Tom Strømstad Olsen (A) [10:15:44] (ordfører for saken): Vi har til behandling representantforslag fra stortingsrepresentantene Gunnar Kvassheim, Vera Lysklætt, Borghild Tenden og Leif Helge Kongshaug om miljøstatus i årsberetningen for kommunene.

Jeg er enig med forslagsstillerne i at kommunene er en viktig aktør i det miljøpolitiske Norge. Det er viktig at alle sentrale aktører i vårt samfunn viser et bredt miljøengasjement. Dette gjelder både for innbyggere, kommuner, fylkeskommuner og stat. Kommunene driver med sentrale miljøoppgaver hver eneste dag, som forslagsstillerne skriver i sitt framlegg – det være seg rensing av drikkevann, rensing av kloakk, innsamling av avfall og flere ting.

Jeg er enig med forslagsstillerne i at målrettet arbeid med miljø- og klimatiltak er viktig for alle kommuner og innbyggere i Norge. Her spiller kommunene en meget sentral rolle og skal fortsette å gjøre det. Det er de som skal følge opp sitt ansvar og sine forpliktelser på miljøområdet. Årsberetningen skal være en informasjon til innbyggerne om kommunenes arbeid i året som har gått.

Jeg deler noe av KS' bekymring for at en rapportering kan føre til merarbeid og økt byråkrati for kommunene.

Jeg er enig i at kommunen er en viktig aktør for å nå de målene Stortinget har vedtatt gjennom klimaforliket. Kommuneloven har som ett av sine hovedformål å legge til rette for en bærekraftig utvikling. Dette er meget sentralt, etter flertallets syn. Det er også viktig at innbyggerne er informert om hva slags aktivitet kommunene holder på med. Kommunelovens § 4 sier noe om dette, at de skal drive med aktiv informasjon om sin virksomhet. Den aktive informasjonen omfatter også kommunens innsats på miljøområdet, og flertallet mener at årsberetningen er godt egnet for en slik rapportering.

Statsråd Kleppa har i sitt svarbrev til komiteen den 9. desember 2008 understreket viktigheten av miljøarbeidet i kommunene. Hun viser til at målrettet arbeid med miljø- og klimatiltak er viktig for alle kommuner og innbyggere i Norge, og at kommunene følger opp sitt ansvar og sine forpliktelser på miljøområdet. Flertallet ber derfor Regjeringen vurdere å fremme forslag om at kommuneloven får et tillegg der det presiseres at det i årsberetningen skal gis status over det kommunale miljøarbeidet. Vi vil på denne bakgrunn foreslå at Dokument nr. 8:5 for 2008–2009 vedlegges protokollen.

Ib Thomsen (FrP) [10:18:38]: Fremskrittspartiet vil ikke lovfeste en plikt for kommunene til å rapportere om miljø i sin årsberetning. Jeg er av den oppfatning at mange mindre kommuner med dagens kommunestruktur ikke besitter den nødvendige kompetanse til å kunne etterleve en slikt lovpålagt rapporteringsplikt.

I dag er det ikke forbudt for kommuner som selv ønsker det, å rapportere om dette dersom de mener å ha noe å meddele til omverdenen. Det at man allerede pålegger private selskaper å gjøre dette, behøver ikke å være et godt argument for å pålegge også offentlige forvaltningsorganer å gjøre det samme. Fremskrittspartiets syn er at pålegget til private selskaper i sin tid også var galt. Det blir ikke riktigere av å pålegge kommunene det samme.

En slik lovpålagt rapporteringsplikt er svært ressurskrevende for kommunene og ikke heldig med dagens kommunestruktur. Er det dette kommunene skal bruke tid, penger og ressurser på, i disse svært trange økonomiske tider som kommunene nå er inne i, under den sittende kommunalministeren? Dagens ordning, hvor kommunene selv kan velge om de vil redegjøre for dette, er tilfredsstillende for Fremskrittspartiet.

Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten: Representanten Ib Thomsen har teke opp det forslaget han refererte til.

Bjørg Tørresdal (KrF) [10:20:24]: Kristelig Folkeparti, sammen med Venstre, synes det er overraskende at statsråden ikke ser på miljøområdet som viktig nok til at det skal bli omfattet av rapporteringsplikt i kommunenes årsberetning. Går det an? Miljø har aldri vært viktigere enn det er i dag.

Statsråden sier i brev til komiteen at rapporteringsplikt på stadig flere områder fører til merarbeid og byråkrati for kommunene. Vi er alle bekymret for at kommunene får for mye byråkrati. Derfor er det viktig å prioritere på hvilke områder man skal ha målrettet innsats. Miljø er et sånt område.

Det at miljø settes på dagsordenen i årsrapporten, fører til en skjerping og et nødvendig merarbeid, etter Kristelig Folkepartis mening. Vi viser også til at Regjeringen har foreslått at kommunene skal gjøre det, jf. Ot.prp. nr. 17 for 2008–2009, der departementet foreslår at kommunene skal rapportere for å sikre høy etisk standard i virksomheten. Departementet begrunner det med at redegjøringsplikt knyttet til årsberetningen vil kunne bidra til skjerpet og mer systematisk oppmerksomhet rundt de etiske forholdene i kommunene. Det er nettopp dette Kristelig Folkeparti og Venstre vil ha: en skjerpet og mer systematisk oppmerksomhet rundt miljøtiltak i kommunene. For fortsatt er det sånn at bare ca. halvparten av kommunene har en klima- og energiplan. Mange kommuner har ikke tilrettelagt miljøinformasjon på sine hjemmesider, og øvrig miljøinformasjon til innbyggerne er gjerne både sporadisk og fragmentert.

Så er det sånn at mange kommuner heller ikke har egne ansatte som jobber med miljøsaker på heltid. De mangler kompetanse på området. Men etter hvert som flere kommuner får vedtatt en klima- og energiplan, mener vi at årsberetningen vil egne seg godt for årlig rapportering opp mot de langsiktige målene.

Sverige er et naboland som jobber systematisk med dette, og vi har litt å lære av den måten de tenker nedenfra og opp på, altså at kommunene må være motorer i miljøarbeidet, og at en systematisk rapportering i årsrapporten vil hjelpe til med det. Så vi anbefaler altså en årlig rapportering, et skjerpet fokus på miljøarbeidet i kommunene, og vi vet at vi må begynne lokalt og tenke internasjonalt og overordnet. Derfor anbefaler jeg – og tar opp – forslagene nr. 2 og 3.

Presidenten: Representanten Bjørg Tørresdal har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Vera Lysklætt (V) [10:23:32]: Senter for klimaforskning har slått fast at kommunene kan bidra til så mye som 15 pst. reduksjon av klimagassutslippene i Norge gjennom sin virksomhet og sine virkemidler. Kommunene er derfor en svært viktig aktør i arbeidet med å redusere klimagassutslippene og for å nå de målene for reduksjoner i klimagassutslippene som Stortinget har vedtatt i klimaforliket.

Kommunene forvalter også en rekke andre sentrale miljøoppgaver. De gir utslippstillatelser, er stor byggherre og innkjøper, en betydelig transportør og ofte en stor eiendomsforvalter både av bygg- og naturområder. De forvalter drikkevann til innbyggerne, rensing av kloakk og avløpsvann, innsamling og håndtering av avfall, ulike typer vern, kartlegger artsmangfold og regulering av arealer. Mange kommuner jobber både faglig og systematisk innen hver sine sektorer, mens det er få kommuner som gir en samlet og systematisk framstilling av den lokale miljøtilstanden. Det bør være like naturlig for staten og kommunene å stille krav til seg selv om årlig rapportering som å stille krav til det private næringsliv om å gjøre det samme.

Samtidig med at vi i Venstre fremmet dette forslaget, oppfordret vi våre lokalpolitikere til å fremme forslag lokalt om å innføre miljørapportering i kommunenes årsberetning. De gikk raskt i gang, og vi har fått tilbakemelding fra 38 kommuner og fylkeskommuner, hvor de allerede har vedtatt å sette i gang uten noe lovpålegg. Noen rakk også å få det inn så raskt at det kom med i årsrapporten for 2008. Resultatene viser at det er behov for å systematisere arbeidet med miljø- og klimaarbeid lokalt. Rapporteringen var kort og lite konkret. Det sier noe om at både målsettinger, målekriterier, tiltak, organisering og innsats ikke er samordnet nok til å få den effekten som er mulig å ta ut. Særlig bekymringsfullt er det at fylkeskommunene, hvor de gjerne har offensive klimaplaner på vegne av fylket og kommunene, ikke greier å rapportere om verken tiltak eller resultater.

Sverige jobber langt mer systematisk lokalt med miljøsaker enn vi gjør i Norge. I Sverige har Riksdagen vedtatt 16 overordnede miljømål. De har opprettet www.miljomalsportalen.se, og hvert år gjøres en oppfølging av miljømålsarbeidet. Lenene i Sverige har fått et stort ansvar for å bryte ned de nasjonale målene regionalt og følge opp kommunene med lokale mål og tiltak. Innen 2020 skal alle viktige tiltak være gjennomført. Kungsbacka kommune sør for Göteborg er en av kommunene i Sverige som har jobbet systematisk med miljømål og -tiltak. De har vedtatt både lokale miljømål for Kungsbacka og miljømål for den kommunale virksomheten. Svenske kommuner har gjerne en stilling som miljøstrateg eller klimapådriver, og dette viser hvor strategisk og systematisk svenske kommuner arbeider med miljøsaker. I Norge har vi veldig mange kommuner som ikke har en egen stilling som miljøkonsulent engang. For eksempel har ikke Gjøvik kommune, med over 28 000 innbyggere, i det såkalte grønne energifylket Oppland en egen stilling for miljøsaker. Resultatet blir gjerne at miljøsakene flyter rundt både politisk og administrativt. I Sverige har mange kommuner også egne planer for miljøkommunikasjon. I Kungsbacka kommune har de en årlig miljøkalender som forteller om årets målsettinger, og hvordan og når innbyggerne kan delta. I tillegg lager de en egen, årlig miljørapport. Her tror vi at det er mye å lære av Sverige, og mener en god start på et mer systematisk miljøarbeid lokalt er å pålegge kommunene en rapporteringsplikt i årsberetningen.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:28:02]: Målretta arbeid med miljø- og klimatiltak er viktig for alle kommunar og for alle innbyggjarar i Noreg. Miljøarbeid bør prioriterast. Det er mykje som kan gjerast på lokalt nivå for å betra miljøet.

Eg meiner det er sentralt at innbyggjarane opplever at kommunane tek miljøarbeidet sitt på alvor. Eg har stor tillit til kommunane. Eg trur at dei sjølve ser på miljøarbeidet som viktig for velferda til sine innbyggjarar og vil prioritera dette i tida framover, sjølv utan ei ny plikt til å rapportera i årsmeldinga.

Lat meg som eit eksempel peika på at svært mange kommunar er i gang med planarbeid, eller har vedteke klima- og energiplanar. Frå 2010 blir det jo obligatorisk for alle kommunar å utarbeida ein slik plan.

Lat meg nemna at det òg er veldig gode enkelteksempel frå kommunar – f.eks. dei som kjem inn under vignetten Grønne energikommuner, 21 kommunar og ein fylkeskommune, som arbeider i eit eige nettverk. Akkurat i dag er dei som høyrer til under Framtidens byer, samla her i Oslo. Det er 13 bykommunar som har gått saman. Dei kjem til å skriva under ein avtale i lag med fire departement, både Miljø- og utviklingsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Samferdselsdepartementet og Olje- og energidepartementet, og tilsvarande næringslivsorganisasjonar som NHO og HSH, Sparebankforeningen og styreleiaren KS, der nettopp poenget er eit samarbeidsprogram mellom utvalde kommunar og staten for å utvikla byområde med lågast mogleg klimagassutslepp og godt bymiljø. Det er eit program som skal gå fram til 2014.

Eg opplever òg, no seinast i samband med tiltakspakka og det vedlikehaldsarbeidet som skjer i kommunane, at kommunane er opptekne av at 40 pst. av dei stasjonære utsleppa skjer i bygg. Dei er i det arbeidet opptekne av å sikra betre bygg med mindre energibruk.

Eg har prøvt meg på ein argumentasjon her i eit eige brev om kva som skjer når det er krav om rapportering på det eine feltet etter det andre, men eg tek sjølvsagt til etterretning at eit breitt fleirtal i Stortinget ynskjer at ei slik rapporteringsplikt skal inn i kommunelova. Eg skal sørgja for at det blir følgt opp. Det blir nok i fyrste omgang eit oppdrag for Miljøverndepartementet å sjå på korleis det kan gjerast, og så skal vi koma tilbake til Stortinget på eigna måte.

Presidenten: Fleire har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

(Votering, sjå side 3086)