Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Første taler er Kari Lise Holmberg. Sakens ordfører har vært Torbjørn Røe Isaksen under Kari Lise Holmbergs permisjon.

Kari Lise Holmberg (H) [13:10:21]: St.meld. nr. 28, om samepolitikken, er et grundig dokument hvor det uttrykkes mange viktige intensjoner, og hvor det er en positiv grunntone. I denne meldingen er det foreslått mange gode tiltak som vil bidra til utviklingen av det samiske samfunnet. I likhet med Regjeringen mener en samlet komité at det er viktig å føre en samepolitikk som er bygget på rettferdighet og fellesskap mellom samene og landets øvrige innbyggere. Samtidig mener komiteen det er viktig å føre en politikk som skal tjene den samiske befolkningen, slik at samisk språk, samisk kultur og samfunnsliv skal ha en sikker framtid i Norge.

Det er bra at meldingen klart vektlegger viktigheten av å stimulere og satse på samisk språk. For å fremme forståelsen av samenes situasjon, og for å kunne fungere relevant i forhold til samiske brukere, er komiteen enig om at offentlige organer skal og må ha kunnskap om samiske forhold, samisk kultur og historie. I 2002 ble det etablert et fast, nordisk samarbeid mellom de ministrene som er ansvarlige for samiske saker, og de ulike sametingspresidentene. Et slikt samarbeid er positivt. Samene bor i flere nordiske land, og komiteen mener det er viktig med felles innsats og felles målsettinger om å styrke og utvikle de samiske interessene på tvers av disse landegrensene.

I vår egen nordområdesatsing må urfolksdimensjonen ha en sentral plass i politikken, slik at vi bidrar til å trygge urfolkenes livsgrunnlag, næringsveier, historie og kultur – så langt en enstemmig komité. Det er også en enstemmig komité som står bak innstillingen.

Med unntak av medlemmene fra Fremskrittspartiet, står partiene stort sett samlet bak innholdet i komitémerknadene. Fremskrittspartiet er prinsipielt imot at samene skal ha sitt eget folkevalgte organ, og partiet mener at samiske tilleggsrettigheter skaper en farlig presedens. Ingen andre partier støtter dette synet, og jeg regner med at representanter for Fremskrittspartiet selv begrunner sine synspunkter i løpet av debatten.

Fra Høyres side vil vi i denne debatten spesielt framheve at mange av tiltakene som foreslås i meldingen, er oppfølging av allerede vedtatte lover. Vi savner nok en mer proaktiv holdning fra Regjeringens side og mener særlig det haster med å sette større trykk på utviklingen av samenes språk, rekruttering av lærere og generell kompetanseheving.

For å forstå nåtiden er det nødvendig å kjenne historien, sies det – så også i denne saken. Fornorskingspolitikken var framtredende norsk politikk fra 1880-tallet, og særlig sterk rundt 1900, og den holdt seg som ideologi til langt ut i etterkrigstiden. På grunn av dette har mange lidd urett. Stortingsmeldingen og intensjonene om styrking og utvikling av den samiske politikken for urbefolkningen er nødvendig, og må ses på denne bakgrunn.

Jeg vil bruke min tilmålte tid til å ta for meg det viktigste for ethvert samfunn: barns oppvekstvilkår, språk, skole og utdanning. De samiske elevenes opplæringstilbud bør følges opp tett – og kanskje tettere enn det de har blitt til i dag. Det er bekymringsfullt hvis den samiske befolkningen i mange kommuner ikke i tilstrekkelig grad får ivaretatt sine interesser og behov. I dag finnes det ikke noen systematisk oversikt over eller rapporter om samepolitiske tiltak i kommunesektoren. Vi mener derfor at fylkesmannen må innta en mer aktiv rolle i dette arbeidet. Fylkesmannens tilsynsplikt ønsker vi også å understreke spesielt.

Dersom samisk skal være et levende språk, er det helt avgjørende at det finnes gode språktilbud i barnehager og skoler. Det er nødvendig å styrke samisk språk i hele det samiske området. Vi vil i den forbindelse avvente den handlingsplanen for samisk språk som er utarbeidet av Regjeringen, i samarbeid med Sametinget.

Så noen ord om Samisk høgskole, som er den eneste høyere samiskspråklige utdanningsinstitusjonen i Norge, med et allsamisk- og urfolksperspektiv, og med et særskilt ansvar for utviklingen av samisk språk. Det er derfor viktig å slå fast at Samisk høgskole har et klart ansvar når det gjelder samisk språk på høyere nivå innen utdanning og forskning. Vi ber Regjeringen følge opp dette. Samisk høgskole har store visjoner og mange klare målsettinger, og det er viktig at Regjeringen i samarbeid med Samisk høgskole stimulerer og videreutvikler den institusjonen – som er helt særpreget.

Den vanskelige rekrutteringssituasjonen i læreutdanning på samisk er en utfordring. Vi er enig med Regjeringen i at det må satses på å øke rekrutteringsgrunnlaget, og det haster faktisk med å sette større trykk på den utviklingen.

Vi mener at Samisk høgskole kan bidra med mer kompetanse også for offentlig sektor. Vi har som stortingspolitikere fått mange signaler fra den samiske befolkningen om at mer bør gjøres i offentlig sektor, at det ikke er bra nok. Behovet for kunnskap om det samiske samfunnet viser seg å være stort på ulike sektorer i forvaltningen. Jeg kan bare nevne stikkord som barnehage, skole, helse og barnevern.

Alt i alt er dette en melding som har blitt vel mottatt, både politisk og blant de ulike høringsinstansene. Men det gjenstår å sørge for at det ikke blir bare ord, men også tiltak. Der har Regjeringen et stort ansvar.

Tore Hagebakken (A) [13:17:01]: I dag vedtar vi prinsippene for samepolitikken de neste fire årene. Stortinget har en viktig oppgave når vi peker ut disse overordnede linjene, særlig fordi vi også gjør det på vegne av det samiske folk. For staten Norge er opprinnelig etablert på territoriet til to folk, samer og nordmenn, hvor begge folkene har den samme rett til og de samme krav på å kunne utvikle sin kultur og sitt språk.

Samene er et urfolk som har et folkerettslig krav på et særlig kulturvern, noe som er ettertrykkelig slått fast gjennom ILO-konvensjon nr. 169 om urfolks rettigheter. Jeg er glad for at det er såpass bred politisk enighet om ansvaret vi har for å sikre samefolkets rettigheter.

Men det er svært beklagelig at Fremskrittspartiet igjen stiller seg helt på sidelinjen. Ja, i innstillingen har de faktisk gått så langt som å forsøke å så tvil om hvorvidt samene faktisk er et urfolk. Fremskrittspartiet hevder at samene var blant de siste som befolket Nordkalotten. Dette er mildt sagt oppsiktsvekkende, sjøl fra Fremskrittspartiet, mener jeg. Igjen viser det partiet hvilket forhold de har til internasjonale avtaler. For Arbeiderpartiet – og jeg kan vel si for oss andre i komiteen – er det hevet over enhver tvil at samene er en urbefolkning, og ikke minst at vi har både et nasjonalt og et internasjonalt ansvar for å sørge for at deres rettigheter blir ivaretatt.

Jeg vil gi honnør til Regjeringa for å ha satt fokus på «hverdagspolitikken» i denne meldingen. Etter en lang fornorskningsperiode på mer enn 100 år har vi bak oss et par tiår med samisk rettighetsutvikling og institusjonsbygging.

Etableringen av Sametinget, som nå har virket i 20 år, har sjølsagt vært av stor betydning. Dette paradigmeskiftet har vært helt nødvendig, og arbeidet med rettighetsutvikling og institusjonsbygging må fortsette. Viktige saker som Samerettsutvalget sør for Finnmark, Kystfiskeutvalget og nordisk samekonvensjon må finne sin løsning. Det samme gjelder avklaring av Sametingets formelle stilling og budsjettprosedyrer.

Samtidig er det fortsatt områder hvor trygghet for eget språk og egen kultur ikke er sjølsagt. Særlig synes samenes møte med offentlig sektor, både stat og kommune, å være utfordrende. Det er derfor helt nødvendig – som også er omtalt i meldingen – at Regjeringa følger opp med sterkere krav til statlige etater og virksomheter om iverksetting av samepolitikken innenfor de ulike sektorer. Dette er så langt gjort i forhold til Nav og Helse Nord.

Det er også viktig at det stilles krav om rapportering av gjennomførte tiltak. I budsjettbehandlingen for 2009 bad flertallet om at det skulle gjennomføres tilsyn med situasjonen for samiske elever i kommunene. Jeg er glad for at det nå er iverksatt tilsyn med samiskopplæringen i skoleverket. Her er det flere signaler om at ikke alt er som det skal være, også når det gjelder samiske læremidler.

I meldingen signaliseres mer aktiv bruk av fylkesmennene i forbindelse med samiske spørsmål i kommunene, som også saksordføreren var inne på. Jeg tror det er helt nødvendig at grep tas for å bruke fylkesmennenes veiledningsfunksjoner – og også tilsynsfunksjoner – i denne sammenhengen.

Det er grunn til bekymring, særlig når det gjelder kommunene utenfor forvaltningsområdet for samiske språk. Jeg har også registrert at det er etablert et samarbeid mellom arbeids- og inkluderingsministeren, KS og Sametinget om samiske spørsmål i kommunesektoren. Jeg støtter et slikt samarbeid og ser fram til resultatene av det viktige arbeidet som skal gjøres. Det er jo kommunene som er i tettest kontakt med innbyggerne.

Jeg er tilfreds med det brede fokuset Regjeringa har på samiske språk i meldingen, og jeg har registrert at Regjeringa nylig har lagt fram en handlingsplan for samiske språk. Vi har en situasjon hvor avgangen av samiske språkbærere trolig er større enn tilveksten.

Det er viktig at Regjeringa nå vurderer ulike incitament for bl.a. å øke rekrutteringen til samisk lærer- og førskoleutdanning. Det kan f.eks. handle om stipendieordninger eller om å kanalisere ekstra midler til forkurs i de samiske språkene.

I tillegg er det viktig å sikre kvaliteten på samiskopplæringen. Jeg er derfor glad for at Regjeringa nå vurderer mulighetene for et nasjonalt kompetansesenter for samisk i opplæringen, slik vi bl.a. har det for norsk og matematikk.

Per-Willy Amundsen (FrP) [13:21:58]: Det er riktig som saksordføreren sier, at Fremskrittspartiet står utenfor mye av det de øvrige partiene står inne for i merknads form. Det er fordi Fremskrittspartiet står for en helt annen politikk på dette området. Det handler ikke om å ivareta samisk språk, samisk kultur, som for øvrig er grunnlovsbeskyttet – der er vi alle enige – men man skal ikke se bort fra at det kanskje først og fremst er samene selv som må kunne være i stand til å ivareta sine rike tradisjoner og sin rike kultur, sin rike arv. Da er ikke det noe som Stortinget kan vedta. Men det er ikke der uenigheten først og fremst ligger.

Uenigheten mellom Fremskrittspartiet og alle de andre partiene i denne sal er prinsipiell. Fremskrittspartiet aksepterer ikke den politikken man har sett ta form i dette landet etter samerettsutvalgenes arbeid, der man på bekostning av den øvrige befolkningen har vært med på å innføre særrettigheter for en befolkning på etnisk grunnlag. Det er en type politikk man vanligvis ikke burde være veldig stolt over, som man vanligvis prater imot. Men akkurat i tilfellet samene har man altså gjennomført en politikk – og vil videreutvikle enda mer politikk – som kommer til å bety at man, særlig i de tre nordnorske fylkene, skiller mennesker på grunn av etnisitet. Det kommer til uttrykk gjennom FeFo og gjennom finnmarksloven. Det kommer til uttrykk i forhold til Sametinget, som er sammensatt bare på bakgrunn av etnisitet, og som stadig kjemper for å ta til seg mer makt. Det kommer til uttrykk gjennom Samerettsutvalget IIs utredning dersom det blir politikk, at man skal opprette en hålogalandsallmenning hvor etnisitet – i likhet med det FeFo sier – skal være avgjørende for hvem som skal velges i styret.

Det er en politikk som Fremskrittspartiet overhodet ikke går god for. Det handler ikke om at vi har noe imot samer, som vi ofte får slengt etter oss, men det har å gjøre med at vi har en fundamental holdning – likhet mellom alle mennesker. Alle mennesker har en lik verdi, uavhengig av etnisk, religiøs, kulturell bakgrunn o.l. Her er den store forskjellen.

Så må man gjerne gå inn i en debatt om urfolk, eller ikke urfolk. Det finnes ganske mange indikasjoner på at hvis man legger til grunn at urfolkbegrepet handler om hvem som var her først – når vi snakker om Nordkalotten – så spriker det litt. Det jeg i hvert fall kan slå fast, er at i de tre nordnorske fylkene er det en befolkning av etnisk norske – hvis vi kan bruke det begrepet – samer og kvener, som også er et folk, som har bodd sammen gjennom århundrer, og som har fungert veldig godt sammen. Man har giftet seg på kryss og tvers, og jeg vil si at på mange måter er det en befolkning hvor skillelinjene i dag nesten ikke eksisterer for den store majoritet. Da blir det veldig spesielt når man innfører rettigheter basert på etnisitet, sånn som denne regjeringen har gjort, og som dessverre flertallet av partiene i denne sal – mot råd fra egne lokale folkevalgte, riktignok – i en del tilfeller, står for.

Bare for å illustrere problemstillingen: Det er altså sånn hvis en skal legge til grunn tallene, hvem som er samer, og hvem som ikke er samer, er det basert på samemanntallet. Da vil man se det gjelder de tre nordnorske fylkene – at det kun er 0,42 pst. som er samer i Nordland, 2,17 pst. i Troms, 13,8 pst. i Finnmark. Likevel er man i ferd med å gi den delen av befolkningen særrettigheter på bekostning av andre. Dette er i strid med grunnleggende, demokratiske prinsipper.

Bjørg Tørresdal (KrF) [13:27:19]: Jeg skal avstå fra å kommentere forrige taler og heller starte med det jeg selv vil, og komme tilbake til Fremskrittpartiet helt til slutt.

Kristelig Folkeparti mener, i liket med flertallet i denne sal, og som det også har vært sagt tidligere i debatten, at Norge er etablert på territoriet til to folk – samer og nordmenn – og at begge folkene har den samme rett og de samme krav på å kunne utvikle sin kultur og sitt språk. Dette ligger til grunn for samepolitikken. Det faktum at flertallet av samene i verden bor i Norge, gir staten Norge særlige forpliktelser overfor samisk kulturutvikling i vid forstand.

Stortingsmeldingen om samepolitikken og intensjonen om å styrke og utvikle politikken overfor urfolket vårt er viktig og nødvendig etter Kristelig Folkepartis mening. Et stort antall samer har opplevd å bli diskriminert på grunn av sitt opphav, og fornorskningspolitikken som ble ført overfor samene gjennom mange tiår, er en skamplett i vår historie.

Menneskets unike egenverdi må legges til grunn for storsamfunnets opptreden i forhold til urfolk og nasjonale minoriteter. Diskriminering på alle plan må motvirkes, og kulturmangfoldet må framheves, løftes for sin positive egenverdi. Økt kunnskap om den samiske kulturen kan bidra til å hindre diskriminering av samer. Kristelig Folkeparti vil sikre disse retten til språk, kultur og samfunnsliv, slik det er forankret i internasjonale konvensjoner, og støtter derfor denne meldingen.

Kristelig Folkeparti vil bygge opp under mangfoldet i det samiske samfunnet. Samepolitikken krever oppfølging både på kommunalt, fylkeskommunalt og nasjonalt nivå. Sametinget er et demokratisk valgt organ for den samiske befolkningen og må derfor være Regjeringens fremste premissleverandør i samiske spørsmål. Men det er sånn at samarbeidsformene og dialogen mellom Sametinget og Regjeringen må fungere godt.

Kristelig Folkeparti er derfor glad for at flertallet i komiteen er enig om at det må legges til rette for at det etableres en ordning med faste konsultasjonsmøter mellom finansministeren og statsråden med ansvar for samiske saker og Sametinget før Regjeringens første budsjettkonferanse.

Det er viktig at Sametinget i større utstrekning enn i dag blir involvert i arbeidet med å utarbeide budsjett til samiske formål og til Sametinget.

Urfolks egenart må sikres ved at deres levemåte, kultur og verdier blir ført videre til nye generasjoner. Mange utfordringer ligger i skjæringspunktet mellom samiske næringsinteresser, generell næringsutvikling, bruk av naturressurser og arealforvaltning i områder med samisk bosetting. Sentrale myndigheter har et selvstendig ansvar for å bevare og videreutvikle samisk kultur og til å løse de konflikter som ligger i dette skjæringspunktet.

Spørsmålet om selvbestemmelse og vurdering av Sametingets rolle bør være dynamiske, kontinuerlige prosesser, der innholdet ikke kan fastsettes en gang for alle. Urfolksdimensjonen i prosessene i nordområdene krever samarbeid på flere plan, både innad i det samiske samfunnet og med den øvrige befolkningen i nordområdene, nasjonalstaten og med næringslivet. Kristelig Folkeparti mener at Sametinget må involvere hele det samiske samfunnet i prosessene rundt nordområdene.

Kristelig Folkeparti er enig i mange av Regjeringens strategier for nordområdene. De er langsiktige, og konkretiseringen av disse vil skje løpende over flere år. Mange av tiltakene som foreslås i meldingen, er oppfølging av allerede vedtatte lover. Kristelig Folkeparti etterlyser en mer aktiv holdning fra Regjeringen. Særlig haster det med å sette større trykk på utviklingen av de samiske språk, med rekruttering av lærere og generell kompetanseheving.

Til slutt en liten kommentar til hvor demokratisk det er å gi særrettigheter til enkelte grupper. Politikk handler om å løfte enkelte kulturer og enkelte befolkningsgrupper. Det handler om positivt å forskjellsbehandle mennesker med en demokratisk begrunnelse. Det som har skjedd med den samiske kulturen over lang tid i Norge, forplikter det norske fellesskapet, det norske samfunnet, til å rette opp igjen den feilen som ble begått i fornorskingsprosessen. Jeg håper og tror at denne meldingen er et skritt i retning av akkurat det.

Anna Ceselie Brustad Moe (Sp) [13:32:12]: Meldingen vi behandler i dag, handler om «de tiltak som foretas for å sikre og utvikle samenes språk, kultur og samfunnsliv.»

Arbeidet med meldingen og debatten i Stortinget bør bidra til å løfte samepolitikken høyere opp på den rikspolitiske dagsordenen. Selv om det er Sametinget som er samenes folkevalgte, representative organ og dermed den viktigste premissleverandøren for samepolitikken, er det viktig at sentrale deler av norsk samepolitikk behandles i nasjonalforsamlingen også.

Senterpartiet støtter Regjeringens overordende mål for samepolitikken og vil føre en politikk som tjener den samiske befolkningen, slik at samisk språk, kultur og samfunnsliv har en sikker framtid i Norge. Det er positivt at enigheten om disse overordnede målene favner så godt som alle partiene på Stortinget.

Jeg kjenner best til den sørsamiske befolkningens særlige utfordringer. De er bl.a. knyttet til barn og unges situasjon, identitet, språk, læremiddelproblematikk og psykiske problemer. Sørsamene i Trøndelag føler dessuten på en nokså håpløs situasjon knyttet til rovdyr, som gir tilnærmet umulige forhold for reindrift.

Når det gjelder språk, varsler Regjeringen i meldingen at den vil invitere Sametinget til et samarbeid om å utarbeide en handlingsplan for samisk språk. Jeg er glad for at Regjeringen innenfor det arbeidet vil legge vekt på å styrke det sørsamiske språket også.

Samiske barn må så tidlig som mulig oppleve at samisk og norsk er likeverdige språk. Derfor er det viktig at samiske barn får et barnehagetilbud som styrker den samiske språkutviklingen. For at flest mulig senere skal velge samisk opplæring i skolen, er det helt avgjørende at tilbudet er godt. I dag er det en utfordring både når det gjelder gode læremidler og å skaffe tilstrekkelig antall lærere med kompetanse til å undervise i samisk.

For tamreindriften er situasjonen i Nord-Trøndelag dramatisk. På grunn av rovdyrenes økte herjinger de siste årene trues hele eksistensgrunnlaget for dette urfolket. Særlig alvorlig er det når unge sørsamer som ønsker å føre reindriftstradisjonen videre, ikke lenger ser seg i stand til det.

I vår fortalte 19 år gamle Malin Sandvik Wilks til Trønder-Avisa at hun opplever det som skjer med reindriftsnæringen, som et tap for hele den sørsamiske kulturen. I tillegg til store rovdyrtap sier hun at hun og andre sørsamer opplever manglende forståelse fra storsamfunnet. Hun ønsker å føre reindriftstradisjonen videre, men er redd rovdyrene tvinger henne til å endre planene sine.

Regjeringen varsler i meldingen at den vil prioritere arbeidet med rammebetingelser for reindriftsnæringen. Jeg vil for min del sterkt oppfordre til at rovdyrsituasjonen og dens betydning for reindriften, både i Nord-Trøndelag og andre steder, må bli et viktig tema i et slikt arbeid. At landbruksminister Brekk har slått alarm og satt ned en arbeidsgruppe, håper jeg vil føre til gode løsninger for sørsamenes tamreindrift.

Vera Lysklætt (V) [13:35:43]: Det er veldig mye jeg kunne hatt lyst til å ta opp når vi i dag behandler stortingsmeldingen om samepolitikken, men på grunn av kort tid får jeg ta noe av det viktigste.

Sentrale myndigheter har et ansvar for å bevare og videreutvikle den samiske kulturen og språket. I dette ligger også et ansvar for samiske elever i grunnopplæringen. Det er svært viktig at samiske barn får ivaretatt og utviklet sin språklige identitet.

Samiske elever har krav på oppdaterte læremidler, som er i tråd med Kunnskapsløftet Samisk, og utvikling av samiske læremidler må derfor prioriteres for å sikre en god opplæring i og på samisk. Dette gjelder læremidler både til elever som har samisk som førstespråk, til dem som har det som andrespråk, og til elever med sør- og lulesamisk bakgrunn. Sentrale myndigheter kan ikke fraskrive seg det overordnede ansvaret de har for at også samiske elever og lærere har nødvendige læremidler. Etter opplæringsloven har alle elever krav på opplæring, og i det ligger også krav om tilrettelagte læremidler. Det er kommunene og kommunepolitikernes ansvar å sørge for at læremidler som er ferdigprodusert, er tilgjengelig for kommunenes elever og lærere til enhver tid.

Skal vi få utarbeidet nye læremidler, må arbeidsvilkårene for samiske lærebokforfattere forbedres. Disse rekrutteres fra et svært lite miljø, og det er ofte lærere som tar permisjon fra sin stilling i skoleverket for å utvikle samiske læremidler.

I stortingsmeldingen savner jeg oppmerksomhet på hvordan samiske tradisjoner og kunnskaper i forbindelse med høsting av utmarksressurser og utmarksnæringen skal videreføres på en best mulig måte til barn og unge som vokser opp i dag. Skolen har her en viktig rolle, og det er derfor nødvendig at skolene tilføres ressurser som gjør dette mulig.

Det er flott at interessen for samisk opplæring øker. Med en økende interesse for opplæring i samisk er det viktig at kvaliteten i tilbudene følges opp og utvikles. Det er svært viktig at f.eks. Oslo med et så stort antall samisktalende legger godt til rette for et samiskspråklig tilbud i opplæringen, og at det blir gitt tilstrekkelig informasjon om dette, og om hvilke rettigheter elevene har.

Jeg vil også understreke det behovet som er for ekstra oppmerksomhet om de sør- og lulesamiske språkene. For å spre kunnskap om og motivasjon til å lære språkene blant ungdom er det viktig å ta i bruk nye kanaler og ungdoms egne innfallsvinkler.

Det er også et behov for å styrke rådgivningstjenesten i både grunnopplæring og i videregående opplæring for å få flere rådgivere med samisk bakgrunn og språk. Vi har en stor utfordring med å rekruttere nok studenter til studier i samisk språk og til samisk lærer- og førskolelærerutdanning. Søkertallene for i år til Samisk høgskole ser heldigvis ut til å være positive, men etter mange år med svært få søkere vil det fortsatt være behov for å bruke ressurser på å få utdannet nok samiske lærere og førskolelærere. Jeg er glad for at Regjeringen nå har lagt fram en handlingsplan for samisk språk, og her må det følge ressurser med i framtiden.

Det er nå på høy tid at stiftelsen Kárášjoga Dáiddaskuvla – Kunstskolen i Karasjok – får realisert sine planer om kunstskole på videregående skoles nivå. Det er et stort behov for nettopp et slikt skoletilbud i denne delen av landet og i et samisk miljø. Mange barn og unge har interesser og ferdigheter innen kunst- og kulturfag, og de har vært elever ved ulike kulturskoler i kommunene.

I en årrekke har det blitt arbeidet iherdig for å få etablert et samisk kunstmuseum i Karasjok. I dag står samiske kunstskatter stuet vekk og er i ferd med å råtne bort i dårlige kjellerlokaler. Det haster derfor med å få på plass et samisk kunstmuseum, slik at all kunsten blir ivaretatt for ettertiden, og slik at offentligheten kan få sett den.

Når det gjelder Beaivváš Sámi Teáhter i Kautokeino, er det svært viktig at planene for et eget teaterbygg kan realiseres. Beaivváš har hatt veldig stor betydning for oppblomstring i samisk kulturliv etter etableringen i 1981, og det er derfor på høy tid at planene om et eget teaterbygg i Kautokeino kan bli en realitet etter snart 30 år.

Tilskuddet til samiske aviser må også i fortsettelsen forvaltes av Medietilsynet i henhold til forskrift fastsatt av Kultur- og kirkedepartementet. Det er viktig at tilskuddet til produksjon av lule- og sørsamiske aviser økes, men dette må finansieres ved friske midler og ikke ved å redusere pressestøtten til de to samiske dagsavisene som vi har i dag, nemlig Ávvir og Ságat.

Statsråd Dag Terje Andersen [13:40:49]: Stortinget besluttet i tilknytning til vedtak om sameloven – lov av 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold – at det en gang i hver stortingsperiode skal legges fram en melding om de tiltakene som foretas for å sikre og utvikle samenes språk, kultur og samfunnsliv. Det er altså den meldingen vi behandler nå.

Til grunn for samepolitikken ligger at staten Norge opprinnelig er etablert på territoriet til to folk – samer og nordmenn – og at begge folk har den samme retten og det samme krav på å kunne utvikle sin kultur og sitt språk. Samepolitikken i Norge er basert på at staten har et overordnet ansvar for at samisk kultur skal kunne bevares og utvikles.

Den samepolitiske utviklingen skal baseres på Norges internasjonale forpliktelser, nasjonal lovgivning og et aktivt samarbeid med Sametinget. Regjeringens mål er at samisk egenart må få utvikle seg i god sameksistens med det øvrige samfunn, samtidig som samenes stilling og rettigheter som urfolk i Norge blir ivaretatt.

Jeg konstaterer på bakgrunn av komiteens merknader at det fremdeles er bred enighet om hvilken retning samepolitikken skal ha framover. Alle partier, med unntak av ett, stiller seg bak hovedlinjene som trekkes opp i meldingen.

Etter at konsultasjonsavtalen mellom statlige myndigheter og Sametinget ble etablert i 2005, har det skjedd en svært positiv utvikling når det gjelder Sametingets mulighet til innflytelse på mange felt. Jeg kan orientere om at det i 2008 og fram til mai 2009 har vært ført, og føres, konsultasjoner med Sametinget i om lag 40 saker. 11 departementer har deltatt i konsultasjoner.

De siste tiårene har samepolitikken vært preget av rettighetsutvikling og oppbygging av samiske institusjoner. Regjeringen vil bygge videre på det rettslige og institusjonelle grunnlaget som er lagt. De nye rettighetsutredningene som nå foreligger, Kystfiskeutvalget og Samerettsutvalget II, om samiske rettigheter utenfor Finnmark, vil bli nøye vurdert. Regjeringen vil også følge opp arbeidet med en mulig nordisk samekonvensjon.

Som oppfølging av denne meldingen som vi drøfter i dag, har Regjeringen nylig presentert en omfattende handlingsplan for samiske språk. Undersøkelser viser dessverre at samisk språkkompetanse i offentlige virksomheter er mangelfull. Samfunnet trenger flere – i mange yrker – som behersker samisk. Det overordnede målet for Regjeringens handlingsplan er å få flere samiske språkbrukere. I handlingsplanen rettes oppmerksomheten mot tre områder: Muligheten for å lære samisk, muligheten for å bruke samisk og muligheten for å se eller oppleve samisk i det offentlige rom.

Gode og tilgjengelige tilbud i barnehager og grunnopplæring spiller en avgjørende rolle i utviklingen av de samiske språkene. Utvikling av samiske læremidler, tilbud om fjernundervisning og økt rekruttering til samisk lærerutdanning og utdanning med samisk i fagkretsen, er prioriterte er områder. Det vil i 2009 gjennomføres tilsyn med hvordan kommunene følger opp samiske elevers rettigheter.

Forvaltningsområdet for samelovens språkregler er utvidet til å omfatte både nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk område. Regjeringen har foreslått at Lavangen kommune i Troms nå kan bli innlemmet i forvaltningsområdet. Utvidelsen av forvaltningsområdet er en svært god måte å sikre samiske språk for framtiden på.

Samisk kultur, samisk språk og samiske næringer er ikke ensartet.

Regjeringen vil derfor fortsatt satse på å spre kunnskap om samiske forhold og om grunnlaget for samisk rettighetsutvikling i Norge. Da er det også viktig at samisk kultur blir mer synlig i det offentlige rom gjennom media, gjennom litteratur, filmer og musikk. Jeg er glad for at vi ser en positiv utvikling på dette området, også innenfor ungdomskulturen.

Samisk kultur og historie er en viktig del av Norges kultur og historie. Det er vår plikt å ta vare på og utvikle denne viktige delen av Norges kulturarv.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per-Willy Amundsen (FrP) [13:45:45]: Jeg vil ta opp litt av det som var tema i mitt innlegg, nemlig den demokratiske forskjellsbehandlingen man nå opplever, særlig i de tre nordnorske fylkene.

Det er et faktum at ved opprettelsen av Sametinget, opprettelsen av Finnmarkseiendommen, FeFo – og nå snart, dersom det blir opprettet en hålogalandsallmenning ut fra det som innstillingen til Samerettsutvalget II tilråder – er det slik at jeg som ikke-same, i hvert fall som ikke-medlem av samemanntallet, som nordlending har færre demokratiske rettigheter enn en nordlending som står i samemanntallet. Dette er grunnleggende udemokratisk. I alle andre sammenhenger er det noe som Regjeringen i hvert fall sier de jobber mot. Er det fullstendig uproblematisk for statsråden at man i praksis fører denne type forskjellsbehandling?

Statsråd Dag Terje Andersen [13:46:53]: Jeg sa i mitt innlegg, og mange andre har sagt det tidligere, at vi skal bygge vår samepolitikk angående det norske urfolket på nasjonal politikk og på internasjonale konvensjoner.

Jeg registrerer at representanten Amundsen ikke har fått med seg hele definisjonen på hva som er urfolk. Definisjonen er nemlig at urfolk er det folket som oppholdt seg i et spesielt område på det tidspunkt de nasjonale grenser ble trukket. Så kan Amundsen ha en diskusjon om hvem som var først i Finnmark, og hvem vi først ser spor etter. Det er uinteressant i internasjonale konvensjoners sammenheng. Det er ingen tvil om at det samiske folk var etablert da de norske grensene ble trukket. Så det spørsmålet er avklart.

Så til spørsmålet om det er udemokratisk at vi tar vare på urfolks rettigheter på den måten vi gjør – nei, tvert imot. I alle internasjonale organer som jeg møter i – og har møtt i i tidligere funksjoner i Regjeringen – har det nettopp blitt understreket at vi er et av de land som tar godt vare på de forpliktelsene vi har, i tråd med internasjonale konvensjoner.

Kari Lise Holmberg (H) [13:48:14]: Tidligere var det Samisk høgskole som utarbeidet nasjonale prøver for samiske barn. I 2002 ble dette stoppet av Regjeringen på grunn av manglende bevilgninger.

Nå er vi kjent med at Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide nasjonale prøver i lesing for samiske barn med samisk som førstespråk. Med tanke på debatten og med tanke på hvor viktig det er å utvikle kompetanse lokalt, mener ikke statsråden det er riktig at det er Samisk høgskole som framover skal få tilbake denne muligheten til å utarbeide nasjonale prøver? Vil statsråden eventuelt ta initiativ til å gjøre om den beslutningen som foreligger, slik at man kan få satsing lokalt?

Statsråd Dag Terje Andersen [13:49:09]: Som representanten selvfølgelig er klar over, ligger Utdanningsdirektoratet under et annet departement enn mitt. Det som uansett må være det sentrale, er at samiske kompetansemiljøer, herunder Samisk høgskole i Kautokeino, må være sentrale premissleverandører i videreutviklingen av det samiske språket. Selvfølgelig har Sametinget den mest formelle posisjon her. Jeg er trygg på at det samarbeidet som Undervisningsdepartementet og Sametinget nå har om språk og utdanningsspørsmål, kommer til å føre i riktig retning denne sammenheng.

Så vil jeg samtidig understreke det som ble nevnt av representanten Hagebakken, at det samarbeidet som jeg har tatt initiativ til sammen med Kommunenes Sentralforbund og Sametinget, nettopp har språk som en av sine viktige samarbeidsoppgaver. Jeg er ganske trygg på at representanten Holmbergs intensjon skal bli ivaretatt i det samarbeidsprosjektet.

Vera Lysklætt (V) [13:50:21]: Små grendeskoler er viktig alle steder i landet, kanskje aller mest viktig i grisgrendte, små og samiske samfunn. Skolen i Tysfjord og Olderfjord, Elgå og Børselv skoler er slike småskoler som til stadighet trues med nedleggelse. Skjønner statsråden hvor svært viktige disse skolene er for det samiske miljøet, for det samiske språket og den samiske levemåten i disse småsamfunnene? Er det noe han kan bidra med, slik at disse skolene ikke til stadighet skal bli truet med å bli lagt ned?

Statsråd Dag Terje Andersen [13:50:57]: Jeg er kjent med betydningen av samisk språk i de områdene som her ble nevnt, bl.a. at Elgå er en av skolene med undervisning i sørsamisk.

Det er mange grunner til at det diskuteres videreføring av grendeskoler. Det kan variere ganske mye. Jeg har selv gått på en grendeskole som er nedlagt. Den er nedlagt ikke bare på grunn av kvaliteten på dem som gikk ut derfra, men på grunn av at elevtallet ble redusert. Den type lokale problemstillinger må de lokale politikerne få lov til å forholde seg til. Men jeg er helt enig med representanten i at det er viktig at de skolene som er kulturbærere av de forskjellige samiske språk, uansett videreføres, uavhengig av hvilken skolestruktur som de angjeldende kommunene i framtiden velger å gå inn i.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Rolf Reikvam (SV) [13:52:11]: Et folks identitet er nært knyttet til språket. Det er språket som er bærer av kultur og historie. Det er viktig med institusjoner. Det å få etablert ulike kulturinstitusjoner i samiske områder – alt fra teater til museum – er viktig og grunnleggende, men det aller, aller viktigste er at en har en politikk for hvordan man skal bevare og utvikle språket, det samiske språket, eller språkene, er vel mer riktig å si.

Der føler jeg at det opplegget som er skissert i meldingen, er bra. En får til en arbeidsdeling mellom ulike utdanningsinstitusjoner. Universitetet i Tromsø skal ha et tungt ansvar for både språk og kultur og bygge opp tunge – i hvert fall forholdsvis tunge – forskningsmiljøer, og så skal Samisk høgskole ha ansvar for språk og språkutvikling. Jeg tror også at det som skjedde for noen år siden, da vi slo sammen Nordisk Samisk Institutt med Samisk høgskole, var et viktig grep for å prøve å styrke den språklige kompetansen og forskningskompetansen. En prøver å bygge opp miljøer, tunge faglige miljøer, som er i stand til å gjøre en skikkelig jobb både med å utvikle og ta vare på språket og å utvikle en akademisk terminologi, slik at det samiske språket har muligheten til å overleve i framtiden. Det å bruke ressurser på høyere utdanning og styrke forskningskapasiteten på området språk og språkutvikling er på mange måter kjernen i det å ta vare på den samiske kulturen og den samiske tradisjonen. Bommer vi der, gjør vi ikke jobben skikkelig der, tror jeg og frykter jeg at mye av den samiske kulturen kan være utsatt. Språket er grunnlaget for det meste.

I den forbindelse er det viktig at vi klarer å rekruttere flere til høyere utdanning fra de samiske områdene, både til lærerutdanning og til høyere utdanning generelt. Det er en stor utfordring, kanskje ikke bare for sentrale myndigheter. Også lokale og regionale myndigheter har en utfordring i å få flere unge mennesker til å velge en akademisk utdanning og søke seg til utdanningsinstitusjonene i Tromsø og til den samiske høgskolen. De største, viktigste og sentrale utfordringene ligger i å sikre rekruttering til de institusjonene som har et spesielt ansvar for å utvikle de samiske språkene.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [13:55:38]: Aller først har jeg lyst til å opplyse statsråden om at Norge som sådant er det eneste landet som bruker ordet «urfolk». Samtlige andre av alle de 17 landene som har ratifisert ILO-konvensjon 169, bruker oversettelsene «stammefolk» eller «innfødte».

Mange har spurt om en begrunnelse for vår prinsipielle politikk. Da må vi gå 20 år tilbake i tid, da diskusjonen pågikk om man skulle etablere et sameting. Da var det slik at av 19 kommuner i Finnmark gikk 16 kommuner imot at man skulle etablere et samemanntallsvalgt sameting – 16 av 19 kommuner! Fylkestinget gikk imot en etablering av et samemanntallsvalgt sameting, og vår fylkesordfører, som siden havnet på Stortinget, Anders Aune, gikk imot et samemanntallsvalgt sameting.

For hva er det et samemanntallsvalgt sameting gjør? Jo, det skiller mellom mennesker gjennom etnisitet. Ektefolk må skilles ved valgurnen. Naboer må skilles ved valgurnen. Så står man og hevder fra denne talerstolen at dette er en sunn, demokratisk og positiv diskriminering.

Siden Sametinget ble etablert, fikk vi i 2005 finnmarksloven tredd nedover hodet på oss, hvor det f.eks. står i klartekst at er det motstrid i lov om hvem som har eiendomsrett, skal ILO-konvensjon 169 ha forrang framfor finnmarksloven. Med andre ord: I enhver strid er utfallet av striden gitt på forhånd, basert på etnisitet.

Så har vi FeFo, Finnmarkseiendommen, som 98 pst. av Finnmarks befolkning er meget misfornøyd med. Og så tror man i denne salen at tingenes tilstand i vårt nordligste fylke er god, vel og bra. Jeg synes at den illusjonen der må vi knuse like fort og med én gang. For det er ikke slik tilstanden i Finnmark er. Både Sametinget, finnmarksloven og FeFo har laget veldig mye strid mellom ulike befolkninger.

Vera Lysklætt (V) [13:58:50]: Jeg vil fortsette mitt innlegg fra i sted.

Det er også på høy tid at vi nå får en barnevernstjeneste som sikrer at samiske barns rettigheter blir ivaretatt fullt ut. Dessverre har altfor lite skjedd hittil i denne stortingsperioden, til tross for at jeg har tatt opp og belyst denne problemstillingen ved flere anledninger. Tidligere barneminister Karita Bekkemellem erkjente i sitt skriftlige svar til meg i november 2006 at det kan være en utfordring å oppfylle rettighetene i praksis. Samme statsråd svarte i spørretimen i mai 2007 på spørsmål fra meg at familieråd ennå ikke er blitt en innarbeidet metode i arbeidet med samiske familier. I november 2008 svarte nåværende barneminister Anniken Huitfeldt i en interpellasjon fra meg et klart ja på at familieråd bør brukes i flere saker hvor samiske familier er involvert.

Familieråd er en beslutningsmodell hvor barnevernet gir storfamilien og nettverket rundt barnet eller ungdommen en mulighet til selv å finne løsninger og ta ansvar for å gjennomføre disse. Et samisk barn som først opplever å bli tatt fra sine foreldre, for deretter å bli plassert i et norsk og norsktalende fosterhjem som kanskje i tillegg ligger svært langt hjemmefra, opplever ikke bare å miste sine foreldre og eventuelle søsken, men blir også samtidig fratatt muligheten for å utvikle sitt samiske språk og sin kultur – dvs. hele sin samiske identitet. De mister på mange måter alt, og slik kan ikke en barnevernstjeneste her i landet som skal ta hensyn til barnets beste, fungere i fortsettelsen.

Det er også på høy tid at arbeidet med å tilrettelegge for en god og velfungerende tolketjeneste i helsevesenet blir prioritert. Det er gjort altfor lite hittil i denne perioden for å finne konkrete løsninger som kan gi et bedre tilbud for de samiske pasientene. I kontakt med helsevesenet må den samiske befolkningen ha krav på å kunne bruke sitt eget språk. Blant den eldre samisktalende delen av befolkningen er det mange som verken forstår eller snakker norsk, og de må sikres et tilbud om tolking og informasjon på sitt eget språk. Jeg har ved flere anledninger tatt opp den mangelfulle tolketjenesten som i dag tilbys den samiske befolkningen. Helseminister Sylvia Brustad erkjente i juni 2007 at tolketjenesten for den samiske befolkningen ikke er god nok, men dessverre har svært lite skjedd de to siste årene.

Presidenten: Var det slik at Vera Lysklætt også ønsket ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt?

Vera Lysklætt (V) [14:01:49]: Takk! Høsting og naturbruk er svært viktig for at den samiske kulturen, språket og levemåten skal kunne videreføres og ivaretas for framtiden. Reindriftsnæringen er både en viktig samisk primærnæring og en viktig samisk kulturbærer. Beitearealene er i dag under et sterkt press fra alle kanter. Det er derfor viktig at reindriftens arealer blir sikret for framtiden.

Det er også på høy tid at reindriftsutøvernes behov for bl.a. snøscooter i utøvelsen av sin næring avgiftsmessig blir behandlet på lik linje med bondens behov for bruk av traktor i sin næring. Viktige samiske næringer og kulturbærere er også jordbruk, fiskeri, utmarksnæringer og duodji. Det er store muligheter for verdiskaping og produktutvikling med basis i samiske primærnæringer og kultur. Rekruttering til primærnæringene er en stor utfordring som må tas på alvor.

Laksefiske har alltid vært en svært viktig del av den samiske kulturen langs Tanavassdraget…(Presidenten klubber.)

Presidenten: Taletiden er ute.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Eirin Faldet overtok her presidentplassen.