Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

• Det anses vedtatt.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [15:54:03] (ordfører for saken): Stortinget behandler i dag Regjeringens forslag om at Stortinget gir Finansdepartementet fullmakt til å stille statsgaranti for lån fra Norges Bank til den islandske sentralbanken, Seðlabanki Islands.

Vi kjenner alle til hvor dramatisk situasjonen var på Island i fjor høst. Jeg valgte sjøl å reise til Island både før og etter nyttår for bedre å forstå situasjonen på sagaøya. Der så jeg byggeplasser hvor kranene stod stille, erfarte både oppgitthet over dårlig politisk lederskap samt store demonstrasjoner for endringer. Gjennom møter med representanter for både politiske organisasjoner, akademia og ulike næringslivsinteresser kom alvoret sterkt fram. På vegne av Senterpartiet uttalte jeg meg den gang på Island svært positivt til å medvirke til at Norge kan hjelpe sitt broderfolk på Island økonomisk på fote igjen. Island fikk senere i vår en enda større politisk utfordring gjennom en dramatisk regjeringskrise. Deres nye regjering la denne uka fram anslag for islandsk økonomi: I år spås et fall i BNP på hele 10,6 pst. Neste år ventes et fall på 0,5 pst. – noe bedre enn tidligere nullanslag.

Stabilisering av den økonomiske situasjonen er avgjørende for å starte nedbetaling av Islands enorme statsgjeld, ved at folk er i arbeid og ikke arbeidsledige, samt at spesielt ungdom finner en framtid på Island og ikke emigrerer.

Island har inngått en avtale med Det internasjonale valutafondet om et stabiliseringsprogram for islandsk økonomi.

Regjeringen ber om Stortingets fullmakt til å stille statsgaranti for et lån fra Norges Bank til Seðlabanki Islands på 675 mill. US dollar. Basert på valutakursen 9. mars i år tilsvarer dette om lag 4,8 milliarder kr. Av finansieringsbehovet IMF har avdekket, skal 2,9 av 5 milliarder US dollar dekkes av bilaterale kreditorer.

Finansdepartementene i de nordiske nasjonene Sverige, Danmark, Finland og Norge har tidligere sagt de vil gi mellomlangsiktige lån til Island i størrelsesordenen 2,5 milliarder US dollar.

De nordiske nasjonene Danmark, Finland, Norge og Sverige har satt som forutsetning for lånet at Island følger stabiliseringsprogrammet som er avtalt med IMF. I dette ligger bl.a. at Island overholder sine internasjonale forpliktelser. Det legges opp til at lånevilkårene i hovedsak skal følge prinsippene for IMFs lån til Island.

De administrative kostnadene vil i hovedsak falle på Norges Bank som långiver, men kredittrisikoen faller på staten som garantist. Det legges til grunn at Norges Bank vil betale en garantiprovisjon til staten ved Finansdepartementet som antas å være tilstrekkelig til å dekke forventet tap.

De tre største bankene på Island ble i oktober 2008 satt under administrasjon. Da utgjorde finanssektorens balanse nesten ti ganger BNP, en tidobling fra 2003. I denne oppgangsperioden, som var tungt basert på rikelig og rimelig kredittilgang fra utlandet, økte islandske husholdninger sine lån tilknyttet utenlandsk valuta. Jeg vil understreke at husholdninger som tar opp lån i utenlandsk valuta, påføres en ekstra usikkerhetsfaktor: valutakursendringer. Den kraftige svekkelsen av den islandske kronen har medført en vesentlig økning for de husholdninger som tok opp lån i utenlandsk valuta. Dette har skapt svært store problemer for både islandske husholdninger og næringsliv.

Videre er situasjonen den at Island i henhold til avtalen med Det internasjonale pengefondet kan opprettholde noen restriksjoner på kapitalbevegelse mot utlandet fram til november 2009. Jeg vil understreke at islandsk økonomi, med en særegent høy styringsrente – nå på 13 pst. p.t., som er over 11,5 pst. høyere enn norsk styringsrente – kombinert med store kortsiktige kapitalplasseringer fra utlandet, er avhengig av restriksjoner på kapitalbevegelser for å bidra til valutakursstabilitet og en lavere styringsrente. For Island er en lavere styringsrente nødvendig for å kunne stimulere islandsk økonomi gjennom pengepolitikken.

Stabiliseringsprogrammet har to hovedformål: å restrukturere bankene som er satt under administrasjon og å konsolidere Islands statsfinanser på mellomlang sikt. Komiteen understreker at Norge er villig til å bidra med støtte på andre områder, eksempelvis ekspertbistand dersom islandske myndigheter kommer med slike forespørsler.

Finanskomiteens innstilling er enstemmig på alle punkter, og man tilrår at Stortinget gir Finansdepartementet omsøkte fullmakter.

Til slutt ønsker jeg bare å uttrykke at Senterpartiet er villig til å bidra ytterligere dersom islandske myndigheter kommer med forespørsel om tiltak for å stabilisere islandsk økonomi og islandske kroner, enten slike forespørsler rettes direkte til den nordiske embetsmannsgruppen eller direkte til norske myndigheter. Senterpartiet vurderer det også slik at nasjonen Norge er tjent med sjøl å ta initiativ til samtaler om ytterligere bidrag fra norsk og nordisk side, framfor passivt å avvente forespørsler fra Island eller IMF.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

Den reglementsmessige tid for formiddagsmøtet er over om to minutter. Presidenten vil foreslå at dette møtet heves, og at det settes nytt møtte kl. 18 for å behandle de gjenstående saker. Første taler i sak nr. 5 vil være Hilde Magnusson Lydvo, ordfører for saken.