Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at
taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til
statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med
svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den
fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Rolf Reikvam (SV) [10:02:09] (ordfører for saken): Jeg har behov for innledningsvis å presisere hvilke tema som
er omhandlet i meldingen. Det som er omhandlet, er statsforvaltingen, Regjeringens
eget forvaltningsapparat. Når vi leser komitéinnstillingen, kan vi få et annet
inntrykk. Der er det samlet i hop det aller meste av offentlig forvaltning, alt
fra kommuner til direktorater. Jeg gjør oppmerksom på at det er opposisjonen som
har benyttet anledningen til å skrive inn det meste av det de mener om offentlig
forvaltning generelt. Men det er altså ikke tema, og vi, posisjonen, har valgt å
holde oss til det som er tema i meldingen. Den er uheldig, den måten som
opposisjonen har gjort dette på, for det blir en utvanning, og vi får ikke den
oppmerksomheten rundt dette viktige temaet som er drøftet i meldingen.
Flertallet har trukket fram tre tema som vi har skrevet en god del om. Det er New
Public Management i offentlig sektor, vi har skrevet om utdanning og kompetanse,
og vi har skrevet om økonomistyring, bl.a. i tilknytning til SSØ.
«Forvaltning» og «byråkrati» er ofte brukt som skjellsord, i hvert fall i visse
deler av det politiske landskap. I alle debatter om reduserte utgifter er det
forvaltningen som skal kuttes, og det er der det er mulighet til å kutte. Det er
enkelt, det er uforpliktende, og dessuten er det politisk opportunt.
Vi trenger en god og lojal forvaltning som skal iverksette de politiske vedtakene.
Forvaltningen har i sin historie vært preget av to styringsmodeller. Det er den
tradisjonelle regelstyringsmodellen, og de siste 20–30 årene har
markedsstyringsprinsippene fått større innflytelse også i offentlig sektor.
Chicago-skolen, med Milton Friedman, har gitt de økonomiske premissene for ivrige
politikere fra New Zealand til England. Også her i landet har den vært politisk
rådende. Disse ideene har også slått igjennom i den offentlige forvaltningen, og
de kjennetegnes av bl.a. kvantitative målinger og oppsplitting i små
resultatenheter som skal måles, og som skal kunne konkurrere med andre enheter.
Stikkord er outsourcing, privatisering, økt konkurranse og økt bruk av
kontraktsrelasjoner.
Meldingen diskuterer og problematiserer disse prinsippene som styringssystem for
offentlig sektor. Flertallet er tydeligere i sine anbefalinger. Vi understreker
samordning og helhet framfor fragmentering og konkurranse, altså en måte å tenke
styring på som direkte angriper New Public Managements konkurransetenkning. Vi
forventer, og vi regner med, at det vi skriver, de merknadene vi legger inn, og de
føringene vi legger inn, vil skape en ny debatt innad i regjering og i
forvaltningen om hvordan en skal organisere det offentlige bort fra kvantitative
målinger til utvikling av kvalitative parametre dersom det er behov for å bruke
måling for å sette tall eller data på effektivisering.
Ledelse, styring, basert på ytre motivasjon, slik New Public Management opererer
med, er en dårlig måte å få fram det kreative i den enkelte ansatte på. Flertallet
setter kompetanse og medvirkning som alternativer til hierarkiske
ledelsesstrukturer med ytre motivasjon som grunnlag. Den beste måten å skape en
effektiv organisasjon på er å slippe folk fri, altså ikke la dem være i de sterke
hierarkiske strukturene.
Vi ønsker, og vi understreker, at offentlig sektor skal kjennetegnes som
innovativ, der en vektlegger utdanning og kompetanse som vil stimulere til
innovasjon. Offentlig sektor skal ha som mål å være den mest innovative sektor i
vårt samfunn både når det gjelder kapital og – først og fremst – når det gjelder
bruk av mennesker.
SSØ er et ektefødt barn av New Public Management, av markedsliberalisme, og vi
problematiserer SSØs rolle og dens oppgave i den offentlige sektor.
Eirin Faldet hadde her overtatt presidentplassen.
Åge Starheim (FrP) [10:08:00]: Stortingsmeldinga vi skal behandle i dag, handlar om statsforvaltninga, dvs.
Regjeringa sitt administrative apparat. Statsforvaltninga skal sjå til at
politiske avgjerder vert sette ut i livet, lojalt og effektivt. Statsforvaltninga
førebur saker for dei politiske styresmaktene, men tek òg sjølv avgjerder om folks
rettar og plikter. Dette gjer forvaltninga til ein sentral del av det demokratiske
og politiske systemet.
Meldinga legg til grunn at det no trengst ein forvaltningspolitikk som styrkjer
dei demokratiske verdiane og strekar under politisk styring av ressursane og
institusjonane til fellesskapet.
Forvaltningspolitikk dreier seg ofte om å vege ulike omsyn opp mot kvarandre.
Framstegspartiet meiner at hovudutfordringa er at den statlege verksemda ikkje er
godt nok organisert i forhold til den største delen av offentleg sektor, som er
kommunesektoren, og vi viser i denne samanheng til KS sine høyringsinnspel.
Vi vil likevel framheve at vi her i landet har eit høgt nivå på velferdstenestene
i forhold til mange andre land, og at det er brei politisk semje om at det
offentlege skal sikre alle god tilgang på viktige velferdstenester. Men
Framstegspartiet registrerer at noverande regjering er lite villig til å late
private og frivillige organisasjonar supplere dei offentlege tenestene og
oppgåvene.
Framstegspartiet meiner politikarane har eit stort ansvar for å fornye, og har
fire hovudmål med moderniseringsarbeidet:
ein enklare kvardag, betre service og valfridom for innbyggjarane
mindre administrasjon, som gjev fleire og betre tenester
sikre offentleg sektor som spennande og kompetent arbeidsplass
sikre langsiktig velferd i heile landet
Framstegspartiet ønskjer å fristille fleire statlege forvaltningsorgan og sikre
marknadseksponering. Vi vil i den samanheng vise til ein rapport frå BI frå 2008,
der dei har undersøkt erfaringar frå selskap som Statkraft, Statnett, Posten,
Telenor, jernbaneselskapa, Avinor, Mesta og Entra Eiendom. BI konkluderer klart
med at ein endra struktur og ei endra styringsform har gjeve eit kvalitetslyft hos
desse store aktørane.
Vi vil påpeike at omgjeringa av forvaltningsorgan til sjølvstendige juridiske
verksemder har hatt ei rekkje positive effektar. Dei aller fleste av desse
føretaka produserer no fleire og betre tenester til ein lågare kostnad enn før.
Kommunesektoren vert etter vårt syn i altfor stor grad styrt av statlege
reguleringar. Framstegspartiet vektlegg det lokale sjølvstyret og meiner det er
viktig med ein politikk som tilrettelegg og stimulerer det lokale næringslivet.
Det vil vere det beste for den samla verdiskapinga i landet.
Framstegspartiet meiner at langt fleire oppgåver bør løysast lokalt framfor av ein
fylkeskommune eller av staten. I tidlegare sak om regionreforma hadde vi fleire
framlegg om å overføre makt og mynde frå sentralt hald til kommunane ved
lokalpolitikarane, noko regjeringspartia røysta imot.
Framstegspartiet meiner at regionreforma er mislykka. Framstegspartiet vil
nedleggje fylkeskommunen og meiner at i eit lite land som Noreg er det
tilstrekkeleg med to forvaltningsnivå, nemleg stat og kommune. To forvaltningsnivå
vil styrkje lokaldemokratiet og gje eit betre tenestetilbod.
Framstegspartiet meiner at dagens organisering av helsetenestene er altfor
byråkratisk. Dei regionale helseføretaka er eit fordyrande og unødvendig
mellomledd. Vi har difor eit framlegg om å avvikle helseføretaka og erstatte desse
med eit statleg sjukehusdirektorat, som m.a. bør ha koordineringsansvaret og
tilretteleggingsfunksjonar. Dette vil etter vårt syn føre til auka samhandling
mellom ulike helse- og omsorgstenester i heile landet.
Eg vil til slutt ta opp både dei framlegga Framstegspartiet er åleine om, og dei
vi står saman med andre om.
Presidenten: Representanten Åge Starheim har tatt opp de forslagene han refererte til.
Kari Lise Holmberg (H) [10:12:34]: Jeg hørte hva saksordføreren sa innledningsvis, men fra Høyres side må jeg si at
denne stortingsmeldingen er lite engasjerende og lite framtidsrettet. Den er mest
beskrivende, lik en årsrapport om statsforvaltningen. Til å være en
stortingsmelding er den lite visjonær og dynamisk, og vi savner flere temaer.
Fordi så lite har skjedd med modernisering og effektivisering i forvaltningen
disse fire årene med den rød-grønne regjeringen, har Høyre i forbindelse med denne
stortingsmeldingen valgt å peke på det som burde ha skjedd – det vi ved ulike
anledninger har foreslått, og som vi ønsker å gjennomføre, og det som har
betydning for en debatt om den statlige forvaltningen. Derfor fremmer vi også i
dag en rekke forslag på området, sammen med andre partier her i salen.
Fordi Regjeringen har sørget for fire tapte år i moderniseringsarbeidet, vil Høyre
påpeke hvor viktig det er å benytte seg av flere løsninger for å klare de store
samfunnsoppgavene landet står overfor. Det er lite hensiktsmessig at det
offentlige skal produsere alle tjenestene selv, slik Regjeringen har en usvikelig
tro på. Regjeringen har forsøkt å løse alle utfordringer med bevilgninger over det
offentlige budsjettet, men uten å tenke nytt i valg av gode løsninger. Det er
alvorlig i en situasjon hvor mangelen på kvalifisert personell er stigende. Den
manglende moderniseringen eller fornyelsen har etter Høyres mening ført til en
svak innovasjonsevne i offentlig tjenesteproduksjon og et høyere kostnadsnivå enn
nødvendig.
I en høring med finanskomiteen i Stortinget 22. mai 2008 uttrykte da også
sentralbanksjefen stor bekymring for manglende effektivisering og omstilling i
offentlig sektor. Nå, ett år senere, står vi på stedet hvil. Det bekymrer Høyre,
for desto smartere et offentlig tjenestetilbud kan utvikles, desto større er
muligheten for at det er nok arbeidskraft til å gi gode tjenestetilbud over hele
landet, i by som i bygd. Den samme gevinsten får en også ved å gjøre bruk av
private leverandører og konkurranseutsetting, det være seg innen helse og omsorg
eller innen utdanning. OPS-prosjekter i samferdselssektoren er et annet eksempel.
Regjeringens allergi mot private løsninger henger som en tung sky over landskapet
vårt.
Fordi det i dag er for mye dobbeltarbeid mellom statlige direktorater,
fylkesmannsembetene, fylkeskommunen og kommunene, mener Høyre det er behov for en
helhetlig gjennomgang av direktorater og tilsyn. Målet skal være å redusere
antallet, unngå dobbeltarbeid og sikre en mer effektiv drift. Omleggingen må
gjennomføres slik at direktoratene og tilsynene kan utvikles til å bli enda mer
attraktive arbeidsplasser.
Fordi det kommer stadige signaler om at fylkesmennene i økende grad overprøver det
kommunale skjønnet, ønsker Høyre å skille skjønn og legalitetskontroll. Vi mener
fylkesmannsembetet har en uheldig sammenblanding av disse rollene. Ikke minst fra
mitt eget fylke, Telemark, kan jeg trekke fram flere eksempler. Det er
udemokratisk at ansatte hos fylkesmannen opptrer som politiske aktører, uten
folkevalgt kompetanse.
Fordi regionreformen er mislykket, vil Høyre nedlegge fylkeskommunene. Vi mener et
lite land som Norge greier seg best med to forvaltningsnivåer. En organisering av
forvaltningen med bare stat og kommuner vil styrke lokaldemokratiet og gi et bedre
tjenestetilbud. Større og mer robuste kommuner eller kommuner i samarbeid kan
overta de fleste av fylkeskommunens oppgaver, til beste for befolkningen.
Til slutt vil jeg ta opp det forslaget som Høyre og Kristelig Folkeparti står
sammen om.
Presidenten: Representanten Kari Lise Holmberg har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Bjørg Tørresdal (KrF) [10:16:58]: Stortingsmeldingen om en forvaltning for demokrati og fellesskap legger vekt på at
forvaltningen både må være et effektivt redskap for den politiske ledelsen og
samtidig tjene innbyggerne og trekke dem med i utviklingen av offentlig sektor.
Kristelig Folkeparti støtter Regjeringens syn om at forvaltningen, uavhengig av
partipolitisk tilhørighet til den til enhver tid sittende regjering, skal fremme
demokrati og rettstrygghet og stå for faglig integritet og effektivitet.
Meldingen påpeker bl.a. at samfunnet er blitt mer differensiert, mer mangfoldig,
mer individualisert og på mange måter også mer fragmentert. Forvaltningen blir
derfor utfordret når det gjelder valg mellom standardiserte og spesialiserte
løsninger. Samtidig har folk større forventninger til kvalitet, effektivitet og
service. Det er en utfordring for en stadig voksende forvaltning.
Sammenlignet med mange andre land har Norge en stor offentlig sektor. Helt fra
velferdsstatens gryende begynnelse på 1930-tallet har den norske velferdsmodellen
bygd på at sentrale velferdsordninger skal være universelle. Dessuten har
oppgavene tradisjonelt i stor grad blitt utført av det offentlige. De siste tiår
har vi både nasjonalt og internasjonalt fått større innslag av markedsløsninger.
Kristelig Folkeparti mener at private ideelle og frivillige alternativer er
viktige supplement til det offentlige når det gjelder tjenester innenfor helse og
omsorg og f.eks. mangfold i skolen. Målet må imidlertid alltid være mangfold og
valgfrihet, og ikke virkemidlene i seg selv.
Regjeringspartiene har denne gangen satt inn en noe merkverdig merknad i
innstillingen, og jeg siterer:
«Flertallet merker seg at ulike mindretall, både i form av merknader og med
forslag, beveger seg langt utenfor meldingen. I lange merknader som ofte er
gjentakelser fra tidligere saker som komiteen har behandlet, fremmes det
forslag på områder som ikke er temaer i meldingen. Flertallet viser til at
meldingen behandler mange og viktige prinsipielle spørsmål og ser ingen grunner
til å svekke meldingens politiske innhold ved å trekke inn temaer som ikke er
drøftet. Flertallet kommer derfor ikke til å kommentere mindretallsmerknader
der disse tematisk ikke er behandlet i meldingen.»
Kristelig Folkeparti setter spørsmålstegn ved regjeringspartienes tilløp til
flertallsarroganse. For er det noe vi behandler i dette stortinget som favner
bredt, og som bør inkluderes i alle debatter, så er det diskusjonen om
forvaltningen, der alt henger sammen med alt. Hvis komiteen vil diskutere
fylkesmannembetet og kommunestrukturen eller andre relaterte områder, så må ikke
flertallet si at dette vil de ikke være med på – men være glade for at
opposisjonen har tatt inn nye temaer i debatten om vår statlige forvaltning.
Statsforvaltningen har gjennomgått store endringer de siste 20 årene, og som flere
har vært inne på, har den vært mer inspirert av markedsløsninger. Det har vært
lagt mer vekt på hvordan økonomiske incentiver fungerer, måling av resultater,
konkurranseutsetting og innslag av belønnings- og straffesystemer. Flere oppgaver
løses nå i et marked, og dette har igjen skapt større behov for tilsyn og
kontroll. Begrunnelsen for dette har vært krav til økt effektivitet og bedre
ressursutnyttelse. For å legge grunnlag for måling av resultater er også flere
offentlige enheter blitt inndelt i såkalte resultatenheter. Dette har igjen ført
til økt fragmentering og desintegrering av forvaltningsorganisasjoner.
Kristelig Folkeparti er enig i at intensjonene nok har vært gode. Kravet til
offentlig sektor har økt. Det offentlige har ansvar for livsviktige og
grunnleggende tjenester som betyr mye i folks hverdag, og som legger beslag på
store ressurser.
Det er fornuftig og nødvendig å være opptatt av at ressursene skal brukes
effektivt og treffsikkert. Men mange av de sentrale målene for offentlige
tjenester, som f.eks. rettssikkerhet, likebehandling og betryggende saksgang, er
vanskelig å måle og resultatorientere. Det at forenklede målestandarder legges til
grunn, kan være til skade for effektiviseringsprosesser. Forvaltning er ikke, og
skal heller ikke være, sammenlignbart med vanlig produksjon.
Kristelig Folkeparti mener derfor at styringsprinsippene for offentlig sektor må
være samhandling og helhet framfor fragmentering og utstrakt konkurranse. Det må
bygges på kompetanse og målstyring og ikke bare på målbare formuleringer.
Kristelig Folkeparti ønsker en sterk offentlig sektor med høy kompetanse, og at
private, ideelle og frivillige alternativer blir viktige supplement til det
offentlige når det gjelder velferdstjenester innen bl.a. helse og omsorg.
Arild Stokkan-Grande (A) [10:22:15]: Folk skal glede seg til de skal møte offentlig forvaltning. Men er det sånn i dag?
Nei, jeg tror dessverre at folk altfor ofte føler seg små i møte med offentlig
forvaltning. De føler kanskje ofte at offentlig forvaltning framstår som
utilgjengelig, kronglete, og kanskje til og med kranglete.
Meldingen har som ambisjon å gjøre noe med dette. Det er tre hovedprinsipper som
ligger til grunn, slik jeg ser det. Det går på samordning, det går på service, og
det går på folkemakt.
De siste 20 årene har vi sett en avpolitisering av offentlig sektor. Mange
oppgaver som før var under direkte politisk styring, er nå lagt ut til enten
direktorat, foretak eller til tilsyn. Vi har også sett en fragmentering av
statlige oppgaver i form av ulike regioninndelinger. Vi ser derfor behov for mer
samordning av forvaltningen. Tiden for avpolitiseringen av Norge er nå forbi, og
det er viktig at vi nå prøver å sørge for at politikere igjen får større
innflytelse over viktige samfunnsfunksjoner. Det er viktig ikke bare for å styrke
politikkens makt, men også for at folk skal få en følelse av at her er det enkelt
å henvende seg til politikere, og politikere har mulighet til å gripe inn, og at
man dermed også skal få klare ansvarslinjer.
Det som går på servicenivå, handler om en åpen, inkluderende og serviceinnstilt
forvaltning. Det handler om å ta folk på alvor. I møte med forvaltningen skal folk
føle at de blir lyttet til, at deres utfordringer blir håndtert, og at det
fungerer raskt og effektivt. Kanskje kan også en velfungerende og
omstillingsvennlig statsforvaltning være en god strategi for konkurranse om både
arbeidskraft og næringsliv internasjonalt.
Demokratiaspektet er svært viktig. Det er viktig at offentlig forvaltning er
preget av rask og effektiv saksbehandling. Jeg er glad for at de ansattes
medbestemmelsesrett blir understreket i meldingen, og det er også viktig at vi ser
på hvordan demokratiperspektivet i større grad kan prege offentlig forvaltning.
Som et apropos til det har vi jo også utfordringer i denne sal, hvor vi ser at når
vi diskuterer politiske saker, er ofte debatten i media ferdig for lenge siden, og
vi ser dessverre sjelden at pressen er til stede i salen her og lytter til
debattene som foregår. Det handler om en generell utfordring for det offentlige
Norge med hensyn til å være på banen, og særlig er det også viktig for
nasjonalforsamlingen at man ikke får en situasjon hvor politikken går rundt de
politiske institusjonene, at man velger løsninger uavhengig av det som skjer i
denne sal.
Åge Starheim var inne på Fremskrittspartiets syn på antall forvaltningsnivå og
presenterte Fremskrittspartiets syn med tanke på at man ønsker to nivåer, noe også
Kari Lise Holmberg var inne på. Ja, enten ville det føre til at det blir mer
statlig styring og dermed også mer byråkrati, og for mange av våre innbyggere en
opplevelse av at makten kommer lenger bort fra dem, eller så ville det føre til
veldig store kommuner for at man skal være i stand til å ivareta de
forvaltningsoppgavene som det er snakk om. Jeg vil advare mot den holdningen.
Jeg kan bruke mitt hjemfylke, Nord-Trøndelag, som eksempel, et fylke som er totalt
avhengig av politikk, og som har små kommuner med lavt innbyggertall. Komiteen er
godt kjent med området Namdalen i Nord-Trøndelag. Ja, du kan slå sammen hele
Namdalen til én kommune, og likevel har du nesten ikke det antallet innbyggere som
er tilstrekkelig for å ivareta den typen oppgaver det er snakk. Så her er det
altså snakk om enten å fjerne makt fra innbyggerne eller å lage så store
forvaltningsområder i enkelte distrikter i Norge at man ikke er i stand til å
ivareta de oppgavene på en god nok måte, fordi avstandene og ulempene blir så
store.
Vi skal altså ikke redusere politikkens innflytelse, vi skal styrke den. En
reduksjon av politikkens innflytelse vil både svekke mulighetene til å skape noe i
Distrikts-Norge, og det vil føre til en avfolkning. Det er feil løsninger på de
utfordringene vi står overfor.
Med denne meldingen justerer vi kursen, fra markedstenkning og over til fokus på
demokrati og fellesskap.
Vera Lysklætt (V) [10:27:43]: Venstre er glad i offentlig sektor. Gjennom den skal vi løse viktige oppgaver på
vegne av fellesskapet. Det er viktig at offentlig sektor er både effektiv og
omstillingsdyktig, og at den ikke vokser seg for stor på bekostning av det private
næringsliv.
Fram mot år 2050 står vi overfor en stor endring i den demografiske
sammensetningen i Norge, med en dobling av antallet eldre over 67 år og en
reduksjon i antallet skattebetalere i yrkesaktiv alder. Dette vil kreve at vi
organiserer offentlig sektor smart og optimalt for å frigjøre så mange hender og
hoder som mulig til å drive både velferd og verdiskaping.
Perioden 2010–2020 framstår som særdeles gunstig for å gjøre offentlig sektor
optimalt tilpasset de store utfordringene i eldreomsorgen fra 2020. I perioden
2010–2020 har vi en viss økonomisk handlefrihet og en viss demografisk stabilitet.
Venstre vil ha tre folkevalgte nivå i offentlig sektor. For å sikre mer folkestyre
og mer desentralisering vil Venstre sette et tak på statens virksomhet på om lag
50 pst. av offentlig sektor og ta hele Norge i bruk ved å fordele de øvrige
oppgavene på fylker og kommuner. Venstre ønsker primært at mellomnivået skal være
organisert som enhetsfylke. Vi mener at det må foretas en gjennomgang av statens
oppgaver med sikte på mer brukernær service, mer sammenhengende kjeder av
velferdstilbud og mer desentralisering.
Når det gjelder statens organisering, viser vi til at Makt- og
demokratiutredningen påpekte at forvaltningsendringene de senere tiår har vært
preget av sektorvise reformer som har medført økt differensiering og fragmentering
av offentlig virksomhet. Den regionale statsforvaltningen består av 41 ulike
virksomheter med om lag 29 000 årsverk. Det er i dag 34 virksomheter som har en
inndeling som er større enn fylkene, og ingen av disse har sammenfallende
regiongrenser. Sett i lys av dette bør det være mye å hente på både
demokratisering og effektivisering i statlig sektor. Forvaltningsreformen som trer
i kraft fra 2010, vil dessverre i liten grad endre den sektorvise, fragmenterte og
embetsstyrte regionale stat, slik ambisjonen med den opprinnelige regionreformen
var. Faktisk blir staten selv, ved fylkesmannen, styrket.
Det er dessverre gjort lite i inneværende periode for å effektivisere både statlig
og kommunal sektor. Sentralbanksjefen har ved flere anledninger uttrykt bekymring
over manglende effektivisering og omstilling i offentlig sektor. Å ta i bruk ny
teknologi er en viktig del av det å styrke tilbudet til innbyggerne, bedre
forvaltningen og bidra til effektivisering. Bedre samordning mellom ulike
forvaltningsnivå og forenkling er en annen del av dette. Venstre mener også at det
er en del å hente på å utfordre offentlig sektor til å konkurrere mer, både med
seg selv og andre. Her vil vi særlig peke på potensialet i frivillig sektor som
ofte har et idealistisk formål og engasjement som mobiliserer til innsats. Vi har
også gode eksempler på forbrukersamvirker i Norge som i større grad kan brukes til
fellesskapets nytte.
Venstre er opptatt av å bruke posisjonen som offentlig forvaltning har som stor
kunde og bestiller, for å bidra til konkurranse som skjerper og utvikler norske
tjenester, produsenter og leverandører. Det offentlige bør føre en åpen
anbudspolitikk med likebehandling av tilbyderne. Det bør også stilles krav til at
alle produkter som det offentlige kjøper, er de beste på markedet når det gjelder
miljøegenskaper. Venstre vil legge til rette for omfattende bruk av elektronisk
handel, også innenfor det offentlige. I løpet av neste stortingsperiode bør minst
halvparten av alle offentlige innkjøp gjøres elektronisk og ressursene frigjøres
til å yte bedre tjenester i stat, fylker og kommuner.
Statsråd Heidi Grande Røys [10:32:43]: Stortingsinnstillinga tyder på at det er brei semje om forvaltningspolitikken. Ein
samla komité sluttar opp om Regjeringa si understreking av verdiane som må prege
forvaltninga. Komiteen har ingen merknader til prinsippa for organisering og
sluttar opp om understrekinga av brukarmedverknad og at folk skal ha innverknad på
utviklinga av offentlege tenester. Komiteen er òg samd med Regjeringa i at
forvaltninga må dra nytte av dei tilsette sin kompetanse i utviklingsarbeidet.
Statsforvaltninga er ein del av den demokratiske styringskjeda. Forvaltninga har
makt og tek avgjerder om rettar og plikter til folk. Det gjer forvaltninga til
noko mykje meir enn ein tenesteprodusent. Forvaltninga har meir samansette mål enn
privat verksemd har. Forvaltninga skal treffe avgjerder baserte på rettssikkerheit
og likebehandling. Forvaltninga skal vere open og inkluderande. Folk skal ta del i
utforminga av velferdssamfunnet, og dei skal ha tenester som er tilpassa det dei
treng. Styringssystema og oppbygginga av forvaltninga skal sørgje for politisk
styring med viktige samfunnsområde.
Forvaltninga er til for fellesskapet. Fellesskapet sine ressursar skal brukast på
den beste måten, slik at vi når dei politiske måla. Vi er forplikta til å finne
fram til ei effektiv oppgåveløysing. Effektivitet er då ikkje berre eit spørsmål
om kostnadsreduksjon, men òg om å prioritere mellom ulike mål og velje verkemiddel
som gjer at dei prioriterte måla faktisk vert nådde.
Eg har merka meg at Framstegspartiet, Høgre og Venstre vil gjere fleire
forvaltningsorgan om til sjølvstendige juridiske einingar. Representanten Holmberg
var innom det i innlegget sitt. Men dei seier ikkje kva for forvaltningsorgan
eller kva for oppgåver dette gjeld. Dei forvaltningsorgana vi har i dag, har stort
sett oppgåver knytte til avgjerdsmyndigheit og samfunnsstyring. I og med at desse
partia ikkje har merknader til organisasjonsprinsippa, går eg ut frå at dei
sluttar seg til at oppgåver knytte til avgjerdsmyndigheit og samfunnsstyring skal
organiserast som ein del av staten. Regjeringa slår fast at utøvinga av
avgjerdsmyndigheit og samfunnsstyring er maktutøving og må vere under demokratisk
kontroll.
Organiseringa i staten skal vere ryddig. Det skal ikkje vere tvil om statsråden er
ansvarleg eller ikkje. Det går til kjernen av det parlamentariske systemet vårt.
Fridomen som verksemdene treng – fagleg, økonomisk og administrativt – må vegast
opp mot kravet om politisk styring og statsrådsansvaret. Vi skal ta omsyn til
samhandling med andre aktørar, f.eks. når vi skal velje geografisk inndeling av
statsetatane. Eg er glad for at komiteen òg sluttar opp om desse prinsippa.
Offentleg sektor skal utviklast som offentleg sektor. Forvaltninga skal byggje på
eigne verdiar og styrkar, ikkje blindt ape etter løysingar som finst i marknaden.
Vi er altså ikkje kundar av forvaltninga.
Openheit og aktiv involvering av folk og tilsette i fornyinga av offentleg sektor
gir gode løysingar og er eit demokratisk poeng i seg sjølv. Forvaltninga kan lære
mykje av delingskulturen til f.eks. nettsamfunna. Medverknad er noko mykje meir
enn å stemme på valdagen. Vi skal ha innbyggjarane med på laget, i
politikkutforminga og i utviklinga av tenestene.
Å tilpasse tenestene til det brukarane treng, er meir komplisert i forvaltninga
enn i marknaden. Forvaltninga skal ta omsyn til fellesskapsinteressene, særleg til
dei som ikkje like enkelt når fram med krava sine. Nettopp difor har vi organisert
desse tenestene i fellesskap og ikkje i marknaden.
Mange av oppgåvene i forvaltninga inneber bruk av makt. Forvaltninga skal ikkje
berre ta dei rette avgjerdene, men dei skal ta avgjerdene på rett måte. Folk skal
ha rett til å bli høyrde, ha rett til ny vurdering og klage, og vedtaka skal vere
heimla i lov, byggje på fakta og vere grunngjevne.
Det viktigaste grepet i fornyinga av offentleg forvaltning handlar om IKT. Vi
stiller sterkare krav om samordning og heilskapstenking. Vi lagar gode og enkle
sjølvbeteningsløysingar for brukarane. Vi gjer tilværet enklare for brukarane, og
vi utnyttar ressursane betre. Når etatar for framtida ber om løyvingar til store
IKT-prosjekt, må dei vise korleis dei tek omsyn til dei køyrereglane vi har laga,
og til felles arkitekturprinsipp – dette for å få ei mest mogleg effektiv løysing
på fornyingsarbeidet.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Åge Starheim (FrP) [10:38:04]: I innstillinga står det at heile komiteen meiner at statsforvaltinga skal bruke
ressursane på ein effektiv måte. Det er derfor viktig at innkjøp vert gjort på ein
skikkeleg og ordentleg måte. Det offentlege kjøper inn varer og tenester for over
250 milliardar kr kvart år. Men det er framleis slik at ein bryt regelverket i
stor grad, også i departementa.
Mitt spørsmål til statsråden er då: Kvifor vil ikkje Regjeringa vere med på å
setje ned eit utval for å utforme forslag til ei meir effektiv handheving av
regelverket for offentlege anskaffingar?
Statsråd Heidi Grande Røys [10:38:49]: Det er fordi Regjeringa allereie har sett ned det utvalet. 19. desember 2008 sette
Regjeringa ned – i statsråd – eit utval som skal sjå på handhevinga av reglane om
offentlege innkjøp som følgje av eit EU-direktiv, men òg med mandat til å gå
igjennom det eksisterande regelverket. Dette ville representanten Åge Starheim ha
visst om han hadde snakka med Framstegspartiets medlemer i næringskomiteen. Vi
skal seinare i ei sak diskutere stortingsmeldinga om offentlege innkjøp. Eg har
lagt merke til at Framstegspartiets medlemer i næringskomiteen har valt ikkje å
fremje det forslaget, for dei har følgt med i timen og sett at det utvalet
allereie er sett ned.
Kari Lise Holmberg (H) [10:39:45]: Arild Stokkan-Grande sa i begynnelsen av sitt innlegg at folk skal glede seg i
møtet med offentlig sektor. Det er jeg hjertens enig i. Han nevnte bl.a. service,
og det vil jeg konkretisere med å si: åpningstider i statlige etater.
Høyre mener at åpningstidene i offentlig sektor må være tilpasset det moderne
arbeidslivet og det moderne familielivet – det livet vi har i dag, hver dag. Det
krever bredere åpningstider og bedre, større fleksibilitet. Høyre har ved enhver
mulig anledning i denne fireårsperioden tatt initiativ til dette, ikke minst
overfor statsråden – men jeg velger å si: forgjeves.
Nå vil jeg spørre: På hvilken måte har statsråden gjennom de fire årene som er
gått, lagt til rette for bedre, bredere og lengre åpningstider og en større
fleksibilitet i de statlige etatene?
Statsråd Heidi Grande Røys [10:40:52]: Denne replikken er jo eit resultat av at Høgre har sett seg fast i gårsdagens
løysingar. I mine fire år i statsrådsstolen kan eg nesten ikkje hugse at eg har
motteke ein einaste e-post, eller melding, frå folk som er opptekne av
opningstida. Dei er opptekne av elektroniske tenester. Det betyr at opningstida er
24 timar i døgnet, sju dagar i veka, 365 dagar i året.
Eg var på besøk i Kongsberg kommune tidlegare i år. Der sa dei at
barnehagesøknadene kjem inn kl. 02 om natta. Det er tilpassa det moderne
familielivet som folk lever i dag. Det er ikkje telefontid og opningstid folk er
opptekne av. Folk er opptekne av å ha elektroniske tenester slik at dei kan utføre
tenestene når det passar dei – ikkje når det passar staten.
Når det gjeld elektroniske tenester, har denne Regjeringa gjort veldig mykje –
berre sjå på helseområdet og det vi no har gjort i forhold til frikortordninga,
reseptordninga, og dette med kvitteringar når ein har vore ute og reist. Folk skal
sleppe å gå på Nav-kontoret for å få igjen pengar. No vert dette elektronisk
ordna. Det er å leggje til rette for eit moderne familieliv, og vi kan ramse opp
teneste på teneste som det er viktig at folk får tilgjengeleg. Det er det som er å
møte framtida – ikkje ha svaret på gårsdagens utfordringar.
Bjørg Tørresdal (KrF) [10:42:24]: Denne stortingsperioden er snart over, og det kan være nyttig å se på perioden som
helhet.
Hvis en ser på denne perioden, har Regjeringen vært opptatt av å stoppe en
utvikling som er basert på markedsorienterte løsninger og effektivisering.
Regjeringen vil mer over på samhandling, kompetanse og andre styringsformer – og
har fått tilslutning til det gjennom et bredt flertall i Stortinget.
Men så har man også hatt noen store reformer, og la meg nevne to av dem.
Nav-reformen har hatt en smertefull start – eller fødsel. Jeg vil gjerne ha
statsrådens kommentar til denne ene store reformen. Den andre er
forvaltningsreformen, som skulle bli en stor demokratireform. Ble det en stor
demokratireform, eller ble det bare en liten justering? Jeg vil gjerne ha den
oppsummerende kommentaren fra statsråden.
Statsråd Heidi Grande Røys [10:43:16]: Eg er veldig glad for Kristeleg Folkeparti si støtte gjennom heile perioden til
den kursendringa som denne regjeringa har gjort – vekk frå marknadsorientering og
over på, som representanten sa, samhandling og samordning som dei viktigaste
stikkorda. Det er viktig, òg at vi leverer dei viktigaste tenestene gjennom
offentleg sektor. Eg merka meg òg i innstillinga at Kristeleg Folkeparti har teke
ganske markant avstand frå dei tre andre borgarlege partia i merknadene om
konkurranseutsetjing. Det er sjølvsagt vi veldig glade for.
Når det gjeld forvaltningsreforma, meiner eg at ein undervurderer veldig det som
ligg i ho. Om ein høyrer på debattane rundt om i dei ulike fylka knytt til alt som
har med vegar, f.eks. riksvegar, å gjere, begynner det å gå opp for folk kva for
store oppgåver som faktisk er delegerte nedover i systemet. Fylkespolitikarane
kjem til å få ei veldig stor oppgåve knytt til noko som alle politikarar og
innbyggjarar er opptekne av i dette landet, nemleg samferdsle. Det er ei viktig
demokratioppgåve at det vert løyst lokalt. Ein må ikkje undervurdere alt det som
ligg i forvaltningsreforma.
Vera Lysklætt (V) [10:44:33]: Hvordan ser statsråden og Regjeringen for seg at staten kan bli en mer
miljøvennlig innkjøper?
Statsråd Heidi Grande Røys [10:44:46]: Det ser vi for oss på følgjande måte: Vi har skjerpa regelverket i lov om
offentleg anskaffing knytt til at innkjøparane skal ta miljøansvar. Eg har merka
meg at der er det divergens spesielt mellom Framstegspartiets og Høgres merknader
i denne saka, samanlikna med neste sak. I den neste saka skal vi behandle
stortingsmeldinga om lov om offentleg innkjøp. Der har Framstegspartiet og Høgre
valt å gå ut av ein fleirtalsmerknad, der komiteen presiserer at offentleg sektor
gjennom dei store innkjøpa vi faktisk gjer – vi handlar for 270 milliardar kr
kvart år – skal setje miljøkrav. Vi har hatt eit panel som har laga kriterium for
korleis den enkelte innkjøparen kan stille dei miljøkrava knytt til både kjøp av
hotelltenester, IKT eller kva det skal vere. Vi er veldig opptekne av det. Det
vert følgt opp av konkrete råd og konkrete verktøy slik at ein faktisk får gjort
det. Det å bruke innkjøpsregelverket er sjølvsagt ein sentral del av det. Vi er
glade for å ha Venstre si støtte til det.
Ib Thomsen (FrP) [10:45:59]: Det var mange forventninger og mye håp knyttet til regionreformen. Ikke alt ble
som forventet i den meldingen.
Saksordføreren sa at det ble lagt mye jobb ned i denne meldingen, St.meld. nr. 19,
om forvaltningsreformen, og saksordføreren kom også inn på at det kanskje var noe
av det viktigste man hadde behandlet denne perioden. Retorikken hans var noe
overfladisk, og han oppsummerte vel med å si at dette var et diskusjonsnotat til
regjeringspartiene. Men kan statsråden nevne noe hun vil framheve – f.eks. fire
punkter som innbyggerne i Norge vil merke – ved denne meldingen som vi har til
behandling i dag?
Statsråd Heidi Grande Røys [10:46:43]: Ja, det gjer eg veldig gjerne.
Det viktigaste, trur eg, er det som representanten Arild Stokkan-Grande var inne
på, at her tek ein den politiske styringa tilbake. Ein går frå marknadsstyring til
folkemakt. Det er eit viktig grep. Det er det viktigaste overordna grepet. Eg vil
òg nemne handlingane. Vi har brukt fire år på å snu skuta vekk frå meir og meir
marknadsorientering, som det var under den førre regjeringa, sterkt støtta av
Framstegspartiet, slik at vi no tar tilbake politisk styring og har politisk
kontroll over viktige avgjerder.
Så har vi gjort vesentlege endringar når det gjeld den fragmenteringa og den
desentraliseringa som vart gjord når det gjaldt alle verdas små og store
avgjerder. Vi samordnar, og vi skaper ein heilskap no, både på tvers av
organisasjonane og verksemdene og innanfor verksemdene, slik at det skal verte
meir heilskap, slik at den enkelte innbyggjaren og næringslivet skal vite kva ein
faktisk står overfor. Ikkje minst er brukarmedverknaden av ein heilt annan
karakter. Ein skal vere med og påverke tenestene og vere mykje meir i direkte
dialog, både med verksemder og med politikarar.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Ib Thomsen (FrP) [10:48:08]: Regionreformen, som vi behandlet tidligere denne perioden, ble ikke så vellykket
som man hadde forventet og håpet. Forvaltningsmeldingen, som vi behandler i dag,
er vel ikke noe av det mest spenstige vi har behandlet i Stortinget i denne
perioden. Jeg vil ikke tro at innbyggerne vil merke stor forskjell på før og etter
denne meldingen. Jeg tror ikke de store reformene fra denne regjeringen vil bli
husket for noen verdens ting.
Fylkeskommunen skal visstnok framstå som det store navet i lokaldemokratiet – uten
oppgaver, og nå med noen slitne veier, men uten penger til å drifte disse. Norge
er et lite land, der det bør være tilstrekkelig med to forvaltningsnivåer, stat og
kommuner. Det ville være å styrke lokaldemokratiet og gi bedre tjenester. Å legge
flere oppgaver til kommunen kan være nøkkelen til dette.
Det må være en målsetting å bedre åpningstidene i offentlig sektor, fordi
offentlig sektor er til for å yte service for innbyggerne og ikke omvendt. Hvem er
til for hvem, spør mange seg. Åpningstider i offentlige kontorer må være tilpasset
det moderne mennesket. Service overfor den yrkesaktive delen av befolkningen bør
prioriteres høyere. Det innebærer etter min mening en kombinasjon av bredere
åpningstider og digitalisering av offentlig tjenesteyting.
Alle har ropt på bedre IKT-løsninger, og alle bør få det, også i offentlig sektor.
Det kan gi redusert byråkrati og bedre tjenester. Bedre IKT-tjenester i
forvaltningen vil være en pådriver til bedre tjenester til innbyggerne, også når
det gjelder døgnåpen forvaltning.
Noen har vært innom elektronisk politianmeldelse på Internett. Det kan være en god
løsning for innbyggerne, som kan slippe å ta seg fri fra jobben for å anmelde et
tyveri. Politiet bør kunne frigjøre tid til å forebygge og etterforske vold.
I dag er det stor underrapportering når det gjelder vinningskriminalitet, f.eks.
mindre tyveri. Mange velger ikke å anmelde tyveri på grunn av åpningstidene på
lensmannskontorene og hos politiet – det er vanskelig å rekke det for en som
jobber. Det er ikke mulig å anmelde via Internett. Over et år etter at det ble
fremmet forslag om elektronisk politianmeldelse her i Stortinget, har det ikke
skjedd mye.
I Danmark har man allerede i seks år kunnet anmelde visse tyverier elektronisk,
altså over Internett. Internett har jeg stor tro på er kommet for å bli. Så her
bør det satses.
Rolf Reikvam (SV) [10:51:22]: Det er ikke vanlig at jeg sitter igjen med sympati for og medfølelse med
forvaltningen og statsråden etter en debatt i Stortinget. Men etter denne debatten
må jeg si at jeg har stor medfølelse med forvaltningen.
Her er det laget en stortingsmelding som omhandler et viktig tema. Det er knapt
berørt i debatten. Det går rett og slett ikke an. Her har vi hørt om
fylkeskommunen og kommunesammenslåinger, vi har hørt om lensmannskontorer, om
politikontor, osv. osv. Men selve styringssystemet i offentlig forvaltning har
knapt vært berørt av talerne. Derfor var den merknaden vi skrev, berettiget. Den
er ikke uttrykk for noen form for arroganse, men et forsøk på å få debatten inn på
det sporet som meldingen legger opp til, og som meldingen forutsetter at debatten
skal være – men som den ikke ble. Det var ikke uttrykk for noen form for
arroganse, men faktisk en nødvendig påpeking.
Selv om det er utenfor saken, må jeg få kommentere: Både Høyre og
Fremskrittspartiet utbasunerer med stor tyngde at forvaltningsreformen er
mislykket.
Det er mulig den blir mislykket, men den er jo ikke
iverksatt ennå! Den skal iverksettes fra 1. januar 2010, og så får vi se om den
blir mislykket. En kan ikke i utgangspunktet utbasunere at den er mislykket – før
en har sett hvordan det blir. Dette viser egentlig hvilket debattnivå vi er på.
Dette er et viktig område, der vi burde ha diskutert styringssystemer i offentlig
sektor og offentlig forvaltning.
Fremskrittspartiet vil gjerne privatisere – de brukte masse tid på å snakke om
privatisering. Men jeg går ut fra at det ikke er den delen av offentlig
forvaltning som er tema for denne meldingen, de ønsker å privatisere. Jeg går ut
fra at Fremskrittspartiet ikke vil privatisere regjeringens forvaltningsapparat.
Dette vil de kanskje kommentere.
Meldingen har et viktig tema: Hvilke styringssystemer vil vi ha? Er det
regelstyring, er det markedsstyring – hva vil vi ha?
Ifølge Høyre er vi umoderne. Høyre elsker jo ordet «moderne». Hva det betyr, sier
de ikke noe om, men det er et eller annet der, som er moderne, og noe som ikke er
moderne. Jeg vil påstå at forvaltningen, slik den har utviklet seg – det som har
skjedd der – er moderne, selv om det ikke har gått akkurat i den retning Høyre
ønsket. Jeg ønsker at vi skal gå enda lenger når det gjelder å avvikle, og si at
New Public Management er en dårlig måte å styre offentlig sektor etter – som er å
styre ut fra konkurranse og ut fra ideer hentet fra det private næringsliv, der
markedsstyring ligger i bunnen, der en splitter opp og lager enheter som skal
konkurrere, og der en setter seg kvantitative mål.
Jeg tror ikke dette er en god måte å styre offentlig sektor på. Dette får ikke
fram det beste i den enkelte ansatte og stimulerer ikke til innovasjon og
kreativitet. Derfor må vi over på en måte å tenke ledelse og styring av offentlig
sektor på som framelsker nettopp dette – og det blir på mange måter å si farvel
til New Public Management.
Presidenten: Da sier presidenten farvel til Reikvam og ber Kari Lise Holmberg innta
talerstolen.
Kari Lise Holmberg (H) [10:54:43]: Jeg må få si til Rolf Reikvam at i forbindelse med en melding må det være lov å ta
opp temaer man savner, temaer som går rett inn i det grunnleggende i offentlig
sektor og i statsforvaltningen.
Det vi i Høyre er opptatt av, er selvfølgelig at offentlig sektor løser oppgavene
for befolkningen til beste for befolkningen – og mest mulig lønnsomt, totalt sett.
At jeg meldte meg på til et treminuttersinnlegg, var egentlig fordi statsråden – i
svaret på min replikk til henne – framhevet IKT-løsninger og den digitale verden.
Selvfølgelig er jeg enig i at vi hele tiden skal ha en utvikling på dette området
som gjør det tilgjengelig for folk flest. Men det er med dette området som med
andre områder: Vi blir ikke verdens beste med én gang. Det synes jeg statsråden
godt kan ta litt inn over seg. Hvis man f.eks. ringer sitt ligningskontor for å få
litt orden på økonomien, får man ikke snakke med noen lokalt – man får oppgitt at
man må ringe andre steder. Man henvender seg forskjellige steder, mislykkes noen
ganger, begynner på en ny runde – og blir til slutt nr. 54 i køen. Dette tjener jo
teleselskapene bra på, men det er den enkelte bruker som må betale – med penger,
med tid, og, totalt sett, også med krefter. Jeg har fått mange henvendelser om
frustrasjon etter møte med offentlig sektor.
Jeg kunne godt tenke meg at statsråden kommenterte denne delen av den digitale
virkeligheten, og hvordan hun kan forbedre de statlige etatene på dette området.
Tore Hagebakken (A) [10:56:58] (komiteens leder): Denne meldingen representerer en politisk høytrykksspyling av
det som er igjen av høyremarinade i offentlig forvaltning. Men når marinaden er
borte, kommer Fremskrittspartiet med malingsspannet og bred pensel – og det går i
svart, helsvart. Det er ikke grenser for hvor tafatt de synes denne meldingen er –
og så er det å repetere motstanden mot denne forvaltningsreformen.
Jeg synes det må være en grense for hvor langt en kan gå når det gjelder å
framstille tingene annerledes enn de faktisk er – også på en politisk arena som
Stortinget – nemlig at fylkeskommunene er uten oppgaver og uten penger. La oss ta
dette med pengene først, f.eks. penger knyttet til oppgaven «øvrige riksveier».
For 80 pst. av veinettet i Norge gjennomfører vi tidenes samferdselsløft. Vi
ligger milliard på milliard over det nivået som Fremskrittspartiet tidligere bare
var i nærheten av å tenke på. Når de nå bruker pengene på begge sider, og ikke tar
noe ansvar for landets økonomi, er det liksom blitt andre tall.
Poenget er at fylkeskommunene får store oppgaver – ikke minst på veisektoren – og
får overført betydelige midler, i form av både rentekompensasjonsordninger og frie
inntekter, i tillegg til de pengene som brukes til disse formålene i dag. Og dette
er bare begynnelsen – det skal jo trappes kraftig opp, i henhold til Nasjonal
transportplan. Samtidig skal fylkesveiene få et løft. Det er vedtatt på landsmøtet
i Arbeiderpartiet – og da har det lett for å bli slik. I hvert fall synes vi det
er en fin arbeidsform. Fylkeskommunene får i tillegg en rekke nye oppgaver. Jeg
nevner tippemidler, over 600 mill. kr, som fylkeskommunene skal fordele – heller
ikke det er småpenger. Fylkeskommunene får helt og fullt ansvaret for fagskolene.
En serie oppgaver gjør at fylkeskommunene vil stå sterkere som regionale
utviklingsaktører.
For dem som ønsker markedsmakt, er det en fordel å få bort et demokratisk nivå,
men for oss som ønsker folkestyre, er fylkeskommunene viktige. I Europa er det
helt vanlig å ha tre nivåer, så dette er ikke noe særnorsk. Da er det heller
ganske utypisk i europeisk sammenheng å gå for den løsningen som
Fremskrittspartiet går for, en løsning som innebærer en dramatisk endring i
kommunestrukturen. Én ting skal Fremskrittspartiet ha: Akkurat på det området er
de i hvert fall ikke opptatt av hva folk mener, for der har de tenkt å kjøre rått.
Statsråd Heidi Grande Røys [11:00:22]: Eg teikna meg på talarlista for å kommentere noko som eg ikkje rakk i innlegget
mitt.
Lat meg begynne med representanten Holmberg. Det eksempelet som representanten
Holmberg tek opp, er heilt rett. Det er mange av oss som fortvilar over å måtte
stå i kø, men det har på ingen måte noko med opningstidene å gjere. Det har heller
ikkje med digitalisering å gjere. Det har å gjere med at dei ulike verksemdene, ut
frå det som sannsynlegvis er kostnadseffektivt for dei, har valt ei løysing som er
billigare enn å ha folk som kan svare for den einskilde verksemda. Med det
alternative budsjettet Høgre legg opp til for offentleg forvalting, er vel det eit
av dei vala som ein er tvinga til å gjere. Ein får altså ikkje i pose og sekk.
I 2004 hadde Lånekassa 70 000 telefonoppringingar i veka. Etter at dei valde å
bruke pengane på å lage nye, digitale løysingar, er dei no nede i 25 000
oppringingar i veka. Dei har spart 80 årsverk. Det er heilt i tråd med det Høgre
og andre har vore inne på her. Vi må spare årsverk i offentleg sektor. Vi må jobbe
meir effektivt, slik at vi brukar menneske til dei oppgåvene og dei tenestene som
må løysast av menneske i framtida.
Når så mange færre faktisk ringjer inn, kan ein ikkje på same tid ha ei forventing
om at Lånekassa skal utvide opningstidene sine, som er ein konsekvens av Høgre og
Framstegspartiet sitt forslag i innstillinga. Ein får ikkje i pose og sekk. Ein
lyt ta eit val. Vi har teke eit val, og det valet har innbyggjarane sett stor pris
på. Lånekassa har altså 50 000 færre oppringingar i veka. Folk gjer oppgåvene i
Lånekassa på nettet, slik som i ein vanleg nettbank, og når det passar ein sjølv.
Det er altså brukarvenlegheit, og det er servicevenlegheit over ein låg sko.
Representanten Holmberg var òg inne på at det har skjedd lite dei siste fire åra,
og at det er svak innovasjonsevne i offentleg sektor, som ho sa. Lat meg ta eit
eksempel: Då eg vart statsråd i 2005, arva eg eit forslag frå Morten Meyer om
korleis vi skulle forme ut eID i offentleg sektor, noko som er grunnlaget for at
vi kan digitalisere stadig fleire tenester, ikkje minst dei personsensitive. Det
var ein marknadsmodell. Vi gjekk i gong og arbeidde vidare med han. Men det var
ikkje vi som ikkje ville ha den modellen. Marknaden ville ikkje ha han. Vi måtte
avvikle heile modellen. Vi sette i gong våre eigne byråkratar til å lage ein ny
modell. No har vi 1,2 millionar brukarar av offentleg elektronisk ID. Så
innovasjonsevna i offentleg sektor er absolutt til stades. Vi må ikkje underkjenne
det arbeidet som faktisk vert gjort.
Så skal eg berre kvittere ut Ib Thomsen, som spurde om når det skal verte mogleg å
få melde frå over nettet. Det kjem. Politidirektoratets arbeid med ny elektronisk
løysing for publikumskontakt i politiet, under dette ny nettløysing, skal
lanserast primo september. Det skal vere mogleg å melde frå om enkle lovbrot med
ukjend gjerningsmann, som tjuveri av mobiltelefonar, syklar osv., etter modell av
Sverige og Danmark. Ein har òg ambisjonar på sikt om å bruke Altinn-løysinga for å
utvide nettopp det digitale tenestetilbodet.
Åge Starheim (FrP) [11:03:46]: Representanten Tore Hagebakken svinga seg til dei store høgdene, som han ofte
brukar å gjere. Det er Framstegspartiet og Høgre som får smake pisken. Hagebakken
snakka om den store vegsatsinga i fylka. Ja, det er mogleg, men fylkesrådmannen i
Sogn og Fjordane har i ei innstilling til fylkesutvalet no skrive at ein har ikkje
ti øre å bruke for å ta igjen etterslepet på vegsektoren. Då må det vere eit eller
anna som er gale. Etter det som eg har høyrt, er stillinga ikkje noko særleg betre
i våre nabofylke heller.
Statistisk sentralbyrå, som også Hagebakken brukar å skryte hemningslaust av,
presenterte sist måndag ei oversikt over kommuneøkonomien. Der viser det seg at
kommunane sin økonomi i 2008 hadde det dårlegaste resultatet som Statistisk
sentralbyrå nokon gong har målt. Årsaka til nedgangen i brutto driftsresultat er
at auken i driftsutgiftene var klart høgare enn auken i driftsinntektene. Det
viser offentlege tal. Då må eg spørje: Kva er årsaka til at Statistisk sentralbyrå
ikkje har greidd å finne den fantastiske kommuneøkonomien som regjeringspartia
skryter av?
Så avslutta Hagebakken med at Framstegspartiet iallfall har gjort seg skuldig i
ikkje å bry seg om folkeviljen når det gjeld kommunesamanslåing. Då har Hagebakken
ikkje registrert at det no er presentert ein statistikk som viser at 51 pst. av
folket vil ha større kommunar. Då spør eg: Kva er det som er så gale med det?
Så vil eg presisere heilt til slutt at Framstegspartiet ikkje har noko framlegg,
heller ikkje i sitt program, om at vi skal slå saman kommunar med tvang. Vi held
oss framleis til folkeviljen, og vi seier at det skal vere ei folkeavrøysting før
ein slår saman kommunar.
Tore Hagebakken (A) [11:06:44]: Også vi i Arbeiderpartiet sier i vårt program at det er behov for endringer i
kommunestrukturen. Nå er vi ganske på siden av det saken egentlig handler om, men
alt henger sammen med alt, og det demonstrerer vi til fulle i dag.
Det er klart at hvis en skal kutte ut mellomnivået, altså det regionale nivået, og
hvis en mener at det fortsatt skal være et snev av demokrati, og at det er den
lokale kunnskapen og helhetstenkningen som skal ligge til grunn for de politiske
prioriteringer, må en lage temmelig store kommuner hvis en skal få effektivitet og
få dette til å fungere. Da er det ingen vei utenom å bruke tvang. Det betyr at den
løsningen som Fremskrittspartiet står for, ikke holder vann, hvis en samtidig sier
at en ikke vil bruke tvang. En får ikke så store kommuner i Norge uten å bruke
tvang.
Så vil jeg kort si om kommuneøkonomien at jeg er klar over at 2008 var et krevende
år av forskjellige årsaker – finanskrisa slo inn, lønnsoppgjøret ble kostbart, men
de som har fått økte lønninger, fortjener det jo. Samtidig er det slik at det
opplegget som nå er lagt fram i forbindelse med revidert, og kommuneproposisjonen,
på 5,3 milliarder kr, er like mye i én kommuneproposisjon som Erna Solberg som
kommunalminister foreslo i løpet av fire år, den gangen Fremskrittspartiet var
forhandlingspart. Fremskrittspartiet fikk dratt det litt opp, men det er ikke mye
å skilte med, sett i forhold til de summer vi opererer med nå. Men kommunene
trenger hver eneste krone som vi nå sørger for.
Per-Willy Amundsen (FrP) [11:08:44]: Jeg deler representanten Hagebakkens betraktninger om at vi nå beveger oss litt på
utsiden av kjernen av det vi egentlig skulle diskutere i dag. Samtidig trekker man
opp en del viktige ting som jeg går ut fra vi også kommer til å fortsette å
debattere i morgen. Men man går noe langt når man ser den forrige regjeringens og
tidligere statsråd Erna Solbergs satsing på kommunene som synonymt med det
Fremskrittspartiet står for.
Fremskrittspartiet befant seg i opposisjon i forrige periode. Vær klar over at
Fremskrittspartiet i hele inneværende periode har foreslått ytterligere midler til
kommunene – utover Regjeringens egne forslag. Fremskrittspartiet er det partiet
som klarest og tydeligst har ønsket å styrke kommuneøkonomien, og selv om vi
legger til grunn et annet system, innser vi at vi inntil videre må forholde oss
til det systemet som faktisk eksisterer i dag, men det er en betydelig styrkning i
forhold til Regjeringens opplegg. Sist, i forbindelse med statsbudsjettet for
2009, foreslo Fremskrittspartiet en økning på 4,8 – nesten 4,9 – milliarder kr
utover Regjeringens opplegg.
Så til kommunesammenslåing. Jeg vet ikke hva man baserer seg på, men det er ikke
slik at Fremskrittspartiet – selv om man prøver å gi inntrykk av det – ønsker
tvang i forbindelse med kommunesammenslåing. Men representanten Hagebakken sier jo
ganske mye selv når han sier at behovet for kommunesammenslåing klart er til
stede. Så finnes det altså måter man kan gjøre det på som ikke handler om å bruke
pisk, som ikke handler om å bruke tvang, som ikke handler om å presse – hadde jeg
nær sagt – kommunene til å gjøre noe de stritter imot. Det er bare å se seg litt
rundt i Norden – se til våre naboland, til Danmark ikke minst, som klarte å få til
en prosess som fikk kommunene med på lag. Det er i den retning man bør tenke. Da
er det ikke nødvendig å bruke pisk i det hele tatt.
Jeg tror de aller fleste også i Kommune-Norge – lokalpolitikere generelt, forstår
problemstillingen og forstår at for å få ytterligere oppgaver, for å kunne utøve
sin rolle i lokaldemokratiet best mulig trenger man større og mer robuste
kommuner. Jeg håper det er en forståelse blant de største partiene i denne salen
for at man bør jobbe i den retning. Men å gjøre dette til en kamp hvor man bruker
pisk og tvang, er selvfølgelig fullstendig uaktuelt.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 3812)
St.meld. nr. 19 (2008–2009) – Ei forvaltning for demokrati og fellesskap –
vedlegges protokollen.