreg. Det kan absolutt vere store utfordringar i å få foreldresamarbeidet til å fungere betre, og eg har møtt mange som opplever, kva skal eg seie, at det kan vere vanskeleg å få gitt uttrykk for sine oppfatningar overfor skulen. Men eg trur heller ikkje at løysinga er at foreldre skal ha fleirtal i dei organa som bl.a. gjer vedtak som er heilt avgjerande for kva for opplæring vi gir barn og unge. Der trur eg vi må plassere ansvaret veldig klart på leiinga til skulen, og så er det andre måtar vi bør jobbe vidare med foreldresamarbeidet på enn å endre dei formelle avgjerdsstrukturane. Det er òg slik at elevar og foreldre for det første har minst to medlemer av samarbeidsutvalet, at den enkelte kommunen òg kan opprette eit styre, i tillegg til organisasjonar som Foreldreutvalet, som sikrar innflytelse.

Så eg støttar heller ikkje forslaget som her er fremma. Derimot støttar eg til fulle det formålet som det er brei enigheit om i komiteen, nemleg å sikre enda større foreldreengasjement, og at skulen skal møte det på ein inviterande måte, fordi det er ein verdifull ressurs for dei skulane som får det godt til.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Anders Anundsen (FrP) [11:14:25]: Jeg er glad for at alle er enige om at foreldrene skal ha innflytelse, men jeg er litt overrasket over vinklingen til enkelte partier, som nå på en måte sier at det blir et problem med styringsmåten og brukerstyrer når det er foreldre som har flertall – beslutningene kan altså fattes i et tilsvarende brukerstyre bare foreldrene ikke har flertall. Ansvarsdelingen mellom skoleeier, rektor og brukerstyrene vil jo være helt lik innenfor dagens modell som det den vil være innenfor Fremskrittspartiets modell. Jeg klarer derfor ikke helt å forstå at det skulle være noen prinsipielle motforestillinger mot hvordan ansvarsfordelingen mellom de ulike organene skal være.

Så er det ikke riktig når det hevdes at det er skolen som har hovedansvaret for opplæringen. Det er jo egentlig foreldrene som har det. Det er ikke engang skoleplikt i Norge. Hvis en leser formålsparagrafen for grunnopplæringen, vil en se at opplæringen skal skje i samråd med foreldrene. Vi er veldig opptatt av at foreldrene skal få den reelle makten i de tilfellene hvor kommunene, skolene og foreldrene selv ønsker det. Forsøket i Larvik har jo tilbakevist alle de motforestillingene som er fremmet fra talerstolen i dag, og vist at brukerstyre med foreldreflertall skaper et skikkelig engasjement hos foreldrene. Det gir gode resultater, og foreldre, elever, lærere og rektor er fornøyd. Jeg er skuffet over at en ikke tar hensyn til det som er virkeligheten, og ikke gir kommunene muligheten til å fatte vedtak som de mener er riktig for sine egne skoler.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.