Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver gruppe og 3 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre foreslår presidenten at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, også får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Bård Hoksrud (FrP) [12:46:25] (ordfører for saken): Først har jeg lyst til å si at det er nok forholdsvis liten uenighet i komiteen om hva man mener om denne saken. Det man kanskje er uenig om, er hvor fort man skal gå fram. Der er det noen forskjeller. Jeg tror representantene selv vil redegjøre for de forskjellige synspunktene, men jeg har lyst til å ta opp noen punkter som Fremskrittspartiet er opptatt av.

Vi støtter Venstres forslag om å opprette en nasjonal ordning med tilbud om elektronisk billett for sømløse kollektivreiser over hele landet, men vi synes det er viktig å presisere at dette må skje i samarbeid med de ulike aktørene. Det er et problem at man nå har forskjellige billettsystemer for brukere og eiere og fra fylke til fylke, men det ligger der klare forutsetninger for de løsninger som er valgt, som gjør at man skal kunne bruke systemene over fylkesgrensene. Det er jo for så vidt veldig bra. Og det er det det handler litt om i denne saken – å klare å få ting til å henge sammen og å kunne bruke det samme kortet eller den samme betalingsløsningen over hele landet.

Det er også viktig for Fremskrittspartiet å presisere at ingen aktører skal påføres store kostnader ved å tvinges inn i et slikt system, men at det tvert imot dreier seg om å tilby et sentralt avregningssystem som må utvikles i samarbeid med aktørene. Forslaget peker på en nasjonal, men ikke nødvendigvis statlig, ordning. Statens rolle skal begrenses, synes vi, til å sørge for å få framskyndet en felles løsning.

Jeg tror også at alle som reiser, synes det er veldig greit å kunne få til dette, slik at man ikke må fly rundt med et kobbel av kort for å få lov til å reise rundt i dette landet og bevege seg over de forskjellige fylkesgrensene.

Når man skal innføre en ordning med elektronisk billettering, er den enkeltes personvern viktig. Noe av det Fremskrittspartiet har vært opptatt av i denne saken, er at man må sikre den enkeltes personvern. Jeg er derfor glad for at vi har fått med oss både Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre på at det fortsatt må være anledning til å reise anonymt, enten gjennom kontant betaling eller gjennom forhåndsinnkjøpte billetter, på alle kollektive transportmidler også i framtiden. Det er i den forbindelse verdt å nevne at Fremskrittspartiet har vært og fortsatt er skeptisk til oppbevaring av passeringsinformasjon og reiseinformasjon, som vi har sett noen eksempler på bl.a. her i Oslo. Nettopp derfor fremmet vi også et forslag om stortingsbehandling av datalagringsdirektivet. Dessverre fikk forslaget den gangen bare Fremskrittspartiets stemmer, selv om det kom fram i debatten at det faktisk var veldig mange fra andre partier også som syntes at det var en kjempeviktig sak, og som ønsket å ha en diskusjon om datalagringsdirektivet. Jeg har også registrert at statsråden har stilt seg kritisk til lagringsdirektivet.

Jeg vil ta opp forslaget Fremskrittspartiet er med på i saken.

Presidenten: Representanten Bård Hoksrud har tatt opp det forslaget han refererte til.

Truls Wickholm (A) [12:49:49]: Jeg er enig med representanten Hoksrud i at det er relativt stor enighet i denne saken. Det er også grunnen til at dette er noe som Regjeringen jobber med. Regjeringen har også avsatt midler til dette i 2009-budsjettet og er allerede i gang og samarbeider med aktørene om dette. Blant annet har Regjeringen tatt initiativ til å utvikle en teknisk standard som skal gjøre det mulig å samarbeide på tvers av fylker og på tvers av ulike selskaper. Derfor er det svært positivt å registrere dette engasjementet også hos Venstre, og det er derfor forslaget er foreslått vedlagt protokollen, slik at det er mulig å jobbe videre med det.

En ting som også er viktig i denne saken, er, som representanten Hoksrud var inne på, personvernet. Det er også omtalt i Nasjonal transportplan, og flertallet har en merknad der man ber Regjeringen sørge for at personvernet blir ivaretatt ved denne løsningen. Det flertallet imidlertid er kritisk til, er at dette skal gjøres gjennom kontantreiser – at det skal være mulig å betale kontant, særlig siden vi vet at det å oppbevare store mengder kontanter på buss, trikk eller andre kollektive transportmidler, utgjør en veldig stor risiko for sjåførene, som opplever seg selv som mål for ranere eller mennesker på desperat jakt etter penger. Det er derfor skuffende at ikke flere partier tar sterkere avstand fra dette med kontant betaling. Det er kun Venstre som er med på en merknad om at dette er viktig å få til, men Venstre er også med på en annen merknad der man igjen åpner for kontant betaling. Hvis Venstre kunne klargjøre sitt standpunkt der, hadde det vært veldig fint.

Uansett, jeg tror som sagt det er stor enighet om dette. Jeg tror også det er stor enighet om at dette er noe som må skje i samarbeid mellom fylker og andre ulike aktører. Men at staten kommer til å ha en viktig rolle her for å få på plass et system, det er jeg ikke i tvil om.

Borghild Tenden (V) [12:52:54]: Først vil jeg takke saksordføreren for en god gjennomgang, og også for støtte i komiteen til dette forslaget.

Bakgrunnen for forslaget fra Venstre er de store miljø- og trengselsutfordringene knyttet til tett biltrafikk i mange byer og byområder. Store befolkningsgrupper er utsatt for helsemessige belastninger som følge av forurensning og støy fra stor biltrafikk. Venstre er derfor opptatt av å få mer trafikk over på kollektive transportmidler. Jeg vil i den forbindelse vise til at Bondevik II-regjeringen gjennomførte en rekke tiltak for å styrke kollektivtrafikken gjennom bl.a. innføring av belønningsordningen for kollektivtrafikken i byområdene og lav momssats for personreiser med kollektive transportmidler.

I dag er det innført elektronisk betaling gjennom en AutoPASS-ordning for biler. Venstre mener det bør innføres en tilsvarende ordning for kollektivtrafikken, som gjør det mulig å kjøre sømløst, også for kollektivreisende. Vi mener en slik løsning vil være forenklende og bidra til å gjøre kollektivreisene mer attraktive.

Dagens kollektivtilbud består i hovedsak av den fylkeskommunale kollektivtrafikken, ofte i samspill med jernbanetrafikk og ekspressbusser. Reisende som bytter mellom operatører eller som krysser fylkesgrensene på kollektivreiser, må ofte forholde seg til ulike billettsystemer. Mange opplever dette som tungvint, noe som kan fungere som en barriere til å velge å reise kollektivt. Jeg vil også peke på at det er omfattende kjøp og salg av billetter om bord på kollektive transportmidler, som representanten Wickholm var inne på. Grunnen til at vi har vært med på to ulike varianter i den forbindelse er rett og slett at vi ønsker at folk skal reise anonymt. Samtidig tror vi de færreste ville reservere seg. Vi tror ikke det blir de store pengebeholdningene i bussene, slik det nå er.

Så er vi glad for at dette er nevnt i NTP, og at Regjeringen vil bidra til å etablere landsdekkende systemer for å reise sømløst. Vi er imidlertid litt skuffet over at det ikke er lagt mer press på det. Vi forventer nå at departementet holder trykk på saken, slik at man snarest mulig får på plass en løsning som kan benyttes av de kollektivreisende i hele landet.

Til slutt vil jeg si at jeg er enig både med representanten Hoksrud og med representanten Wickholm i deres påpekning av at det må være frivillig for de reisende om de vil reise anonymt. Det må være anledning til å reise anonymt, som jeg var inne på i stad.

Statsråd Terje Riis-Johansen [12:55:53]: Jeg ser dette som en naturlig og viktig oppfølging av arbeidet som ble startet under regjeringa Bondevik II på dette området, og som resulterte i at det i 2006 ble etablert en nasjonal standard for elektronisk billettering. Denne standarden legger til rette for innføring av et nytt nasjonalt reiseprodukt, f.eks. et kort, som skal gjøre det mulig å foreta sammenhengende, sømløse reiser på kollektive transportmidler, uten å måtte løse ny billett ved eventuell omstigning underveis. Jeg er helt enig med forslagsstillerne i at det bør etableres et sentralt avregningssystem, slik at de transportselskapene som har innført elektronisk billettering, enkelt kan utvikle nye, felles reiseruter, og gjøre opp seg imellom.

Som representantene peker på, må det nye systemet være underlagt felles sentral samordning og oppgjør operatørene imellom. Derfor utredet Samferdselsdepartementet i 2008, i samarbeid med fylkeskommunene, Transportbedriftenes Landsforening, Vegdirektoratet og NSB, ulike modeller for hvorledes de løpende, merkantile, tekniske og administrative oppgavene best kunne ivaretas og løses.

På bakgrunn av utredningen foreslo Samferdselsdepartementet å tildele midler i budsjettet for 2009 til etablering av en felles administrasjonsenhet for å forvalte elektronisk billettering. Arbeidet med å etablere enheten er i gang, under ledelse av representanter for fylkeskommunene og med deltakelse fra bl.a. Samferdselsdepartementet.

Det er et mål for arbeidet at grunnlaget for å etablere administrasjonsenheten skal være klart innen utgangen av året. Forslagsstillerne mener det bør være obligatorisk for fylker og transportører å knytte seg til avregningssystemet. Det er i dag ikke obligatorisk å innføre elektronisk billettering, men dersom et selskap velger å innføre det, skal systemet følge den nasjonale standarden.

Samferdselsdepartementet legger ikke opp til at det skal bli obligatorisk å knytte seg til den nye enheten som skal administrere systemene. Jeg mener det er best i samsvar med den ansvarsdelingen vi har for kollektivtransporten, der fylkeskommunene er ansvarlig for den lokale kollektivtransporten.

I tillegg fins det flere kommersielle aktører. Aktørene, enten de er offentlige eller kommersielle, har ulike behov og ulik økonomi. Jeg er redd for at et pålegg som griper inn i virksomhetenes økonomi, i verste fall kan svekke og ikke styrke kollektivtrafikken, og er i utgangspunktet skeptisk til å gjøre det obligatorisk å innføre elektronisk billettering, og å knytte seg til den nye administrasjonsenheten. Men jeg vil følge utviklinga på dette området nøye og vurdere oppfølgingstiltak dersom det skulle vise seg nødvendig.

Representantene er også opptatt av personvern, og mener at ordninga med elektronisk billettering må være frivillig for de reisende, og at de elektroniske sporene som kundene etterlater seg, må behandles forsvarlig. Jeg viser i den anledning til Nasjonal transportplan, der Regjeringa har varslet at vi vil utarbeide retningslinjer for håndtering av reisedata.

Per Sandberg (FrP) [12:59:15]: Saksordføreren gav et korrekt bilde av denne saken og innstillingen, og sa at det her er stor enighet. Det er jeg enig i. Samtidig føler jeg et visst behov for å gi uttrykk for at jeg har sluttet meg til denne saken med utrolig stor skepsis. Skepsisen gjelder det saksordføreren også var inne på, nemlig anonymitet og personvernet. I den sammenheng har jeg gjort litt research selv også. Jeg er blitt litt mer beroliget, for selv om man får et sømløst system, med kort som kan brukes på tvers av fylkesgrenser og på tvers av kollektivselskaper – enten de er offentlige eller de er kommersielle, private – kan man altså utarbeide en type kort som ikke er knyttet direkte til en person. Det er litt beroligende, og jeg håper at man vil legge vekt på det.

Så er jeg også sterk tilhenger av at vi skal få et mest mulig effektivt reisemønster for den som reiser. Også for kollektivtrafikken, som vi sliter veldig med, tror jeg dette er et grep som vil være mer effektivt, og at en vil få et bedre tilbud til de reisende.

Jeg forstår dem som er bekymret – det tror jeg vi alle er – for dem som jobber innenfor kollektivtrafikkyrkene, med tanke på voldsbruk og kriminalitet. Det er to sider ved dette. Det ene er at en må satse mer på kriminalitetsbekjempelse, og det andre gjelder kontantprinsippet. Som representanten Tenden var inne på, tror vi nok at kontantflyten vil bli betydelig mindre med et slikt system. Men samtidig er det viktig å presisere at hvis man skal gå i gang med nesten å forby kontantprinsippet, må man også endre valutaloven osv., og da tror jeg det etter hvert vil bli mer komplisert.

Jeg er også helt enig med statsråden når han slår fast det viktige at det ikke skal bli obligatorisk å knytte seg til den nye administrasjonsenheten. Det er særdeles viktig at et selskap, uavhengig av om det er kommersielt eller om det er offentlig, selv får lov til å vurdere hvor vidt det skal slutte seg til et slikt system. Det som er viktig, er å lage systemet så godt at flere slutter seg til. Når Regjeringen eventuelt måtte bli ferdig med denne typen utredning, tror jeg det er alles formål – slik jeg forstår det – å få på plass et system fra statens side, uten at staten nødvendigvis skal ha noe eierskap i ettertid.

Truls Wickholm (A) [13:02:33]: Jeg er veldig glad for at representanten Sandberg har tvilt seg fram til at dette er riktig, og at han også midt under en sikkert travel landsmøtehelg hadde tid til å foreta privat research på området. Så veldig mye research skulle egentlig ikke til, da det i brevet fra Samferdselsdepartementet datert 16. april er ganske godt klargjort og beskrevet hvordan det kan foregå.

Elektroniske billetter vil ikke være så veldig annerledes enn dagens billetter. Selv reiser jeg med Flexikort rundt i Oslo. Det fås kjøpt i Narvesen-kiosker og andre steder. Det kan jeg stemple. Jeg kjøper en billett for åtte reiser, men det blir altså ikke registrert hvor den billetten blir brukt. Det vil også være mulig innenfor et slikt elektronisk system.

Jeg er bekymret for denne iveren etter å skulle pålegge enslige bussjåfører og andre å oppbevare kontanter. Selv om det skulle være aldri så små beløp, vil det dreie seg om mange tusen kroner. Det vil nok være ganske fristende for enkelte individer. Det er allerede slik i dag at man flere steder i Norge ikke kan bruke kontanter. Jeg bodde selv på Smart Hotel Forus utenfor Stavanger. Der var prinsippet et kontantløst system. Man kunne bare benytte kredittkort eller føre opp på regning. Jeg ser for meg at det ikke vil være noe prinsipielt annerledes å ha et slikt system innenfor samferdselssektoren. Jeg mener at hensynet til bussjåfører og annet personell innenfor kollektivtransporten må veie tungt her. Når det er teknologisk mulig å lage et system som gjør at man ikke blir utsatt for risiko i sin jobb, er Stortinget – og andre aktører – nødt til å strekke seg langt for å få på plass et system som fjerner denne risikoen.

Borghild Tenden (V) [13:04:59]: Jeg ønsker bare helt avslutningsvis å takke dem som har bidratt med veldig nyttige innspill i denne debatten. Dette er en sak som vi i Venstre har jobbet lenge med. Vi har hatt alle de tankene, innvendingene og refleksjonene som jeg har hørt flere har hatt her i dag. Så dette tar vi med oss i det videre arbeidet.

Tusen takk!

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Lodve Solholm tok her over presidentplassen.