Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Torbjørn Hansen (H) [00:55:32] (ordfører for saken): Det begynner å bli en viss praksis for at næringskomiteen får de siste sakene på kartet den nest siste dagen av sesjonen, men vi skal selvfølgelig ikke la det legge noen demper på denne debatten. Stortinget skal nå behandle innstillingen fra næringskomiteen om forslag fra Venstre om å gjennomføre en faglig utredning av torskeoppdrettsfrie områder.

Næringskomiteen viser i saken til at det ifølge forslagsstillerne er gitt over 500 løyver til torskeoppdrett, med en samlet produksjonskapasitet i næringen på rundt 300 000 tonn. Torskeoppdrettsnæringen har hatt en kraftig vekst på 20–25 pst. hvert år siden 2003.

Torskeoppdrett er en svært positiv og interessant videreutvikling av havbruksnæringen som til nå har vært dominert av laks og ørret. Det er liten tvil om at dette er en produksjon som har stort potensial for å skape nye inntekter og ny aktivitet langs kysten. Men dette er fortsatt en bransje som er i oppstartsfasen, og lønnsomheten er presset. Disse utfordringene er så forsterket av finanskrisen og den effekten som denne har for markedet for torsk.

Høyre er genuint positiv til torskeoppdrettsnæringen, og det er viktig at næringen har gode rammebetingelser og en offentlig forvaltning som ser muligheter framfor begrensninger. Likevel er det opplagt biologiske utfordringer knyttet til torskeoppdrett som for annen havbruksaktivitet.

I innstillingen vises det til at Fiskeridirektoratet allerede våren 2006 tok til orde for strengere forvaltningspraksis som ville få konsekvenser for oppdrett av torsk. Fiskeri- og kystdepartementet mente imidlertid den gangen at det ikke forelå tilstrekkelig dokumentasjon til å innføre strengere praksis i tildelingsforskriften for andre arter, men bad heller Havforskningsinstituttet om å svare på en del spørsmål knyttet til torskeoppdrett og konsekvensene av den.

Forslagsstillerne fra Venstre tar så til orde for innføring av torskefjorder som et midlertidig arealvern for å hindre potensielle negative konsekvenser av oppdrett av torsk og for å avvente dypere kunnskap om temaet, og fremmer forslag om en faglig utredning om et slikt torskefjordsystem.

Fiskeriministeren viser i brev til næringskomiteen datert 26. mars at hun deler oppfatningen om at det er viktig å gjennomføre en utredning av nasjonale torskefjorder, men at hun kunngjorde en slik utredning i Bergen allerede den 12. februar. Komiteen mener på grunnlag av dette at det er hensiktsmessig å avvente de faglige utredningene som allerede er varslet, og foreslår at forslaget vedlegges protokollen.

Så har det vært mye debatt tidligere i denne sal knyttet til arealvern som tiltak mot såkalt genetisk innblanding av oppdrettslaks i villaksstammene våre. Det er grunn til å peke på at arealverntiltak må være basert på faktakunnskap, ikke på symbolpolitikk. Det er ikke utenkelig at det finnes mer effektive tiltak enn passivt arealvern for å sikre en bærekraftig torskeoppdrettsnæring.

Jeg vil på den bakgrunn ta opp forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet i innstillingen, samt anbefale komiteens enstemmige tilråding om å vedlegge forslaget protokollen.

Presidenten: Representanten Torbjørn Hansen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Leif Helge Kongshaug (V) [00:59:04]: Spørsmålet rundt nasjonale torskefjorder har lenge vært diskutert som et virkemiddel for å begrense skadene torskeoppdrett kan ha på miljøet og ikke minst på de lokale torskestammene. Ny kunnskap viser at kysttorsken ikke er en homogen gruppe, men at man langs hele vår langstrakte kyst har unike genetiske stammer av kysttorsk begrenset til et geografisk område. Flere av disse unike genetiske stammene er i ferd med å forsvinne, og vi er i ferd med å tape enorme viktige ressurser som er spesielt viktige for kystflåten. Oppdrett av torsk er av en relativt ny næring i Norge, men den har de siste årene vokst med rekordfart. Siden 2003 har produksjonen økt med 20–25 pst. hvert år, og produksjonen ventes å nå 30 000 tonn i 2010.

Miljøkonsekvensene rundt torskeoppdrett har fremdeles flere spørsmål enn svar. Det vi vet, er at 80 pst. av all oppdrettstorsk som slaktes, har gytt minst én gang. Ved Havforskningsinstituttets forskningsstasjon i Austevoll har de fått bekreftet at oppdrettsyngelen klarer å overleve og utvikle seg, men om oppdrettsyngelen virker positivt eller negativt inn på de ville torskebestandene, er fremdeles et ubesvart spørsmål. Oppdrettstorsken er også vært rømningsvillig, noe rømningsstatistikken fra Fiskeridirektoratet viser. I 2007 rømte 69 000 oppdrettstorsk. I 2008 økte antallet til 183 000.

Venstre er glad for at Regjeringen skal utrede hvorvidt torskefjorder bør innføres, og at man skal gjennomføre andre utredninger med det formål å øke kunnskapen om mulige miljømessige risikofaktorer knyttet til torskeoppdrett. Jeg har merket meg at Regjeringen på noen områder har startet utredningsarbeidet om å innføre nasjonale torskefjorder som et forvaltningsverktøy, og at Fiskeri- og kystdepartementet vil bestille nye utredninger. Venstre er klar over at dette utredningsarbeidet vil ta tid og mener at man fram til man får den kunnskapen man søker, må føre en restriktiv utdeling av nye torskeoppdrettskonsesjoner. I «Nye byggesteiner i nord. Neste trinn i Regjeringens nordområdestrategi» legges det til rette for en nasjonal satsing på oppdrett av torsk i nordområdene. Venstre deler Regjeringens framtidsoptimisme for oppdrett av torsk, men stiller spørsmål ved tempoet næringen vokser i. For Venstre er det svært viktig at man får på plass en bærekraftig og lønnsom utvikling av næringen. I dag hører de som tjener penger på oppdrettstorsk med til unntakene, da realitetene for de fleste er at produksjonskostnadene er langt høyere enn prisen i markedet. Derfor er det etter Venstres syn veldig viktig at man intensiverer arbeidet for å bringe mer kunnskap til og om næringen. Jeg er også av den oppfatning at man ved å føre en restriktiv tildelings- og vekstpolitikk for torskeoppdrett inntil man vet mer om miljøkonsekvensene, legger til rette for at næringsutviklingen kan skje innenfor lønnsomme og bærekraftige rammer. Venstre mener at på bakgrunn av den kunnskapen man har tilegnet seg om oppdrett av torsk, og de anbefalinger Havforskningsinstituttet, Fiskeridirektoratet og Regelverksutvalget gir, bør vi innføre nasjonale torskefjorder som et forvaltningsverktøy. Venstre mener at denne løsningen ikke trenger å være permanent, da ny teknologi og kunnskap kan føre til at torskeoppdrett ikke påfører miljøet uopprettelig skade ved at unike genetiske kysttorskstammer forsvinner.

Regjeringen har i sin nordområdestrategi lagt til rette for en nasjonal satsing på oppdrett av torsk i nordområdene. Samtidig som Regjeringen vil satse på torskeoppdrett, strammer Regjeringen inn ved å gi adgangsbegrensninger, jf. Ot.prp. nr. 77 for 2008–2009, Om lov om endring i akvakulturlova, og har nå åpnet for å innføre torskeoppdrettsfrie områder. For meg taler Regjeringen med to tunger her. Venstre stiller spørsmål ved hvordan Regjeringen har tenkt å gjennomføre en nasjonal satsing på torskeoppdrett, samtidig som de nå gir adgangsbegrensninger og går inn for å verne områder for torskeoppdrett. Venstre på sin side er fornøyd med at Regjeringen åpner for å verne områder med hensyn til kysttorsken og mener dette vil sikre næringen langsiktige og bærekraftige rammer, men de som skal satse på næringen, trenger forutsigbare rammer. Jeg kan ikke forstå at denne formen for dobbeltkommunikasjon er bra for den videre utviklingen i næringen. Jeg ber statsråden si noe om hvordan Regjeringen vil legge opp sin storstilte satsing på torskeoppdrett.

Jeg fremmer ikke et eget forslag, men som en ser av saken, vil vi støtte det forslaget som Kristelig Folkeparti og Høyre har i innstillingen.

Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten: Presidenten vil rette det – det er eit forslag frå Framstegspartiet og Høgre.

Leif Helge Kongshaug (V): Unnskyld!

Statsråd Lars Peder Brekk [01:05:03]: Regjeringen har tro på at torskeoppdrett skal bli en viktig del av verdiskapingen langs kysten. Hvitfisknæringen har hatt en tung vinter, men på sikt vil torsk i oppdrett kunne bli et viktig supplement til villtorsken og gjøre det mulig å tilby europeiske konsumenter fersk torsk av høy kvalitet gjennom hele året. Miljømessig bærekraftig drift er avgjørende for langsiktig vekst og lønnsomhet i næringen. Fiskerimyndighetenes forvaltningsstrategi for torskeoppdrett er kunnskapsbasert, og i de siste årene har vi investert mye i forskning på området. Videre utvikling krever imidlertid mer kunnskap om hvordan oppdrett av torsk påvirker miljøet og villfisken. Regjeringen vil legge opp til kontrollert vekst, parallelt med at det utvikles teknologi og kunnskap som sikrer en bærekraftig og framtidsrettet næring.

I representantforslaget fremmes det forslag om at Regjeringen skal gjennomføre en faglig utredning om torskeoppdrettsfrie soner for å gi kunnskap om det er behov for å innføre nasjonale torskefjorder som et hensiktsmessig forvaltningsverktøy. Dette synes vi er et godt forslag, og derfor bestemte Regjeringen allerede i februar i år at en slik utredning skal foretas. Dette ble første gang lansert av fiskeri- og kystministeren i Bergen 12. februar i år og er i etterkant integrert i Regjeringens strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring.

Innføring av nasjonale torskefjorder, eller torskevernområder, vil kunne være et virkemiddel for å beskytte lokale og særegne stammer av kysttorsk. Vi har allerede innført områdevern som begrenser oppdrett tidligere, til vern av villaksen, gjennom innføringen av nasjonale laksefjorder og laksevassdrag. Første runde ble fremmet av regjeringen Bondevik II, og andre runde ble fremmet av den sittende regjering. Begge forslag ble vedtatt med bred tilslutning i Stortinget. Den kommende utredningen om torskefjorder vil belyse både de positive og de negative sidene ved en slik ordning og gi et grunnlag for å vurdere om det er et hensiktsmessig forvaltningstiltak.

I tillegg til spørsmålet om torskefjorder vil vi prioritere forskning med det formål å øke kunnskapen om miljømessige risikofaktorer knyttet til torskeoppdrett, både hva gjelder virkninger på økosystemer og på de ville torskebestandene. Det innebærer bl.a. kartlegging av gytefelt og kartlegging av spesielt sårbare bestander av kysttorsk.

Det vil ta tid før vi får på plass all kunnskap vi ønsker oss. Flere av utredningene er store og komplekse og vil trolig ta tre til fem år å ferdigstille, men forvaltningen vil naturligvis ta i bruk kunnskapen etter hvert som den genereres. På kort sikt er vi i gang med å stramme inn regelverket, slik at myndighetene får mulighet til å kontrollere veksten i torskeoppdrettsnæringen, bl.a. gjennom endringer i akvakulturloven som ble vedtatt i Lagtinget 16. juni i år.

Torskeoppdrett er fortsatt en liten næring. Produksjonen i 2008 var under 15 000 tonn. Til sammenlikning produserte vi i overkant av 820 000 tonn laks. Det vil ennå ta mange år før torskeoppdrettsnæringen er en stor næring, og de grepene vi tar nå, har ikke til hensikt å hindre at næringen kan vokse og utvikle seg også de nærmeste årene. Det arbeidet vi legger ned på et tidlig stadium i å skaffe oss bred og god kunnskap om hvordan næringen påvirker villfisken og det omkringliggende miljøet, vil være avgjørende for å kunne drive kunnskapsbasert forvaltning også i framtiden.

Presidenten: Ingen har bedt om ordet til replikk.

Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [01:09:00]: Eg skal prøva å gjera dette rimeleg kort. Slik som denne saka har utvikla seg, vil eg berre gjera greie for den stemmegjevinga som me no kjem til å gå inn for. Me kan ikkje sjå at det er så stor forskjell – det må vera veldig små nyansar – mellom det som ein samla komité meiner, at det er føremålstenleg å avventa dei faglege utgreiingane, og forslaget frå Framstegspartiet og Høgre om at Stortinget ber Regjeringa leggja til rette for ei kunnskapsbasert forvaltning når det gjeld torskeoppdrett.

Me er ikkje med på dei merknadene som Framstegspartiet og Høgre har lagt til grunn for forslaget sitt, men me kjem til å stemma for forslaget.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 40.

(Votering, sjå side 4024)

Etter ønske frå næringskomiteen vil presidenten foreslå at sakene nr. 41 og 42 blir behandla under eitt, og ser det som vedteke.