Per Roar Bredvold (FrP) [00:23:12] (ordfører for saken): St.prp. nr. 70 for 2008–2009 omhandler investeringer i Forsvaret. Formålet med denne proposisjonen er å be om Stortingets godkjenning av oppstart av seks nye investeringsprosjekter samt å orientere Stortinget om noen andre planlagte prosjekter og saker. Dette omhandler følgende:

Godkjenning av kostnadsramme for fire nye eiendoms-, bygge- og anleggsprosjekter, ombygging av HRF i Rena leir, oppgradering av bygning 39 på Akershus festning, kommandoplass for Forsvarets operative hovedkvarter på Reitan og Skjold flerbrukshall fase 2.

Dessuten: Godkjenning av kostnadsramme for to nye materiellprosjekter, nytt logistikk- og støttefartøy og landbasert, indirekte ildstøtte – artilleri.

Og: Informasjonssaker om modernisering av Hæren, LOS-programmet i Forsvaret og kjøp av innleide kystvaktfartøy.

Komiteen forutsetter at rammene for de ulike prosjekter holdes, og at Stortinget holdes orientert om kostnadsbildet. Komiteen registrerer at ombyggingen av HRF i Rena leir omfatter garasjer, en kennel og ombygging av undervisningsrom til kontor. Prosjektet har en kostnadsramme på 126 mill. kr samt at oppgraderingen av bygning 39 på Akershus festning har en kostnadsramme på 121 mill. kr.

Komiteen er enig i at et logistikk- og støttefartøy utgjør en vesentlig kapasitet i forbindelse med langvarige operasjoner. Vi understreker at et slikt fartøy ikke må komme som en erstatning for landbaserte logistikk- og vedlikeholdsbaser, men som et supplement. Komiteen merker seg at prosjektet har en kostnadsramme på 1 550 mill. kr med en gjennomføringskostnad estimert til 80 mill. kr. Komiteen vil understreke at investeringer i å gjøre Sjøforsvaret mobilt ikke må gå ut over de allerede etablerte basene i nordområdet.

Komiteen oppfatter at formålet med landbasert, indirekte ildstøtte er å tilpasse Hærens artilleri til framtidige behov. Vi merker oss Regjeringens nordiske forsvarssamarbeid i denne sammenheng. Komiteen er fornøyd med at Regjeringen går inn for en balansert industrideltakelse mellom norsk og svensk industri i dette prosjektet. Komiteen registrerer at dersom samarbeidet med Sverige i dette prosjektet ikke kan gjennomføres på en tilfredsstillende måte, vil Norge starte en egen nyanskaffelsesprosess gjennom en åpen anbudskonkurranse. Prosjektet har en kostnadsramme på 1 820 mill. kr med en gjennomføringskostnad som er ventet å bli 43 mill. kr.

Komiteen registrerer at erfaringene fra Økonomiprosjektet skal vektlegges i forbindelse med Logistikkprosjektet, og at denne analysen ikke er foretatt. Komiteen oppfatter at dette skal gjennomføres før kontrakt om Logistikkprosjektet kan bli inngått.

Komiteen merker seg at Forsvarsdepartementet kun har kjøpt «KV Harstad», og at kjøp av Nornen-klassen indre kystvaktfartøy ikke er aktuelt foreløpig.

Ellers er komiteens flertall, alle minus medlemmet fra Høyre, fornøyd med betydningen av at større deler av kystvaktflåten overføres til Forsvarets eie, men midler til dette er ikke prioritert i denne investeringsproposisjonen.

De andre partiene vil redegjøre for sine særmerknader ved behov, men jeg vil redegjøre noe for en fellesmerknad som Fremskrittspartiet og Høyre har. Den handler om 209 mill. kr og gjelder gjennomføring av et prosjekt for ny kommandoplass for Forsvarets hovedkvarter på Reitan. Vi er klar over at det var flertall for denne flyttingen i Stortinget, men Fremskrittspartiet og Høyre forutsetter at flere av de vedtak som ble gjort i forbindelse med langtidsplanene for Forsvaret, gjøres til gjenstand for en grundig kost–nytte-vurdering og evaluering i forbindelse med statsbudsjettet for 2010.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Signe Øye (A) [00:27:53]: Fremskrittspartiet skriver i innstillingen at de er opptatt av at også «kommandosentralen på Jåttå opprettholdes som en supplerende kommandoressurs». Hva er egentlig en supplerende kommandoressurs? Hva skal den egentlig inneholde? Jeg har forhørt meg litt hos folk i Forsvaret, men det er ingen som kan gi noe godt svar på det. Men jeg regner med at representanten vet hva det er.

Er det slik at heller ikke Fremskrittspartiet går til valg på å reversere sammenslåingen mellom Jåttå og Reitan, slik Fremskrittspartiet tidligere har flagget?

Per Roar Bredvold (FrP) [00:28:41]: Vi går ikke for å reversere noe. Men en supplerende kommando synes vi er ganske viktig og greit å ha, for man vet ikke hva som skjer i framtiden. Det å nedlegge og fjerne de ressursene vi har der, synes ikke vi i Fremskrittspartiet er riktig. Derfor ser vi at en supplerende kommando kan være en god ressurs å ha i framtiden.

Bjørn Jacobsen (SV) [00:29:12]: Går det ikkje an å svare på kva ein supplerande kommandoressurs er? Det kunne vere veldig greitt å få vite kva det er.

Det vi veit er situasjonen på Jåttå, er at vi har Joint Warfare Centre der, med NATOs kommando. Vi veit også at det er veldig tette skott mellom det og det som er, og var, FOHK. Ønskjer Framstegspartiet at Forsvaret skal dra det med seg når vi omstiller? Vi skal ikkje leggje ned noko som helst, men vi skal halde oppe det gamle også – ein skal altså ha doble sett av kommandoressursar. Skal ein ha doble sett av det meste i Forsvaret?

Per Roar Bredvold (FrP) [00:29:50]: Nei, vi skal ikke ha doble sett av alt i Forsvaret. Men når det gjelder en så viktig del som en kommandosentral, ser vi en fordel ved at vi beholder også den gamle. Jeg sier ikke at det skal være full aktivitet på den, men at det kan bli aktivitet på den ved behov. Det behovet kjenner vi ikke i dag, men det kan komme. Derfor synes vi i Fremskrittspartiet at det er dumt – hadde jeg nær sagt, men jeg skal ikke bruke det ordet, jeg kan bruke et annet ord, men dere skjønner hva jeg mener – å ta vekk alle de gode ressurser og alt det vi har investert her. Vi har det i tilfelle.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Jan Petersen (H) [00:30:44]: Det er jo et meget langt fremskredet møte. Jeg skal derfor være så kort jeg bare kan.

Jeg har bare lyst til å vise til at jeg en rekke ganger fra denne talerstolen har ytret bekymring for Forsvarets økonomi. Jeg mener at når forsvaret vårt er blitt så lite som det er, må vi i hvert fall ha mulighet for å trene, øve og investere tilstrekkelig slik at vi får det maksimale ut av den strukturen vi har. Men nesten hver eneste gang vi har en sak, dukker det opp opplysninger som tyder på at det ikke er tilfellet – denne gang i forbindelse med stridsvognene. Jeg bare viser til det som står i innstillingen, og jeg vil peke på at jeg tror at det neste storting her får en jobb fortsatt. Den balansen vi hadde håpet på å få i Forsvaret, er jeg nok redd for at vi er et stykke unna.

Bjørn Jacobsen (SV) [00:31:51]: Det positive med denne investeringsproposisjonen er jo at han viser at Forsvaret klarer å halde midlar tilgjengelege for nødvendige investeringar trass i at vi har flytta 1,6 milliardar kr frå investering til drift. Likevel har altså statsråden klart å hushaldere så godt med dei midlane som er løyvde her, at det endå er midlar til å føreta nødvendige investeringar. Eg synest dette tyder på at Forsvarets økonomi er under god styring, og er solid. Det synest eg at vi skal merke oss som eit hovudpoeng. Her er det midlar til å investere.

Så synest eg at vi kunne ha gått enda lenger i forhold til å kjøpe tilbake Kystvakta. Men for all del, her er det er positive trekk, vi er på rett veg og dette ser veldig bra ut. For SVs standpunkt er at Forsvaret skal eigast av Forsvaret, og ikkje av private, og det er eit grunnleggjande prinsipp. Så eg trur at vi er på god veg til det. Starten har kome med denne investeringsproposisjonen, og vi går vidare frå hausten av.

Alf Ivar Samuelsen (Sp) [00:33:15]: I denne proposisjonen ber Regjeringen om Stortingets godkjenning av oppstart av seks nye investeringsprosjekter, og orienterer Stortinget om noen andre planlagte prosjekter og saker.

Det er viktig at anleggene i Forsvaret er i god stand, slik at de som arbeider i Forsvaret, og de vernepliktige har så gode fasiliteter som mulig. Derfor er Senterpartiet glad for at det nå igangsettes fire nye eiendoms-, bygge- og anleggsprosjekter:

• oppbygging av High Readiness Force i Rena leir

• oppgradering av bygning 39 på Akershus festning

• kommandoplass for Forsvarets operative hovedkvarter på Reitan

• flerbrukshall på Skjold fase 2

Ellers tar Senterpartiet til orientering at Forsvarsdepartementet har vurdert å kjøpe flere av de kystvaktfartøyene som Forsvaret leier i dag.

Basert på de tilbud som har kommet fra rederen, ble bare KV «Harstad» bestemt kjøpt nå. Det betyr at kjøp av Nornen-klassen indre kystvaktfartøy foreløpig ikke er aktuelt.

Logistikk- og støttefartøy utgjør en viktig kapasitet i forbindelse med langvarige operasjoner. Det må bemerkes likevel at et slikt fartøy ikke må komme som erstatning for landbaserte logistikk- og vedlikeholdsbaser, men som et supplement. Spesielt må investeringene i å gjøre Sjøforsvaret mobilt ikke gå ut over de allerede etablerte basene i nordområdet.

Et nytt havgående logistikkskip må bygges ut fra ambisjoner om å kunne være til stede i nære arktiske farvann, og ikke, slik intensjonen var i enkelte sjøforsvarsmiljøer for flere år siden, å legge til rette for at en større del av marinen kan seile oftere i operasjoner utenfor Europa. Tilbaketrekkingen av isfronten i nord, sannsynlige nye farleder over Arktis og gjennom Barentshavet sammen med norske interesser og ansvar i disse områdene, tilsier at Forsvaret også trenger å ha en bedre kapasitet som kan seile i områder med is.

Senterpartiet forventer da at skipet bygges for arktiske forhold for å kunne operere i deler av Barentshavet og Arktis, hvor Norge har og vil ha store interesser i framtiden.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [00:36:08]: La meg først si at jeg er glad for at det er en enstemmig forsvarskomité som slutter seg til forslagene i proposisjonen, for dette er alle prosjekter som er viktige for å oppfylle de prioriteringene og den forsvarsstrukturen som ble vedtatt av Stortinget for et år siden.

Bare noen kommentarer. Først til representanten Samuelsen: Når det gjelder logistikk og støttefartøy, skal det oppfylle de ønsker og krav som var nevnt av representanten. Det er ikke tvil om at dette fartøyet vil styrke Forsvarets evne til deltakelse i langvarige operasjoner til havs i nord. Det skaper større fleksibilitet, men fartøyet vil også kunne støtte viktige sivile myndigheter, f.eks. i forbindelse med naturkatastrofer og brukes i beredskapssituasjoner.

Jeg registrerer også at medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet forutsetter at det gjøres kost–nytte-vurderinger av flere av vedtakene i langtidsplanen i forbindelse med statsbudsjettet for 2010. Til dette ønsker jeg å bemerke at det lå grundige kost–nytte-vurderinger til grunn for den vedtatte langtidsplanen. Dernest er disse tiltakene nå under implementering som tett integrerte elementer i den vedtatte planen. Stortinget vil selvfølgelig på normalt vis bli holdt orientert om status i implementeringen og om eventuelle avvik dersom det skulle være behov for korrigerende tiltak. Jeg kan derfor ikke se behov for noen særskilte kost–nytte-vurderinger i forbindelse med statsbudsjettet for 2010.

Så registrerer jeg også en bekymring fra Høyre knyttet til den økonomiske balansen i langtidsplanen. Dette forholdet var jo også grundig behandlet og debattert da planen ble vedtatt, og har også vært det siden.

Men jeg deler komitélederens bekymring for Forsvaret; vi skal ha et forsvar i balanse. Det skal være balanse mellom ressurser og de oppgavene som skal gjøres. Men igjen: Det var det som ble gjort i forbindelse med langtidsplanen, og det vil fremdeles kreve at vi klarer omstillingen – holder tritt med den – og klarer å bygge ut Forsvaret på den måten som vi har besluttet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Jan Petersen (H) [00:38:50]: Problemet med behandlingen av langtidsprogrammet var jo ikke at ikke noen hadde regnet, men at man ikke innviet Stortinget skikkelig i disse regnestykkene. Det er åpenhet, som gjør det mulig for Stortinget å tenke alternativt, som jeg har etterlyst – da får man opp tvil om tallgrunnlaget. Åpenhet mangler nå. Selv om statsråden sier at noen har regnet på det – og det er sikkert riktig – er altså problemet at vi ikke har fått det til Stortinget, og derfor har vi bedt om det. Vil ikke nettopp dette ønsket om åpenhet kunne føre til at statsråden ville tenke annerledes i dette spørsmålet enn det ganske avvisende svaret hun gav i sitt innlegg?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [00:39:35]: Jeg prøvde å ikke være avvisende i mitt innlegg. Jeg prøvde nettopp å si at vi baserte hele økonomien i langtidsplanen på de beregningene som var gjort. Og de beregningene er ikke bare å tilføre Forsvaret mer midler, de 800 mill. kr som skal opp på 2008-nivå, er også basert på at Forsvaret internt skal klare omstillingen, bl.a. ved hjelp av en del investeringer. Til grunn for dette lå forsvarssjefens plan, og det er helt riktig at i den var ikke underlaget for alle beregningene lagt frem. Men dette var jo et grundig arbeid som var gjort i departementet. Selv om de ikke lå i proposisjonen, som i forsvarssjefens studie, ble jo alle disse dokumentene gjort kjent. Vel, jeg ønsker egentlig at man skal ha åpenhet om dette. Jeg tror egentlig vi har de samme målene for Forsvaret, og det er i hvert fall bra.

Henning Skumsvoll (FrP) [00:40:53]: I forbindelse med behandlingen av langtidsbudsjettet i fjor i juni var det fra opposisjonen mange spørsmål om økonomi. Det var påstander fra opposisjonen om at de anslag og det tallmaterialet som var lagt fram, ikke holdt. Vi trodde aldri at man kunne gjennomføre programmet sånn som det lå fra Regjeringen.

Mitt spørsmål i dag, ett år senere, når man er kommet godt i gang med omstillingsprosessen er: Er det noen av de tallene som vi påpekte fra opposisjonen i fjor, som har vist seg å være feil? Har man sprukket i bruk av midler, eller følger man planen fullt ut?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [00:41:41]: Litt i forlengelsen av mitt forrige svar: Da vi hadde behandlet langtidsplanen for ett år siden, uttalte forsvarssjefen at han for første gang så at det var samsvar mellom økonomien i planen og de tiltakene som lå i planen. Og alle nye tiltak som vi tok inn, med bakgrunn i forsvarssjefens studie, var finansiert med hans beregninger. Så er det jo også slik at hvis man i en prosjekteringsfase gjør andre ting, eller nye ting, kommer det ofte i tillegg. Men vi følger de kostnadene og de beregningene som er gjort, med de påslag av økte kostnader eller endringer som eventuelt måtte være. Men jeg vil igjen understreke at dersom vi skal lykkes med å holde denne balansen i Forsvaret, krever det at økonomien er på plass, og det krever at Forsvaret klarer sin omstilling.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 34.