Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Sonja Mandt-Bartholsen (A) [19:56:55] (ordfører for saken): Ja, her er det best å bite tennene sammen og fortsette.

Dette representantforslaget fra Fremskrittspartiet gjelder en takordning for hvor mye den enkelte selv skal dekke av utgifter til nødvendig tannbehandling. Vi har det siste året diskutert tannhelse flere ganger, noe som viser at dette er et tema som opptar oss, og som vi ikke er i mål med eller er der vi vil være.

Forslagsstillerne ønsker en tannhelsereform, og det er tverrpolitisk enighet i komitéen om at en utvidelse av rettighetene er nødvendig. Populært sagt mener vel alle at tennene nå skal være en del av kroppen. I St.meld. nr. 35 for 2006–2007 ble den framtidige tannhelsetjenesten drøftet, og ny lov ble varslet, noe vi nå venter på.

Et flertall, representantene fra Arbeiderpartiet, Høyre, SV, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til det som er varslet i St.meld. nr. 35. De viser også til det som er gjort av Samarbeidsregjeringen tidligere, og som senere er fulgt opp og videreutviklet av nåværende regjering. Det vises spesielt til innsatsen overfor rusmisbrukere og når det gjelder behandling av periodontitt.

Forslagsstillerne fra Fremskrittspartiet vil ha en reform nå. De er utålmodige og foreslår at dette skal skje allerede fra 2010. Venstre har sin egen løsning med høykostnadsbeskyttelse, som jeg regner med at de vil argumentere for.

Forslaget som ligger her, er bra. Det gir en god innfallsvinkel til framtidige løsninger, men som forslagsstillerne nevner, er dette en omfattende og svær reform. Det må fås på plass avtaleverk med tannlegene, grensesetting for kosmetisk og nødvendig tannbehandling må på plass, og en må se på tilgjengeligheten til tannleger rundt om i landet, som er variabel i dag. Dette er en utfordring når det gjelder rekruttering.

Jeg regner med at forslagsstillerne vil redegjøre for sitt eget forslag, mens flertallet foreslår å legge det ved protokollen. For de rød-grønne partienes del ønsker vi å utvikle ordninger som fanger opp dem som trenger det mest. Dette er i tråd med St.meld. nr. 35, der man sakte, men sikkert innlemmer flere grupper i nye ordninger. Alle de tre rød-grønne partiene har landsmøteforslag om tannhelse som alle utvider dagens ordninger radikalt. Det betyr at vi i neste stortingsperiode vil gå videre i tråd med de forslagene. Det er jo ikke slik som det kan se ut av det Fremskrittspartiet skriver i sin merknad, at med en gang et landsmøteforslag er vedtatt, blir det effektuert. Det viste Fremskrittspartiet til fulle for noen uker siden da vi her i salen debatterte dette med aktiv dødshjelp, som var vedtatt på deres landsmøte rett før.

I salen ble det sagt at det selvsagt ikke skulle gjelde nå. Det var framtidig politikk. Det gjelder også vår tannhelsepolitikk. Fremskrittspartiet viste det ved å konfirmere sitt vedtak i Odelstinget rett etter, der man stemte imot sitt eget landsmøteforslag. Det gjør ikke vi rød-grønne. Vi ønsker å legge forslaget ved protokollen, for vi mener dette er et godt forslag og en god innfallsvinkel.

Det er valgkamp. Det vises på de mange forslagene fra nettopp Fremskrittspartiet i disse dager. Forslaget er veldig bra, men det må nok jobbes mer med det.

Per Rune Henriksen hadde her overtatt presidentplassen.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [20:00:41]: Fremskrittspartiet fremmer i dokumentet forslag om at «Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag for Stortinget, innen utgangen av 2009, om en takordning for hvor mye den enkelte selv skal dekke av utgifter til nødvendig tannbehandling», med sikte på innføring 1. januar 2010.

Fremskrittspartiet mener det er behov for en omfattende tannhelsereform, en reform hvor den enkeltes økonomiske situasjon ikke skal være avgjørende for om man har råd til å skaffe seg nødvendige tannhelsetjenester. Dette kan best gjøres, slik vi ser det, gjennom å etablere et øvre egenandelstak for hva den enkelte selv må betale for tannhelsetjenester som er sykdomsrelaterte. Samtidig er det også et behov for en forbedring av tannhelsetilbudet til de grupper som i dag har rett til gratis tannhelsetjenester, eller allerede er innenfor refusjonssystemet.

Når vi ønsker en tannhelsereform, er det nødvendig at departementet utarbeider kriterier for nødvendig og forsvarlig tannlegebehandling, hvor det skilles mellom kosmetiske og sykdomsrelaterte behandlinger, og det må etableres et avtaleverk mellom myndighetene og Den norske tannlegeforening relatert til refusjonstakster og andre rammevilkår for en tannhelsereform. Vi trenger ikke nødvendigvis å finne opp kruttet helt på nytt. Sverige har gjennomført denne type ordning og har således erfaring på området.

Det er på høy tid at sykdom i munnhulen likestilles med sykdom i resten av kroppen. Det er et kunstig skille i norsk helsevesen mellom hvordan tannhelsetjenesten og øvrige helsetjenester blir behandlet. All annen helsetjeneste er refusjonsberettiget. Vi er alle kjent med hvilke problemer dagens situasjon i Norge avstedkommer for den enkelte som har store problemer med tennene og med sykdom i munnhulen. Dagens prisnivå i Norge er for mange altfor høyt. Dette får mange konsekvenser: Selvbildet blir svekket, mange isolerer seg og unngår å søke jobb. Jeg har selv hatt samtaler med personer som har hatt periodontitt, og som bestemt har ment at dette var hovedårsaken til at man stod uten arbeid. Cirka 3 000 norske tannlegepasienter drar til utlandet hvert eneste år til ulike behandlinger – fra behandling for periodontitt til innsetting av implantater.

Det er mange sider som kunne vært nevnt, men jeg vil særlig nevne den oppfølging som de eldre får. Mangelen på kunnskap og kompetanse i fylkene er stor, og vi har som nasjon en jobb å gjøre.

Det forunderlige i denne saken er at både Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti på sine respektive landsmøter i vår har vedtatt å gå inn for en slik tannhelseordning som den dette representantforslaget tar opp, og da er det merkelig at man går ut høyt på banen og i media og ønsker en tannhelsereform velkommen. Ja, Sosialistisk Venstreparti gikk sågar så langt at man fremmet en interpellasjon hvor man ønsket en tannhelsereform hjertelig velkommen, kritiserte dagens ordning og fikk støtte av Arbeiderpartiet. Det kan virke som om det gamle slagordet «tomme tønner ramler mest» virkelig er en god beskrivelse av Regjeringens politikk på området. Jeg vil anbefale de rød-grønne om å støtte dette forslaget, la prestisjen ligge og støtte et forslag som de i utgangspunktet er enig i. Det ville ha hjulpet tannhelsepasientene, og det er vel for pasientenes del vi er her.

Jeg vet ikke om valgkampen var noe mindre startet da Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet hadde sine landsmøter enn hva den er i dag. Jeg fremmer herved Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten: Representanten Jan-Henrik Fredriksen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Sonja Irene Sjøli (H) [20:05:12]: Høyre er enig med forslagstillerne i at en utvidelse av rettigheter innen tannhelsefeltet er helt nødvendig, og vi ser fram til at Regjeringen kommer med den varslede gjennomgangen i forbindelse med ny lov om tannhelsetjenester.

For knapt to uker siden hadde representanten Ballo en interpellasjon i Stortinget som berørte disse spørsmålene, og i tillegg behandlet vi en tannhelsemelding fra Regjeringen i fjor. Det viktigste politiske tiltaket i stortingsmeldingen var for øvrig at den rød-grønne regjeringen avlyste løftene om gratis tannbehandling til alle.

Det Regjeringen har levert på disse fire årene, er ikke 6 milliarder kr til en tannhelsereform, men 6 mill. kr, ikke til tannbehandling til dem som trenger det mest, men til kompetansetiltak.

Høyre har aldri lovet gratis tannbehandling til alle, fordi vi mener at dette ikke ville være en riktig prioritering av helsekronene. Høyre vil ikke skape en forventningskrise på dette området. For de aller fleste representerer utgifter til tannbehandling en overkommelig utgift. I en tid da de fleste har god privatøkonomi og god tannhelse, ja kanskje den beste noen gang, mener vi det ikke er grunnlag for å gå inn for generelle refusjonsordninger for disse utgiftene.

Det har imidlertid vært, og er, et sentralt element i Høyres tannhelsepolitikk at de som har lave inntekter og høye tannhelseutgifter, må få bedre offentlige støtteordninger. Dårlig tannhelse kan føre til sterke smerter, problemer med å spise og oppleves som sosialt stigmatiserende. Slike tannhelseproblemer rammer i særlig grad personer med rusproblemer, syke eldre og personer med psykiske lidelser. Samtidig har enkelte så lav inntekt over tid at de har problemer med å dekke utgifter til tannlege.

Høyre har styrket tannhelsetjenesten for dem som trenger det mest, og vi mener dette er den viktigste retningen for det videre arbeidet på tannhelsefeltet.

Samarbeidsregjeringen innførte en helt ny skjermingsordning med egenandelstak 2, som sikrer offentlig støtte bl.a. til kirurgisk behandling for tannproblemer og behandling av periodontitt.

Samarbeidsregjeringen sørget også for en betydelig utvidelse av lavterskel helsetjenester for rusavhengige. Tannhelsetjenester til mennesker med store problembelastninger må utformes som ubyråkratiske lavterskeltilbud. Dette er helt nødvendig for at mennesker med eksempelvis alvorlige rusproblemer og alvorlige psykiske lidelser skal få hjelp. Eldre og andre som mottar omsorgstjenester, må også være prioritert. I den forbindelse vil jeg helt til slutt vise til Høyres forslag om et kunnskapsløft for ansatte i omsorgstjenesten, og at bedre kunnskap om tannhelse og tannpleie bør være en del av det.

Olav Gunnar Ballo (SV) [20:08:34]: Høyre ønsker ingen offentlig tannhelsereform, gjorde Sonja Irene Sjøli helt klart her, og det er jo et ærlig standpunkt å gå inn i valgkampen med. Derfor skal jeg heller ikke bruke mye tid på Høyre – tannstatusen blir neppe bedre av det – men i stedet konsentrere meg om Fremskrittspartiet.

Det synes ut fra det forslaget som Fremskrittspartiet legger fram her, som om ingen, absolutt ingen, partier i denne salen har større forventninger til Regjeringens gjennomføringsevne enn Fremskrittspartiet. Hvis man skulle tenke seg rent teoretisk at man med utgangspunkt i et flertallsvedtak i dag skulle ha en tannhelsereform opp og gå fra 1. januar 2010, betyr det at denne saken må håndteres atskillig raskere enn da Olsen-utvalget og nedsettingen av det ble håndtert – såpass urealistisk er det. Det betyr også at en måtte gått i forhandlinger med Tannlegeforeningen for å få til en type avtale som var forpliktende, som gjorde at de ikke kunne ha mer enn et visst beløp i egenandeler, og som gjorde at alt dette skulle utvikles gjennom sommeren og høsten, for så å være på plass 1. januar 2010, og det overfor en yrkesgruppe som har motsatt seg den typen tiltak gjennom hundre år.

Jeg må si at hvis det er noe man kan lære av det forslaget fra Fremskrittspartiet, er det at deres tiltro til denne flertallsregjeringen sprenger grenser, for jeg har ikke så stor tiltro til noen regjering om at dette er mulig. Derfor er også dette forslaget helt komplett urealistisk. Det finnes ikke snev av realisme i det. Det har kun en eneste hensikt, og det er å kunne brukes i valgkampen for å lure det norske folk til å tro at Fremskrittspartiet er spesielt opptatt av å gjøre noe med tannhelsen, noe de ikke har vært når de har sittet i posisjon og forhandlet om budsjettet. Jeg kan ikke huske en eneste gang i noe enkeltstående budsjett der Fremskrittspartiet har vært med og skapt flertall, at de har prioritert så mye som én krone til tannhelse. Dette faller jo helt på sin egen urimelighet.

Vi har altså brukt nokså nøyaktig ti år på Opptrappingsplanen for psykisk helse. Det SV helt ærlig har sagt, er at hvis vi skal få til en plan som er gjennomgående og gjennomgripende for utligning av egenandeler når det gjelder tannhelse, trenger man i hvert fall fire år på det, sannsynligvis trenger vi mer, for kostnadsnivået vil jo ligge i størrelsesordenen 5–6 milliarder kr. Dersom Fremskrittspartiet hadde vært i posisjon, hadde de selvfølgelig ikke hatt noen som helst sjanse til å gjennomføre dette – ingen sjanse.

Vi har et langt sakskart med denne typen forslag fra Fremskrittspartiet. Jeg har sett at vi senere kommer til Capio-senteret, og da kan vi på samme måte analysere innholdet i det forslaget. Dessverre er det noen som blir lurt av denne typen forslag. Men for oss er det viktig å synliggjøre at dette bokstavlig talt er et spill for galleriet. Heldigvis, vil jeg si, er ikke galleriet på langt nær fullt, så sånn sett gjør det vel ikke synderlig inntrykk.

Laila Dåvøy (KrF) [20:11:53]: Kristelig Folkeparti mener det er viktig med en tannhelsereform. Vi må ha et vern mot høye tannhelseutgifter. Et aktuelt nivå som Kristelig Folkeparti vurderer, er refusjon for utgifter over 3 000 kr i løpet av ett år, og at utgifter på mellom 3 000 kr og 15 000 kr dekkes 50 pst. Utgifter på over 15 000 kr dekkes fullt ut. Våre vurderinger på dette området er ganske lik Venstres. Men uansett bør nivået på dekning av utgifter vurderes nærmere, og Kristelig Folkeparti har ikke tatt de endelige beslutningene.

Svært mange dropper å gå til tannlegen fordi de ikke har råd, og dette kan selvfølgelig føre til store problemer.

Mange eldre som har funksjonstap, står i fare for å få dårligere tannhelse. Mange av disse har i dag tilbud om tannbehandling uten å betale, men den rettigheten er knyttet til om vedkommende mottar offentlige helse- og omsorgstjenester. Dermed er eldre som pleies av sine pårørende, ikke inkludert. Dette har vi hatt forslag om tidligere i forbindelse med omsorgsmeldingen, men ikke fått flertall for. Også psykisk syke og rusmiddelavhengige er grupper som har svært utsatt tannhelse.

Det synes å være tverrpolitisk enighet om å få på plass viktige endringer på tannhelsefeltet. Etter valget er det nødvendig å fremme forslag om dette, enten det blir høsten 2009 eller senere. Det er også viktig å få på plass en refusjonsordning som er håndterbar, og som ikke innebærer et stort byråkrati å administrere, men som dekker utgifter som er helt nødvendige, og som dekker utgiftene slik at ikke sosiale ulikheter i helse opprettholdes.

Gunvald Ludvigsen (V) [20:13:42]: Eg skal kome tilbake til det forslaget som Venstre har fremja i denne saka. Men først vil eg seie at helsefinansiering i Noreg til no har vore prega av – ein kan seie – eit stor hol, nemleg at tennene ikkje blir behandla på linje med andre delar av kroppen. Har nokon brote ein finger, er behandlinga gratis, men har nokon brote ei tann, må ein bla opp for behandlinga sjølv. Slik meiner vi i Venstre at det ikkje må vere.

Vi i Venstre har vore opptekne av dette problemet, og på landsmøtet vårt vedtok vi òg eit program der vi slår prinsipielt fast at tannhelsebehandling skal vere offentleg finansiert på same måten som anna helsebehandling. Men det er klart, som representanten Ballo var inne på, at det er ikkje berre å knipse med fingrane for å få det løyst, det må gå noka tid. I alle fall veit vi at tannbehandling er for mange svært dyrt. Dei fleste av oss har likevel råd til enkelte tannsjekkar, men det finst grupper som ikkje har det, og ofte er det dei same som har størst behov.

Dårleg tannhelse er sosialt stigmatiserande og kan gjere det vanskeleg å få seg jobb. Anten ein vel å ta opp lån for å dekkje tannlegebehandling eller ein vel å droppe tannlegen, blir det berre ein negativ økonomisk effekt for den som er ramma. Grupper med svak økonomi som minstepensjonistar, langtidsmottakarar av sosialhjelp, kronikarar og rusmisbrukarar må derfor prioriterast først.

Venstre vil før 2013 gå inn for å utvide den offentleg finansierte tannhelsebehandlinga slik at fleire grupper får fullfinansiert utgiftene til tannbehandling. Alle norske borgarar skal dessutan bli omfatta av eit høgkostnadsvern, som hindrar at folk må betale urimeleg store summar for nødvendig og omfattande tannlegeinngrep. Vi kan ikkje gjere så mykje med tannlegeskrekk, men vi kan i det minste hindre at folk let vere å gå til tannlegen av økonomiske årsaker.

Som sagt har vi fremja eit eige forslag som eg skal ta opp, og det gjeld eit såkalla høgkostnadsvern, slik at det offentlege dekkjer 50 pst. av nødvendige tannlegekostnader mellom 3 000–15 000 kr årleg og 85 pst. av kostnadene som overstig 15 000 kr.

Eg tek dermed opp dette forslaget.

Presidenten: Representanten Gunvald Ludvigsen har dermed tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [20:16:56]: Vi hadde en debatt den 3. juni om disse spørsmålene i forbindelse med en interpellasjon fra representanten Ballo. Jeg har ikke tenkt å gjenta det jeg da sa, men bare kort oppsummere det med at det som er Regjeringens politikk på området, er at vi nå har fått en klar bestilling fra Stortinget gjennom innstillingen som er avgitt til St.meld. nr. 35 for 2006–2007.

Innfallsvinkelen i den meldingen er at man må starte med dem som trenger det mest. Det er helt åpenbart noen grupper som i dag virkelig trenger økt offentlig støtte til tannbehandling, og det er der det er viktigst å starte.

Det stemmer ikke at ikke regjeringspartiene har en ambisjon om å gjennomføre det som er regjeringspartienes program for neste stortingsperiode, men det som stemmer, er at det er mer enn nok å gjøre nå, og det er mange oppgaver som ligger der før diskusjonen om tak er den aller viktigste diskusjonen.

Det er selvfølgelig slik at gitt at de tre regjeringspartiene som i dag danner regjering, vinner valget i høst, vil man med utgangspunkt i de programmene de tre partiene nå har vedtatt, se at et hovedtema i neste diskusjon om regjeringserklæring vil måtte bli innføring av et tak. Det er mange utfordringer knyttet til det både teknisk, politisk og finansielt. Jeg har i løpet av kvelden lett etter en anledning til å kunne si at jeg er helt enig med representanten Ballo, og nå fant jeg den! Det er helt åpenbart at når det gjelder den tenkningen som representanten Ballo har om å gjennomføre en så stor reform som en takordning vil være, tror jeg det er veldig lett å se hen til andre store løft vi har gjort de siste årene, både gjennomføringen av eldreplanen og også kanskje særlig Opptrappingsplanen for psykisk helse.

Stortinget har vedtatt en politikk hvor det er mer enn nok å jobbe med for Regjeringen pr. i dag. Så gjenstår det å se valgresultat og regjeringsdannelse og regjeringserklæring før vi får den endelige bestilling på hva som skal være innholdet i den neste store reformen, tannhelsereformen, som det ligger an til å bli.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Harald T. Nesvik (FrP) [20:20:05] (komiteens leder): Vi har muligens større tiltro til Regjeringen enn det representanten Ballo har, men det aksepterer jeg fullt ut.

Bakgrunnen for at jeg tar ordet, er for å hjelpe representanten Ballo litt med hukommelsen. Det var Fremskrittspartiet som gikk i bresjen for bl.a. å utvide refusjonsordningen vedrørende periodontitt, som er noe som har skjedd de senere årene, og som nettopp har hatt positive konsekvenser for personer med sykdommer i munnhulen. Det var det Fremskrittspartiet som fikk igjennom og forhandlet fram!

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 17.