Presidenten: Etter ønske fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Anders Anundsen (FrP) [11:17:17]: Jeg vil i saksordfører Gunnar Gundersens fravær få lov til å takke for samarbeidet i denne saken.

Fremskrittspartiet har i dette representantforslaget lagt frem 18 konkrete forslag for å styrke yrkesfaglig opplæring og på en best mulig måte legge til rette for at yrkesfagene får økt status med elever som har økt gjennomføringsgrad. Forslagene er ment som noe av svaret på den enorme utfordringen frafall i videregående opplæring representerer, særlig innenfor enkelte av yrkesfagene.

Det gikk galt allerede ved innføringen av Reform 94, hvor formålet egentlig var utjevning av forskjellig status mellom allmennfag og yrkesfag. Resultatet er blitt motsatt, og elevene på yrkesfaglig studieretning betaler prisen. Fremskrittspartiet pekte på denne muligheten allerede da reformen ble vedtatt, og vi fikk dessverre rett.

Det er urovekkende at regjeringspartiene fraskriver seg ansvaret for frafallsproblematikken i yrkesfagene og skyver det over til fylkeskommunene. Riktignok er det fylkeskommunene som har ansvaret for videregående opplæring, men de nasjonale rammene for opplæringen legges her i Stortinget, og det er nødvendig med et langt mer aktivt fokus på yrkesfaglig utdanning dersom en skal løse disse utfordringene. Regjeringen benytter seg imidlertid av den vanlige ansvarsfraskrivelsesformelen og viser til at det alltid kommer en stortingsmelding – denne gangen en melding om kompetanse for fremtiden, som havner i Stortinget altfor sent til å bli tatt opp til skikkelig og grundig behandling.

De forslagene som foreligger til behandling her i dag, vil ha betydning raskt og vil kunne bidra til å løse store utfordringer. Jeg tar til etterretning at regjeringspartiene heller ikke benytter denne anledningen til å gjøre noe konkret.

Det er likevel lyspunkt, for de partiene som er i besittelse av regjeringskontorene i dag, vil sannsynligvis ikke være der om et halvt år. Det er et viktig signal til Skole-Norge at Fremskrittspartiet og Høyre i denne innstillingen står sammen om 13 konkrete forslag for å løfte yrkesfaglig utdanning. Det er langt flere forslag enn den sittende regjeringen har fremmet på dette området i hele fireårsperioden. En samlet opposisjon er enig om 9 konkrete forslag for å bidra til å redusere frafallet og øke yrkesfagenes status.

Noen forslag er det vanskelig å se hvorfor regjeringspartiene går imot. I disse finanskrisetider er det merkelig at regjeringspartiene ikke vil vurdere nærmere å fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger. Det er sannsynlig at det til høsten vil bli store utfordringer knyttet til å sikre nok lærlingplasser fordi bedriftenes kostnader er for høye i forhold til verdiskapningen.

Det er også underlig at regjeringspartiene ikke vil tilrettelegge for økt innslag av yrkesfaglig tilnærming i grunnskolen. Det vil både virke informerende og motiverende for praktisk anlagte elever.

Så er det et par ting i innstillingen jeg vil presisere, for det hevdes fra samtlige partier, og det overrasker noe, at påstanden om at lærlingtilskuddet ikke er indeksregulert siden innføringen av Reform 94, er feil. Det kan leses på to måter: Indeksregulering, om den skal ha noen reell effekt, må jo faktisk skje hvert år. Hvis ikke øker avstanden mellom faktiske kostnader og tilskuddet. Det Fremskrittspartiet har pekt på, er at indeksreguleringen ikke er skjedd årlig siden innføringen av Reform 94, og avstanden mellom tilskudd og kostnad ligger nå i området 25 000 kr. At det i enkelte år er foretatt indeksregulering i forhold til foregående år, kompenserer altså ikke for de årene hvor indeksregulering ikke er skjedd. Påstandene som Fremskrittspartiets medlemmer av komiteen kommer med i innstillingen, er altså kommentert der, og de er riktige, men plasseringen er blitt litt rar og løsrevet fra påstanden fra komiteen om feilaktige opplysninger. Det er nå kraftfullt tilbakevist.

Jeg vil til slutt reflektere kort over mine forventninger til den varslede stortingsmeldingen fra Regjeringen. Jeg legger selvfølgelig til grunn at den inneholder konkrete tiltak og handlingsplaner for å styrke yrkesfaglig opplæring og for å redusere frafallet. Jeg håper vi ikke på nytt vil bevitne et mageplask av forskningsmeldingens format, for det er grenser for hvor mye troverdighet som er igjen etter slike alvorlige mageplask. Det er, må jeg erkjenne, heller ikke hyggelig å være tilskuer når det er åpenbart fysisk smertefullt for Regjeringens medlemmer å forsvare mageplasket i ettertid, når de hardnakket hevder at dette ikke var noe mageplask, men en ny form for stuping.

Med det tar jeg opp de forslagene Fremskrittspartiet står alene eller sammen med andre om.

Kenneth Svendsen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten Anders Anundsen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Gorm Kjernli (A) [11:22:12]: Yrkesfaglig opplæring av god kvalitet er og vil bli viktig for Norge i årene som kommer. Evalueringen av den norske fag- og yrkesopplæringen som OECD kom med i fjor høst, slår fast at vi i stor grad har en god fag- og yrkesopplæring i Norge. Rapporten skryter av det norske trepartssamarbeidet og betydningen det har for fagopplæringen.

Men den reiser også noen utfordringer som vi er nødt til å ta tak i. Det samme har Karlsen-utvalget påpekt i sin rapport. Nettopp derfor har Regjeringen allerede satt i gang en rekke tiltak overfor fag- og yrkesopplæringen. Det er satt i gang forsøk med praksisbrev som en del av lærekandidatordningen. Det er en praktisk vei til ordinær kompetanse, hvor større deler av opplæringen skjer i bedrift. For noen elever er dette en kjærkommen vei til å vise sin kompetanse. Departementet har varslet en gjennomgang av læreplanene i fellesfagene, slik at de i større grad gjøres relevante for de ulike utdanningsplanene.

Jeg har stor tro på denne måten å yrkesrette fagene på. Elevene trenger kompetanse. Så er spørsmålet på hvilken måte de tilegner seg den kompetansen. Siden denne gjennomgangen er varslet, anser jeg forslag nr. 2 fra opposisjonen som på en måte å slå inn åpne dører.

Etterutdanning av yrkesfaglærere er blant de prioriterte målgruppene i strategien Kompetanse for kvalitet. Det er satt av over 70 mill. kr til etterutdanning av yrkesfaglærere, instruktører og faglige ledere i lærebedrifter.

En god rådgivningstjeneste er viktig. Fra januar i år har elevene rett på to typer rådgivning, både sosialpedagogisk og utdannings- og yrkesrådgivning. Det er blitt etablert karrieresentre i alle landets fylker, og disse blir ytterligere styrket i budsjettet for i år. Tilstrekkelig antall lærlingplasser er også helt sentralt. Både det offentlige og det private må ta et større ansvar. Antallet lærekontrakter har gått opp under denne regjeringen, og departementet har gjennomført en nasjonal dugnad for å skaffe flere lærlingplasser.

I behandlingen av Regjeringens tiltakspakke tidligere i år ble også tilskuddet lærebedriftene mottar, økt med i snitt 4 000 kr pr. lærling. Hva har dette med saken å gjøre? Jo, det blir for enkelt når opposisjonen i merknader, og representanten Anundsen i sitt innlegg, framstiller dette som om Regjeringen ikke gjør noen ting. Den type retorikk fungerer ikke når man har konkrete tiltak å vise til.

Men så betyr ikke det at Arbeiderpartiet og de andre regjeringspartiene er fornøyd. Nettopp derfor har det tidligere blitt varslet en stortingsmelding om kompetanse som går rett inn i kjernen av det vi i dag diskuterer. Meldingen er bl.a. en oppfølging av Karlsen-utvalget og vil omhandle mange av de forslagene som vi i dag har til behandling, sett i en sammenheng. Den er varslet i juni – altså om kun noen få uker.

I Arbeiderpartiet ser vi også, i likhet med representanten Anundsen, fram til denne meldingen. Fag- og yrkesopplæringen har alltid ligget Arbeiderpartiet nært. Derfor har vi i denne perioden gjennomført tiltak, og vi ser fram til meldingen som kommer, som ytterligere vil peke på tiltak som kan forsterke og forbedre fag- og yrkesopplæringen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.