Stortingspresident Thorbjørn Jagland [09:00:46]: Innstillingen fra Presidentskapet er enstemmig, men jeg finner likevel grunn til å si noen ord siden det er omfattende og også historiske endringer som vi skal foreta i forretningsordenen. Den følger opp grunnlovsvedtaket som Stortinget gjorde 20. februar 2007 om at Odelstinget og Lagtinget skal avvikles fra 1. oktober 2009, og at lovforslag skal behandles i samlet storting to ganger, eventuelt tre ganger. En stor del av forandringene som nå foreslås i forretningsordenen, er nødvendige følger av dette og er av rent «teknisk» art. Noen andre endringer foreslås for å bringe ordlyden i forretningsordenen i samsvar med praksis.
Etter de nye grunnlovsbestemmelsene skal Stortinget velge en president og fem visepresidenter. Disse seks skal utgjøre Presidentskapet. En generell rangering av visepresidentene vil følge av at de skal velges som første visepresident, annen visepresident osv. Første visepresident skal være nestleder i Presidentskapet og skal fungere som midlertidig stortingspresident når stortingspresidenten ikke kan utøve vervet på grunn av forfall. Når det gjelder ledelsen av stortingsmøtene, foreslås fastsatt som hovedregel at Stortingets president skal være møteleder, men han eller hun kan overlate møteledelsen til en visepresident. Den detaljerte fordelingen av møteledelsen forutsettes avtalt mellom stortingspresidenten og visepresidentene.
Varapresidenter blir det ikke lenger behov for, men det blir fortsatt adgang til å velge settepresident for en kortere periode.
Er det stemmelikhet ved en avstemning i tinget, gjør presidentens, dvs. møtelederens, stemme nå alltid utslaget. Dette foreslås opprettholdt når stortingspresidenten er møteleder. Men når en annen president er møteleder, skal møtelederen i utgangspunktet ikke ha avgjørende stemme ved stemmelikhet når avstemningen gjelder innholdet i en sak. Stemmelikhet i slike tilfeller vil innebære at gyldig vedtak ikke er truffet, og at behandlingen av saker må fortsette i et senere møte. I det senere møtet må det holdes ny avstemning om det samme avstemningstemaet. Blir det stemmelikhet også ved den nye avstemningen, er møtelederens stemme avgjørende. Disse reglene foreslås ved avstemninger om innholdet i sakene. Gjelder avstemningen derimot hvordan en sak skal behandles i Stortinget, skal møtelederens stemme fortsatt være avgjørende, uansett hvem som leder møtet.
Nå kan Stortingets president og visepresident fritas for å være medlem av noen av de faste komiteene. Presidentskapet viser til at stortingspresidenten i liten grad har mulighet for å delta aktivt i en fagkomités arbeid som følge av sine mange andre gjøremål. Denne utviklingen må antas å ville fortsette. Derfor foreslås at stortingspresidenten ikke velges til medlem av noen fagkomité. Det foreslås også at ingen av visepresidentene kan fritas for medlemskap i fagkomité.
Etter de nye reglene for lovbehandlingen skal som nevnt også lovforslag behandles i Stortingets plenum. I samråd med Regjeringen har Presidentskapet kommet til at vedtak av Stortinget som ikke er lovvedtak, vil bli kalt «stortingsvedtak». Fra Regjeringen er det meddelt at den har til hensikt i enkelte tilfeller å fremme forslag om lovvedtak og stortingsvedtak i samme proposisjon når dette saklig og politisk sett er deler av samme sak. Presidentskapet legger til grunn at det også i samme representantforslag vil kunne fremmes både lovforslag og forslag om stortingsvedtak. Det er viktig å opprettholde en ryddig prosess ved behandlingen av lovsaker. Derfor går Presidentskapet inn for at det som hovedregel ikke åpnes adgang til at en komitéinnstilling kan inneholde begge typer utkast til tilråding og forslag. Ett unntak foreslås fra denne hovedregelen, nemlig at en innstilling som inneholder tilråding eller forslag om lovvedtak, også kan inneholde tilråding eller forslag om anmodning til Regjeringen. Det foreslås at anmodningsforslag som fremmes i tilknytning til en lovsak, skal føres opp på dagsordenen som egen sak til behandling etter at Stortinget har avsluttet behandlingen av lovsaken.
Videre foreslås en regel om at bare når et lovforslag er grunnlag for en innstilling, kan innstillingen inneholde utkast til lovvedtak i tilråding eller forslag. Av dette følger at det ikke kan fremmes lovforslag under Stortingets behandling av en proposisjon eller et representantforslag som bare inneholder forslag om stortingsvedtak, og heller ikke under behandlingen av en stortingsmelding.
Det foreslås tatt inn i § 16 noen grunnleggende regler om hvordan komiteene skal håndtere graderte dokumenter. De regler som foreslås, samsvarer med det som har vært vanlig praksis.
Både lovsaker og andre saker vil kunne behandles i samme stortingsmøte. Det bør fortsatt legges vekt på at saker som angår den samme statsråds område eller den samme komités område, bør søkes samlet på dagsordenen. I tillegg bør det tas hensyn til grunnene som tilsier at første-behandlingene av lovsaker bør samles, og annen-behandlingene av lovsaker bør samles når det er flere slike saker på dagsordenen. Alle disse hensynene bør tas med i vurderingen når dagsordenene settes opp. Presidentskapet har ikke funnet det hensiktsmessig at forretningsordenen har regler om rekkefølgen av saker på dagsordenen. Når erfaring er vunnet med den nye behandlingen av lovsaker, vil det bli overveid om det bør etableres en fast praksis.
Hovedregelen om at alle saker som blir behandlet i et møte tas opp til avstemning ved slutten av møtet, foreslås opprettholdt. Det vil si at det som hovedregel blir votering ved slutten av møtet også når det i møtet har vært behandlet både lovsaker og andre saker.
Nå er det slik at lovproposisjoner som ikke er ferdig behandlet av Odelstinget og Lagtinget ved utløpet av valgperioden, bortfaller. Dette gjelder lovproposisjoner som er overbrakt i odelstingsmøte i valgperioden. Noe annet gjelder for stortingsproposisjoner og stortingsmeldinger som ikke er ferdig behandlet ved utløpet av valgperioden. De bortfaller ikke uten videre. Presidentskapet kan foreslå for Stortinget at de blir tatt under behandling i den nye valgperioden. I slike tilfeller blir det innhentet uttalelse fra Regjeringen om hvorvidt den ønsker fortsatt behandling av proposisjonen eller meldingen. Presidentskapet foreslår at lovproposisjoner blir undergitt den samme regelen som nå gjelder for andre proposisjoner og meldinger. Men fordi Odelstinget opphører å eksistere, foreslås det at odelstingsproposisjoner som ikke blir ferdig behandlet av Odelstinget og Lagtinget i inneværende valgperiode, bortfaller ved utgangen av denne valgperioden, uten hensyn til om proposisjonene er overbrakt i odelstingsmøte.
Noe av dette var sikkert enkelt begripelig og andre ting mer komplisert, men det er likevel viktig at det blir sagt.
Jeg anbefaler at innstillingen blir vedtatt.
Presidenten: Presidenten mener det var en nyttig gjennomgang.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 3488)
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde innstilt:
I
I Stortingets forretningsorden gjøres følgende endringer:
§ 1 første ledd første og annet punktum skal lyde:
Når Stortinget etter nye valg trer sammen, overtar etter anmodning presidenten i forrige storting midlertidig presidentstillingen. Er vedkommende ikke til stede, overtas etter anmodning presidentstillingen midlertidig av – i prioritert rekkefølge – 1) Den av det forrige stortings visepresidenter som rangerte høyest, 2) Den av de tilstedeværende representanter som lengst har vært medlem av Stortinget.
§ 1 tredje og fjerde ledd skal lyde:
Deretter erklærer presidenten Stortinget for lovlig konstituert og gir melding til Kongen om dette.
Når de følgende storting i samme valgperiode trer sammen, følges de samme regler som er foreskrevet for det første storting i valgperioden, bortsett fra det som er nevnt i denne paragrafs første ledd om fullmaktene.
§ 2 skal lyde:
I stortingssalen tar medlemmene plass etter den alfabetiske rekkefølge av valgdistriktene.
§ 3 oppheves.
§ 4 skal lyde:
Ved begynnelsen av nytt storting velger Stortinget president, første visepresident, annen visepresident, tredje visepresident, fjerde visepresident, femte visepresident, sekretær og visesekretær.
Ved det første valg i valgperioden av Stortingets president og visepresidenter foregår avstemningene ved sedler uten underskrift. Ved senere valg i samme valgperiode gjelder reglene i § 44 første ledd bokstav d første og annet punktum.
Ved valg av presidenter og sekretærer kreves vanlig flertall, dvs. over halvparten av de avgitte stemmer. Oppnår ingen av kandidatene slikt flertall ved første valg eller ved fritt omvalg, foretas bundet omvalg mellom de to kandidater som har fått det største stemmetall, jf. § 45 bokstav b.
Dersom minst en femtedel av Stortingets medlemmer sender skriftlig krav til presidenten om nytt valg av Stortingets president eller en visepresident, skal Stortinget foreta slikt valg.
§ 5 skal lyde:
Stortingets president og fem visepresidenter danner Presidentskapet. Stortingets president er Presidentskapets leder. Første visepresident er nestleder. Presidentskapet er beslutningsdyktig når minst tre av medlemmene er til stede. På vegne av Presidentskapet leder stortingspresidenten arbeidet i Stortinget. Når Stortinget ikke er samlet, kan stortingspresidenten treffe nødvendige avgjørelser som tilligger Presidentskapet.
Kan Stortingets president ikke utøve vervet på grunn av forfall, fungerer første visepresident som midlertidig stortingspresident. Får stortingspresidenten eller en av visepresidentene langvarig forfall, kan Stortinget velge midlertidig president for den tid fraværet varer.
Det kan velges midlertidig sekretær i stedet for en sekretær som får langvarig forfall.
§ 6 skal lyde:
Stortingets president leder Stortingets møter. Stortingspresidenten kan overlate møteledelsen til en visepresident eller en midlertidig president som er valgt etter § 5 annet ledd eller en settepresident som Stortinget har valgt for en kortere tid. Visepresident, midlertidig president og settepresident har som møteleder den samme myndighet som stortingspresidenten.
Visesekretæren kan fungere som midlertidig sekretær.
§ 7 skal lyde:
Den president som leder møtet, kan ikke samtidig delta i debatten om en sak. En som har deltatt i debatten om en sak, kan ikke lede møtet under den videre debatt om saken.
§ 10 fram til kolon skal lyde:
Samtlige stortingsrepresentanter unntatt Stortingets president fordeles på disse fagkomiteene:
I § 13 fjerde ledd skal «Stortingets visepresident» endres til «Stortingets første visepresident».
I § 14 første ledd skal «eller avdelingene» utgå. Fjerde ledd oppheves.
I § 15 første ledd første punktum skal «eller vedkommende avdeling» utgå. Annet ledd skal lyde:
Saker som allerede er oversendt, kan fordeles på nytt ved beslutning av Presidentskapet.
I § 16 fjerde ledd skal «eller avdelingene» utgå. Femte ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Når hvert Storting har endt sine forhandlinger, leveres komiteenes protokoller med tilhørende dokumenter til Stortingets arkiv.
§ 16 nytt sjette ledd skal lyde:
Graderte dokumenter bringes til komitémedlemmenes kunnskap på komitérommet. Dokumenter gradert høyere enn Begrenset eller Fortrolig kan ikke tas med ut av komitérommet. Dokumenter gradert Begrenset eller Fortrolig kan medbringes ut av komitérommet dersom komiteen vedtar det. Gradert dokument som tas med ut av komitérommet, må oppbevares slik at det ikke er tilgjengelig for uvedkommende.
Nåværende § 17 blir § 19.
Nåværende § 18 blir § 20. I første ledd skal «vedkommende ting» endres til «Stortinget».
Nytt sjette ledd skal lyde:
En innstilling kan inneholde utkast til lovvedtak i tilråding eller forslag bare når et lovforslag er grunnlag for innstillingen. En innstilling kan ikke inneholde både utkast til lovvedtak og utkast til stortingsvedtak i tilråding eller forslag, bortsett fra at en innstilling både kan inneholde utkast til lovvedtak og utkast til stortingsvedtak om anmodning til regjeringen. «Stortingsvedtak» er alle vedtak som ikke er lovvedtak.
Nåværende sjette ledd blir nytt sjuende ledd.
Nåværende § 19 blir § 21. I annet ledd skal «(Budsjett-innst. S. I)» utgå. I syvende ledd skal «(Budsjett-innst. S. II)» utgå.
Nåværende § 20 blir § 17. I tredje ledd skal «eller avdelingene» utgå. I femte ledd skal «og Odelstinget» utgå. I sjette ledd skal annet punktum utgå, og nåværende tredje punktum blir nytt annet punktum.
Nåværende § 21 blir § 18.
I første ledd skal nytt fjerde punktum lyde:
For kontroll- og konstitusjonskomiteen gjelder § 12.
Første ledd nåværende fjerde punktum blir nytt femte punktum. I sjette ledd skal «eller avdelingene» utgå. I syvende ledd skal «i plenum» utgå.
I § 22 tredje ledd skal henvisningen til § 19 endres til å gjelde § 21. I fjerde ledd skal «Stortinget/Odelstinget» endres til «Stortinget».
Overskriften til fjerde kapittel skal lyde: «Om hvorledes Stortinget blir sammenkalt og satt».
I § 24 første og annet ledd skal «og avdelingene» utgå.
§ 25 skal lyde:
Møter i Stortinget holdes i regelen på hverdager mellom kl. 10 og 16, lørdager mellom kl. 10 og 13. Dersom arbeidsmengden krever det, kan Presidentskapet beslutte at det etter vanlig kunngjøring skal holdes møter også mellom kl. 18 og 22. Med Stortingets samtykke kan møtene vare ut over denne tid.
§ 26 tredje ledd skal lyde:
I Stortingets møter blir sakene som regel tatt opp etter den dagsorden som presidenten har lagt fram.
I § 28 annet og tredje ledd skal «vedkommende ting» endres til «Stortinget», og «tingets» skal endres til «Stortingets». I femte ledd skal «det ting saken hører under» endres til «Stortinget».
I § 29 annet ledd skal «vedkommende ting» endres til «Stortinget».
§ 30 første ledd skal lyde:
Forslag som er omhandlet og utformet i komitéinnstillingen, tas opp til avgjørelse sammen med innstillingen når forslagsstilleren krever det. Det samme gjelder andre forslag vedkommende samme sak når de er forhåndsvarslet ved innlevering til presidenten gjennom Stortingets administrasjon senest kl. 09.00 den dag saken skal behandles i Stortinget. Om slike forslag gjelder for øvrig de samme regler som om forslag som utformes i innstillingen, jf. § 20 sjette ledd. Forslag om at konstitusjonelt ansvar skal gjøres gjeldende eller forslag om å iverksette undersøkelser som nevnt i § 45 a, skal likevel sendes kontroll- og konstitusjonskomiteen dersom forholdet ikke allerede har vært behandlet av eller forelagt for komiteen, jf. § 12 annet ledd nr. 9. I særskilte tilfelle kan Stortinget med to tredjedels flertall vedta å sette bestemmelsene i første og annet punktum ut av kraft.
§ 30 fjerde og femte ledd skal lyde:
Når det under behandlingen av et lovforslag blir fremmet et forslag som inneholder en anmodning til regjeringen, føres anmodningsforslaget opp på dagsordenen som egen sak til behandling etter at Stortinget har avsluttet behandlingen av lovforslaget. Det kan ikke fremsettes andre forslag under behandlingen av en slik sak.
Dersom et forslag vedrørende lovbehandling som fremsettes ved annen behandling av et lovforslag, ikke er forhåndsvarslet ved innlevering til presidenten gjennom Stortingets administrasjon senest kl. 09.00 den dag saken skal behandles, kan presidenten eller en femtedel av de medlemmer som er til stede, motsette seg avstemning over forslaget.
§ 31 skal lyde:
Forslag og søknader skal som regel fremmes skriftlig, men må ikke være undertegnet av mer enn 10 av Stortingets medlemmer. Lovforslag skal være satt opp i lovs form.
Dersom Stortinget ved første behandling av et lovforslag vedtar endringsforslag som ikke har vært komitébehandlet, skal komiteen som regel uttale seg om vedtaket før det behandles på nytt i Stortinget.
Representantforslag kan tas tilbake ved at forslagsstilleren melder dette skriftlig til Stortingets administrasjon og i tillegg muntlig til Stortinget. Grunnlovsforslag kan ikke tas tilbake etter at Stortinget har vedtatt at det skal trykkes og kunngjøres.
I § 32 skal «tinget» endres til «Stortinget».
§ 33 tredje ledd oppheves. Fjerde ledd blir nytt tredje ledd og skal lyde:
Kongelige proposisjoner til Stortinget som ikke er blitt ferdig behandlet av Stortinget i den valgperiode der de ble overbrakt i stortingsmøte, kan av Presidentskapet foreslås tatt under behandling i den nye valgperioden, etter at uttalelse er innhentet fra regjeringen. Tilsvarende gjelder kongelige meldinger til Stortinget som ikke er blitt ferdig behandlet av Stortinget i den valgperiode der de ble referert i stortingsmøte.
§ 33 nåværende femte, sjette og sjuende ledd blir nye fjerde, femte og sjette ledd. I det nye femte ledd skal «tinget» endres til «Stortinget».
§ 35 første ledd og fjerde til åttende ledd oppheves. Nåværende annet og tredje ledd blir nye første og annet ledd. Tredje ledd skal lyde:
Ingen taler må ha ordet mer enn to ganger under debatten om en sak, eller under hver del av debatten, dersom debatten er delt. Fra dette gjelder følgende unntak:
a. Begrensningen gjelder ikke for saksordførere og den statsråd saken hører under. I alminnelige politiske debatter gjelder begrensningen ikke for statsministeren og lederne i partigruppene,
b. Presidenten kan gi adgang til en kort merknad,
c. Presidenten kan tillate at en taler fra hver partigruppe får ordet mer enn to ganger,
d. Etter forslag av presidenten kan Stortinget vedta å gjøre unntak fra hovedregelen.
§ 36 skal lyde:
Taletiden må ikke overskride 30 minutter i første innlegg, ti minutter i annet innlegg og tre minutter i eventuelle følgende innlegg. En kort merknad er likevel begrenset til ett minutt. En muntlig redegjørelse av et medlem av regjeringen, jf. § 34 a, må ikke overskride en time. Etter forslag av presidenten kan Stortinget vedta lengre taletid.
Etter forslag av presidenten eller skriftlig forslag fra minst ti medlemmer av Stortinget kan Stortinget vedta kortere taletid, som ikke må settes under tre minutter. Etter forslag av presidenten kan det gjøres unntak for saksordførere, ledere i partigruppene og medlemmer av regjeringen.
I § 37 første ledd skal «tinget» endres til «Stortinget». Tredje ledd oppheves. Nåværende fjerde ledd blir tredje ledd, og i dette leddet skal «Et ting» endres til «Stortinget».
§ 37 a annet ledd skal lyde:
Ved møtets avslutning kan det med presidentens samtykke også stilles spørsmål til Presidentskapet eller regjeringens medlemmer om saker som det av spesielle grunner er ønskelig å ta opp straks og som ikke hensiktsmessig kan reises på annen måte. Representanter som ønsker å gjøre dette, skal gi presidenten underretning i god tid før møtets slutt. Spørreren og den som svarer, har en taletid på inntil fem minutter. Etter svaret kan en representant fra hver av de andre partigruppene få ordet en gang i inntil tre minutter. Til slutt kan spørreren og den som har svart, få ordet en gang til i inntil tre minutter.
§ 43 første ledd skal lyde:
Når de talere som har tegnet seg, har hatt ordet, erklærer presidenten debatten for avsluttet. Sakene blir tatt opp til avstemning ved slutten av dagens møte, hvis ikke Stortinget vedtar at en eller flere saker skal tas opp til avstemning på et tidligere tidspunkt.
§ 44 første ledd bokstav c skal lyde:
Ved navneopprop. Finner presidenten at det må være unødvendig med navneopprop, men en representant setter fram krav om opprop, avgjør Stortinget voteringsmåten uten debatt ved avstemning etter bokstav a eller b. Oppropet begynner med det valgdistrikt og den representant hvis nummer er trukket ut ved loddtrekning på forhånd. Oppropet fortsetter etter representantenes rekkefølge.
I § 45 skal «tinget» og «vedkommende ting» endres til «Stortinget».
§ 45 bokstav a annet og nye tredje, fjerde og femte punktum skal lyde:
Viser avstemningen like mange stemmer for og imot, gjør møtelederens stemme utslaget når Stortingets president er møteleder. Er en annen president møteleder, gjør møtelederens stemme utslaget dersom avstemningen gjelder hvordan saken skal behandles i Stortinget. Gjelder avstemningen innholdet i saken, medfører stemmelikhet at gyldig vedtak ikke er truffet, og behandlingen av saken fortsetter i et senere møte. Blir det stemmelikhet også ved den nye avstemningen, gjør møtelederens stemme utslaget.
I § 47 skal «vedkommende ting» endres til «Stortinget».
Overskriften til åttende kapittel skal lyde: «Om Stortingets oppgaver etter Grunnloven § 75».
§ 48 oppheves.
I § 49 første ledd skal «eller Odelstinget» og «i vedkommende ting» utgå. I annet ledd skal «tinget» endres til «Stortinget», og «tingets vedtak» skal endres til «vedtaket».
I § 49 a første ledd skal «eller Odelstinget» og «i vedkommende ting» utgå.
I § 50 første ledd skal «eller dets avdelinger» utgå.
§ 51 bokstav a syvende punktum skal lyde:
Blir spørsmålet besvart, har spørreren og medlemmet av Presidentskapet rett til å få ordet ytterligere en gang hver til innlegg på inntil tre minutter.
§ 51 bokstav b skal lyde:
b. Ved innledningen av behandlingen av et spørsmål etter bokstav a kan forsamlingen vedta at også andre representanter enn den som har stilt spørsmålet, kan få ordet en gang, i inntil tre minutter, etter første innlegg av medlemmet av Presidentskapet. Til slutt kan spørreren og den som har svart, få ordet en gang til. For øvrig gjelder det som er bestemt i bokstav a.
Tiende kapittel med § 54 oppheves.
Nåværende ellevte kapittel blir tiende kapittel. Overskriften til dette kapitlet skal lyde: «Om Stortingets protokoller og om ekspedisjon av sakene».
§ 55 skal lyde:
Presidenten autoriserer Stortingets forhandlingsprotokoll i to eksemplarer, det ene for saker som behandles for åpne dører, det andre for saker som behandles for lukkede dører. Sekretæren fører forhandlingsprotokollen, som underskrives av presidenten og sekretæren.
§ 56 første ledd oppheves. I annet ledd skal «vedkommende ting» endres til «Stortinget».
§ 58 skal lyde:
Presidenten underskriver lovvedtak som sendes Kongen til sanksjon og underretninger om andre vedtak. Vedtak om endring i eller tillegg til Grunnloven skal underskrives av Stortingets president og sekretær.
§ 59 skal lyde:
Når Stortinget har endt sine forhandlinger, skriver representantene under forhandlingsprotokollen. Deretter leveres protokollen med tilhørende dokumenter til Stortingets arkiv.
Nåværende tolvte kapittel blir ellevte kapittel.
I § 60 første ledd skal «eller avdelingene» utgå. I annet ledd skal «Sikkerhetsinstruksen/» utgå.
§ 60 a første punktum skal lyde:
Stortingsrepresentantene skal registrere de verv og økonomiske interesser som fremgår av Reglement om register for stortingsrepresentantenes verv og økonomiske interesser, på den måte og under de vilkår som beskrevet i dette reglement.
I § 61 annet ledd skal «tingets» endres til «Stortingets». I femte ledd skal «vedkommende ting» endres til «Stortinget».
I § 63 skal «og presidentene i avdelingene, når det er møter der,» utgå.
II
I Reglement for åpne kontrollhøringer, vedtatt av Stortinget 11. juni 2001, gjøres følgende endringer:
Henvisningene i § 1 første ledd, § 2 første ledd, § 4 første ledd og § 4 sjuende ledd til § 21 i Forretningsordenen endres til § 18 i Forretningsordenen.
III
I Bestemmelser om stortingsrepresentantenes godtgjørelse mv., fastsatt av Stortinget 10. november 1966, gjøres følgende endringer:
§ 2 første ledd skal lyde:
Stortingets første visepresident tilkommer en tilleggsgodtgjørelse på 14 prosent av den årlige godtgjørelsen etter § 1 bokstav a. De øvrige visepresidentene samt lederne for Stortingets fagkomiteer tilkommer en tilleggsgodtgjørelse på 7 prosent av den årlige godtgjørelsen etter § 1 bokstav a.
IV
Endringene under I, II og III trer i kraft 1. oktober 2009, bortsett fra endringene i Forretningsordenen § 1 første ledd, som trer i kraft 1. oktober 2010.
Overgangsregel til endringene i § 33 i Forretningsordenen:
Kongelige proposisjoner til Odelstinget som ikke er blitt ferdig behandlet av Odelsting og Lagting i valgperioden 2005–2009, bortfaller ved utgangen av valgperioden.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.