Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Hallgeir H. Langeland (SV) [11:30:51] (ordførar for saka): Trafikkproblema på Nord-Jæren blir ikkje løyste ved at me fullfører denne Nord-Jærenpakka, men me får altså eit par kollektivfelt, me får ei satsing på gang- og sykkelvegar, og me får nokre vegkryss og ei bru – så me er på gang til å få til noko. Men framleis vil bilkøane i rushtida sørgja for at trafikken står stille, og klimagassutsleppa frå transportsektoren når det gjeld bil, vil framleis vera over 60 pst. av totalen. Det er altså behov for betydeleg større grep enn det som skjer i dag.

NHO og lastebileigarane ønskjer ei løysing som SV har foreslått mange gonger, og som verkar i Stockholm, nemleg ei køprising og ei rushtidsavgift i området. Det vil føra til at me får redusert personbiltrafikken, det vil føra til at me får redusert klimagassutsleppa, og det vil føra til at næringslivet tener meir pengar. Ikkje minst det siste er det viktig å ta med seg når ein ser at enkelte parti er imot slike tiltak – enkelte parti som faktisk hevdar at dei er næringslivsparti, men som altså går imot det som næringslivet sjølv ønskjer seg i saker knytte til transport.

I 1993 foreslo SV ei bybaneløysing for Nord-Jæren. Motstanden mot det var stor i starten, men no i dette nye hundreåret er stort sett alle einige om at me treng ein bybane på Nord-Jæren. Regjeringa stimulerte dette spesielt i statsbudsjettet ved at me gjekk inn med 6 mill. kr til planleggingsmidlar for å få fart på bybanen. Me konstaterer likevel at ein ikkje har klart å konkludera lokalt på det SV har konkludert på i drygt 15 år, om ein skal ha ein bybane, og at ein no diskuterer i fylkeskommunen og i kommunane rundt om ein skal ha ei totalløysing når det gjeld transport- og arealplanlegging for framtida på Nord-Jæren. Det er bra, men det har teke for lang tid. Me burde hatt konklusjonane til Stortinget no i forbindelse med behandlinga om Nasjonal transportplan, slik at me kunne ha teke dei offensive grepa allereie no. No blir det litt avhengig av kva ein klarer å få til her på Stortinget, men me veit ikkje heilt kva fylkeskommunane og lokalkommunane vil. Men alle – ikkje minst SV – ser at viss ein skal få til ei bybaneløysing, må staten tungt inn i eit spleiselag økonomisk for å få dette til. Føresetnaden er altså at eit fleirtal av lokalpartia står bak og støttar SV sitt krav om ei bybaneløysing.

Eg må bruka litt tid på det partiet som har hatt landsmøte i helga, og som skriv side opp og side ned med argumentasjon mot bompengar. – Dei må ha ei dårleg sak når dei må skrive så mange sider at me som skal følgja med på dette, ramlar av lasset. Dei kritiserer fleirtalet, spesielt Regjeringa, når det gjeld bompengeløysingar. Frå fleirtalet si side viser me til at det faktisk er slik at bl.a. Framstegspartiet i Oslo har bedt oss om å fremja forslag slik at ein kan nytta bompengar til drift av kollektivtransporten. Det har Framstegspartiet i Oslo – der bl.a. partileiaren er medlem – bedt oss om. Så har Regjeringa teke det til følgje, ein syntest det var lurt. Det gjer me, og så vedtek me det. Så har me òg hatt eit framstegsparti som har forhandla budsjett tre gonger med Bondevik II-regjeringa. Dei reiv ikkje ein einaste bom. Bommane stod, og pengane strøymde inn frå bilistane utan at Framstegspartiet føreslo f.eks. å løyva 5 milliardar kr til å ta vekk bommane.

Eg synest det er veldig rart at me må bruka tid på å høyra på at Framstegspartiet eigentleg er mot bompengar, når me faktisk ser at dei er for bompengar både i Oslo, på Os, i Austevoll og i andre kommunar der dei har makt. Dei gjer ingenting i samband med budsjettet med bommane når dei er i posisjon, når dei kunne ha føreslått, løyvd og forhandla om å ta vekk bommar. Det gjorde dei ikkje dei tre gongene dei kunne ha gjort det. Det er litt underleg at Sandberg og Sortevik flaggar dette så høgt på sitt landsmøte – og òg i denne salen.

Nord-Jæren treng framtidsretta transportløysingar, ikkje minst knytte opp mot klimaforliket som er heilt tydeleg på at ein må redusera biltrafikken og få opp nye flotte kollektive løysingar. SV er overbevist om at bybanen er svaret på det, saman med restriktive tiltak for biltrafikken slik at klimagassutsleppa kan gå ned.

Arne Sortevik (FrP) [11:36:13]: Saksordføreren i forrige sak var sterkt fraværende, men representanten Langeland fra regjeringspartiet SV var veldig tydelig til stede. Til tider er det faktisk morsomt å høre på representanten Langeland, men det kan av og til bli vel mye gjentakelse fra representanten som er imot biler og imot veier. Vi gleder oss over at han har begrenset innflytelse i sin egen regjering for det syn.

Denne saken gjelder tiltak for å øke inntektene av bompengeordningen knyttet til Nord-Jærenpakka frem til utløpet av 2011, 160 mill. kr pr. år, totalt 400 mill. kr fra sommeren i år til utløpet av 2011. Fremskrittspartiet er imot, og mener at staten også skal betale dette.

Jeg tar opp Fremskrittspartiets fem forslag i saken. Forslagene nr. 1 og 2 går på avvikling og full stopp av praktiseringen av dagens bompengeordning i Norge, forslag nr. 3 går på å få frem nye forslag til finansieringsverktøy, og forslagene nr. 4 og 5 er spesifikke med hensyn til Nord-Jæren Bompengeselskap, statlig overtakelse og bevilgning av de 400 mill. kr i revidert nasjonalbudsjett.

Denne saken er en av fire bompengesaker Stortinget nå skal behandle før sesjonen og perioden er ferdig, to i dag og to i neste uke. Stortinget tildeler særbeskatningsmyndighet til bompengeselskapene – bompenger er jo særbeskatning, ekstrabeskatning og skatt på transport. Det kommer altså mer særbeskatning fra en regjering som har økt bruken av bompenger med over 30 pst. i perioden 2006–2009, til nesten 20 milliarder kr, og nye 75 milliarder kr venter i Regjeringens forslag til NTP 2010–2019. De fire sakene har en samlet ramme på 5,4 milliarder kr i bompenger, 5,4 milliarder kr i renter og 90 millioner kr i innkreving. Det betales 35 pst. på toppen av det veiprosjektene koster. Det er dyrt med vei på avbetaling. Samlet skal bilistene betale over dobbelt så mye som selve bompengetilskuddet til prosjektene. Det tror vi er lite kjent. Fremskrittspartiet mener det er unødvendig, fullstendig unødvendig. Staten mangler ikke penger, men Regjeringen mangler politisk vilje til å bruke moderne finansieringsverktøy for investering av norsk fellesskapsformue i norske veier.

Denne saken gir anledning til å fokusere på EUs krav til norske bompengeordninger, og de er jo mange – i første omgang rabattsatser på en rekke prosjekter, både eksisterende prosjekter og vedtatte prosjekter, og der krever EU en maksimalrabatt på 13 pst. Hva betyr dette? Et eksempel: Om prisen er 20 kr pr. passering, og rabattsatsen ved bruk av brikke er 50 pst., betaler bilisten med brikke 10 kr. Om rabattsatsen blir satt til 13 pst., øker betalingen til nesten 17,5 kr, altså nesten 75 pst. Dette er et eksempel som gjelder personbil. For vogntog blir det ikke bare en kraftigere prosent, men det blir faktisk også en meget kraftig kroneøkning. Hva er status? Det er spørsmål til møtende statsråd. Hvorfor får ikke Stortinget orientering om status? Har EU avvist norske krav til særordninger, slik som vi har kunnet lese oss til i media? Dette betyr jo en kraftig økning i pris for bompassering. Hva gjør Regjeringen med dette? Har statsråden unnlatt å informere Stortinget om situasjonen, som jo er alvorlig? Vi har også kunnet lese oss til at EU-direktivet som trådte i kraft i fjor, skulle vært innført i Norge i juni 2008. Hvordan har Regjeringen håndtert denne situasjonen? Hvordan vil Regjeringen orientere Stortinget om EU-direktivets innslag i alle eksisterende bompengeordninger og i alle vedtatte nye bompengeordninger?

Denne problematikken er jo med på å understreke at bompenger er noe herk – jeg går ut fra at det er et parlamentarisk uttrykk – og bør fjernes, slik Fremskrittspartiet nå igjen fremmer forslag om.

Presidenten: Representanten Arne Sortevik har tatt opp de forslagene han refererte til.

Den innkalte vararepresentanten fra Telemark fylke, Mari Helén Varøy, har tatt sete.

Bent Høie (H) [11:41:28]: Det gror fram bompengestasjoner i dette landet, men at det gror fram i et sånt omfang at det er blitt landbruksministerens ansvarsområde, er nytt for meg!

Dette er en viktig sak fordi en her løser opp viktige trafikkproblemer på Nord-Jæren. Det at en lokalt nå får muligheten til å utbygge disse veiene som vil innebære en fullføring av den første Nord-Jærenpakken, er avgjørende for å få flyt i trafikken. Selv var jeg heldig i dag morges – flyet var litt forsinket og dermed nådde jeg det. Men på grunn av akkurat disse trafikkstrekningene som vi har oppe til behandling i dag, oppstår det store trafikkproblemer også utenom rushtiden i dette området, som ikke minst også vil bli forsterket nå når Risavika havn blir mer og mer omfattende i sin virksomhet.

Men representanten Langeland er inne på noe som er helt vesentlig, nemlig at på Nord-Jæren vil en ikke kunne bygge seg ut av trafikkproblemene ved kun å satse på vei. Velfungerende kollektivløsninger knyttet til dobbeltsporet på Nord-Jæren mellom Stavanger og Sandnes og et bedre busstilbud, men ikke minst også den framtidige planen om en bybane vil være avgjørende for å kunne løse trafikkproblemene på Nord-Jæren. Ved bare å bygge ut vei vil det ikke være mulig å løse de utfordringene. Derfor er jeg også glad for at flertallet i innstillingen viser til planer om en bybane. Nå er det jo sånn at Hallgeir H. Langeland der bør konsentrere sin aktivitet opp mot sine egne rød-grønne venner som styrer Rogaland fylkeskommune, for det er de som i realiteten er proppen i systemet her. Høyre-styrte Stavanger er for bybane. Høyre i fylket er for bybane.

Det som vil være avgjørende for om man lykkes i å kunne bygge en bybane på Nord-Jæren, vil være at en i forbindelse med Nasjonal transportplan, som nå er til behandling i Stortinget, fra flertallets side er tydelig på at staten vil bidra også med direkte støtte til utbygging av en bybane på Nord-Jæren, sånn som man f.eks. har gjort når det gjelder bybanen i Bergen. Men med det finansieringssystemet som Regjeringen foreslår, med overgangsordningen som er over i 2013, vil det ikke være mulig innenfor tenkelige rammer for fylkeskommunal finansiering å kunne håndtere utbyggingen av en bybane på den størrelsen som det er snakk om på Nord-Jæren. Så med mindre regjeringspartiene her snur og går med på det som Høyres, Kristelig Folkepartis og Venstres landsmøter har vedtatt, nemlig at staten fortsatt skal ha et finansieringsansvar for den type kollektivinfrastrukturinvesteringer i storbyområdene, vil det ikke være mulig å realisere et bybaneprosjekt på Nord-Jæren.

Jeg håper at representanten Langeland jobber sterkt for det internt i komiteen, og ikke minst at han også hvisker noen ord i øret på sine rød-grønne kollegaer i Rogaland fylke om at de også må stå på for en slik løsning for at vi skal kunne realisere det som jeg oppfatter er Hallgeir H. Langelands drøm. Hans beste våpendrager i denne drømmen er altså Høyre og ikke hans egne rød-grønne politikere i Rogaland fylke.

Statsråd Terje Riis-Johansen [11:45:30]: Jeg kan aller først berolige representanten Høie med at jeg er her i dag kun som olje- og energiminister og vikarierende samferdselsminister, og at landbruksministeren er igjen i Landbruksdepartementet, så frykten for en eventuell vekst av nye bomstasjoner ligger antakelig litt på siden slik sett.

Jeg er glad for at Stortinget i dag slutter seg til forslaget om å fullføre Nord-Jærenpakken. Som det klart går fram av både innstillinga og diskusjonen her i dag, er alle partiene, med unntak av Fremskrittspartiet, enige om å følge opp det vedtaket som Rogaland fylkeskommune fattet 10. desember 2008. De endringene som fylkeskommunen da gikk inn for, er beregnet å gi om lag 400 mill. kr mer i inntekter de to og et halvt årene som er igjen av bompengeperioden. Noen av disse pengene vil gå til å sikre fullfinansieringa av rv. 510, Solasplitten, et prosjekt som også ble presentert i statsbudsjettet for 2009.

Etter de prioriteringene som ligger i fylkeskommunens vedtak, vil en stor andel av de ekstra inntektene gå til å bygge nye kollektivfelt bl.a. på rv. 44 og rv. 509. Dette er viktig for å bedre miljøet og trafikkforholdene på Nord-Jæren. Jeg er også spent på hva som vil komme fram i den konseptutvalgutredninga om transportsystemet på Jæren som fylkeskommunen nå er i sluttfasen av. Et viktig spørsmål i denne utredninga er på hvilken måte det kollektive transporttilbudet best kan forbedres. Er det kombibane, bybane eller ulike bussløsninger som vil gi det beste tilbudet? Denne konseptutvalgutredninga og en ekstern kvalitetssikring av den vil ligge som en sentral premiss for en videreføring av Nord-Jærenpakken i en framtidig Jærenpakke 2. Jeg har merket meg at komiteen også ser fram til denne utredningen.

Så har det foregått en liten debatt i forkant her med bl.a. Fremskrittspartiet knyttet til bompenger som sådan. At Fremskrittspartiet ikke er fornøyd med at lokale myndigheter, med fylkeskommunen i spissen, faktisk ser det som den beste løsninga å gå inn for å øke bompengetakstene, skal jeg vel ikke si er direkte overraskende. At Fremskrittspartiet heller ikke vil at Regjeringa skal legge fram bompengesaker for Stortinget så lenge vi ikke er blitt enige med EU om hvordan vi skal tilpasse oss et direktiv fra Brussel, er heller ikke overraskende. Som samferdselsministeren skrev i brev til transport- og kommunikasjonskomiteen 27. april i år, er departementet «i dialog med Kommisjonen om mulige tilpasninger eller eventuelle overgangsordninger. Før det foreligger et resultat av dette arbeidet, er det vanskelig å si noe eksakt om tidspunkt for og på hvilken måte direktivet skal implementeres i norsk rett.»

Disse merknadene og forslagene fra Fremskrittspartiet kan slik sett bare ses på som et ledd i å synliggjøre partiets prinsipielle motstand mot bompenger.

Jeg er, i likhet med Stortinget, glad for at det på tross av dette, har gått raskt å få denne saken opp og fram til vedtak her i salen i dag, og vil benytte anledninga til å takke for det.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Arne Sortevik (FrP) [11:49:00]: La meg først presisere at når Fremskrittspartiet ikke vil ha flere bompengesaker til Stortinget, er det fordi vi vil fjerne ordningen. Da er det heller ikke behov for enkeltvis å tildele særbeskatningsmyndighet.

Det vi er opptatt av, er å få klarere svar og ikke minst avklaringer når det gjelder EU-direktivet og innslaget i eksisterende og vedtatte bomordninger.

Jeg har funnet et eksempel på lastebil/vogntog Oslo–Stavanger. Der øker prisen fra 240 kr med over 100 kr – det er altså en kraftig økning i transportkostnadene innenfor rammen av eksisterende bompengenett.

Når kommer det avklaring på dette? Når vil Stortinget få en avklaring, og, ikke minst, når vil de som bruker veien til å transportere varer, få en avklaring på hvordan dette direktivet vil slå inn i norsk veifinansiering?

Statsråd Terje Riis-Johansen [11:49:58]: Det er ikke mulig for meg å si noe mer enn det jeg sa i mitt innlegg. Departementet er i prosess rundt dette spørsmålet nå med Kommisjonen. Jeg vet at samferdselsministeren selv er opptatt av å finne en rask løsning på dette, men det er en jobb som må gjøres med det materielle innholdet i saken. Før en har oversikt over det, er det heller ikke mulig eksakt å gi noe tidspunkt i henhold til det spørsmålet som blir stilt. Så svaret mitt er det samme som det jeg sa ifra talerstolen nettopp: Det jobbes med saken og med en ambisjon om å få den avklart så raskt som overhodet mulig.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Per Sandberg (FrP) [11:50:58] (komiteens leder): Egentlig er det kanskje ikke behov for å si noe mer i denne typen saker. Flertallet, alle partiene unntatt Fremskrittspartiet, har gjort om Stortinget til et ekspedisjonskontor når det gjelder denne typen saker. Det gjenspeiles også i innlegget fra saksordføreren, og det gjenspeiles også i merknadene fra regjeringspartiene i innstillingen.

Jeg finner det meget besynderlig at saksordføreren i sitt innlegg nærmest har framlagt en sak som gjelder rushtidsavgift og bybane på Jæren. Slik som jeg har tolket saksordførerens innlegg, lå det i merknadene og det som blir sagt fra flertallet, at her er det nærmest et vedtak om rushtidsavgift på Jæren. Det er det verdt å merke seg, selv om det ikke står noe særlig om det i vedtaket.

Så registrerer jeg også at saksordføreren, Hallgeir H. Langeland fra SV, for øvrig også i innstillingen prøver å antyde at noen har en dårlig sak – når man skriver og er opptatt av at saker skal få en kvalitativt god behandling, så er det nærmest et bevis på at man har en dårlig sak. Beviset på at man har en dårlig sak, framgår på side 2, der flertallet, Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, ikke har noe annet å formidle enn en historieforvrengning – rett og slett bløff. Jeg går så sterkt til verks, fordi det er ikke riktig at Fremskrittspartiet framforhandlet tre budsjett med Bondevik II-regjeringen. Det er direkte feil. Fremskrittspartiet framforhandlet to budsjett med Bondevik II-regjeringen. Det tredje året kom et kabinettsspørsmål fra Bondevik II-regjeringen. Det fjerde året inngikk Arbeiderpartiet et budsjettforlik med Bondevik II-regjeringen. Det er også direkte feil at Fremskrittspartiet har endret lovverket på dette punktet, som det også står i merknaden. Men det er klart at når man må bruke den slags midler for å få gjennomført den type saker uten å ha debatt om det, tar jeg det for gitt at saksordføreren har støtte fra alle de andre partiene, både til innlegget sitt og til det som er av merknader her.

Men jeg registrerer også at statsråden ikke greier å antyde på noen slags måte hva denne regjeringen vil gjøre når EU-direktivet om rabattordningen kommer til å gå igjennom både i EU og i den norske regjeringen.

Presidenten: Presidenten vil påpeke at ordet «bløff» ikke er et parlamentarisk uttrykk.

Hallgeir H. Langeland (SV) [11:54:20]: Då skal ikkje eg bruka ordet «bløff» om Framstegspartiet, men berre visa til det som står i merknadene, og som nestleiaren i Framstegspartiet er litt irritert over at me tek opp, nemleg dei faktiske forholda knytte opp mot kva ein har gjort i Oslo FrP, der m.a. Siv Jensen er medlem. Der har ein altså, saman med dei andre partia i Oslo, bedt Stortinget om å endra lovverket sånn at det er mogleg å nytta bompengar til drift av kollektivtransport. Det har Framstegspartiet i Oslo vore med på å be om, og det har då eit fleirtal på Stortinget, inklusiv regjeringspartia, støtta og meint var ei god sak. Det faktiske forholdet er altså at det er byrådet i Oslo, i samarbeid med Akershus, som har kome med ein søknad til Regjeringa om å endra lovverket. Det har Framstegspartiet vore med på. Dei har i Oslo vore med på at ein skal kunna bruka bompengar til drift av kollektivtransporten, og det er bra. Men det vil altså ikkje Sandberg vedkjenna seg.

Så til historia om budsjetta. Det kan godt vera at Sandberg har rett i det, men uansett er det iallfall to budsjett der Framstegspartiet hadde kunna gått til Bondevik og sagt at no skal me forhandla budsjett, det er eit krav frå oss, og det kravet er så sterkt at me vil ikkje vera med på noko budsjett med dykk om me ikkje får det gjennomført. Bommane i Noreg skal vekk. Me skal ikkje flå bilistane lenger. Me skal ikkje driva med landevegsrøveri. Dette er ei så viktig sak at dette må me faktisk få på plass i budsjettet. Men det skjedde ikkje. Ein bad ikkje om 5 milliardar kr. Ein fekk skarve 1 mill. kr i auke på vegvedlikehaldet i budsjetta ein behandla. Ein kan ikkje vera særleg stolt av det om ein meiner alvor med å vera rein og rank på bompengefronten.

Så blir det referert til bybane, klimaproblematikk og rushtidsavgift. Det er heilt riktig at det i klimaforliket står at ein må redusera biltrafikken for å få pengar frå belønningsordninga. Og ein effektiv måte å gjera det på, viser det seg, er det som ein gjer i Stockholm. Så sa eg i mitt innlegg at NHO – Bedrifts-Noreg – ber om dette, men Framstegspartiet er ikkje eit bedriftsvenleg parti, så dei er imot dette. Dei vil at bilistane skal stå i bilkø og tapa pengar. Dei vil at næringslivet skal stå i timevis og sleppa ut klimagassar, og altså tapa pengar på å stå i bilkø. Det er ein vilja politikk. For det som verkar, vil ein ikkje gjera.

Bybana er ei veldig viktig sak for regionen. Eg er glad for at det er stor tilslutning på Stortinget til dette, og eg håper at det som SV foreslo i 1993, snart blir realisert.

Presidenten: Presidenten vil påpeke at heller ikke ordet «landevegsrøveri» er et parlamentarisk uttrykk.

Per Sandberg (FrP) [11:57:48]: Dette kan jo bli morsomt. Når SV nå er blitt NHOs parti, formoder jeg at SV vil åpne for olje- og gassutvinning i nord, for det tror jeg NHO også ønsker seg. Det er jo en interessant utvikling. Fremskrittspartiet er et parti som har egen politikk. Vi vurderer ikke vår politikk ut fra NHO, LO eller andre særinteresser, slik som regjeringspartiene gjør. Så har jeg slått fast det. Men når jeg peker på side 2, viser jo flertallet til byrådet i Oslo, og til Oslo FrP. I avsnitt nr. 2 under «Eit anna fleirtal» heter det:

«Dette fleirtalet vil vise til at Stortinget derfor, etter ønskje frå Regjeringa og frå m.a. Framstegspartiet, har endra lovverket på dette punktet.»

Nei, Fremskrittspartiet stemte imot disse lovendringene, og derfor – jeg skal ikke bruke ordet «bløff» – omgår man her sannheten bevisst, og det er det eneste argumentet man har. Og når det snakkes om lokaldemokratiet, selvråderetten og det lokale initiativet – som jeg kaller ansvarsfraskrivelse, for man skylder på lokalpolitikerne: Lokalpolitikerne og regionalpolitikerne på Jæren vil gjøre akkurat det samme som Fremskrittspartiet. De vil at staten skal finansiere infrastrukturen, men når Langeland og andre driver med statlig utpressing, vet jo ikke disse lokalpolitikerne sin arme råd når det gjelder å få på plass en infrastruktur. Disse lokalpolitikerne lider under Stockholmsyndromet: De er gisler, og på et eller annet tidspunkt blir gislene glad i kidnapperne. Det er faktisk noen av våre politikere som har havnet i den situasjonen, og da er det alvorlig. Men hvis man skal legge til grunn dette argumentet, at lokale initiativ er overordnet lovverket, at lokale initiativ er overordnet Stortingets virksomhet, ja da blir det interessant i mange saker. Jeg ser for meg at det kommer et lokalt initiativ, der man ønsker å kreve inn ekstra skatt for å bygge ut eldreomsorgen. Da kan jo ikke det samme flertallet si nei – for det vil være et lokalt initiativ. Dette er total ansvarsfraskrivelse fra flertallet, og det tror jeg også de aller fleste har merket seg.

Bård Hoksrud (FrP) [12:01:05]: Det var interessant å høre representanten Langelands forsøk på faktabeskrivelse. Dessverre var det vel i beste fall historieløst, eller i grenseland for tvilsomt. Jeg er i hvert fall ikke i tvil om at det representanten Sandberg redegjorde for nå, er de faktiske forholdene. At Langeland lager sine egne historietolkninger av hva som faktisk skjer, det får være Langelands problem.

Men jeg har lyst til, når Langeland er så opptatt av at Stockholmsprosjektet er et fantastisk flott prosjekt, å be ham også lytte til andre som har en litt annen oppfatning av hvordan Stockholmsprosjektet faktisk har fungert. For eksempel bør kanskje Langeland ta en telefon til Stockholms Handelskammer, som er veldig klare og tydelige på at dette ikke har vært noen god løsning. Det som er resultatet, er at det er like mye trafikk. Det kan hende at trafikken har snudd litt om i forhold til hvor den går, men i Stockholm er trafikken like stor.

I tillegg har også dette – ifølge representanten Langeland og andre representanter fra regjeringspartiene – fantastiske prosjektet vist seg å være en vanvittig dyr måte å kreve inn penger på. Ut fra de opplysningene vi fikk, tror jeg at man brukte nesten 600 mill. kr bare på å kreve inn pengene – og det var ca. 800 mill. kr man tok inn i året. Da er det i hvert fall ikke tvil om at det er en dårlig ordning. Det som er det viktige her, er at svenske myndigheter også puttet inn over 3 milliarder kr nettopp til kollektivtransporten. Jeg ser ikke at verken Langeland eller andre representanter for regjeringspartiene, når man prater om rushtidsavgift og i iveren etter rushtidsavgifter, har vært oppe i samme summer med statlig finansiering for å drifte kollektivtrafikken f.eks. i Oslo. Da er det bompenger og det er – unnskyld, president, jeg tenkte å si statlig utpressing, men det er altså statlige krav om at det er bilistene som skal betale regningen også for kollektivtransporten.

Hallgeir H. Langeland (SV) [12:03:25]: Eg beklagar at eg brukte omgrepet «landevegsrøveri». Det trudde eg var noko som blei brukt ofte her av eit anna parti, men det er tydelegvis ikkje sånn. Men eg har registrert at det iallfall blir brukt mykje i aviser o.l. som eit poeng

Så må eg seia til Framstegspartiet at det er tydeleg at me er inne på noko her, i og med at engasjementet er så stort for å bevisa at ein eigentleg er imot bompengar. Men det som er dei faktiske forholda, er at byrådet i Oslo, som altså Framstegspartiet er ein del av, bad oss om å gjera om lovverket, sånn at det var mogleg å ta midlar frå bompengar til kollektivtransporten. Det er dei faktiske forholda. Det er eit godt forslag som fekk støtte i Stortinget. Det er altså etter ønske frå Framstegspartiet, bl.a. i Oslo, at Regjeringa føretek denne endringa. Det er det som står her. Det er rett, det. Det er det som står: Etter ønske frå m.a. Oslo og Framstegspartiet, med Oslo Framstegsparti i spissen, har Regjeringa endra lovverket på dette punktet. Når det gjeld dette med det lokale initiativet, er det ikkje sånn at alle lokale initiativ blir tekne omsyn til, men det er sjølvsagt viktig for storting og regjering å høyra på kva lokaldemokratiet ber om. Og når lokaldemokratiet i Oslo, med Framstegspartiet «i regjering» i Oslo, ber om noko frå oss, så må me høyra etter. Og då høyrde me altså så godt etter at me godtok forslaget frå Framstegspartiet i Oslo om at ein skal kunna bruka bompengar til drift av kollektivtransport.

Sjølv om SV no refererer til NHO og at dei er for rushtidsavgift, så er det ikkje sånn at Stortinget i dag vedtek ei rushtidsavgift. Det Stortinget har vedteke, det er ein avtale, eit klimaforlik, der det står at ein skal redusera biltrafikken. Då er altså det ein måte å gjera det på, som SV støttar, og som eg håper kjem i gang i Kristiansand. Regjeringa forhandlar no om ei belønningsordning, slik at det skal kunna komma forsøk med dette i Noreg. Det er veldig lurt. Men det er sjølvsagt ikkje lurt dersom du gjev blaffen i klimagassutslepp og gjev blaffen i kva næringslivet skal tena av pengar. Då må du berre tura fram sånn som no: meir biltrafikk, meir bilkøar – og det er altså det som er Framstegspartiet sin politikk. Me andre prøver å redusera klimagassutsleppa. Me prøver å høyra på organisasjonar når me meiner dei seier noko lurt. Framstegspartiet kjører opplagt sitt løp i denne saka, som i andre saker. Og landsmøtet har vist at det er det dei skal vinna valet med: visa at det er dei som gjer noko heilt anna enn alle andre – uansett kor feil det er.

Truls Wickholm (A) [12:06:38]: Det beste eksempelet på Fremskrittspartiets hat–elsk-forhold til bompenger må jeg si er når vi ser på det forslaget som vi skal behandle litt senere i dag, et forslag fra Venstre om å innføre «køfri»-system i kollektivordningen. Det er et forslag som Fremskrittspartiet støtter. Køfri er som kjent innkrevingsordningen for bompengeringen i Oslo. Det har altså vært en så stor suksess at Fremskrittspartiet også nå ønsker å innføre denne typen ordning med merkenavn fra bompengeringen. Så godt har altså denne ordningen satt seg i fremskrittspartisjelen. Men det er jo også et eksempel på at man i Norge, i Oslo, har funnet mye mer effektive måter å kreve inn bompenger på enn det man har i Stockholm. Derfor blir det også feil når representanten Hoksrud bruker dette som et eksempel på at bompengeinnkreving er lite effektivt. Representanten Hoksrud er sikkert også kjent med at det har vært store endringer i Stockholmsprosjektet, bl.a. har man fjernet kollektivdelen av forsøket der og satser nå bare på vei. Det har vist seg å være en stor feil. Man må gjøre mer av det som Fremskrittspartiet er med på å gjøre i Oslo, nemlig å satse på kollektivtrafikk og vei samtidig. Det er jo helt riktig, som representanten Langeland sier her, at Fremskrittspartiet i Oslo har vært med på dette. Fremskrittspartiets tidligere byrådsleder i Oslo, Peter N. Myhre, har jeg selv hatt gleden av å være på mange felles møter med, i mange debatter med, og han har da brukt uttrykk som «dette er et flott kompromiss», «en bra pakke», og han har også vist seg å være en mann som har stått for det han har gjort. Jeg er ganske sikker på at Fremskrittspartiet i Oslo ser med lite blide øyne på å bli kalt for «gisler», bli beskyldt for å lide av Stockholmsyndromet. Jeg synes det er en ganske spesiell omtale av egne partifeller, som vi egentlig ikke driver med i Arbeiderpartiet. Det kan virke som om den diskusjonen som vi stadig har om bompenger, begynner å gå inn på Fremskrittspartiet nå, når nestlederen må gå opp på talerstolen gang på gang og heve stemmen og ta avstand fra det som Fremskrittspartiet i Oslo har vært med på.

Det er også andre fremskrittspartilag som har gjort dette på en annen måte. I Bergen gikk Fremskrittspartiet ut av byrådet fordi de ikke kunne være med på bompenger. I Oslo sitter de godt i byråd, de trives med det. Da må Fremskrittspartiet også på Stortinget stå inne for det og kunne stå for at de har et stort partilag som er med på nettopp dette.

Torstein Rudihagen (A) [12:09:54]: Denne saka gjeld fullføring av Nord-Jæren-pakka, og det viktige i denne saka er jo nettopp at her har ein kome fram til eit opplegg som òg har lokal tilslutning, tilslutning frå fylkeskommunen, og som er med og finansierer viktige samferdselstiltak i denne regionen. Det er Sola-splitten, det er kollektivfelt på rv. 44 og rv. 509, det er rv. 505 Foss–Eikeland bru, det er gang- og sykkelvegar, og det er kryssutbetringar, som gjer heile det trafikale biletet i området langt, langt betre.

Så seier representanten Sortevik at representanten Langeland gjentek seg i desse debattane. Men det vi da også må seie om Framstegspartiet, er at det gjentek seg at det blir drege opp en generell bompengediskusjon i kvar einaste sak. Eg har respekt for at Framstegspartiet ikkje vil ha bompengeinnkrevjing. Dette er jo eit spørsmål om korleis ein skal bruke folk sine pengar i samfunnet. Det er ikkje slik at Framstegspartiet har nokre andre pengar å bruke enn oss, det er jo våre, dine og mine, pengar det dreier seg om, korleis vi på ein rimeleg god måte skal bruke dei i dette samfunnet.

Så er det jo eit faktum at verkelegheita innhentar Framstegspartiet rundt omkring – det kan dei ikkje kome unna – når framstegspartirepresentantar i lokale og regionale miljø har vore med på bompengeopplegg for å finansiere ulike prosjekt. Den verkelegheita kan jo Framstegspartiet fort òg bli innhenta av dersom dei kjem i posisjon med Høgre f.eks. For Høgre har jo sagt at dei ikkje på nokon måte vil vere med på den økonomiske politikken til Framstegspartiet, og Framstegspartiet sin økonomiske politikk er jo nettopp at ein skal bruke veldig mykje meir av oljepengane våre til erstatning for skattar og avgifter i samfunnet. Og da lurer eg på, når det kostar 24 milliardar kr berre å utløyse dagens bompengeprosjekt, korleis skal ein kome i mål på dette? Vil det skje det same som det som skjedde i Bergen, at Framstegspartiet flyr frå ansvaret sitt, eller vil dei vere med på eit anna opplegg i hop med Høgre? For elles vil jo desse prosjekta få ei usikker framtid.

Så er eg einig i at dersom ein fyrst har bompengar, må ein prøve å gjere innkrevjinga så effektiv som det i det heile er mogleg. Der er eg faktisk einig med Sortevik, at det blir brukt altfor mykje pengar til sjølve innkrevjinga i dag, så det må effektiviserast, anten gjennom regionale bompengeselskap, eller helst faktisk eit nasjonalt bompengeselskap, for å gjere dette så effektivt som mogleg, og da med elektronisk innkrevjing. Vi må få ned byråkratiet og kostnadene ved det. Men eg ser det ikkje som noko urimeleg at dei som har nytte av eit vegprosjekt, òg er med og betaler for det. Alternativet er jo at ein tek det over skattesetelen, da fordeler ein det jo på alle. Men eg meiner at det er riktig at den som har nytte av ein ting, er med og betaler for det.

Arne Sortevik (FrP) [12:13:14]: Representanten Rudihagen gjør helt rett i å minne om hva denne saken gjelder, og den gjelder 400 mill. kr i ekstra brukerbetaling på Nord-Jæren. Men samtidig er det slik, som jeg sa i mitt første innlegg, at dette er den første av fire slike saker som kommer på slutten av denne sesjonen og denne perioden, hvor det har vært en hel rekke saker, mellom 20 og 30 – nærmere 30 – saker hvor det legges ut heftige regninger til bilbrukerne. Og i de fire sakene, vi behandler nå den første av dem, er det altså slik – og nå må jeg gjenta det også – at det skal kreves inn 5 400 mill. kr i bompenger. Samtidig skal de samme bilistene som skal betale disse 5 400 mill. kr i bompenger, også betale 5 400 mill. kr i rentekostnader, og 90 mill. kr, altså nesten 100 mill. kr, i innkrevningskostnader. Det er urimelig dyrt.

Det er også grunn til å minne om at det er Stortinget som fatter beslutning om disse sakene. Det er her beslutningene fattes, derfor er det her debatten skal foregå, og det er her alternative løsninger fremlegges. Det har Fremskrittspartiet hatt i alle disse nærmere 30 bompengesakene som blir behandlet i Stortinget i denne perioden. I denne perioden har altså denne regjeringen villig lagt ut nye regninger, bruken av bompengefinansiering har økt med over 30 pst., og jeg gjentar også at det ligger nye regninger klare. Det ligger en bompengeregning klar for videre veiutbygging over hele Norge på 75 milliarder kr i de neste ti årene. Og det kan jo ikke være fordi det mangler penger i statskassen. Tvert imot: Når det nå er enda mer ledig kapasitet enn det vi har hatt tidligere i denne perioden i Norge, og vi fortsatt er et rikt land, så skulle det jo faktisk være større muligheter enn på lenge til at staten kan finansiere en forsert utbygging av veinettet i Norge. I stedet ser vi at staten begrenser finansieringen sin, slik det er vist i Nasjonal transportplan, og sender nye regninger til bilistene: 75 milliarder kr de neste ti årene. Det er Fremskrittspartiet imot, og det viser vi her i Stortinget. Hver eneste gang vi behandler disse sakene, gjentar vi vårt prinsipielle syn. I tillegg til det forsøker vi også underveis å drive skadebegrensning, ikke minst når det gjelder de urimelig høye rentekostnadene og de vanvittig høye innkrevingskostnadene som legges inn i alle disse prosjektene.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.