Berit Brørby (A) [10:19:52]: (ordfører for saken): Odelstinget behandler senere i dag forslag til endringer i lov om kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenesten. Denne saken som vi nå behandler, gjelder endringer i instruksen til samme lov.

Det har skjedd mye siden Stortinget fastsatte instruksen for EOS-utvalgets arbeid i 1994. Det er derfor formålstjenlig med en tilpasning av instruksen til dagens virkelighet. Det er positivt at utvalget har tatt initiativ til endringer overfor Stortinget, men det vil være en fordel at slike spørsmål for framtiden reises gjennom årsmeldingen.

Utvalget foreslår en rekke endringer. Flere av disse gjelder oppdatering av begrepsbruk og tilpasninger som følge av lovendringer, navneskifte og organisatoriske endringer. Jeg vil kort redegjøre for de viktigste punktene i forslaget.

§ 6 regulerer de hemmelige tjenestenes adgang til å kreve protokollert på stedet eventuelle innsigelser mot utvalgets beslutninger om hva det skal søkes innsyn i, og hvem som har adgang til å inngi etterfølgende protest. Den foreslåtte endring innebærer at sjefen for vedkommende tjeneste i tillegg til forsvarssjefen gis mulighet til å inngi etterfølgende protest. Etter gjeldende instruks er denne retten begrenset til forsvarssjefen og overvåkingssjefen. Forslaget er en naturlig tilpasning av regelverket, som en samlet komité slutter seg til.

Komiteen har heller ingen innvendinger mot en tilpasning av begrepsbruk og oppdatering når det gjelder betegnelser som utvalget foreslår i §§ 8, 9 og 11 i instruksen. Dette gjelder også forslaget om å endre «kommisjonen» til «utvalget» i § 12, som er en ren oppretting av tidligere feil.

§§ 1 og 14 regulerer spørsmålet om tilsettingsforhold og lønnsplassering. Etter dagens regelverk ligger dette ansvaret hos Stortingets presidentskap, mens personalansvaret i praksis tilligger utvalget.

Det er naturlig at Stortinget fortsatt har kontroll med tilsetting og lønnsplassering av sekretariatsleder. De øvrige ansatte bør derimot være utvalgets ansvar, og regelverket endres i tråd med dette.

Utvalget legger til grunn at det i personalreglementet skal gis bestemmelser om et tilsettingsråd som skal forestå behandling av tjenestesaker. Med det forholdsvis beskjedne sekretariat EOS-utvalget har til disposisjon, kan det stilles spørsmål ved behovet for et slikt råd. Komiteen vil anbefale en noe annen formulering av § 1 fjerde ledd og fremmer følgende forslag:

«Leder for utvalgets sekretariat tilsettes og lønnsplasseres av Stortingets presidentskap etter innstilling fra utvalget. Tilsetting og lønnsplassering av det øvrige personalet i sekretariatet foretas av utvalget. Nærmere regler om fremgangsmåten ved tilsetting og adgang til delegering av utvalgets myndighet fastsettes i et personalreglement som skal godkjennes av Stortingets presidentskap. Bestemmelsen i annet ledd gjelder tilsvarende for samtlige tilsatte i sekretariatet.»

Komiteen har ingen kommentarer til de øvrige tilpasninger i §§ 1 og 14.

Skauge-utvalget, som utredet kontrollen med de hemmelige tjenester, forutsatte at det ved utvelgelsen av medlemmer til utvalget ble satt som krav at medlemmene kunne avse tilstrekkelig tid mot at de gis en avlønning som gir full kompensasjon, og videre at utvalget var beslutningsdyktig når fem medlemmer er til stede. EOS-utvalget foreslår å endre instruksens § 2, slik at det bare skal kreves fire medlemmer for at beslutning skal kunne treffes, og begrunner dette med at kontrollen i dag har et mer administrativt preg, og at det er færre store saker.

En samlet komité understreker at en slik endring vil innebære et behov for en intern retningslinje som sikrer at kontroversielle eller prinsippelle saker utsettes hvis det er færre enn fem medlemmer til stede. Dette er ingen heldig løsning, mener komiteen. Det kan være vanskelig å avgjøre i forkant hvilke saker som oppfattes som kontroversielle eller prinsippelle. Komiteen foreslår derfor at kravet om deltakelse av fem medlemmer opprettholdes.

Utvalget foreslår også at instruksen skal åpne for en videre adgang for sekretariatet til å foreta inspeksjonsforberedelse, annen faktainnhenting og undersøkelser i enkeltsaker. Komiteen har merket seg Justisdepartementets påpeking:

«at det kan bli en utfordring å sondre mellom teknisk inspeksjonsforberedelse og selve inspeksjonene, og hindre en utvikling der de tekniske inspeksjonsforberedelsene i realiteten utvikler seg til inspeksjoner, samt skille mellom sekretariat og utvalget.»

Forsvarsdepartementet har gitt uttrykk for tilsvarende motforestillinger.

En samlet komité går mot forslaget fra EOS-utvalget om å utvide sekretariatets fullmakter og vil understreke utvalgets ansvar for at det ikke skal kunne reises tvil om ansvarsforholdet mellom sekretariat og utvalg. Samarbeidet mellom utvalget og tjenestene har gjennom mange år vært preget av profesjonalitet og klar rolledeling. Det er viktig at det ikke lages regler eller etableres praksis som rokker ved dette.

Jeg anbefaler den enstemmige innstillingen fra kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Øystein Djupedal (SV) [10:26:22]: Jeg har selvfølgelig ikke noe å legge til saksordførerens utmerkede gjennomgang, men på ett punkt synes jeg likevel det skal sies noen utfyllende kommentarer.

Utvalget har bedt om at man skal få anledning til en slags forenklet saksbehandling, ved at man kan ha færre enn fem medlemmer når man saksbehandler. Det har komiteen enstemmig gått imot. La meg understreke begrunnelsen for å gå imot, nemlig at utvalget skal være bredt politisk sammensatt.

EOS-utvalget ble født i strid, som Stortinget selvfølgelig svært godt husker. Bakgrunnen var Lund-kommisjonen og Lund-kommisjonens avdekning av ulovlig overvåking av norske statsborgere gjennom mange tiår. Den konstruksjonen som vi da fant, nemlig EOS-utvalget som kontrollerer de hemmelige tjenester, har blitt et eksempel for mange land på hvordan man kan få parlamentarisk kontroll med det som i utgangspunktet selvfølgelig skal være hemmelig og ikke offentlig, men samtidig ivareta borgernes rettssikkerhet for ikke å kunne bli overvåket ulovlig. Denne brede politiske sammensetningen av utvalget har vært viktig for legitimiteten til utvalget.

Så forstår jeg godt at det i det praktiske ikke er så godt å huske det lange historiske perspektivet EOS-utvalget ble født under, og at man dermed tenkte at hvis noen er fraværende, trenger man ikke ta hensyn til det, men saksbehandler likevel. Men det er viktig å holde fast ved det komiteen har gjort, og derfor er det svært gledelig at det er en enstemmig komité som på dette punktet avviser forslaget, selv om det finnes praktiske begrunnelser fra utvalget til en forenkling – den brede politiske sammensetningen i utvalget er viktig når man skal saksbehandle denne typen saker.

Derfor er jeg veldig glad for at komiteen så enstemmig og klart prinsipielt sier at det er bakgrunnen, og bakgrunnen er at dette utvalget er født i strid. Den brede politiske forankringen er viktig, og integriteten til utvalget ved den brede politiske forankringen ligger akkurat i dette, at de ulike politiske retninger er representert i utvalget.

For øvrig er det veldig gledelig, hvis jeg kan tillate meg å si det helt til slutt, at komiteen nok en gang i et spørsmål om EOS-utvalget er enstemmig. Det viser at det arbeidet som foretas, er trygt parlamentarisk forankret uten politisk strid, og det er i seg selv svært gledelig.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak 4.