Presidenten: Etter ønske frå familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsråden.

Vidare vil presidenten foreslå at det blir gjeve høve til tre replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av Regjeringa innanfor den fordelte taletida.

Vidare vil presidenten foreslå at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er å sjå på som vedteke.

Trond Lode (Sp) [13:39:41] (ordførar for saka): Stortingsrepresentantane Tørresdal, Eriksen, Grimstad og Sørfonn ber Regjeringa gjera dei nødvendige endringar i Stortingets rettferdsvederlagsordning for barn som har vore plasserte i barneheimar, fosterheimar og spesialskular, slik at barn som har vore utsette for overgrep på norske skular i utlandet, kan inkluderast i ordninga. Departementet har etter ei vurdering kome fram til at det kan vera naturleg å gjennomføra ei utgreiing av forholda ved dei norske skulane i utlandet, som forslaget gjeld, før Stortinget eventuelt gjer vedtak om ei utviding av ordninga.

I årsmeldinga for rettferdsvederlagsordninga seier Presidentskapet at ordninga treng ein gjennomgang. I samband med justiskomiteen si behandling av årsmeldinga i Innst. S. nr. 107 for 2008–2009 uttaler justiskomiteen m.a. at

«man nå trenger en prinsipiell gjennomgang av ordningen. Det er grunn til å se nærmere på om det er andre grupper enn de som i dag har fått en utvida og tilpasset ordning, også burde hatt det samme».

I brev av 3. februar frå Presidentskapet til Justis- og politidepartementet har Presidentskapet følgt opp og skriv at dei ser det som naturleg at Regjeringa tek initiativ til å utgreia ordninga.

Fleirtalet i komiteen meiner at forholda for desse barna og ansvarsforholdet bør utgreiast nærare før Stortinget eventuelt konkluderer med å ta denne gruppa inn i rettferdsvederlagsordninga.

Komiteen hadde ei skriftleg høyring i saka og fekk nokre innspel frå barn som har gått på internatskule i Japan. Desse innspela gjorde inntrykk på komiteen, og med bakgrunn i det ser komiteen det som naturleg at denne gruppa blir vurdert i tilknyting til den nemnde gjennomgangen av ordninga.

Det blir foreslått at forslaget blir lagt ved protokollen.

Bjørg Tørresdal (KrF) [13:41:51]: Det tok 50 år før Grete Salomonsen Hynnekleiv orket å fortelle sin historie om sin oppvekst på den norske skolen i Japan. På NRKs Brennpunkt den 31. mars forteller hun om seksuelle overgrep som foregikk på skolen. Det er en historie som det ikke går an å unngå å bli berørt av. Læreren – i dette tilfellet òg rektor – forgrep seg på flere av elevene på skolen. Han ble aldri dømt. Grete er dessverre ikke alene om å oppleve overgrep og omsorgssvikt på norske skoler i utlandet.

I årenes løp har mange norske skoler vært i drift i utlandet. Fylkesmannen i Oslo og Akershus har vært og er tilsynsmyndighet på skolene. Det er skoler som eies av misjonsorganisasjoner, norske bedrifter eller foreldre. Flere tusen barn har fått sin grunnskoleutdanning på disse skolene. Det er barn av forretningsfolk, forskere, ambassadepersonell og misjonærer. Norske myndigheter har godkjent disse skolene, gitt dem støtte over statsbudsjettet, og de har hatt tilsynsansvar. Det kan se ut som om dette tilsynsansvaret har sviktet. Kristelig Folkeparti mener at det er rimelig at ofre for overgrep og omsorgssvikt ved disse skolene bør kunne komme innunder Stortingets rettferdsvederlagsordning. Jeg mener at i behandlingen av denne saken i komiteen har ført oss et viktig skritt i rett retning, og jeg vil benytte anledningen til å takke både saksordføreren og komiteen for å ha tatt denne saken veldig seriøst. Alle partier på Stortinget støtter nå en gjennomgang av den allerede eksisterende erstatningsordningen for barnehjemsbarn, og at den gruppen som har gått på norske skoler i utlandet, skal vurderes tatt inn i ordningen. Jeg mener også at komiteen går langt i å antyde et statlig ansvar overfor disse barna som har gått på offentlig godkjente skoler i utlandet.

Kristelig Folkeparti mener at det er klart at norske myndigheter har et ansvar, og at barn fra de norske skolene i utlandet som har vært utsatt for omsorgssvikt eller overgrep, må komme innunder Stortingets rettferdsvederlagsordning.

Norske misjonsorganisasjoner har i over 50 år hatt flere skoler i drift på flere kontinent. Det at vi fastslår statens ansvar, fritar ikke disse organisasjonene for ansvar. For noen måneder siden ble det sendt ut en spørreundersøkelse til 2 500 tidligere elever i alderen 18 til 90 år. Resultatet av denne undersøkelsen skal offentliggjøres i en rapport i september. Dette vil gi verdifull informasjon om oppvekstvilkårene til barn som bodde på skolene. Det vil også kunne være en del av ytterligere saksopplysninger som komiteen etterlyser for å kunne vurdere om denne gruppen skal inngå i rettferdsvederlagsordningen.

Skal det faktum at disse barna gikk sin grunnskole i utlandet, frata dem retten til et oppgjør? Deres situasjon er ikke lik barnehjemsbarnas situasjon, for disse barna hadde foreldre som, sammen med organisasjonene, bidrog til et system hvor man sendte barn bort på skole. I mange tilfeller ble barn helt ned i seksårsalderen sendt på skole langt borte – gjerne dagsreiser borte. En eller to ganger i året fikk barna dra hjem på besøk til mor og far. I mellomtiden var det personell på skolen som hadde den daglige omsorgen for barna. I flere tilfeller sviktet dette systemet totalt når det gav rom for at overgrep og omsorgssvikt kunne finne sted. Organisasjonene må ta et moralsk ansvar for det som skjedde.

En erstatning gjennom Stortingets rettferdsvederlagsordning, som Kristelig Folkeparti anbefaler, vil aldri kunne dekke de menneskelige kostnadene ved et overgrep. Det vil aldri kunne gjøre opp for sviket. Det vil like fullt gi et etterlengtet håndtrykk til dem det gjelder: Vi tror deg. Vi beklager på vegne av fellesskapet.

Ved å innlemme denne gruppen kan vi reparere noe fra fortiden og bidra til en bedre framtid for de berørte. Denne saken handler om samfunnet og staten vil ta sin del av ansvaret for at overgrep kunne finne sted.

Statsråd Anniken Huitfeldt [13:46:18]: Den utvidede og tilpassede rettferdsvederlagsordningen for tidligere barnevernsbarn som var på institusjon eller i fosterhjem kom på bakgrunn av en lengre utredning som viste at mange av disse barna hadde hatt det vondt. Dermed fikk de et høyere erstatningsbeløp. De fikk erstatning ved kun å levere en egenerklæring om at de hadde gått på skolen eller bodd på institusjonen. Det var ingen bevis som skulle legges til grunn.

I ettertid har debatten om barn, som nå har blitt voksne, og som var på ulike typer institusjoner, dukket opp. Det har ikke bare vært spørsmål om barn som har gått på misjonsskoler, men det har vært spørsmål om barn som har gått på spesialskoler, og barn som har bodd på tuberkulosehjem. Tilsvarende historier har dukket opp i denne sammenheng. Det er ikke satt i gang noen utredning om denne gruppen, men jeg får opplyst fra Justisdepartementet at man vil sette i gang et omfattende arbeid med å følge opp det som har vært Stortingets presidentskaps anmodninger i denne saken.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 10.

(Votering, sjå side 3691)