Presidenten: Etter ønske frå finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsråden.

Vidare vil presidenten foreslå at det ikkje blir gitt høve til replikkar etter dei enkelte innlegga, og at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Magnar Lund Bergo (SV) [12:33:55] (ordfører for saken): I dette representantforslaget fra Fremskrittspartiet vises det til dagens nedgangskonjunktur, og man mener den er et argument for å bedre vilkårene for gründerbedrifter. Vi har hatt lignende forslag til behandling tidligere i perioden – men da med en mer generell begrunnelse. Eksempelvis ble det vurdert å etablere et næringsfradrag for selvstendig næringsdrivende, på linje med lønnstakeres minstefradrag, så sent som 29. april sist år, da vi behandlet et Dokument nr. 8-forslag fra representanter fra Venstre.

Som en ser av innstillingen, er vurderingene fra de forskjellige partiene i år de samme som i fjor. Fra forslagsstillernes side mener man det bør vurderes å lage en ordning der den som driver et enkeltpersonforetak, kan velge mellom et minstefradrag lik minstefradraget for ordinære lønnstakere og fradrag for faktiske utgifter, eller at det alternativt bør vurderes å innføre en ordning der enkeltpersonforetakene gis et næringsfradrag tilsvarende skattelettelsen som ligger innbakt i minstefradraget for vanlige lønnstakere.

Når det gjelder skattefradrag for pensjon, mener forslagsstillerne at enkeltpersonforetak bør ha samme rett til fradrag som andre ansatte i en bedrift. De mener også at en bør se på om ikke enkeltpersonforetak og lønnstakere bør likebehandles med tanke på sosiale rettigheter som sykepenger, arbeidsledighetstrygd og lønnsgarantiordning. Innstillingen inneholder flere forslag fra opposisjonspartiene, og jeg regner med at de selv vil redegjøre for disse.

Komiteens flertall, bestående av representantene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, legger til grunn at strukturen i et skattesystem som er godt utformet, ikke bør endres med konjunkturene. Regjeringen har lagt vekt på at skattetiltak som følge av konjunkturomslaget bør være målrettede og tilpasset omfanget av den konjunkturnedgangen som vi nå står overfor. Det samme flertallet deler finansministerens vurdering, at konjunktursituasjonen ikke gir grunnlag for ny behandling av de spørsmålene som reises i dette representantforslaget.

Vi viser ellers til at den sittende regjering har gjennomført flere endringer i denne perioden for å bedre forholdene for selvstendig næringsdrivende, f.eks. rett til svangerskapspenger og foreldrepenger med 100 pst. dekning, inntil 6 G, og at skattefradraget for innskuddspensjon ble doblet i 2006, fra 2 pst. til 4 pst.

Når det gjelder forslaget om å utrede en ordning med næringsfradrag for selvstendig næringsdrivende, er våre vurderinger av dette de samme som for et år siden, nemlig at minstefradraget for lønnstakere er en erstatning for fradrag for private kostnader til inntekts erverv i alminnelig inntekt. Næringsdrivende får på sin side fradrag for faktiske kostnader i næringsinntekten, slik at det er netto næringsinntekt som inngår i alminnelig inntekt. Flertallet mener at dersom en ønsker å gi lettelser til næringsdrivende ved å øke fradragene i alminnelig inntekt, bør en velge å øke personfradraget framfor minstefradraget. Begrunnelsen for dette er den fordelingsmessige effekten, ved at det gjennom slike bunnfradrag oppnås en progressiv inntektsbeskatning, slik at de med lave inntekter får lavest beskatning prosentmessig av samlet inntekt.

Når det gjelder ideene om større grad av likebehandling ved sosiale ytelser, som f.eks. sykepenger, arbeidsledighetstrygd og lønnsgarantiordning, viser vi til at det i dag er stor forskjell på bidragene til finansieringen av disse ordningene. Dersom en ønsker å endre disse forhold, må en beregne kostnader ved dette. Økte avgiftsinnbetalinger vil opplagt være nødvendig dersom denne gruppens rettigheter utvides i forhold til i dag. For hele denne gruppen vil det i så fall bety pålagte utgiftsøkninger til erstatning for dagens system med frivillige tilleggsforsikringer.

Jeg vil til slutt påpeke at forbedringer i trygderegler har en kostnad. Slike endringer må derfor vurderes opp mot andre forslag og kostnadene ved disse. Slike vurderinger mener vi hører hjemme i en ordinær budsjettprosess.

Det er vel ingen uenighet på Stortinget om at gründere er velkomne og ønsket – også det de får til. Hvordan står det så til i Norge? Innovasjon Norge meldte den 7. mai i år at Norge var nær gründertoppen i 2008. Tallene kom fram i GEM-rapporten, fra Global Entrepreneurship Monitor, og førte til oppslag i Dagens Næringsliv med tittelen «Gründere på fremmarsj». Totalt sett plasserer Norge seg på femteplass blant de undersøkte landene. Danmark er f.eks. på 16. plass. Norge utmerker seg spesielt i bruken av ny teknologi. Vi har Europas høyeste andel, bare etter Irland, av tidligfase entreprenørskap med et potensial for 20 arbeidsplasser eller mer. Som en ser: Det står ikke dårlig til med rammevilkårene for den type virksomhet i Norge.

Med den begrunnelsen jeg har gitt tidligere i mitt innlegg, vil jeg på vegne av flertallspartiene tilråde at forslagene i Dokument nr. 8:74 ikke bifalles.

Jørund Rytman (FrP) [12:39:26]: Norge er nå inne i en økonomisk nedgangsperiode. Det er global krise. Og er det én gruppe mennesker som kan få Norge ut av krisen, er det gründere med gode ideer. Det er bare å se på historien de siste par hundre årene – hvordan samfunnene har fått velstand og vekst. Da er det viktig at vi har et regelverk som støtter gründere, ikke hindrer gründere.

Det vi i Fremskrittspartiet ønsker med dette representantforslaget «om bedre regler for næringsdrivende og gründere som driver enkeltpersonforetak», er at disse må respekteres og behandles etter samme vilkår som ansatte får i dag. Slik er det ikke.

De alle fleste gründere begynner for seg selv med selskapsformen enkeltpersonforetak – spesielt fordi det er enkelt å starte, det er få etableringskostnader og det er andre fordeler, som f.eks. at man slipper kostnader til revisor. Det er dessverre mange ulemper også:

• Det er meget høy risiko, og man har alene fullt ansvar for selskapets forpliktelser.

• Virksomhet i enkeltpersonforetak gir ikke arbeidsledighetstrygd for eier.

• Enkeltpersonforetak gir grunnlag for sykepenger fra folketrygden, men bare 65 pst. fra dag 17.

Enkeltpersonforetak gir ikke eieren rettigheter tilsvarende de virksomhetsutøver ville fått dersom vedkommende etablerte et aksjeselskap eller et Norskregistrert Utenlandsk Foretak, såkalt NUF. Gjennom virksomheten i et enkeltpersonforetak vil man også gå glipp av andre fordeler som vanlige ansatte har, som f.eks.

• minstefradrag på selvangivelsen

• lønnsgarantiordningen

• skattefri behandlingsforsikring

• skattefri etter- og videreutdanning

• rett til omsorgspenger for sykt barn

• 100 pst. dekning av pleiepenger og opplæringspenger

Vi kan trygt si at kvinner rammes mer enn menn, idet en større andel kvinner enn menn velger å starte enkeltpersonforetak framfor andre organisasjonsformer.

Alle medlemmene av finanskomiteen har fått et brev fra Bedriftsforbundet. Man skulle tro at de enkelte partiene hadde tatt seg bryet med å lese det. De støtter og bekrefter det vi i Fremskrittspartiet tar opp i vårt forslag. Bedriftsforbundet har også regnet på hvor mye en gründer taper på dette. Hvis en gründer driver et enkeltpersonforetak og har en næringsinntekt på 400 000 kr, betaler vedkommende hele 32 500 kr mer i skatt enn en lønnstaker med samme inntekt. I tillegg kommer høyere trygdeavgift.

Bedriftsforbundet kommenterer også svarbrevet fra finansminister Kristin Halvorsen til Stortinget datert 12. mai 2009, som jeg har lyst til å lese fra. Finansministeren argumenterer mot minstefradrag for næringsdrivende med følgende:

«Næringsdrivende får fradrag for faktiske kostnader i næringsinntekten, slik at det er netto næringsinntekt som inngår i alminnelig inntekt».

Bedriftsforbundet svarer da:

«Argumentet er dessverre ikke dekkende for de faktiske forhold. Næringsdrivende får bl.a. maksimalt fradrag for 6.000 km per bil brukt i næring per år, selv om de kan dokumentere mangedobbelt kjørelengde, og kun har et standardbeløp på 1.500 kroner per år for hjemmekontor. Også på flere andre områder har de sterkt begrensede muligheter til å utgiftsføre kostnader knyttet til næring.»

NARF, Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening, kjemper også for bedre kår for næringsdrivende som driver enkeltpersonforetak. Det er en forening man bør lytte til. En undersøkelse de gjennomførte for en tid tilbake, viste at selvstendig næringsdrivende i enkeltpersonforetak straffes med opptil 40 000 kr i ekstra kostnader sammenliknet med personer i et ansettelsesforhold.

I disse krisetider snakkes det mye om satsning på forskning, men for gründere med gode ideer som driver enkeltpersonforetak, er det andre regler. De næringsdrivendes egeninnsats regnes ikke med i kostnadene som danner grunnlag for skattefradrag gjennom SkatteFUNN-ordningen. Til sammenligning får samme person skattefradrag dersom vedkommende organiserer driften som aksjeselskap og betaler lønn til seg selv.

Det er om lag 20 000 NUF, altså Norskregistrert Utenlandsk Foretak, registrert i Brønnøysundregistrene nå. Er det en utvikling regjeringspartiene er stolte av? Saksordføreren nevnte at det er mye bra som skjer i Norge, og det er det. Det er etablert mange nye selskaper de siste årene. Men de er etablert på grunn av de skatteendringene som har tvunget folk til å starte aksjeselskaper. Så har det faktisk vært flere konkurser.

Jeg tar avslutningsvis opp de forslagene vi fremmer sammen med andre og alene. Jeg vil også bemerke at vi støtter forslag nr. 5, fremmet av Høyre og Kristelig Folkeparti.

Presidenten: Representanten Jørund Rytman har teke opp dei forslaga han rerfererte til.

Linda C. Hofstad Helleland (H) [12:45:09]: Vi som politikere bør gjøre det vi kan for at mennesker skal ha mulighet til å lykkes i å skape arbeidsplasser for seg selv og for andre. Likebehandling av arbeidstakere og nyetablerere reduserer risikoen ved nyskaping, ikke minst for kvinner som ønsker å starte egen bedrift. Høyre er derfor positive til forslag som bidrar til å legge til rette for entreprenørskap og innovasjon, og vil derfor rose Fremskrittspartiet for dette initiativet.

Høyre er helt enige i det forslagsstillerne påpeker, og det som er det sentrale i dette forslaget, nemlig at bedrede rammebetingelser for enkeltpersonforetak kan bidra til å skape grunnlag for ny framtidig vekst basert på gode ideer og nytenkning.

Saksordføreren nevnte i sin innledning at Norge ligger på gründertoppen. Det er veldig bra, men det er neimen ikke Regjeringens fortjeneste. Og det er ganske spesielt for alle de menneskene rundt omkring i Norge som sliter på arbeid hver eneste dag for å skape arbeidsplasser, at regjeringspartiene står på Stortingets talerstol og tar æren for det. Det er også et tankekors at landets største regjeringsparti ikke ønsker å delta i debatten, ikke har tegnet seg på talerlisten, når vi nå diskuterer hvordan vi kan legge enda bedre til rette for å sikre rettighetene til entreprenører.

Dessverre gjør Regjeringen altfor lite for å legge til rette for at flere skal kunne velge å etablere egen virksomhet. Det er også synd å se at Regjeringen ikke ser verdien i at flere ønsker å starte eget foretak og bidra til økt verdiskaping og en bedring av velferden. Et bevis på det er nettopp saken vi behandler i dag, der Regjeringen går imot samtlige forslag. Og det overrasker meg at Regjeringen går imot alle disse forslagene, forslag som dreier seg om å bedre tiltakene og styrke rettighetene for dem som driver egen virksomhet. Det er et uheldig signal Regjeringen sender til alle dem som ønsker å ta risiko, og som velger å bidra til å styrke velferden. Det er ikke uvilje disse menneskene burde bli møtt med fra myndighetenes side, det er velvilje og en klapp på skulderen for den innsatsen de gjør.

Høyre mener forslagsstillerne peker på gode tiltak, særlig for de minste bedriftene og for selvstendig næringsdrivende, og det er etter vår mening behov for en ny og langt mer offensiv politikk for de selvstendig næringsdrivende. Det er avgjørende for mange at de sosiale rettighetene er på plass, hvis man skal gå til det skrittet å etablere egen virksomhet.

Derfor ønsker Høyre å være med og støtte forslagene fra Fremskrittspartiet, bl.a. med hensyn til å vurdere en større grad av likebehandling av enkeltpersonforetak med et ansettelsesforhold når det gjelder de sosiale rettighetene. Men det er i denne sammenheng også viktig å understreke at det må ses med hensyn til finansiering, og ikke minst må man se på muligheten for frivillig medlemskap.

Høyre støtter også forslaget om en gjennomgang for den samme gruppen når det gjelder de andre skattemessige forholdene, og mulighet til trygghet ved uforutsette hendelser.

Sammen med Kristelig Folkeparti har Høyre fremmet et eget forslag der vi ønsker å få utredet en ordning med næringsfradrag for selvstendig næringsdrivende.

Jeg tar med dette opp forslaget fra Kristelig Folkeparti og Høyre.

Presidenten: Representanten Linda C. Hofstad Helleland har teke opp det forslaget ho refererte til.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:49:42]: Dokument nr. 8:74 fra Fremskrittspartiet om bedre regler for næringsdrivende og gründere som driver enkeltpersonforetak er et svært viktig tema. Noe av bakgrunnen for dokumentet er at det med dagens skatteregler er økonomisk fordelaktig å organisere sin næringsvirksomhet med begrenset økonomisk ansvar, eksempelvis aksjeselskaper, istedenfor som enkeltpersonforetak, hvor eier og utøver har ubegrenset økonomisk ansvar. Skulle det være forskjell skattemessig, bør forskjellen være i den sjølstendig næringsdrivendes favør på grunn av at risikoen er størst der.

Jeg har lyst til å starte med, som saksordføreren var inne på, at det har skjedd to viktige ting i denne regjeringsperioden, to viktige ting som den rød-grønne regjeringa fikk til. Det første var i 2008, da sjølstendig næringsdrivendes rett til svangerskapspenger og fødselspenger ble økt til 100 pst. dekning inntil 6 G, samtidig med en økning i trygdeavgiften som inndekning av merutgiftene ved tiltaket. Videre ble retten til skattefradrag for innskuddspensjon i 2006 doblet fra 2 til 4 pst. Det er en viktig sak som er tatt godt imot. Denne regjeringa prioriterte den blant andre prioriterte tiltak og fikk gjennomslag for det, og det er vi i Senterpartiet svært glade for.

Det første punktet i forslaget dreier seg om næringsfradrag i enkeltpersonforetak. Vi har minstefradrag for lønnsmottakere, og vi har personfradrag – eller det som heter klassefradrag. Personfradraget i alminnelig inntekt gis uavhengig av om inntekten er lønn, kapital, pensjon eller næringsinntekt. Gjennom disse typer bunnfradrag oppnås en progressiv inntektsbeskatning, slik at de med lave inntekter får lavest beskatning i prosent av samlet inntekt. Personfradraget er fra 1992 økt fra 21 700 kr til 38 850 kr i 2008. Det er en sterk økning, men langt lavere enn minstefradraget.

Dersom en ønsker å gi lettelser også til næringsdrivende ved å øke fradraget i alminnelig inntekt, bør en velge å øke personfradraget framfor minstefradraget. For at personfradraget skal ivareta likebehandling mellom lønnsmottakere og sjølstendig næringsdrivende, bør det vurderes å gi et høyere personfradrag for den delen av alminnelig inntekt som er næringsinntekt.

Som nevnt har minstefradraget økt betydelig siste år. En tilsvarende økning i kroner i personfradraget er ikke skjedd. Dette øker derfor behovet for å vurdere et høyere personfradrag for næringsinntekt hos sjølstendig næringsdrivende.

Den vurderinga er nettopp for å få fram at skatteevneprinsippet må gjelde for sjølstendig næringsdrivende som for lønnsmottakere.

Så til det neste punktet i dokumentet, forslaget om sosiale rettigheter. Bidrag til finansiering av folketrygden gjennom bl.a. trygdeavgifta er ulikt for lønnsmottakere og næringsdrivende. Ytelser fra folketrygden for lønnsmottakere og ulike sjølstendig næringsdrivende er svært forskjellig, hvor lønnsmottakerne har den høyeste trygdeavgifta. Regjeringspartienes medlemmer i komiteen sier at det ville være rimelig å vurdere økte avgiftsinnbetalinger for sjølstendig næringsdrivende dersom denne gruppens rettigheter i folketrygden skal utvides. Skattefradraget for innskuddspensjon for næringsdrivende ble økt fra 2 til 4 pst. i 2006. Den korte tida som er gått siden den økninga, gjør det vanskelig å vurdere behov for og konsekvenser av en eventuell endring av denne satsen. Arbeidet med økt minstefradrag og bedre trygderettigheter for sjølstendig næringsdrivende prioriteres av Senterpartiet høyere enn forbedring av skattefradrag for innskuddspensjon.

Til slutt: Et svært viktig tema er skatte- og trygdemessige rammevilkår for sjølstendig næringsdrivende kontra lønnsmottakere. De fleste gründere starter opp som sjølstendig næringsdrivende, mange ganger gjennom deltidsarbeid, for å prøve seg fram i noe annet enn lønnet arbeid hos andre arbeidsgivere. Større trygghet som sjølstendig næringsdrivende, bl.a. ved sjukdom, er viktig for å stimulere flere til å ta skrittet inn i gründernes rekker – noe som alle partier snakker positivt om. Men det er krevende. Det krever større egenkapital, større sparing, større langsiktighet. Det er en svært annerledes kultur å gå inn i de sjølstendig næringsdrivendes rekker. Derfor er det svært sentralt at rammebetingelsene legges til rette for det.

Senterpartiet er nå svært opptatt av konkrete forslag til forbedringer. For oss er det viktig at det skjer under to trygge paroler: Gjør din plikt, krev din rett – og skatt etter evne.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 3.