Laila Dåvøy (KrF) [11:59:10]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren:
«Manuellterapeuter har i mer enn tre år vært primærkontakter i helsetjenestene med anledning til å diagnostisere, henvise til spesialisthelsetjenesten, sykmelde mv. Manuellterapeuter har imidlertid ikke egen autorisasjon. Dette skaper frustrerende og kostnadskrevende uklarheter, i noen tilfeller en akutt fare for pasientenes helse, bl.a. ved sykehus som avviser akuttpasienter fordi de er henvist fra «fysioterapeut».
Vil statsråden nå ta grep og følge opp Stortingets føringer om autorisasjon for manuellterapeuter?»
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:59:56]: Som representanten viser til, har Stortinget tidligere tatt opp spørsmålet om manuellterapeuter bør gis en særskilt autorisasjon i henhold til helsepersonelloven. Manuellterapeuter er primærkontakter i helsetjenesten, noe som innebærer at de kan undersøke og behandle pasienter uavhengig av henvisning fra lege, og at de kan henvise pasienter videre til legespesialist eller andre undersøkelser. Manuellterapeuter er også gitt sykmeldingsadgang for pasienter med plager eller skader i muskel- og skjelettsystemet.
Blant annet på grunn av Stortingets engasjement i saken har Helsedirektoratet etter bestilling fra departementet foretatt en bred utredning av helsepersonellovens autorisasjonsordning. Av direktoratets utredninger av januar og september 2008 framgår at direktoratet ikke ser behov for vesentlige endringer av lovens autorisasjonsordning. Når det gjelder forholdet mellom offentlig spesialistgodkjenning kontra dobbeltautorisasjon, har direktoratet anbefalt at man holder fast ved lovens ordning.
Av helsepersonellovens forarbeider framgår det at dersom helsepersonell har en autorisasjonsgivende grunnutdanning i bunnen, så vil det være mindre relevant å karakterisere en tilleggs- eller videreutdanning som autorisasjonsgivende. Utgangspunktet er da at ordningen med spesialistgodkjenning bør foretrekkes framfor dobbeltautorisasjon, med mindre utøveren gjennom sin tilleggs- eller videreutdanning har kvalifisert seg for et yrke som er vesensforskjellig fra den yrkesutøvelse som normalt følger av grunnutdanningen. Manuellterapeutene har allerede i dag autorisasjon som fysioterapeuter. En egen autorisasjon som manuellterapeut vil dermed innebære en dobbeltautorisasjon.
Jeg vil i revidert nasjonalbudsjett om kort tid komme tilbake til denne saken. Men som følge av representantens spørsmål vil jeg allerede nå gi uttrykk for at jeg i all hovedsak støtter de vurderinger og anbefalinger som direktoratet har kommet med i nevnte utredninger. Etter min vurdering medfører ikke manuellterapeutenes tilleggs- eller videreutdanning at de dermed har kvalifisert seg for et yrke som er vesensforskjellig fra den yrkesutøvelse som følger av grunnutdanningen som fysioterapeut. Det at manuellterapeuter i noen sammenhenger er primærkontakt, er etter min mening ikke noe selvstendig argument for at de skal gis særskilt autorisasjon. Fordi manuellterapeutene allerede har autorisasjon som fysioterapeuter, vil helsepersonelloven og pasientrettighetsloven uansett komme til anvendelse. Pasientsikkerhet og pasientrettigheter vil derfor være like godt ivaretatt selv om manuellterapeutene ikke gis dobbeltautorisasjon.
Som Stortinget også er kjent med, framla jeg forrige fredag en odelstingsproposisjon hvor jeg foreslo endringer i helsepersonellovens spesialistgodkjenningsordning vedrørende myndighet til å godkjenne spesialister. I proposisjonen er det signalisert en bred gjennomgang av organiseringen av spesialistutdanningen, forutsatt at Stortinget vedtar lovendringen. Videre er det signalisert en gjennomgang av hvorvidt det bør innføres offentlig spesialistgodkjenning for andre helsepersonellgrupper enn de tre personellgruppene hvor det i dag kan gis spesialistgodkjenning, det vil si leger, tannleger og optikere. Etter min vurdering bør det bygges videre på helsepersonellovens ordning med autorisasjonsgivende grunnutdanning og offentlig spesialistgodkjenning, framfor å åpne for en praksis med å gi ny autorisasjon til allerede autoriserte grupper.
Flere personellorganisasjoner har tidligere søkt om autorisasjon i henhold til helsepersonelloven, herunder Norsk Manuellterapeutforening. For ordens skyld vil jeg også nevne at departementet allerede i år har gitt disse organisasjonene anledning til å oppdatere tidligere søknader dersom de fortsatt ønsker å bli vurdert for autorisasjon. Eventuelle søknader vil deretter bli behandlet av Helsedirektoratet før departementet konkluderer endelig.
For å oppsummere: Jeg mener altså at det er å gå i feil retning å følge dobbeltautorisasjonssporet. Men jeg er veldig opptatt av at vi skal få synliggjort at f.eks. manuellterapeuter er fysioterapeuter med en godkjent tilleggsutdanning, spesialistutdanning, på samme måte – og da bruker jeg et eksempel som jeg håper står spørreren nær – som jeg mener det er veldig viktig at vi også får til en tilsvarende ordning for sykepleiere. Det vil si at vi har sykepleier med spesialistutdanning i anestesi, at vi har fysioterapeut med spesialistutdanning i manuellterapi – altså at vi bruker dette systemet som vi kjenner fra leger, tannleger og optikere, også på andre helsepersonellgrupper.
Laila Dåvøy (KrF) [12:05:14]: Jeg takker statsråden for et grundig og helhetlig svar, ut fra det ståstedet og det arbeidet som er gjort i departementet og med utredningen fra Helsedirektoratet.
Jeg er likevel noe skuffet over svaret. Jeg hadde håpet at helseministeren ville følge Stortingets sterke føringer. Det har ikke vært noen uenighet om dette i Stortinget. Det har vært et flertallsvedtak. Et samlet storting har ønsket en slik autorisasjon.
Noe av det som er bakgrunnen for mitt spørsmål, er også den uklarhet og usikkerhet som finnes både i helsevesenet og blant pasienter om hva manuellterapeuter egentlig kan gjøre. Det er en stor misoppfatning knyttet til at man ser på dem som vanlige fysioterapeuter med litt videreutdanning. De gjør et helt vesensforskjellig arbeid i forhold til fysioterapeuter, bl.a. faglig. Jeg kjenner en god del til det, ut fra å ha hatt en del bruk i min egen familie. Jeg synes det er en vesensforskjell på det arbeidet de gjør selvstendig.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:06:27]: Til det første – påstanden om at det skal bli så mye klarere hvis man har en dobbeltautorisasjon: Jeg ser for meg to alternativer. Med en dobbeltautorisasjon kan man gå til en autorisert manuellterapeut. I mitt alternativ kan man gå til en fysioterapeut med godkjent spesialistutdanning i manuellterapi. At det ene alternativet representerer en så stor forenkling i forhold til det andre, må jeg innrømme at jeg ikke klarer å se. Det er klart at man kan si at en anestesisykepleier og en sykepleier med spesialistutdanning innenfor psykisk helsevern gjør også vesensforskjellige oppgaver. Men det er grunnutdanningen, sykepleier, som gir autorisasjon, og så må vi ha på plass et offentlig godkjenningssystem som beskriver hva slags spesialistutdanning man har tatt på toppen av det hele. Jeg tror at en utvikling med dobbeltautorisasjoner ville vært langt mer forvirrende enn det systemet jeg nå skisserer.
Laila Dåvøy (KrF) [12:07:32]: Den gruppen med dobbeltautorisasjon i dag som det er nærmest å sammenligne med, er kanskje jordmødrene, som er sykepleiere i bunnen. Men det er helt klart at en vanlig sykepleier kan jo ikke jobbe i en fødeavdeling og få fullmakter eller muligheter til å være med og forløse en kvinne som skal føde barn. På samme måte vil ikke en vanlig fysioterapeut kunne f.eks. manipulere, drive med oppknekking av nakker mv. Og man vil heller ikke ha den viktige muligheten til både å diagnostisere og å henvise direkte til spesialisthelsetjenesten uten å måtte gå via en lege. Det er en vesensforskjell fra dem med offentlig autorisasjon som spesialist – bortsett fra leger, for de er jo leger i bunnen.
Jeg vil be statsråden om – hvis jeg kan få lov – å gå kanskje enda nærmere inn i det arbeidet som manuellterapeutene gjør, og forsikre seg om at man ikke fortsetter å gjøre noe som blir misforstått.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:08:45]: Jeg er klar over at jordmødre har dobbeltautorisasjon, bl.a. knyttet opp til et EØS-regelverk. Men det at man historisk har gjort den feilen at man har dobbeltautorisert, er et dårlig argument for å fortsette å gjøre den. Det synspunktet jeg har når det gjelder den riktige innfallsvinkelen til dette, er et synspunkt som deles av Norsk Fysioterapeutforbund. Og en skulle tro de i hvert fall vet noe om det, de organiserer bl.a. en god del manuellterapeuter. Så det resonnementet jeg nå har, er ikke faglig tatt helt ut av luften. Jeg har et ønske om å bidra til at vi skal få en større forståelse for hva som ligger bak de enkelte fagutøvelsene i helsevesenet. Men jeg ønsker at det ikke bare skal gjelde for manuellterapeuter. Det skal være et godt, helhetlig system. Og jeg tror det vil finnes yrkeskollegaer av representanten Dåvøy som vil være svært enig med meg i en slik utvikling.