Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Trine Skei Grande (V) [13:22:19] (ordfører for saken): Det å kjøpe bolig er en stor investering for de aller, aller fleste av oss. Det er en av de store utgiftene i livet vårt. I Norge har vi lagt til grunn at vi ønsker en politikk der flest mulig skal ha mulighet til å eie den boligen man bor i. Ved kjøp av en bolig er det derfor sånn at store feil og mangler ved boligen får veldig store følger for folks økonomi, og også for folks liv. Det dreier seg her om et marked der det fins en rekke useriøse aktører, og komiteen er enig om at man ønsker flere grep for å få bukt med de useriøse aktørene i dette markedet. Man ønsker bl.a. et mye mer effektivt tilsyn, der man ser forbrukermyndighetene, de ulike organisasjonene innenfor byggebransjen og de ulike andre offentlige myndighetene mye mer i helhet.

Regjeringspartiene har egne merknader som de sikkert kommer til å gjøre rede for. Jeg skal bare kort gjøre rede for de forslagene som ligger i saken.

Det ene forslaget går ut på å utvide reklamasjonsfristen fra seks til ti år. Vi ser i dag at veldig mange av de skadene som en bygning kan ha, veldig mange av de feilene som kan ha vært gjort ved bygging, ikke oppdages i løpet av en så kort periode som seks år, og at det først er i perioden mellom seks og ti år at man oppdager følgene av en eventuell bygningsfeil. En utvidelse av reklamasjonsfristen vil sånn sett gjøre det mye farligere å gjøre byggefeil og ikke ta hensyn til dem. I tillegg ønsker forslagsstillerne at obligatorisk byggeforsikring og obligatorisk tilstandsrapport utredes, noe som også ville medføre en større rettssikkerhet for den enkelte boligkjøper.

Det er i dag sånn at hvis du kjøper en bil – som også er en stor investering, men en mye mindre investering enn det å kjøpe bolig, for de aller, aller fleste av oss i hvert fall – får du utlevert et servicehefte som forteller historien til bilen, hvor mange ganger man har hatt problemer, og hvilke utbedringer som er gjort. Men kjøper du en bolig, foreligger det sjelden noe sånt servicehefte. Det kan vel ikke gjøres obligatorisk, men et frivillig servicehefte mener vi kunne vært et stort pre både for den som skal selge og for den som skal kjøpe en bolig.

Vi mener også at man må se på ulike kompetansekrav overfor små foretak i sektoren.

Venstre har også et forslag om å få en opprydding i nasjonale standarder. Vi har i dag et konglomerat av sammensatte, ulike standarder i byggebransjen. Det å få systematisert dette og laget noen nasjonale standarder ville ha gjort det mye enklere å forholde seg til dette både for byggenæringa, for takstnæringa og også for boligkjøpere, sånn at man vet hva det er som faktisk er god nasjonal standard, og når den er fulgt.

Jeg ønsker å ta opp de forslagene som ligger i saken.

Presidenten: Representanten Trine Skei Grande har tatt opp de forslagene hun viste til.

Gunn Karin Gjul (A) [13:26:01]: Kjøp av bolig er, som representanten Trine Skei Grande sa, for de fleste av oss den største investeringen vi foretar. Det er derfor, som forslagstillerne framhever, nødvendig med et godt regelverk som ivaretar forbrukernes rettigheter på en god måte.

Byggeboomen, de mange påviste byggefeilene og den kraftige veksten i boligmarkedet har vist at regelverket på mange områder ikke er godt nok. Det er derfor beroligende å vite at Regjeringen har tatt initiativ til en rekke prosesser og tiltak for å styrke forbrukernes rettigheter på dette området.

I fjor høst sendte Justisdepartementet på høring et forslag om å skjerpe garantireglene i bustadoppføringslova og å lovregulere avtaler om videresalg av boliger under oppføring. I tillegg har Kommunaldepartementet nå i vår sendt på høring forslag til lovendringer for å forebygge problemer med lavinnskuddsboliger.

I vår har også Takstlovutvalget overlevert sin utredning, NOU 2009: 6 Tilstandsrapport ved salg av bolig. Dette utvalget har bl.a. vurdert hvordan bruk av tilstandsrapport kan gjøre det tryggere å kjøpe og selge bolig samt begrense forbrukernes risiko og antallet tvister i forbindelse med bolighandel.

På alle de punkter som forslagsstillerne fremmer, pågår det nå prosesser for å styrke forbrukerrettighetene til norske boligkjøpere. Jeg er derfor litt forundret over opposisjonens behandling av saken. Til tross for at tiltakene som er nevnt i representantforslaget, i all hovedsak er under behandling i regjeringsapparatet, ser opposisjonen det som nødvendig likevel å be om at de blir innført, eller utredet enda mer. Det må i hvert fall være å slå inn åpne dører på de fleste områder her.

La oss ta f.eks. opposisjonens forslag om å innføre en ordning med servicehefte for boliger: Faktum er det at det nå pågår flere lovendringsprosesser når det gjelder omsetning av bolig, hvor utfallet av disse vil være avgjørende for om det er nødvendig med et slikt servicehefte. Kanskje får vi et regelverk som vil være enda mer restriktivt enn det som vil følge av et slikt servicehefte. Opposisjonen foreslår videre å utrede byggeforsikringen og obligatorisk tilstandsrapport. Begge disse forholdene er allerede utredet.

Det eneste forslaget der det er et visst avvik i forhold til flertallets standpunkt, er forslaget om å innføre ti års reklamasjonsfrist. Her er Regjeringen og regjeringspartiene av den oppfatning at dette bør vente til vi har sett virkningen av den allerede foreslåtte endringen om å utvide garantifristen fra to til fem år.

Arbeiderpartiet og de andre regjeringspartiene mener derfor at det for øyeblikket skjer mange prosesser som vil resultere i at forbrukernes rettigheter ved kjøp av bolig vil bli bedre.

Olemic Thommessen (H) [13:29:55]: Kjøp av egen nybygd bolig er antakelig den største og mest kostbare langsiktige enkeltinvesteringen som folk gjør. Det har vi åpnet innleggene våre med alle sammen her, så det er det tydelig bred enighet om. Når vi ser at byggefeil utgjør 4 pst. av verdien av nybygd bolig etter overtakelse, er det grunnlag for å se på om lovverket ivaretar forbrukeren i tilstrekkelig grad.

Jeg vil vise til Danmark og Sverige, som begge har ti års reklamasjonsfrist. Danmark har obligatorisk byggforsikring, og erfaringen er at alvorlige byggefeil ble redusert med over 20 pst. Vi registrerer at det er et arbeid på gang i departementene med en garantiordning, og at det er pågående prosesser i kjølvannet av Takstlovutvalgets innstilling, men vi utfordrer gjerne statsråden på når vi kan vente å se resultater av dette arbeidet.

Vi har vært igjennom en periode med eksplosiv utbygging av nye boliger i en tid med knapphet på arbeidskraft og bruk av ufaglærte arbeidere. Mange har betalt for mye for sine nye hus. Det er grunn til å tro at denne utbyggingen vil kunne føre til at man i årene fremover vil se en økning av tilfeller av feil og mangler som kan tilskrives dårlig håndverksarbeid og feil og mangler ved oppføring av huset. Det haster derfor med å sikre forbrukernes muligheter til å kunne kreve erstatning eller utbedring av feil eller mangler utover dagens gjeldende femårsgrense.

Jeg registrerer at statsråden i sitt tilsvar til komiteen legger til grunn at i en tid med finanskrise er byggebransjen særlig utsatt og bør ikke pålegges ytterligere belastninger i form av økte forpliktelser for det sviktende arbeidet som er utført. Dette er en litt underlig tilnærming til en bransje, som nettopp er avhengig av å levere kvalitet for å sikre varige arbeidsplasser. Det er i dag satt av enorme summer i krisepakker nettopp for å opprettholde aktiviteten i denne næringen. Da er det et uheldig signal fra statsråden ikke å kreve høy kvalitet tilbake ved at Regjeringen, gjennom sin politikk, vil understreke byggenæringens eget ansvar for kvaliteten og holdbarheten på det arbeidet som blir utført.

Jeg håper derfor at statsråden i sitt innlegg nå etterpå vil presisere nærmere for Stortinget når vi kan forvente at tiltak iverksettes for å sikre at bransjen i større grad bærer ansvar for feil og mangler, og at den glade eier av et nytt hus kan sove godt om natten selv om man ikke oppdager at takkonstruksjonen brister eller badegulvet mugner før etter at seks år er gått.

Til slutt finner jeg grunn til å oppklare en mulig misforståelse hos statsråden. Det trekkes frem som argument mot en utvidet reklamasjonsfrist at forbruker ikke evner å skille slitasje fra byggefeil. Dette mener vi er en undervurdering og representerer neppe noen stor utfordring. Mye tyder på at statsråden i sitt tilsvar ikke helt har klart for seg at forslaget er knyttet til nybygg, ikke annenhåndssalg mellom vanlige forbrukere.

Jeg savner at regjeringspartiene i behandlingen av dette forslaget ville ivaretatt forbrukerperspektivet sterkere, og setter min lit til at det pågående arbeidet skal kunne gi bedre rettigheter for nybyggere i nær fremtid.

Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over presidentplassen.

Statsråd Knut Storberget [13:33:24]: Jeg er tilfreds med at en samlet komité framhever viktigheten av å ha et regelverk som sikrer forbrukeres rettigheter ved omsetning av bolig. Som flere har vært inne på, er dette, i hvert fall for noen av oss, en stor og viktig investering, og mange ganger viktigere enn kjøp av bil, for å si det slik! Regjeringa har derfor tatt initiativ til flere tiltak for å styrke forbrukernes rettigheter på dette området. Det er bl.a. fra representanten Gjul vist til at Justis- og politidepartementet har hatt på høring et forslag om å skjerpe garantireglene i bustadoppføringslova og å lovregulere avtaler om videresalg av boliger under oppføring.

Justis- og politidepartementet har også nylig sendt på høring Takstlovutvalgets utredning, NOU 2009:6 Tilstandsrapport ved salg av bolig. I denne utredningen drøftes bl.a. ulike virkemidler for å øke bruken av tilstandsrapport ved omsetning av bolig til forbrukere. Det pågår dermed flere prosesser på dette området.

Når det gjelder dette med når tiltak kan iverksettes, som noen har spurt om, må jeg bare si at når noe er på høring, så er det på høring! Det er meningen at vi skal ta tak i det når høringstiden er over, for å fremme lovforslag som vil være relevant. Jeg er for så vidt også glad for forslaget som kommer, fordi vi trenger å fokusere mer på dette. Det er mange andre tiltak som også iverksettes utover dette med garanti, reklamasjonsordninger og desslike, men jeg mener at dette er et område hvor vi skal ha press på lovutformingen, fordi det berører folks velferd i så stor grad.

Jeg er videre tilfreds med at komiteens flertall ønsker å legge til rette for en hensiktsmessig oppfølging av disse prosessene. Det er viktig å prioritere det arbeidet som allerede er igangsatt.

Mindretallets forslag ville kunne komplisere og forsinke arbeidet samt kunne medføre en risiko for å iverksette tiltak basert på sviktende premisser. Det er først når vi ser resultatene av det pågående arbeidet, at vi vil ha grunnlag for å vurdere om det er reelt behov for å vurdere ytterligere tiltak. Flertallets innstilling tar etter min mening høyde for dette.

Komiteens flertall går inn for å følge opp forslaget om å skjerpe garantireglene i bustadoppføringslova, og framhever på denne bakgrunn at det ikke er hensiktsmessig å vurdere en utvidelse av reklamasjonsfristen i bustadoppføringslova før man har sett virkningene av disse endringene. Det er et godt eksempel på en del av de hensynene som gjør seg gjeldende, at man faktisk ønsker å fylle opp med garantier, som må virke raskt, og at det har betydning for hvor omfangsrike disse garantiene blir i forhold til hvor lang reklamasjonstiden også er. Derfor er det slik at dersom man skulle vurdere en utvidelse av reklamasjonfristen i bustadoppføringslova på det nåværende tidspunkt, ville det kunne forsinke arbeidet med garantireglene i bustadoppføringslova.

Når det gjelder spørsmålet om obligatorisk tilstandsrapport, viser flertallet til at dette er grundig utredet i Takstlovutvalgets utredning, som jeg viste til i stad, og at denne vil bli sendt på høring. Jeg er enig med flertallet i at vurderingen av om det bør innføres en ordning med obligatorisk tilstandsrapport, bør foretas i den forbindelse.

Komiteens flertall framhever videre at hvordan eierskifteforsikringsordningen fungerer i praksis, henger sammen med den nærmere utformingen av reglene i avhendingslova. En eierskifteforsikring, og den har jo bydd på mange utfordringer for mange forbrukere, skal sikre selgeren mot det mangelansvaret denne måtte komme i etter disse reglene. I Takstlovutvalgets utredning foreslås endringer i sentrale deler av avhendingslovas regler. Utredningen inneholder også vurderinger av hvordan disse endringene vil påvirke bruken av eierskifteforsikringer og risikonivået ved flere slike forsikringer. Komiteens flertall anser det lite hensiktsmessig å iverksette nærmere utredninger av reglene rundt eierskifteforsikringsordningen nå når det pågår en slik prosess, og jeg er enig i det.

Når det gjelder spørsmålet om en ordning med obligatorisk byggfeilforsikring, peker komiteens flertall på at dette allerede er utredet i NOU 2005:12, og at det på denne bakgrunn ikke er naturlig å vurdere dette spørsmålet på nytt. Jeg slutter meg til dette. I denne NOU-en konkluderte utvalget med at det ikke ville anbefale en forsikringsordning som alternativ til bustadoppføringslova. Utvalget mente at denne loven ivaretok behovet for å lovregulere garanti- og forsikringsordninger for byggfeil med at lovens garantibestemmelser burde gjennomgås med tanke på utvidelse av garantiens størrelse og varighet. Jeg vil understreke det. Jeg mener at det er der vi i stor grad kan hente forbrukermessig gevinst, og det er derfor vi nå har lagt an på å jobbe med dette i tida framover. Det er denne gjennomgangen Regjeringa allerede har tatt initiativ til ved høringen av forslaget om å skjerpe garantireglene i bustadoppføringslova.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 9.

(Votering, sjå side 3691)