Sak nr. 27 og 28 på dagsorden ble behandlet under ett.

Presidenten: Etter ønske frå familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 10 minutt til saksordførarane, 5 minutt til kvar av dei andre partigruppene og 10 minutt til statsråden.

Vidare vil presidenten foreslå at det blir gjeve høve til 5 replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av Regjeringa innanfor den fordelte taletida.

Vidare blir det foreslått at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

May Hansen (SV) [22:31:47] (ordfører for sak nr. 27): Som saksordfører vil jeg si at jeg er veldig glad for at komiteen står samlet bak mange av merknadene i innstillinga til stortingsmeldinga om bibliotek. Det har også vært veldig mange artige debatter rundt omkring i landet, og også her i Oslo, så jeg syns det har vært veldig hyggelig å være saksordfører for denne meldinga. Selv om representanten fra Venstre har uttalt at meldinga ikke har vært verdt å vente på, sier komiteen i en felles merknad seg tilfreds med at Regjeringa har lagt fram en stortingsmelding om bibliotek som omfatter hele bredden og mangfoldet i sektoren.

Meldinga gir en god oversikt over bibliotekområdet og legger grunnlaget for en videre utvikling og styrking av de ulike bibliotekene. Meldinga tar til orde for å utvikle omstillingsdyktige bibliotek som kan tilby bedre bibliotektjenester. I dette ligger det at bibliotekene må tilpasse tilbudet til brukerne og utvikle kompetanse og nye formidlingsformer. Brukerperspektivet er sentralt i utviklinga av bibliotekene. Målet med meldinga er å legge grunnlaget for en statlig politikk som kan bidra til at bibliotekene kan møte framtidas utfordringer i en digital tid og i et flerkulturelt samfunn. Bibliotekene er en del av kunnskaps- og kulturpolitikken, og bibliotekene er viktige møteplasser i det flerkulturelle samfunnet.

Journalisten og forfatteren Mustafa Can, som er kurdisk innvandrer i Sverige, skriver i sin bok Tett inntil dagene:

«Biblioteket var ikke bare vegger med bøker i pyntelige rekker, det var et univers og et mangfold av horisonter som tok meg ut på reise, hinsides drabantbyens snevre grenser … Jeg eide verden ved å ha adgang til biblioteket.»

Jeg synes dette er en vakker beskrivelse av hvor viktige bibliotekene er i et integreringsperspektiv.

Folkebiblioteket er den viktigste og mest besøkte kulturarenaen i kommunen. Bibliotekene skal bidra til å styrke demokrati og ytringsfrihet, og meldinga slår fast at folkebibliotekene fortsatt skal være gratis i alle kommuner, noe SV er svært glad for. Et tilgjengelig gratis bibliotektilbud gir alle mulighet til å delta og ha tilgang til bøker, nett og tidsskrifter, uavhengig av bakgrunn og økonomi. Et godt bibliotektilbud vil være med på å bygge ned klasseskiller, og det er en god læringsarena og demokratibygger.

De digitale utfordringene vil prege utviklinga i bibliotekene framover. Digitalisering og formidling av digitalt materiale stiller bibliotekene overfor utfordringer når det gjelder opphavsretten, og derfor er det viktig at kompetansen på dette feltet styrkes i sektoren. Lisensiert materiale er svært viktige kunnskapskilder i bibliotekene. Lisensene må forhandles som et nasjonalt gode, der også folkebibliotekene kan gi en slik tilgang. Regjeringen ber i sin merknad Kultur- og kirkedepartementet og Kunnskapsdepartementet arbeide videre med omfang, organisering og finansiering av slike nasjonale lisenser. Jeg vil også understreke betydningen av at universitets- og høgskolebibliotekene har et oppdatert og tilgjengelig tilbud med hensyn til lisensiert materiale.

Dataspill er i dag en viktig del av barn og unges kultur. Bibliotekene bør bidra til å skape sosiale og trygge rammer rundt dataspill og samtidig gi dette kulturuttrykket en rettmessig plass.

Jeg vil framheve norske dataspill – de er morsomme og av høy kvalitet, og de bør være et tilbud på våre bibliotek i framtida. Kunnskap om dataspill må også inngå som en del av den nødvendige kompetansehevingen i biblioteksektoren.

Hele komiteen er positiv til at meldinga legger opp til et tettere samarbeid mellom ulike bibliotek, samtidig som den åpner for utvikling av ulike samarbeidsmodeller. Stimuleringsmidler til samarbeid og samordning kan bidra til at kommunene vil prøve ut ulike modeller.

Kompetanseutviklingsprogram er en nødvendig satsing for å styrke bibliotekene. Jeg har besøkt mange bibliotek før behandlinga av meldinga, og jeg vil si at mange steder rundt omkring i landet gjør man nå spennende framstøt for å bli modellbibliotek. Jeg har vært i Molde, som er et sted hvor man virkelig har jobbet med denne type tanker framover.

Departementet ønsker også å fremme en sak om endringer i bibliotekloven. Det er nødvendig og bra. Det er et sterkt behov for en overordnet nasjonal politikk på vesentlige områder innenfor bibliotekfeltet, som kompetanseutvikling og tjenesteutvikling. Det er bra at forvaltningen av spillemidler til kulturbygg overføres til fylkeskommunen. Det betyr at investeringsstøtte til bibliotek og mobile tjenester inngår som en del av denne ordninga.

Det utnevnes nå en nasjonal aktør for litteratur i Den kulturelle skolesekken. Norsk Forfattersentrum har lang erfaring med forfatterturneer og god regional dekning. Dette er positivt. Norsk Forfattersentrum må som nasjonal aktør for litteratur i Den kulturelle skolesekken bidra til at også litteraturproduksjoner bygd på faglitteratur, utenlandsk litteratur og litteratur av avdøde forfattere kan formidles til elevene.

Vi vil understreke bibliotekets oppgave som læringsarena, og da spesielt skolebibliotekenes viktige rolle, og er glad for at Regjeringa har satt i gang et eget program for skolebibliotekutvikling. Dette vil bidra til faglig styrking av skolebibliotekene, noe som er særdeles viktig og nødvendig.

Regjeringspartiene mener det er viktig at faglitteratur og sakprosa formidles på lik linje med den øvrige litteraturen, som er omfattet av den statlige kulturpolitikken gjennom innkjøpsordningene, f.eks. skjønnlitteratur. Vi er fornøyd med at departementet vurderer en egnet måte for hvordan formidling av faglitteratur og sakprosa kan forsterkes i bibliotekene.

Vi er glad for den økte satsinga på fengselsbibliotekene som har vært gjennomført de siste årene. Regjeringspartiene registrerer at meldinga legger grunnlaget for at pasientbibliotekene også blir administrativt forankret i helsevesenet. Det blir viktig at man ved denne omlegginga sikrer pasienters rett til bibliotektjenester, så denne tjenesten ikke blir svekket.

Komiteen er glad for styrkinga av Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek, og er kjent med at lyd- og blindebiblioteket til KABB gir et svært viktig og supplerende tilbud til blinde og svaksynte. KABBs utgivelser kommer i tillegg til tilbudet fra NLB, og er derfor en naturlig del av det samlede nasjonale tilbudet av bibliotektjenester til blinde og svaksynte.

Barn, unge og voksne som helt eller delvis mangler tale, har behov for alternative kommunikasjonsformer for å uttrykke seg og gjøre seg forstått. For mange av disse er alternativ eller supplerende kommunikasjon, ASK, det eneste alternativet. Komiteen ber om at det også blir vurdert at et tilbud til denne gruppen inngår som en del av et nasjonalt bibliotektilbud. Det er nødvendig å styrke bibliotekene som bidragsytere i inkludering, integrering og kulturelt mangfold. Derfor er det viktig for alle grupper som har ulike problemer med å få sin litteratur tilgjengelig, at det også blir et tilbud i bibliotekene. Det flerspråklige bibliotek yter viktige bidrag til hele sektoren på dette området. Gjennom denne tjenesten kan alle bibliotek yte bedre tjenester til sine brukere.

Vi behandler i dag også meldinga om nasjonal strategi for digital bevaring og formidling av kulturarv. Denne meldinga henger nøye sammen med bibliotekmeldinga, og aktualiserer at vi trenger et kompetanseløft i sektoren. IKT-politikken på kulturfeltet er å gjøre mest mulig av samlingene våre i arkiv, bibliotek og museer tilgjengelig for flest mulig ved framtidas bruk av IKT-løsninger. Samlingene skal være søkbare og tilgjengelige på tvers av hele ABM-feltet, og innholdet skal formidles brukerorientert, slik at det er tilrettelagt og enkelt å bruke. Det er en rivende utvikling på området som vi bare kan ane konsekvensene av.

Sosiale medier er barn og unges hverdag. Det er framtidsrettet og spennende, og det gir uante muligheter til et mer rettferdig og demokratisk informasjons- og kunnskapssamfunn.

Til slutt har jeg lyst til å si at noe av den kritikken som har kommet mot bibliotekmeldinga, går på at det står mye om å vurdere og å anta osv., men det er helt klart at vi skal følge opp det som står i meldinga. Enhver melding på kulturfeltet som er behandlet av denne regjeringa, har blitt fulgt opp med midler i budsjettene. Vi skal ha et kulturløft framover, som denne regjeringa har gjennomført. Det er en historisk satsing på kultur, og det skal videreføres, slik at disse to meldingene også følges opp med årlige bevilgninger, men det avhenger av en ny rød-grønn regjering.

Britt Hildeng (A) [22:42:08] (ordfører for sak nr. 28): Den nye IKT-teknologien åpner helt nye muligheter både til å ta vare på vår kulturarv og til å gjøre den tilgjengelig og helt andre muligheter for å framstille ulike typer kildematerialer på tvers av tradisjonelle sektorvise visningssteder.

Visjonen for Regjeringens IKT-politikk på kulturfeltet er å gjøre mest mulig av samlingene våre i arkiv, bibliotek og museer tilgjengelig for flest mulig. Formålet med meldingen er å utmeisle en strategi for å realisere disse målene.

Tilgangen til IKT i et samfunn i rask forandring er et virkemiddel til å opprettholde og videreutvikle grunnleggende demokratiske verdier som bl.a. lå til grunn for folkeopplysningstanken og tilgjengeliggjøring av bibliotekene.

En bred folkeopplysning var en forutsetning for demokratiutvikling, der en gjennom kunnskap skapte grunnlag for deltakelse i samfunnet. Bibliotekmeldingen bærer med seg denne visjonen, men tar utgangspunkt i hvordan et framtidsrettet bibliotek må være mer enn en boksamling der en kan hente kunnskap.

Bibliotek i vårt globale informasjonssamfunn ser helt annerledes ut. Det skal legge til rette for så vel informasjon som opplevelse av kunst og kultur – basert på fysiske møteplasser, men også på virtuelle opplevelser og møteplasser. Det skal gi muligheter for individuell fordypning og muligheter for felles diskusjoner og opplevelser. Den digitale verden vil gi helt nye muligheter og stille nye krav til hvordan et moderne bibliotek skal utformes og hvilken kompetanse og hvilke tjenester som skal tilbys.

Kjernen i det hele er at de nye mulighetene som ligger i IKT-samfunnet, skal gjøres tilgjengelige, skal gi brukerne nye muligheter til opplevelse og til å delta aktivt i samfunnet. Sentralt i utviklingen av bibliotekene står arbeidet med å digitalisere kulturarven vår. Digitalisering av kulturarven kan bidra til et mer rettferdig og demokratisk informasjons- og kunnskapssamfunn.

Regjeringen ser tilgang til kulturarvmaterialet som et sentralt skritt mot realisering av den kulturelle digitale allmenningen.

Jeg er glad for å kunne si at det er bred oppslutning om de vurderinger som er gjort og de tiltak som foreslås i meldingen, skjønt enkelte nyanser forekommer.

Arbeidet med digitalisering skjer på flere områder, på ulike sektorer, sentralt, regionalt og lokalt. I den forbindelse er det behov for å samordne en rekke virkemidler. Komiteen støtter at det iverksettes tiltak innrettet på fellesløsninger for sektorenes og institusjonenes arbeid for digital bevaring, tilgjengeliggjøring og formidling av deres samlinger.

Det er Arkivverket og Nasjonalbiblioteket sammen med ABM-utvikling og museene som danner fundamentet i en nasjonal digitaliseringssatsing på Kultur- og kirkedepartementets område. Komiteens flertall slutter seg til det entydige operative sektoransvar som ligger til grunn for arbeidsdelingen. Nasjonalbiblioteket er hovedaktør i digitaliseringsarbeidet på bibliotekfeltet og har eneansvaret for nasjonale bibliografiske standarder og digitale løsninger for å søke på tvers av alle bibliotek. Arkivverket skal ha tilsvarende operativt ansvar for arkivsiden, mens ABM-utvikling skal ha koordinerende og tilretteleggende oppgaver for museer og privatarkiver utenfor Arkivverket, men ingen direkte operative oppgaver i digitaliseringssammenheng.

Komiteen understreker betydningen av å etablere en samlet oversikt over innhold og tjenester i norske bibliotek, arkiv og museer. I den forbindelse er nasjonale standarder for digitalisering på ABM-feltet viktig.

De nasjonale fellesløsningene for data fra arkiv, bibliotek og museum vil danne grunnlaget for et integrert søk som genererer treff på tvers av institusjonsgrensene og peker direkte mot innhold fra ulike baser og kilder.

Så vel åndsverkloven som pliktavleveringsloven og personopplysningsloven er med på å sette rammer for digital tilgjengeliggjøring. Det samme er tilfellet når det gjelder forvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt.

Forholdet mellom samfunnets ønske om tilgang til vernet materiale og opphavsmennenes rettigheter er et kjernespørsmål når det gjelder digital tilgjengelighet. Komiteen er kjent med at dette også er blant de temaene som tas opp i forbindelse med revisjon av åndsverkloven.

Komiteen ser positivt på Nasjonalbibliotekets samarbeid med norske opphavsrettsorganisasjoner for å gjøre norske verk digitalt tilgjengelig over Internett. Nasjonalbibliotekets pilotprosjekt Bokhylla.no kan på sikt danne modell for forenklet klarering gjennom avtalelisens etter åndsverkloven § 16 a. Dette prosjektet kan danne modell for ordninger med avtalelisenser også for annet opphavsrettslig vernet materiale.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [22:49:40]: Vi i Fremskrittspartiet er tilfreds med at det nå legges frem både en stortingsmelding om bibliotek og en om digitalisering av vår kulturarv.

Fremskrittspartiet mener den norske kulturarven representerer store verdier for det norske samfunn. Den er vår felles historie og hukommelse og er sentral som grunnlaget for vårt moderne samfunn. Vi ser arkiver, biblioteker og museer som helt sentrale når det gjelder ivaretakelsen av vår kulturarv og formidling av denne i dagens samfunn og til kommende generasjoner.

I et kunnskapssamfunn som vårt er tilgang på informasjon av avgjørende betydning, og bibliotekene har gjennom mange år vært viktige bidragsytere i så måte. Det er en viktig offentlig oppgave å sikre tilstrekkelige bevilgninger til drift og investeringer i biblioteksektoren.

Samtidig mener vi sektoren kan styrkes ved godt samarbeid med utdanningsinstitusjoner, lokale foreninger, frivillige entusiaster, næringsliv og fagfolk, f.eks. innen utdanningssektoren. Et åpent og godt samarbeid med det øvrige samfunn vil styrke bibliotekene, særlig med hensyn til formidling.

Formidling er sentralt i bibliotekenes virksomhet. Fremskrittspartiet mener at alle de offentlige samlinger – enten det dreier seg om biblioteker, arkiver eller museer – i større grad skal rette seg mot publikum, slik at samlingene blir tatt mer i bruk. Økt bruk vil inspirere enkeltmennesker, styrke norsk kultur og gi glede til mange.

Selv om vi mener bibliotekenes kjernevirksomhet må styrkes, mener vi at aktivitet med hensyn til rene underholdningstilbud som konkurrerer med privat næringsliv, med fordel kan reduseres. Dette gjelder bl.a. utlån av dataspill, CD-er, DVD-er, osv.

Ellers mener vi den fremlagte meldingen har for stort fokus på det flerkulturelle. Fremskrittspartiet ønsker en kulturpolitikk som i første rekke ivaretar norsk kultur og kulturarv. Vi mener integrasjon av uttrykk fra andre kulturer bør foregå i et naturlig tempo og ikke bør være en offentlig oppgave. Norsk kultur lever i naturlig samvær med andre kulturer og trenger derfor ikke egne stimuli over offentlige budsjetter for å ta til seg nye impulser. De blir best tatt imot når de ikke blir forsert inn.

Vi kan derfor ikke se behov for at norske biblioteker skal bruke betydelige midler til publikasjoner som f.eks. aviser og litteratur fra innvandrernes hjemland. Unntatt fra dette er selvfølgelig fag- eller skjønnlitteratur som er viktig sett i et internasjonalt perspektiv, og som er tilgjengelig på internasjonalt brukte språk.

Til slutt noen ord om digitaliseringsmeldingen. I vårt moderne samfunn er det viktig at samlingene digitaliseres for å sikre innholdet for ettertiden, og for å øke publikums tilgjengelighet. Det sentrale med samlingene når de digitaliseres, er at de på en egnet måte skal kommunisere med folk gjennom utlån og tilgjengelighet over Internett.

Brukerperspektivet må være sentralt i utviklingen av bibliotekenes digitale tjenester. På dette feltet er det bred enighet. Det er selvfølgelig svært hyggelig og også interessant å se den brede enigheten. Det er også interessant det som det faktisk ikke konkluderes med i den fremlagte meldingen. Det gjelder området rundt rettigheter, lisensiering etc. Der står det betydelige utfordringer foran oss for å finne praktiske løsninger som kan gjøre det mulig å få digitaliserte samlinger tilgjengelig for brede lag av samfunnet.

Olemic Thommessen (H) [22:53:52]: Så vel bibliotekmeldingen som meldingen om digitalisering er gode og instruktive gjennomganger av de respektive feltene.

Kanskje er det litt lite politisk konfliktstoff som har kommet til overflaten i disse meldingene. Jeg tror vi kan konstatere at det i de aller fleste hovedtrekkene er ganske bred enighet her i salen. Noe av det kan kanskje komme av at det er vel mange honnørord og relativt lite med offensive og forpliktende målsettinger. Det blir fort enighet av slikt.

Digitaliseringen er en stor utfordring, økonomisk og i forhold til de tekniske og arbeidsmessige ressursene som må legges ned. Med ABM-reformen i friskt minne, der alle politiske leirer ble ganske kraftig utfordret til å finne penger til en gjennomføring, ser jeg at det å sette av ressurser til digitaliseringen blir et stort løft. Jeg merket meg representanten May Hansens lovnader om at man skal finne penger til dette. Jeg må nok i den sammenheng si at selv i gode rød-grønne kulturbudsjetter snakker vi om svært mange penger dersom digitaliseringen skal skje i et brukbart tempo.

Det er også i denne sammenheng viktig at vi greier å finne midler til å få gjennomført digitalisering av private arkiver og samlinger. Her ligger det et betydelig økonomisk behov i årene som kommer, og nok også innenfor områder der det ellers ville være vanskelig å finne penger.

For bibliotekfeltet hadde nok Høyre ønsket en litt mer offensiv melding med en mer dyptpløyende analyse av hvordan bibliotekets kunnskapsformidling vil bli brukt og distribuert i fremtiden. Det informasjonssamfunnet vi ser vokse frem, endrer grunnleggende samfunnsstrukturer i stort tempo. Dette berører ikke minst bibliotekene. Kanskje er det vanskelig å se inn i glasskulen, men jeg spår at en ny bibliotekmelding må komme om ganske få år. Den vi nå behandler, bygger etter Høyres oppfatning i for stor grad på gårsdagens premisser for hva et bibliotek forventes å være.

Et felt i så stor endring som bibliotekene trenger ressurser, kompetanse og gode nettverk. Når det gjelder oppbyggingen av gode nettverk og arbeid på tvers i sektoren, er det mange steder gjort et svært godt arbeid, ikke minst i mitt eget hjemfylke, Oppland, der fylkesbiblioteket leder an i viktige utviklingsarbeider som binder bibliotekene sammen. Men på tvers av feltene innenfor ABM-området er det fortsatt en omfattende jobb å gjøre. Der mener jeg ABM har en viktig oppgave å ta tak i som det kan være nødvendig å komme tilbake til.

Utvikling og omstilling krever kompetanse. Dessverre er det litt så som så rundt omkring. 108 kommuner har fremdeles mindre enn ett årsverk til biblioteket. 124 kommuner har ikke fagutdannet biblioteksjef. 72 kommuner har mer enn fem årsverk, og bare 31 har mer enn ti. Opposisjonens forslag om en kompetansereform for bibliotekene er absolutt på sin plass.

Også ut fra mange andre hensyn diskuteres en ny kommunestruktur. Her tror jeg nok at bibliotekfeltet har mange positive muligheter. Man må følge nøye med hvordan man kan bygge opp en bedre biblioteksektor med noe større enheter, og selvfølgelig med det utgangspunkt at man skal ha gode tilbud ut til hele befolkningen.

Et annet tema er forholdet mellom Nasjonalbiblioteket og ABM-U. Det skal ikke stikkes under stol at vi sitter igjen med følelsen av at ABM-U har trukket det korteste strået. Dette er en debatt og en avveining Høyre forbeholder seg retten til å få komme tilbake til med åpent sinn.

Selvsagt er det viktig å ha en sterk bibliotekfaglig institusjon i førersetet fremover, men det er også klart at vår digitale morgendag kommer til å bety at museene, arkivene og bibliotekene må ses i nærmere sammenheng. Morgendagens bibliotek må evne å ta inn over seg nye oppgaver og nye arbeidsmetoder. Bokhylla.no er et spennende eksempel på hvordan vi gjennom å være offensive kan ta grep om en utvikling som ellers farer forbi og legger egne premisser. Jeg håper også at biblioteksektoren vil evne å ta morgendagen i egne hender og legge premissene.

Jeg tar opp de forslag Høyre er med på.

Svein Roald Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten Olemic Thommessen har tatt opp de forslag han refererte til.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [22:59:14] (komiteens leder): Dette er siste dag med debatter for familie- og kulturkomiteen. Jeg vil benytte anledningen til å si tusen hjertelig takk for et kjempegodt samarbeid i komiteen. Jeg tror at det for de fleste av oss har vært en stor glede å få lov til å jobbe med kulturfeltet og med familiepolitikken. Nå er det den siste innspurten før det blir en velfortjent ferie for alle.

Bibliotekene er viktige kunnskapsbaser og en kilde til aktivitet, opplevelse og kunnskap. Kristelig Folkeparti vil styrke og videreutvikle biblioteksektoren. Vi mener bibliotekene skal tilby et bredt spekter av tjenester.

Særlig viktig er det at bibliotekenes digitale verktøy og tilbud videreutvikles. Samtidig vet vi at digitalisering og formidling av digitalt materiale vil stille bibliotekene overfor store utfordringer i tiden som kommer, både når det gjelder investering i ny teknologi, og i spørsmål om opphavsrett. Derfor er det bra at bibliotekmeldingen og digitaliseringsmeldingen ses i sammenheng.

Bibliotekmeldingen gir grunnlag for videre satsing på biblioteksektoren. Det er bred enighet om at vi fortsatt skal ha et sterkt offentlig engasjement, slik at vi kan sikre gode, attraktive og robuste bibliotektilbud over hele landet. Det er jeg glad for.

Men jeg er kritisk til at Regjeringen vil fjerne kravet om fylkesbibliotek i bibliotekloven. Fylkesbibliotekene er viktige ressurs- og kompetansesentre, og de er verdifulle bidragsytere inn mot hele biblioteksektoren. Fylkesbibliotekene bør ikke svekkes. Tvert imot bør de styrkes. En lovforankring av fylkesbibliotek er viktig for å sikre fortsatt gode bibliotektjenester på regionalt og lokalt nivå.

For mange av oss er det en glede å krype inn i bokas verden. Det er svært viktig at også blinde og svaksynte har gode bibliotektilbud. Det er bra at Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek blir styrket, og jeg vil også nevne KABB, Kristent Arbeid Blant Blinde og Svaksynte. KABB er en naturlig del av det samlede nasjonale tilbudet til blinde og svaksynte. Syns- og lesehemmede skal ha et godt og variert tilbud. Jeg forventer at Regjeringen vil foreslå å øke bevilgningene til KABB på neste års budsjett, noe Kristelig Folkeparti har foreslått mange ganger.

Jeg er bekymret for framtiden til Pasientbiblioteket på Rikshospitalet. Regjeringen overfører nå ansvar for drift og finansiering av bibliotektjenester i helseinstitusjoner til helsevesenet. Dermed overføres finansieringen av Pasientbiblioteket fra Kultur- og kirkedepartementets budsjett og over til helsesektoren uten at midlene øremerkes. Jeg ber statsråden påse at dette viktige tilbudet ved Rikshospitalet ikke blir svekket.

Som nevnt innledningsvis vil digitalisering og utvikling av nye medietjenester og -plattformer stå sentralt i tiden som kommer. Dette angår i høyeste grad bibliotekene. Det åpner seg helt nye muligheter for formidling og nye muligheter for lagring og arkivering.

Det er for øvrig viktig at Nasjonalbiblioteket styrkes som ressurs på digitalisering, og at de har tilstrekkelig kompetanse på opphavsrettslige spørsmål.

Men digitaliseringen berører selvsagt ikke kun biblioteksektoren. Den berører museer og arkiver – ja, hele kulturlivet og samfunnet for øvrig influeres.

Det pågår nå en heftig debatt om opphavsrett. Dette er en viktig debatt. Ny teknologi utfordrer rettighetshavernes rett til å få godtgjørelse for sine produkter. Men samtidig åpner ny teknologi for store muligheter. Det utvikles nå tjenester der fildeling og nedlasting av digitalt materiale foregår i lovlige former. Vi har reklame- eller abonnementsfinansierte tjenester som gir brukerne tilgang til store mengder materiale – helt lovlig. Dette vil øke i omfang. Vi ser at streamingtjenester er i ferd med å ta av.

Økt båndbredde og større prosessorkraft åpner for helt nye tjenester, som er attraktive for sluttbrukeren. Dette er bra. Teknologiutviklingen gir nye muligheter til å sikre at rettighetshaverne ivaretas på en god måte. For Kristelig Folkeparti er det helt avgjørende at vi er i stand til å verne om opphavsretten. Gode og brukervennlige tjenester som gjør det attraktivt å laste ned lovlig materiale, hilser vi derfor velkommen. Dette er et viktig tilbud i den digitaliserte tidsalder som vil bidra til kreativitet og styrket innholdsproduksjon. Men vi må nå få på plass en revidert åndsverklov. Utviklingen går raskt, og vi trenger et oppdatert lovverk på dette området.

Trine Skei Grande (V) [23:04:07]: Vi som er bibliotekvenner, har hatt mange store bibliotekopplevelser. Jeg har lyst til å dele en av dem med dere. Jeg besøkte Sarajevo. Sarajevo har et fantastisk gammelt bibliotek som ble helt utbombet under krigen. Det var bare rammeverket som stod igjen, og ikke én bok var igjen. Så var jeg og besøkte Kairo. Og da jeg stod i biblioteket i Kairo, kom en veldig kjent filosof fra Sarajevo inn i biblioteket med en stor eske under armen. Han sa at i krig er bibliotek det første som blir angrepet. – Da min familie ble angrepet, sa han, var det første de gjorde, å tenne på familiens bibliotek. Da min hjemby, Sarajevo, ble angrepet, var det første de gjorde, å sette biblioteket i brann. Et bibliotek uten bøker er ingenting verdt, sa han og satte igjen esken med bøker i biblioteket i Kairo.

Framtidas klasseskille kommer til å gå mellom dem som klarer å finne fram i informasjonssamfunnet, og dem som ikke klarer å finne fram i informasjonssamfunnet. Sånn sett er kanskje bibliotek både det viktigste konfliktforebyggende og det viktigste for å hindre klasseskille i det nye informasjonssamfunnet. Bibliotek er aldri et mål, men en metode. Det er en metode å jobbe etter.

Har man reist til biblioteket i Kairo eller biblioteket i Madrid, i New York, det fantastiske nye i Seattle, eller sett på alle folkebibliotekene i Oslo, har man sett at bibliotek alltid er et produkt av det miljøet det er i. Det er stor forskjell på folkebiblioteket på Røa i Oslo og folkebiblioteket på Tøyen. Det er fordi befolkninga er ulik.

Saksordføreren sa at en samlet komité var glad for at meldinga var kommet. Ja, vi er veldig glade for at meldinga er kommet, men vi er fortsatt litt usikre på om den var verdt å vente på. For den er veldig uforpliktende, her er det lite prioriteringer, og det er ingen store forpliktelser når det gjelder penger. Vi i Venstre har prioritert bibliotek høyt i alle våre alternative budsjett, både innenfor innkjøpsordninga for sakprosa, skolebibliotekene innenfor innkjøpsordninga og kunnskapsoppbygging i bibliotek. Vi ser egentlig ikke igjen noen imøtegåelse av de prioriteringene i denne meldinga.

Så må jeg bare ha en liten kommentar til Fremskrittspartiet, som ikke vil ha ren underholdning. Mye litteratur er ganske ren underholdning. Jeg vil påstå at veldig mye av skjønnlitteraturen er ren underholdning.

Jeg må informere Fremskrittspartiet, sjøl om det ikke virker som de ikke har fått det med seg, at sjøl om det er noen som selger dataspill, og det er noen som selger dvd-er, så er det også noen som lever av å selge bøker. Så hvis vi skulle legge det prinsippet til grunn at det ikke skulle være noe underholdning, eller noe som noen tjente noe på ved å selge, skulle det heller ikke være bøker i Fremskrittspartiets bibliotek.

Jeg tror at vi har en kjempeutfordring når det gjelder sakprosa. Vi har en kjempeutfordring i forhold til hele posisjonen sakprosaforfatterne har. Jeg er fortsatt bekymret for det etter at vi har behandlet denne meldinga, og det er også min bekymring etter å ha lest evalueringa av bokavtalen. Vi må gjøre noen større grep når det gjelder å stimulere til god sakprosalitteratur.

Jeg vil være så frimodig at jeg kommer med en idé til statsråden, for jeg hører rykter om at han nå har store ideer om hva han skal gjøre videre. Han bruker ikke å høre på oss i opposisjonen, men jeg tenkte jeg skulle være så frimodig at jeg prøver meg likevel. Hvis man nå skal få en revidert biblioteklov, mener vi i Venstre at da burde man ha slått sammen alle kulturlovene til én lov, både innenfor arkiv, bibliotek og museum, og kanskje fått litt mer mening i den kulturloven vi vedtok, som jo ikke var all verdens forpliktende.

Så til slutt i forhold til digitaliseringsmeldinga: Jeg hadde egentlig håpet å få mer støtte til Venstres forslag om en offentlig utredning knyttet til revisjonen av åndsverkloven. Grunnen til det er at det er en veldig sammensatt problemstilling, det er en problemstilling som inneholder mange elementer, fra et personvern- og forbrukerperspektiv til et åndsverk- og kunstnerperspektiv, og jeg tror at den loven hadde stått seg godt på å få alle partene rundt et bord, slik at en kunne diskutere ulike løsninger og ulike modeller for framtida. Det tror jeg loven hadde stått seg på også når den skal behandles her i salen, der vi har havnet på hælene når det gjelder åndsverklovgivning. Jeg er lei meg for at vi ikke får mer støtte for forslaget, men jeg vil gjerne ta det opp.

Presidenten: Representanten Trine Skei Grande har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Statsråd Trond Giske [23:09:38]: Denne regjeringen har lagt fram mange meldinger i denne stortingsperioden, også på kulturfeltet. Jeg tror vi nå har kommet til den 17. stortingsmeldingen som vi behandler fra departementet, og det betyr at vi snart har gått gjennom alle de ulike kunst- og kulturfeltene. Det gjenstår en stortingsmelding om museer, som kommer til sommeren, men da har vi stort sett fått helhetlige gjennomganger av alle sektorene.

Det er kanskje vanskelig å rangere de ulike meldingene. Jeg har jo uttalt tidligere at språkmeldingen sannsynligvis er denne periodens aller viktigste kulturmelding, men jeg vil si at disse tvillingmeldingene, bibliotekmeldingen og digitaliseringsmeldingen, kommer tett bak språkmeldingen i betydning.

Digitaliseringsmeldingen er en offensiv nasjonal strategi for å realisere en Internett-basert kultur- og kunnskapsallmenning til glede og nytte for hele befolkningen. Jeg tror ikke det er for sterkt sagt å si at den teknologiske endringen vi nå gjennomgår i digitaliseringen, bare kan sammenlignes med den enorme endringen vi fikk da trykkekunsten ble oppfunnet. Den måten vi nå kan lagre, formidle og bruke informasjon på gjennom å gjøre i praksis, etter hvert, hele menneskehetens oppsamlede kunnskap tilgjengelig ved et tastetrykk, vil forandre måten samfunnet ser ut på, og det utfordrer oss i hvordan vi skal nå de ordinære, viktige, politiske målene om rettferdighet, en mulighet for alle, deltakelse og demokrati i en digital tidsalder.

Ofte blir det oppmerksomhet om problemene, senest i dag hørte vi at musikkbransjen truet med anmeldelse, jeg tror de gikk til sak, mot Telenor på grunn av ulovlig spredning av materiale, som rettighetshaverne da ikke fikk betalt for. Vi vil oppleve det samme med film, etter hvert som båndbredden blir større, og etter hvert som brukersnittet og lesevennligheten blir bedre, vil vi nok oppleve det samme innenfor bøker.

Men midt oppe i alle disse utfordringene med betalingsstrømmer og sikring av opphavsrett skal vi ikke glemme det fantastiske verktøyet digitaliseringen kan være, og hvilke utrolige muligheter det gir. Vi har enorme samlinger i Norge av bøker, gjenstander, ulike ting som er en viktig del av vår kulturarv. Vår ambisjon er å gjøre mest mulig av disse samlingene tilgjengelige for flest mulig gjennom digitalisering. Det vil gi oss helt nye muligheter når det gjelder formidling av kulturen vår, både gjennom museer og bibliotek og ordinære kanaler, og også på andre samfunnsområder, som undervisning, forskning og andre samfunnsmål.

Utfordringen for digital bevaring, tilgjengeliggjøring og formidling av samlingene på ABM-feltet er mange, både juridisk, samlingsteknisk og organisatorisk. For det første er jo arbeidsoppgaven i seg selv enorm. Det er jo bare i 10–15 år – la oss si 15, for å ta i litt – at vi har levd i den digitale tidsalder. Alt før det må gjennomgås på nytt, og digitaliseres for første gang. Og det sier seg selv at det meste av det menneskeheten har produsert av materiale, ble produsert før midten av 1990-tallet. Det er altså en enorm oppgave vi må gå løs på. Heldigvis hjelper teknologien oss. Det blir lettere og raskere å scanne ting og legge ut ting, men det er et formidabelt arbeid vi skal gjennomføre. Da er det viktig at vi har gode prioriteringer. Hva er viktig å digitalisere først, og hvor mye skal digitaliseres? Dette må skje etter faglige vurderinger i institusjonene, men det må også være et samfunnsperspektiv på det: Hvordan skal vi sørge for at det viktigste blir gjort tilgjengelig først?

Så må vi spørre: Hvordan kan vi få de sentrale aktørene på hele arkiv-, bibliotek- og museumsfeltet til å gjennomføre en helhetlig digital samlingsforvaltning, hvordan kan vi gjøre dette entydig enkelt både for brukere og for dem som digitaliserer, hvordan kan vi få et entydig operativt sektoransvar i digitaliseringen, og hvem skal ha ansvar for hvilke sektorer? Dette gir vi svar på i meldingen.

Arkivverket og Nasjonalbiblioteket skal utvikle systemer for langtidslagring som også skal omfatte museenes samlinger, og vi skal også utvikle sektorspesifikke søketjenester og fellessøk på tvers av institusjonsgrenser og samlinger. Målet er at dette ikke bare blir digitalisert, men at det blir enkelt, ubyråkratisk og forståelig for folk flest å bruke disse samlingene.

Vi er allerede i gang med å gjøre en god del materiale tilgjengelig. Bokhylla.no, som nylig ble lansert, legger ut en del av vår litteraturarv. Men vi prøver også ut nye og innovative digitale formidlingstjenester innenfor ABM-feltet.

Bibliotekmeldingen tar for seg hele biblioteksektoren, men har et særlig blikk på folkebibliotekene. Noen har spurt seg om vi lenger har bruk for biblioteket midt oppe i denne digitale tidsalder, hvor vi etter hvert kan nå hele verdensbiblioteket og verdensinformasjonen med datamaskinen vår hjemmefra. Svaret i stortingsmeldingen er soleklart: Ja, vi har bruk for biblioteket. Folkebibliotekene skal fortsatt være et sted hvor man får hjelp til å finne den informasjonen man trenger, hvor man kan finne den informasjonen man kanskje ikke visste at man trengte, særlig innenfor kulturfeltet, men også annen type informasjon, hvor man finner ressurser, informasjon, kunnskap og stimulans som man ikke i utgangspunktet lette etter, og ikke minst hvor man får faglig assistanse fra folk som vet å finne fram i informasjonssamfunnet.

Den målsettingen vi har om at alle skal ha mulighet til å delta, alle skal ha mulighet til å tilegne seg kunnskap, alle skal ha mulighet til å bruke biblioteket som en ressurs i sin utdanning, i sin utvikling og i sin dannelse, er like viktig, om ikke viktigere, i et samfunn hvor det digitale klasseskillet eller informasjonsskillet kan stå i fare for å øke.

Biblioteket skal også være en møteplass, ikke bare en ressurs. Jeg tror vi må snu litt på måten vi ser på biblioteket på, for en del av oss er oppvokst med biblioteket først og fremst som en gigantisk bokhylle, et svært rom med avisutklipp og bøker og noen hyggelige folk som har kunnskap til å hjelpe oss fram. Jeg tror at det å utvikle biblioteket som læringsarena, et sted hvor mennesker møtes, hvor kulturaktiviteter foregår, en allmenning hvor vi faktisk har den mellommenneskelige kontakten, er en viktig framtidsutvikling for bibliotekene. Dette skriver vi også om i bibliotekmeldingen: Et av målene er å utvikle robuste og omstillingsdyktige biblioteker som gir brukerne gode bibliotektjenester og et bibliotek som er verdt å bruke i nærmiljøet. Det krever mer samhandling mellom folkebibliotekene lokalt og regionalt, mer samarbeid mellom ulike bibliotektyper, om f.eks. drift, formidling, teknologisk infrastruktur og kompetanseheving.

Vi går i meldingen ikke inn for noen tvangssammenslåing av de aller minste bibliotekene, selv om vi ser at det er en prekær mangel på faglig utdannet personale i de minste kommunene. I stedet ønsker vi å bruke positive virkemidler, og gi ekstramidler og stimulans til dem som lager gode samarbeidsprosjekt.

Vi ønsker frivillige samarbeidsavtaler mellom staten og fylkeskommunene om bibliotekutvikling. Vi ønsker å utvikle modellbibliotek som løfter fram gode, framtidsrettede bibliotek. Vi ønsker å styrke kompetansen, og vi avklarer også ansvarsforholdene mellom ABM-utvikling og Nasjonalbiblioteket på bibliotekfeltet.

Jeg tror dette er en riktig strategi. Hvis vi forlanger at andre skal bruke ressursene effektivt, godt og hensiktsmessig, må vi også se på de statlige virkemidlene.

Den digitale utviklingen er en stor utfordring for bibliotekene. Dagens virkemiddelapparat for biblioteket, som f.eks. innkjøpsordninger osv., må tilpasses den digitale utviklingen, f.eks. med nasjonale lisenser, slik at vi kan koordinere ressursene og legge til rette for at bibliotekene rundt omkring i hele landet kan ha felles tilgang på ting som vi har rettighetsklarert i fellesskap.

I bibliotekmeldingen er det foreslått at 2010 skal være et nasjonalt leseår. Det vil være en god mulighet både for å løfte bibliotekene og for å løfte den viktige oppgaven med å fremme leseevne og leselyst.

Jeg er stolt over disse to meldingene. Jeg tror de peker langt framover. Jeg er også glad for at det er så pass bred tilslutning til dem i komiteen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Olemic Thommessen (H) [23:20:01]: Det er et tema jeg ønsker å utdype. Det er ikke sikkert at vi nødvendigvis er så uenige om det, men jeg vil gjerne ha det litt utdypet. Det går på de tiltakene som er beskrevet. Når det gjelder forholdet mellom Nasjonalbiblioteket og ABM-utvikling, kan det se ut som om man legger opp til, hva skal jeg si, en ryddeaksjon, eller, kanskje riktigere, en sorteringsaksjon i forhold til det å sortere oppgaver mellom disse to virksomhetene. Det vil jeg gjerne høre litt mer om, og stille spørsmål ved.

Statsråden la selv vekt på det digitale samfunnets sammensmelting av oppgaver og endring av oppgaver, og typisk for ABM-feltet tror jeg vil være at her vil oppgavene og informasjonen smelte sammen. Er det da lurt å rydde dette slik at man får to kunnskapspoler? Burde man ikke heller se dette i sammenheng og søke et tydelig tyngdepunkt for kompetanse som samler dette området?

Statsråd Trond Giske [23:21:08]: Det er i hvert fall viktig at vi spør oss selv om hvordan vi kan bruke statens ressurser best mulig. Hele vår kulturpolitikk de siste fire årene har jo handlet om å prøve å få ressursene ut, redusere offentlig byråkrati, redusere antall støtteordninger og få mest mulig av en stadig økende kulturpott ut til aktivitet, som her: ut til lokale bibliotek, folkebibliotek, skolebibliotek, få bedre innkjøpsordninger – altså få det materielle innholdet i bibliotekene sterkere. Så jeg har ikke noe dogmatisk forhold til ABM-utvikling eller Nasjonalbiblioteket. Jeg har et forhold til at de statlige oppgavene må gjennomføres.

Det finnes kanskje gode argumenter for at a-en og b-en og m-en kan gjøre ting i fellesskap, men det finnes minst like gode argumenter for at b og b, «bibliotek» i Nasjonalbiblioteket og B-en i ABM-utvikling kan gjøre ting sammen. Det er dette vi fordomsfritt går inn i, og prøver å få en avgrensing av og en opprydning i, slik at vi bruker ressursene best mulig. Og konklusjonen på det vil vi komme tilbake til Stortinget med på en egnet måte.

Trine Skei Grande (V) [23:22:03]: Jeg har lyst til å få en avklaring fra statsråden når det gjelder åndsverkloven, fordi Venstres forslag om å få en litt bredere gjennomgang får ikke støtte her i salen i dag. Statsråden mener åpenbart at det er nok best at dette blir avgjort innad i departementet.

Det er i og for seg greit nok, men vi har blitt varslet om at dette vil komme ganske fort. På ulike nettsteder i dag ser jeg at alle saker er utsatt og kommer først i 2010. Da vil jeg gjerne at statsråden kan avklare: Er dette noe vi kommer til å få fort, eller er det statsrådens plan at vi vil få en revidering av åndsverkloven først i 2010?

Statsråd Trond Giske [23:23:02]: Det å gjennomgå åndsverkloven vil ta tid. Så vidt jeg husker, foreslo Venstre faktisk å sette ned et offentlig utvalg og her få en bred NOU. Det mener vi er litt for lang tid, så jeg tror nok vi skal prøve å få til en mellomting, en god utredning og gjennomgang, men få en sak forholdsvis raskt.

Jeg er enig med representanten Skei Grande som sier i innlegget sitt at dette er et utrolig viktig tema framover: Hvordan bruker vi den digitale allmenningen på en god måte? Men mitt inntrykk er at Venstre kanskje har glemt den andre biten, nemlig: Hvordan sikrer vi betaling til dem som skaper materialet?

Jeg ser jo nå at en av interesseorganisasjonene går ut med en kraftig advarsel mot å stemme Venstre i stortingsvalget, og uavhengig av hvor man står politisk, tror jeg vi skal ta den frykten i sektoren for at man faktisk mister inntektene for arbeidet sitt, på dypt alvor. Hvis resultatet av en slik omlegging blir at de som skal leve av å skape det som skal være innholdet i den spredningen, ikke får betalt, da hjelper det ikke med god spredning, da har vi ingenting å spre.

Olemic Thommessen (H) [23:24:14]: Det er til digitalisering, og det gjelder de private arkivene – eller de halvprivate, eller hva man nå vil kalle dem. Det finnes ganske mange samlinger av viktig stoff. Det kan dreie seg om små museumssamlinger, det kan dreie seg om bedriftsarkiver – i det hele tatt, det er en stor bredde i de private arkiver.

Så langt er vel det et av de få områdene som jeg tror jeg tør si at statsråden har behandlet litt stemoderlig i budsjettsammenheng. Det ligger litt tilbake å ønske der når det gjelder håndteringen av disse. Når vi nå tråkker inn i digitaliseringen, er jeg helt enig i statsrådens analyse om at det ikke blir småtterier av en ressurskrevende prosess. Vil statsråden prøve å lete frem til den delen av kulturarven som ligger i de private arkivene?

Statsråd Trond Giske [23:25:11]: Ja, jeg er enig med representanten Thommessen i at det finnes mye verdifullt og interessant materiale i private arkiver som bør digitaliseres og gjøres tilgjengelig.

Når vi har måttet prioritere i dette fireårsløpet og ta hovedløftene på de offentlige arkivene, skyldes det at det her er enorme behov. Vi åpnet nettopp en ny fjellhall på Sogn. Vi gav nettopp startsignal for bygging av et nytt statsarkivbygg i Bergen, og Thommessen kjenner behovene fra sin egen region. Det er altså enormt med materiale i den statlige arkivsektoren som må tas vare på.

Men jeg er helt enig i at vi også må sørge for et godt samarbeid med de private arkivene. Vi kan nok neppe ta på oss hele kostnaden når det gjelder de private arkivene, men det vi kan gjøre nå, er å legge til rette for at de får tilgang til teknologi, til enkle måter å få digitalisert sine samlinger på, slik at vi koordinerer ressursene som vi har, også inn mot dem, og gjør dette rimeligst mulig og enklest mulig også for de private arkivene som finnes.

Trine Skei Grande (V) [23:26:18]: Ja, jeg vil gjerne følge opp videre det spørsmålet som jeg stilte.

Nå skal ikke jeg ta på meg på 50 sekunder å prøve å overbevise statsråden om at man må finne andre typer finansieringsmodeller hvis man skal klare dette. Det er klart at vi har en kjempestor utfordring hvis vi nå sier at dagens åndsverklov er perfekt, og at dagens åndsverklov ivaretar alle rettighetene til komponister og forfattere. Men det er klart at den fungerer jo ikke helt perfekt, det tror jeg også statsråden må innrømme, for i dag påstår mange at de taper hundrevis av millioner.

Hvis statsråden skal bruke enda to år på å revidere loven, en lov som ingen vil håndheve, vil ikke det føre til at statsråden legger et grunnlag for at komponister og forfattere taper enda mer enn det de gjør i dag?

Statsråd Trond Giske [23:27:11]: Det er jo ikke noe galt med loven i prinsippet. Loven sier veldig klart at den som har laget et eller annet som er opphavsrettighetsbelagt, har rett til å få betalt hvis han vil. Det er han eller hun som bestemmer om dette skal være gratis eller ikke. Utfordringen med Venstre er at man mener at det ikke skal være slik lenger at man bestemmer om det skal være gratis eller ikke, det er systemet, for siden det nå er fritt fram, må det være gratis.

Jeg har den motsatte tilnærmingen. Det er veldig mange som bryter fartsgrensene også. Det er slik sett fartsgrensene som gjør folk til lovbrytere. Men løsningen på det er jo ikke å fjerne fartsgrensene. Det er klart at du kan fjerne alle lovbrytere i trafikken hvis du fjerner trafikkreglene, men det vil jo skape ganske uoverstigelige problemer. På samme måte er det på kulturfeltet: Det er klart at hvis du fjerner loven som sier at dette er et tyveri, når du tar andres materiale og legger det ut og sprer det for alle vinder uten betaling, fjerner du lovbruddet, men du fjerner jo ikke det faktum at de folkene som har laget materialet, må begynne som servitører eller snekkere eller lærere, eller med helt andre ting, og slutte å lage musikk, slutte å lage film og slutte å skrive bøker, for de har ikke lenger råd, for de får jo ikke lenger betalt.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Lena Jensen (SV) [23:28:28]: En av de beste gavene vi som politikere kan gi barna våre, er å legge til rette slik at de blir glad i språk, i ord, i fortellinger om sin egen kultur, andres kultur, reise inn i fortid og framtid, ta del i andres tanker og reiser. Det å få barna til å like å lese og skrive er for det enkelte barn og for kunnskapssamfunnet i sin helhet veldig viktig.

Derfor er det en merkedag i dag når stortingsmeldingen om bibliotek blir diskutert og vedtatt i Stortinget. Av meldingen framgår det at bibliotek er et av de viktigste virkemidlene som skal brukes for å styrke kunnskapssamfunnet, og den gir et tydelig signal om at vi skal satse på bibliotek og bibliotekutvikling i årene som kommer.

Bibliotek og utvikling av bibliotekene til en sentral møteplass er viktig. Bibliotekene skal være en sosial møteplass, en kulturell arena og ikke minst en viktig læringsarena, og det skal være tilgjengelig og gratis.

Gratisprinsippet i bibliotekene står som en påle, som er motsatt til det kommersielle samfunnet, der mye er basert på kjøp og salg. Det å satse på bibliotek vil være å satse på å utjevne de sosiale forskjellene vi har i samfunnet vårt.

Stortinget vedtar et leseår 2010. Neste år skal bli et nasjonalt leseår. Dette ser jeg fram til.

Det å satse på leseglede blant barn, unge og voksne er viktig, og spesielt det å satse på leseglede blant barn og unge. Det at alle barn skal lære å lese og skrive, er viktig. Satsingen som skjer på skolebibliotek, og det å knytte skolebibliotekene tettere inn på læringen i skolen, er ekstremt viktig. Det er etablert et skolebiblioteksprogram for å styrke utviklingen og kompetansen og innholdet i skolebibliotekene.

Bibliotekene bør være selve hjertet i enhver skole. Men vi vet at kvaliteten på skolebibliotekene er varierende fra skole til skole. Jeg mener det er viktig at man i leseåret 2010 prioriterer en styrking av skolebibliotekene, og at de prioriteres fordi det å satse på skolebiblioteksutvikling betyr å satse på kunnskap i skolen.

Trine Skei Grande (V) [23:31:07]: For det første må jeg bare si at når det gjelder Lena Jensens innlegg, var jeg enig i alt hun sa, så da håper jeg at også SV kan stemme for Venstres forslag når det gjelder skolebibliotek og innkjøpsordning. Men det var ikke egentlig det jeg tok ordet for.

Det var en moment jeg ikke fikk tid til i mitt innlegg, og det var at vi i dag har veldige harde skott mellom hva som er folkebibliotek, hva som er fagbibliotek, og hva som er de ulike sektorers bibliotek. Jeg tror at vi i framtida må begynne å bryte ned de harde skottene. Jeg tror at vi hadde hatt godt av å prøve ut noen nye modeller innenfor eierskap på det området som gjør at vi kanskje ikke ville se det som noe stort problem om vi f.eks. på Tøyen, der man har et fantastisk fagbibliotek knyttet til Naturhistorisk museum og et lite folkebibliotek som skal serve befolkningen, hadde slått sammen de to bibliotekene og fått et bedre tilbud fra begge parter. Jeg tror ikke det hadde vært til noen stor skade for Tøyen.

Så må jeg få lov til å bemerke til slutt: Det er klart at hvis man skal revidere åndsverkloven først i 2010, hadde man hatt god tid til å sette ned en NOU hvis man hadde gjort det da Venstre sa at man skulle gjøre det, nemlig første gang vi foreslo det. Da hadde man hatt tid til både NOU og utredning og høring og likevel hatt den samme framdriften som statsråden har når det gjelder åndsverkloven.

Noen kommer veldig snart til å merke at keiseren ikke har klær på, for det er fint å smøre seg med en åndsverklov som høres fin ut, men som man ikke er villig til å håndheve. Skal man håndheve loven, må man være villig til å la politiet hente inn alle fjortenåringers harddisker. Hvis man er villig til å gjøre det, må man gjerne skryte av at man er for en åndsverklov som man er villig til å håndheve. Men snart må folk slutte på skryte av en åndsverklov som man ikke er villig til å håndheve, og som man ikke er villig til å ta følgene av, og heller prøve å lage en lov som man er villig til å håndheve og til å ta følgene av. Da skal også jeg godta at folk smører seg med gode ord om alt hva den står for.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [23:33:41]: Kun en kort kommentar på slutten av debatten til noen opplysninger som fremkom i Skei Grandes hovedinnlegg, altså ikke i hennes siste innlegg nå, som kunne tolkes dit hen at Fremskrittspartiet ønsket å fjerne en del bøker fra bibliotekene – bøker av helt ordinær bibliotekkarakter. Jeg vil sitere fra mitt hovedinnlegg, hvor jeg sier: «Selv om vi mener at bibliotekenes kjernevirksomhet må styrkes (…)». Jeg sier altså at vi må styrke kjernevirksomheten, og som både Skei Grande og de øvrige storingsmedlemmer vet, er kjernevirksomheten i bibliotekene bøker, bare så vi har avklart det. Vi skal styrke den når det gjelder bøker.

Men samtidig mener vi at når det gjelder rene underholdningstilbud som konkurrerer med det private næringsliv, f.eks. video- og DVD-butikker, platebutikker, spillbutikker etc., kan de med fordel reduseres. Det gjelder bl.a. utlån av underholdningsdataspill, CD-er og DVD-er. Vi ser det ikke som en viktig oppgave for offentlige budsjetter og for norske biblioteker å låne ut «The Terminator» eller Bruce Willis-filmer eller «World of Warcraft» eller a-has siste skive. Vi synes det kan overlates til det private markedet når det gjelder utleie og kjøp.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 27 og 28.