Presidenten: Etter ønske frå arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsråden.

Vidare vil presidenten foreslå at det blir gjeve anledning til fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av Regjeringa innafor den fordelte taletida.

Vidare foreslår presidenten at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletid, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Robert Eriksson (FrP) [19:37:32] (ordfører for saken): Årets trygdedrøftelser var ferdig den 19. mai. Man kom da til enighet om at gjennomsnittet av grunnbeløpet skulle økes med 4,2 pst., og at man skulle følge opp opptrappingen når det gjaldt særtillegget for enslige minstepensjonister, fra 94 pst. av G til 97 pst. av G. Det betyr at det nye grunnbeløpet økte fra 70 256 kr til 72 881 kr. Det betyr videre at en enslig minstepensjonist med dette trygdeoppgjøret vil få en årsinntekt på 143 568 kr i pensjon. Jeg viser til komiteens innstilling.

Så har jeg lyst til å si litt om Fremskrittspartiets forslag til dette trygdeoppgjøret. Vi var som kjent veldig skuffet over det trygdeoppgjøret som ble gjennomført i fjor, der man brukte 0,65 pst. av etterslepet til å øke kun for de enslige minstepensjonistene. Vi var naturlig nok ikke uenig i at enslige minstepensjonister skulle få et inntektsløft, for Fremskrittspartiet fremmet også den gangen, som i år, at minstepensjonen for alle skulle opp på 2 G. Det vi derimot var uenig i, var at man brukte dette etterslepet til én gruppe av pensjonistene, istedenfor å bruke det i henhold til retningslinjene som er vedtatt av Stortinget, og øke grunnbeløpet ytterligere. Det gjorde at man i fjor inndro nærmere 2 milliarder kr fra landets pensjonister, penger som de skulle hatt i pensjon.

Ser vi på årets trygdeoppgjør, er det fortsatt en underregulering. Jeg viser da til brevet fra Forsvarets Pensjonistforbund, som viser til en underregulering på 0,5 pst. Det betyr at man også i år inndrar i overkant av 900 mill. kr fra landets pensjonister, penger som de skulle hatt i økt pensjon.

Fremskrittspartiet foreslår i dette trygdeoppgjøret å gi landets pensjonister tilbake det flertallet rappet fra dem i fjor, samtidig som vi – som det eneste partiet på Stortinget – vil følge de vedtatte retningslinjene og også kompensere for den underreguleringen som finner sted i år. Fremskrittspartiet foreslår derfor en økning på 5,35 pst. i grunnbeløpet, og vi får da et grunnbeløp på 74 080 kr. Det betyr at en enslig minstepensjonist etter Fremskrittspartiets forslag ville ha fått en inntektsøkning på 11 864 kr, og at en minstepensjon for en enslig ville ha blitt på 148 160 kr.

Vi synes fortsatt at det er uforståelig at man skal forskjellsbehandle pensjonistene på bakgrunn av sivilstand. Jeg skulle gjerne ha sett at Bondevik-partiene hadde gått sammen med Fremskrittspartiet, som i 2002, og fått til en nedtrappingsplan på avkortingen. Det har ikke lyktes å få dem med på det i inneværende periode, men Fremskrittspartiet fremmer forslag også i år om å få til en forpliktende plan som gjør at alle pensjonister, uavhengig av sivilstand, innen tre år skal få 100 pst. av grunnpensjonen. Det mener vi også bør gjelde for minstepensjonister, og vi har derfor i årets trygdeoppgjør foreslått å øke særtillegget opp til 2 G også for minstepensjonister som er gifte eller samboere, som betyr at de ville ha fått en økning på 24 870 kr.

Videre er Fremskrittspartiet opptatt av å få til en bedre utvikling for unge uføre. Vi synes at her har det nærmest har stått stille i 17 år, med unntak av i fjor, da man fikk en økning i tilleggspensjonen fra 3,30 til 3,50 pensjonspoeng. Men vi vet at utgangspunktet for forhandlingene, hvis vi går to år tilbake, var en økning til 4,30 pensjonspoeng. Fremskrittspartiet mener at man bør øke den opp til det som var kravet den gangen, og har foreslått det i innstillingen.

Med det tar jeg opp forslagene fra mindretallet.

Presidenten: Representanten Robert Eriksson har tatt opp de forslag han refererte til.

Eva Kristin Hansen (A) [19:42:48]: Årets trygdeoppgjør er gjennomført i henhold til de prinsipper og retningslinjer Stortinget har nedfelt for regulering av trygder og pensjoner. Med virkning fra 1. mai i år øker grunnbeløpet i folketrygden med 2 625 kr, fra 70 256 kr til 72 881 kr, altså en økning av gjennomsnittlig grunnbeløp fra 2008 til 2009 på 4,2 pst.

Dette trygdeoppgjøret følger opp den treårige opptrappingsplanen for minstepensjonen som ble avtalt under fjorårets trygdeoppgjør. Den første opptrappingen kom i fjor. Nå tar vi neste steg, og neste år er minstepensjonen 2 G. Et gammelt krav fra pensjonistorganisasjonene er i ferd med å bli innfridd. Dette trygdeoppgjøret er godt, fordi det bygger på en opptrapping for dem som trenger det aller mest. For flertallet er det viktig å omfordele til fordel for minstepensjonistene. Vi ønsker en god sosial profil, og vi er fornøyd med at partene i trygdeoppgjøret kom til enighet om det.

Opptrappingen over tre år er bygd over samme profil som mange lavlønnsoppgjør i privat og offentlig sektor. Solidaritet innenfor gruppen pensjonister er prisverdig. Folketrygden bygger på solidaritetsprinsippet og ikke bare på forsikringsprinsippet. Det har pensjonistene og staten vektlagt. Vi ser fram til å følge opp opptrappingen av minstepensjonene også i 2010, slik at man kommer opp i to ganger folketrygdens grunnbeløp. Dette har vært et krav fra pensjonistene lenge, et krav som vil være viktig i kampen mot fattigdom. Pensjonistene får også i år en god inntektsutvikling, minst på linje med utviklingen for yrkesaktive, og det er vi veldig glad for.

Karin Andersen (SV) [19:44:51]: SV støtter også dette oppgjøret. Det bygger på at man i fjorårets oppgjør fikk til en omfordeling – ikke at man tok noen midler vekk, men man omfordelte penger til minstepensjonistene mot at Regjeringen forpliktet seg til å trappe opp minstepensjonen til 2 G i 2010.

Den forpliktende planen følger vi. Det betyr at vi har ett år med omfordeling, og de påfølgende år, med friske penger fra Regjeringen, styrker vi folketrygden for minstepensjonistene vesentlig. Dette er veldig viktig for SV, for det er penger rett til folk med dårlig råd. Dette sammen med de store økningene som vi nå har lagt inn i bostøtten som en kompensasjon slik at minstepensjonistene ikke skulle tape bostøtte fordi de fikk høyere pensjon – jeg tror det var 160 mill. kr som kom nå – pluss at vi har bedret bostøtten slik at den får virkning fra 1. juli, gir en årsvirkning på over 1 milliard kr, penger som går rett til mennesker med små inntekter og som har dårlig råd. Økningen i bostøtten vil jo også gå til noen av pensjonistene, men gledeligvis også til mange andre som er vanskeligstilte, fordi regelverket med alle disse begrensningene er fjernet.

Det betyr at disse to grepene til sammen er vesentlige løft i fattigdomssatsingen, og SV er veldig glad for det. Det er målrettede penger – direkte til folk med dårlig råd. Det har vært nødvendig og riktig, og vi støtter selvfølgelig denne planen for opptrapping opp mot 2 G.

Alf Ivar Samuelsen (Sp) [19:47:06]: Også Senterpartiet er tilfreds med at partene denne gangen kom til enighet om årets trygdeoppgjør. Det er godt at vi landet på en ramme på 4,2 pst. økning i grunnbeløpet fra 2008 til 2009.

La meg kort se på en del av enkelthetene. Det som er viktig, er at vi har en opptrappingsplan hvor grunnbeløpet skal opp mot 2 G innen 2010. Jeg konstaterer at særtillegget – som var på 80 pst. – nå har økt til 97 pst., og fra 1. mai 2010 vil nå opp til 100 pst.

Minstepensjonistene har hatt en sterk realvekst. Ektefellepensjonen har økt sterkere enn grunnbeløpet i perioden 2008–2009, og det er også gledelig at unge uføre gjennom tillegget får en betydelig pensjonsøkning og er med i en opptrappingsplan. For enkelte er i alle fall økningen større enn tilleggene for de lønnsgruppene som har forhandlet på andre sektorer.

På dette grunnlaget sier Senterpartiet seg tilfreds med at det er et klart flertall i komiteen, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, som står bak innstillingen i denne saken, og at det i en merknad klart understrekes betydningen av at man følger den innlagte opptrappingsplanen.

André N. Skjelstad (V) [19:49:26]: Regjeringens store ambisjon i denne perioden skulle være å avskaffe fattigdom. Det handlet bare om politisk vilje. Men så enkelt var det ikke.

Den erkjennelsen vi andre har hatt i lang tid, har etter hvert også nådd regjeringskontorene. Men Venstre er litt kritisk til det som er det virkelige fattigdomsgrepet, nemlig heving av sosialhjelpsatsene. Selv om det ikke berører dette, er det grunn til å nevne det.

Trygdeoppgjøret har stor betydning for nesten en fjerdedel av landets innbyggere, og er dermed blant de viktigste inntektsforhandlingene som gjennomføres i år.

Venstre har gjennom hele perioden etterlyst å gi mer til dem som trenger det mest, og derfor mener Venstre at også årets trygdeoppgjør er et viktig skritt i riktig retning for den gruppen som i dag har minst, nemlig minstepensjonistene. Pensjonen er deres eneste inntekt, og deres muligheter til annen inntekt er svært begrenset.

Blant enslige minstepensjonister, spesielt kvinner, skjuler det seg mye fattigdom. For mange av dem er dette et løft, og vi er fornøyd med at minstepensjonene fra neste år vil være 2 G.

Vi mener at dette er et steg i riktig retning, og Venstre vil stemme for det framforhandlede oppgjøret.

Statsråd Dag Terje Andersen [19:51:03]: Trygdeoppgjøret er et omfattende og viktig inntektsoppgjør. Det berører alle som lever av ytelser fra folketrygden, det vil si omtrent en million av landets innbyggere. Den enkelte pensjonist skal være trygg på at hun eller han får en reallønnsvekst i sine ytelser. I tillegg er det slik at trygdeoppgjøret har stor betydning for utgiftene over statsbudsjettet. Tilsynelatende små justeringer får store statsfinansielle konsekvenser. Derfor er det viktig at vi har forutsigbare rammer for de årlige trygdeoppgjørene.

I årets trygdeoppgjør ble partene – det vil si staten og pensjonistenes, funksjonshemmedes og arbeidstakernes organisasjoner – enige om å øke grunnbeløpet med 2 625 kr fra 1. mai 2009. Dette innebærer en økning i alle pensjoner og øvrige G-regulerte ytelser fra folketrygden på 4,2 pst. fra 2008 til 2009, og sikrer pensjonistene økt kjøpekraft på samme måte som yrkesaktive.

Partene ble i fjorårets trygdeoppgjør enige om å benytte deler av den økonomiske rammen til en ekstraordinær økning av det ordinære særtillegget, samtidig som grunnbeløpet ble økt i tråd med forventet lønnsvekst. Pensjonene til unge uføre ble hevet, og det var enighet om en ytterligere opptrapping av særtillegget i 2009 og i 2010. Fjorårets oppgjør var et spleiselag mellom pensjonistene og staten. Det gav et solidarisk og meget godt samlet oppgjør med svært god sosial profil, der de med de laveste pensjonene fikk de største tilleggene.

Årets oppgjør følger opp det gode oppgjøret fra i fjor. Staten har fulgt opp løftet om en opptrapping av minstepensjonen til 1,97 ganger grunnbeløpet. Neste år når vi målet om en minstepensjon tilsvarende to ganger grunnbeløpet.

Jeg registrerer at Fremskrittspartiet mener at fjorårets oppgjør, som gav et ekstraordinært løft for minstepensjonistene, var et klart brudd på retningslinjene. Samtidig fremmer de nå forslag til endringer i pensjonsreglene som ligger utenfor retningslinjene, og som ingen av partene heller har framsatt krav om.

Jeg registrerer ellers at Fremskrittspartiet hevder at et pensjonistektepar der den ene er minstepensjonist og den andre har tilleggspensjon, får mindre i samlet pensjon enn om begge hadde vært minstepensjonister. Heldigvis er det feil, og noe annet ville vært helt urimelig. Et ektepar er til sammen sikret to ganger ordinær sats for særtillegget, også der den ene ektefellen har tilleggspensjon. Disse nyter dermed også godt av særtilleggsøkningen i 2008, 2009 og 2010.

Samtlige pensjonister har med årets oppgjør fått en god inntektsutvikling. Samtidig har staten i godt samarbeid med organisasjonene klart å løfte den gruppen som kanskje har det vanskeligst. En enslig minstepensjonist får med nytt grunnbeløp og økt særtillegg 7 272 kr mer i pensjon fra 1. mai i år, dvs. en økning på 5,3 pst. Før fjorårets trygdeoppgjør var minstepensjonen 119 820 kr. Nå er den 143 568 kr, dvs. en økning på hele 20 pst. på to år. Også minstepensjonistektepar har fått en tilsvarende økning.

Jeg er godt fornøyd med å ha fått til enighet med organisasjonene om årets trygdeoppgjør, og at vi følger opp fjorårets avtale om en videre økning av minstepensjonene. Dette er god fordelingspolitikk i praksis.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Robert Eriksson (FrP) [19:55:11]: Jeg har et spørsmål til statsråden somjeg gjerne kunne tenke meg å hørenoen betraktninger rundt. Det går på det som er hevdet tidligere, at vi har to satser i særtillegget for minstepensjonister, en lav sats og en ordinær sats, som tidligere ble kalt høy sats. Så er det også slik at de som er gift med en alderspensjonist som har en liten tilleggsopptjening i folketrygden, har lav sats.

Man kan tenke seg et par hvor begge er 67 år og pensjonister, den ene har en liten tilleggspensjon og den andre er minstepensjonist. De får en forholdsvis dårlig pensjon til sammen. Men hvis man tenker seg et par der kona er 67 år og mannen 65 år, fortsatt yrkesaktiv og tjener 1 mill. kr, da vil hun fortsatt få høy sats i særtillegget.

Jeg vil spørre statsråden: Hva er logikken bak den forskjellsbehandlingen?

Statsråd Dag Terje Andersen [19:56:12]: Hele logikken i prinsippet rundt det at ektefeller i sum har mindre utbetalt enn to enslige ville hatt med det samme inntektsgrunnlaget, er knyttet opp mot det faktum at vi også har noe i pensjonssystemet vårt som heter etterlatteordninger.

Det er slik at en på den ene siden tar konsekvensen både i det nye og det kommende pensjonssystemet av at husholdningskostnadene relativt sett ikke er så store for to som bor sammen, som for to enslige. Det baserer seg altså på de ytelsene som alle får. Det at den samme vurderingen ikke legges til grunn for de inntektsbaserte, er selvfølgelig på grunn av at inntekten er individuell. Derfor er det behandlet på en annen måte enn sikringsordningene.

Men på den andre siden av det regnestykket har vi altså ordningen med en etterlattepensjon, slik at en ikke skal gå for fort ned dersom en mister en forsørger, og her er det en viss sammenheng.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.

Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Robert Eriksson (FrP) [19:57:38]: Jeg bare registrerer at flertallet i denne salen når man omtaler minstepensjonister, egentlig tenker på enslige minstepensjonister. Det er egentlig litt synd, for det er de enslige minstepensjonistene som har fått økninger i særtillegget – ikke alle minstepensjonister vil få en økning opp til 2 G innen sommeren 2010. Det er uriktig, for det betyr jo i så fall at man har fjernet lav sats, at man har bare én sats. Meg bekjent har det ikke vært fremmet noe forslag om å fjerne lav sats. Så her oppfatter jeg det dit hen at statsråden var litt upresis.

Så er det faktisk slik at hvis en mann er gift med en som har en liten tilleggspensjon, la oss si 77 000 kr i tilleggspensjon, vil han få en avkorting av grunnpensjonen. Det vil begge de pensjonistene få, selv om kona i dette tilfellet eventuelt er minstepensjonist. Det vil man ikke få hvis begge to er minstepensjonister. Så det er en forholdsvis stor forskjell.

Samtidig blir det også sagt i innlegget her at det spesielt var dem med de laveste pensjonene som har fått den største økningen. Slik som jeg regner det, kan det heller ikke være helt riktig, for en som har lav sats, vil få en mye lavere pensjon – og har bestandig hatt en lavere pensjon – enn en med ordinær sats. Og igjen: Det er kun for dem med ordinær sats man har økninger.

Det blir også sagt i innleggene her at fjorårets trygdeoppgjør var et spleiselag mellom staten og pensjonistene. Men det er jo ganske tydelig hvem som har fått storparten av den regningen. Det er pensjonistene. Pensjonistene fikk i fjor tilleggsregningen på helt nøyaktig 1 948 mill. kr, ifølge Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Det utgjorde i kroner og øre inndragningen av etterslepet på 0,65 pst. Hvis man også leser de brevene som er kommet i forbindelse med årets trygdeoppgjør, er det faktisk sånn at bl.a. Forsvarets Pensjonistforbund peker på den underreguleringen ved at man har med seg – for å bli litt teknisk – et fiktivt overheng inn i dette trygdeoppgjøret, noe som gjør at man faktisk har en underregulering på 0,5 i forhold til om man hadde fulgt lønnsutviklingen slik som Teknisk beregningsutvalg har beregnet det. Det er etter mitt skjønn et brudd på de retningslinjene Stortinget har vedtatt.

Carl I. Hagen (FrP) [20:00:35]: Jeg vil bare takke statsråden for de klargjørende opplysninger og synspunkter når det gjaldt avkortningen av pensjoner for gifte og samboende.

Så vidt jeg oppfattet, mente statsråden at når to pensjonister som var gift med hverandre, eller var samboende, fikk mindre pensjon enn det de ville ha fått om de var enslige, skyldtes det at de hadde lavere kostnader ved å bo sammen, og at det var noe som statsråden fant å være i orden. Jeg synes det var fint at det ble sagt, for det betyr at statsråden ikke ser det slik at de som har betalt inn premier til folketrygden, opparbeider seg noen rettigheter, men at det er sosiale ytelser som Stortinget står fritt til å gjøre det de vil med. Norsk Pensjonistforbund, som har hatt fjerning av denne avkortning som sitt viktigste krav til statsbudsjettet i 2010, har ikke da noen grunn til å forvente at den sittende regjering gjør noe med det. Jeg synes det var fint å få den klargjøringen nå i kveld.

Per Rune Henriksen hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Dag Terje Andersen [20:01:43]: Grunnen til at jeg bad om ordet, var påstanden om at pensjonistene som et resultat av fjorårets oppgjør hadde tapt på den måten oppgjøret ble gjennomført på. Og for å repetere noe fra fjoråret: Det er altså slik at i fjor fikk alle pensjonister reallønnsvekst. Så ble pensjonistenes organisasjoner og staten enige om at innenfor den rammen var det grunn til å prioritere dem som hadde minst, nemlig minstepensjonistene. Det gjorde altså ikke at de andre pensjonistene ikke fikk reallønnsvekst, men det gjorde at den reallønnsveksten ble noe mindre fordi en valgte å lage et solidarisk oppgjør.

Veldig mange av dem som er engasjert i pensjonistoppgjørene, som f.eks. Harry Jørgensen, nylig avgått leder i Pensjonistforbundet, kan alt om lønnsoppgjør og den måten fordelingen i samfunnet utvikler seg på, kan alt om at hvis en virkelig skal få til resultater, må man velge å prioritere innenfor en ramme, og ikke bare si: bevilg mer penger til alle.

Jeg må si at den innsatsen som Pensjonistforbundet og de andre organisasjonene gjorde, ved på den måten å få til et reelt løft for minstepensjonistene, et løft som det ble noe ut av, og som det ikke bare ble prat ut av, tjener både den nylige avgåtte leder, Pensjonistforbundet og de andre organisasjonene til ære. De vet så inderlig godt, fordi de har levd i vanskeligere tider enn det vi gjør, at skal en få til en rettferdig fordeling, må en fordele innenfor noen rammer. Det har Pensjonistforbundet valgt, det har organisasjonene valgt – det har de gjort sammen med staten. Det står det et bredt flertall i Stortinget bak. Det er jeg glad for, for det er det som gir konkrete resultater, og som til neste år kommer til å gi to ganger grunnbeløpet også til minstepensjonistene.

Carl I. Hagen (FrP) [20:04:26]: Jeg vil bare oppfordre statsråden til å være så snill å slutte å snakke om løft for minstepensjonister når han utmerket godt vet at det det dreide seg om i fjor, var et løft for enslige minstepensjonister. Den bløffen bør man ikke bruke i valgkampen.

Statsråd Dag Terje Andersen [20:04:54]: Jeg vil bare da få lov til å presisere: Det er riktig, som jeg sa i mitt hovedinnlegg, at det ikke bare er et løft for enslige minstepensjonister. Det er også slik at ektepar får glede av særtillegget. Men det er riktig, som Carl I. Hagen sa i sitt første innlegg, at det ektepar får, ikke er tilsvarende summen av det to enslige får. Men ektepar har også fått et løft, men altså ikke tilsvarende summen av 2 G for to enslige.

Men hvis vi skal være presise på representanten Hagens nest siste dag i parlamentet, tror jeg han får gi meg rett i at det har vært et løft for minstepensjonistektepar også, men altså på det nivået som jeg nå sa.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.