Presidenten: Etter ønske fra forsvarskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses bifalt.
Per Ove Width (FrP) [15:37:50] (ordfører for saken): Den kulturelle virksomheten i Forsvaret er en viktig del av kulturen i samfunnet for øvrig. Internt i etaten spiller kulturen en viktig rolle, og gjennom denne meldingen ønskes det å synliggjøre Forsvarets behov og særegne tradisjoner. Det mener jeg meldingen gjør på en god måte, noe hele komiteen slutter seg til. Komiteen har derfor få merknader utover det at den slutter seg til meldingen.
De viktigste elementene i meldingen – og som meldingen tar for seg og utdyper – er festningsverkene, museene, musikken og krigsminnesmerkene. Det legges for øvrig til grunn at forsvarssektoren selv organiserer og forvalter kulturvirksomheten, og at Forsvarsdepartementet har ansvaret.
For å vedlikeholde kulturen i Forsvaret er det nødvendig å ha en langsiktig tidshorisont. Derfor spenner denne meldingen fra det dagsaktuelle til ca. 2020. Men det er ikke nok med bare fagre ord og vendinger. En klar forutsetning for at meldingens intensjoner skal bli en realitet, er at den blir fulgt opp i de årlige budsjettene. For å alvorliggjøre dette sier komiteen at meldingens realiteter forventes «fulgt opp» i de årlige budsjettene, og ikke bare at de vil følges opp. Økonomien i dette må være en klar forutsetning. Hvis ikke blir dette – som jeg sier innledningsvis – bare ord og vendinger. Dette er det ingen uenighet om.
I den nylig vedtatte langtidsplanen henvises det bl.a. til at Forsvarets musikk har hatt en sentral funksjon som tradisjonsbærer og historieforvalter, og at de nasjonale festningsverkene har betydning som nasjonale kulturminner. Foruten at dette også er forsøkt synliggjort gjennom denne meldingen, forsøker man også – på en god måte vil jeg si – å gjøre det samme med museumsvirksomheten og krigsminnesmerkene.
Vi har i dag 14 nasjonale festningsverk – fra Vardøhus i nord til Fredriksten i sør. De har alle ulike historier og karakterer, og representerer en del av Forsvarets historie gjennom mer enn 800 år. Tre av festningene – Akershus, Bergenhus og Karljohansvern – er fremdeles i aktiv militær bruk. Med unntak av disse har Forsvaret trappet ned aktiviteten på festningene, og har i større grad gjort dem tilgjengelige for publikum. De har med andre ord gått fra å være stridsanlegg til kulturminner. Det er Forsvarsbygg som forvalter festningene, og det er gledelig at kommandantskapet er gjeninnført på en del av festningene. Kommandanten er Forsvarets øverste representant på festningene og har bl.a. som oppgave å holde arenaene i militær hevd, profilere Forsvaret i det sivile samfunn på en god måte og gjøre festningene til en viktig møteplass for Forsvaret og det sivile samfunn.
Forsvarets museumsvirksomhet består i dag av syv museer – som til sammen utgjør organisasjonen Forsvarets museer – og forvalter ca. 100 000 gjenstander som alle er viktige å ta vare på, for på den måten å synliggjøre en del av Forsvarets historie, ikke minst for ettertiden.
Komiteen viser til at det er gitt økonomisk støtte til Forsvarets museer for å vurdere omfanget av en eventuell egen utstilling om Norges bidrag til internasjonale operasjoner. Komiteen er stolt over den innsats mange kvinner og menn har gjort for Norge utenfor våre grenser, og synes det er naturlig å vise en anerkjennelse av dette gjennom et slikt museum. Komiteen mener dette er viktig for å kunne etablere en bredere kunnskap om denne innsatsen hos befolkningen. Komiteen forventer derfor at Regjeringen finner en løsning som sikrer at en slik utstilling blir videre utredet.
Komiteen er også opptatt av at det er satt av midler til å utarbeide en mulighetsstudie for framtidig drift av Bygning 22 ved Akershus festning til allmenne formål. Bygningen huser i dag omfattende frivillig virksomhet, som er engasjert i arbeidet for og med Forsvarets veteraner. Komiteen forutsetter for øvrig at det stilles til disposisjon egnede lokaler ved en eventuell utflytting.
Forsvarsmusikken består i dag av fem musikkorps. Vi får håpe at reduksjonen i antall musikkorps nå har kommet til en ende. Som et resultat av nedbyggingen av Forsvaret har også reduksjonen i antall korps vært merkbar. Forsvarets musikk er en synlig representant for det mangfoldet Forsvaret representerer og er en unik kilde til rekruttering til Forsvaret. Komiteen støtter at målsettingen må være å videreutvikle den allsidighet og profesjonalitet som kjennetegner Forsvarsmusikken. Derfor er komiteen positiv til at de fem musikkorpsene vi har igjen, opprettholdes.
Krigsminnesmerkene våre synliggjør og oppsummerer en viktig del av vår forsvarshistorie og av Norges historiske utvikling. De minner om mot og motstand, og symboliserer grunnleggende verdier i samfunnet.
Signe Øye (A) [15:43:15]: For første gang i historien samles Forsvarets kulturvirksomhet i sin helhet mellom to permer. I denne meldingen legger Regjeringen opp til tiltak som innebærer en styrking av de nasjonale festningsverkene, forsvarsmuseene og Forsvarets musikk. Det betyr at aktiviteten og mulighetene i disse institusjonene vil øke i årene framover, til glede for folk flest.
Disse områdene er sentrale arenaer internt i Forsvaret og de mest synlige kulturinstitusjonene utad i samfunnet. Regjeringen vil også fullføre kartleggingen og registreringen av de forsvarsrelaterte minnesmerkene og sørge for at disse gjøres mer tilgjengelige for allmennheten.
For Arbeiderpartiet er det et mål at forsvarskulturen skal bli mer synlig både innad i Forsvaret og overfor storsamfunnet. Jeg tror at få er klar over hvor omfattende den kulturelle virksomheten i Forsvaret faktisk er, hva den tilbyr, og ikke minst hva den betyr for oss alle.
Flertallsregjeringen har styrket kulturvirksomheten i Forsvaret på en rekke områder. Bevilgningene til Forsvarets musikk er styrket med 20 pst. i denne stortingsperioden, og det er bevilget betydelige midler til ekstraordinært vedlikehold av de nasjonale festningsverkene i de to siste årene og i Regjeringens tiltakspakke for sysselsetting. Nå tar vi denne positive utviklingen enda et skritt videre, idet Regjeringen legger opp til flere tiltak som vil styrke kulturen i Forsvaret ytterligere i tiden framover.
Festningsverkene er noen av våre flotteste historiske byggverk. De forteller om 800 års historie. De er fine rekreasjonsområder og unike rammer for en lang rekke kulturarrangementer, kunstnere og lokale næringsdrivende.
Det er i dag et omfattende utbedrings- og rehabiliteringsbehov på festningene, etter mange år med mangelfullt vedlikehold. Jeg er derfor både glad for og stolt over at Regjeringen nå legger opp til at kritiske tiltak skal gjennomføres så snart som mulig, og at festningsverkene skal ha en tilfredsstillende vedlikeholdsstandard innen 2020.
Jeg tror at de fleste av oss er glad i musikk, og jeg tror derfor Forsvarets musikk har betydning langt utover Forsvarets egne rekker. Den er ikke minst viktig for det allsidige musikklivet rundt i landet vårt. Korpsene arrangerer og deltar årlig på et stort antall konserter i inn- og utland.
Høyre er bekymret for at kulturen i Forsvaret går på bekostning av den spisse enden. Med over 33 milliarder kr til Forsvaret må det også være rom for å bruke noen kroner til kultur. Dette er selvsagt også tatt med i langtidsplanen, og går dermed ikke ut over noe annet.
Helt til slutt: Jeg er glad for at kulturen i Forsvaret endelig blir løftet opp på et nivå den fortjener, og at vi sammen sørger for at denne delen av vår felles kulturarv blir ført videre.
Jan Petersen (H) [15:47:17] (komiteens leder): Jeg skal ikke legge så mye til verken det som saksordføreren sa, eller det Arbeiderpartiets skyggeordfører sa. Det er jo ganske bred enighet om kommentarene til meldingen.
Jeg har bare lyst til å understreke at det jo selvfølgelig er ambisjoner om å gjøre mer enn det man rent praktisk får til. Men en melding har jo verken penger eller prioriteringer med seg, og når situasjonen er slik den er når det gjelder driften i Forsvaret, må det husholderes meget nøye med de midler som er. Det betyr at et romsligere driftsbudsjett og et større forsvarsbudsjett ville gitt muligheter for å gjøre mer enn det man nå legger inn.
Jeg skal ikke legge skjul på at jeg har lagt spesielt merke til den ganske forbeholdne kommentaren og det forbeholdne standpunktet Regjeringen har lagt inn når det gjelder ideen om et museum for fredsbevarende aktiviteter knyttet til flysamlingen på Gardermoen. På bakgrunn av den stramme budsjettsituasjonen Forsvaret er i, kan jeg fullt ut forstå hvorfor Regjeringen har formulert seg som den har gjort, men jeg vil peke på at det er en følge av forsvarsbudsjettets størrelse. Det er klart at det ikke er enkelt å gå inn og bruke – la oss si – 50 mill. kr på et museum, når vi ikke har råd til å beholde noe så enkelt og rimelig som Olavsvern i drift. Men jeg tror dette er et av mange områder som ville hatt glede av om vi hadde evnet å prioritere forsvarsbudsjettene høyere enn det vi har evnet å gjøre.
Odd Einar Dørum (V) [15:49:11]: Noen refleksjoner: Det går faktisk an i dag å se på en satsing på kulturen, kulturminnene, byggverkene og tiltakene rundt Forsvaret som en investering i psykologien i å opprettholde en forsvarsevne og en beredskap, fordi vi ikke lenger er i en tid da vi har en bred, brukt allmenn verneplikt. Vi har den fortsatt, og jeg kommer til å slåss for den, men vi er i en annen situasjon. Da er dette – skal vi kalle det – en del av den historiske og kulturelle bevissthet om at vi hører til i noe, at det er noen linjer i vår samfunnsmessige utvikling og at det er noen linjer framover. Derfor synes jeg at dette på en måte også har en begrunnelse utover det å tenke på det som kultursekken, for å si det på den måten. Jeg hadde bare lyst til å understreke det.
Så har jeg to andre korte refleksjoner. Den ene går på det faktum at vi har hatt ca. 120 000 ute i internasjonal tjeneste, veldig mange av dem i Tysklandsbrigaden – og mange andre. Denne løsningen med å gjøre noe rundt flysamlingen på Gardermoen, som også representanten Petersen var inne på, må jo ikke skje ved å spa opp en investering. Man kan jo få noen til å bygge det, og så må man kapitalisere husleie. Det ville ikke vært mange politibygg i dette landet hvis de skulle ha vært kapitalisert over statsbudsjettet. KLP Eiendom og andre har vært ganske dyktige, slik at man kan betale husleie. Nå er jeg klar over at slikt slår inn nå. Finansdepartementet krever ofte at ethvert prosjekt skal kontrolleres, men det finnes andre løsninger enn å ha en alminnelig investering for å løse noe – en slags type dugnad og spleis som gjør at man kan få til noe.
Det siste poenget som jeg vil ta opp, er jeg ikke sikker på hvor hører hjemme, men jeg har behov for å si det: Hva er det man legger i krigsminne? Jeg skjønner at det er et krigsminne når Garden er på Midtskogen og andre steder, men hvordan vil vi definere graver etter dem som ble tatt av dage, ble henrettet eller falt under krigen? Hvor har vi det? Gjennom mitt liv som stortingsrepresentant har jeg følt at det ikke er skikkelig plassert noe sted. Jeg har i hvert fall observert hvordan andre land har en tyngde og et alvor over dette. Det er bare å se på f.eks. hvordan Tyskland etter krigen har tatt vare på graver i Norge. Jeg har truffet folk som har vært i kontakt med dette. Jeg tror det en gang satt en mann – jeg tror til og med det var i Hedmark – og registrerte rubbel og bit i forbindelse med at vi hadde 100-årsjubileum i 2005. Jeg er litt undrende til hvor det ble av dette flotte registreringsarbeidet – registrering av det meste. Noen har gjort en jobb – noen kan ta vare på det. Det er noe i det også, og det er noe både i det å minnes og å hedre dem som gav sitt liv på forskjellige måter – noen ble tatt på flukt, andre falt i strid, osv. Men jeg ønsker i hvert fall å etterlate denne refleksjonen til et videre arbeid med denne siden av Forsvarets virksomhet. Jeg synes ikke at dette skal bli et slags fenomen som ender i Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet eller Gravferdsetaten. Det må være noen som har en samlet oversikt over dette og forstår det.
La meg si noe som vekker min respekt. Jeg var med noen fjerne slektninger – som plutselig fant meg – på en kirkegård i Skien, og der lette vi etter en slektning. Plutselig kommer vi til to britiske krigsgraver, gravene til de to pilotene som ble skutt ned over Grenland den 30. mars 1945. Du ser det, og du tenker over hvor gamle de var, eller hvor gamle de ikke ble, for å si det slik. Men du ser at det er noen som skjøtter gravene, du ser at det er et system. Det er i grunnen det jeg mener med dette innlegget.
Jeg bebreider ingen, men vi nærmer oss en tid da de siste tidsvitnene snart ikke lenger er med oss. Da skal noen andre bære arven videre på en måte. Noen av dem ville egentlig at jeg skulle ha en interpellasjon om dette emnet – men kreftene rakk ikke – så jeg lovet én av dem ved et høytidelig løfte å løfte dette på Stortingets talerstol. Jeg skylder vedkommende – som satt både på Falstad og i Sachsenhausen fordi han gjorde en jobb for Norge, og overlevde – i hvert fall å si det jeg nå gjør fra denne talerstolen. Det samme gjelder mange andre som jeg har møtt på min vei gjennom livet. Mange av dem har dessverre gått bort, men noen av dem lever fortsatt. De er klare i hodet, de er rolige, sindige mennesker, og de har gitt meg noe å tenke på.
Presidenten: Presidenten foreslår at formiddagens møte nå avsluttes, og at nytt møte settes kl. 17 – det anses vedtatt.
Se videre behandling av saken på kveldsmøtet.