Hans Olav Syversen (KrF) [12:10:19]: Hva skulle statsråden gjort uten Kristelig Folkeparti? Det hadde ikke blitt noen seanse i spørretimen på ham i dag i hvert fall.
Mitt spørsmål lyder som følger:
«Samtidig som flere tusen rusavhengige står i kø for å få behandling, må Frelsesarmeen legge ned institusjonen Håpets Dør, som følge av at Helse Sør-Øst ikke vil kjøpe tilstrekkelig med plasser. Etter dette har Frelsesarmeen ikke lenger noen avtaler med Helse Sør-Øst knyttet til behandling og rehabilitering av rusavhengige.
Hvordan er det mulig at dette kan skje når så mange står i kø for behandling?»
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:10:57]: Jeg er alltid glad for at Kristelig Folkeparti finnes her. Og da kan jeg glede meg over å svare på dette spørsmålet, som er et veldig viktig spørsmål.
Jeg vil starte med å si at som representanten Syversen er også jeg opptatt av at rusmiddelavhengige skal få et best mulig tilbud uten å måtte vente unødig lenge på behandling. Det er de regionale helseforetakenes ansvar å sørge for spesialisthelsetjenester til innbyggerne i sin region. Det følger av lov om spesialisthelsetjenester at disse tjenestene skal tilfredsstille krav om forsvarlighet. Forsvarlighetskravet gjelder også innen tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige. Hvorvidt tjenestene skal gis gjennom egne tjenesteytere eller om de skal kjøpes fra private aktører, er opp til de regionale helseforetakene å vurdere.
Gjennom kjøpsavtaler ytes om lag to tredjedeler av den totale døgnkapasiteten innen tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige av private aktører. Dette gjelder også for helseregion sør-øst. Jeg har blitt orientert av Helse Sør-Øst RHF om at foretaket nylig avsluttet en anskaffelsesprosess innen tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige. Jeg er videre blitt orientert om at denne prosessen er gjennomført etter «Forskrift om offentlige anskaffelser – del I, alminnelige bestemmelser». En slik prosess stiller ikke krav til forutgående kunngjøring, men Helse Sør-Øst valgte å opplyse om anskaffelsen på helseregionens hjemmeside.
I tillegg sonderte helseregionen markedet for mulige tilbydere, særlig på bakgrunn av erfaringene fra anskaffelsesprosessen på rusfeltet i 2008. Helseregionen tok deretter kontakt med relevante private tilbydere som også er ideelle organisasjoner – og fulgte det opp tett. Jeg er videre kjent med at Frelsesarmeens institusjon Håpets Dør deltok i konkurransen, men at institusjonen ikke fikk tilbud om avtale. Anskaffelsesprosessen hadde en økonomisk ramme på 60 mill. kr. Det var 14 private tilbydere som kvalifiserte seg. Tilbyderne tilbød avtaler for om lag 95 mill. kr, eller 35 mill. kr mer enn Helse Sør-Øst RHF hadde satt som ramme for anskaffelsen. Det var derfor ikke mulig å inngå avtaler med alle som var kvalifisert.
Håpets Dør krevde at en avtale skulle omfatte hele institusjonens kapasitet, altså ca. 20 plasser. Dette vanskeliggjorde forhandlingene, i den forstand at en mellomløsning med Håpets Dør ble uaktuelt – det var enten 20 plasser eller ingenting.
Så peker representanten Syversen på noe viktig. Ventetidstallene fra Norsk pasientregisters årsrapport 2008 viste at gjennomsnittlig ventetid på tverrfaglig spesialisert behandling, hele landet sett under ett, var på 73 dager ved utgangen av året. Dette var tre dager lenger enn ved utgangen av 2007. For helseregion Sør-Øst var tilsvarende ventetider ved utgangen av 2008 på 65 dager – altså mindre enn landsgjennomsnittet, men fortsatt 65 dager. Og det var faktisk ni dager lenger enn ved utgangen av 2007. Samtidig viste Norsk pasientregister-rapporten at 23 pst. av pasientene innen tverrfaglig spesialisert behandling ikke fikk startet sin behandling innen den fastsatte fristen. Dette er jeg selvfølgelig ikke tilfreds med.
Jeg har derfor iverksatt flere tiltak for å styrke kapasitet og kvalitet innenfor tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige. Helse Sør-Øst RHF har fått nærmere 70 mill. kr som sin andel av årets bevilgning i opptrappingsplanen for rusfeltet til å styrke kapasiteten og kvaliteten innenfor tverrfaglig spesialisert behandling. Disse midlene kommer i tillegg til de 60 mill. kr som var rammen for ovennevnte anskaffelse. Videre inkluderer årets bevilgninger til de regionale helseforetakene en generell aktivitetsvekst på 1,5 pst. Denne økningen representerer om lag 20 mill. kr. Man har altså fått 70 mill. kr over opptrappingsplanen for rusfeltet som er fordelt på RHF-ene. Helse Sør-Øst har innenfor egen ramme omfordelt 60 mill. kr til kjøp av flere plasser. I tillegg er det en generell vekst på 20 mill. kr.
Jeg er enig med representanten Syversen i at kapasiteten innenfor tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige ennå ikke er tilstrekkelig. Dette er nettopp bakgrunnen for at kapasiteten innenfor helseregion sør-øst nå styrkes.
I 2009 vil altså Helse Sør-Øst øke den økonomiske rammen til rusbehandling med i alt 150 mill. kr. Kapasiteten innenfor rusbehandling i denne helseregionen er økt fra 964 plasser i 2004 til 1 032 plasser i 2008, og den økes altså ytterligere med ca. 60 plasser gjennom det kjøpet vi nå diskuterer. Dermed vil man i løpet av 2009 øke kapasiteten vesentlig.
Det siste poenget jeg vil komme inn på, er at Helse Sør-Øst RHF i tillegg har fått 50 mill. kr av Regjeringens tiltakspakke til etablering av en egen rusakutt i Oslo. Jeg vil også nevne at vi i tilknytning til arbeidet med en rusakutt og en forbedring av tilbudene i Oslo har bevilget 60 mill. kr til Stiftelsen Kirkens Bymisjon i Oslo over to år, for å iverksette tiltak overfor de mest hjelpetrengende rusmiddelavhengige i Oslo. Dette tiltaket vil bli gjennomført av Kirkens Bymisjon i nært samarbeid med Oslo kommune, Helse Sør-Øst og Oslo politidistrikt.
Avslutningsvis: Gjennom oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene for 2009 har jeg stilt krav om at ventetiden for tverrfaglig spesialisert behandling og fristbrudd skal reduseres. Jeg vil derfor følge nøye med på utviklingen når det gjelder ventetider og fristbrudd innenfor tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige.
Hans Olav Syversen (KrF) [12:18:04]: Jeg takker for svaret.
Svaret beskriver den teknikken man nå bruker for å kjøpe plasser, og som jeg er dypt uenig i. Jeg tror det på lang sikt har meget uheldige konsekvenser for dem som arbeider innenfor rusomsorgen, og dem som skal få plass for behandling.
Vi kan bruke som eksempel Håpets Dør, en institusjon som har eksistert i over 40 år: Det er en institusjon hvor det er arbeidstrening inne i bildet, og som i mange tilfeller tar imot rusavhengige som er gitt opp alle andre steder. Som følge av den anbudspolitikken som føres, er den institusjonen over og ut med et pennestrøk.
Mitt spørsmål er: Er statsråden fornøyd med den måten man nå kjøper plasser på – som man ikke er tvunget til å gjøre, men som man velger å gjøre?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:19:11]: Jeg er i hvert fall veldig opptatt av at vi ikke skal ha hundre prosent kapasitet i det offentlige. Det finnes mange gode tilbydere, gode tjenester, private aktører, gjerne private ideelle aktører, som det offentlige må kjøpe tjenester fra. Og når det offentlige skal kjøpe tjenester, har jeg veldig vanskelig for å se for meg, i hvert fall med det lovverket vi har i dag, at det skal være mulig uten en transparent kjøpsprosess.
Når vi skal bruke 60 mill. kr for å øke kapasiteten innenfor tverrfaglig spesialisert behandling, vi vil ha tilbud. De skal være kvalitativt gode, og de skal også ha en pris vi kan leve med. Og når man vurderer de tilbudene ut fra kvalitet og pris – med mest vekt på kvalitet – og man får flere tilbud enn man har kapasitet til, må det være en utvelgelsesprosess som de som eventuelt er misfornøyd, kan klage på. Det er det systemet vi kjøper etter. Jeg tror ikke det er vesentlig forskjellig fra det systemet som den forrige regjeringen kjøpte den typen tjenester etter.
Hans Olav Syversen (KrF) [12:20:19]: Bestemor skulle ikke ut på anbud, var de rød-grønnes løfte, men rusmiddelmisbrukere og barnevernsbarn er det ikke så farlig med. Dette viser at det ikke er noen sammenheng i argumentasjonen fra Regjeringen, for på noen områder velger man det ene, og på andre områder velger man det andre. Vi har hatt en lang debatt her i Stortinget om at EØS-avtalen åpner f.eks. for forhandlinger, som gir mye mer forutsigbarhet for dem som skal arbeide i dette feltet, og ikke minst for rusavhengige selv.
Det som er trist – jeg må bare si det, for jeg tror ikke det går på viljen – er at Regjeringen velger å sitte stille og se på denne utviklingen, som medfører at en lang rekke institusjoner som har vært solide samarbeidspartnere for det offentlige, nå får kroken på døra. Jeg synes det er synd for dem det gjelder – ikke for institusjonene selv, men for dem som trenger hjelp – at dette er blitt utviklingen, og at den nå eskalerer under denne regjeringen.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:21:25]: Jeg forstår Syversen dit hen at problemet er ikke at vi får 60 nye plasser, men at det er feil plasser. Det er hovedutfordringen for Kristelig Folkeparti. Vel, det viktigste for meg er at vi får 60 nye, gode plasser.
Dessuten: Som jeg sa i mitt hovedinnlegg, og som jeg gjentok etterpå, var dette ikke en anbudskonkurranse. Dette var en utlysning, der det også var forhandlinger med de ulike aktørene. Gjennom de forhandlingene kom det f.eks. fram at for Håpets Dør var det null eller 20 plasser. Det er den typen forhandlinger og diskusjoner som føres, og som ikke er anbud og lavest pris. Kristelig Folkeparti har for så vidt erfaring fra Oslo når det gjelder å støtte opp om en slik politikk, men dette var ikke det.
Det viktigste for meg er at flere rusmiddelavhengige nå får behandling ved at vi får på plass 60 nye plasser. Det er gode plasser. Flere må til, for fortsatt er utfordringene mange.
Presidenten: Spørsmål 9 er besvart tidligere.